Nr. 1725: Løvhyttefest markering i Oslo 2016!

Nr. 1725:

Løvhyttefest markering i Oslo 2016!

Sukkot - løvhyttefesten og innhøstningsfest

https://www.youtube.com/user/smyrnaoslo

Helligdagen som kommer etter Yom Kippur kalles Sukkot - løvhyttefesten. Navnet kommer fra de spesielle løvhyttene som bygges og brukes i forbindelse med denne helligdagen. Sukkot er den gladeste helligdagen i det jødiske året. I bønnebøkene kalles disse dagene for Zman Simchatenu - gledens tid.

Sukkot feires i syv dager og starter på den 15. dagen i måneden Tishrei (september/oktober). De to første og de to siste dagene (i Israel bare den første og siste dagen) er helligdager der det er forbudt å utføre arbeid, med unntak av forberedelse av mat til helligdagen. De andre dagene kalles Chol ha'Moed - mellomdagene. Disse dagene er en del av Sukkot, men det er da lov til å jobbe om det behøves.

Løvhyttefesten

Da de jødene kom ut fra Egypt på sin vandring til Kanaans land, vandret de i førti år i ørkenen. De gikk fra en oase til den neste, hvilte en stund, og deretter fortsatte de på den lange ferden til landet de var blitt lovet av Gud. På grunn av dette måtte de bo i små løvhytter som de raskt kunne pakke sammen og ta med seg videre. I løpet av disse årene møtte de på mange vanskeligheter i ørkenen; stekende sol, sandstormer og mangel på mat og vann. Men Gud tok vare på dem og brakte dem trygt til Kanaans land, nå kalt Israel. Derfor står det skrevet i Toraen:

"I løvhytter skal dere oppholde dere i syv dager,

 slik at alle generasjoner skal vite,

 at Israels barn oppholdt seg i løvhytter,

 da jeg førte dem ut av Egypt."

Når vi nå bygger sukkaen (løvhytten) og feirer Sukkot, minnes vi vårt folks historie og vi takker Gud for det han gjorde mot dem.

Innhøstings-festen

Etter at de hadde vandret i førti år i ørkenen, krysset israelittene Jordanelven, og kom omsider til landet Gud hadde gitt dem - Israel. De fleste av dem som kom til landet var bønder, og deres livsstil var basert på mat de selv dyrket. Om våren ble jorden pløyet og sådd. I løpet av den varme sommeren stelte de med vinplantasjene og orkideene. I Israel er det sjelden regn om sommeren, og i de dager måtte bøndene bære vannet fra brønner langt borte for å tilfredsstille trærnes, blomstenes og grønnsaksmarkenes behov. Gjennom hele denne perioden så bonden frem til høsten, da han kunne samle inn alle fruktene, lagre dem bort og lene seg tilbake for å hvile en stund. Innhøstingen ble til den gladeste tiden på året og Sukkot, som feires på høsten, er den gladeste helligdagen. Helligdagen fikk i tillegg navnet Chag ha'Asif; innhøstings-festen, festen da innhøstingen fant sted og fruktene blir tatt inn i huset.

Som innhøstingsfest, er Sukkot den første takkefesten som ble feiret. Blant annet ble den amerikanske dagen Thanksgiving Day formet etter Sukkot som en dag der Gud takkes for jordens velsignelse.

Det finnes mange seremonier og tradisjoner for feiringen av Sukkot. Like etter at Yom Kippur - der vi ber om tilgivelse - er avsluttet, starter byggingen av sukkaen. Etter at man har bedt om tilgivelse, vil det være naturlig å gjøre noe positivt rett etterpå. Ettersom det står skrevet i Toraen at "I løvhytter skal dere oppholde dere..." er dette et bud fra Gud, og noe som en gjør med positivt sinn, og derfor også en god fortsettelse etter Yom Kippur. Veggene i sukkaen kan bygges av treplater, grener eller til og med murstein, men taket (schach) må være laget av noe som vokser fra jorda, f.eks. grener. Taket (schach) skal legges tykt nok slik at det meste av sollyset holdes ute. Men det må ikke være så tett at alt lys holdes ute, slik at vi hindres i å se stjernene på nattehimmelen. Sollyset og lyset fra stjernene gir sukkaen følelsen av å være en løvhytte, et midlertidig skjul. Veggene pyntes ofte med blomster og tegninger med jødiske motiv. Fra taket henges ofte høstens frukter og grønnsaker for å minne oss om at Sukkot også er Innhøstingens fest. Gjennom hele festen blir måltidene spist i sukkaen, og dersom været tillater det, er det mange som sover i den.

Sukkaen - løvhytten

Hver morgen under Sukkotfeiringen (untatt shabbat) tar vi frem Arba Minim - de fire arter. Disse er:

•Lulav - palmegren

•Etrog - en spesiell type sitron

•Hadass - kvist fra myrt

•Arava - kvister fra piltre

En tar en Lulav - Palmegren, to grener fra piletre og tre grener fra myrt og knyter dem sammen med blader fra lulav. Under gudstjenesten holdes dette i høyre hånd, og i venstre holder vi etrog - sitronen - og sier en bønn over dette. Deretter rister man de fire plantene til høyre, bakover, til venstre og fremover - de fire verdens-retningene, og deretter opp og ned - mot himmel og mot jord.