Sider

lørdag 22. oktober 2016

Nr. 1716: Trenger ikke Jan Hanvold å bli frelst, bare fordi han hjelper fattige i Moldova?

Nr. 1716:
Trenger ikke Jan Hanvold å bli frelst, bare fordi han hjelper fattige i Moldova?

Bilde av en horkarl, ekteskapsbryter og synder Jan Kaare Hanvold.


Ei søster og andre har sagt følgende til meg. Med ulike formuleringer, men noenlunde slik.

Jan Kåre, vi er enig med deg angående Jan Hanvold.

Han skulle ikke ha giftet seg igjen for tredje gang. Men nå gjør han så mye godt, hjelper fattige i Moldova og Gud har tilgitt ham. Hadde han ikke gjort så mye godt, så er vi enig med deg. Men nå har Gud møtt ham, og han har forandret seg!

Hvordan blir en frelst? Det er 100 % et verk av Gud, der alt er fullbrakte i Kristus. Og vi tar imot Guds gave, Kristus Jesus!

Hvordan blir vi bevart? Det er 100 % avhengig av oss, om vi ønsker å følge Kristus. Selvfølgelig, det er ved Guds hjelp. Men det er 100 % avhengighet for vår siden. Her har Jan Hanvold sviktet, og syndet til døden med å gifte seg på nytt. Skriften sier vi ikke engang hverken skal be for Hanvold, eller spise i sammen med ham. Han er en fortapt synder, og det er verre med ham en med hedning!


Her er noe av hva jeg har skrevet før:

Nr. 619:
Selve kardinal synden for Pastor Jan Hanvold er at han er selv skyld i to ekteskapsbrudd og er «gift» for tredje gang!

Hei!

Du skriver mye om Visjon Norge og Pastor Jan Hanvold. Men du skriver av og til så mye at det som er selve kardinal synden for Pastor Jan Hanvold at han er selv skyld i to ekteskapsbrudd og er «gift» for tredje gang, det blir borte. Da vil alt annet han gjør, forkynner og hva det måtte være også bli feil. Ellers, stå på broder og Guds velsignelse er over deg og dine. Er du ikke enig i hva jeg skriver?

Agnar P

Hva Hanvold selv har sagt på Radio 107.7 her i Oslo flere ganger er som du skriver at han selv er skyld i sine to ekteskapsbrudd og han ikke klarte og ville leve enslig som Guds ord sier. Er helt enig med deg. Han skal støttes ut av menigheten sier skriften og overlates til Satan slik at han skal om mulig kunne gå i seg selv! Bilde at Satan som står bak Hanvold og som han tilhører og tjener i kraft av sitt syndeliv og heslige teologi. Og de som på en eller annen måte står med han får del i hans synd og kommer i ledertog med onde ånder i større eller mindre omfang. Så alvorlig er dette, Hanvold og Visjon Norge er som en ondartet kreftsvulst som gjør større og større skade etter som den sprer seg og får leve videre uten å bli fjernet



Jan og Inger Hanvold lever ikke som gifte etter Guds ord, men som samboere. Det er å leve i hor, det betyr ingenting å «bekjenne» sin synd uten en omvender seg 180 grader. Det er å omvende seg som gir og skjenker oss syndenes forlatelse!

Jeg husker at det var de som sa at Hanvold var «uskyldig» og derfor kan han gifte seg på nytt. Men her er det en som også sier det selv noe vi alle vet at han er skyldig i to ekteskapsbrudd. Hva da? Da lever både han og hans «nye» kone i hor da hun – Inger – er gift med en fraskilt. De gjør begge synd til døden og setter seg selv utenforbi Guds nåde. Og de vil dra andre med seg i deres villsomme vei som gjør det samme og som går god for dem og deres virke!

Øynene til Inger ser demoniske og ulykkelige ut, som om hun går på noe. Det hun «går» på er Satan rus sier skriften derfor gjør de også hans vilje.

2Tim 2:26 og våkne igjen av sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje. 1Tim 5:15 For allerede har somme vendt sig bort efter Satan.

