Nr. 311:
Rekkevidden av Jesus forsoning!
Fra mine bibelkommentarer Efes. 1. 10 om å fullføre sin frelsesplan når tiden var inne: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord.
"Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud!" (2 Kor. 5:19, 20) "I deg skal ALLE folkeslag velsignes." (Gal 3:8)
Alt skal forenes i Kristus, fordi han er Guds standard. En m den som er virkelig 1 m, den blir oppbevart i Paris. Den første meteren ble støpt i bronse i Frankrike i 1795. I 1799 ble en prototype på en meter gjort i platina. Og i 1889 ble den første internasjonale prototypen på en meter laget i en legering av platina og iridium. Alle 1 m må justeres og kontrolleres ut i fra den hvis de kan sies å være 1 m. Slik er det også for oss. Kristus er vår og Guds 1 m for oss alle og ut i fra ham blir vi målt! Dette gjelder troende, ikke troende blir målt opp imot Guds ti bud og sin samvittighet (Rom. 2.etc.).(sitat slutt).
http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Paulus-brev-til-efeserne
Jesu forsoning innbefatter frelse for tid og evighet. For alle mennesker og hele skaperverket, så stort og omfattende er Jesu forsoning, alt er inkludert, ingenting er utelatt!
Men det er en trinnvis utvikling der frelsen blir herligere, større og mer omfattende etter som en skrider frem på troenes vei og en går med Gud. Frelsen tar ikke slutt selv om en får del i sluttfrelsen. Selv etter da er det et fremadskridende vei med Gud der alt blir herligere, større og enda mer innholdsrikt etter som en går med Gud.
Lurer du på enda mer? Send dine spørsmål inn til meg eller skriv her på bloggen.
Her er min mail adresse: jk.chris@online.no
Ellers SMS her: 99598070
Relaterte link: http://janchristensen.net/
lørdag 14. januar 2012
Nr. 317: Treenighetslæren bygger på løgn, tradisjon, frykt, mangelfull og feil bibeloversettelse – ikke Guds ord og sannheten!
Nr. 317:
Treenighetslæren bygger på løgn, tradisjon, frykt, mangelfull og feil bibeloversettelse – ikke Guds ord og sannheten!
Matt. 22. 29 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
Mitt syn på Guddommen eller Gud: Fra evighet, før tiden. Så var det kun Faderen som var, ikke noen andre. Den første han frembragte var Jesus i sin preeksistens. I tidens fylde ble Jesus født inn i verden på Faderens befaling og etter Gud Faders ønske for å sone menneskeslektens synd. Ånden er en del av Gud og har alltid vært det da Gud er ånd og derfor finner vi aldri i skriften hellig ånd omtalt som egenperson eller med eget navn, kun med egenskaper.
Dette skrev jeg for noen år siden: Det er èn Gud, Faderen. Han har èn Sønn som er vår Herre og frelser, Jesus Kristus. De har èn felles Ånd som er utgått i fra dem begge, den Hellige Ånd.
Dette skrev jeg som sagt for noen år siden og det kunne ikke blitt sagt bedre mener jeg selv i dag!
Treenighetslæren bygger på løgn: Jesus og gjennom hele Guds ord både i GT og NT finner vi som en rød tråd at Faderen er den eneste sanne Gud, mens sønnen er utgått i fra ham fra tidenes morgen. Hellig ånd er aldri nevnt i skriften med eget navn, men som en del av Gud. Vi finner aldri Gud Den Hellige Ånd som er en menneskelaget måte å si og skrive ting, vi finner i skriften når det omtales dette; hellig ånd. Å forandre på skrive og talemåten er og forblir løgn og manipulering.
Tradisjon: Tradisjonen forteller om en 1700 årig tradisjon etter hedenskapet gjennom den Katolske kirka kom inn i kristenheten på 300 tallet. Før det var treenighetslæren bare hevdet av enkelte som var på et åndelig sidespor. Etter den katolske kirka ble eneherskende og dominerende så ble sidesporet hovedsporet. Selv om treenighetslæren aldri har stemt med bibelens lære. http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand
Frykt: Skal man være i det «gode» selskap blant de troende så er det meget viktig å tro på treenighetslæren selv om det ikke er noen bibelsk lære. Jesus sa om slike at en legger mer vekt på menneskebud enn Guds bud. Det er en frykt som binder en i sammen her, frykt for å bli utstøt og miste posisjon, makt og stilling. Satan har et brohode inn i Guds menighet med denne demoniske og ubibelske lære.
Feil bibeloversettelse: Hele Guds ord, spesielt det nye testamentet er tilpasset treenighetslæren i måten en har oversatt Guds ord på, alt for å få det til å stemme med dogmene. F. eks det står ikke Den Hellige Ånd i grunnteksten som personlig pronomen. Men som upersonlig pronomen står det i grunnteksten som det bl. a står i den engelske King James, hellig ånd. Her kunne jeg ha fortsatt, men får stoppe med dette denne gang. Treenighetslæren er og forblir en ubibelsk lære som ikke har sin rot Guds ord. http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-249-bibelen-er-korruptert-feil.html
1. Tim. 4. 1. Men ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer.
Dette gjelder i høyeste grad både treenighetslæren og Jesus only læren. Det er begge en avart av en sunn, bibelsk og rett lære om Gud.
Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-navnloese-person
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-falske-treenighetslaren
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-er-den-hellig-aand
Treenighetslæren bygger på løgn, tradisjon, frykt, mangelfull og feil bibeloversettelse – ikke Guds ord og sannheten!
Matt. 22. 29 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
Mitt syn på Guddommen eller Gud: Fra evighet, før tiden. Så var det kun Faderen som var, ikke noen andre. Den første han frembragte var Jesus i sin preeksistens. I tidens fylde ble Jesus født inn i verden på Faderens befaling og etter Gud Faders ønske for å sone menneskeslektens synd. Ånden er en del av Gud og har alltid vært det da Gud er ånd og derfor finner vi aldri i skriften hellig ånd omtalt som egenperson eller med eget navn, kun med egenskaper.
Dette skrev jeg for noen år siden: Det er èn Gud, Faderen. Han har èn Sønn som er vår Herre og frelser, Jesus Kristus. De har èn felles Ånd som er utgått i fra dem begge, den Hellige Ånd.
Dette skrev jeg som sagt for noen år siden og det kunne ikke blitt sagt bedre mener jeg selv i dag!
Treenighetslæren bygger på løgn: Jesus og gjennom hele Guds ord både i GT og NT finner vi som en rød tråd at Faderen er den eneste sanne Gud, mens sønnen er utgått i fra ham fra tidenes morgen. Hellig ånd er aldri nevnt i skriften med eget navn, men som en del av Gud. Vi finner aldri Gud Den Hellige Ånd som er en menneskelaget måte å si og skrive ting, vi finner i skriften når det omtales dette; hellig ånd. Å forandre på skrive og talemåten er og forblir løgn og manipulering.
Tradisjon: Tradisjonen forteller om en 1700 årig tradisjon etter hedenskapet gjennom den Katolske kirka kom inn i kristenheten på 300 tallet. Før det var treenighetslæren bare hevdet av enkelte som var på et åndelig sidespor. Etter den katolske kirka ble eneherskende og dominerende så ble sidesporet hovedsporet. Selv om treenighetslæren aldri har stemt med bibelens lære. http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand
Frykt: Skal man være i det «gode» selskap blant de troende så er det meget viktig å tro på treenighetslæren selv om det ikke er noen bibelsk lære. Jesus sa om slike at en legger mer vekt på menneskebud enn Guds bud. Det er en frykt som binder en i sammen her, frykt for å bli utstøt og miste posisjon, makt og stilling. Satan har et brohode inn i Guds menighet med denne demoniske og ubibelske lære.
Feil bibeloversettelse: Hele Guds ord, spesielt det nye testamentet er tilpasset treenighetslæren i måten en har oversatt Guds ord på, alt for å få det til å stemme med dogmene. F. eks det står ikke Den Hellige Ånd i grunnteksten som personlig pronomen. Men som upersonlig pronomen står det i grunnteksten som det bl. a står i den engelske King James, hellig ånd. Her kunne jeg ha fortsatt, men får stoppe med dette denne gang. Treenighetslæren er og forblir en ubibelsk lære som ikke har sin rot Guds ord. http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-249-bibelen-er-korruptert-feil.html
1. Tim. 4. 1. Men ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer.
Dette gjelder i høyeste grad både treenighetslæren og Jesus only læren. Det er begge en avart av en sunn, bibelsk og rett lære om Gud.
Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-navnloese-person
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-falske-treenighetslaren
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-er-den-hellig-aand
torsdag 12. januar 2012
Nr. 316: Treenighetslæren grunner i jødeforakt!
Nr. 316:
Treenighetslæren grunner i jødeforakt!
Da keiser Konstantin i 4. årh. antok kristendommen som Romerrikets religion, førte det til mange konflikter. Jødedommen ble regnet som et «gudsbespottelig folks» religion, jøder for «gudsmordere», en «skadelig sekt», og keiserlige dekreter innskrenket deres frihet. Jo mer makt kirken fikk, desto verre ble det for jødene. Ved det berømte kirkemøtet i Nikea i år 325 ble det besluttet at kirken ikke lengre skulle feire påske på samme tid som jødene. «Det ville være uverdig», lyder begrunnelsen, «om vi ved denne hellige fest fulgte jødenes skikk, de som besmittet sine hender med den uhyrligste forbrytelse og forble åndelig blinde. Fra nå av vil vi ikke lenger ha noe felles med det mot oss fiendtlige jødefolk, for vår frelser har vist oss en annen vei.» (W. Keller bd.1 s.152). Kirken skar sine jødiske røtter av og fjernet seg fra sitt grunnlag. Da noen kristne åpent viste sympati for jødenes gudstjeneste, tordnet biskopen i Konstantinopel, Johannes Krysostomos (død 404): «Synagogen er ikke bare et utuktens hus og et teater, men også en røverhule og et ly for ville dyr
– riktignok finnes ingen avguder der, men desto mer hygger demonene seg. Det er et samlingssted for kristusmordere, for dem som forfølger korset. – Hvis noen kaller den et horehus, lastens hule, djevelens asyl, Satans borg, sjelens forderv, all ulykkes gapende avgrunn eller hva som helst, så sier han mindre enn den har fortjent.» (W. Keller bd.1 s.162). Hans prekener ble brukt i kirkens undervisning. Den lærde Hieronimus (død 420), som bodde i Palestina og lærte hebraisk av rabbinerne så han kunne oversette Bibelen til latin, uttalte: «Når det er nødvendig å forakte de enkelte og folket, så avskyr jeg jødene med et usigelig hat.» (W. Keller bd.1 s.164). Augustin (død 430) var talsmann for at jødene skulle kunne bo fritt i kristne land, men hadde ellers ikke noe til overs for dem. Kirkefedrenes skrifter om jødene var som en jødehatets trosbekjennelse, som hele kristenheten kunne hente inspirasjon fra, når brensel skulle samles til antisemittismens bål og brann.
Det var på det samme møte i Nikea at treenighetslæren ble antatt og videreutviklet
Det er imidlertid ikke helt korrekt. Kirkemøtet i Nikaia hevdet at Kristus var av samme substans eller vesen som Gud, noe som dannet grunnlaget for den senere trinitariske teologi. Men dette kirkemøtet innførte ikke treenighetslæren, for det ble ikke sagt noe om den hellige ånd som den tredje personen i en treenig guddom.
Konstantins rolle i Nikaia
I den tiden da forestillingen om at Jesus er Gud, var under utvikling, møtte den stor motstand av bibelske grunner. For å prøve å bilegge striden innkalte den romerske keiser Konstantin alle biskopene til Nikaia. Det var ikke mer enn 318 — en brøkdel av det totale antall — som møtte fram.
Konstantin var ikke en kristen. Han gikk antagelig over til «kristendommen» senere i livet, men han ble ikke døpt før han lå på dødsleiet. I en bok om kirkehistorie sier Henry Chadwick: «Konstantin tilbad i likhet med sin far den ubeseirede sol; . . . hans omvendelse bør ikke tolkes som en indre opplevelse av nåden . . . Det hele var et militært spørsmål. Han fikk aldri noen klar forståelse av den kristne lære, men han var sikker på at de kristnes Gud kunne gi seier i krig.» — The Early Church.
Hvilken rolle spilte denne udøpte keiseren på kirkemøtet i Nikaia? Encyclopædia Britannica forteller: «Konstantin var selv ordstyrer, ledet aktivt drøftelsene og foreslo personlig . . . den avgjørende formelen vedrørende Kristi forhold til Gud i den trosbekjennelsen som ble utarbeidet av kirkemøtet: ’av samme vesen som Faderen’ . . . Av frykt for keiseren undertegnet biskopene, med bare to unntak, trosbekjennelsen, og mange av dem gjorde det meget mot sitt ønske.»
Konstantins rolle var altså avgjørende. Etter to måneder med hissig religiøs debatt grep denne hedenske politikeren inn og traff en beslutning til fordel for dem som sa at Jesus var Gud. Men hvorfor? Avgjort ikke på grunn av noen bibelsk overbevisning. «Konstantin hadde egentlig ikke noen som helst forståelse av de spørsmål som ble stilt innen gresk teologi,» sier en bok om den kristne læres historie. (A Short History of Christian Doctrine) Det han forstod, var at splittelse på det religiøse område var en trussel mot hans rike, og han ønsket å styrke sitt rike.
Det var imidlertid ikke noen av biskopene i Nikaia som fremmet tanken om en treenighet. De tok bare stilling til Jesu natur, ikke til den hellige ånds rolle. Hvis læren om en treenighet hadde vært en klar bibelsk sannhet, burde de ikke da ha framholdt den ved denne anledningen?
Den videre utvikling
Etter møtet i Nikaia fortsatte debatten omkring dette emnet i flere tiår. De som trodde at Jesus ikke var jevnbyrdig med Gud, ble faktisk tatt til nåde igjen for en tid. Men senere gikk keiser Theodosius imot dem. Han bestemte at trosbekjennelsen fra kirkemøtet i Nikaia skulle være normen i hans rike, og innkalte til et kirkemøte i Konstantinopel i 381 e.Kr. for å få formelen klargjort.
På dette kirkemøtet kom man til enighet om å sidestille den hellige ånd med Gud og Kristus. For første gang begynte kristenhetens treenighet å komme i fokus.
Men heller ikke etter kirkemøtet i Konstantinopel ble treenighetslæren alminnelig godtatt. Mange gikk imot den og utsatte seg dermed for voldsom forfølgelse. Det var først i senere århundrer at treenighetslæren ble fast formulert i trosbekjennelsene. The Encyclopedia Americana sier: «Den endelige utforming av treenighetslæren fant sted i vest, i middelalderens skolastikk, da man forsøkte å gi en forklaring ved hjelp av filosofiens og psykologiens begreper.»
Den athanasianske trosbekjennelse
Treenighetslæren ble mer fullstendig definert i Den athanasianske trosbekjennelse. Athanasius var en av de geistlige som støttet Konstantin i Nikaia. Trosbekjennelsen som bærer hans navn, erklærer: «Vi ærer én Gud i Treenigheten . . . Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.»
Velinformerte religionshistorikere er imidlertid enige om at det ikke var Athanasius som avfattet denne trosbekjennelsen. Et oppslagsverk sier: «Trosbekjennelsen var ukjent for den østlige kirke inntil det 12. århundre. Siden det 17. århundre har historikerne stort sett vært enige om at Den athanasianske trosbekjennelse ikke ble skrevet av Athanasius (død 373), men sannsynligvis ble avfattet i Sør-Frankrike i det femte århundre. . . . Trosbekjennelsen synes å ha hatt størst innflytelse i det sørlige Frankrike og i Spania i det sjette og det sjuende århundre. Den ble brukt i kirkens liturgi i Tyskland i det niende århundre og noe senere i Roma.» — The New Encyclopædia Britannica.
Det gikk altså flere hundre år fra Kristi tid og til treenighetslæren vant utbredt anerkjennelse i kristenheten. Hva var retningsgivende for de avgjørelser som etter hvert ble truffet? Var det Guds Ord, eller var det geistlige og politiske hensyn? Professor E. W. Hopkins svarer: «Den endelige, ortodokse definisjon av treenigheten var i stor utstrekning et spørsmål om kirkepolitikk.» — Origin and Evolution of Religion.
Frafallet forutsagt
Treenighetslærens historie harmonerer med det Jesus og hans apostler forutsa skulle skje etter deres tid. De sa at det skulle finne sted et frafall, et avvik fra den sanne tilbedelse, og at situasjonen skulle vedvare inntil Kristi gjenkomst, da den sanne tilbedelse skulle bli gjenopprettet før Guds dag kom og denne tingenes ordning ble tilintetgjort.
Etter å ha omtalt denne ’dagen’ sa apostelen Paulus: «Først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne.» (2. Tessaloniker 2: 3, 7) Senere forutsa han: «Når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn hos dere, og de skåner ikke hjorden. Og blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg.» (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Andre av Jesu disipler skrev også om dette frafallet og dets ’lovløse’ presteklasse. — Se for eksempel 2. Peter 2: 1; 1. Johannes 4: 1—3; Judas 3, 4.
Paulus skrev også: «Det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter.» — 2. Timoteus 4: 3, 4.
Jesus forklarte hva som lå bak dette frafallet fra den sanne tilbedelse. Han sa at han hadde sådd godt korn, men at fienden, Satan, ville så ugress i åkeren. Samtidig med at hveten begynte å skyte opp, kom altså ugresset til syne. Man kunne derfor vente at et avvik fra den sanne kristendom ville gjøre seg gjeldende helt fram til høsttiden, da Kristus skulle ordne opp i forholdene. (Matteus 13: 24—43) Et oppslagsverk sier: «Treenighetslæren i det fjerde århundre var ingen nøyaktig gjenspeiling av den første kristne lære om Guds natur; den var tvert imot et avvik fra denne lære.» (The Encyclopedia Americana) Hvordan oppstod så dette avviket? — 1. Timoteus 1: 6.
Lærens opprinnelse
I Oldtidens verden, helt tilbake til Babylonia, var det vanlig å tilbe hedenske guder i grupper på tre, triader. Tilbedelse av triader var også utbredt i Egypt, Hellas og Roma da Kristus var på jorden, og i århundrene før og etter hans tid. Etter apostlenes død begynte slike hedenske trosoppfatninger å trenge inn i kristendommen.
Historikeren Will Durant sa: «Kristendommen ødela ikke hedendommen; den antok den. . . . Fra Egypt kom tankene om en guddommelig treenighet.» Og i sin bok om egyptisk religion framholder Siegfried Morenz: «Treenigheten var en hovedbeskjeftigelse for egyptiske teologer . . . Tre guder forenes og behandles som et enkelt vesen og blir tiltalt i entall. I denne henseende har den egyptiske teologis åndelige innhold direkte tilknytning til kristen teologi.» — Egyptian Religion.
Kirkens menn i Alexandria i Egypt i slutten av det tredje og begynnelsen av det fjerde århundre, blant andre Athanasius, bar tydelig preg av denne innflytelsen når de formulerte tanker som førte fram til treenighetslæren. Deres egen innflytelse vokste, så Morenz anser «aleksandrinsk teologi som bindeleddet mellom den egyptiske religiøse arv og kristendommen».
I forordet til Edward Gibbons verk om kristendommens historie leser vi: «Hvis hedendommen ble erobret av kristendommen, er det like sant at kristendommen ble fordervet av hedendommen. De første kristnes uforfalskede lære om guddommen . . . ble av romerkirken forandret til det uforståelige dogmet om treenigheten. Mange av de hedenske læresetningene, som ble oppfunnet av egypterne og idealisert av Platon, ble bevart som noe som var vel verd å tro på.» — History of Christianity.
