Sider

fredag 27. september 2013

Nr. 694: De frafalne kristne advarer imot periferere syndere som ikke omhandler dem selv, men andre. Mens de sanne troende advarer også imot de syndene som rammer dem selv!

Nr. 694:

De frafalne kristne advarer imot periferere syndere som ikke omhandler dem selv, men andre. Mens de sanne troende advarer også imot de syndene som rammer dem selv!

Fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid er som den Norske kristenheten er i det store og det hele. Det som omhandler andre har de en klar formening om, men det som berører dem, deres vennekrets og menighet/kirke, det tier de stille om, og forsvarere! Verden har egentlig ikke forandret seg stort på 2000 år, da menneskehjerte er likt som det alltid har vært.

Jer 17:9 Svikefullt er hjertet, mere enn noget annet, og ondt er det; hvem kjenner det?

Bilde av et hjerte, det er ikke noe å stole på et menneske eller våre hjerter, kun Gud og hans ord! Vi vet at OKS eller nå Romerikskirken som har bilde av et hjerte i logoen, det forteller mer enn tusen ord hvor de står i det åndelige landskapet.



Hva Jesus sa om datidens religiøse mennesker:

Matt. 23. 2 På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke; 4 de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger. 5 Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store, 6 og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene 7 og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene. 8 Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre. 9 Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen. 10 Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus. 11 Men den største blandt eder skal være eders tjener. 12 Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

Når vi så «lett» kan avsløre dagens kristne menigheter og forkynnere, hvorfor ikke forlate det synkende skipet og bli med f.eks. i Smyrna Oslo? Vi trenger å samles på nytt om Guds ord og bønn kjære venner!

Kong Saul ble forkastet av Gud fordi han sparte det beste og nest beste, men slo resten i bann. Slik er også dagens kristne som kan advare imot f.eks. homoseksuelle hedninger og abort som verdens mennesker lever i. Men gjengifte blant de troende, og i særdeleshet blant forkynnere blir enten stilltiende akseptert eller t.o.m. forsvart. Dette er å spare det best og nest beste som Kong Saul gjorde det.

1 Sam. 15. 1. Samuel sa til Saul: Det var mig Herren sendte for å salve dig til konge over hans folk, over Israel; så lyd nu Herrens ord! 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg vil hjemsøke Amalek for det han gjorde mot Israel, at han la sig i veien for ham da han drog op fra Egypten. 3 Gå nu avsted og slå Amalek, og slå med bann alt hvad hans er; spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og får, både kamel og asen. 4 Så kalte Saul folket til våben og mønstret dem i Tela'im; det var to hundre tusen mann fotfolk og ti tusen mann fra Juda. 5 Da Saul kom til amalekittenes by, la han et bakhold i dalen. 6 Og Saul sa til kenittene: Gå bort, skill eder fra amalekittene og dra ned, så jeg ikke skal ødelegge eder sammen med dem! For I gjorde vel imot alle Israels barn da de drog op fra Egypten. Så skilte kenittene lag med amalekittene. 7 Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bortimot Sur, som ligger østenfor Egypten. 8 Og han tok Agag, Amaleks konge, levende til fange, og alt folket slo han med bann og drepte dem med sverdets egg. 9 Men Saul og folket sparte Agag og det beste og det næstbeste av småfeet og storfeet og lammene - alt som så godt ut - og vilde ikke slå dem med bann; men alt det fe som var ringe og usselt, det slo de med bann. 10 Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød således: 11 Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge; for han har vendt sig bort fra mig og ikke holdt sig efter mine ord. Da optendtes Samuels vrede, og han ropte til Herren hele natten. 12 Morgenen efter stod Samuel tidlig op for å møte Saul; da kom nogen og sa til Samuel: Saul er kommet til Karmel, og der har han reist sig et minnesmerke; siden vendte han om og drog videre ned til Gilgal. 13 Da nu Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt mig efter Herrens ord. 14 Men Samuel sa: Hvad er da dette for en bræken av småfe som lyder for mine ører, og hvad er det for brøl av storfe jeg hører? 15 Saul svarte: De har ført dem med fra amalekittene; for folket sparte det beste av småfeet og av storfeet for å ofre det til Herren din Gud; men resten har vi slått med bann. 16 Da sa Samuel til Saul: Hold op, så vil jeg forkynne dig hvad Herren har talt til mig inatt! Han sa til ham: Tal! 17 Samuel sa: Da du var ringe i dine egne øine, blev du hode for Israels stammer, og Herren salvet dig til konge over Israel. 18 Og Herren sendte dig avsted og sa: Gå og slå disse syndere, amalekittene, med bann og strid mot dem til du får gjort ende på dem! 19 Hvorfor lød du da ikke Herrens ord, men kastet dig over hærfanget og gjorde hvad ondt var i Herrens øine? 20 Da sa Saul til Samuel: Jeg har lydt Herrens ord og har gått den vei Herren sendte mig; jeg har ført Agag, Amaleks konge, hit og slått Amalek med bann. 21 Men folket tok av hærfanget småfe og storfe, det ypperste av det bannlyste, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal. 22 Da sa Samuel: Har vel Herren like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer; 23 for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet dig, så du ikke skal være konge. 24 Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet; jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord; for jeg var redd folket og gav efter for dem. 25 Men forlat mig nu min synd og vend tilbake med mig, forat jeg kan tilbede Herren! 26 Samuel svarte Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med dig; for du har forkastet Herrens ord, og så har Herren forkastet dig, så du ikke skal være konge over Israel. 27 Dermed vendte Samuel sig og vilde gå. Men Saul grep fatt i kanten av hans kappe, så den blev revet av. 28 Da sa Samuel til ham: Herren har idag revet kongedømmet over Israel fra dig og gitt det til en annen, som er bedre enn du. 29 Og Israels trofaste Gud lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulde angre. 30 Saul svarte: Jeg har syndet, men vis mig allikevel nu ære for mitt folks eldste og for Israel og vend tilbake med mig! Så vil jeg tilbede Herren din Gud. 31 Da fulgte Samuel Saul tilbake, og Saul tilbad Herren. 32 Så sa Samuel: Før Agag, Amaleks konge, hit til mig! Glad i hu gikk Agag bort til ham, og Agag sa: Visselig, dødens bitterhet er veket bort. 33 Men Samuel sa: Likesom ditt sverd har gjort kvinner barnløse, så skal nu din mor bli barnløs fremfor andre kvinner. Så hugg Samuel Agag ned for Herrens åsyn i Gilgal. 34 Derefter drog Samuel til Rama, men Saul fór op til sitt hus i Sauls Gibea. 35 Og Samuel så ikke Saul mere helt til sin dødsdag, for Samuel sørget over Saul. Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.

Amalek er et bilde på kjødet, vi kan ikke «spare» noe av kjødet. Gjengifte er like mye synd som drap. At forkynnere skiller og gifter seg på nytt igjen etter skilsmisse er like mye synd som massedrap for Gud. En liten synd er like ille som mange svære.

Jakob 2. 10 For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle.

Vi er lysets barn, derfor fordrer Herren desto mer av oss!

Jer 30:21 Og hans herlige skal være av hans egen ætt, og hans hersker utgå av hans midte, og jeg vil la ham komme nær, og han skal trede frem for mig; for hvem vil ellers våge sitt liv og komme mig nær? sier Herren.

Verdens barn hverken vil eller kan tre nær Herren. Men det kan Guds barn. At forkynnere, Pastorer og andre med leder ansvar i Guds menighet tør og vil tre nær Herren vitner om overmot hvis de er skilt, gjengiftet og lever i hor som troende og forkynnere.

Verdens største og farligste synd må vi se i lys av hvor vi står i det åndelige landskapet.

Verdens barn lever og vandrer i mørke, men hva med Lysets barn? De lever o g vandrer også i mørke når de f.eks. godtar gjengifte blant forkynnere og de med leder ansvar. Hvor vil dette ende?

De frafalne kristne advarer imot periferere syndere som ikke omhandler dem selv, men andre. Mens de sanne troende advarer også imot de syndene som rammer dem selv! Akkurat som på Jesu tid.

Gud forlanger mer av oss troende, ja fullkommenhet. Men hva finner han? Lunkenhet, middelmådighet og unnskyldninger for å ikke følge Guds ord.

Men det skjer også mye godt, og det er de som står for Herren og Guds ord. Her i Norge er dette dessverre ikke de frikirkelige i det store og det hele, men mer blant lutheranere og andre. Snart eneste frimenighet her i Norge som advarer imot synd er Smyrna Oslo, det er heldigvis også noen Lutheranere og andre som tør og er villige til å holde frem Guds ord og forkynne hans råd til frelse, forløsning, helbredelse, gjennopprettelse og helliggjørelse.

Sluttkommentar:

Ønsker du å støtte oss? Vi trenger din støtte nå. Her er kontonummeret i Posten: 0535 06 05845

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-572-hvordan-kunne-det-ga-sa-grnt.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-569-finnes-det-avlatsbrev-ogsa-i-var.html http://blog.janchristensen.net/2013/02/nr-561-romerikskirken-tidligere-oslo.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/index2.php?side=video http://janchristensen.net/index2.php?side=linker

torsdag 26. september 2013

Nr. 693: Søkelys er redd for at jeg skal bli stemplet som kjetter fordi jeg ikke tror på en Triade-Gud og et evigvarende helvete for de ikke troende!

Nr. 693:

Søkelys er redd for at jeg skal bli stemplet som kjetter fordi jeg ikke tror på en Triade-Gud og et evigvarende helvete for de ikke troende!

Arius som ikke ville godta den ubibelske treenighetslæren ble kalt for kjetter selv om hans lære var bibelsk og de som gikk imot ham var ubibelske og usanne lærere om Gud. Den som vil gå Guds vei i denne verden må alltid regne med motstand, forakt og bli kalt for både det ene og det andre. Her er Arius den Guds mannen som han var:



Fra Wikipedia: Arius' teologi er blottet for følelsen av gudsmysteriet. Argumentene hans er mer filosofiske enn teologiske og ved hjelp av en steril logikk nådde han frem til sine konklusjoner om Gud. Først og fremst tenkte ut fra nyplatonske forutsetninger, som for eksempel at Gud er evig og en ukjent monade. Denne forståelsen av Gud er utgangspunktet og leder ham til konklusjonen rent logisk at Sønnen ikke kan være gud på samme måte som Faderen. Hans grunnleggende tese blir da at «det var en gang sønnen ikke var». Et veldig viktig skriftsted for ham i denne sammenheng var Ordspråkene 8,22 «Jeg var det første som Herren frembrakte, hans første verk i fordums tid». I et sitat av Arius fra ca. 320 (overlevert av Athanasius av Alexandria og Epiphanus): «Derfor er der tre vesener (hypostaser), Faderen, Sønnen og Den hellig Ånd. Og Gud, der er alle tings årsak, er den eneste uten begynnelse (anarchos), men Sønnen, der ble født uten for tiden av Faderen og skapt og grunnlagt forut for tidsaldrene, var ikke, før han ble født, men, født uten for tiden forut alle, fikk han alene eksistens av den ene Fader.» Arianismen er en teologisk lære som har som bakgrunn fra den aleksandrinske presten Arius' lære. Arius levde cirka 260-336. Ifølge arianismen er Sønnen (Jesus Kristus) et skapt vesen, den første og høyeste av alle skapte vesener, men han er ikke guddommelig. Det har vært en tid da Guds Sønn ennå ikke var, er en kort slagordsform av arianismens kjernepunkt på kristologiens område. Faderen (Gud) har skapt Sønnen av intet, og senere enn ved tidenes morgen. Selv om Sønnen er Faderens mest fullkomne verk er de vesensforskjellige, og Guds Sønn kalles Sønn kun i samme forstand som menneskene kalles Guds folk. På samme vis er Den Hellige Ånd Faderens nest mest fullkomne skaperverk. Faderen er altså alene størst, og Treenighetsbegrepet kan ikke appliseres om Gud..