Det er sant det du skriver Agnar at her er det en kardinal synd som gjør at alt annet også blir feil. Om det er «rett» forkynnelse, hjelpearbeid eller TV sendinger. Skriften lærer det samme:

1 Kor. 13. 1. Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.

Kjære Agnar og dere andre som leser dette.

Det er helt riktig som du skriver Agnar, Hanvolds hoved synd er at han lever i hor. Er gjengift for tredje gang som en kristen og har skyld selv i sine to ekteskapsbrudd etter hva han selv sier offentlig!

Det hjelper ingenting å drive med hjelpearbeid, Tv arbeid, forkynnelse, bibelskole og hva det måtte være hvis man lever i åpenbar hor og synd etter skriften – det nye testamente.

Beklager at ikke fokuset mitt alltid har vært der. At Hanvold aldri kan gjøre noe rett for Gud og mennesker. Det står så klart i Guds ord i 1. Kor. 13. (fritt oversatt) 1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men er gjengift som en troende, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men er gjengift som en kristen, da er jeg intet. 3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke lever med første og rette kone, da gagner det mig intet. (fritt oversatt men helt i tråd med skriften).

Jeg tenker på mitt eget liv Agnar, jeg har levd stikk motsatt en Hanvold. Men det er ganske så mange som skriver til meg at jeg bør gå i meg selv etc. jeg tror virkelig det er å bomme. Det er Hanvold og den som lever i synd som må gå i seg selv først og fremst, ikke oss andre.

Hva lærer Guds ord om skilsmisse og gjengifte av troende? Ønsker å ta med en Kronikk i Dagen 6.6.01 av Dag Rune Lid

Samboerskap, skilsmisse og gjengifte i Bibelens lys

Skilsmissestatistikkene viser at det totalt er over 10000 ektepar som er skilt det siste året i Norge. Det er et ufattelig tall og det er smerte å tenke på all den nød dette skaper for mange av de involverte - ikke minst barna. Det ser ut for at et av djevelens listigste angrep i denne siste tid er å ødelegge hjemmene, og på den måten ødelegge grunncellene i samfunnsstrukturen. Resultatet blir at samfunn går i oppløsning.

Djevelen vet hvor farlig et kristent hjem er. De kan bli som små fyrtårn i en mørk verden, derfor angripes disse nå fra alle kanter og det oppleves også mye nød på dette området innenfor kristenfolket. Nå leser vi i media at «Det er som proppen har løsnet i kristne sammenhenger; det er blitt helt greit at kristne skiller seg.», og når det tales om samboerskap så blir det lett omtalt i runde formuleringer for ikke å støte noen. Men slik taler ikke Bibelen, og det treng vi som kristenfolk å stanse opp for.

De eldre forkynnerne snakket om at folket blir som forkynnelsen er. Når hyrdene ikke lenger sier hva Bibelen vitterlig taler, da får vi også erfare Bibelens ord at som en sår skal en også høste. Når Bibelen taler om årsaken til det vi nå opplever i vårt folk så taler Gud til sitt folk og sier: ”Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» (Matt 5:13)

En sann kristen kan ikke gå på akkord med Bibelens ord, da vil en også komme på kollisjonskurs med han som en dag skal dømme levende og døde. Herren Jesu er ett med sitt Ord og han er i går og i dag den samme. Spørsmålet som da blir viktig for den som har tenkt seg til himmelen blir: Hva sier Guds ord om disse emnene?

Samboerskap – ekteskap

I dag er samboerskap allment akseptert i folket - fra toppen av samfunnsstigen og lagt inn i de ”kristnes” rekker, men Bibelen omtaler samboerskap som hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike. (1Kor 6:9; 7:2 og 1Tess 4:2-5.)

Gud ville mennesket vel og innstiftet det livslange ekteskapet som ramme om kjærligheten mellom mann og kvinne. (Mark 10:7 og Ef 5:31) Viktigheten av dette avspeiles også ved at Herren tok dette med i det 6. bud som sier «Du skal ikke bryte ekteskapet,» eller som det også kan oversettes: «Du skal ikke bedrive hor.»

Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud understreker dette når han sier i 1M 2:24 «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.»