Et verk om religionskunnskap bemerker at mange sier at treenighetslæren «er en forvanskning som er lånt fra de hedenske religionene og innpodet i den kristne tro». (A Dictionary of Religious Knowledge) Og en bok om hedendom og kristendom sier at treenighetslærens «opprinnelse er helt og holdent hedensk». — The Paganism in Our Christianity.
Det er grunnen til at James Hastings skrev følgende: «I indisk religion møter vi for eksempel den trinitariske gruppe som består av Brahma, Shiva og Vishnu, og i egyptisk religion den trinitariske gruppe som består av Osiris, Isis og Horus . . . Det er heller ikke bare i historiske religioner at vi finner at Gud blir betraktet som en treenighet. Vi husker særlig det nyplatonske syn på den høyeste eller siste og fundamentale virkelighet», som er «triadisk representert». (Encyclopædia of Religion and Ethics) Hva har den greske filosofen Platon med treenighetslæren å gjøre?
Platonismen
Platon levde, etter det man tror, fra 428 til 347 f.Kr. Han framholdt ikke treenighetslæren i den form den har i dag, men hans filosofi banet veien for denne læren. Senere oppstod det filosofiske bevegelser som hadde triadiske anskuelser, og disse var påvirket av Platons tanker om Gud og naturen.
Et fransk oppslagsverk sier dette om Platons innflytelse: «Den platonske treenighet, som bare var en omordning av eldre treenigheter som skrev seg fra tidligere folkeslag, ser ut til å være den rasjonelle, filosofiske attributt-treenighet som var opphavet til de tre hypostaser eller guddommelige personer som de kristne kirkesamfunn lærer om. . . . Denne greske filosofens forestilling om den guddommelige treenighet . . . kan man finne igjen i alle de gamle [hedenske] religionene.» — Nouveau Dictionnaire Universel.
Et annet oppslagsverk viser hvilken innflytelse denne greske filosofien hadde: «Læren om Logos og treenigheten fikk sin form fra de greske kirkefedre, som . . . var sterkt påvirket, direkte eller indirekte, av den platonske filosofi . . . Det kan ikke benektes at feil og forvanskninger fikk innpass i kirken fra dette hold.» — The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge.
En bok om kirken i de første tre århundrer sier: «Treenighetslæren ble utformet gradvis og på et forholdsvis sent tidspunkt. . . . den skriver seg fra en kilde som ikke har noe med de jødiske og de kristne skrifter å gjøre; . . . den utviklet seg og ble innpodet i kristendommen av kirkefedre som gjorde bruk av Platons prinsipper.» — The Church of the First Three Centuries.
Innen utgangen av det tredje århundre var «kristendommen» og de nye platonske filosofiske oppfatningene blitt uatskillelige. Som Adolf Harnack framholder i sin bok om dogmehistorie, ble kirkens lære «solid rotfestet i hellenismens [den hedenske greske tenknings] jord. Dermed ble den et mysterium for det store flertall av kristne». — Outlines of the History of Dogma.
Kirken hevdet at dens nye læresetninger var basert på Bibelen. Men Harnack sier: «I realiteten legitimerte den den hellenske spekulasjon i sin midte, de overtroiske synspunkter og skikker fra hedensk mysteriedyrkelse.»
Professor Andrews Norton sa dette om treenighetslæren: «Vi kan følge denne lærens historie bakover i tiden og oppdager at den har sitt utspring, ikke i den kristne åpenbaring, men i den platonske filosofi . . . Treenighetslæren er ikke en lære som skriver seg fra Kristus og hans apostler, men en fiksjon som skriver seg fra de senere platonikeres skole.» — A Statement of Reasons.
Det frafall som var forutsagt av Jesus og hans apostler, slo altså ut i full blomst i det fjerde århundre etter Kristus. Utformingen av treenighetslæren var bare ett bevis for dette. De frafalne kirkene begynte også å godta andre hedenske forestillinger, for eksempel læren om et brennende helvete og troen på en udødelig sjel, og de gav seg også av med avgudsdyrkelse. Kristenheten hadde åndelig talt gått inn i den forutsagte mørke tidsalder, dominert av en voksende presteklasse, «Den Lovløse». — 2. Tessaloniker 2: 3, 7.
Hvorfor forkynte ikke Guds profeter om en treenighet?
Hvorfor hadde ingen av Guds profeter, over en periode på flere tusen år, lært hans folk om treenigheten? Burde ikke i hvert fall Jesus ha brukt sine evner som den store Lærer til å klargjøre treenighetslæren for sine disipler? Ville Gud ha inspirert hundrevis av sider i Skriften uten å gi undervisning om treenighetslæren hvis den var den «sentrale lære» i den kristne tro?
Kan det ventes at de kristne skal tro at Gud, flere hundre år etter Kristi tid og etter at han hadde inspirert nedskrivningen av Bibelen, ville støtte utformingen av en lære som hadde vært ukjent for hans tjenere i tusenvis av år, en lære som er et ’uutgrunnelig mysterium’ som ligger «utenfor den menneskelige fatteevne», en lære som hadde en hedensk bakgrunn, og som ’i stor utstrekning var et spørsmål om kirkepolitikk.
Mark. 13: 32: «Den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» (Dette ville naturligvis ikke ha vært tilfellet hvis Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd var jevnbyrdige og utgjorde én guddom. Og hvis det var slik at Sønnen, som noen mener, ikke kjente dagen eller timen på grunn av sin menneskelige natur, kan vi spørre: Hvorfor kjente ikke Den Hellige Ånd dagen eller timen?)
Matt. 20: 20—23: «Mor til Sebedeus-sønnene. . . svarte [Jesus]: ’Si at disse mine to sønner skal få sitte ved din side i ditt rike, den ene på høyre og den andre på venstre side.’ Men Jesus sa: ’Mitt beger skal dere få drikke; men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som min Far har bestemt til det.’» (Ville ikke dette ha vært et merkelig svar hvis Jesus var Gud, slik det blir hevdet? Noen tilhengere av treenighetslæren sier at Jesus her bare svarte ut fra sin «menneskelige natur». Men er dette egentlig en logisk forklaring, når de samtidig sier at Jesus var både Gud og menneske, ikke bare en av delene? Viser ikke Matteus 20: 23 snarere at Sønnen ikke er jevnbyrdig med Faderen, og at Faderen har forbeholdt seg visse særrettigheter?)
Matt. 12: 31, 32: «All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som taler mot den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.» (Hvis den hellige ånd var en person og den var Gud, ville dette skriftstedet ha betydd at den på en eller annen måte var større enn Sønnen. Dette ville ha vært i strid med treenighetslæren. Det Jesus sa, viser snarere at Faderen, som «ånden» tilhørte, er større enn Jesus, Menneskesønnen.)
Joh. 14: 28: «[Jesus sa:] Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Faderen, for han er større enn jeg.»
1. Kor. 11: 3: «Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.» (Det er derfor tydelig at Kristus ikke er Gud, og at Gud er større enn Kristus. Vi bør merke oss at dette ble skrevet omkring år 55 evt., cirka 22 år etter at Jesus vendte tilbake til himmelen. Den sannheten som her blir framholdt, gjelder altså forholdet mellom Gud og Kristus i himmelen.)
1. Kor. 15: 27, 28: «’Alt la han [Gud] under hans [Jesu] føtter’. Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.»
Både det hebraiske ordet Sjaddai og det greske ordet Pantokrạtor blir oversatt med ’allmektig’. På grunnspråket blir begge disse ordene gjentatte ganger brukt om Jehova, Faderen. (2. Mos. 6: 3; Åp. 19: 6) Ingen av uttrykkene blir noen gang brukt om Sønnen eller den hellige ånd.
Lærer Bibelen at hver av dem som sies å være en del av treenigheten, er Gud?
Jesus sa i en bønn: «Far, dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 1—3, uthevet av oss) (Her brukes uttrykket «den eneste sanne Gud» om Faderen. Han kan ikke være «den eneste sanne Gud» hvis to andre er Gud i samme grad som han, kan han vel? Hvis en annen blir omtalt som en «gud», må han derfor enten være en falsk gud eller bare en avglans av den sanne Gud.)
1. Kor. 8: 5, 6: «Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange ’guder’ og mange ’herrer’. Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.» (Her omtales Faderen som de kristnes ’ene Gud’, og det blir vist at han er av en annen rang enn Jesus Kristus.)
1. Pet. 1: 3, LB: «Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far!» (Bibelen omtaler Faderen gjentatte ganger som Jesu Kristi «Gud», også etter at Jesus steg opp til himmelen. I Johannes 20: 17 omtalte Jesus selv Faderen som «min Gud», og dette var etter hans oppstandelse. Senere, da han var i himmelen, brukte han det samme uttrykket igjen, slik det er nedskrevet i Åpenbaringen 3: 12. Men det står ingen steder i Bibelen at Faderen omtaler Sønnen som «min Gud», og verken Faderen eller Sønnen omtaler den hellige ånd som «min Gud».)
Faderen = Gud
Sønnen = Jesus
Den hellige ånd = Guds virksomme kraft
Søndagshelligholdelse på «godtatt» da det brøt med jødisk tro. Men alt annet som ikke brøt med jødisk tro, slik som helveteslæren, treenighetslæren og mye annet. Det førte den katolske kirka frem som en «kristen» lære, noe det aldri har vært eller kommer til å bli! At en gjør den hellige ånd eller hellig ånd som skriften sier, til en egen person, er bare en forfalskning av virkeligheten!
Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=vi-har-en-jodisk-tro
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-er-den-hellig-aand
Treenighetslæren grunner i jødeforakt!
Da keiser Konstantin i 4. årh. antok kristendommen som Romerrikets religion, førte det til mange konflikter. Jødedommen ble regnet som et «gudsbespottelig folks» religion, jøder for «gudsmordere», en «skadelig sekt», og keiserlige dekreter innskrenket deres frihet. Jo mer makt kirken fikk, desto verre ble det for jødene. Ved det berømte kirkemøtet i Nikea i år 325 ble det besluttet at kirken ikke lengre skulle feire påske på samme tid som jødene. «Det ville være uverdig», lyder begrunnelsen, «om vi ved denne hellige fest fulgte jødenes skikk, de som besmittet sine hender med den uhyrligste forbrytelse og forble åndelig blinde. Fra nå av vil vi ikke lenger ha noe felles med det mot oss fiendtlige jødefolk, for vår frelser har vist oss en annen vei.» (W. Keller bd.1 s.152). Kirken skar sine jødiske røtter av og fjernet seg fra sitt grunnlag. Da noen kristne åpent viste sympati for jødenes gudstjeneste, tordnet biskopen i Konstantinopel, Johannes Krysostomos (død 404): «Synagogen er ikke bare et utuktens hus og et teater, men også en røverhule og et ly for ville dyr
– riktignok finnes ingen avguder der, men desto mer hygger demonene seg. Det er et samlingssted for kristusmordere, for dem som forfølger korset. – Hvis noen kaller den et horehus, lastens hule, djevelens asyl, Satans borg, sjelens forderv, all ulykkes gapende avgrunn eller hva som helst, så sier han mindre enn den har fortjent.» (W. Keller bd.1 s.162). Hans prekener ble brukt i kirkens undervisning. Den lærde Hieronimus (død 420), som bodde i Palestina og lærte hebraisk av rabbinerne så han kunne oversette Bibelen til latin, uttalte: «Når det er nødvendig å forakte de enkelte og folket, så avskyr jeg jødene med et usigelig hat.» (W. Keller bd.1 s.164). Augustin (død 430) var talsmann for at jødene skulle kunne bo fritt i kristne land, men hadde ellers ikke noe til overs for dem. Kirkefedrenes skrifter om jødene var som en jødehatets trosbekjennelse, som hele kristenheten kunne hente inspirasjon fra, når brensel skulle samles til antisemittismens bål og brann.
Det var på det samme møte i Nikea at treenighetslæren ble antatt og videreutviklet
Det er imidlertid ikke helt korrekt. Kirkemøtet i Nikaia hevdet at Kristus var av samme substans eller vesen som Gud, noe som dannet grunnlaget for den senere trinitariske teologi. Men dette kirkemøtet innførte ikke treenighetslæren, for det ble ikke sagt noe om den hellige ånd som den tredje personen i en treenig guddom.
Konstantins rolle i Nikaia
I den tiden da forestillingen om at Jesus er Gud, var under utvikling, møtte den stor motstand av bibelske grunner. For å prøve å bilegge striden innkalte den romerske keiser Konstantin alle biskopene til Nikaia. Det var ikke mer enn 318 — en brøkdel av det totale antall — som møtte fram.
Konstantin var ikke en kristen. Han gikk antagelig over til «kristendommen» senere i livet, men han ble ikke døpt før han lå på dødsleiet. I en bok om kirkehistorie sier Henry Chadwick: «Konstantin tilbad i likhet med sin far den ubeseirede sol; . . . hans omvendelse bør ikke tolkes som en indre opplevelse av nåden . . . Det hele var et militært spørsmål. Han fikk aldri noen klar forståelse av den kristne lære, men han var sikker på at de kristnes Gud kunne gi seier i krig.» — The Early Church.
Hvilken rolle spilte denne udøpte keiseren på kirkemøtet i Nikaia? Encyclopædia Britannica forteller: «Konstantin var selv ordstyrer, ledet aktivt drøftelsene og foreslo personlig . . . den avgjørende formelen vedrørende Kristi forhold til Gud i den trosbekjennelsen som ble utarbeidet av kirkemøtet: ’av samme vesen som Faderen’ . . . Av frykt for keiseren undertegnet biskopene, med bare to unntak, trosbekjennelsen, og mange av dem gjorde det meget mot sitt ønske.»
Konstantins rolle var altså avgjørende. Etter to måneder med hissig religiøs debatt grep denne hedenske politikeren inn og traff en beslutning til fordel for dem som sa at Jesus var Gud. Men hvorfor? Avgjort ikke på grunn av noen bibelsk overbevisning. «Konstantin hadde egentlig ikke noen som helst forståelse av de spørsmål som ble stilt innen gresk teologi,» sier en bok om den kristne læres historie. (A Short History of Christian Doctrine) Det han forstod, var at splittelse på det religiøse område var en trussel mot hans rike, og han ønsket å styrke sitt rike.
Det var imidlertid ikke noen av biskopene i Nikaia som fremmet tanken om en treenighet. De tok bare stilling til Jesu natur, ikke til den hellige ånds rolle. Hvis læren om en treenighet hadde vært en klar bibelsk sannhet, burde de ikke da ha framholdt den ved denne anledningen?
Den videre utvikling
Etter møtet i Nikaia fortsatte debatten omkring dette emnet i flere tiår. De som trodde at Jesus ikke var jevnbyrdig med Gud, ble faktisk tatt til nåde igjen for en tid. Men senere gikk keiser Theodosius imot dem. Han bestemte at trosbekjennelsen fra kirkemøtet i Nikaia skulle være normen i hans rike, og innkalte til et kirkemøte i Konstantinopel i 381 e.Kr. for å få formelen klargjort.
På dette kirkemøtet kom man til enighet om å sidestille den hellige ånd med Gud og Kristus. For første gang begynte kristenhetens treenighet å komme i fokus.
Men heller ikke etter kirkemøtet i Konstantinopel ble treenighetslæren alminnelig godtatt. Mange gikk imot den og utsatte seg dermed for voldsom forfølgelse. Det var først i senere århundrer at treenighetslæren ble fast formulert i trosbekjennelsene. The Encyclopedia Americana sier: «Den endelige utforming av treenighetslæren fant sted i vest, i middelalderens skolastikk, da man forsøkte å gi en forklaring ved hjelp av filosofiens og psykologiens begreper.»
Den athanasianske trosbekjennelse
Treenighetslæren ble mer fullstendig definert i Den athanasianske trosbekjennelse. Athanasius var en av de geistlige som støttet Konstantin i Nikaia. Trosbekjennelsen som bærer hans navn, erklærer: «Vi ærer én Gud i Treenigheten . . . Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.»
Velinformerte religionshistorikere er imidlertid enige om at det ikke var Athanasius som avfattet denne trosbekjennelsen. Et oppslagsverk sier: «Trosbekjennelsen var ukjent for den østlige kirke inntil det 12. århundre. Siden det 17. århundre har historikerne stort sett vært enige om at Den athanasianske trosbekjennelse ikke ble skrevet av Athanasius (død 373), men sannsynligvis ble avfattet i Sør-Frankrike i det femte århundre. . . . Trosbekjennelsen synes å ha hatt størst innflytelse i det sørlige Frankrike og i Spania i det sjette og det sjuende århundre. Den ble brukt i kirkens liturgi i Tyskland i det niende århundre og noe senere i Roma.» — The New Encyclopædia Britannica.
Det gikk altså flere hundre år fra Kristi tid og til treenighetslæren vant utbredt anerkjennelse i kristenheten. Hva var retningsgivende for de avgjørelser som etter hvert ble truffet? Var det Guds Ord, eller var det geistlige og politiske hensyn? Professor E. W. Hopkins svarer: «Den endelige, ortodokse definisjon av treenigheten var i stor utstrekning et spørsmål om kirkepolitikk.» — Origin and Evolution of Religion.
Frafallet forutsagt
Treenighetslærens historie harmonerer med det Jesus og hans apostler forutsa skulle skje etter deres tid. De sa at det skulle finne sted et frafall, et avvik fra den sanne tilbedelse, og at situasjonen skulle vedvare inntil Kristi gjenkomst, da den sanne tilbedelse skulle bli gjenopprettet før Guds dag kom og denne tingenes ordning ble tilintetgjort.
Etter å ha omtalt denne ’dagen’ sa apostelen Paulus: «Først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne.» (2. Tessaloniker 2: 3, 7) Senere forutsa han: «Når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn hos dere, og de skåner ikke hjorden. Og blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg.» (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Andre av Jesu disipler skrev også om dette frafallet og dets ’lovløse’ presteklasse. — Se for eksempel 2. Peter 2: 1; 1. Johannes 4: 1—3; Judas 3, 4.
Paulus skrev også: «Det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter.» — 2. Timoteus 4: 3, 4.
Jesus forklarte hva som lå bak dette frafallet fra den sanne tilbedelse. Han sa at han hadde sådd godt korn, men at fienden, Satan, ville så ugress i åkeren. Samtidig med at hveten begynte å skyte opp, kom altså ugresset til syne. Man kunne derfor vente at et avvik fra den sanne kristendom ville gjøre seg gjeldende helt fram til høsttiden, da Kristus skulle ordne opp i forholdene. (Matteus 13: 24—43) Et oppslagsverk sier: «Treenighetslæren i det fjerde århundre var ingen nøyaktig gjenspeiling av den første kristne lære om Guds natur; den var tvert imot et avvik fra denne lære.» (The Encyclopedia Americana) Hvordan oppstod så dette avviket? — 1. Timoteus 1: 6.
Lærens opprinnelse
I Oldtidens verden, helt tilbake til Babylonia, var det vanlig å tilbe hedenske guder i grupper på tre, triader. Tilbedelse av triader var også utbredt i Egypt, Hellas og Roma da Kristus var på jorden, og i århundrene før og etter hans tid. Etter apostlenes død begynte slike hedenske trosoppfatninger å trenge inn i kristendommen.
