Nr. 958: For Jesus var ikke å dø for våre synder det aller «viktigste», men å ofre seg selv på Gud Faders befaling og ønske!

Nr. 958:

For Jesus var ikke å dø for våre synder det aller «viktigste», men å ofre seg selv på Gud Faders befaling og ønske!

Gud begynte med brennofferet og sluttet med syndofferet. Dette var ikke tilfeldig eller likegyldig.

Bilde av Jesus som ber til sin Far og Gud, da han alltid søkte den eneste sanne Gud sin vei og vilje. Jesus var fullkommen som menneske, han var Guds og er Guds messias – den salvede og utkårede!

Brennofferet var et frivillig offer. Vi leser i vers 2:3 M 1:2" - Når noen vil bære fram for Herren et offer." Og likeså i 3M 22:18 Brennofferet nevnes her som det frivillige offer til Herren. Det er dette hva Gud vil ha ikke av tvang, men frivillig. Til dette var alene Kristus dugelig og istand til å gjøre dette.

La oss vende oss til Det Nye Testamente og se hvor og hvorledes Kristus begynte sin oppgave. Heb 10:5-7 Her begynte han. Utførelsen av Faderens vilje var det første på hans program. Intet gikk foran det.

La oss lese Joh 6:38 og Joh 5:30 Dette er sterkt ord: søker. Kristus søkte Guds vilje! Og det var i virkeligheten det eneste han søkte! Når Gud så på ham, da så han alltid sin egen vilje preget i alt hans vesen og alle hans anstrengelser og all hans søken! Således levde han i verden for Herren åsyn.

Men at leve sådan var hans natur. Der var ingen som tvang ham til det. Hele hans liv var fullstendig frivillig. La oss høre et ord av ham selv i den anledning: Joh 4:34 Guds vilje var hans——- hunger, han søkte den! Guds vilje var hans——- tilfredsstillelse. Guds vilje var hans——- livsbetingelser; det var hans mat.

(fra Tabernaklet, Guds hvileplass).

Jesus kom ikke først og fremst for å dø for våre synder, men for å gjøre Faderens vilje!

Jesu viktiges gjerning var ikke for oss mennesker, men å være lydig og hengiven sin Far og Gud. Dette er selvfølgelig vanskelig for oss å forstå, da vi ser alt i fra vårt eget ståsted. Men Jesus sier det igjen og igjen at han gjør kun en ting, det Faderen viser ham.

Joh. e. 5. 20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.

For Jesus så var det hans mat, ønske og alt om å gjøre en ting, å gjøre Faderens vilje.

Joh. e. 4. 34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.

Da Jesus kom til denne jorden, så laget Gud et legeme til ham i Marias mage.

Hebr. 10. 5 Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for meg;  6 brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.  7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje.

Jesus står i grell kontrast til oss mennesker som alle som en er avveket, udugelige og bundet til vårt eget. Her er Guds ord beskrivelse av oss mennesker:

Rom. 3. 10 som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en; 11 det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud; 12 alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste. 13 Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber. 14 Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. 15 Deres føtter er snare til å utøse blod; 16 ødeleggelse og usælhet er det på deres veier, 17 og freds vei kjenner de ikke. 18 Det er ikke gudsfrykt for deres øine.

Dette er regla på oss mennesker, håpløst!

Med Jesus var det helt motsatt, han var fullkommen og ren på innsiden og utsiden.

Hebr. 7. 26 For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene 27 en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv. 28 For loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.

Sluttkommentar:

Kjenner på meg skal slutte her da dette er så mektig, stort og dypt. Vil derfor at du som leser dette virkelige tenker og reflekter over denne store sannhet at alt Jesus gjorde, sa og tenkte. Så var det for å behage Faderen og han søkte Faderens vei og vilje i et og alt!

Joh 6:38 for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg, og Joh 5:30 Jeg kan ikke gjøre noget av meg selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.

Dette er sterkt ord: søker. Kristus søkte Guds vilje! Og det var i virkeligheten det eneste han søkte! Når Gud så på ham, da så han alltid sin egen vilje preget i alt hans vesen og alle hans anstrengelser og all hans søken! Således levde han i verden for Herren åsyn.