Jesus henviser også til dette når han omtaler ekteskapet i Mat. 19:3 ff. Ektefellene skal være ett kjød og i felleskap dele både gleder og sorger som dette medfører.

Bibelen setter ekteskapet inn i en sosial og juridisk sammenheng. I ordet fra 1M 2:24 står det at «mannen skal forlate sin far og sin mor». Dette betyr at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over i en annen, hvor det blir klart for alle at disse to ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut.

Ut fra Guds ord kommer en ikke utenom en juridisk bindene bekreftelse på at ekteskap er inngått. Bibelen har ingen oppskrift for hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord. Det som er viktig å understreke er at ekteskapet er en juridisk forandring av livslang sivilstatus som foretas i full åpenhet og bekreftes av ekteparet, deres foreldre og myndighetene. For en kristen vil det være naturlig at ekteskapet også inngås under Guds ord og bønn. Et samboerskap mangler all bibelsk begrunnelse. Det er bygget på subjektive følelser og private avgjørelser. Samboerskap er manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv.

Skilsmisse

Bibelen sier at skilsmisse er imot Guds vilje. Jesus sier i Matt 19:4-6: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.» Se også Mark 10:6-9, Luk 16:18, 1Kor 7:10-11.

Det nye testamente har to konkrete unntak hvor skilsmisse ikke er synd. Det ene unntaket finner vi i Matt 5:32 «Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.» Det andre unntaket omtales i 1Kor 7:12-16. Her gjelder det en vantro ektefelle som krever skilsmisse dersom den andre ikke vil oppgi kristentroen. Andre unntak er ikke nevnt i NT.

Gjengifte

Bibelen taler også klart i denne sak. I Luk 16:18 står det: «Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.» Jesu ord i Mark 10:11-12 er heller ikke til å misforstå: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun hor.»

Paulus skriver like klart i 1Kor 7:10-11: «Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.»

Vi merker oss at Paulus viser til et bud fra Herren. Det oppgis bare to muligheter for den fraskilte hustru: Å bli værende ugift eller å forlike seg med sin mann. Teorien om at den uskyldige part kan gifte seg på nytt etter en skilsmisse bygger på Matt 19:9 der Jesus sier: «Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.»

Ut fra dette mener man å ha dekning for at en mann som er skilt fra sin hustru fordi hun har drevet hor, kan gifte seg igjen. Men en slik tolkning bryter med de parallelle bibelversene som er sitert ovenfor. Sann bibelfortolkning har alltid hatt som ledestjerne at de klare ord må belyse de mindre klare, og i dette tilfelle er det flere klare bibelvers som går imot gjengifte.

Lær den unge

Bibelen sier i Ord 22:6: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel.» Skriften understreker at det er viktig å lære de unge. Vi tror det i vår tid er særlig viktig i denne sammenheng, for når de konkrete situasjonene oppstår med egne barn, i familie og mellom venner, blir det langt vanskeligere å ta dette opp dersom det ikke før har vært omtalt.

Slik samfunnet er blitt avkristnet gjennom de siste 20-30 årene, har mange kjørt seg opp i svært vanskelige situasjoner menneskelig sett, og det trengs både kjærlighet, omsorg og frimodighet hos den sjelesørger som skal prøve å veilede ut fra Guds ord. En vil sannelig erfare behovet for den hjelp som Bibelen anviser i Jak 1:5 «Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.»

Også på disse områdene i livet er det oppreisning og tilgivelse å få for den som vender om og erkjenner synd som synd. Gud sier så fint i Jes 1:18-19: «Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.»

Men tilgivelse og nåde kan aldri benyttes som plaster på syndesår, uten oppgjør og omvendelse fra synd. I dag opplever vi at nåden brukes slik, men det er ikke Bibelens tale. Det er det de gamle kalte å «synde på nåden». Nei, la oss lytte til Bibelens tale og leve slik Gud har bestemt for sitt folk. Det er forskjell på å falle i synd og å innrette sitt liv i strid med Guds ord. Da lever vi i synd!