Historikeren Will Durant sa: «Kristendommen ødela ikke hedendommen; den antok den. . . . Fra Egypt kom tankene om en guddommelig treenighet.» Og i sin bok om egyptisk religion framholder Siegfried Morenz: «Treenigheten var en hovedbeskjeftigelse for egyptiske teologer . . . Tre guder forenes og behandles som et enkelt vesen og blir tiltalt i entall. I denne henseende har den egyptiske teologis åndelige innhold direkte tilknytning til kristen teologi.» — Egyptian Religion.
Kirkens menn i Alexandria i Egypt i slutten av det tredje og begynnelsen av det fjerde århundre, blant andre Athanasius, bar tydelig preg av denne innflytelsen når de formulerte tanker som førte fram til treenighetslæren. Deres egen innflytelse vokste, så Morenz anser «aleksandrinsk teologi som bindeleddet mellom den egyptiske religiøse arv og kristendommen».
I forordet til Edward Gibbons verk om kristendommens historie leser vi: «Hvis hedendommen ble erobret av kristendommen, er det like sant at kristendommen ble fordervet av hedendommen. De første kristnes uforfalskede lære om guddommen . . . ble av romerkirken forandret til det uforståelige dogmet om treenigheten. Mange av de hedenske læresetningene, som ble oppfunnet av egypterne og idealisert av Platon, ble bevart som noe som var vel verd å tro på.» — History of Christianity.
Et verk om religionskunnskap bemerker at mange sier at treenighetslæren «er en forvanskning som er lånt fra de hedenske religionene og innpodet i den kristne tro». (A Dictionary of Religious Knowledge) Og en bok om hedendom og kristendom sier at treenighetslærens «opprinnelse er helt og holdent hedensk». — The Paganism in Our Christianity.
Det er grunnen til at James Hastings skrev følgende: «I indisk religion møter vi for eksempel den trinitariske gruppe som består av Brahma, Shiva og Vishnu, og i egyptisk religion den trinitariske gruppe som består av Osiris, Isis og Horus . . . Det er heller ikke bare i historiske religioner at vi finner at Gud blir betraktet som en treenighet. Vi husker særlig det nyplatonske syn på den høyeste eller siste og fundamentale virkelighet», som er «triadisk representert». (Encyclopædia of Religion and Ethics) Hva har den greske filosofen Platon med treenighetslæren å gjøre?
Platonismen
Platon levde, etter det man tror, fra 428 til 347 f.Kr. Han framholdt ikke treenighetslæren i den form den har i dag, men hans filosofi banet veien for denne læren. Senere oppstod det filosofiske bevegelser som hadde triadiske anskuelser, og disse var påvirket av Platons tanker om Gud og naturen.
Et fransk oppslagsverk sier dette om Platons innflytelse: «Den platonske treenighet, som bare var en omordning av eldre treenigheter som skrev seg fra tidligere folkeslag, ser ut til å være den rasjonelle, filosofiske attributt-treenighet som var opphavet til de tre hypostaser eller guddommelige personer som de kristne kirkesamfunn lærer om. . . . Denne greske filosofens forestilling om den guddommelige treenighet . . . kan man finne igjen i alle de gamle [hedenske] religionene.» — Nouveau Dictionnaire Universel.
Et annet oppslagsverk viser hvilken innflytelse denne greske filosofien hadde: «Læren om Logos og treenigheten fikk sin form fra de greske kirkefedre, som . . . var sterkt påvirket, direkte eller indirekte, av den platonske filosofi . . . Det kan ikke benektes at feil og forvanskninger fikk innpass i kirken fra dette hold.» — The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge.
En bok om kirken i de første tre århundrer sier: «Treenighetslæren ble utformet gradvis og på et forholdsvis sent tidspunkt. . . . den skriver seg fra en kilde som ikke har noe med de jødiske og de kristne skrifter å gjøre; . . . den utviklet seg og ble innpodet i kristendommen av kirkefedre som gjorde bruk av Platons prinsipper.» — The Church of the First Three Centuries.
Innen utgangen av det tredje århundre var «kristendommen» og de nye platonske filosofiske oppfatningene blitt uatskillelige. Som Adolf Harnack framholder i sin bok om dogmehistorie, ble kirkens lære «solid rotfestet i hellenismens [den hedenske greske tenknings] jord. Dermed ble den et mysterium for det store flertall av kristne». — Outlines of the History of Dogma.
Kirken hevdet at dens nye læresetninger var basert på Bibelen. Men Harnack sier: «I realiteten legitimerte den den hellenske spekulasjon i sin midte, de overtroiske synspunkter og skikker fra hedensk mysteriedyrkelse.»
Professor Andrews Norton sa dette om treenighetslæren: «Vi kan følge denne lærens historie bakover i tiden og oppdager at den har sitt utspring, ikke i den kristne åpenbaring, men i den platonske filosofi . . . Treenighetslæren er ikke en lære som skriver seg fra Kristus og hans apostler, men en fiksjon som skriver seg fra de senere platonikeres skole.» — A Statement of Reasons.
Det frafall som var forutsagt av Jesus og hans apostler, slo altså ut i full blomst i det fjerde århundre etter Kristus. Utformingen av treenighetslæren var bare ett bevis for dette. De frafalne kirkene begynte også å godta andre hedenske forestillinger, for eksempel læren om et brennende helvete og troen på en udødelig sjel, og de gav seg også av med avgudsdyrkelse. Kristenheten hadde åndelig talt gått inn i den forutsagte mørke tidsalder, dominert av en voksende presteklasse, «Den Lovløse». — 2. Tessaloniker 2: 3, 7.
Hvorfor forkynte ikke Guds profeter om en treenighet?
Hvorfor hadde ingen av Guds profeter, over en periode på flere tusen år, lært hans folk om treenigheten? Burde ikke i hvert fall Jesus ha brukt sine evner som den store Lærer til å klargjøre treenighetslæren for sine disipler? Ville Gud ha inspirert hundrevis av sider i Skriften uten å gi undervisning om treenighetslæren hvis den var den «sentrale lære» i den kristne tro?
Kan det ventes at de kristne skal tro at Gud, flere hundre år etter Kristi tid og etter at han hadde inspirert nedskrivningen av Bibelen, ville støtte utformingen av en lære som hadde vært ukjent for hans tjenere i tusenvis av år, en lære som er et ’uutgrunnelig mysterium’ som ligger «utenfor den menneskelige fatteevne», en lære som hadde en hedensk bakgrunn, og som ’i stor utstrekning var et spørsmål om kirkepolitikk.
Mark. 13: 32: «Den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» (Dette ville naturligvis ikke ha vært tilfellet hvis Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd var jevnbyrdige og utgjorde én guddom. Og hvis det var slik at Sønnen, som noen mener, ikke kjente dagen eller timen på grunn av sin menneskelige natur, kan vi spørre: Hvorfor kjente ikke Den Hellige Ånd dagen eller timen?)
Matt. 20: 20—23: «Mor til Sebedeus-sønnene. . . svarte [Jesus]: ’Si at disse mine to sønner skal få sitte ved din side i ditt rike, den ene på høyre og den andre på venstre side.’ Men Jesus sa: ’Mitt beger skal dere få drikke; men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som min Far har bestemt til det.’» (Ville ikke dette ha vært et merkelig svar hvis Jesus var Gud, slik det blir hevdet? Noen tilhengere av treenighetslæren sier at Jesus her bare svarte ut fra sin «menneskelige natur». Men er dette egentlig en logisk forklaring, når de samtidig sier at Jesus var både Gud og menneske, ikke bare en av delene? Viser ikke Matteus 20: 23 snarere at Sønnen ikke er jevnbyrdig med Faderen, og at Faderen har forbeholdt seg visse særrettigheter?)
Matt. 12: 31, 32: «All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som taler mot den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.» (Hvis den hellige ånd var en person og den var Gud, ville dette skriftstedet ha betydd at den på en eller annen måte var større enn Sønnen. Dette ville ha vært i strid med treenighetslæren. Det Jesus sa, viser snarere at Faderen, som «ånden» tilhørte, er større enn Jesus, Menneskesønnen.)
Joh. 14: 28: «[Jesus sa:] Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Faderen, for han er større enn jeg.»
1. Kor. 11: 3: «Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.» (Det er derfor tydelig at Kristus ikke er Gud, og at Gud er større enn Kristus. Vi bør merke oss at dette ble skrevet omkring år 55 evt., cirka 22 år etter at Jesus vendte tilbake til himmelen. Den sannheten som her blir framholdt, gjelder altså forholdet mellom Gud og Kristus i himmelen.)
1. Kor. 15: 27, 28: «’Alt la han [Gud] under hans [Jesu] føtter’. Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.»
Både det hebraiske ordet Sjaddai og det greske ordet Pantokrạtor blir oversatt med ’allmektig’. På grunnspråket blir begge disse ordene gjentatte ganger brukt om Jehova, Faderen. (2. Mos. 6: 3; Åp. 19: 6) Ingen av uttrykkene blir noen gang brukt om Sønnen eller den hellige ånd.
Lærer Bibelen at hver av dem som sies å være en del av treenigheten, er Gud?
Jesus sa i en bønn: «Far, dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 1—3, uthevet av oss) (Her brukes uttrykket «den eneste sanne Gud» om Faderen. Han kan ikke være «den eneste sanne Gud» hvis to andre er Gud i samme grad som han, kan han vel? Hvis en annen blir omtalt som en «gud», må han derfor enten være en falsk gud eller bare en avglans av den sanne Gud.)
1. Kor. 8: 5, 6: «Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange ’guder’ og mange ’herrer’. Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.» (Her omtales Faderen som de kristnes ’ene Gud’, og det blir vist at han er av en annen rang enn Jesus Kristus.)
1. Pet. 1: 3, LB: «Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far!» (Bibelen omtaler Faderen gjentatte ganger som Jesu Kristi «Gud», også etter at Jesus steg opp til himmelen. I Johannes 20: 17 omtalte Jesus selv Faderen som «min Gud», og dette var etter hans oppstandelse. Senere, da han var i himmelen, brukte han det samme uttrykket igjen, slik det er nedskrevet i Åpenbaringen 3: 12. Men det står ingen steder i Bibelen at Faderen omtaler Sønnen som «min Gud», og verken Faderen eller Sønnen omtaler den hellige ånd som «min Gud».)
Faderen = Gud
Sønnen = Jesus
Den hellige ånd = Guds virksomme kraft
Søndagshelligholdelse på «godtatt» da det brøt med jødisk tro. Men alt annet som ikke brøt med jødisk tro, slik som helveteslæren, treenighetslæren og mye annet. Det førte den katolske kirka frem som en «kristen» lære, noe det aldri har vært eller kommer til å bli! At en gjør den hellige ånd eller hellig ånd som skriften sier, til en egen person, er bare en forfalskning av virkeligheten!
Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=vi-har-en-jodisk-tro
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-er-den-hellig-aand
tirsdag 10. januar 2012
Nr. 315: Ezekiels tempel under 1000 års riket!
Nr. 315:
Ezekiels tempel under 1000 års riket!
Eric Sauer skriver:
At all events, in his prophecy of the Messianic salvation Ezekiel pictures a future sacrificial service with so many details and such exact and particular statements and measurements that it seems scarcely possible to understand it all as simply symbolic and spiritual. The difficulty then is that, in spite of the instruction in Hebrews (10:10, 14; 8:13, 7:18), there will then be a service of sacrifices after the completed work of Golgotha; and that this will include burnt offerings, meal offerings, thanks offerings, and sin offerings, and a holding of special feasts (Passover, Tabernacles: Ezek. 45:21, Zech 14:16). It is possible to resolve this difficulty by regarding these offerings as holding much the same status as Baptism and the Supper in this present time, that is, as tokens of remembrance, as representations of the now accomplished work of redemption. They will be symbolic pictures looking backward, just as the Old Testament offerings, done away by the Cross, looked forward, to a forseen but then still future work of redemption, which at that time was not yet accomplished but which would be carried out in due time, even "when the fullness of time was come" (Gal.4:4)." (sitat slutt).
Det Eric Sauer sier, er at dette vil bli som en motsats som de i GT gjorde. De så fremover, men under 1000 års riket vil en se bakover, til Golgata og Jesu offer for oss. Ved å ofre som en påminnelse offer over hva Jesus gjorde for oss. Det blir som nattverden og dåp er noe vi ser tilbake på og minnes ven en «rituell» handling!
Her en artikkel fra meg:
Linjene i Esekiel 40-48
Vi møter her i Esekiel kanskje det vanskeligste skrift avsnitte i hele Guds ord å tolke riktig etter min mening. Det er derfor viktig at en behandler disse 8 kapitlene forsiktig og ydmykt.
Men det er allikevel viktig at en belyser disse kapitlene, det er en del av Guds ord. Og alt Guds ord har sin hensikt, funksjon og betydning.
Hvor skal vi plassere disse kapitlene?
Er det noe som gjelder menigheten i dag eller tilhører det fremtiden?
At det ikke tilhører menigheten og oss i dag er absolutt sikker.
Det tales bl.a. om at presten ikke skal være gift med ei fraskilt og andre moralske og fysiske ting. På grunn av dette og mange andre sider her. Så kan vi være sikker, det angår ikke menigheten og vårt åndelige liv direkte. Det er ikke en åndelig overføring, men et fysisk tempel med bl.a. prester som skal ha en høy moralsk intrigetett. Størrelse og beliggenhet omtales også.
Det tales om et tempel som ikke har vært før, det har aldri blitt bygget et så stort tempel i historien før i Jerusalem. Derfor MÅ det høre fremtiden til.
Men det vanskeligste her for å tro at det tilhører fremtiden er to ting. Det at det er så stort og opphøyet det er ikke plass til dette i dagens Jerusalem. Dernest det som går på ofringene. Har ikke Jesus avskaffet alle ofringene pga sin sonigsdød?
Det første her ”løses” ved at når Jesus kommer tilbake vil det etter Sakarja og andre Profeter skriver, bli et stort jordskjelv som vil gjøre plass til dette da Gud vil både skape plass og det vil ”vokse” frem et fjell som dette templet vil stå på. Jordskjelvet vil også forårsake dobbelbekken omtalt i Esekiel 47. Jerusalem vil da bli en elveby. Der ene åra av elva vil gå ned til Middelhavet og den andre åra til Dødehavet som vil pga av dette bli totalt annerledes en i dag. Derfor blir det dobbeltbekken.
Vi leser i Esekiel 43. 18 Mannen sa til meg: Menneske, så sier Herren Gud: Disse forskriftene skal en følge den dagen alteret blir gjort i stand; så kan en bære fram brennoffer og stenke blod på det. 19 De levittprestene som er av Sadoks ætt og som trer fram og gjør tjeneste for meg, skal du gi en ung okse til syndoffer, sier Herren Gud. 20 Du skal ta noe av dens blod og stryke det på de fire alterhornene, på de fire hjørnene av avsatsen og på steinkanten omkring. Slik skal du rense alteret og gjøre soning for det. 21 Så skal du ta syndofferoksen, og den skal brennes på det fastsatte sted ved templet, utenfor selve helligdommen.
22 Neste dagen skal du ta en geitebukk uten lyte til syndoffer. Med den skal de rense alteret for synd slik som de gjorde det med oksen. 23 Når du er ferdig med renselsen, skal du ofre en lytefri ung okse av storfeet og en lytefri vær av småfeet. 24 Du skal føre dem fram for Herren. Prestene skal strø salt på dem og ofre dem som brennoffer til Herren. 25 I sju dager skal du daglig ofre en bukk som syndoffer. De skal også ofre en ung okse av storfeet og en vær av småfeet, begge uten lyte. 26 I sju dager skal de gjøre soning for alteret, rense det for synd og innvie det. 27 Når disse dagene er til ende, skal prestene den åttende dagen og alltid siden bære fram på alteret brennoffer og måltidsoffer for dere. Og da skal jeg vise dere godvilje, lyder ordet fra Herren Gud.
Dette er et meget vanskelig avsnitt når vi ser på NT og spesielt Hebreerbrevet.
Men det er to ”løsninger” på dette med ofringer og at det skal være syndoffer.
Den ene er at det blir motsatt en i GT og den gamle pakt. I den GT så en frem imot Kristus som skulle sone menneske slektens synd. Under 1000 års riket ser en tilbake.
Det kan også være påkrevd ofringer da selv under 1000 år med fred er det dessverre de som unnlater å ta imot Kristus. For de som unnlater å ta imot Kristus, trengs det ofringer hvis en skal få oppleve Messias sine velsignelser og hans nåde. Og være en borger under 1000 års riket. Hebreerbrevet 10.3. Men ofrene er hvert år en påminning om synd. Da er vi kommet inn på NT ”jord” også med Esekiels tempel og ofringene; det er påminnelse om synder. På den måten skal det vekke menneskene opp for at det må og skal komme til han den enste som kan fjerne synden, skylden, dommen og døden; Jesus Kristus!
En ting er sikker, store ting av velsignelser og dimensjoner er i ferd med å komme.
Jesus sa i Joh.e.1. 45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som det står skrevet om i Moseloven og hos profetene: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47 Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik!» 48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»
Det som Jesus sa til Natanael: «Du skal få se større ting enn dette.»
Det gjelder i sannhet også i dag. Men ikke bare Natanael, men oss i dag. Og det gjelder borgerne under 1000 års riket med templet i Jerusalem som ikke må og skal forveksles med det Nye Jerusalem. I det Nye Jerusalem vil det ikke være noe tempel. Det siste templet som vil bli bygget, vil være det største og herligeste som har blitt bygget gjennom hele historien.
Det vi har foran oss av bygning av templer. Er det ene og første templet som Jødene vil bygge for å påbegynne de GT ofringen som Antikrist vil sette seg i for å kreve tilbedelse og anerkjennelse.
Dernest ”Esekiels” tempel som vil fjerne det første templet gjennom jordskjelvet i Jerusalem når Jesus kommer tilbake som Kongenes Konge og Herrenes Herre.
Det større er i ferd med å komme for den som tror på Kristus.
Relatert link: http://janchristensen.net/Esekiel%2040-48-bilde.html
Ezekiels tempel under 1000 års riket!
Eric Sauer skriver:
At all events, in his prophecy of the Messianic salvation Ezekiel pictures a future sacrificial service with so many details and such exact and particular statements and measurements that it seems scarcely possible to understand it all as simply symbolic and spiritual. The difficulty then is that, in spite of the instruction in Hebrews (10:10, 14; 8:13, 7:18), there will then be a service of sacrifices after the completed work of Golgotha; and that this will include burnt offerings, meal offerings, thanks offerings, and sin offerings, and a holding of special feasts (Passover, Tabernacles: Ezek. 45:21, Zech 14:16). It is possible to resolve this difficulty by regarding these offerings as holding much the same status as Baptism and the Supper in this present time, that is, as tokens of remembrance, as representations of the now accomplished work of redemption. They will be symbolic pictures looking backward, just as the Old Testament offerings, done away by the Cross, looked forward, to a forseen but then still future work of redemption, which at that time was not yet accomplished but which would be carried out in due time, even "when the fullness of time was come" (Gal.4:4)." (sitat slutt).
Det Eric Sauer sier, er at dette vil bli som en motsats som de i GT gjorde. De så fremover, men under 1000 års riket vil en se bakover, til Golgata og Jesu offer for oss. Ved å ofre som en påminnelse offer over hva Jesus gjorde for oss. Det blir som nattverden og dåp er noe vi ser tilbake på og minnes ven en «rituell» handling!
Her en artikkel fra meg:
Linjene i Esekiel 40-48
Vi møter her i Esekiel kanskje det vanskeligste skrift avsnitte i hele Guds ord å tolke riktig etter min mening. Det er derfor viktig at en behandler disse 8 kapitlene forsiktig og ydmykt.
Men det er allikevel viktig at en belyser disse kapitlene, det er en del av Guds ord. Og alt Guds ord har sin hensikt, funksjon og betydning.