Søkelys ved Kjell Andersen skriver: Et annet problem Jan Kåre Christensen også sliter med, er at han rent teologisk på mange måter har brutt med det som de fleste oppfatter som klassisk evangelisk kristendom og at han derfor også vil bli oppfattet som en "kjetter" i mange sammenhenger.

Jan Kåre Christensen's "himmelske blogg" har helt åpenbart to primære mål, nemelig å blottlegge troende menneskers synder i samme ånd som driver den kontroversielle "Amigthywind sekten" til å publisere videoer på You Tube som bretter ut feiltrinn og synder som tidligere medlemmer skal ha begått. Det andre målet Jan Kåre Christensen har med sin blogg er å proklamere religiøse budskap som andre kristne oppfatter som vranglære. Som kjent forkaster bibellærer Christensen et av sentraldogmene i den kristne tro som lærer at Bibelens Gud har åpenbaret seg som en treenig Gud, som Fader, Sønn og Hellig Ånd. Jan Kåre Christensens lære om "guddommen" er ikke modalistisk eller preget av "Jesus Only" som i realiteten er en slags "funksjonstrinitarisme", men minner mer om Jehovas Vitners "to-Guds-lære" der Jesus er "en gud under Gud." Selv om Jesus gjentatte ganger identifiserer seg selv som ett med den Allmektige "jeg er" og dermed også identifiserer seg som "allmektig", har Jan Kåre i realiteteten gjort Jesus til en mindreverdig Gud nummer to. Dette er helt avgjort tankegods som er hentet fra Jehovas Vitners bibelforståelse. Mens den kristne kirke lærer at det er en Gud (ett guddomsvesen) som har åpenbart seg som tre personer lærer Jesus Only at den ene Gud har åpenbart seg i tre funksjoner (eller modus). Dermed kan man faktisk omtale "Jesus Only" teologien som en "funksjons-trinitarisme", mens læren til Jan Kåre i realiteten er polyteisme med to guder. Skal man tro hva Jan Kåre forkynner er Den Hellige Ånd slett ikke Gud slik klassisk kristendom lærer og han forkynner dermed et annet evangelium. Et annet klassisk dogme som Smyrna forsamlingens bibellærer forkaster er tanken om at fortapelsen innebærer evig pine. Denne ideen som har blitt omfavnet av en rekke religiøse strømninger har i de siste årene fått økt oppslutning spesielt i liberalteologien samt i enkelte religiøse sekter. "Christensen sprer blasfemisk lære; at hverken Jesus eller Den Hellige Ånd er Gud og at fortapelsen ikke er evigvarende," skriver forkynner Bjørn Storm Johansen i en mail til Søkelys. (sitat slutt).

Dette er harde utfall imot meg og Smyrna Oslo.

Men vi tror på f.eks. det samme som Adventistene om hva fortapelsen innbefatter, de er da på verdens basis ca. 20 Millioner.

Vi tror om Jesus mye av det samme som den Koptiske Kirke, de er X antall Millioner medlemmer. Tar derfor med hva Adventistene og den Koptiske Kirke lærer. Det får være svar godt nok til Søkelys og Kjell Andersen. Har flere artikler om disse emnene både på blogg og hjemmeside.

Adventistene om evig fortapelse som Smyrna Oslo deler samme syn som:

De onde blir tilintetgjort i stedet for å være i en evig fortapelse

Hva tror adventistene om fortapelsen? Adventistene tror på en fortapelse, dvs. at syndens lønn er døden. Bibelen forklarer mange steder døden som en drømmeløs søvn. De tar avstand fra tanken om at Gud skal pine sine skapninger i tider uten ende, noe som gjør Gud til en torturist i særklasse. Det er Guds fiende, djevelen, som er ansvarlig for lidelsen. Gud vil ikke gjennom evigheten beholde noe av djevelens bidrag i tilværelsen. Adventistene tror at synd og mennesker som ikke vil la seg frelse, blir utslettet på dommens dag. Knapt noen annen læresetning enn den om skjærsilden og de ugudeliges evige straffedommer, har skapt flere gudsfornektere, og mer fortvilelse. Adventistsamfunnet står for et positivt og lyst syn på Gud. Han ønsker et frivillig og lykkelig folk, og ikke mennesker som skal skremmes eller trues inn i himmelen. Guds handlinger er ikke vilkårlige og hensynsløse. Han frelser med kjærlighet og ikke med makt eller tvang.

Evangeliekirken i Arendal lærer også rett her:

La meg komme med noen skriftsteder som underbygger det jeg mener.

Først i 1. Mosebok 3:22: Og Gud Herren sa: Se mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig. Sitat slutt. Her står det faktisk at det IKKE var meningen at mennesket skulle leve evig etter syndefallet! Ingen kan vel være uenig i det?

Det neste jeg vil vise står i 1. Samuel bok 28:15: Og Samuel sa til Saul, hvorfor har du uroet meg og hentet meg opp? Sitat slutt. Her viser Samuel oss at han "sover! i graven. Og skal først vekkes på den ytterste dagen, hvor alle i gravene skal stå opp. Da til den endelig dom. Men en spåkone manet Samuel opp før tiden. Det samme skjedde med Moses og Elias. De ble uroet og ble hentet opp av Jesus. Det samme skjedde også med Martha og Marias bror, Lasarus i graven. Etter 4 dager i graven ble Lasarus uroet og hentet tilbake til livet, men det vanlige hadde vært at han hadde blitt i graven til oppstandelsesdagen. Vi ser her at disse personene var døde og "sover." Et skriftsted til som understreker hvor for eksempel profeten Samuel og Kong Saul og sønnene hans var etter døden. Det kan vi lese i 1. Samuelsbok 28:19: Samuel sier her til Saul, sitat: "I morgen skal du og dine sønner være hos meg." Sitat slutt. Her står det klart og tydelig at Samuel som var en Herrens mann skulle være sammen med Saul og hans sønner i dødsriket. Saul var da en frafallen fra Herren. Til slutt vil jeg nevne Lasarus og den rike mannen. Den historien som ble fortalt av Jesus er ingen frelseshistorie, for da måtte jo alle fattige komme til Paradis og alle rike til Pinens sted. Så hva mente egentlig Jesus med den historien. Da gjør det godt å lese det som bibellærer Jan Lillby skriver:

EN VIDERE BELYSNING

Av Jan Lilleby

Jeg kunne ikke bare la Bullingers artikkel stå igjen uten å komme inn på det som nå må være leserens neste spørsmål: Hvis ikke historien om Lasarus og rikmannen gjaldt reelle ting "etter døden" - hva var så grunnen til at Jesus omtaler personene som slike som faktisk tenkte, talte og handlet etter deres "død"? Jesus beskriver sågar at det var satt en stort avgrunnsvelg mellom Lasarus i Abrahams skjød og rikmannen som pintes i dødsriket (vers 26). Dette høres jo mektig virkelig ut, ikke sant? Og rikmannen trygler om at Lasarus måtte komme og svale rikmannens tunge med en finger dyppet i vann (vers 24), noe som kanskje måtte ha fått nakkehårene til jødene som hørte historien - til å reise seg i skrekk!

Vel, uten sammenligning for øvrig, - la meg nevne Æsobs Fabler, kjente greske eventyrlignelser for å fortelle en generell sannhet men med en OPPDIKTET historie. Dere vet, - reven, kråka og ostebiten. Eller om han som ropte ulv så mange ganger, at når ulven en dag virkelig dukket opp, gadd ingen høre - og ulven fikk dermed fritt leide. Enkle lignelser eller eventyrbiter brukt for å fremme en generell sannhet. Eller historien (slike historier er jo uten ende…ikke sant?) om den "kloke" men late bonden som ville lette sitt arbeide, og derfor fant ut at han heller ville sitte på den grenen han skulle sage av - for iførste omgang å lette sitt slit, - men som endte opp i en tragedie, som var prisen for å være lat! Han falt ned med grenen og slo seg i hjel. I stedet skulle bonden heller kostet på seg en litt mer omstendig metode: Kjøpe en stige og stå på den, lent opp til trestammen, og trygt og sikkert sage av den nevnte berømmelige grenen. Latskapen kostet ham livet - men historien som sådan var oppdiktet. Det blir dermed ikke å regne som en løgn, for det fremgår av selve historiens karikatur av den uheldige at den er oppdiktet med overlegg.Slik blir den rike mann karikert av Jesus, og overført på det vantro Israel og deres fariseere.

En annen av de mange endeløse ordbildene som er brukt ofte, den dag i dag, er at "den som graver en grav for andre, vil selv falle ned i den". Og kjære leser: Dette var det Jesus brukte "historien om Lasarus" til: Å dikte opp en gitt historie og en problematikk, - som ikke i seg selv var en sann historie, - men som skulle PEKE PÅ EN SANNHET UTENFOR SELVE HISTORIEN.

Hva var det Jesus pekte på med sin "Æsop fabel"? Jo, vi finner dette tydelig i hans svar, Luk.16, 31 der Jesus bruker Lasarus` svar til den fortvilte rikmannen (her blir rikmannen karikert/latterliggjort) om hans ønske om at noen måtte komme tilbake fra de døde, for å advare Israel mot å havne i fortapelse: "Men han (Lasarus) sa til ham (rikmannen): Hører de ikke Moses og profetene, da vil de (Israel) ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde."

Jesus brukte fabelen eller historien til å refse Israels ulydighet i forhold til å tro Moses og profetenes vitnesbyrd om Messias! Derfor kan den ikke brukes ord for ord, som om den skulle være et leksikon om liv - død - dom - frelse - fortapelse. Der må hele Bibelen få tale, og den må få tale uten at det skulle bli hentet inn motsigelser fra historier som Jesus diktet opp for å fremme en generell sannhet.