Og glem ikke at Gud vil deg bare det beste: «Jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.» (Jer 29:11) Det beste for ethvert menneske er å innrette sitt liv etter Guds bud og vilje og la Ordet dømme synd som synd. Den som gjør det vil erfare det samme som David – ”Og du tok bort min syndeskyld.” (Sal 32:5)

Sluttkommentar:

Agnar og dere andre som har lest denne artikkelen, håper der har fått med dere hva jeg vil ha sagt. At Hanvold er etter skriften en person som skal støttes ut av menigheten og det kristne felleskapet. Det taler skriften om. Hvorfor? Fordi han ikke har omvendt seg fra sin synd. Det hjelper fint lite å bekjenne sin synd, så lenge en ikke omvender seg i fra den.

1 Kor 5. 1. I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru. 2 Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder. 3 For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette, 4 at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, 5 overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag. 6 Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? 7 Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus. 8 La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød! 9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham. 12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? 13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!

Hva menes med dette? Jo, når en som lever som Hanvold gjør eller i andre åpenbare synder skal han nektes adgang i menigheten. Ikke ha anledning å være med i det kristne felleskapet, og ikke få ta del i nadverden. For at han skal kunne gå i seg selv og ikke smitte det kristne felleskapet. Dette er bibelens vei og det nye testamentes lære selv om det motsatte blir praktisert og håndhevet i dag, så er dette hva Guds ord lærer!

Tar med til slutt en artikkel av Jan Johansson om menighetstukt:

Forsamlingstukt eller menighetstukt – eller som det vanligvis ble kalt tidligere, kirketukt – er det ganske taust om i dag. På mange kanter blir den knapt praktisert heller. Og det er en alvorlig sak. Mange mener nok – med et snev av sannhet – at den hører til fortiden i den kristne kirkes historie, til en dømmende og kjærlighetsløs tidsalder. Som alt annet har ganske sikkert også forsamlingstukten vært misbrukt og dermed forårsaket stor skade. Jo større velsignelse, jo større blir forbannelsen når noe misbrukes.

Men rett anvendt er forsamlingstukt en uvurderlig velsignelse. Derfor bør det være om å gjøre for alle og enhver at den igjen blir praktisert der det ikke nå er tilfellet.

Men her skal vi skynde oss langsomt. Ikke noe menneske er i seg selv dugelig til å utøve forsamlingstukt. Gjøres den med et slikt utgangspunkt, vil den for det meste volde skade. Det kan enten være ved ukjærlig dømmesyke eller ved å følge den såkalte "kristne" opinion og la folk fortsette å leve i synd. Derfor skal vi være varsomme med å forsøke å organisere fram forsamlingstukt. Den lar seg ikke organisere, men vokser fram der det åndelige livet er friskt. For sann forsamlingstukt er ikke annet enn sjelesorg fra begynnelse til ende. Derfor trenger vi alle å vende oss til våre "sjelers hyrde og tilsynsmann" (1 Pet 2,25) for at han kan sørge for vår egen sjel. Slik kan vi også vekkes til omsorg for sjelene til våre trossøsken, og bli fylt av Kristi kjærlighet, visdom og iver. Det er dette som kreves for at forsamlingstukten kan fungere. Videre bør vi tenke over at forsamlingstukt medfører smerte. Det gjelder ikke bare den falske, der man går dømmende fram i menneskelig kraft, men også den ekte, der mennesker ledet av Den Hellige Ånd lar seg bruke til å forsøke å vise til rette den som har kommet på feil spor. Intet godt blir født uten smerte. Det gjelder for den som føder så vel som for den som fødes.

Men når dette smertelige arbeid blir utført med Kristi kjærlighet som drivkraft, kommer de åndelige broderband til å bli styrket. Ingen steder er de så sterke som der trådene til den lidende og ofrende kjærlighet blir flettet inn.

Forsamlingstukt i praksis

Vi begynner med å lese i 1 Kor 5,1-8: "I det hele høres det om hor blant dere, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars hustru. Og dere er oppblåste! Burde dere ikke heller sørge, slik at han som har gjort dette, kunne bli støtt ut fra dere? Jeg som nok er fraværende med legemet, men til stede i ånden, jeg har allerede – som om jeg var hos dere – felt dommen over ham som har gjort dette. I vår Herre Jesu navn skal dere og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, for at han som har syndet skal overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag. Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!" Vi må også ta med noen ord fra Matt 18,15-18: "Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen."

