Spørsmål 63: Kan en kristen kvinne gifte seg med en vantro mann?

Spørsmål 63:

Kan en kristen kvinne gifte seg med en vantro mann?

Svar:
Egentlig er svaret klart nei!
Velger en å gjøre det, så setter en seg selv ut for en stor påkjenning som Guds ord klart anviser oss som eksempler på at det er et sjansespill å gjøre det.
La meg ta et eksempel. Da tenker jeg på forholdet mellom Abraham, Sara, Hagar, Ismael og Isak. Hvilke vanskeligheter det brakte når Abraham tillot kjødet å dominere istedenfor Ånden!

I Første Moseboks 16. kapittel finner vi for første gang i Det gamle testamente en beretning om en engel som kommer mennesker til hjelp og overbringer et budskap fra Gud. Abraham og Sara var barnløse, og derfor hadde Sara foreslått at Abraham burde prøve å få til barn med Hagar, trellkvinnen hennes. Men da Hagar ble med barn, oppstod det splid mellom de to kvinnene, og Hagar ble nødt til å flykte ut i ørkenen. "Herrens engel fant henne ved en kilde ute i ødemarken, ved kilden på veien til Sjur" (1 Mos 16,7). Hagar får det budskap at hun skal vende tilbake til Sara og godta den behandlingen hun gir henne. Deretter får hun et løfte om at den sønnen hun venter, skal bli stamfar til et stort folk. Han skal kalles Ismael.

Etter at Abraham noen år senere hadde fått sønnen Isak med Sara, ble Sara sjalu på Ismael og fikk Abraham til å jage bort både gutten og hans mor Hagar. De gikk seg vill i ørkenen, og da de slapp opp for vann, hadde de ikke utsikter til noe annet enn en smertefull død. Men igjen kom en engel Hagar til unnsetning. Han sa: "Hva er i veien med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt gutten gråte der han ligger. Reis deg, ta ham opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk" (1 Mos 21,17-18). Med en gang lot Gud henne bli var en brønn (v. 19). Denne gripende beretningen viser Guds omsorg for det enkelte menneske, og hvordan han griper inn i vanskelige situasjoner. "Herrens engel slår leir til vern om dem som frykter Herren, og frir dem ut av fare" (Sal 34,8).

Vi ser de intrigene og problemene det medførte, men allikevel Guds trofasthet. Det er slik jeg ser det å gifte seg og innlede et forhold med en ikke troende, et sjansespill som det var for Abraham og innlede et forhold med trellkvinnen Hagar. Ikke å anbefale, men det er ikke dermed sagt at en går fortapt, men å leve for Gud kan fort ved et slikt forhold og giftemål bli mer krevende en godt er!

Ønsker også til slutt å ta med et formende og advarende ord i fra Paulus. Vi leser i 2. Kor. 6. 14 Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva samfunn har lyset med mørket? 15 Hvordan kan Kristus og Beliar være enige? Hva forener en troende og en vantro? 16 Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? For vi er den levende Guds tempel. Gud har jo sagt: Jeg vil bo og ferdes blant dem, jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.
17 Derfor sier Herren: Dra bort fra dem, og skill dere fra dem,
rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere,
18 jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre,
sier Herren, Den Allmektige. 7.1. Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud.

Guds ord vil legge til rette for oss slik at vi kan leve helt med ham og nå frem til himmelen en dag! Derfor disse til dels strenge og formanede ord, disse Pauli ord!