Du vil se av min siste artikkel i denne artikkel-samlingen, at selve falsklæren som fariseerne drev bl.a. om evig pine for de som ikke trodde deres falsklære, kommer fra hedenske kulturer og aldri fra jødiske - og derfor ikke fra Moses og profetene. Fariseerne brukte trusselen om evig pine i et helvete som en maktfaktor til å få folket til å underkaste seg deres onde lære, og slik kunne suge pengene av folket helt urettmessig! Fariseerne forstod at Jesus talte om dem - og tilslutt korsfestet de Jesus. Jesus punkterte all deres onde falsklære både om liv og død, så det gjøv etter! Med Den rike mann og Lasarus, slår Jesus fariseerne midt i ansiktet… med deres egne løgner og dumheter! Vi tror på en fortapelse, dvs. at syndens lønn er døden. Bibelen forklarer mange steder døden som en drømmeløs søvn. Vi tar avstand fra tanken om at Gud skal pine sine skapninger i tider uten ende, noe som gjør Gud til en torturist i særklasse. Det er Guds fiende, djevelen, som er ansvarlig for lidelsen. Gud vil ikke gjennom evigheten beholde noe av djevelens bidrag i tilværelsen. Vi tror at synd og mennesker som ikke vil la seg frelse, blir utslettet på dommens dag. Knapt noen annen læresetning enn den om skjærsilden og de ugudeliges evige straffedommer, har skapt flere gudsfornektere, og mer fortvilelse. Vi står for et positivt og lyst syn på Gud. Han ønsker et frivillig og lykkelig folk, og ikke mennesker som skal skremmes eller trues inn i himmelen. Guds handlinger er ikke vilkårlige og hensynsløse. Han frelser med kjærlighet og ikke med makt eller tvang.

Hva vil da skje med Satan, Antikrist, den Falske Profet, de Falne Englene, demonene, alle ugudelige og vantro? De vil bli tilintetgjort og utslettet. Utslette: verb trans. utslette ['ʉːtʃletə] ødelegge, fjerne helt.

Ildsjø

Dette vil alle fortapte møte til slutt; Gud Fader som en fortærende ild!

Når det gjelder fortapelsen så får jeg en del ting ikke til å stemme med den Gud som jeg har lært og kjenne. Dersom vi også tar med Det gamle Testamentet, så er summen av helvede kanskje litt annerledes enn vi tror?

For det første så heller jeg mere og mere til det som adventistene mener, at de ufrelste til slutt skal dø en gang etter døden! Da mener jeg, at gjennom dødsriket og dommen, vil de ufrelste bli tilintetgjort.

Foreksempel: Dersom helvete hadde vært evig for de som døde ufrelste, så hadde det vært helt umulig og sette barn til verden! Det hadde vært et sjansespill uten sidestykke i historien! Dersom flesteparten av menneskeheten er på vei til fortapelsen hvor der er evig pine, da er det jo meget bedre og ikke være født! Da skylder vi vel blant mange andre, også abortlegene, en unnskyldning! De har i mange år nå fjernet fostre som er på vei til helvete. Da fostrene blir tatt av dage så tidlig, klassifiserer de ikke til et evig liv med ild og svovel! Husk at det er bare et fåtall som omvender seg til Kristus!

Som du vet, Staven, så er det ikke alle mennesker, selv fra kristne foreldre, som blir frelst. Sjansen for at et menneske kommer til troen er vel ca. 10 prosent i Norge. I de fleste andre land er prosentdelen enda mindre. Skulle menneskene da ta sjansen på å gi liv til sine barn, dersom sjansen var 90 prosent eller mer, at de en gang skulle havne i helvete, sammen med djevelen og hans demoner? Nei, jeg tror ikke det! Det står heller ikke en eneste plass i bibelen, at det er risikofyllt og sette barn til verden. Tvert i mot, det står at Gud ønsket at menneskenes barn skulle bli så mange som himmelens stjerner...Ingen i Det Gamle Testamentet og i Det Nye Testamentet advarer mot å sette barn til verden. Jesus gjorde det ikke og heller ikke apostlene.

En annen sak er om Noa! Gud utslettet ca. 2 millioner mennesker i syndefloden, men Han sparte 8 stykker. Det resulterte i at synden fortsatte på jorden, og dersom vi skal regne ut hvor mange som vil komme til helvete på grunn av dette, i fortid, nåtid og framtid, så vil nok tallet bli på ca. 15 MILLIARDER mennesker eller flere. Kan du se for deg en slik mengde i helvete? Jeg tror absolutt ikke, at Gud ville tillate, at dette store antallet skulle pines i alle evighet. Her må det være feil med oversettelsen fra de hebraiske og de greske skrifter, og det er det! Det kan du lese foran dette stykket.

Uansett, så er det Jesus vi må omvende oss til og tro på, selv om helvete finnes eller ikke, og dersom du vil inn i himmelen, så kommer vi inn der, selv om vi ikke tror på et evig helvete! MEN HELDIGVIS SÅ FORTELLER GUDS ORD I GRUNNTEKSTEN AT DE UFRELSTE SKAL BLI TILINTETGJORT, OG DET ER JO AKKURAT DET DE ØNSKER, SLIK AT HER FÅR BEGGE PARTER SINE VALG OPPFYLT!

Evig pine, evig død

Forestillingen om et evig brennende helvete der fortapte menneskesjeler vrir seg i smerte og tortur gjennom all evighet har skapt både kvaler og problemer for mange kristne. Det skal ikke legges skjul på at enkelte skriftsteder - eller rettere sagt oversettelser - tilsynelatende støtter dette synet. Det er likevel vanskelig å forene en slik tolkning med Bibelens framstilling av en rettferdig og barmhjertig Gud som dømmer menneskene etter deres gjerninger. La oss se nærmere på de problematiske bibelversene.

Helvete.

«Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler. . . .Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv» (Matt. 25,41.46). Den greske grunntekst (Textus Receptus) sier: «Da vil han si også til dem på venstre: Gå fra meg, de forbannete, til ilden den evige, som er beredt for djevelen og hans engler. . . .Og de skal gå bort disse til straff evig, men de rettferdige til liv evig». «Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn» (Åp. 14,11). Grunntekst: «Og røken fra deres pine stiger opp til evigheter evigheters, og de har ingen hvile dag eller natt som tilber dyret og dets bilde». «Men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet» (2 Tess 1,7-9). Grunntekst: «Og til dere som blivende betrengt, hvil med oss ved åpenbaringen av Herren Jesus fra himmelen med englene av hans makt, i flammes ild, givende straff til dem som ikke kjennende Gud, og til dem som ikke adlydende evangeliet Herrens vår Jesus Kristus, de som straff skal lide, en ødeleggelse (undergang) evig, bort fra ansikt Herrens, og fra herligheten av kraften hans». La oss gå disse versene etter i sømmene.

«Evig»

Det første vi skal merke oss, er at både Matt 25, Åp. 14 og 2 Tess 1 bruker det greske ordet «aion» (i forskjellige grammatiske bøyninger) om «evig». Dette betyr «langvarig», «evig», «noe som aldri tar slutt», men også «tidsspenn», «levetid», «generasjon». Uttrykket «aion» brukes derfor både for et begrensettidsrom og for et ubegrenset tidsrom, «evighet». Ordet brukes med andre ord ikke ubetinget om «evig» i betydningen noe som aldri tar slutt. I Åp. 14,11 brukes uttrykket aionas aionon (evigheter evigheters), og i Åp. 20,10 brukes aionas ton aionon (evighetene evighetenes) for riktig å understreke at straffen er evig. Den kan ikke omgjøres i evighetenes evigheter.

«Pine»

Det er egentlig ikke ordet «evig» som skaper problemer. Det er ordet «pine» som volder kvaler. La oss se nærmere på dette uttrykket. Matt. 25, 41.46 - «Evige ild. . .evig pine». I den greske grunntekst står det slik: «ilden den evige» (v. 41) og «de skal gå bort disse til straff evig» (v. 46). I den norske bibel står det «evig pine» i v. 46, men i den greske grunntekst står det «kolasis», som betyr «straff», «tortur». Ordet kan altså bety «tortur», men kan også bety «straff». Hvilket valg samsvarer best med bildet av en rettferdig og barmhjertig Gud? Torturerer Gud mennesker? Åp. 14,11: «Røken av deres pine stiger opp i all evighet». Grunntekst: «røken fra pinen deres». Her brukes det greske ordet «basanismu» for «pine». Det betyr «tortur», «pine», «plage», og i henhold til greske ordbøker står det i Åp. 14,11 i betydningen «evig fortapelse». 2 Tess. 1,7-9: «evig fortapelse». Gresk: «De som straff skal lide, en undergang evig». Ordet «straff» er «diken», som betyr «rett», «rettferdighet», «domsavsigelse», «utøvelse av en domsbeslutning». Ordet «undergang» er«olethron», som betyr «ødeleggelse», «tilintetgjørelse», «undergang». 2 Tess. 1,7-9 er nøkkelen til disse problematiske versene i Bibelen: «Den straff de skal lide blir en evig fortapelse.» Paulus sier her at de ugudelige skal lide en evig undergang, ødeleggelse, tilintetgjørelse - at straffen de lider er en evig fortapelse, evig død og ødeleggelse, og ikke evig tortur. Det høres rimelig ut, og øver ikke vold på Guds karakter. Det er i lys av dette vi må forstå de andre versene. Det er det enkle som skal tolke det vanskelige. I Matt 25,46, står det «evig pine», som også betyr «evig straff». Denne betydningen er også i samsvar med Paulus. I Åp. 14,11 står det. «Røken av deres pine». Her brukes ordet i betydningen «evig fortapelse», som også er i samsvar med Paulus.

«Fortære»

La oss se på Åpenbaringen 20,9 om de ugudelige: «Og de drog opp over den vide jord og omringet de helliges leir og den elskede stad. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.» Ordet «fortærte» er på gresk «katephagen», som betyr «sluke», «fortære». De ugudelige blir rett og slett fortært, tilintetgjort i en ild som ødelegger både sjel og legeme, som Jesus sier.

De fortapte i den evige pine. Utsnitt fra Michelangelos utsmykning i Det sixtinske kapell i Vatikanet De fortapte i den evige pine. Utsnitt fra Michelangelos utsmykning i Det sixtinske kapell i Vatikanet Og Åpenbaringen 20,10: «Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profet var. Og de skal pines dag og natt i all evighet.» Grunntekst: «Og djevelen den forførende dem ble kastet i sjøen ildens og svovel hvor også dyret og løgnprofeten. Og de skal pines dag og natt i evighetene evighetenes». Her står det at djevelen skal pines dag og natt i all evighet. La oss også se på Esekiel 28,14.18.19 om djevelen/Satan/Lucifer, og hvordan det går med ham til slutt: «Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende stener. . . .Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra deg, og den skal fortære deg. Jeg gjør deg til aske på jorden for alle deres øyne som ser deg. . .Alle de som kjente deg blant folkene, er forferdet over deg. En redsel er du blitt, og du er blitt borte - for evig tid.»

Her sier jo Esekiel rett ut at Satan skal fortæres og bli til aske. Han blir tilintetgjort og forsvinner, «blir borte» for evig tid. Det hebraiske ord som brukes her for «fortære», er «akal», som betyr «brenne opp», «fortære». Som vi så i Matt 25,41, skal de fortapte mennesker gå bort til «. . .den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.» Siden djevelen blir fortært og gjort til aske, er det rimelig at de fortapte som går til den samme ild, lider samme skjebne. De blir også fortært og blir til aske. Det er en total ødeleggelse, og som vi skal se, blir også sjelen ødelagt i denne ilden. Det blir verken rot eller gren tilbake, sier profeten Malakias: «For se, dagen kommer! Den brenner som en ovn. Da skal alle overmodige og hver den som gjør ondt, være som halm, og dagen som kommer skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren. . . . Da skal dere tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under fotsålene deres på den dag jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud» (Mal 4,1.3). De ugudelige skal brenne opp, sier Malakias, og det blir ikke rot eller gren tilbake, dvs. ingen ting. De blir til aske, sier han. De blir tilintetgjort.