Et dobbelt siktemål

Forsamlingstukt har en dobbelt hensikt. Først og fremst gjelder det å berge den enkelte som er fanget i syndens garn, "for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag". Men det gjelder også å bevare forsamlingen ren, "rens derfor ut den gamle surdeig". På den måten skal tukten bli til vekkelse og advarsel for de andre i forsamlingen.

Det er viktig at begge sider er med. Dersom den fremste drivkraften og hensikten er å bevare forsamlingen, mangler man det viktigste – omsorgen for den enkeltes sjel. I stedet innretter man seg på å redde det som er igjen av forsamlingen. Men hva hjelper det å være med i en "ren" forsamling dersom det ikke finnes noen virkelig sjelesorg der? Tollere og syndere vil knapt finne sitt åndelige hjem i slike forsamlinger. Men til Jesus er de velkomne!

Han har hjärta för de arma, gärna vill han sig förbarma. Ingen kan, ingen kan ömma för dig så som han.

Derfor må omsorgen for den enkeltes sjel komme først. Siktemålet må være at "hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu Kristi dag". Da ser vi av Jesu undervisning i Matt 18 – som ligger til grunn for det Paulus skriver i 1 Kor 5 – at beslutning om utestengelse ikke må fattes på en lettvint måte av noen få personer. Det er en sak som gjelder hele forsamlingen.

Men før det kommer så langt, skal den falne få gjentatte anledninger til å angre og få forlatelse for sin synd. Først skal den som har fått kjennskap til synden, ta kontakt og forsøke å vinne vedkommende. Merk ordlyden: "Hører han på deg, har du vunnet din bror" (v 15). Det gjelder hele tiden å forsøke å vinne sin bror! Ikke å felle eller utelukke. Nei, han skal vinnes tilbake til Frelseren i bekjennelse og tilgivelse. Forsamlingens oppgave er jo å samle mennesker til Jesus, og da må ingen møye spares. Hører vedkommende ikke på én person, skal man ta med seg en eller to til. Men ikke nok med det. Hører han heller ikke på dem, skal dette bli en sak som blir en nød for hele forsamlingen. Er det da så ille at han ikke vil høre på forsamlingen heller, gjenstår det ingen annen råd enn å utelukke ham fra forsamlingen. Men det skal først skje nå – etter gjentatte forsøk på å vinne ham tilbake til Frelseren. Saken må ikke stanse opp i en form for innbilt snillhet, slik at man lar være å treffe tiltak overfor den ubotferdige.

For da kommer den gamle surdeigen snart til å gjennomsyre hele forsamlingen. Som eksempel kan vi tenke på et par samboende ungdommer. Dersom de på tross av gjentatte samtaler, i samsvar med Matt 18, likevel fortsetter å forsvare og leve sitt liv i synd, og ikke blir utelukket fra forsamlingen, kommer deres eksempel til å sende en rekke skadelige signaler både innenfor og utenfor forsamlingen.

Utenfor forsamlingen ser verdens barn at de kristne ikke lenger tar det så nøye med Guds ord. Saltet mister sin kraft. Innenfor forsamlingen kan de som det gjelder, lett slå seg til ro og tro at de fremdeles hører til Guds rike, selv om de lever i åpenbar synd. Andre som kanskje fristes til samme synd, oppfatter det slik at det ikke er så farlig. Kan de, så kan vi …

En annen i forsamlingen har kanskje tilbøyelighet til en annen synd. Men dersom samboende ikke blir gjenstand for forsamlingstukt, kan jo ikke forsamlingen stenge ham heller ute. Dermed blir det en til som forsvarer sin synd med å vise til andres eksempel. Surdeigen sprer seg! Og stadig flere havner på den brede veien som fører til helvete. Derfor er forsamlingstukten så viktig – og så velsignet. Rett anvendt kan den berge mange fra fortapelsen.

Men er det ikke for hardt å utelukke en person fra forsamlingen?