Men at leve sådan var hans natur. Der var ingen som tvang ham til det. Hele hans liv var fullstendig frivillig. La oss høre et ord av ham selv i den anledning: Joh 4:34 Guds vilje var hans——- hunger, han søkte den! Guds vilje var hans——- tilfredsstillelse. Guds vilje var hans——- livsbetingelser; det var hans mat.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2014/11/nr-956-jesu-kristi-blod-renser-fra-all.html

http://blog.janchristensen.net/2010/09/nr-2_6535.html

http://blog.janchristensen.net/2012/06/nr-438-navnet-jesus.html

http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-169-nattverden.html

http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=dode-gud-paa-korset

http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=smyrna-oslo-forut-for-sin-tid

Nr. 959: Bibelfelleskapets bibellærer Olav Fjærli skilt og gjengiftet som troende da han hevder han er den uskyldige part!

Nr. 959:

Bibelfelleskapets bibellærer Olav Fjærli skilt og gjengiftet som troende da han hevder han er den uskyldige part!

Her om bibelfellesskapet.net: Det vil bli lagt ut bibelstudier, andakter og prekener av forskjellige ord, tekster og temaer fra Bibelen. Disse vil være fra flere forfattere, men majoriteten vil være forfattet av Bibelfellesskapets to grunnleggere; Olav Fjærli og Kjetil Holen - begge medlemmer i Pinsemenigheten Filadelfia i Grimstad.

Å studere Guds Ord, ved å gå dypere inn i ordenes og tekstenes betydning, gir oss mer innsikt i hva Bibelen sier til oss. Det er også særdeles oppløftende og givende å begi seg ut på å studere et ord eller tema.

(sitat slutt).

Her er det virkelig mulig å tolke Guds ord som det passer når det alltid er noe feil med alle andre, bortsett fra seg selv. Denne såkalte uskuldige klausulen er egentlig ikke noe annet en hva Apostelen Paulus sier til sin gode venn og medarbeider Timoteus:

1 Tim. 4. 1. Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære.

Bilde av Olav Fjærli

Olav Fjærli er en såkalte uskyldighets mann, som kan ture frem som han selv vil, han har «Guds ord» på at han er uskyldig. Men hva sier Guds ord? Tvert imot, vi er bundet av vår ektefelle livet ut. Det er kun og alene en fysisk død som opphevet et ekteskap og som gir bibelsk rett å gifte seg igjen.

Rom. 7. 2 En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.  3 Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen.

Lukas 16. 18 Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

1 Kor. 7. 10 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. 11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.

Hvor kom denne lære i fra? Dette har jeg skrevet om før, her er en artikkel om dette:

Humanisten Erasmus fra Rotterdam Holland som klarte å forføre en hel kristenhet med sin lære om tillatelse til gjengifte og troen på en Triade Gud!

Erasmus eller hans fulle navn Desiderius Erasmus Roterodamus var nok aldri født på nytt, men han klarte å forføre en hel kristenhet, ikke minst den protestantiske med å oversatte bibelen feil og legg ting inn i Guds ord som ikke står der. Hverken treenighetslæren eller gjengifte blant de kristne er bibelsk ut i fra det nye testamente. Han var også humanist (en svært kjent), der en setter det menneskelig foran Gud. Som kristen er vi først og fremst kristne, så er vi eventuelt humanister der vi aksepterer det menneskelig også hører med. Men å snu dette opp ned, det er å sette Gud tilside.

Hvordan han påvirket treenighetslæren

Teologer har poengtert flere steder i NT for å støtte under deres syn at Gud er tredelt, tre personer. Faderen, sønnen og den hellige ånd-som er sammen i en gud. Dette dogmet er ikke spesielt fremhevet i bibelen uten i noen senere tekster annet enn i Johannes første brev kapittel 5 vers 7-8

Gjennom den latinske middelalder trodde man at teksten sa: Det er tre som er vitner i himmelen. Faderen, ordet og den hellige ånd. Aha her har vi det, dogmet om treenigheten. Men dette er funnet kun i de latinske manuskripter. Overhodet ikke i de greske manuskriptene i NT.

Da det nye testamentet av de greske manuskriptene ble offentliggjort i 1516, en skriftlærd som het Erasmus inkluderte ikke disse versene til stor ståhei av sine teologiske motstandere som fastholdt at han hadde på en ondskapsfull måte fjernet treenigheten fra bibelen, Erasmus svarte at han kunne ikke finne denne delen i noen av de greske manuskriptene han kjente til. Og her fortsetter historien. Han utfordret sine motstandere til å fremskaffe et gresk manuskript med treenigheten. Hvis de greide det ville han inkludere det i det neste opplaget av NT. Som svar produserte hans motstandere et manuskript eller i det minste de fikk et produsert. Noen kopierte Johannes første brev fra gresk og la til disse versene, og presenterte dem til Erasmus. Som den hederlige mannen han var inkluderte han disse versene i neste opplag.

Det var denne versjonen som ble grunnlaget for King James versjon som ble viktig i den historiske bibelen på engelsk. Disse versene er fremdeles i King James versjon men ikke i nyere og mer pålitelige oversettelser.

Dette er årsaken til at en eldre generasjon lesere av den engelske bibelen antok at bibelen lærte dogmet om treenigheten selv om dette ikke er funnet i noen greske manuskripter i mer enn tusen år.

Så hva er mest pålitelig? De greske manuskriptene eller de mye senere latinske?

La nå dette være klinkende klart, jeg holder meg til det opprinnelige greske manuskriptet. Da må en forkaste både treenighetslæren og Jesus alene læren og tro på kun èn Gud, Faderen og at han har kun en enbåren Sønn, Jesus Kristus!

Hvordan han påvirket synet på gjengifte blant de kristne

Teorien om den «uskyldige part» sin rett til å gifte seg på nytt er mindre enn 500 år gammel.

Tanken om at Matteus kapittel 5 og 19 er skriftsteder eller "klausuler" som gir den «uskyldige part» rett til å gifte seg på nytt, dukket ikke opp før i år 1519, da Erasmus, en stor humanist, presenterte sin tolkning av Første Korinterbrev 7. Erasmus' tolkning av Skriften innførte menneskelig fornuft i tolkningen, i stedet for å la tekst tolke tekst. Hans tolkning av Skriften var preget av humanistiske overtoner, der han vektla menneskers lykke foran lydighet til Guds ord. Erasmus var verken tradisjonalist eller reformator, men ønsket i det ytterste å bli oppfattet som en gudgitt mann. Han klarte imidlertid ikke å ta oppgjør mot synd og fant heller enklere løsninger som tekket folket. Han gjorde som gnostikerne satset på overdreven åndsopplevelse.

Ånden opphevet i følge Erasmus de moraletiske lovene som hadde vært grunnpilaren i den jødiske tanken.

De siste 50 år har igjen disse vranglærene fått fotfeste i menighetene. Det er ett paradoks at kirken har stadig mer fokus på åndsgaver, helbredelser og tjenester som tar pusten fra oss, men likevel øker antall skilsmisser i de samme kirkene. Vanvittige manifestasjoner i ånden er en beruselse som fører til mer liberal kristen forståelse, snarere enn å bli mer tro mot ordet.

Bibelens ufeilbarlighet ble underminert og Erasmus angrep skriftens riktighet. Han knyttet ikke den kristne gjerning sammen med Guds hellighet over livet. Erasmus underviste at kjærligheten skulle komme foran enhver ekteskapslov og fremhevet at det ikke var "kjærlig" gjort av kirken å insistere på at ulykkelige mennesker skulle fortsette å leve sammen. Han mente at kirken skulle sette dem fri, som levde i såkalt dårlige ekteskap.

Reformatorene adopterte Erasmus' syn på skilsmisse og gjengifte, men denne tanken ble ikke undervist i nesten 1500 år før Erasmus, fra Kristus’ tid og de første kristne. Selv om denne teorien er mindre enn 500 år gammel, har mange kristne lett etter et «smutthull» eller en unnskyldning, som gjør det greit for dem å gifte seg på nytt. Derfor blir Erasmus tolkning av første Korinterbrev gladelig akseptert av kristne som leter etter muligheter til å følge sin kjødelige lyst til å elske en ny person etter at ens ekteskap har blitt "ødelagt" eller man opplyser at man lever i et ulykkelig ekteskap.

I 1532 gjorde kong Henrik VIII akkurat dette. Han ønsket å skille seg fra sin kone Catherine, for å gifte seg med Ann Boleyn. Han gjorde Erasmus' tolkning av 1. Kor.7 populær og brøt etter hvert med den katolske kirken, fordi han ville gifte seg på nytt

Han syn på kvinner: Kvinner - ikke kan du leve med dem, og ikke kan du leve uten dem.

Dette er det synes som pornoindustrien har på kvinner, ikke rart at gjengifte og dette hører i sammen med også troen på en Triade Gud.

Erasmus var en meget religiøs person. En tid var han var augustinermunk (som Luther), men fant snart ut at det ikke var det rette for ham. Gjennom mystikken fikk han likevel sansen for religiøs inderlighet og indre fromhet. Kirkens forfall kunne motarbeides gjennom personlig etisk forbedring og livsførsel. Noe han praktiserte det stikk motsatte ved å tillatte gjengifte. Men fromt og fint skal det høres ut som, der en motsier seg selv med fagre og dydige ord.

Erasmus mente ytre former for religiøsitet, som avlat, helgendyrkelse og relikvier var totalt forfeilet, og han brukte svært mye tid på å latterliggjøre den slags. Han kritiserte samtidens teologiske diskusjoner for å være opptatt av uvesentligheter og abstrakte forhold. Erasmus ble en talsmann for en udogmatisk fromhet. Det var Jesu praktiske liv som interesserte ham. Tradisjonen hadde dekket over kjernen i kristendommen.

Derfor burde Bibelen gjøres tilgjengelig for vanlige folk. Selv gjorde han en merkbar innsats for å få til det. Han oversatte Det nye testamentet fra gresk til latin, og tanken var at den skulle danne grunnlaget for en videre oversettelse til folkespråkene. I tillegg til selve oversettelse ga han ut kommentarer, noe som gjorde ham til en banebryter inne kritisk bibelvitenskap.

Legg merke til at det var Jesu liv som «betydde» noe. Samtidig var han selskapsløve og likte det sosiale lag. Lære var ikke noe, men forandre og tilpasse det meste, det kunne han. Denne mann er den protestantiske kristenhet mer preget av enn noen annen, ikke rart at det er i ferd med å bli et Babylon som er annerledes enn den Katolske Kirka. Men allikevel et Babylon der alt er tillatt. Det som Guds ord omtaler som Nikolaittene og Bileams lære og forkynnelse.

Erasmus minner meg om det moderne menneske som vil sette sine egne lyster alltid høyere enn Gud som skriften også advarer imot (2. Tim. 3. 5.).

Sluttkommentar:

Det er selvfølgelig vår egoisme som ligger bak denne lære, og når begge to gifter seg på nytt som de aller fleste gjør i dag. Og hevder de er den såkalte uskyldige part burde vel det ha ringt for de aller fleste? Men her bare turer en frem, uten å reflektere og spørre om hva dette er. Guds ord gir i hvert fall ikke åpning for noen troende å gifte seg på nytt etter en skilsmisse. Gjør en det så lever en i synd etter Guds ord. At forkynnere og de som er såkalte ledere eller hyrder gjør dette i flust i pinse karismatiske sammenhenger spesielt gjør dette ekstra ille og farlig. Og Fjærli har sin bakgrunn fra trosbevegelsen og er i dag pinsevenn, da har han fått med seg all den negative balasten det er mulig å få med seg. Da det er akkurat inn innforbi de kretsene som er selve verstingene her!

Relaterte linker: 

 http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-361-jan-age-torp-skjnner-ikke-og-vil.html

 http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-621-de-kristne-som-er-gift-pa-nytt.html

 http://blog.janchristensen.net/2014/11/nr-955-jan-hanvold-skilt-og-gjengiftet.html

 http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-619-selve-kardinal-synden-for-pastor.html

  http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-343-visjon-norge-er-en-andelig.html

http://blog.janchristensen.net/2014/10/nr-912-la-hanvold-torp-eller-andre-som.html

http://janchristensen.net/

http://undervisning.janchristensen.net/

 

Nr. 956: Jesu Kristi blod renser fra all synd, slik at Gud kan se i nåde til oss!