Hvor skal vi plassere disse kapitlene?
Er det noe som gjelder menigheten i dag eller tilhører det fremtiden?
At det ikke tilhører menigheten og oss i dag er absolutt sikker.
Det tales bl.a. om at presten ikke skal være gift med ei fraskilt og andre moralske og fysiske ting. På grunn av dette og mange andre sider her. Så kan vi være sikker, det angår ikke menigheten og vårt åndelige liv direkte. Det er ikke en åndelig overføring, men et fysisk tempel med bl.a. prester som skal ha en høy moralsk intrigetett. Størrelse og beliggenhet omtales også.
Det tales om et tempel som ikke har vært før, det har aldri blitt bygget et så stort tempel i historien før i Jerusalem. Derfor MÅ det høre fremtiden til.
Men det vanskeligste her for å tro at det tilhører fremtiden er to ting. Det at det er så stort og opphøyet det er ikke plass til dette i dagens Jerusalem. Dernest det som går på ofringene. Har ikke Jesus avskaffet alle ofringene pga sin sonigsdød?
Det første her ”løses” ved at når Jesus kommer tilbake vil det etter Sakarja og andre Profeter skriver, bli et stort jordskjelv som vil gjøre plass til dette da Gud vil både skape plass og det vil ”vokse” frem et fjell som dette templet vil stå på. Jordskjelvet vil også forårsake dobbelbekken omtalt i Esekiel 47. Jerusalem vil da bli en elveby. Der ene åra av elva vil gå ned til Middelhavet og den andre åra til Dødehavet som vil pga av dette bli totalt annerledes en i dag. Derfor blir det dobbeltbekken.
Vi leser i Esekiel 43. 18 Mannen sa til meg: Menneske, så sier Herren Gud: Disse forskriftene skal en følge den dagen alteret blir gjort i stand; så kan en bære fram brennoffer og stenke blod på det. 19 De levittprestene som er av Sadoks ætt og som trer fram og gjør tjeneste for meg, skal du gi en ung okse til syndoffer, sier Herren Gud. 20 Du skal ta noe av dens blod og stryke det på de fire alterhornene, på de fire hjørnene av avsatsen og på steinkanten omkring. Slik skal du rense alteret og gjøre soning for det. 21 Så skal du ta syndofferoksen, og den skal brennes på det fastsatte sted ved templet, utenfor selve helligdommen.
22 Neste dagen skal du ta en geitebukk uten lyte til syndoffer. Med den skal de rense alteret for synd slik som de gjorde det med oksen. 23 Når du er ferdig med renselsen, skal du ofre en lytefri ung okse av storfeet og en lytefri vær av småfeet. 24 Du skal føre dem fram for Herren. Prestene skal strø salt på dem og ofre dem som brennoffer til Herren. 25 I sju dager skal du daglig ofre en bukk som syndoffer. De skal også ofre en ung okse av storfeet og en vær av småfeet, begge uten lyte. 26 I sju dager skal de gjøre soning for alteret, rense det for synd og innvie det. 27 Når disse dagene er til ende, skal prestene den åttende dagen og alltid siden bære fram på alteret brennoffer og måltidsoffer for dere. Og da skal jeg vise dere godvilje, lyder ordet fra Herren Gud.
Dette er et meget vanskelig avsnitt når vi ser på NT og spesielt Hebreerbrevet.
Men det er to ”løsninger” på dette med ofringer og at det skal være syndoffer.
Den ene er at det blir motsatt en i GT og den gamle pakt. I den GT så en frem imot Kristus som skulle sone menneske slektens synd. Under 1000 års riket ser en tilbake.
Det kan også være påkrevd ofringer da selv under 1000 år med fred er det dessverre de som unnlater å ta imot Kristus. For de som unnlater å ta imot Kristus, trengs det ofringer hvis en skal få oppleve Messias sine velsignelser og hans nåde. Og være en borger under 1000 års riket. Hebreerbrevet 10.3. Men ofrene er hvert år en påminning om synd. Da er vi kommet inn på NT ”jord” også med Esekiels tempel og ofringene; det er påminnelse om synder. På den måten skal det vekke menneskene opp for at det må og skal komme til han den enste som kan fjerne synden, skylden, dommen og døden; Jesus Kristus!
En ting er sikker, store ting av velsignelser og dimensjoner er i ferd med å komme.
Jesus sa i Joh.e.1. 45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som det står skrevet om i Moseloven og hos profetene: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47 Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik!» 48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»
Det som Jesus sa til Natanael: «Du skal få se større ting enn dette.»
Det gjelder i sannhet også i dag. Men ikke bare Natanael, men oss i dag. Og det gjelder borgerne under 1000 års riket med templet i Jerusalem som ikke må og skal forveksles med det Nye Jerusalem. I det Nye Jerusalem vil det ikke være noe tempel. Det siste templet som vil bli bygget, vil være det største og herligeste som har blitt bygget gjennom hele historien.
Det vi har foran oss av bygning av templer. Er det ene og første templet som Jødene vil bygge for å påbegynne de GT ofringen som Antikrist vil sette seg i for å kreve tilbedelse og anerkjennelse.
Dernest ”Esekiels” tempel som vil fjerne det første templet gjennom jordskjelvet i Jerusalem når Jesus kommer tilbake som Kongenes Konge og Herrenes Herre.
Det større er i ferd med å komme for den som tror på Kristus.
Relatert link: http://janchristensen.net/Esekiel%2040-48-bilde.html
søndag 8. januar 2012
Nr. 314: Livet med Jesus blir bedre år for år!
Nr. 314:
Livet med Jesus blir bedre år for år!
Salme 73. 1. En salme av Asaf. / Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet. 2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut. 3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel. 4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt. 5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker. 6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon. 7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem. 8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de. 9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden. 10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig. / 11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste? 12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt. 13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld; 14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt. 15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / 16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine / 17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt. 18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne. 19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse. 20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op. 21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer, 22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig. 23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd. 24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet. 25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden. 26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig. 27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor. / 28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
Her er en av mange, mange sanger jeg vokste opp med som nyfrelst, herlig:
http://www.youtube.com/watch?v=_liX0gS4E2k
http://www.youtube.com/watch?v=AX2C-WZWckU&feature=related
Dwight L. Moody sa følgende: Det er tre ting jeg vil bli overrasket over når jeg kommer til Himmelen.
1.) At jeg er der.
2.) At de jeg forventet å være der, er der ikke.
3.) De jeg forventet ikke å se der, er der.
For meg er det en veldig modenhet i dette, at en ser ting som en er blitt opplært til, men så at en gjør seg egne erfaringer. Det var det som var så spesielt med de pionerene som vi i dag ser opp til. Når de i sin fortid sto frem med sine synspunkter ble de i det store og hele motarbeidet og fikk vanskeligheter med det de stor for og lærte.
Asaf gjorde egne erfaringer og det gjorde noe med ham
Det er grunner for at livet med Jesus blir bedre og herligere. Uten erfaringer og egne opplevelser blir dette ingen virkelighet. For Asaf ble dette en virkelighet, ikke bare noe som han hadde lært og hørt av andre. Dette gjorde også Korahs barn.
Sal 78:3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
Det er herlig å høre om hva andre har opplevd og erfart, men Korahs barn fikk også gjøre egne erfaringer.
Sal 48:9 Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.
Sal 44:2 Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Det er når kristenlivet blir et liv som vi erfarer er en virkelighet, at det blir stort, vi utvikles og modnes. Uten erfaringer modnes vi aldri! Kristenlivet er først og fremst et liv som skal leves, ikke bare en teori og en lære.
Asaf ble motløs
Når Asaf så hvordan det tilsynelatende gikk med de ikke troende, så ble han selv motløs. Det å bli motløs er et vitnesbyrd om at vi selv ikke er modnet som troende. Vi leser i Salme 23 3 Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
I grunnteksten står det at han gjenoppretter min sjel. Når Gud får gjøre sin gjerning i oss er det ikke rom for motløshet og depresjon i vårt liv, vi er konstant glade. Motløshet er noe som tilhører det gamle menneske til som vi «mister» når vi ikler oss det nye menneske som Guds ord taler om, noe han vil at vi alle skal gjøre.
Det erfarte Apostelen Paulus.
2 Kor 6:10 som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.
Når en erfarer Gud på dypet blir en selv satt i frihet.
Joh. e. 8. 32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
Asaf hadde ikke erfart dette
Asaf ble selv satt ut av spill med å se på de ugudelig og andre mennesker, dette er et tegn på umodenhet. Det er ganger det er nødvendig og riktig å se på andre mennesker. Men setter dette oss av spill, da er vi forvisset om at vi selv ikke er fullkomne i Kristus. Jeg snakker ikke om frelsen, men om å være moden som kristen. Asaf ble satt slik ut av spill at han holdt på å miste troen.
Salme 73. 14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt. 16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine.
Når hver dag blir en plage fordi at andre mennesker har gjort deg noe ondt eller du blir satt ut av spill fordi andre troende har oppført seg kjødelig og vært kvalmende. Da er en ikke selv fullkommen i kjærlighet.
Se på Jesus
Dette med å se på Jesus kan også misbrukes, vi skal selvfølgelig ikke finne oss i å godta alt. Men vi skal være såpass modne og ovenpå åndelig, vi skal være hode ikke hale. At uansett hva andre gjør, mener eller tror, så mister vi ikke besinnelsen eller kommer i troskonflikter med oss selv av andre.
Jeg har selv erfart dette
I begynnelsen som nyfrelst og de første årene i min trosvandring, så ble jeg veldig lett og mye påvirket av andre. Men etter hvert så måtte jeg finne mitt eget åndelige ståsted og alt ble forandret. Ingen personer rundt meg ble forandret – i hvert fall ikke til det bedre – men jeg lærte å takle det rundt meg!
Asaf «fant» løsningen
Salme 73. 17a - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer.
Hemmeligheten for Asaf som for oss er selv å møte Gud og Jesus (vi trenger dem begge to). Og gjøre våre egne erfaringer og opplevelser med Gud. Det er herlig å lese og høre om Ludvik Karlsen, David Wilkerson, T.B. Barratt og mange andre. Men når en leser og hører om dem, så har de også mye kjødelig med seg, som alle andre mennesker. Hvor mye bedre og herligere er det da ikke selv å gjøre som Asaf; gå selv inn i Herrens helligdommer og Guds nærhet? Dette anbefaler jeg fremfor noe annet. Lev ditt liv selv innforbi Gud, alene og rettet mot Gud. Dette lærer skriften også.
Matt. 6. 33 Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! 5 Og når I beder, skal I ikke være som hyklerne; for de vil gjerne stå og bede i synagogene og på gatehjørnene, for å vise sig for menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. 6 Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare. 7 Og når I beder, skal I ikke ramse op mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. 8 Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham.
Vi skal alltid sette Gud først i vårt liv!
Hemmeligheten til å modnes og være en moden troende er egentlig ikke så vanskelig. Det er alltid å sette Gud først i livet sitt, da modnes en automatisk. I enhver situasjon og gjennom hele livet er det om å gjøre å sette Herren alltid først. Dette erfarte Asaf og livet hans gikk i fra mørke til lys, fra motløshet til glede og fra vantro til tro. Hør bare her:
Salme 73. 23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd. 24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet. 25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden. 26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig. 27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor. / 28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
Livet med Herren kan ikke sies og utrykkes bedre enn dette. For meg er det godt å holde seg nær til Gud. Byrden som en hadde som trykket en ned er borte. Kristenlivet får oppdrift og en er en glad og fornøyd troende som er på vei til himmelen og det synger så godt og lett i min ånd. Andre mennesker uansett hvordan de er kan ikke trykke meg ned, livet med Herren er bare strålende, herlig og godt!
Helhjertethet er mangelvare blant de troende
2. Krøn. 16. 9a For Herrens øine farer over all jorden forat han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham.
Hellig ånd er Guds øye, og han farer over hele jorden for å finne en kvinne eller en mann som har hjerte helt med Gud. Hjerter er det verden trenger, som ikke søker sitt eget synger vi i en sang. Videre i sangen heter det at hjerter er det verden trenger som er døpt i ånd og ild.
Det som vil ta deg til himmelen
Det som vil ta deg til himmelen er en personlig tro på Jesus, men det som vil også ta deg videre i ditt kristenliv og som en troende er et personlig, varmt og intimt forhold til Jesus og Gud Fader, Amen!
1. Joh. b. 1. 3 det som vi har sett og hørt, det forkynner vi og eder, forat og I kan ha samfund med oss; men vårt samfund er med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus. 4 Og dette skriver vi forat eders glede kan være fullkommen.
Da lever vi i en konstant glede, ja en fullkommen glede, selv her på jorden og blant mennesker som alt for ofte velger en annen vei med sitt liv, selv troende, enn det som Gud vil og som Guds ord fordrer. Det er en oppdrift i vårt eget liv som er Guds ord og Jesu egen ånd, hellig ånd salvelse er en konstant og daglig erfaring og som vi lever i og med 24 t, 7 dg og hele livet gjennom! Inntil vi er hjemme en dag hos Jesus og Gud Fader.
Og Asafs vitnesbyrd blir ditt og mitt sitt: Salme 73. 1.a Ja, Gud er god mot Israel. 28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
DET SYNGER I MITT HJERTE
Som dugg for solens stråler forsvant min synd og skam,
Da Jesu blod fullstendig renset meg.
Vår synd han aldri måler, Guds dyrebare Lam.
Hver en byrde han frivillig tok på seg.
KOR: Det synger i mitt hjerte,
Guds Sønn har satt meg fri.
Han fylte meg med livets kildevell.
Farvel da sorg og smerte,
snart er alt her forbi.
Jeg står rede i den sene midnattstid.
Jeg slipper for å streve, i lovens bud og krav.
Det kunne aldri tilfredsstille ham.
Min sykdom, synd han kastet, i glemselens dype hav.
Han evig seier vant på korsets stam.
Aage Samuelsen
Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=aandelige-og-naturlige-lover
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bergpreken
http://janchristensen.net/Ladhed.pdf
Livet med Jesus blir bedre år for år!
Salme 73. 1. En salme av Asaf. / Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet. 2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut. 3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel. 4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt. 5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker. 6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon. 7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem. 8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de. 9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden. 10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig. / 11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste? 12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt. 13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld; 14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt. 15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / 16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine / 17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt. 18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne. 19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse. 20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op. 21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer, 22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig. 23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd. 24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet. 25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden. 26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig. 27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor. / 28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
Her er en av mange, mange sanger jeg vokste opp med som nyfrelst, herlig:
http://www.youtube.com/watch?v=_liX0gS4E2k
http://www.youtube.com/watch?v=AX2C-WZWckU&feature=related
Dwight L. Moody sa følgende: Det er tre ting jeg vil bli overrasket over når jeg kommer til Himmelen.
1.) At jeg er der.
2.) At de jeg forventet å være der, er der ikke.
3.) De jeg forventet ikke å se der, er der.
For meg er det en veldig modenhet i dette, at en ser ting som en er blitt opplært til, men så at en gjør seg egne erfaringer. Det var det som var så spesielt med de pionerene som vi i dag ser opp til. Når de i sin fortid sto frem med sine synspunkter ble de i det store og hele motarbeidet og fikk vanskeligheter med det de stor for og lærte.
Asaf gjorde egne erfaringer og det gjorde noe med ham
Det er grunner for at livet med Jesus blir bedre og herligere. Uten erfaringer og egne opplevelser blir dette ingen virkelighet. For Asaf ble dette en virkelighet, ikke bare noe som han hadde lært og hørt av andre. Dette gjorde også Korahs barn.
Sal 78:3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
Det er herlig å høre om hva andre har opplevd og erfart, men Korahs barn fikk også gjøre egne erfaringer.
Sal 48:9 Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.
Sal 44:2 Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
Det er når kristenlivet blir et liv som vi erfarer er en virkelighet, at det blir stort, vi utvikles og modnes. Uten erfaringer modnes vi aldri! Kristenlivet er først og fremst et liv som skal leves, ikke bare en teori og en lære.
Asaf ble motløs
Når Asaf så hvordan det tilsynelatende gikk med de ikke troende, så ble han selv motløs. Det å bli motløs er et vitnesbyrd om at vi selv ikke er modnet som troende. Vi leser i Salme 23 3 Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
I grunnteksten står det at han gjenoppretter min sjel. Når Gud får gjøre sin gjerning i oss er det ikke rom for motløshet og depresjon i vårt liv, vi er konstant glade. Motløshet er noe som tilhører det gamle menneske til som vi «mister» når vi ikler oss det nye menneske som Guds ord taler om, noe han vil at vi alle skal gjøre.
Det erfarte Apostelen Paulus.
2 Kor 6:10 som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.
Når en erfarer Gud på dypet blir en selv satt i frihet.
Joh. e. 8. 32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
Asaf hadde ikke erfart dette
Asaf ble selv satt ut av spill med å se på de ugudelig og andre mennesker, dette er et tegn på umodenhet. Det er ganger det er nødvendig og riktig å se på andre mennesker. Men setter dette oss av spill, da er vi forvisset om at vi selv ikke er fullkomne i Kristus. Jeg snakker ikke om frelsen, men om å være moden som kristen. Asaf ble satt slik ut av spill at han holdt på å miste troen.
Salme 73. 14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt. 16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine.
Når hver dag blir en plage fordi at andre mennesker har gjort deg noe ondt eller du blir satt ut av spill fordi andre troende har oppført seg kjødelig og vært kvalmende. Da er en ikke selv fullkommen i kjærlighet.
Se på Jesus
Dette med å se på Jesus kan også misbrukes, vi skal selvfølgelig ikke finne oss i å godta alt. Men vi skal være såpass modne og ovenpå åndelig, vi skal være hode ikke hale. At uansett hva andre gjør, mener eller tror, så mister vi ikke besinnelsen eller kommer i troskonflikter med oss selv av andre.
Jeg har selv erfart dette
I begynnelsen som nyfrelst og de første årene i min trosvandring, så ble jeg veldig lett og mye påvirket av andre. Men etter hvert så måtte jeg finne mitt eget åndelige ståsted og alt ble forandret. Ingen personer rundt meg ble forandret – i hvert fall ikke til det bedre – men jeg lærte å takle det rundt meg!
Asaf «fant» løsningen
Salme 73. 17a - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer.
Hemmeligheten for Asaf som for oss er selv å møte Gud og Jesus (vi trenger dem begge to). Og gjøre våre egne erfaringer og opplevelser med Gud. Det er herlig å lese og høre om Ludvik Karlsen, David Wilkerson, T.B. Barratt og mange andre. Men når en leser og hører om dem, så har de også mye kjødelig med seg, som alle andre mennesker. Hvor mye bedre og herligere er det da ikke selv å gjøre som Asaf; gå selv inn i Herrens helligdommer og Guds nærhet? Dette anbefaler jeg fremfor noe annet. Lev ditt liv selv innforbi Gud, alene og rettet mot Gud. Dette lærer skriften også.
Matt. 6. 33 Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! 5 Og når I beder, skal I ikke være som hyklerne; for de vil gjerne stå og bede i synagogene og på gatehjørnene, for å vise sig for menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. 6 Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare. 7 Og når I beder, skal I ikke ramse op mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. 8 Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham.
Vi skal alltid sette Gud først i vårt liv!
Hemmeligheten til å modnes og være en moden troende er egentlig ikke så vanskelig. Det er alltid å sette Gud først i livet sitt, da modnes en automatisk. I enhver situasjon og gjennom hele livet er det om å gjøre å sette Herren alltid først. Dette erfarte Asaf og livet hans gikk i fra mørke til lys, fra motløshet til glede og fra vantro til tro. Hør bare her:
Salme 73. 23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd. 24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet. 25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden. 26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig. 27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor. / 28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
Livet med Herren kan ikke sies og utrykkes bedre enn dette. For meg er det godt å holde seg nær til Gud. Byrden som en hadde som trykket en ned er borte. Kristenlivet får oppdrift og en er en glad og fornøyd troende som er på vei til himmelen og det synger så godt og lett i min ånd. Andre mennesker uansett hvordan de er kan ikke trykke meg ned, livet med Herren er bare strålende, herlig og godt!
Helhjertethet er mangelvare blant de troende
2. Krøn. 16. 9a For Herrens øine farer over all jorden forat han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham.
Hellig ånd er Guds øye, og han farer over hele jorden for å finne en kvinne eller en mann som har hjerte helt med Gud. Hjerter er det verden trenger, som ikke søker sitt eget synger vi i en sang. Videre i sangen heter det at hjerter er det verden trenger som er døpt i ånd og ild.
Det som vil ta deg til himmelen
Det som vil ta deg til himmelen er en personlig tro på Jesus, men det som vil også ta deg videre i ditt kristenliv og som en troende er et personlig, varmt og intimt forhold til Jesus og Gud Fader, Amen!
1. Joh. b. 1. 3 det som vi har sett og hørt, det forkynner vi og eder, forat og I kan ha samfund med oss; men vårt samfund er med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus. 4 Og dette skriver vi forat eders glede kan være fullkommen.
Da lever vi i en konstant glede, ja en fullkommen glede, selv her på jorden og blant mennesker som alt for ofte velger en annen vei med sitt liv, selv troende, enn det som Gud vil og som Guds ord fordrer. Det er en oppdrift i vårt eget liv som er Guds ord og Jesu egen ånd, hellig ånd salvelse er en konstant og daglig erfaring og som vi lever i og med 24 t, 7 dg og hele livet gjennom! Inntil vi er hjemme en dag hos Jesus og Gud Fader.
Og Asafs vitnesbyrd blir ditt og mitt sitt: Salme 73. 1.a Ja, Gud er god mot Israel. 28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
DET SYNGER I MITT HJERTE
Som dugg for solens stråler forsvant min synd og skam,
Da Jesu blod fullstendig renset meg.
Vår synd han aldri måler, Guds dyrebare Lam.
Hver en byrde han frivillig tok på seg.
KOR: Det synger i mitt hjerte,
Guds Sønn har satt meg fri.
Han fylte meg med livets kildevell.
Farvel da sorg og smerte,
snart er alt her forbi.
Jeg står rede i den sene midnattstid.
Jeg slipper for å streve, i lovens bud og krav.
Det kunne aldri tilfredsstille ham.
Min sykdom, synd han kastet, i glemselens dype hav.
Han evig seier vant på korsets stam.
Aage Samuelsen
Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=aandelige-og-naturlige-lover
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bergpreken
http://janchristensen.net/Ladhed.pdf
fredag 6. januar 2012
Nr. 313: Alt med Smyrna Oslo er herlig og underfullt!
Nr. 311:
Alt med Smyrna Oslo er herlig og underfullt!
2. Krøn. 20. 20 Morgenen efter tok de tidlig ut og drog avsted til Tekoa-ørkenen; og med det samme de drog ut, stod Josafat frem og sa: Hør på mig, Juda og I Jerusalems innbyggere! Tro på Herren eders Gud, så skal I holde stand! Tro på hans profeter, så skal I ha lykke med eder!
De vi følger, vil vi bli som! Har du\dere tro på Smyrna Oslo og den tjenesten jeg har? Har du ikke, er bare interessert å lese hva vi har å komme med? Alt dette er lov. Men jeg ønsker å henvende meg til deg som får åndelig utbytte, trives med å være på hjemmesiden vår og bloggen. Og er enig i det meste, alt er en selvfølgelig ikke helt enig i. Skriften sier prøv alt og hold fast på det gode.
Vi har planer, mange. Derfor trenger vi din\deres støtte på alle måter.
Har du tro på dette vi driver på med? Jeg tenker spesielt undervisningen vi legger ut?
Vær velsignet i den Herre Jesu Kristi Navn!
Vi har omtrent ikke på våre sider spurt om din\deres støtte, men du\dere har lov å støtte oss, her er vårt konto nummer i:
Postbanken 0535 06 05845
Hva er vårt eller mine prosjekter eller ønske om å få til fremover? Mye! Her er noe, som vi trenger din hjelp og støtte til for å realisere. Jeg går i full jobb og kona mi likeså, derfor klarer og makter vi ikke gjøre så mye som vi skulle ønsket da jobben krever så mye tid og krefter. Men Gud er god uansett, og det kommer alltid en løsning på alt til det beste for alle. Men du kan også være med i den Herre Jesu navn.
Vi har holdt på i 2 1\2 år og har fått til utrolig mye her på nette og i menigheten. Men vi har også mange andre planer og har du\dere innspill så kom med dem! Her er noe:
1.) Ønsker å skrive enda mer bibelkommentarer fremover. http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bibelkommentarerpaanett
2.) Oversette hele det nye testamente fra gresk til norsk da så utrolig mye i den Norske bibelen er helt feil, løgnaktig og direkte misvisende. http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-249-bibelen-er-korruptert-feil.html
3.) Fortsette med video undervisning og legge det ut for å være tilgjengelig for alle. http://www.youtube.com/playlist?list=UU1ArXIxn12fpEKvRry0ybQA&feature=plcp
4.) Vi holder på å bygge hus for å komme og være der Gud ønsker å ha oss.
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-283-hus-pa-hellerud-toppen.html
5.) Begynne med Evangeliserings-team.
6.) Fortsette med å skrive artikler! http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved
7.) Fortsette å skrive på bloggen. http://blog.janchristensen.net/
8.) Få lagt ut enda mer bøker av forskjellige art. http://janchristensen.net/index2.php?side=linker
9.) Lage web TV i en stor målestokk som også innbefatter nyheter og annet.
10.) Kjøpe vårt eget menighets lokale i nærheten av Oslo Sentrum. http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvorfor-smyrna-oslo
Her er noe av hva som er vår visjon og ønske. Be for dette. Støtt oss på alle måter kjære venn!
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-naa-jan-kaare
Tro på Herren eders Gud, så skal I holde stand! Tro på hans profeter, så skal I ha lykke med eder!
Vi er også åpne opp for innspill og hva du måtte kjenne at Herrens legger på hjerte ditt! http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-285-noen-ord-om-meg-selv.html
Relaterte linker: http://janchristensen.net/
http://janchristensen.net/index2.php?side=kontakt-oss
http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-45-hvorfor-smyrna-pa-menigheten.html
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-281-smyrna-oslo.html
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-201-reaksjoner-pa-forkynnelsen-min.html
http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-141-hvor-star-dere-i-smyrna-oslo.html
Alt med Smyrna Oslo er herlig og underfullt!
2. Krøn. 20. 20 Morgenen efter tok de tidlig ut og drog avsted til Tekoa-ørkenen; og med det samme de drog ut, stod Josafat frem og sa: Hør på mig, Juda og I Jerusalems innbyggere! Tro på Herren eders Gud, så skal I holde stand! Tro på hans profeter, så skal I ha lykke med eder!
De vi følger, vil vi bli som! Har du\dere tro på Smyrna Oslo og den tjenesten jeg har? Har du ikke, er bare interessert å lese hva vi har å komme med? Alt dette er lov. Men jeg ønsker å henvende meg til deg som får åndelig utbytte, trives med å være på hjemmesiden vår og bloggen. Og er enig i det meste, alt er en selvfølgelig ikke helt enig i. Skriften sier prøv alt og hold fast på det gode.
Vi har planer, mange. Derfor trenger vi din\deres støtte på alle måter.
Har du tro på dette vi driver på med? Jeg tenker spesielt undervisningen vi legger ut?
Vær velsignet i den Herre Jesu Kristi Navn!
Vi har omtrent ikke på våre sider spurt om din\deres støtte, men du\dere har lov å støtte oss, her er vårt konto nummer i:
Postbanken 0535 06 05845
Hva er vårt eller mine prosjekter eller ønske om å få til fremover? Mye! Her er noe, som vi trenger din hjelp og støtte til for å realisere. Jeg går i full jobb og kona mi likeså, derfor klarer og makter vi ikke gjøre så mye som vi skulle ønsket da jobben krever så mye tid og krefter. Men Gud er god uansett, og det kommer alltid en løsning på alt til det beste for alle. Men du kan også være med i den Herre Jesu navn.
Vi har holdt på i 2 1\2 år og har fått til utrolig mye her på nette og i menigheten. Men vi har også mange andre planer og har du\dere innspill så kom med dem! Her er noe:
1.) Ønsker å skrive enda mer bibelkommentarer fremover. http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bibelkommentarerpaanett
2.) Oversette hele det nye testamente fra gresk til norsk da så utrolig mye i den Norske bibelen er helt feil, løgnaktig og direkte misvisende. http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-249-bibelen-er-korruptert-feil.html
3.) Fortsette med video undervisning og legge det ut for å være tilgjengelig for alle. http://www.youtube.com/playlist?list=UU1ArXIxn12fpEKvRry0ybQA&feature=plcp
4.) Vi holder på å bygge hus for å komme og være der Gud ønsker å ha oss.
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-283-hus-pa-hellerud-toppen.html
5.) Begynne med Evangeliserings-team.
6.) Fortsette med å skrive artikler! http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved
7.) Fortsette å skrive på bloggen. http://blog.janchristensen.net/
8.) Få lagt ut enda mer bøker av forskjellige art. http://janchristensen.net/index2.php?side=linker
9.) Lage web TV i en stor målestokk som også innbefatter nyheter og annet.
10.) Kjøpe vårt eget menighets lokale i nærheten av Oslo Sentrum. http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvorfor-smyrna-oslo
Her er noe av hva som er vår visjon og ønske. Be for dette. Støtt oss på alle måter kjære venn!
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-naa-jan-kaare
Tro på Herren eders Gud, så skal I holde stand! Tro på hans profeter, så skal I ha lykke med eder!
Vi er også åpne opp for innspill og hva du måtte kjenne at Herrens legger på hjerte ditt! http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-285-noen-ord-om-meg-selv.html
Relaterte linker: http://janchristensen.net/
http://janchristensen.net/index2.php?side=kontakt-oss
http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-45-hvorfor-smyrna-pa-menigheten.html
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-281-smyrna-oslo.html
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-201-reaksjoner-pa-forkynnelsen-min.html
http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-141-hvor-star-dere-i-smyrna-oslo.html
torsdag 5. januar 2012
Nr. 312: Hva skjedde med Jesus fra korset til tronen!
Nr. 312:
Hva skjedde med Jesus fra korset til tronen!
1 Pet 2:24 han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.
Hebr 1:3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
1.) Jesus ble hengt på korset.
2.) Adskilt i fra Faderen.
3.) Gjenforenet med Faderen og dør.
4.) Tok nøklene til døden og dødsriket fra Satan og oppretter paradis.
5.) Sto opp igjen og bar blodet sitt til Faderen.
6.) Himmelfarten.
Her kommer en utleggelse av disse punktene, har satt opp seks (6) punkter for å få det mer oversiktlig og for å få en tråd gjennom det hele.
1.) Jesus ble hengt på korset.
Jesus kom ikke til denne jorden for å leve, men for å dø. Han var ikke den eneste sanne Gud, men i Guds skikkelse og gav avkall på dette for å bli deg og meg lik. Den simpleste død fikk han erfare. For gjennom Moseloven var det å dø på et tre en forbannet person som fikk erfare det. Slik døde Guds sønn. På et kors eller et tre.
5Mos 21:23 så skal hans døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag; for forbannet av Gud er den som blir hengt; og du skal ikke gjøre ditt land urent, det som Herren din Gud gir dig til.
2.) Adskilt i fra Faderen.
2. Kor. 5. 21 Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.
Jesus ble gjort til synd for oss, ikke bare for oss. Men gjennom dette så tilfredsstilte han Guds krav, ved å ikke bare bli et menneske som oss, men til og med sonet vår synd. Han var et lyteløst offerlam innforbi Gud, som Gud ikke fant noen feil eller lyte med.
Da Jesus ble korsfestet, vendte også Faderen seg bort i fra ham og hans ånd ble for første og siste gang trukket bort i fra Jesus. Faderen var i himmelen, men når ånden – hellig ånd – forlot Jesus, da ropte han ut følgende.
33 Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time. 34 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
Jesus opplevde å bli forlat av Gud da hellig ånd drog seg bort i fra ham, for Jesus var dette å erfare at Faderen – hans Gud – forlot ham!
3.) Gjenforenet med Faderen og dør.
Etter 1 time der Jesus var uten hellig ånd – forlatt av Gud – ble gjort til synd for oss. Så vendte Guds ånd tilbake og Gud Fader var fornøyd. Da rett før Jesus døde ropte han ut igjen.
Luk 23:46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
4.) Tok nøklene til døden og dødsriket fra Satan og oppretter paradis.
Joh. Åpenb. 1. 18 Frykt ikke! jeg er den første og den siste og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket.
Etter denne forferdelige fornedrelsen, så begynte Jesu opphøyelse. Jesu opphøyelse begynte i det samme sekund han døde. Det første han gjorde var å ta nøklene fra Satan til døden og dødsriket og dernest opprettet han paradiset for alle de som var i Abrahams skjød + røveren på korset, her var Jesus tre dager og tre netter før han sto opp igjen.
5.) Sto opp igjen og bar blodet sitt til Faderen.
Jesus stod opp den tredje dag, som han selv hadde sagt. Etter oppstandelsen bar han frem sitt blod for Faderen og på den måten fant han en evig og fullkommen frelse og tilfredstillelse hos Gud Fader både for seg selv og alle andre menneskebarn.
6.) Himmelfarten.
Etter oppstandelsen, gikk Jesus rundt på jorden med sine disipler og en del andre og viste seg for mange. Etter førti dager for han opp til himmelen og skal komme igjen på samme måten gir skriften løfte om.
Ap.gj. 1. 9 Og da han hadde sagt dette, fór han op mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øine. 10 Og mens de stirret op mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn hos dem i hvite klær, 11 og de sa: I galileiske menn! hvorfor står I og ser op mot himmelen? Denne Jesus som er optatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare op til himmelen.
Konklusjon:
Hvem døde på Golgata? Ble Jesus ett med Satan som TB hevder? Var Jesus Gud og menneske som mange hevder?
Jesus ble aldri ett med Satan, Jesus sier det selv i Joh. e. Joh 14:30 Jeg skal herefter ikke tale meget med eder; for verdens fyrste kommer, og han har intet i mig.
Dette forteller meg at Jesus og Satan kunne ikke forenes slik mørke og lys ikke kan forenes.
Var Jesus Gud 100 % og 100 % menneske? Jesus var 100 % menneske og han var ikke Gud eller i Guds skikkelse når han var her på jorden. Dette sier Paulus klart mange steder.
1. Tim. 2. 5 For det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.
Menneske Kristus Jesus, ikke Gud. Alt Jesus gjorde, gjorde han som menneske salvet av ånden, ikke som Gud. Han måtte stride i ånden på samme måte som oss, han ble sulten, tørst, trett som oss etc.
Ap.gj. 10. 38 hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.
Hva døde Jesus av? Vi leser i Salme 22 at det var et hjerte som ble brutt. Dødsårsaken var at hjerte hans brast.
Salme 22. 15 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv. 16 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Jesus var Kristus – den salvede – som kom til verden. Guds Messias, Guds sønn og vår frelser og Herre.
Oppstandelsen
Efes. 1. 19 og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, efter virksomheten av hans veldige kraft, 20 som han viste på Kristus da han opvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høire hånd i himmelen.
Det var Faderen som vakte ham opp. Men var det ikke det hellig ånd? Skriften lærer at hellig ånd er en del av Gud Fader og ikke en egen person.
Rom. 1. 4 som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved opstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.
Etter oppstandelsen så «gjenvant» Jesus sin posisjon hos Gud Fader, men også som noe mer, den som hadde sonet verdens synd og brøde.
Joh. e. 17. Jeg har herliggjort dig på jorden idet jeg har fullbyrdet den gjerning som du har gitt mig å gjøre; 5 og nu, herliggjør du mig, Fader, hos dig selv med den herlighet jeg hadde hos dig før verden var til!
Når ble frelsesverket fullført? Egentlig så skjedde det først når han bar sitt fullkomne og lyteløse blod innforbi Faderen og han aksepterte det og da fikk han på vår vegne en fullkommen frelse i alle deler (se mine bibelkommentarer Hebreerbrevet http://www.janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Brevet-til-Hebreberne).
Dette skjedde etter oppstandelsen.
Joh. e. 20. 17 Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud.
Jesus tok sitt eget blod, bar det frem for Faderen, og han aksepterte det.
Hebr 9:12 og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning.
Dette er noen tanker jeg har om forsoningen. Har du flere spørsmål og ønsker å ha svar på dem? Send dem inn til meg og du vil få svar.
Her min mail adresse: jk.chris@online.no
Her min mobil: 004799598070
Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete- i-Efesus
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=vi-har-en-jodisk-tro
Hva skjedde med Jesus fra korset til tronen!
1 Pet 2:24 han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.
Hebr 1:3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
1.) Jesus ble hengt på korset.
2.) Adskilt i fra Faderen.
3.) Gjenforenet med Faderen og dør.
4.) Tok nøklene til døden og dødsriket fra Satan og oppretter paradis.
5.) Sto opp igjen og bar blodet sitt til Faderen.
6.) Himmelfarten.
Her kommer en utleggelse av disse punktene, har satt opp seks (6) punkter for å få det mer oversiktlig og for å få en tråd gjennom det hele.
1.) Jesus ble hengt på korset.
Jesus kom ikke til denne jorden for å leve, men for å dø. Han var ikke den eneste sanne Gud, men i Guds skikkelse og gav avkall på dette for å bli deg og meg lik. Den simpleste død fikk han erfare. For gjennom Moseloven var det å dø på et tre en forbannet person som fikk erfare det. Slik døde Guds sønn. På et kors eller et tre.
5Mos 21:23 så skal hans døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag; for forbannet av Gud er den som blir hengt; og du skal ikke gjøre ditt land urent, det som Herren din Gud gir dig til.
2.) Adskilt i fra Faderen.
2. Kor. 5. 21 Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.
Jesus ble gjort til synd for oss, ikke bare for oss. Men gjennom dette så tilfredsstilte han Guds krav, ved å ikke bare bli et menneske som oss, men til og med sonet vår synd. Han var et lyteløst offerlam innforbi Gud, som Gud ikke fant noen feil eller lyte med.
Da Jesus ble korsfestet, vendte også Faderen seg bort i fra ham og hans ånd ble for første og siste gang trukket bort i fra Jesus. Faderen var i himmelen, men når ånden – hellig ånd – forlot Jesus, da ropte han ut følgende.
33 Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time. 34 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
Jesus opplevde å bli forlat av Gud da hellig ånd drog seg bort i fra ham, for Jesus var dette å erfare at Faderen – hans Gud – forlot ham!
3.) Gjenforenet med Faderen og dør.
Etter 1 time der Jesus var uten hellig ånd – forlatt av Gud – ble gjort til synd for oss. Så vendte Guds ånd tilbake og Gud Fader var fornøyd. Da rett før Jesus døde ropte han ut igjen.
Luk 23:46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
4.) Tok nøklene til døden og dødsriket fra Satan og oppretter paradis.
Joh. Åpenb. 1. 18 Frykt ikke! jeg er den første og den siste og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket.
Etter denne forferdelige fornedrelsen, så begynte Jesu opphøyelse. Jesu opphøyelse begynte i det samme sekund han døde. Det første han gjorde var å ta nøklene fra Satan til døden og dødsriket og dernest opprettet han paradiset for alle de som var i Abrahams skjød + røveren på korset, her var Jesus tre dager og tre netter før han sto opp igjen.
5.) Sto opp igjen og bar blodet sitt til Faderen.
Jesus stod opp den tredje dag, som han selv hadde sagt. Etter oppstandelsen bar han frem sitt blod for Faderen og på den måten fant han en evig og fullkommen frelse og tilfredstillelse hos Gud Fader både for seg selv og alle andre menneskebarn.
6.) Himmelfarten.
Etter oppstandelsen, gikk Jesus rundt på jorden med sine disipler og en del andre og viste seg for mange. Etter førti dager for han opp til himmelen og skal komme igjen på samme måten gir skriften løfte om.
Ap.gj. 1. 9 Og da han hadde sagt dette, fór han op mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øine. 10 Og mens de stirret op mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn hos dem i hvite klær, 11 og de sa: I galileiske menn! hvorfor står I og ser op mot himmelen? Denne Jesus som er optatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare op til himmelen.
Konklusjon:
Hvem døde på Golgata? Ble Jesus ett med Satan som TB hevder? Var Jesus Gud og menneske som mange hevder?
Jesus ble aldri ett med Satan, Jesus sier det selv i Joh. e. Joh 14:30 Jeg skal herefter ikke tale meget med eder; for verdens fyrste kommer, og han har intet i mig.
Dette forteller meg at Jesus og Satan kunne ikke forenes slik mørke og lys ikke kan forenes.
Var Jesus Gud 100 % og 100 % menneske? Jesus var 100 % menneske og han var ikke Gud eller i Guds skikkelse når han var her på jorden. Dette sier Paulus klart mange steder.
1. Tim. 2. 5 For det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.
Menneske Kristus Jesus, ikke Gud. Alt Jesus gjorde, gjorde han som menneske salvet av ånden, ikke som Gud. Han måtte stride i ånden på samme måte som oss, han ble sulten, tørst, trett som oss etc.
Ap.gj. 10. 38 hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.
Hva døde Jesus av? Vi leser i Salme 22 at det var et hjerte som ble brutt. Dødsårsaken var at hjerte hans brast.
Salme 22. 15 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv. 16 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Jesus var Kristus – den salvede – som kom til verden. Guds Messias, Guds sønn og vår frelser og Herre.
Oppstandelsen
Efes. 1. 19 og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, efter virksomheten av hans veldige kraft, 20 som han viste på Kristus da han opvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høire hånd i himmelen.
Det var Faderen som vakte ham opp. Men var det ikke det hellig ånd? Skriften lærer at hellig ånd er en del av Gud Fader og ikke en egen person.
Rom. 1. 4 som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved opstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.
Etter oppstandelsen så «gjenvant» Jesus sin posisjon hos Gud Fader, men også som noe mer, den som hadde sonet verdens synd og brøde.
Joh. e. 17. Jeg har herliggjort dig på jorden idet jeg har fullbyrdet den gjerning som du har gitt mig å gjøre; 5 og nu, herliggjør du mig, Fader, hos dig selv med den herlighet jeg hadde hos dig før verden var til!
Når ble frelsesverket fullført? Egentlig så skjedde det først når han bar sitt fullkomne og lyteløse blod innforbi Faderen og han aksepterte det og da fikk han på vår vegne en fullkommen frelse i alle deler (se mine bibelkommentarer Hebreerbrevet http://www.janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Brevet-til-Hebreberne).
Dette skjedde etter oppstandelsen.
Joh. e. 20. 17 Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud.
Jesus tok sitt eget blod, bar det frem for Faderen, og han aksepterte det.
Hebr 9:12 og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning.
Dette er noen tanker jeg har om forsoningen. Har du flere spørsmål og ønsker å ha svar på dem? Send dem inn til meg og du vil få svar.
Her min mail adresse: jk.chris@online.no
Her min mobil: 004799598070
Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete- i-Efesus
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=vi-har-en-jodisk-tro
tirsdag 3. januar 2012
Nr. 310: Det er å gifte seg på nytt eller gifte seg med en fraskilt som bringer enn inn åndelig mørke og som skriften advarer imot!
Nr. 310:
Det er å gifte seg på nytt eller gifte seg med en fraskilt som bringer enn inn åndelig mørke og som skriften advarer imot!
Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
Døperen Johannes
Fra Wikipedia: Kong Herodes Antipas fikk ham halshugget etter ønske fra sin kone Herodias, som var hans halvbrors tidligere kone. Dette ble etter jødisk syn regnet som ulovlig, og Johannes hadde fordømt ekteskapet, hvilket førte til at hun la ham for hat. Kongen holdt Johannes fanget på et sted som gjerne blir identifisert som festningen Machaerus, femten kilometer øst for Dødehavet. Under Herodes' fødselsdag danset Herodias' datter Salome og som takk for sin oppvisning sa Herodes at hun skulle få ønske seg hva hun ville. Salome gikk til sin mor og spurte hva hun skulle ønske seg, og Herodias sa at hun skulle be om Johannes' hode på et fat. Han ble gravlagt av sine disipler i Sebaste i Samaria. (sitat slutt).
Hva var grunnen? Vi leser i det nye Testamente om dette:
Matt. 14. 1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
6 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
Dette er en bemerkelses og lærerik fortelling. Hva var det som gjorde at Døperen ble halshugget? Det var at han prekte imot det han viste var galt, og torde og var villig til å stå opp for sannheten, det kostet ham livet.
Hva var det han forkynte imot? Gjengifte; at etter Mose love hadde en ikke lov å ekte broren sin kone mens broren enda var i live.
5Mos 25:5 Når brødre bor sammen, og en av dem dør og ikke har nogen sønn, så skal den avdødes hustru ikke ekte en fremmed mann utenfor ætten; hennes manns bror skal gå inn til henne og ta henne til hustru og således ekte henne i sin brors sted.
Det var forordnet av Gud at først måtte broren være død, så kunne hun bli gift med den andre broren, ikke før.
Det er her kampen i dag også står, er vi nøye med Guds ord eller lar vi det være verdens standard som gjør seg gjeldene?
Vi lever i det nye testamente
Der er det dypest sett kun død som gjør at et ekteskap ikke gjelder lengre og en kan gifte seg igjen. Dette må være standarden og det som skal være rådende, først og fremst blant forkynnerne og lederskapet i menigheten. Dernest blant alle andre i menigheten.
Hva da med de som er gjengiftet uten lovlig grunn?
Skriften er klar her. De skal først bli tilsnakket både en og to ganger og hvis de ikke vil høre, så skal de være som en hedning for menigheten og de skal være utelukket i menigheten. Hvorfor er det aldri ekskludering lengre, og hvis de ekskluderer noen, så er det fordi de står på Guds ord og skaper bry og problemer med det. Så langt er frafallet kommet. Og hvor skal det ende?
Bibelen taler imot homoseksualitet, men også gjengifte
Når en hele tiden tyter på at Gud hater synd og homoseksualitet, men overser det som er langt viktigere og omfattede. Da tenker jeg på gjengifte etc. Da er en virkelig kommet inn i et åndelig blindspor. Det er den samme bibelen og den samme Gud som taler imot gjengifte og homoseksualitet, her er det ikke noen forskjell!
Ønske ingen gjengiftede forkynnere og ledere inn i menigheten
Nå er frafallet kommet så langt, men jeg sier i fra allikevel, ønske aldri noen som lever imot Guds ord velkommen inn i menigheten som forkynnere. At det er noen som ikke har fått det helt til får synge en sang eller si noen ord, det kan vi egentlig ikke gjøre så mye med og skal ikke gjøre noe med heller alltid. Men når forkynnere og sangere og andre som er både skilt og gjengiftet som troende får slipe til på plattformen, da har vi slippet demonene fri i menigheten vær du sikker!
Patriarkalsk samfunn
Vi lever i en meget spesiell tid der det er faktisk vanskeligere en noen gang å leve rett og rent med Gud, av flere grunner. En av hovedgrunnene er mangel på respekt overfor foreldre og andre myndighetspersoner. Det er trist å se at alle, ikke minst ungdommen tar seg slik til rette og velger bort Gud og sine foreldre for å leve et liv i synd, opprør og la kjødet helt dominere og ta kontroll!
Dette her er skrevet til oss i endetiden spesielt.
2. Tim. 3. 1. Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, 3 ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra.
Den katolske kirka
Faktisk er det snart kun og alene den Katolske Kirka som holder fast ved ekteskapet slik Guds ord taler om dette. De er ikke forut sin tid, men de står fast på Guds ord i denne tiden, i hvert fall på dette punktet. Jeg har truffet på flere katolikkene som ser ned på oss protestanter som overhode ikke følger Guds ord lengre på dette punktet. Der alt er snart tillatt, da «nåden» godtar alt og aksepterer alt. Dette er ikke den bibelske nåden, men en leilighet for kjødet, verden og demonene!
Det er ikke en agenda imot noen, men hva Guds ord sier om dette
Noe av det mest triste her er at så mange oppfatter det å være negativ, kritisk etc. Og at jeg har en agenda imot noe da jeg selv har «lykkes» i mitt liv. Dette er så feil det kan ha forblitt, jeg som alle andre trenger Guds og menneskers nåde hver dag, ikke minst ektefellens sin etter en har fått tilgivelse hos Gud. Det som er mitt mål og min hensikt er å holde frem hva skriften sier, bare det, Hallelujah!
Skriften advarer først og fremst imot gjengifte og gifte seg på nytt med en fraskilt, gjør en det så driver en hor og må ta konsekvensene for det med å se på seg selv som en frafallen og en har ingenting å gjøre i en levende Guds menighet!
Sannheten er brutalt
Jeg unnskylder ikke meg med å si sannheten hvordan menneskene i dag har vendt seg til å leve; med å gifte seg i hut og pine. Få unger, sambo og jeg vet ikke hva, dette påkaller Guds vrede og dom. Dette advarte selv Jesus imot.
Som Noa og Lots dager
Lukas 17. 26 Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager: 27 de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen. 28 På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget; 29 men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen - 30 således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
Før Jesus kommer skal det være moralsk kaos mer en noe annet. Lever vi i de tidene nå? Det tror jeg vi må si ja til. At verdens barn skiller og gifter seg er ikke bra, men dette er ikke tillatt blant oss kristne, da i særdeleshet blant lederskapet i alle menigheter.
Hold ekteskapet i ære
Tar med til slutt fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 13. 4 Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet. Samlivet må ikke skitnes til med sidesprang eller at de troende skiller seg og gifter seg på nytt mens den andre lever. Utroskap og gjengifte skal Gud dømme. Gjengifte sikter da på troende mennesker som gifter seg på nytt mens den tidligere og rette ektefelle lever. Det er gjengifte som er den synd som Gud vil dømme fremfor noen andre eller en er så frekk å gifte seg med en fraskilt.
Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet
http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-281-i-katolske-land-skiller-folk-seg.html
http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-240-judys-vitnesbyrd-om-omvendelse.html
Det er å gifte seg på nytt eller gifte seg med en fraskilt som bringer enn inn åndelig mørke og som skriften advarer imot!
Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
Døperen Johannes
Fra Wikipedia: Kong Herodes Antipas fikk ham halshugget etter ønske fra sin kone Herodias, som var hans halvbrors tidligere kone. Dette ble etter jødisk syn regnet som ulovlig, og Johannes hadde fordømt ekteskapet, hvilket førte til at hun la ham for hat. Kongen holdt Johannes fanget på et sted som gjerne blir identifisert som festningen Machaerus, femten kilometer øst for Dødehavet. Under Herodes' fødselsdag danset Herodias' datter Salome og som takk for sin oppvisning sa Herodes at hun skulle få ønske seg hva hun ville. Salome gikk til sin mor og spurte hva hun skulle ønske seg, og Herodias sa at hun skulle be om Johannes' hode på et fat. Han ble gravlagt av sine disipler i Sebaste i Samaria. (sitat slutt).
Hva var grunnen? Vi leser i det nye Testamente om dette:
Matt. 14. 1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
6 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
Dette er en bemerkelses og lærerik fortelling. Hva var det som gjorde at Døperen ble halshugget? Det var at han prekte imot det han viste var galt, og torde og var villig til å stå opp for sannheten, det kostet ham livet.
Hva var det han forkynte imot? Gjengifte; at etter Mose love hadde en ikke lov å ekte broren sin kone mens broren enda var i live.
5Mos 25:5 Når brødre bor sammen, og en av dem dør og ikke har nogen sønn, så skal den avdødes hustru ikke ekte en fremmed mann utenfor ætten; hennes manns bror skal gå inn til henne og ta henne til hustru og således ekte henne i sin brors sted.
Det var forordnet av Gud at først måtte broren være død, så kunne hun bli gift med den andre broren, ikke før.
Det er her kampen i dag også står, er vi nøye med Guds ord eller lar vi det være verdens standard som gjør seg gjeldene?
Vi lever i det nye testamente
Der er det dypest sett kun død som gjør at et ekteskap ikke gjelder lengre og en kan gifte seg igjen. Dette må være standarden og det som skal være rådende, først og fremst blant forkynnerne og lederskapet i menigheten. Dernest blant alle andre i menigheten.
Hva da med de som er gjengiftet uten lovlig grunn?
Skriften er klar her. De skal først bli tilsnakket både en og to ganger og hvis de ikke vil høre, så skal de være som en hedning for menigheten og de skal være utelukket i menigheten. Hvorfor er det aldri ekskludering lengre, og hvis de ekskluderer noen, så er det fordi de står på Guds ord og skaper bry og problemer med det. Så langt er frafallet kommet. Og hvor skal det ende?
Bibelen taler imot homoseksualitet, men også gjengifte
Når en hele tiden tyter på at Gud hater synd og homoseksualitet, men overser det som er langt viktigere og omfattede. Da tenker jeg på gjengifte etc. Da er en virkelig kommet inn i et åndelig blindspor. Det er den samme bibelen og den samme Gud som taler imot gjengifte og homoseksualitet, her er det ikke noen forskjell!
Ønske ingen gjengiftede forkynnere og ledere inn i menigheten
Nå er frafallet kommet så langt, men jeg sier i fra allikevel, ønske aldri noen som lever imot Guds ord velkommen inn i menigheten som forkynnere. At det er noen som ikke har fått det helt til får synge en sang eller si noen ord, det kan vi egentlig ikke gjøre så mye med og skal ikke gjøre noe med heller alltid. Men når forkynnere og sangere og andre som er både skilt og gjengiftet som troende får slipe til på plattformen, da har vi slippet demonene fri i menigheten vær du sikker!
Patriarkalsk samfunn
Vi lever i en meget spesiell tid der det er faktisk vanskeligere en noen gang å leve rett og rent med Gud, av flere grunner. En av hovedgrunnene er mangel på respekt overfor foreldre og andre myndighetspersoner. Det er trist å se at alle, ikke minst ungdommen tar seg slik til rette og velger bort Gud og sine foreldre for å leve et liv i synd, opprør og la kjødet helt dominere og ta kontroll!
Dette her er skrevet til oss i endetiden spesielt.
2. Tim. 3. 1. Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, 3 ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra.
Den katolske kirka
Faktisk er det snart kun og alene den Katolske Kirka som holder fast ved ekteskapet slik Guds ord taler om dette. De er ikke forut sin tid, men de står fast på Guds ord i denne tiden, i hvert fall på dette punktet. Jeg har truffet på flere katolikkene som ser ned på oss protestanter som overhode ikke følger Guds ord lengre på dette punktet. Der alt er snart tillatt, da «nåden» godtar alt og aksepterer alt. Dette er ikke den bibelske nåden, men en leilighet for kjødet, verden og demonene!
Det er ikke en agenda imot noen, men hva Guds ord sier om dette
Noe av det mest triste her er at så mange oppfatter det å være negativ, kritisk etc. Og at jeg har en agenda imot noe da jeg selv har «lykkes» i mitt liv. Dette er så feil det kan ha forblitt, jeg som alle andre trenger Guds og menneskers nåde hver dag, ikke minst ektefellens sin etter en har fått tilgivelse hos Gud. Det som er mitt mål og min hensikt er å holde frem hva skriften sier, bare det, Hallelujah!
Skriften advarer først og fremst imot gjengifte og gifte seg på nytt med en fraskilt, gjør en det så driver en hor og må ta konsekvensene for det med å se på seg selv som en frafallen og en har ingenting å gjøre i en levende Guds menighet!
Sannheten er brutalt
Jeg unnskylder ikke meg med å si sannheten hvordan menneskene i dag har vendt seg til å leve; med å gifte seg i hut og pine. Få unger, sambo og jeg vet ikke hva, dette påkaller Guds vrede og dom. Dette advarte selv Jesus imot.
Som Noa og Lots dager
Lukas 17. 26 Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager: 27 de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen. 28 På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget; 29 men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen - 30 således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
Før Jesus kommer skal det være moralsk kaos mer en noe annet. Lever vi i de tidene nå? Det tror jeg vi må si ja til. At verdens barn skiller og gifter seg er ikke bra, men dette er ikke tillatt blant oss kristne, da i særdeleshet blant lederskapet i alle menigheter.
Hold ekteskapet i ære
Tar med til slutt fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 13. 4 Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet. Samlivet må ikke skitnes til med sidesprang eller at de troende skiller seg og gifter seg på nytt mens den andre lever. Utroskap og gjengifte skal Gud dømme. Gjengifte sikter da på troende mennesker som gifter seg på nytt mens den tidligere og rette ektefelle lever. Det er gjengifte som er den synd som Gud vil dømme fremfor noen andre eller en er så frekk å gifte seg med en fraskilt.
Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet
http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-281-i-katolske-land-skiller-folk-seg.html
http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-240-judys-vitnesbyrd-om-omvendelse.html
Nr. 309: Jesus – sannheten selv – trodde ikke på treenighetslæren, men på læren om èn Gud!
Nr. 309:
Jesus – sannheten selv – trodde ikke på treenighetslæren, men på læren om èn Gud!
Markus 12. 29 Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.
Treenighetslæren og Jesus only læren er to avarter av den samme feilaktige lære og Gudsforståelse!
Både Jesus Only læren og treenighetslærene tror at bl.a. at hellig ånd er en egen Gudeperson. Treenighetslærene tror at han var en Gud oppe i Space fra evighet, før noen, i sammen med Faderen og Sønnen. Mens Jesus only lærerne tror at hellig ånd er en person, som er Gud, som er tilstede nå på jorden som Gud mens himmelen nå er «tom». Men hva lærer skriften? Ikke som Jesus only eller treenighetslærene gjør. La oss da gå direkte til Jesus og se hva han underviste om dette og hvilket forhold han hadde til dette.
Jesus så ikke på seg selv som den eneste sanne Gud eller som en person som var lik Faderen.
Faderen er over alle, selv Sønnen. Dette hevdet Jesus selv med stor autoritet og styrke. Her ovenfor sa Jesus det selv at han holdt seg til den gammeltestamentlige forståelse av Gud og hans vesen. At han er èn og ingen er som ham, dette er ikke ham selv, men Gud Fader selv.
Faderen er større en meg og det er han som har gitt meg alt var Jesus undervisning
Dette jeg her sier viser igjen og igjen at Jesus er underordnet Faderen og han er en utsending fra ham for å vise oss mennesker og for å vise oss mennesker hvem Faderen er.
Arroganse fra mange, spesielt de som tror på treenighetslæren
Når jeg har diskutert og sett såkalte treenighetslære forkjempere både diskutert med og ellers sett deres utlegninger så virker veldig mange, spesielt de som ønsker å være bibellærere. Som særdeles pompøse og overdrevne arrogante, dessverre. De vet bedre en alle, en selv Gud og Jesus. Tragisk men sant! Hovmodet til mange treenighetslærene kjenner ingen grenser da den lære er demonisk inspirert som også Jesus only læren er.
Jesus trodde ikke på treenighetslæren overhode
Jesus er troenes opphavsmann og dets fullender, burde en da ikke høre på han og la hans ord og den forståelsen som jødene hadde om dette telle mest og være avgjørende. Det var enkelte områder som Jesus underkjente den jødiske praksisen, bl. a. når det gjaldt ekteskapet. Men deres Gudsforståelse anerkjente han og mye annet. Jødene som muslimene forkaster treenighetslæren selv den dag i dag, akkurat som Guds ord også gjør.
Her kommer noen skriftsteder som underbygger det jeg har skrevet:
Joh. e. 10. 29a Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle. Faderen er større en alle, selv Jesus.
Joh. e. 17. 3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Jesus er ikke den eneste sanne Gud men Faderen.
Matt. 28. 18 Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord. Legg merke til at Jesus har fått all makt, da fra Faderen, ingen andre. Satan hadde all makt på jorden før korset, etter korset fikk Jesus den.
1. Kor. 15. lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er unntatt som har underlagt ham alt; 28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forta Gud skal være alt i alle. Her ser vi at Jesus overdrar alt tilbake til Faderen.
Hellig ånd = Gud Fader
Jesus beholdt sin egen ånd til han døde.
2. Pet. 3. 18 For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men blev levendegjort i ånden, 19 og i denne gikk han og bort og preket for åndene som var i varetekt.
Legg merke til at Jesus ble levendegjort i ånden. Hans ånd og Faderens ånd hadde vært fra hverandre i 1. time men etter Jesus døde så ble alt «normalisert» og Jesus sa følgende:
Lukas 23:46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Men før dette hadde Jesus sagt når hellig ånd forlot ham.
”Men fra den sjette time ble det mørke over hele landet like til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: Eli, Eli, lama sabaktani? Det er: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Mat 27, 45-46
Fra klokka tolv, da solen sto høyest på himmelen, er det mørket bryter inn. En så grufull mørkets gjerning er det som nå fullbringes på jorden, at enn ikke himmelens sol lar sitt skinn lyse over den, - og himmelens sol har dog sitt lys til mang en mørkets nidingsdåd i denne verden. Men nå når helvetes ondskap, menneskeslektens synd, opp til det grenseløse, så ikke engang solen gir det sitt lys.
I tre timer varer mørket. Hva som fylte Jesu sjel i disse tre timer, kan mennesketanken enn ikke ane. Det mørke som seg utover verden og ble stadig dypere og dunklere, - det mørke seg inn i Jesu hjerte. Og med mørket fulgte hele ondskapens sterke hær og stormet uhindret løs på vår Frelsers sjel.
Hele menneskeslektens synd tårnet seg opp som et mørkhetens berg og skilte Frelseren fra hans egen Far. Han skuet bare inn i syndens gru og inn i det evige mørke.
Da mørket hadde vart i de tre lange timene som rommer en evighet av lidelse, høres til sist Jesu stemme. Før har han talt om sine bødler, eller til sin mor og sin kjære disippel, og til røveren ved sin side; nå taler han for første gang om seg selv til sin far. Og de få ordene han sier, lar oss skimte litt av Forsonerens dype sjelelidelse: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Han sier ikke lenger ”Abba”, det ordet som så tillitsfullt hadde ligget på Jesu lepper. Han sier: ”Eli, Eli.” Mørket har endog tatt bort lysstrålen av Faderens kjærlighet over Sønnens lidelse. Da han begynte sin gjerning, ved Jordans flod, lød Faderens stemme over Sønnen: ”Dette er min sønn den elskede, i ham har jeg velbehag”. Nå da han ender sin gjerning på Golgata, høres Sønnens stemme til Faderen; men ordet far er drept i et fortvilet ”min Gud, min Gud”.
Det som ga Jesus kraft til å gå seirende ut av Getsemane, var bevisstheten om at lidelsen var Faderens vilje. Under hver smerte hjalp dette ham til å holde ut, det hørte med i Guds evige råd til slektens frelse. Men nå er til og med dette hvilepunkt glidd bor fra ham. Nå brenner et uforstående ”hvorfor” på hans feberhete lepper. At folket sviktet og ropte ”korsfest”, det kunne han forstå. At Judas forrådte, det visste han fra før. At disiplene forlot ham og lot ham ganske alene igjen, det fikk han også bøye seg for, selv om det smertet. Men min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg! Det er din vilje som jeg nå fullbyrder, det er den kjære menneskehets synder jeg nå soner, - hvorfor har du så forlatt meg?
Og dog var det ett feste igjen; og det glapp aldri. Han sa: Min Gud. Ja, han sa det to ganger for riktig å finne feste for begge føttene i det eneste holdepunkt som var igjen: Min Gud, min Gud!
Det står: Inntil den niende time! Da måtte mørket atter vike. Fra jorden og fra Jesu sjel. Alle tider er i Guds hånd, også disse tre forferdeligste timene verden har gjennomlevd. Når Guds klokke slår, må selv mørkets hærer vike, og Jesu fortvilede angstrop er hørt.
Hva skjedde da med Jesus? Han ble gjort til synd for oss og når hellig ånd forlot ham ropte han ut følgende: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” At ånden er lik med Faderen er sikker, da hellig ånd ikke selv er Gud men en del av Guddommen. Det må være toppen på hovmod å ikke anerkjenne dette at ånden var det som forlot Jesus og da ropte han at det var Faderen som forlot ham. Jeg kan ikke for at det er dette skriften lærer, vi kan ikke tilpasse oss meningene våre for det skal stemme med den okkulte treenighetslæren, Gud hjelpe oss fra å gjøre noe slikt!
Noen sider ved ånden
Skriften lærer at hellige Ånd er en del av Gud, og samtidig kalles han derfor "Guds Ånd" 1. Kor. 2.11, "Herrens Ånd" 2. Kor, 3.17 og "Faderens Ånd" Matt. 10.20.
Så enkelt er det, så klart er, så godt er det, så stort er det. Dessverre har det sneket seg inn en fremmed lære på kirkemøte i Nikea og senere på diverse Katolske kirkemøter på 3-400 tallet at ånden er en egen person. De kivdes om de skulle ha ånden eller Maria, Jesu mor som en tredje person i en Gud. Maria ble ikke valgt inn p.g.a. at det ville vekket for mye oppstand da hun var kvinne. Derfor «fant» de ut at det var lettere å velge ånden. Alt dette er selvfølgelig iscenesatt selvfølgelig av onde åndsmakter!
Hvor var Faderen fysisk da Jesus døde?
Skriften gir svar. Han var i himmelen men allikevel ropte Jesus ut at Faderen hadde forlatt ham den ene timen på korset. Hvem forlot Jesus? Ikke hans egen ånd, den forlot ham i dødsøyeblikket, men Guds egen ånd forlot ham.
Hva ropte Jesus da?
Jesus ropte da at Faderen forlot ham. Eller var det hellig ånd som forlot ham. Er da Faderen og ånden den samme? Det lærer skriften, at ånden er en del av Gud, men ingen egen person.
Joh. e. 4. 24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
Gud er ånd derfor er det grammatikalsk riktig å si at hellig ånd er en del av Gud, men ikke Gud. Må en tro på en løgn for å være bibelsk? Nei!
Må en tro at Jesus er en buktaler? Nei!
Skriften gir svar. Dette lærer bibelen. Dette var den første kristne «trosbekjennelse». Ikke fra Nikea eller andre plasser.
1. Kor. 8. 4b. at det er ingen Gud uten én. 5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer - 6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.
Jesus gjorde ingenting uten Faderen viste ham det, da var det ved hellig ånd Gud Fader viste ham hva han skulle gjøre da ånden alltid gikk med Jesus da den hadde bolig i ham fra unnfangelsen av til den siste timen på korset. Salvelsen over seg hadde han kun i 3 1\2 år derfor gjorde ikke Jesus noe før etter dåpen i Jordan, selv om han var Guds sønn hele livet og hele tiden.
Jesus var salvet med ånden som deg og meg.
Ap.gj. 10. 38 hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.
Og Jesus sier at når ånden meddelte ham ting var det Faderen som gjorde det.
Joh. e. 5. 19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså; 20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder. 21 For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.
Jesus tittel gjorde seg aldri som den eneste sanne Gud
Jesus er den som vist oss hvem den sanne Gud var men han var ikke den sanne Gud men hans sønn. De to har en felles ånd som skriften sier er hellig som de to er hellige derfor hellig ånd! Jesus er ikke Gud i ordets rette mening og forstand, men den eneste sanne Gud sin sønn. Jesus sa aldri om seg selv at han var Gud eller den eneste sanne Gud. Han er Gud lik og har Faderens liv i seg. Dette gjør Jesus unik i sammen med mange andre ting. Englene er i skriften også kalt Guder, derfor er det misbruk og feilaktig å tittel gjøre Jesus til Gud i tide og utide. Dette med å si at Jesus er Gud er noe vi også kan i enkelte tilfeller si også om englene da de bl. a var med på skapelsen og derfor var delaktig i skapelsen.
Jesus forkastet treenighetslæren
Når Jesus selv ikke trodde og lærte at det var tre Guder fra evighet til evighet og han var en av dem, så tror jeg du og jeg også skal få slippe å tro og lære det, Hallelujah! Du er fri kjære venn, til å ikke la andre avkreve deg til å mene og tro som dem. Studer selv skriften og finn svarene der, det har jeg gjort og er meget lykkelig og tilfreds med det. Anbefales! Be også om hjertes opplyste øyne og du er på rett vei kjære venn.
Apostlenes-gjerningene 17:11 Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.
Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-294-tilbedelse-av-den-hellige-and.html
http://blog.janchristensen.net/2011/02/sprsmal-55hvar-ikke-jesus-gud.html
http://blog.janchristensen.net/2011/02/sprsmal-56-hellige-and-er-ikke-en-egen.html
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-17.html
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-26.html
Jesus – sannheten selv – trodde ikke på treenighetslæren, men på læren om èn Gud!
Markus 12. 29 Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.
Treenighetslæren og Jesus only læren er to avarter av den samme feilaktige lære og Gudsforståelse!
Både Jesus Only læren og treenighetslærene tror at bl.a. at hellig ånd er en egen Gudeperson. Treenighetslærene tror at han var en Gud oppe i Space fra evighet, før noen, i sammen med Faderen og Sønnen. Mens Jesus only lærerne tror at hellig ånd er en person, som er Gud, som er tilstede nå på jorden som Gud mens himmelen nå er «tom». Men hva lærer skriften? Ikke som Jesus only eller treenighetslærene gjør. La oss da gå direkte til Jesus og se hva han underviste om dette og hvilket forhold han hadde til dette.
Jesus så ikke på seg selv som den eneste sanne Gud eller som en person som var lik Faderen.
Faderen er over alle, selv Sønnen. Dette hevdet Jesus selv med stor autoritet og styrke. Her ovenfor sa Jesus det selv at han holdt seg til den gammeltestamentlige forståelse av Gud og hans vesen. At han er èn og ingen er som ham, dette er ikke ham selv, men Gud Fader selv.
Faderen er større en meg og det er han som har gitt meg alt var Jesus undervisning
Dette jeg her sier viser igjen og igjen at Jesus er underordnet Faderen og han er en utsending fra ham for å vise oss mennesker og for å vise oss mennesker hvem Faderen er.
Arroganse fra mange, spesielt de som tror på treenighetslæren
Når jeg har diskutert og sett såkalte treenighetslære forkjempere både diskutert med og ellers sett deres utlegninger så virker veldig mange, spesielt de som ønsker å være bibellærere. Som særdeles pompøse og overdrevne arrogante, dessverre. De vet bedre en alle, en selv Gud og Jesus. Tragisk men sant! Hovmodet til mange treenighetslærene kjenner ingen grenser da den lære er demonisk inspirert som også Jesus only læren er.
Jesus trodde ikke på treenighetslæren overhode
Jesus er troenes opphavsmann og dets fullender, burde en da ikke høre på han og la hans ord og den forståelsen som jødene hadde om dette telle mest og være avgjørende. Det var enkelte områder som Jesus underkjente den jødiske praksisen, bl. a. når det gjaldt ekteskapet. Men deres Gudsforståelse anerkjente han og mye annet. Jødene som muslimene forkaster treenighetslæren selv den dag i dag, akkurat som Guds ord også gjør.
Her kommer noen skriftsteder som underbygger det jeg har skrevet:
Joh. e. 10. 29a Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle. Faderen er større en alle, selv Jesus.
Joh. e. 17. 3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Jesus er ikke den eneste sanne Gud men Faderen.
Matt. 28. 18 Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord. Legg merke til at Jesus har fått all makt, da fra Faderen, ingen andre. Satan hadde all makt på jorden før korset, etter korset fikk Jesus den.
1. Kor. 15. lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er unntatt som har underlagt ham alt; 28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forta Gud skal være alt i alle. Her ser vi at Jesus overdrar alt tilbake til Faderen.
Hellig ånd = Gud Fader
Jesus beholdt sin egen ånd til han døde.
2. Pet. 3. 18 For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men blev levendegjort i ånden, 19 og i denne gikk han og bort og preket for åndene som var i varetekt.
Legg merke til at Jesus ble levendegjort i ånden. Hans ånd og Faderens ånd hadde vært fra hverandre i 1. time men etter Jesus døde så ble alt «normalisert» og Jesus sa følgende:
Lukas 23:46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Men før dette hadde Jesus sagt når hellig ånd forlot ham.
”Men fra den sjette time ble det mørke over hele landet like til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: Eli, Eli, lama sabaktani? Det er: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Mat 27, 45-46
Fra klokka tolv, da solen sto høyest på himmelen, er det mørket bryter inn. En så grufull mørkets gjerning er det som nå fullbringes på jorden, at enn ikke himmelens sol lar sitt skinn lyse over den, - og himmelens sol har dog sitt lys til mang en mørkets nidingsdåd i denne verden. Men nå når helvetes ondskap, menneskeslektens synd, opp til det grenseløse, så ikke engang solen gir det sitt lys.
I tre timer varer mørket. Hva som fylte Jesu sjel i disse tre timer, kan mennesketanken enn ikke ane. Det mørke som seg utover verden og ble stadig dypere og dunklere, - det mørke seg inn i Jesu hjerte. Og med mørket fulgte hele ondskapens sterke hær og stormet uhindret løs på vår Frelsers sjel.
Hele menneskeslektens synd tårnet seg opp som et mørkhetens berg og skilte Frelseren fra hans egen Far. Han skuet bare inn i syndens gru og inn i det evige mørke.
Da mørket hadde vart i de tre lange timene som rommer en evighet av lidelse, høres til sist Jesu stemme. Før har han talt om sine bødler, eller til sin mor og sin kjære disippel, og til røveren ved sin side; nå taler han for første gang om seg selv til sin far. Og de få ordene han sier, lar oss skimte litt av Forsonerens dype sjelelidelse: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Han sier ikke lenger ”Abba”, det ordet som så tillitsfullt hadde ligget på Jesu lepper. Han sier: ”Eli, Eli.” Mørket har endog tatt bort lysstrålen av Faderens kjærlighet over Sønnens lidelse. Da han begynte sin gjerning, ved Jordans flod, lød Faderens stemme over Sønnen: ”Dette er min sønn den elskede, i ham har jeg velbehag”. Nå da han ender sin gjerning på Golgata, høres Sønnens stemme til Faderen; men ordet far er drept i et fortvilet ”min Gud, min Gud”.
Det som ga Jesus kraft til å gå seirende ut av Getsemane, var bevisstheten om at lidelsen var Faderens vilje. Under hver smerte hjalp dette ham til å holde ut, det hørte med i Guds evige råd til slektens frelse. Men nå er til og med dette hvilepunkt glidd bor fra ham. Nå brenner et uforstående ”hvorfor” på hans feberhete lepper. At folket sviktet og ropte ”korsfest”, det kunne han forstå. At Judas forrådte, det visste han fra før. At disiplene forlot ham og lot ham ganske alene igjen, det fikk han også bøye seg for, selv om det smertet. Men min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg! Det er din vilje som jeg nå fullbyrder, det er den kjære menneskehets synder jeg nå soner, - hvorfor har du så forlatt meg?
Og dog var det ett feste igjen; og det glapp aldri. Han sa: Min Gud. Ja, han sa det to ganger for riktig å finne feste for begge føttene i det eneste holdepunkt som var igjen: Min Gud, min Gud!
Det står: Inntil den niende time! Da måtte mørket atter vike. Fra jorden og fra Jesu sjel. Alle tider er i Guds hånd, også disse tre forferdeligste timene verden har gjennomlevd. Når Guds klokke slår, må selv mørkets hærer vike, og Jesu fortvilede angstrop er hørt.
Hva skjedde da med Jesus? Han ble gjort til synd for oss og når hellig ånd forlot ham ropte han ut følgende: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” At ånden er lik med Faderen er sikker, da hellig ånd ikke selv er Gud men en del av Guddommen. Det må være toppen på hovmod å ikke anerkjenne dette at ånden var det som forlot Jesus og da ropte han at det var Faderen som forlot ham. Jeg kan ikke for at det er dette skriften lærer, vi kan ikke tilpasse oss meningene våre for det skal stemme med den okkulte treenighetslæren, Gud hjelpe oss fra å gjøre noe slikt!
Noen sider ved ånden
Skriften lærer at hellige Ånd er en del av Gud, og samtidig kalles han derfor "Guds Ånd" 1. Kor. 2.11, "Herrens Ånd" 2. Kor, 3.17 og "Faderens Ånd" Matt. 10.20.
Så enkelt er det, så klart er, så godt er det, så stort er det. Dessverre har det sneket seg inn en fremmed lære på kirkemøte i Nikea og senere på diverse Katolske kirkemøter på 3-400 tallet at ånden er en egen person. De kivdes om de skulle ha ånden eller Maria, Jesu mor som en tredje person i en Gud. Maria ble ikke valgt inn p.g.a. at det ville vekket for mye oppstand da hun var kvinne. Derfor «fant» de ut at det var lettere å velge ånden. Alt dette er selvfølgelig iscenesatt selvfølgelig av onde åndsmakter!
Hvor var Faderen fysisk da Jesus døde?
Skriften gir svar. Han var i himmelen men allikevel ropte Jesus ut at Faderen hadde forlatt ham den ene timen på korset. Hvem forlot Jesus? Ikke hans egen ånd, den forlot ham i dødsøyeblikket, men Guds egen ånd forlot ham.
Hva ropte Jesus da?
Jesus ropte da at Faderen forlot ham. Eller var det hellig ånd som forlot ham. Er da Faderen og ånden den samme? Det lærer skriften, at ånden er en del av Gud, men ingen egen person.
Joh. e. 4. 24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
Gud er ånd derfor er det grammatikalsk riktig å si at hellig ånd er en del av Gud, men ikke Gud. Må en tro på en løgn for å være bibelsk? Nei!
Må en tro at Jesus er en buktaler? Nei!
Skriften gir svar. Dette lærer bibelen. Dette var den første kristne «trosbekjennelse». Ikke fra Nikea eller andre plasser.
1. Kor. 8. 4b. at det er ingen Gud uten én. 5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer - 6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.