Det kan synes så. Men det er mye hardere – og kan ikke sammenlignes – å la en som lever i åpenbar synd og forsvarer den, få fortsette i forsamlingen og så en dag bli utestengt fra himmelen. Det blir mye, mye verre. Da er det mye bedre å bli utelukket fra forsamlingen på jorden og virkelig bli stilt overfor valget mellom syndens eller Guds vennskap, og forhåpentligvis velge det siste – og bli salig.

Forsamlingstukt virker vitaliserende

Hvor ikke denne gjensidige omsorgen for sjelene finnes, hvor både broderlig formaning og forsamlingstukt er opphørt, der kan alle slags synder forekomme uten å bli påtalt. Derfor virker forsamlingstukten sammen med den gjensidige formaningen vekkende på forsamlingen. Tenk deg selv at du har fått kjennskap til at en bror i forsamlingen lever i en synd som han hverken angrer eller vil gi slipp på. Der ligger nå ditt ansvar for å tale med ham "under fire øyne". Dersom du på noen måte innser ansvaret og alvoret med denne oppgaven, så kommer du først og fremst til å ransake deg selv i bønn innfor Ordet om du er dugelig til dette. De kan det hende at en uoppgjort synd som du lenge har forsøkt å fortrenge, blir så sviende at du kjenner at du må få tale ut med Frelseren om den før du kan gå og formane din bror. Bjelken må bort! Og så ber du Frelseren om nåde og forlatelse og hjelp til å gi slipp på den – og ganske sikkert hører han deg!

Nå behøver det jo slett ikke være slik at du har en uoppgjort synd på din samvittighet. Men det blir i alle fall en særlig anledning til selvransakelse innfor nådestolen, og det er meget nyttig for hver og en. Da har du vært i sjelesorg hos Herren, og kan trygt med hans hjelp få formane din bror. Tenk så stort! Du er selv blitt dradd nærmere Frelseren og har fått se ennå tydeligere hvor viktig det er at ikke synden surdeig får ese opp. Og du har sikkert også fått en porsjon ydmykhet overfor oppgaven ved at Herren har fått vise deg noe av din egen synd og svakhet. Da kommer du neppe til å møte den feilende med fariseisk kulde, men i stedet enten varme eller brenne ham med Kristi kjærlighets ild. Det beror på hvordan det blir tatt imot.

Om det så hender at din bror ikke hører på deg, skal du etter Jesu undervisning ta med deg et par til. Da må disse to gå gjennom den samme selvransakelse før de kan følge med deg – og så går Herrens verk videre i hjerte og forsamling. Det er å "holde høytid … med renhets og sannhets usyrede brød". "Forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik" (Heb 3,13). "For vårt påskelam er slaktet, Kristus" ( 1 Kor 5,7).

Gjenopptagelse

Ettersom det alt overordnede mål er å berge den som er blitt fanget i syndens garn, må aldri en utestengelse betraktes som det endelige siktemål. Det er bare et middel i bestrebelsen på å få broderen / søsteren til å bli gjenopptatt i fullt fellesskap både med Herren og med forsamlingen. Det er svært viktig at også den som blir gjenstand for forsamlingstukt, får ha dette klart for seg.

Hensikten er slett ikke å "bli kvitt" vedkommende, men å redde ham fra evig fortapelse. Til avslutning tar vi med et ord fra 2 Kor 2,6-8, som lærer oss hvordan den som angrer og sørger over sin synd, skal bli møtt: "For ham det gjelder, er det nok med den straff han har fått av de fleste. Nå skal dere i stedet heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal gå til grunne i enda større sorg. Derfor ber jeg dere: Bli enige om å vise ham kjærlighet."

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-209-emanuel-minos-og-likesinnede-er.html http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-49-hvorfor-mener-du-at-jan.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-149-hvem-er-de-falske-profetene-i.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-599-bibelsk-rad-og-veiledning-til.html http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-603-hva-jarle-haugland-daglig-leder.html http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-612-hvorfor-vil-ikke-kristen-norge.html http://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-541-hva-skal-en-kristen-gjre-hvis.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-253-jan-hanvold-en-falsk-profet.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-92-menighetstukt.html http://janchristensen.net/Lewi_Pethrus_-_Bibelsk_menighetstukt_1930.pdf

Ingen kommentarer: