Nr. 2575: Jeg har faktisk imøtegått Plan og bygningsetaten på samtlige punkter i deres uberettiga anklager, fremdeles er de like vanskelige og ubøyelige ovenfor oss, dette er ille!

Nr. 2575:

Jeg har faktisk imøtegått Plan og bygningsetaten på samtlige punkter i deres uberettiga anklager, fremdeles er de like vanskelige og ubøyelige ovenfor oss, dette er ille!

Slik som PBE og det offentlige holder på ovenfor oss, så minner de om det gamle DDR.

Dette er ikke noe å rope hurra for.

Nå skal jeg ikke gå i dybden her, da en kan bli straffet for å gjøre dette. Gidder ikke skrive noe som gjør at en kommer på kanten med loven.

Har mer enn nok med andre eksempler. 

 

Bilde av flagget til DDR.

Må være såpass ærlig å si at denne kampen og konflikten med PBE har vært vanskelig på mange måter.

Men jeg tar ikke selvkritikk på å ha rotet meg bort i mennesker og situasjoner jeg ikke burde, hele skylden her legger jeg utelukkende på PBE og de statlige intuisjonene som har vært inne i bildet.

Noe av det mest vanskelig er uten tvil at jeg tross alt har vært en amatør i forhold til dem på mange måter. Men i dag er det ikke slik våger jeg å påstå.

De jobber med dette daglig og har utdannelsen sin i den retningen.

Jeg/vi jobber til daglig med helt andre ting.

Men allikevel har jeg lest meg opp, satt meg inn i ting. Fått råd og veiledning at jeg kan si i dag har jeg evnet å sette de fast i alle ting. Derfor svarer de oss ikke mer heller på hva vi spør, bare doserer ut noe for å på den måten gå «fri!»

Her er noen eksempler på hvordan jeg har satt de fast og parert deres rigide og onde vedtak og pålegg.

1.)  Det første vi fikk pålegg for av PBE og som ble en veldig sak. Det var avstand fra vei og til bod. Vi bad om møte og befaring for å få veiledning og oppklaring. Dette ville de ikke. Men vi fant ut av at siden huset ligger nærmere veien enn boden vil ikke boden bli berørt av dette.

2.)  Vi har nå fått pålegg i ny søknad å koble inn Bymiljøetaten. Da vi hadde møte med dem den 11 april 2019 – altså i år. Så skulle vi før søknad få et nytt møte. Istedenfor får vi en grusom mail der alt er egentlig en mail for å gjøre ting mest mulig vanskelig for oss i en ny søkeprosess.

3.)  Da Nils-Henrik Henningstad påsto at vi ikke kunne få dispensasjon etc. Så sendte jeg han at nabo i Stormyrveien 9 c som har fått dispensasjon 57 ganger i utstrekning enn oss. Da har han ikke enda klart å svare konstruktivt på dette.

4.)  Da Nils-Henrik Henningstad påsto av muren vår ville by på problemer for bl.a. Bymiljøetaten, brann og redningsetaten var dette fabrikkerte vanskeligheter da vi har hatt bl.a. sykebil her på besøk. De kunne ikke komme til innpå tunet i Krokstien. De kjørte ned og brukte vår «ulovlige» trapp.

5.)  Hver gang de slenger ut noe, i møter og på mailer. Så evner jeg å sette meg inn i saken(e). ikke alltid med en gang, men slik etter hvert.

6.)  De skriver og jabber om at vi har bygget ut i veibanen. Dette har vi parert på flere plan.

1.)  Muren vår ligger 20 – 30 cm lengre inne nå enn før.

2.)  Den ligger skrånet innover, vi kan med letthet hogge eller skjære noe av den,

3.)  Naboens skrånede godkjente skråning ligger kun ½ meter fra veien, men vår ligger 1 meter.

4.)  Naboens over på den andre side har mur på lun 20 cm fra veibanen.

7.)  At muren er høyere enn ½ meter kan ikke vi noe for. Vi ringte ned til PBE og snakket med Kaja Aubert Lange som sa at det ikke var søknadspliktig å bygge vår mur da vi bygget oppå gammel mur. Samt at hvis vi bygget en mur ikke over 2 meter med gjerde på 1 meter så ville dette gå bra. Vi gjorde som oss fortalt, og i ettertid ser vi at dette stemmer. Muren er ikke høyere enn naboens og faller og passer perfekt inn i terrenget. Samt den passer perfekt og harmonerer med både huset og eiendommen vår.

8.)  PBE påstår at vi har bygget en koloss til mur etc. ovenfor når Advokat Knut Howlid. Ovenfor oss har de sagt det samme og mye mer. Men at nabo på andre siden har større mur, en annen nabo har en mur som ligger i veibanen etc. Dette vil de ikke svare på, og det lille av svar har vært at deres eiendom ligger innen for en annen byggeperiode. Da jeg bl.a. i møte 11 april sa at de fikk den siste godkjennelsen mars 2018 ble de svar skyldig og har nektet å kommentere dette. Hvorfor? De har ikke noe svar på noen av sine vedtekter og pålegg når en går de nøyere i sømmene og en svarer imot dem. De opptrer som «verdensmestre, men svarer en de så har de ikke noe å komme med. De er som det heter i ordtaket «opp som en løve og ned som en skinnfell.»

9.)  PBE påstår de må være nøye med cm, slik at ikke uthuler regelverket. Ja det er viktig, men i realiteten er det slepphendte med alle som søker på en god måte og de ikke har bygget noe som er til hindring eller farlig. Men hos oss er ikke noe av dette aktuelt, men allikevel behandler de oss på hardest mulig måte.

10.)                     PBE sier de må være nøye med lovverket. Men hos oss er det snakk om minimale overskridelser. Der alt som vi har bygget er klart tim mer fordel enn ulemper. Det er faktisk ikke en ulempe med det, kun fordeler!

Sluttkommentar.

Når jeg ser tilbake på denne saken, så er dette en sak som skulle ha vært løst for lenge siden.

Faktumet var at alt fungerte utmerket mellom oss og vår daværende saksbehandler Kaja Aubert Lange.

Alle saksbehandlerne vi har fått i ettertid har vært som saksbehandlere «fra Helvete!»

Slik som PBE og det offentlige holder på ovenfor oss, så minner de om det gamle DDR.

Dette er ikke noe å rope hurra for.

Nå skal jeg ikke gå i dybden her, da en kan bli straffet for å gjøre dette. Gidder ikke skrive noe som gjør at en kommer på kanten med loven.

Har mer enn nok med andre eksempler.

Må være såpass ærlig å si at denne kampen og konflikten med PBE har vært vanskelig på mange måter.

Men jeg tar ikke selvkritikk på å ha rotet meg bort i mennesker og situasjoner jeg ikke burde, hele skylden her legger jeg utelukkende på PBE og de statlige intuisjonene som har vært inne i bildet.

Noe av det mest vanskelig er uten tvil at jeg tross alt har vært en amatør i forhold til dem på mange måter. Men i dag er det ikke slik våger jeg å påstå.
 

De jobber med dette daglig og har utdannelsen sin i den retningen.

Jeg/vi jobber til daglig med helt andre ting. 

Men allikevel har jeg lest meg opp, satt meg inn i ting. 
Fått råd og veiledning at jeg kan si i dag har jeg evnet å sette de fast i alle ting. Derfor svarer de oss ikke mer heller på hva vi spør, bare doserer ut noe for å på den måten gå «fri!»

Når jeg ser tilbake på denne saken, så er dette en sak som skulle ha vært løst for lenge siden.

Faktumet var at alt fungerte utmerket mellom oss og vår daværende saksbehandler Kaja Aubert Lange.

Alle saksbehandlerne vi har fått i ettertid har vært som saksbehandlere «fra Helvete!»