Sodoma/Gomorra

«Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken. . . .Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn, og han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn. Slik skjedde det, at da Gud ødela byene på sletten, da kom Gud Abraham i hu og førte Lot midt ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i» (1 Mos 19,24.25,27-29). «. . .likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild» (Judas 7). Grunntekst: «. . .er satt fram fram som eksempel, ilds evig straff lidende». Også her brukes ordet«diken» for «straff», og betyr som før nevnt: «rett», «rettferdighet», «domsavsigelse», «utøvelse av en domsbeslutning.» Oldtidsbyene Sodoma og Gomorra ble fullstendig ødelagt av ild, en «evig ild», sier Judas. Igjen blir det greske ord «aionu» (av rotordet «aion») benyttet. Hva mener så apostelen med dette uttrykket? Sodomas flammer er forlengst sloknet, og områdene der disse byene lå, ligger nå ved bredden av Dødehavet, eller under vann. Det kan derfor ikke dreie seg om «evig ild» i den forstand at den brenner i all evighet. Men som vi har sett, kan også ordet «aion» bety et «begrenset tidsrom». Fordi flammene forlengst er sloknet, er det vel logisk nok å tolke ordet i denne betydningen? Den «evige ild» brenner så lenge det er noe å brenne. Når alt er blitt til aske, slokker ilden.

Sjelen

Jesus om «den annen død»: «Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!» (Matt 10,28). Her sier Jesus at både sjel og legeme blir ødelagt i helvete. Jesus sier ikke at de skal lide i all evighet, men skal ødelegges. Hvor mye er det tilbake av et menneske når både sjel og legeme er ødelagt? Det greske ordet for «ødelegge» er her «apolesai», som betyr «ødelegge» «tilintetgjøre», «gå til grunne.» Sjelen er altså ikke udødelig, men kan gå til grunne og ødelegges.

Er Gud en mega-torturist?

Ingen av oss ønsker vel å tjene en Gud som lar fortapte mennesker pines i smerte i all evighet for de synder de har begått i et kort liv her på jorden. Et menneske som har levd i 70 år her på jorden skal med andre ord pines i vånde og smerte i milliarder på milliarder og atter milliarder av år- i all evighet i et evig brennende helvete? Hvor har Guds nåde, barmhjertighet, medynk, rettferdighet og kjærlighet tatt veien? Er dette til noen glede for de pårørende som er blitt frelst? Vil de som tror på evig pine svare på hva slags Gud vi har å gjøre med? Tenk om du var på den nye jord, mens ditt elskede barn, eller venner, familie etc. var gått fortapt. Ville det være noen glede for deg å vite at Gud pinte, plaget og torturerte dine kjære i et helvete i all evighet? Selvsagt ikke! Kanskje du etter å ha hørt på de fortvilte skrikene deres noen tusen år, bønnfalt Gud om å la dem få slippe. Og skulle Gud da svare at han selvsagt ikke ville la dem slippe, men at de skulle ligge der i smerte gjennom all evighet? Hva slags bilde er dette av Bibelens Gud som elsket verden så høyt at han lot sin egen Sønn nagle til et kors som en forbryter for at du og jeg skulle bli frelst? Det er mange mennesker som har tatt avstand fra Gud og ikke ville ha noe med ham å gjøre på grunn av denne skrekkelige vranglæren. Deres logikk og sunne fornuft fortalte dem at det bildet av Gud de populære evig pine-forkynnere serverte, ikke passet riktig inn, så de tok farvel med en slik Gud. Men vår Gud er ikke slik. Han er ikke en mega-torturist som plager og piner folk gjennom evighetenes evigheter. Synes du dette høres rimelig ut? Heldigvis er ikke dette den Gud som Bibelen framstiller. Han er full av medynk for sine skapninger. Hvordan kunne han gi sin Enbårne Sønn for å frelse mennesker fra synden og fortapelsen, men plage og torturere fortapte mennesker gjennom all evighet? Gud er rettferdig. Det står da uttrykkelig i Bibelen at alle skal bli dømt og straffet etter sine gjerninger. Er det en rettferdig Gud som plager og piner mennesker i all evighet for det de har gjort i en kort levetid? Synes du dette er et riktig bilde av den medfølende Jesus som ga sitt liv for deg og meg? Selvfølgelig ikke.

Guds kjærlighet

Er Guds kjærlighet større enn menneskets kjærlighet? Eller er menneskets kjærlighet større enn Guds kjærlighet? Svaret er vel enkelt nok: Guds kjærlighet er størst av alt, den overgår enhver forstand og enhver beskrivelse. Les bare Johannes 3,16. La meg nå stille et spørsmål. Hvis et menneske hadde et barn som døde uten å ha tatt imot Jesus, ville foreldrene ha plaget og pint dette kjære barnet i all evighet? De fortvilede skrikene, smerten, lidelsen gjennom all evighet, uten opphold -ville du gitt ditt barn en slik skjebne? Og her vil du svare Å nei, nei, hvordan kan du tro noe slikt? Men da er jo foreldrenes kjærlighet til sitt barn større enn Guds kjærlighet til menneskene! Foreldrene ville ikke gjøre slikt mot sine kjære, men Gud, hvis kjærlighet til sine skapninger overgår all forstand, ville altså gjøre det? Er det ikke noe som skurrer her? Bibelen skildrer ikke vår himmelske Far som en supertorturist, men derimot som en barmhjertig og rettferdig Gud, full av nåde og medynk for sine skapninger. Vil en rettferdig dommer dømme et barn som har stjålet 50 øre til døden eller til livsvarig fengsel? En annen ting: Hvis de ugudelige ligger i helvetes ild og pines i all evighet, så har de jo en bevisst tilværelse! De føler smerte og fortvilelse. Da har de jo evig liv! Et miserabelt liv er det nok, men likevel evig! Er dette hva Bibelen lærer?

Syndens lønn

Den forferdelige læren om evig pine kan tilbakevises med et eneste bibelvers: «Men syndens lønn er døden" (Rom 6,23). Grunntekst: «For lønnen syndens (er) død». Kan du se hva syndens lønn er for de ugudelige? Døden - evig død, og ikke evig «pine» og «evig liv» i fortvilelse.

Men så vil noen innvende: Det er riktig at syndens lønn er døden, men det er jo en oppstandelse fra de døde på dommens dag, og da skal alle få sin lønn - enten evig liv eller evig pine. Men dette er blitt besvart i ovenstående analyse, som gjør det klart at den ugudeliges lønn er evig ødeleggelse av både legeme og sjel, dvs. evig død. Dette er syndens ytterste konsekvens.

Oppsummering

La meg oppsummere det slik:

1. Det står noen få steder i Bibelen at de ugudelige skal «pines» i all evighet.

2. Men Paulus i 2 Tess. 1,7-9 gir det riktige bilde de andre versene skal tolkes i henhold til. De ugudelige lider en evig fortapelse, sier han. Ordet «pine» kan også bety «straff» iflg gresk grunntekst. Straffen er evig fortapelse, sier han. Dette er meget viktig å forstå.

3. Straffen er evig, sier Paulus. Men både legeme og sjel blir tilintetgjort, ødelagt, går til grunne, sier Jesus. Åp. 20 sier at Satan blir kastet i ildsjøen og skal «pines dag og natt i all evighet». Men Esekiel sier at Satan skal bli tilintetgjort og bli til aske.

4. Dermed ser det jo ut til at det er motsetninger i Bibelen. men det er det ikke. Vi skal derimot tolke de vanskelige skriftstedene ut fra de enkle, og Paulus gjør det hele klart. Det er straffen, dvs. fortapelsen som er evig, ikke den legemlige lidelse. Fortapelsen er evig i den forstand at både legeme og sjel til den ugudelige som går fortapt, er tilintetgjort, og det er ikke mer i all evighet. Læren om evig pine er helt ute av harmoni med det bilde Bibelen gir av Gud, og er da heller ikke hva Skriften sier, når man går versene etter i sømmene, og det må man gjøre i slike vanskelige ting. Det er merkelig at deler av kristenheten holder på en slik skrekkelig vranglære og misrepresenterer Gud på denne måten!

5. Syndens lønn for de ugudelige er døden og ikke evig liv i pine og smerte i helvetes ild. «For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig» (Jak 5,11). «Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet» (Sal 103,8). «For jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren Herren. Så omvend dere da, så skal dere leve!» (Esek 18,32.) Den kristnes Gud er ikke en evig torturist, men en rettferdig og barmhjertig Gud.

Hva den Koptiske kirke lærer om Jesus:

Her fra avisen Dagen, skrevet av Tore Hjalmar Sævik: Ordet kopter betyr ganske enkelt egypter. – Det er en historisk nasjonalkirke som knytter seg sterkt til Egypt, forklarer høgskolelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen i Bergen. Det korrekte navnet på kirken er Den koptisk-ortodokse kirke, med andre ord den «rettroende» egyptiske kirke. Den fører røttene sine helt tilbake til evangelisten Markus, som angivelig grunnla kirken på 40-tallet etter Kristus. I løpet av 100-tallet sluttet egypterne seg til kristendommen i høyt tempo. Men nettopp diskusjonen om hvor rettroende eller ortodoks kirken egentlig var, førte til at den mistet kontakt med hovedstrømmen i kristenheten allerede på 400-tallet. Ny forståelse De første kristne århundrene var det ett teologisk stridsspørsmål som overskygget de fleste andre: Læren om Jesus, på fagspråket kristologien. Hvordan skulle man forstå forholdet mellom Jesus som sann Gud og sant menneske?

Påstanden om at Jesus var skapt og ikke evig, og dermed ikke virkelig guddommelig, var framsatt av teologen Arius, som egentlig kom fra Libya, men holdt til i det egyptiske kirkelige sentrum, Alexandria. Han ble avvist som vranglærer ved det første store kirkemøtet i Nikea i 325. Men alt var ikke sagt med dette. Diskusjonen fortsatte om hvordan Jesu menneskelighet og guddommelighet hang sammen, eller var skilt fra hverandre. Blant teologene i Alexandria, var det vanlig å hevde at Jesu to naturer var smeltet sammen til én. Derav ble de betegnet som «monofysitter». Denne læren ble den rådende i Egypt. – De kristologiske spørsmålene som var tematikken den gangen, har man i økumeniske samtaler kommet til ikke lenger er relevant. Sånn sett er de i formelt fellesskap med de andre ortodokse kirkene, sier Solberg. Kirkesamfunnet er også med i Kirkenes Verdensråd. – I likhet med de andre ortodokse kirkene har den en sterk liturgisk bevissthet, legger Solberg til. Opprinnelige egyptere Veien til det ortodokse fellesskapet har imidlertid vært lang.