Nr. 956:

Jesu Kristi blod renser fra all synd, slik at Gud kan se i nåde til oss!

Uten Jesu blod hadde vi mennesker vært fortapt, og alle som en blitt tilintetgjort etter dommen foran den hvite trone. Men så står det om en forskjell, og forskjellen er om en har sitt navn skrevet i Livets bok hos Lammet. Men hvordan få sitt navn skrevet i den boka, hva må til? Her gir skriften svar:

Joh. Åpenb. 7. 14 Og jeg sa til ham: Herre! du vet det. Og han sa til mig: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.

Jesus taler med Maria som ikke fikk røre ved ham, hvorfor? Han skulle dra rett opp til sin Far med sitt blod, og da var det først etter dette at noen fikk lov å komme i kontakt med ham, ikke før.

 

Etter han hadde vært innforbi sin Far, da fikk de røre ved ham, selv hans sårmerker: Joh.e. 20. 26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»

 

Eneste måten å bli hvit på og akseptabel innforbi Gud er gjennom og ved Jesu blod. Skriften sier; «de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod». Da er vi også verdige Gud, ikke uten blod, men gjennom blodet. Da skal selv Jesus vedkjenne seg oss, for evig og alltid.

Joh. Åpenb. 3. 5 Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke navnet hans ut av livets bok, men kjennes ved navnet hans for min Far og hans engler.

Hvorfor er blodet nødvendig?

1.)  For vårt blod alle som en er besmittet, bedervet og ødelagt gjennom syndefallet.

2.)  Jesu blod er motsatt, det er ubesmittet, fullkomment og like hellig som Gud selv da Gud Fader er Jesu Far og opphav.

3.)  Det er kun ved dette blodet at vi kan stå innforbi Gud, uten blodet er vi under Guds dom og vrede da han ikke kan tåle noe som ikke er i vater og balanse med seg selv!

Hva gjør blodet med oss?

1.)  Det renser oss, først og fremst vår samvittighet.

2.)  Blodet fjerner Satans ånd i våre hjerter slik at Guds ånd kommer til, de bytter plass.

3.)  Blodet gjør at vi har en stadig kontakt og samfunn med Gud.

4.)  Den dagen vi går ut av tiden eller Jesus kommer igjen, så vil alle blodstenkte sjeler bli med til himmelen, kun de.

5.)  Blodet gjør oss alle troende «like» innforbi Gud. Slik at vi som troende ikke er noen som er stor, større og størst. Men vi er alle like.

Blodets betydning innforbi Gud

1.)  Gud ser Jesus blod, og er tilfredsstilt, for evig og alltid.

2.)  Gud ser på oss mennesker som alle «store» syndere da vi alle er bærere av Adams blod i våre kropper.

3.)  Det er kun ved Jes blod at Gud akseptere, godkjenner og «liker» oss, Gud har ingen «gromgutter» eller «gromjenter». Vi er alle herlige for ham hvis Jesu blod er over og i vårt liv.

Hva Jesu blod ikke kan gjøre

1.)  Frelse de som ikke vil.

2.)  Frelse de som tror på Jesus men lever i synd som f.eks. gjengifte, homoseksualitet og andre synder.

3.)  Jesu blod frelser kun mennesker, ikke engler, falne engler, demoner eller andre skapninger. Jesus døde som et menneske, og det er kun mennesker som Jesu blod frelser.

Jesu blod har også skap balanse i hele universet, da det etter syndefallet var i ubalanse og disharmoni.

Sluttkommentar:

Blodet har også mange andre sider, og vinklinger. Men fremfor alt, det er Jesu blod – ikke noe annet – som gjør oss akseptable og verdige for Gud. Og det gjør at vi ikke bare en gang – men hele tiden har et uavbrutt samfunn og delaktighet i Gud selv.

1 Joh. b. 1. 7 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.

Legg merke til ordet: «blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd».