På 400-tallet ble monofysittene fordømt som vranglærere. Verken tvang eller kompromissløsninger førte fram, heter det i en sartikkel på nettstedet kristendom.dk. Resultatet ble at Den koptiske kirke isolerte seg stadig mer fra den resterende kristenheten og fikk egen gudstjenesteordning og brukte koptisk som gudstjenestespråk. – De har en veldig sterk nasjonalkirkelig bevissthet. Familietradisjonene er sterke, og det ligger mye stolthet i dette. De regner seg som de opprinnelige egypterne, sier Solberg. Grunnen er at kopterne var i landet før de muslimske araberne invaderte det på 600-tallet. Invasjonen førte etter hvert til undertrykkelse, og en stor del av koptiske kristne konverterte til islam. På 800-tallet var det flere muslimer enn kristne i Egypt, ifølge kristendom.dk.

Sluttkommentar:

Vi lever her i Norge i en liten «ande-dam» der en tror en vet alt, men vet mange ganger svært lite. Hvordan kunne f.eks. Jesus ha to naturer? Det var da han gav avkall på den herligheten han hadde hos Faderen at han kunne bli deg og meg lik. Uten at han hadde gitt avkall på alt og blitt et menneske som oss, så kunne han ikke blitt vår frelser og forløser. Det er på grensen mot hovmod å tro på treenighetslæren, og troen på at Gud skal brenne, plage og pine menneskene som ikke tror i all evighet er en kraftig villfarelse!

Relaterte linker: http://www.sokelys.com/nye_angrep_fra_himmelske_blogg.htm http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-687-skelys-skriver-om-oss-flgende.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetsdogmet http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-staar-for-fall http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-vs-bibelens-ene-sanne-gud http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-nikenske-trosbekjennelse http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-670-er-srlendingen-kjell-andersen.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-675-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-674-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-572-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-671-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html

mandag 23. september 2013

Nr. 692: Søkelys mener jeg går for langt når jeg navngir offentlige personer og nevner personer med navn. Det samme gjorde samtlige av Apostlene og Jesus selv, gikk de også for langt for Søkelys?

Nr. 692:
Søkelys mener jeg går for langt når jeg navngir offentlige personer og nevner personer med navn. Det samme gjorde samtlige av Apostlene og Jesus selv, gikk de også for langt for Søkelys?

Nå avdøde Ludvik Karlsen gjorde mye godt, men også mye merkverdig og som jeg vil si var en døråpner for mye av den gjengifte epidemien som vi ser har gått over menigheten her i Norge. Evangelisenteret i Norge i dag står frem som noe av det styggeste og vemmeligste som er i kristen Norge ved deres slappe moral.



Søkelys har forandret seg veldig, og godt er det. Nå skriver de til og om meg med en seriøs og til dels behagelig tone, noe som tjener til alle. Skal en skrive noe om noe, enig eller uenig, så skal en skrive med verdighet og ta de på alvor. Bra fremgang hos Søkelys og Kjell Andersen.

De skriver: Jan Kåre Christensens korstog mot gjengifte blant kristne lederfigurer vil uten tvil gjøre han upopulær i mange kristne sammenhenger.

Jeg angriper og nevner aldri noen vanlige kristne, men kun forkynnere og andre med et leder ansvar som offentlig fremmer seg selv og sine synspunkter.

Hva er forskjellen på verden og Guds menighet i dag? Ingenting! Men hva er forskjellen på verden og Guds menighet ut i fra Guds ord? Dette er selvfølgelig et veldig, veldig stort tema og emne. Men det kan «kokes» ned til noen få ord mener jeg. Det er begjær, nytelse, fornøyelse og det å gi etter for kjødet som verdens mennesker er verdens mestere til, og som Guds ord sier vi skal avstå i fra. La oss se på disse fire tingene, som er meget viktig å forstå forskjellen på dette. For menigheten i dag her i Norge er blitt helt like verden her omtrent, ja faktisk i noen tilfeller verre!

1.) Begjær.

Det hører også med til en av de syv dødssyndene som kristne skal avstå i fra. Her er de syv dødssyndene:

Identifiseringen av de syv dødssyndene tillegges pave Gregor I den store. Dødssyndene er:

1.)Hovmod (på latin superbia)

2.) Grådighet (avaritia)

3.) Begjær (luxuria)

4.) Misunnelse (invidia)

5.) Fråtseri (gula)

6.) Vrede (ira)

7.) Latskap (acedia)

Fra Wikipedia: Begjær er en sterk lengsel som styres av en indre drift. Begjær er lysten til sex som drives frem av kjønnshormoner. Forelskelse, som måles et annet sted i hjernen enn begjær, skyldes høye konsentrasjoner av dopamin og lav produksjon av stoffet serotonin i hjernen. Kjærlighet eller hengivenhet, som kan måles et tredje sted i hjernen, er lysten til etablering av et langvarig forhold, som hjelpes på vei av hormonet oxytocin.

Det er innen katolsk teologi en av De syv dødssynder. (sitat slutt).

Jeg preker imot sex både før ekteskapet og UTENOM EKTESKAPET! SEX ER KUN TILLATT I DET FØRSTE EKTESKAPET, IKKE DET ANDRE, TREDJE ETC.

Verden sier at du ikke skal nekte deg noe, ikke minst sex, men hva sier skriften? Det er hor å gifte seg igjen eller med en fraskilt! Begjæret råder i menigheten i dag like mye som i verden.

2.) Nytelse.

Hva er nytelse? Det er vanskelig å definere, men nytelse i seg selv er ikke negativt. Men det er når det blir løsrevet fra plikter og ansvar at nytelse blir farlig for oss mennesker. Vi kan ikke ha lørdag og søndag hele uka igjennom. Lever vi slik går det gærnt. La oss se på noen av de syv dødssyndene:

2.) Grådighet (avaritia) er når en ikke får nok, selv av det som en har «rett» på.

5.) Fråtseri (gula). Det er normalt å spise seg mett og ha det en trenger til, men overdrivelse fører til fråtseri.

7.) Latskap (acedia). Det er sunt å kunne slappe av og ta det med ro. Men blir det livstilen og en ikke evner å yte noe, så leder det enn inn i latskap.

Hvordan beskrive nytelse? Motsatsen til nytelse må være at en tar ansvar og lever i samsvar med Skapernes vilje? Vi nyter men yter ikke, det er slik dessverre mange lever. De skal si på den dag sier Jesus at de gjorde en hel masse for meg, men de levde ikke i samsvar med mitt ord.

Matt. 7. 21 Langt fra alle som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i det kommende rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Da skal det bli åpenbart for dem; de kjennes ikke ved meg og jeg ikke ved dem da deres liv var i lovløshet!

3.) Fornøyelse:

Gud unner oss alt godt, men han skal og vil ha første plassen. For verdens barn fungerer dette selvfølgelige ikke da de ikke tror på ham og innretter sine liv etter hva Guds ord sier. Men hva med oss troende? Faktumet er at vi har havnet i samme stilling da Gud ikke får være på førsteplass i våre liv og alle våre avgjørelser blir ikke lengre korrigert og styrt av Guds ord og hva det nye testamente sier og lærer. Med andre ord, verden og Guds menighet er blitt et! Og hva sier skriften om dette?

Jakob 4,4. ”Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.”

Hvilke av verdens nedbrytende aktiviteter og tanker skal man ikke ta del i? Det står i Bibelen, Galaterne 5,19-21. ”Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.”

Slik fortsetter Bibelens definisjon av verdslig og nedbrytende underholdning: Det står i Bibelen, 1. Johannes 2,15-17. ”Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg. For alt her i verden – sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom – det er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.”

Alt vi gjør skal være i harmoni med Guds vilje og i Jesu navn. Det står i Bibelen, Kolosserne 3,17. ”Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham.”

4.) Gi etter for kjødet.

Dette skjønner dessverre alt for få troende hvor besnærende og vanskelig dette er. Vi leser om Kong Saul som sparte det beste og det nest beste, men ofret alt annet. Slik er det også med troende i dag. De kan f.eks. være imot homoseksuelle men for gjengifte. Men begge deler er like mye synd for Gud. Det blir på samme måten som Kong Saul ved å tillatte gjengifte blant oss troende. Som sparte det beste og nest beste av hva Gud hadde fordømt. Selvfølgelig er gjengifte mer i tråd med Guds ord, men det er allikevel synd. Her er mye å forklare og dette har vi skrevet om før og kommer til å skrive om da dette emne er av største betydning.

Sluttkommentar:

Søkelys mener jeg kan stemples som kjetter fordi jeg ikke tror på en treenig Gud og et evigvarende brennende helvete. Dette kommer jeg tilbake i neste artikkel der jeg skal utdype dette.

Det er selvfølgelig mye mer å si, men jeg angrer ikke på at jeg offentlig har advart imot offentlige personer. Også med navns nevnelse om det smerter og det oppleves tvingende nødvendig å gjøre det. For å forstå og se hvilken betydning det har som jeg tar opp. Så tar jeg med til slutt en artikkel av A. W. Tozer. Her kommer den:

Det gamle kors - og det nye.

I populære evangeliske kredse er der i vor moderne tid, ganske uanmeldt og næsten ubemærket, blevet indført et nyt kors. Det er ikke længere det betingelsesløse kors som forkyndes, men snarere en anden slags kors.

Overfladisk set ligner de hinanden, men der er grundlæggende forskelle, som jeg kort vil forsøge at påvise: For fra dette nye kors er der udsprunget en ny form for livsanskuelse, som har affødt en ny form for evangelisk teknik, nye mødeformer og en ny forkyndelse. I denne nye forkyndelse bruges det samme sprog som tidligere, men indholdet er ikke det samme. Det afgørende er blevet borte.

Det nye kors

Det gamle kors drev ingen tuskhandel med verden. Det betød død for den gamle Adams selvliv. Det nye kors derimod er - ret forstået - kilden til oceaner af ren, god morskab og harmløse fornøjelser. Det åbner op og tillader, at gamle Adams selvliv får lov til at udfolde sig uden Åndens vurderende og dømmende indblanding.

Hans livs bevæggrunde er uforandrede, han lever stadig for at være sig selv til behag. Forskellen er, at nu er det lidt mere åndelige salmer, der synges, religiøse film, der ses, osv. Men betoningen er stadig den samme som før omvendelsen - det gælder fornøjelser, men nu på et højere plan moralsk set, hvis ikke ligefrem åndeligt. Det nye kors opmunter til en ny og helt anderledes måde at præsenterer evangeliet på. Forkynderen stiller ingen krav om fornægtelse af det gamle liv i Adam, før end det nye kan modtages.

Der bliver ikke talt om modsætningerne mellem det gamle og det nye liv i Kristus Jesus, men derimod om ligheder. Man forsøger at gå ind på tilhørernes tankegang og interesser ved at fremstille en kristendom uden nogen former for ubehagelige fordringer, ja, en kristendom som nærmest tilbyder det samme, som verden gør, men på et højere plan og med en ædlere etik.

På behændig vis gives til kende, at det er evangeliet, der kan tilbyde netop det, som denne syndige verden skriger efter i øjeblikket - hvad det nu end kan være - og at dette religiøse produkt er en tand bedre end alle andre ting.

Det nye kors dræber ikke synderen (selvet). Det giver kun livet en ny retning. Det hævder at føre mennesket ind i et renere og mere glædesfyldt liv, hvor det bevarer selvrespekten.

Så til den selvhævdende, dominerende type lyder det: ”Kom til Kristus; I arbejdet for Ham kan du gøre dig gældende.” Til egoisten lyder det: ”Kom og lev dit liv i Herrren, for der kan du få ros og ære.” Til den som søger spænding og oplevelser: "Kom, oplev det spændende fællesskab blandt os andre kristne.” Og for at gøre det kristne budskab acceptabelt for flest mulig tilhørere præges forkyndelsen - det være sig i skrift eller tale - af at følge gangbar mode.

Jeg tror, at tankegangen bag meget af dette kan være oprigtig og alvorligt nok ment, men det redder den ikke fra at være falsk. For falsk er den, fordi den er blind. Forkyndelsen overser fuldstændig meningen med korset. Og det er det alvorligste! Det gamle kors er nemlig et symbol på døden. Det står for en pludselig og drastisk afslutning af det gamle menneskes liv.

Ikke noget kompromis

Den mand, der i romertiden tog sit kors op og startede vandringen ud til korsfæstelsesstedet, havde allerede sagt farvel til sine nærmeste venner, og kom ikke tilbage igen. Han gik ikke ud for at give sit liv en anden, ny retning, nej, han gik ud for at dø.

Det gamle kors kendte ikke til nogen former for kompromisser eller formildende omstændigheder; det sparede ikke på nogen ting, men overgav, en gang for alle, alt til døden. Det forsøgte ikke at stå på god fod med sit offer – nej, det slog til, hårdt og brutalt. Og når dets værk var fuldendt, var offeret dødt.

Hele Adams slægt er dømt til døden af Gud. Dette har ikke forandret sig en tøddel siden syndefaldet - der er ingen mulighed for at slippe uden om.

Gud kan ikke på nogen måde sige god for eller anerkende nogen af syndens frugter, uanset hvor uskyldige og smukke de tager sig ud i menneskers øjne. Gud frelser den enkelte ved at dræbe ham (gamle Adam), og derefter oprejse den nye skabning til et helt nyt liv i Kristus Jesus.

Meget af den forkyndelse, vi får at høre i dag, og som drager gunstige paralleller mellem Guds kompromisløse vej og menneskers vej, er ifølge Guds Ord falsk, og den er ubarmhjertig mod tilhørerne, idet den bringer deres sjæle i fare.

Troen på Jesus Kristus går ikke hånd i hånd med denne verden - den afbryder forbindelsen med denne verden. Ved at komme til Kristus Jesus bringer vi ikke vort liv op på et højere plan, men vi efterlader det på korset (Gal 2,19-20). For at bære frugt må hvedekornet lægges i jorden og dø (Joh 12, 24-25).

De, som forkynder evangeliet, må ikke give sig ud for at være offentlige agenter, udsendt for at etablere goodwill mellem Kristus og verden. De må ikke indbilde sig, at de er udsendinge fra en arbejdsgiver, som har beordret dem eller givet dem mandat til at gøre Kristus acceptabel for forretningsverdenen, pressen, sportsverdenen og den moderne uddannelsessektor. De er ikke diplomater, men profeter. Og budskabet, de er pålagt at gå ud med, og som er givet dem af Jehova, Abrahams, Isaks og Jacobs Gud, Jesu Kristi far, er ikke noget kompromis, men et ultimatum!

Ikke forbedring

Gud tilbyder et nyt liv, ikke forbedring af det gamle. Det liv, Han tilbyder, er et, som er opstået af døden, og det findes altid på den anden side af korset.

Enhver, som ønsker at eje dette liv, må fornægte sig selv - være enig med Gud i hans retfærdige dom over det tidligere liv i Adam. Hvad indebærer nu alt dette for den enkelte synder, som er kaldet af Gud - for den fordømte, som ønsker at finde dette nye liv i Kristus Jesus? Og hvordan kan denne lære omsættes til det praktiske liv?

Det kan ganske enkelt gøres ved, at den synder, det drejer sig om, omvender sig til Gud, tager imod frelsen af nåde og fatter et andet sind. Ja, ganske enkelt, han begynder at TRO på Kristus Jesus. Stole på ham. Synderen må altså tage afstand fra og se sig selv som død fra alt, som før var liv i Adam, og derfor synd. Videre må vedkommende ledes frem, efterhånden som vejen gås med Jesus, til helt at opgive alt det, som tidligere blev regnet for at tilhøre vedkommende alene. Selvlivet i den gamle Adam må altså dagligt dødes i mødet med fristeren, Satan! Lad ingen ting skjules, ingen ting forsvares, intet undskyldes. Forsøg ikke at komme med billige betingelser eller købslåen overfor Gud. Men lad Ham hellere få adgang til ydmygt at bøje dig ind under Guds vrede, så du indrømmer, at du fortjener død og helvede.

Er dette først sket, vil et blik og en enfoldig, barnlig tro på den opstandne Herre og frelser være nok til at skabe live og genfødelse, renselse og kraft. Og Gud ser til hjertet hos hver enkelt, og ved om det, du siger, er oprigtigt ment eller ikke. Det er der ingen mennesker, der kan sætte sig til doms over.

Bare Gud ved om, hvad som bor i menneskers hjerter. Det kors, som afsluttede Jesu jordiske liv, afslutter nu synderens liv, og den kraft, som oprejste Jesus fra de døde, oprejser synderen til et nyt liv med Kristus.

Til enhver, som gør indsigelser mod dette, og som regner det for at være et snævert, privat syn på sandheden, ønsker jeg at sige følgende: Gud har godkendt dette budskab ved at sætte sit stempel på det lige fra Paulus´s dage og til i dag.

Uanset, om det har været udtrykt med ord som disse eller ikke, så har det været indholdet i den forkyndelse, som op gennem århundreder har bragt liv og kraft til en døende verden. Reformatorerne, vækkelsesprædikanterne og andre af Guds udvalgte redskaber har alle lagt vægt på dette. Og Gud stadfæstede budskabet ved de tegn og undere og mægtige gerninger, som fandt sted i Helligåndens kraft. Tør da vi, som regner os for at være arvinger til en sådan kraft, tør vi, vover vi virkelig at forfalske den enkle, men kompromisløse sandhed? Tør vi, med vor lille pen og blyant, ganske enkelt slette retningslinierne eller forandre mønsteret, som blev vist os på bjerget? Åh, måtte Gud forbyde os at gøre dette.

Lad os stadig forkynde det gamle kors og erfare dets vældige kraft!

Relaterte linker: http://www.sokelys.com/nye_angrep_fra_himmelske_blogg.htm http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-687-skelys-skriver-om-oss-flgende.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-670-er-srlendingen-kjell-andersen.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-674-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-572-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-671-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html

søndag 22. september 2013

Nr. 691: Datingnettsteder er en snublestein for kristne – i særdeleshet de som er skilte!

Nr. 691:

Datingnettsteder er en snublestein for kristne – i særdeleshet de som er skilte!

Bilde av noen som traff hverandre på KristenDate.no:

De skriver: Vi traff hverandre på KristenDate.no chatten i august 2012 og har nå forlovet oss. Chatten fungerer! Nå planlegger vi bryllup sommeren 2014 :) Vennlig hilsen FunkyMan79 og Elin77.



Jeg er ikke kategorisk imot datingnettsteder, men det er en snublestein for kristne – i særdeleshet de som er skilte!

Opplevelse vi hadde for to-tre år siden

Vi har til tider hjulpet mennesker, jeg og min kone Berit. Vi skulle ta av oss ei kristen dame som vi kjente fra før av, men som hadde opplevd det tragiske med å bli skilt. Vi hjalp, samtalte og ba i sammen, men vi merket det var hindringer i Ånden. Hun ville ha passordet til vår internett for å søke etter jobb og leilighet, men hva gjorde hun? Stikk motsatt, hun var på hver ledig tid på datingnettsteder. Vi konfronterte henne med dette, men da var dette mye viktigere enn å bli hjulpet. Hennes egentlige mål var å finne seg en ny mann på datingnettsteder. Vi vet at Guds ord sier at for troende er det synd å gifte seg igjen etter et samlivsbrudd.

Datingnettsteder er en snare til fall for kristne er min påstand, spesielt for troende.

Det er ikke sikkert at disse kristne sjekkestedene er så bra? De stiller f.eks. ingen krav så langt jeg har lest på nette at ingen fraskilte kan finne seg en ny? Er du singel og finner en fraskilt, da driver du hor sier skriften:

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

Og det finner mange andre fallgruver, derfor bør en virkelig be til Gud om visdom hvis en går inn på et slikt uoversiktlig og sted der selv fraskilte kan hente inn en ny livsledsager. Dette er ikke kristent i ordet rette forstand, for da hadde de f.eks. nektet fraskilte å være med der.

Sluttkommentar:

Det er selvfølgelig herlig at mennesker møter hverandre, men det er også mange «ulver» og skilte som ligger der på lur og vil kapre noen. Derfor vær på vakt hvis du går på et slikt sted for onde mennesker som også er der, og fraskilte som ikke har lov å gifte seg igjen. Det er mange farer som lurer her, vær derfor på vakt. Og fremfor alt, be om Guds beskyttelse, ledelse og de som driver disse stedene har ikke vært sitt ansvar bevist når de ikke har satte mer kriterier for de som skal være med der. F.eks. ingen fraskilte skulle fått vært med der single er etc.

Relaterte linker: http://www.kristendate.no/ http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-683-dagens-nade-forkynnelse-vil-i.html http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-688-engang-frelst-alltid-frelst.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-625-lisbeth-mrch-dama-som-vil-synge.html http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-583-evangelist-benny-hinn-gift-pa.html http://blog.janchristensen.net/2013/02/nr-564-facebook-og-twitter-et-kristent.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-270-humbug-iblant-de-troende.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-162-hvorfor-vil-gamle-predikanter-ha.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-116-virker-andsmaktene-blant.html http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-690-evangelist-og-bnneleder-hakon.html

tirsdag 17. september 2013

Nr. 688: Engang frelst – alltid frelst?!

Nr. 688:

Engang frelst – alltid frelst?!

Jean Calvin og Kalvinismen lærer noen mennesker er forutbestemt av Gud til evig frelse, andre til evig fortapelse. Guds majestet og forutbestemmelse er viktige deler av Calvins lære. Dette er slik jeg ser det, er dette ikke sant, men allikevel. Det er noe av sannheten i seg da Gud vet enden fra begynnelsen. Men frelsen er betinget av to ting. Hva Gud gjorde i Kristus, og at vi tror det og lever i samsvar med Guds ord.

Det er stort å ha mottatt syndens forlatelse den gang vi tok imot frelsen i Kristus Jesus.

Større er det å eie syndens forlatelse i dag etter å ha vandret med Herren.

Med alt dette blekner imot å bevare syndens forlatelse livet ut slik vi blir berget i all evighet. Uten det er alt forgjeves!