Dette er ikke noe statisk, som er engangsopplevelse. Det er stadigvek og hele tiden. Dette blodet er også vår garantisten i evigheten for det blodet er nå oppbevart foran Faderen ved nådetroene og det vil være for alltid. Kan du skjønne vårt sikker og vidunderlig det er?

Hebr. 9. 11 Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. 13 Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. 14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.

Det tabernaklet som var i GT var ikke det fullkomne tabernaklet, eller med de fullkomne prestene eller ofringene. Det var kun skygger og etterligninger etter det himmelske. Og det var kun midlertidig, men det himmelske er for evig og alltid. Det var i dette «tabernaklet» Jesus bar frem sitt eget blod. Derfor fikk ikke Maria røre ham, etter oppstandelsen for det var dette som sto igjen i selve frelsesverket, det aller viktigste. At blodet skulle bli bært innforbi Faderen.

Joh. e. 20. 16 «Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. 17 Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»

Dette var rett etter oppstandelsen tidlig søndags morgen. Jesus hadde ikke enda vært innforbi Faderen med sitt blod – det aller viktigste som har skjedd i hele tilværelsen – at Jesus bar det blodet fremforbi Faderen. Fikk aksept, det ble godkjent og han gjennom dette blodet tilveiebragte ikke bare en frelse som i GT var for 1 år om gangen. Men denne frelse og dette blodet var så fullkomment, det er for evig og alltid. For dette livet, og det som kommer.

Er det noe større og mer betydningsfullt en Jesu blod? Nei, dette blodet er selv det ultimate, det er unikt. Det er ikke noe som kan sammenlignes til fulle med dette. Derfor var alt i GT bare skyggebilder, og hadde til hensikt å påminne at synden ikke var slettet ut.

Derfor måtte de gjenta det hvert eneste år, og etter de forordningene Gud selv hadde vist Moses. Da det var et skyggebilde for hva som var i himmelen og hva som skulle komme. Dette gjorde Jesus for oss alle etter sin død og oppstandelse, bar frem sitt eget blod, og vi lever etter Golgata.

Men dypest sett så ble ikke vår frelse tilveiebragt hverken på Golgata, eller i Getsemane hage. Men i den himmelske helligdom der Jesus bar frem sitt eget blod, og Faderen sa; «Dette er fullkomment, uskyldig, hellig og rent. Dette godtar jeg»! Vet ikke om han brukte de ordene, men det var i og med dette blodet vi alle har fått del i denne herlige og evigvarende frelse gjennom Jesus Kristus.

1 Pet. 1. 18 Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, 19 det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.

Ved Sin uskyldige lidelse har Jesus (fullkomment) betalt hele vår (synde)skyld, og Han har tatt bort den evige døden og forbannelsen (slik at den som tror på Jesus, ikke behøver dø på grunn av sine synder). Dette Kristi blod roper kontinuerlig, uten opphør: ”Far, far!  Nåde, nåde! Tilgi, tilgi!”. På grunn av dette Jesu blod får vi del i Guds sanne nåde, vi får motta syndenes forlatelse, (Kristi) rettferdighet og frelse.

Den gylne nådedrakt

Dette (Jesu) blod er den gyllne nådedrakt (som skjuler vår synd, slik at den ikke tilregnes oss). Når vi er ikledd denne drakt, kan vi (frimodig) stige frem for Gud. For Gud kan ikke, og Han vil heller ikke holde oss som noe annet, enn slik han holder Sin (egen) kjære Sønn; full av rettferdighet, hellighet og uskyldighet.

Kristi uskyldige blod inneholder også en slik kraft at den frelser, frikjøper, tvetter og renser oss fra alle synder og fra forbannelsen. Alle som er bestenket og tvettet (ren) i dette blod, kan trygt og frimodig stige frem for Gud, påkalle Hans hjelp, og med full forvissning og uten å tvile være sikke på at han blir bønnhørt.

Relaterte linker:  http://blog.janchristensen.net/2010/09/nr-2_6535.html

http://blog.janchristensen.net/2012/06/nr-438-navnet-jesus.html

http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-169-nattverden.html

http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=dode-gud-paa-korset

http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=smyrna-oslo-forut-for-sin-tid