Bilde av Jean Calvin



Vi må dele frelsen inn i tre sider eller deler.

1.) Vi blir frelst når vi tar imot Kristus Jesus, da blir vi født på nytt og et Guds barn.

Joh. e. 1. 12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn; 13 og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

2.) Frelsen er en vandring, der vi trenger en daglig renselse og helliggjørelse for å bli bevart i frelsen.

Joh. e. 13. 10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle.

3.) Den dagen Kristus kommer i skyen, og vi får herlighets legeme, får vi del i sluttfrelsen.

1 Joh. b. 3. 2 I elskede! nu er vi Guds barn, og det er ennu ikke åpenbaret hvad vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er.

Det er også noe jeg vil nevne her, det er at en kan få del i sluttfrelsen, men alt det vi har gjort for Herren, vil gå tapt hvis vi ikke er tro. En del av frelsen – sluttfrelsen, er at vi skal få lønn, full lønn.

2. Joh. b. 8 Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeide, men at I kan få full lønn!

Men hvordan få del i sluttfrelsen og få full lønn? Her kommer ti punkter som vil ta oss dit, Hallelujah!

1.) Troen på Jesus Kristus som stedfortreder for våres synd skjenker syndenes forlatelse.

Galaterbrevet 3. 26 alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus.

2 Kor 5:21 Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.

Det er synden vår som skaper skille mellom oss og Gud.

Jesaja 59. 2 Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører.

Men – Hallelujah – det er en mellommann mellom oss og den eneste sanne Gud, det fullkomne menneske Jesus Kristus, som oppfylte loven (Guds krav). Han er vår stedfortreder og gjennom og ved han skjenkes syndenes forlatelse.

1 Tim.2. 5 For det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, 6 han som gav sig selv til en løsepenge for alle, et vidnesbyrd i sin tid,

Og det er troen på hva Gud gjorde for oss i Kristus Jesus som frelser oss, ikke noe annet.

Efes. 2. 8 For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave, 9 ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.

Troen er ikke bare en gave, men det er noe som vi KOMMER til!

Efes. 1. 13 i ham har også I, da I hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om eders frelse - i ham har I og, da I var kommet til troen, fått til innsegl den Hellige Ånd, som var oss lovt,

Legg merke til hva som står mitt i verset her: «i ham har I og, da I var kommet til troen». Vi kommer til troen som vi kommer til et sted eller en by.

2.) Omvendelse skjenker syndenes forlatelse.

Lukas 24. 47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

Frelsesarmeenes grunnlegger William Booth ble rett før århundreskiftet oppsøkt av en amerikansk journalist som på vegne av sin avis skulle spørre en rekke kjente personer hva de mente var den største faren som truet det nye århundre,: Den største fare anser jeg å være at I de siste dager skal det bli: religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten bekjennelse og omvendelse, frelse uten gjenfødelse, politikk uten Gud, himmel uten helvete.

Hvis det å komme til tro ikke følges ad med omvendelse vil ikke syndens forlatelse erfares. Det er når omvendelse og tro går hånd i hånd at vi får del i syndenes forlatelse. Likesom spilene og navet i et hjul beveger seg når hjulet beveger seg er tro og omvendelse, det er to sider av samme sak og erfaring. Det er få del i syndenes forlatelse!

3.) Å gjøre opp synd mellom brødre og søstre i Herren skjenker syndenes forlatelse, hvis en ikke gjør det mister enn i ytterste konsekvens frelsen.

Matt. 5. 23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig, 24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem! 25 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel. 26 Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.

Dette skriftstedet taler så sterk for seg selv, lever vi i uoppgjorte synder kan vi ikke forvente og tro at vi har del i syndenes forlatelse.

1 Joh. b. 4 11 I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre. 12 Ingen har nogensinne sett Gud; dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss.

Fra Guds synsvinkel er det umulig for ham å tilgi oss uten vi lever som han vil og ønsker.

4.) Daglig omvendelse skjenker syndenes forlatelse.

1 Joh. b. 1. 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.

En gang frelst, alltid frelst? Nei og atter et nei, vi har ingen garanti for å få del i sluttfrelsen uten vi daglig fornyes i vårt sinn og i vår Ånd. Det vil være millioner som trodde og mente og andre mente var på vei til himmelen men som gikk fortapt. En gang frelst er ikke sikker på noen som helst måte at en vil nå frem og få del i syndenes forlatelse. Hvis en ikke lever i daglig omvendelse og omvender seg fra synden som en også GJØR SOM EN KRISTEN ELLER TROENDE, SÅ VIL EN GÅ FORTAPT! Det vil være millioner av de som sier de er troende men som er homoseksuelle, gjengiftede, gift med fraskilte eller andre synder men sier de er kristne. Menigheten i Laodikea manglet øyensalve, det gjør i sannhet også de kristne her i Norge. Jesu blod renser ikke hvis vi ikke lever i samsvar med Guds vilje og Guds ord. Vi må leve i lyset – hver dag – uten det går vi fortapt selv om vi har tatt imot Jesus i fortiden. Det handler om omvendelse, også som en troende. Faktisk, noe av det aller verste jeg ser i dag er gjengiftede forkynnere som lever etter sine egne kjødelige lyster men skal forkynne evangeliet og frelse andre. Da passer det ordet som Jesus sa i Luk 4:23 Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! Ja, Jesu ord passer perfekt her, vi må alltid påse at vi vi selv er i rett stilling og lever i samsvar med Gud og hans ord, selv etter vi er blitt frelst og født på nytt. Omvendelse er ikke bare engangserfaring, men det er en erfaring vi trenger og skal ha resten av vårt liv, livet ut!

5.) Å gjøre opp uoppgjorte synder skjenker syndenes forlatelse, som f.eks. å slutte å leve i åpenbare synder.

1 Kor. 5. 9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.

Vi kommer ikke bort i fra at vi som kristne også kan gjøre synd, og gå fortapt. Skriften taler veldig mye om dette, at omvendelse er ikke bare engangsopplevelse, men faktisk, en daglig erfaring. Derfor må vi fokusere på omvendelse også for oss kristne, eller vil vi bedra både oss selv og andre kristne. Det er ikke bare de ikke troende som trenger å omvende seg, men fremfor alt, de troende da dommen begynner med oss? Ja riktig, Guds menighet, ikke verden!

1 Pet. 4. 17 For det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hvad blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium?

6.) Ingen syndsforlatelse uten Kristus, gode gjerninger frelser ikke i seg selv.

Efes. 2. 8 For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave, 9 ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.

Vi får del i syndens forlatelse ved å tro og omvende oss, ikke ved å forbedre og pynte på det gamle menneske. Men etter vi er blitt en troende, så gjør vi gode gjerninger som en frukt av troen. Men vi kan aldri få del i syndenes forlatelse ved bare å gjøre gode gjerninger, det holder ikke.

7.) Det er ved å tro at Jesus er Herre at en kan regne med å påberope seg syndenes forlatelse.

1 Kor. 12. 3 Derfor kunngjør jeg eder at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! og ingen kan si: Jesus er Herre! uten i den Hellige Ånd.

Apgj 9:5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Troen som frelser og som gir syndens forlatelse er knyttet opp til å ikke tro på hva som helst, men at Jesus er Herre. Hva ligger det i det? Jo, at gjennom Jesu død på Golgata ble han oppreist av den eneste og sanne Gud fra de døde. Mennesket Jesu Kristus var nå blitt Herre, fikk all makt og ved troen på ham blir vi alle erklært rettferdige for Gud. Jesus er Herre, ikke den eneste sanne Gud, det er det som frelser og gir oss del i syndenes forlatelse, ved å tro på bibelens Jesus. Ikke den Jesus som tradisjoner og ubibelsk lære forteller hvem han er.

8.) Ved å bekjenne sin synd for Gud, og hvis en har syndet på andre mennesker, da kan en forvente seg syndenes forlatelse.

Jakob 5. 16a Bekjenn derfor eders synder for hverandre og bed for hverandre, forat I kan bli lægt!

Ved å tro og omvende seg blir vi frelst. Men hvordan erfare dette? Skriften taler om at vi skal bekjenne også dette for å bli frelst. Men det hjelper selvfølgelig ingenting å bekjenne sin synd uten tro og omvendelse. Men har en tro og omvendt seg, så trengs og skal en bekjennelse følges ad.

Rom. 10. 8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner, 9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst; 10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

Legg merke til at tro og bekjennelse er to deler av samme sak, som bringer frelse og syndens forlatelse til oss alle!

9.) Ved å bli klar over sine synder, bevisste som ubevisste, kan en forvente og stole på at en blir skjenket syndens forlatelse.

Sal 19:13 Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!

Det er klart at ingen av oss strekker til, det er derfor vi trenger Jesus for å få del i syndenes forlatelse. Den som sier han er uten synd, dårer seg selv. Gud Fader – den eneste sanne Gud – finner t.o.m. feil hos sine egne engler, hvor mye mer da hos oss? La oss be Gud tilgi oss alle våre synder, også våre skjulte og lønnlige synder.

10.) Gjennom å ransake seg selv og ta nattverd, kan en forvente seg syndenes forlatelse.

1 Kor. 11. 23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød, 24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig! 25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig! 26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer. 27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod. 28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken! 29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.

Nattverden i seg selv frelser ikke, men det er som en hjelp for oss alle til å «lettere» kunne tro hva som er tilveiebragt i Kristus Jesus. Det er noen få synlige «hjelpemidler» Gud har gitt oss av håndpåtagelige ting for vi lettere skal kunne tro og som er gitt som er av synlig og håndpåtagelig art, det er nadverden og dåpen. Dette er det nærmeste vi i skriften kan kalle for et sakrament om det er et ord som vi ikke finner i bibelen.

Sluttkommentar:

Har bare prøvd å lagt frem at det å få del i syndens forlatelse er ikke en engangs opplevelse, men noe vi daglig trenger å få del i. Og det er den dagen vi går ut av tiden og inn i evigheten som vil vise seg om vi hadde del i syndens forlatelse. Det er kun de som har fått del i syndenes forlatelse som kommer inn gjennom «perleporten», alle andre går evig fortapt! Og det er på ingen måte sant at har en erfart frelsen at en får del i sluttfrelsen. Skal en få del i sluttfrelsen, må en stå løpet ut og leve som en troende. Blir vi så frelst ved gjerninger? Nei, men gjerninger er en del av frelsen. Jakob sier det så treffende og godt:

Jakob 2. 17 Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv. 18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger! 19 Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver. 20 Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig? 21 Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? 22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene, 23 og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn. 24 I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene. 25 I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? 26 For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.

Abraham trodde Gud, og gjorde gjerninger som var troen verdig. Derfor fikk også han del i syndenes forlatelse og ble evig frelst! Mens de som ikke lever som de preker, vil ikke få del i syndens forlatelse og del i frelsen! Men går fortapt!

Men den som tror, lever i omvendelse og bekjenner seg til Kristus, kan forvente en evighet i sammen med Gud Fader og alle som aksepterte hans frelse i Kristus Jesus. Tro og gjerninger på en rett måte gir oss del i SYNDENES FORLATELSE! Troen alene frelser ikke, men tro, omvendelse og bekjennelse!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-210-siktemalet-med-var-helliggjrelse.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-108-hva-er-protevangeliumet.html http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-511-vi-lever-i-tidsperioden-for.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-404-synden-ligger-pa-lur-i-alles-liv.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-244-kan-vi-vite-om-vi-selv-er-gode.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-187-er-menneske-forutbestemt-til.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-102-hva-er-protevangeliumet.html http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-52-er-menneskene-forutbestemt.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-653-utvelgelsen-er-den-forutbestemt.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved

torsdag 12. september 2013

Nr. 687: Søkelys skriver om oss følgende: Mer "Morro" fra Jan Kåre Christensen

Nr. 687:

Søkelys skriver om oss følgende: Mer "Morro" fra Jan Kåre Christensen


Jeg blir «anklaget» av Søkelys å skrive ufordelaktig om mange, bl.a. Jan Hanvold. Nå ser jeg at andre også belyser hans virksomhet. En som har gjort det er Geir Magnus Nyborg. Men Emanuel Minos er og forbli taus, skal ikke han ta stilling til noe? Er han en «Pinse-Høvding» eller en som står for de som er innfiltrert av Satan? Det er nikolaittenes og Bileams forkynnelse som dagens protestantiske kristendom blir mer og mer preget og innfiltrert av. Emanuel Minos og likesinnede har en stor del av skylden for det ved enten å åpenlyst forsvare vranglærerne. Eller stilltiende godtar synd og umoral. Bilde av Bilamitten Emanuel Minos som representerer den farligste kristendom typen i endetiden ved at han selv forkynner Guds ord men samtidig velsigner og støtter de som ikke gjør det og som også lever i synd. Alt med Minos og likesinnede støtte enten åpenlyst eller stilltiende, han er som Bileam Beors Sønn i sin støpning og væremåte.



Dette skriver Søkelys: Mer "Morro" fra Jan Kåre Christensen

Omtaler Jan Hanvold som en gammel horkarl

Jan Kåre Christensen er igjen ute med storslegga og nok en gang er det TV Visjon Norge grunder Jan Hanvold som får gjennomgå. Fra den himmelske blogg (artikkel 685) siter vi følgende "godbit:" "Bilde ar den gamle horkarlen Jan Hanvold som er på det åndelig og moralske område som en dyr, og i sin språkbruk så vulgær og ekkel det går an å være. Og Jan Kåre Christensen har mer på lager: «Hanvold er en ekkel broiler som i hele sin fremtoning ligner på alt annet enn en Guds mann og Apostel som han sier han er nå. Latterlig, forførisk, løgnaktig og demonisk er det," skriver Jan Kåre som opprinnelig hadde bestemt seg for å ikke skrive mer om Jan Hanvold og Visjon Norge. Bakgrunnen for Smyrna lederens siste utfall mot Jan Hanvold er på grunn av "hans vulgære, uortodokse, provoserende, ekle og stygge måte han har profilert seg selv og det politiske partiet de kristne i det siste,."

Etter at Søkelys første gang omtalte den kontroversielle Smyrnalederens blogg har interessen for Jan Kåre Christensens nettside skutt i været. Alexa om måler en nettsides popularitet rangerte den 17. august Jan Kåre Christensens blogg som nr 4 264 658 i verden, mens den nå har en trafikkrank på 658 233 i verden. Det siste tallet betyr at det i verden finnes 658232 nettsider som er mere populære enn Jan Kåres bloggside. (sitat slutt).

Søkelys har heldigvis forandret seg om de skriver for å ramme meg, nå tar de med mer hva jeg har skrevet slik at leserne får et mer helhetlig inntrykk. Og vi står for alt som er blitt skrevet.

Hanvold stormer det rundt nå etter han har støttet de kristne og profetert av Gud er med dem. Jeg klarer ikke og ønsker ikke å følge Hanvold mer, da de som vil gå med ham går på den vei uansett. Men om mulig, så hadde det vært gledelig at flere hadde våknet opp før det er for sent. Gud elsker også Hanvold, men ikke hans synd. Han er bisarr og ond etter min oppfatting, og han er gjengiftet som en troende og lever dermed i hor. Og skriften sier at horkarler ikke skal arve Guds rike.

1Kor 6:9 Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen,

Hvorfor er det så lite søkelys hos søkelys og andre angående Hanvolds elendige moral, at han er herlighets teolog og kommer støtt med falske profetier? Det måtte vært mye bedre og mer matnyttig enn å angripe meg hele tiden?

Sluttkommentar:

Synes Søkelys har kommet seg med at de tar med større og mer helhetlig hva jeg skriver. Og det jeg skriver, det står jeg innfor. Derfor er jeg meget glad for at de dekker hva jeg skriver, selv om det til dels ikke oppleves skrevet i kjærlighet og for å virkelig belyse hva jeg vil ha sagt. Men klar bedring fra deres side, det er vi glade for!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-253-jan-hanvold-en-falsk-profet.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-217-emanuel-minos-er-gatt-fra-vre-en.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-209-emanuel-minos-og-likesinnede-er.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-671-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html

mandag 9. september 2013

Nr. 683: Dagens «nåde-forkynnelse» vil i ytterste konsekvens ta deg til fortapelsen!

Nr. 683:

Dagens «nåde-forkynnelse» vil i ytterste konsekvens ta deg til fortapelsen!

Pastor Åge Åleskjær har «tatt» nådeforkynnelsen til nye høyder med sine bøker og forkynnelse. Bibelen beskriver dette som nikolaittenes og Bileams lære og forkynnelse, som dagens protestantiske kristendom blir mer og mer preget og innfiltrert av.



Hva er nåde?

Fra Wikipedia: Nåde som kristen teologisk betegnelse betyr Guds tilgivende kjærlighet. Forståelsen av ordet nåde slik det brukes i Bibelen har sin bakgrunn i det orientalske eneveldige kongestyret. At en konge viste nåde betydde alltid at han personlig grep inn i en persons liv og direkte ga ham noe direkte eller tilgav ham all skyld. Bibelen beskriver alltid nåde som Guds umiddelbare inngrep, hjelp og gave. Å stå i nåden er derfor å stå i et umiddelbart personlig forhold til Gud, hvor Gud er giver og opprettholder

Nåde er i bibelsk betydning motsettningen til våre egne gjerninger for å behage Gud. Derfor er nåde også «måten» å gjøre seg «fortjent» til Guds gunst og velbehag!

Titus 2. 11 For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker, 12 idet den optukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden

Legg merke til at Guds nåde både frelser og forvandler oss, Hallelujah.

Efeserbrevet 2. 8 For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave, 9 ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.

Charis er det greske ordet for nåde. Det betyr: Favør eller godhet.

Egentlig så begynte den falske nådeforkynnelsen med Luther og reformatorene.

Dette kan misforståes. Jeg tror at Luther og reformatorene ble oppreist av Gud, men de gikk for langt og åpnet opp for nye tolkninger av Guds ord som også har ledet ut i en større villfarelse enn den katolske Kirka og andre som de har gått ut av. Balansen og den balasten som var med den katolske kirka og de som gikk forut, ble borte underveis og har i dag endt i en protestantisk villfarelse større enn den som var under middelalderen. Der alt egentlig i dag er tillatt, det er nikolaittenes og Bileams forkynnelse som dagens protestantiske kristendom blir mer og mer preget og innfiltrert av.

Frafallet fra troene skjøt fart i fra reformasjonen ved at «nåden» ble alt for «stor».

Her er et eksempel: Ved den lutherske reformasjonen ble ekteskapet først og fremst sett som ei "verdslig ordning" som hadde å gjøre med fornuften og styremaktene. For Katolikere var det et sakrament. Vi vet at Luther og hans medarbeider tillot skilsmisse og gjengifte i stor skala i motsetning til den katolske kirka. Slik begynte frafallet fra den sanne og levende troen i en mye større utstrekning enn noen gang. Frafallet skjør fart, og dette ser vi i dag.

Luther gikk alt for langt i retning av å godta både skilsmisse og gjengifte. En finner hos ham åpninger for dette langt ut over de to mulige tilfellene NT nevner for skilsmisse. En viss kasuistisk tendens kan spores hos Luther. Det vil si at han satte opp lange lister over mulige skilsmisseårsaker som kan godtas med tanke på nytt ekteskap. Dette vrøvlet holdt også Barratt og andre protestanter på med. I dag er det lite slik ting da gjengifte er mer eller mindre helt ut godtatt. Dessverre har de fleste reformatorene i hovedsak fulgt Luther.

Dagens praksis er ikke bare splittende, men den vil gjøre at menigheten opphører og blir satt til side for sin Gudgitte oppgave å være sannhetens støtte og grunnvoll. Hvor langt på natt er vi kommet?

1 Tim 3:15 men om jeg venter med å komme, at du da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.

Sluttkommentar:

Luthers gjerning og forkynnelse var som en motreaksjon til Katolisismen. Men samtidig så gikk en alt for langt i mange ting. Luther ville fjerne mange bøker av bibelen, bl.a. Jakobs brev og andre. Vi ser at den kimmen som han inngav har nå utviklet seg til å bli moden for dom der i dag er snart alt tillatt. Hva er ikke tillatt blant de kristne og troende i dag? Og da spesielt blant alle protestantiske menigheter og kirkesamfunn? Ingen advarer imot noe eller noen lengre, alle er venner og på full fart inn i skjøge kirken der alle «elsker» hverandre men en elsker ikke Jesus og Guds ord. Jesus er Guds ord, og det går ikke an å elske ham uten å elske og leve etter Guds ord, i alle deler.

Joh 14:21 Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham.

Dette med gjengifte og ikke tillatte det er Jesu bud nr. 1 da ekteskapet er et forbilde mellom ham og menigheten. Og det er den eneste gangen i NT at dette er Jesu bud der Paulus stenger adgangen til gjengifte for Jesus troende etter skilsmisse.

1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Legg merke til Apostelen Paulus sier at dette byder Herren, altså Jesus. At en etter skilsmisse enten skal forlike seg med sin ektefelle eller leve enslig. Og forandre på dette er som å åpne opp for demonene i Guds menighet på vidt gap og da vil ikke menigheten lengre være det den skal; sannhetens støtte og grunnvoll! Dagens forkynnelse her i Norge, ikke minst blant de frikirkelige vil i ytterste konsekvens ta deg til fortapelsen!

Og det er ille at mennesker som tror de er på vei til det Nye Jerusalem, men de vil aldri nå frem da de aldri sa nei til sitt eget kjød og verden!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-85-er-adventistene-en-sekt-hva-er-en.html http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-589-pinsevenner-og-karismatikere-er.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-336-hvorfor-sporer-sa-mange.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-78-er-de-fleste-kristne-menigheter.html http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-522-den-gammel-testamentelige-og-den.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-149-hvem-er-de-falske-profetene-i.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-19.html http://blog.janchristensen.net/2010/09/nr-15.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Fattig-men-rik http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Jannes-og-Jambres http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=lov-eller-naade-eller-begge-deler. http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=desmond-ford-om-syvdags%20adventistene