Jesus gjorde ingenting uten Faderen viste ham det, da var det ved hellig ånd Gud Fader viste ham hva han skulle gjøre da ånden alltid gikk med Jesus da den hadde bolig i ham fra unnfangelsen av til den siste timen på korset. Salvelsen over seg hadde han kun i 3 1\2 år derfor gjorde ikke Jesus noe før etter dåpen i Jordan, selv om han var Guds sønn hele livet og hele tiden.
Jesus var salvet med ånden som deg og meg.
Ap.gj. 10. 38 hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.
Og Jesus sier at når ånden meddelte ham ting var det Faderen som gjorde det.
Joh. e. 5. 19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså; 20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder. 21 For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.
Jesus tittel gjorde seg aldri som den eneste sanne Gud
Jesus er den som vist oss hvem den sanne Gud var men han var ikke den sanne Gud men hans sønn. De to har en felles ånd som skriften sier er hellig som de to er hellige derfor hellig ånd! Jesus er ikke Gud i ordets rette mening og forstand, men den eneste sanne Gud sin sønn. Jesus sa aldri om seg selv at han var Gud eller den eneste sanne Gud. Han er Gud lik og har Faderens liv i seg. Dette gjør Jesus unik i sammen med mange andre ting. Englene er i skriften også kalt Guder, derfor er det misbruk og feilaktig å tittel gjøre Jesus til Gud i tide og utide. Dette med å si at Jesus er Gud er noe vi også kan i enkelte tilfeller si også om englene da de bl. a var med på skapelsen og derfor var delaktig i skapelsen.
Jesus forkastet treenighetslæren
Når Jesus selv ikke trodde og lærte at det var tre Guder fra evighet til evighet og han var en av dem, så tror jeg du og jeg også skal få slippe å tro og lære det, Hallelujah! Du er fri kjære venn, til å ikke la andre avkreve deg til å mene og tro som dem. Studer selv skriften og finn svarene der, det har jeg gjort og er meget lykkelig og tilfreds med det. Anbefales! Be også om hjertes opplyste øyne og du er på rett vei kjære venn.
Apostlenes-gjerningene 17:11 Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.
Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-294-tilbedelse-av-den-hellige-and.html
http://blog.janchristensen.net/2011/02/sprsmal-55hvar-ikke-jesus-gud.html
http://blog.janchristensen.net/2011/02/sprsmal-56-hellige-and-er-ikke-en-egen.html
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-17.html
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-26.html
Nr. 304: De skal si Herre, Herre, men Jesus vil ikke vedkjenne seg dem!
Nr. 304:
De skal si Herre, Herre, men Jesus vil ikke vedkjenne seg dem!
Matt. 7. 21 Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. 22 Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? 23 Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!
Jesus undervisning er klargjørende, enkel og rett frem!
Hva er det Jesus egentlig her sier? De som skal stå fremfor han har opplevd salvelse over seg, men ikke levd og hatt salvelsen i seg. De har opplevd nådegavene, men ikke åndens frukt. Så enkelt, så klart og slik forstår jeg det.
Her som hele bibelen, spesielt det nye testamente er feil oversatt.
For å oversette Matt. 7. 23 riktig: «Da skal det bli åpenbart for dem; de kjennes ikke ved meg og jeg ikke ved dem da deres liv var i lovløshet!»
Da vil dette avsnitte bli slik: «Matt. 7. 21 Langt fra alle som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i det kommende rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Da skal det bli åpenbart for dem; de kjennes ikke ved meg og jeg ikke ved dem da deres liv var i lovløshet!».
Jan Hanvold prototypen på en falsk profet
Jeg har nevnt Jan Hanvold, nesten i tide og utide. Men det er for han er skole eksempel på en falsk profet og dette som Jesus snakker om og advarer så sterkt imot.
Vi leser her at i grunnteksten sies det at deres liv var i lovløshet
Vi leser her at i grunnteksten sies det at deres liv var i lovløshet, det er akkurat det Hanvold lever i. Han er «fritatt» fra den store hop av troende til å følge Guds ord selv da han GJØR SÅ MYE FOR JESUS!
Dette er ikke noe annet en falskneri, løgn og et åndelig bedrag. Vi kan ikke sko oss på hvor mye vi gjør for Jesus, og at vi lykkes! Men at vi lever i samsvar med Guds ord, ikke minst i hverdagen og overfor vår egen familie. Her har Hanvold sviktet til de grader og dette gjør ham uskikket til en arbeider og tjener i Guds rike og menighet. Det er om slike Jesus og Guds ord advarer oss da de er ulver i fåreklær.
Hva sier Jesus?
Vi leser at de vil få det åpenbart i hvert fall da, at deres liv og hva de sto for ikke holdt mål, da deres liv var i og virket lovløshet. Deres liv og tjeneste tåler ikke ilden, de hadde ikke opplevd og levde i Guds ild her i tiden. Når de stilles innforbi den hvite trone så er det for sent, da er «toget» gått og de må ta konsekvensene med å ha levd egentlig et dobbel liv. De var kristne i navnet, men ikke i gagnet.
Er vi troende lovløse?
Nei og atter et nei!
Rom. 6. 15 Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! 16 vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet? 17 Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til! 18 Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.
Her står det rett ut at vi som Jesus troende, nytestamentlige kristne ikke er frie til å gjøre hva vi vil. Vi er trådt i en ny tjeneste, en tjeneste til lydighet under rettferdighet. Vet det smaker dårlig for de alle fleste protestantiske kristne dette der nåden gir de frihet til alt, for å ikke si det aller, aller meste, dessverre!
Videre står det at vi er lydige mot den lærdomsform vi har fått i det nye testamente. Dette er også noe å ta med seg på veien for de som ønsker å holde sabbaten og andre ting som tilhører Israel og den gamle pakt.
Antikrist skal være den lovløse
2. Tess. 2. 7 For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen, ryddes av veien; 8 og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme. 9 Og hans komme skjer, efter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under, 10 og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst. 11 Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, 12 forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.
Dette går akkurat inn i dette som Jesus nevner. De vil ha og ha og ha enda mer. Men samtidig vil de være sin egen «sjef». Dette er Antikrist – fortapelsens sønn – et enda sterkere eksempel på en Jan Hanvold. Antikrist er selvfølgelig ikke bare lovløs som Jan Hanvold er, men han ER den lovløse, det er selvfølgelig enda verre!
Åge Åleskjær står for dette fult ut!
http://blog.janchristensen.net/2010/09/nr-15.html
ÅÅ står for dette fullt ut. Han er en falsk profet, om ikke enda verre enn Hanvold da han forkynner et «evangelium» som gir det gamle menneske frie tøyler da nåden er større en alt. Men hva sier skriften? At nåden virker et hellig og overgitt liv. Her fra mine bibelkommentarer fra Titus 2. 11 For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker.
Her kommer bibelens store hoved sannhet, midt inni hvordan Paulus lærer Titus.
Tenk, Gud har ikke glemt oss. Vi er alle inkludert i Guds frelse og det er ingen som er utelatt. Om en er hvit, gul, rød, svart eller mulatt så elsker Gud oss akkurat like mye og frelsen er akkurat like rik og nødvendig for alle.
12 Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er,
Hva frelser oss? Hva bevarer oss som troende? Hvordan få kristenlivet til å gå på skinner? Skal vi følge loven eller anstrenge oss til det ytterste?
Svaret er det samme på alt, det er nåden som frelser oss, får oss til å leve som sanne troende og en dag skal den ta oss hjem.
Vi evner kun å leve som Gud vil gjennom Jesu Kristi nåde.
Den får oss til å leve; i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er.
13 mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten.
Paulus ventet på Jesus og han forventet å møte ham og bli han lik. Det løftet er nær forestående og vi venter også på Jesus skal ta oss hjem og frelse oss fra den Antikristelige vreden.
Etter ca. 7 år med Antikristelig trengsel skal Jesus komme til syne i herligheten med alle de hellige.
14 For Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger.
Vi som troende er den første frukt av den kommende skapning. Vi er annerledes og vi skal allerede nå leve og være av den type skapning som skal komme.
Vi skal allerede nå med iver gjøre gode gjerninger da det gode skal seire til slutt. Mørke skal vike for lyset, hat for kjærlighet og Satan for Gud.
15 Dette skal du forkynne, og med myndighet skal du tilskynde og vise til rette. La ingen se ned på deg!
Ved vår livsførsel og ved vår troverdige forkynnelse vil ingen se ned på oss men opp på oss. Vi skal ikke vise verdens barn til rette først og fremst, men andre troende som ikke følger Guds ord i liv og lære!
1. Kor. 9. 27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.
Paulus la alltid mest vekt på å preke til seg selv, før han preket til andre. Den største og viktigste seieren vi vinner som troende er over vårt eget kjød og tempramant. Det er her den tøffeste og viktigste kampen står. Når den er vunnet kan og skal vi be Gud sanksjonere våre liv med både nådegaver og det som leder og fører oss inn i det overnaturlige og vi får erfare salvelsen ikke bare i oss men også over oss. Vi skal bli salvet til tjeneste og få kraft til tjeneste. Dette ga Jesus også oss løfter på.
Ap.gj. 1. 8 men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.
Det er når helliggjørelse og nådeforkynnelse får gå hånd i hånd. At en både har åndens frukt og nådegaver i sitt liv. At en er tilgivende, overbærende og gjør opp alt med sine medmennesker, at Jesus vil kjennes ved oss og vi ved ham.
Har du noe uoppgjort med noen? Hvis du har det, så er det ikke sikker at ditt liv tåler lyset og du vil gå fortapt, dette sa Jesus i Bergprekenen som vi her referer til.
Matt. 5. 23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig, 24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem! 25 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.
Skynd deg å gjøre opp, NÅ! Ellers så kan det bli for sent. Lev et hellig liv og tro og be til Gud, også for store ting. Det er når vi lever hellig og opplever det overnaturlige, at vi er i sannhet nytestamentlige troende. Les bare Apostelgjerningen og se ellers ut over i brevene at dette var om å gjøre for Apostlene og de første kristne. Det var at det overnaturlige hadde sin plass, når de troende levde et hellig liv og fulgte Jesus og Guds ord i et og alt!
Jeg tror på mirakler
Jeg har opplevd tegn, under og mirakler i mitt liv, det er herlig. Men det kan aldri erstatte plassen for et rett liv og ha et rent hjerte. Det aller viktigste er å leve rett og rent selv med Jesus. Dernest så ut i fra det skal vi få erfare også det overnaturlige. Disse forkynnerne og kristne ville ha kun velsignelse, men ikke velsigneren!
Relaterte linker: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-284-hananja-vis-vis-jeremias.html
http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-270-humbug-iblant-de-troende.html
http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-49-hvorfor-mener-du-at-jan.html
De skal si Herre, Herre, men Jesus vil ikke vedkjenne seg dem!
Matt. 7. 21 Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. 22 Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? 23 Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!
Jesus undervisning er klargjørende, enkel og rett frem!
Hva er det Jesus egentlig her sier? De som skal stå fremfor han har opplevd salvelse over seg, men ikke levd og hatt salvelsen i seg. De har opplevd nådegavene, men ikke åndens frukt. Så enkelt, så klart og slik forstår jeg det.
Her som hele bibelen, spesielt det nye testamente er feil oversatt.
For å oversette Matt. 7. 23 riktig: «Da skal det bli åpenbart for dem; de kjennes ikke ved meg og jeg ikke ved dem da deres liv var i lovløshet!»
Da vil dette avsnitte bli slik: «Matt. 7. 21 Langt fra alle som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i det kommende rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Da skal det bli åpenbart for dem; de kjennes ikke ved meg og jeg ikke ved dem da deres liv var i lovløshet!».
Jan Hanvold prototypen på en falsk profet
Jeg har nevnt Jan Hanvold, nesten i tide og utide. Men det er for han er skole eksempel på en falsk profet og dette som Jesus snakker om og advarer så sterkt imot.
Vi leser her at i grunnteksten sies det at deres liv var i lovløshet
Vi leser her at i grunnteksten sies det at deres liv var i lovløshet, det er akkurat det Hanvold lever i. Han er «fritatt» fra den store hop av troende til å følge Guds ord selv da han GJØR SÅ MYE FOR JESUS!
Dette er ikke noe annet en falskneri, løgn og et åndelig bedrag. Vi kan ikke sko oss på hvor mye vi gjør for Jesus, og at vi lykkes! Men at vi lever i samsvar med Guds ord, ikke minst i hverdagen og overfor vår egen familie. Her har Hanvold sviktet til de grader og dette gjør ham uskikket til en arbeider og tjener i Guds rike og menighet. Det er om slike Jesus og Guds ord advarer oss da de er ulver i fåreklær.
Hva sier Jesus?
Vi leser at de vil få det åpenbart i hvert fall da, at deres liv og hva de sto for ikke holdt mål, da deres liv var i og virket lovløshet. Deres liv og tjeneste tåler ikke ilden, de hadde ikke opplevd og levde i Guds ild her i tiden. Når de stilles innforbi den hvite trone så er det for sent, da er «toget» gått og de må ta konsekvensene med å ha levd egentlig et dobbel liv. De var kristne i navnet, men ikke i gagnet.
Er vi troende lovløse?
Nei og atter et nei!
Rom. 6. 15 Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! 16 vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet? 17 Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til! 18 Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.
Her står det rett ut at vi som Jesus troende, nytestamentlige kristne ikke er frie til å gjøre hva vi vil. Vi er trådt i en ny tjeneste, en tjeneste til lydighet under rettferdighet. Vet det smaker dårlig for de alle fleste protestantiske kristne dette der nåden gir de frihet til alt, for å ikke si det aller, aller meste, dessverre!
Videre står det at vi er lydige mot den lærdomsform vi har fått i det nye testamente. Dette er også noe å ta med seg på veien for de som ønsker å holde sabbaten og andre ting som tilhører Israel og den gamle pakt.
Antikrist skal være den lovløse
2. Tess. 2. 7 For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen, ryddes av veien; 8 og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme. 9 Og hans komme skjer, efter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under, 10 og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst. 11 Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, 12 forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.
Dette går akkurat inn i dette som Jesus nevner. De vil ha og ha og ha enda mer. Men samtidig vil de være sin egen «sjef». Dette er Antikrist – fortapelsens sønn – et enda sterkere eksempel på en Jan Hanvold. Antikrist er selvfølgelig ikke bare lovløs som Jan Hanvold er, men han ER den lovløse, det er selvfølgelig enda verre!
Åge Åleskjær står for dette fult ut!
http://blog.janchristensen.net/2010/09/nr-15.html
ÅÅ står for dette fullt ut. Han er en falsk profet, om ikke enda verre enn Hanvold da han forkynner et «evangelium» som gir det gamle menneske frie tøyler da nåden er større en alt. Men hva sier skriften? At nåden virker et hellig og overgitt liv. Her fra mine bibelkommentarer fra Titus 2. 11 For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker.
Her kommer bibelens store hoved sannhet, midt inni hvordan Paulus lærer Titus.
Tenk, Gud har ikke glemt oss. Vi er alle inkludert i Guds frelse og det er ingen som er utelatt. Om en er hvit, gul, rød, svart eller mulatt så elsker Gud oss akkurat like mye og frelsen er akkurat like rik og nødvendig for alle.
12 Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er,
Hva frelser oss? Hva bevarer oss som troende? Hvordan få kristenlivet til å gå på skinner? Skal vi følge loven eller anstrenge oss til det ytterste?
Svaret er det samme på alt, det er nåden som frelser oss, får oss til å leve som sanne troende og en dag skal den ta oss hjem.
Vi evner kun å leve som Gud vil gjennom Jesu Kristi nåde.
Den får oss til å leve; i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er.
13 mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten.
Paulus ventet på Jesus og han forventet å møte ham og bli han lik. Det løftet er nær forestående og vi venter også på Jesus skal ta oss hjem og frelse oss fra den Antikristelige vreden.
Etter ca. 7 år med Antikristelig trengsel skal Jesus komme til syne i herligheten med alle de hellige.
14 For Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger.
Vi som troende er den første frukt av den kommende skapning. Vi er annerledes og vi skal allerede nå leve og være av den type skapning som skal komme.
Vi skal allerede nå med iver gjøre gode gjerninger da det gode skal seire til slutt. Mørke skal vike for lyset, hat for kjærlighet og Satan for Gud.
15 Dette skal du forkynne, og med myndighet skal du tilskynde og vise til rette. La ingen se ned på deg!
Ved vår livsførsel og ved vår troverdige forkynnelse vil ingen se ned på oss men opp på oss. Vi skal ikke vise verdens barn til rette først og fremst, men andre troende som ikke følger Guds ord i liv og lære!
1. Kor. 9. 27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.
Paulus la alltid mest vekt på å preke til seg selv, før han preket til andre. Den største og viktigste seieren vi vinner som troende er over vårt eget kjød og tempramant. Det er her den tøffeste og viktigste kampen står. Når den er vunnet kan og skal vi be Gud sanksjonere våre liv med både nådegaver og det som leder og fører oss inn i det overnaturlige og vi får erfare salvelsen ikke bare i oss men også over oss. Vi skal bli salvet til tjeneste og få kraft til tjeneste. Dette ga Jesus også oss løfter på.
Ap.gj. 1. 8 men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.
Det er når helliggjørelse og nådeforkynnelse får gå hånd i hånd. At en både har åndens frukt og nådegaver i sitt liv. At en er tilgivende, overbærende og gjør opp alt med sine medmennesker, at Jesus vil kjennes ved oss og vi ved ham.
Har du noe uoppgjort med noen? Hvis du har det, så er det ikke sikker at ditt liv tåler lyset og du vil gå fortapt, dette sa Jesus i Bergprekenen som vi her referer til.
Matt. 5. 23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig, 24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem! 25 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.
Skynd deg å gjøre opp, NÅ! Ellers så kan det bli for sent. Lev et hellig liv og tro og be til Gud, også for store ting. Det er når vi lever hellig og opplever det overnaturlige, at vi er i sannhet nytestamentlige troende. Les bare Apostelgjerningen og se ellers ut over i brevene at dette var om å gjøre for Apostlene og de første kristne. Det var at det overnaturlige hadde sin plass, når de troende levde et hellig liv og fulgte Jesus og Guds ord i et og alt!
Jeg tror på mirakler
Jeg har opplevd tegn, under og mirakler i mitt liv, det er herlig. Men det kan aldri erstatte plassen for et rett liv og ha et rent hjerte. Det aller viktigste er å leve rett og rent selv med Jesus. Dernest så ut i fra det skal vi få erfare også det overnaturlige. Disse forkynnerne og kristne ville ha kun velsignelse, men ikke velsigneren!
Relaterte linker: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-284-hananja-vis-vis-jeremias.html
http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-270-humbug-iblant-de-troende.html
http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-49-hvorfor-mener-du-at-jan.html
mandag 2. januar 2012
Nr. 300: Småplukk i fra livet og tjenesten min, hva det har lært og brakt inn i mitt liv!
Nr. 300:
Småplukk i fra livet og tjenesten min, hva det har lært og brakt inn i mitt liv!
Joh. e. 13. 23 En av hans disipler satt til bords ved Jesu side, han som Jesus elsket.
Jeg er overbevist om at Jesus ikke hadde noen «favoritt» disipler. Men allikevel «følte» Apostelen Johannes seg som det. Hva var grunnen? Grunnen for det, var HVORDAN Apostelen så SEG SELV! HALLELUJAH!
Hemmeligheten er hvordan en ser seg selv, ikke alltid bare hvordan Gud ser på oss. Gud elsker oss alle like høyt i Kristus, men ser vi det samme selv? Det var her forskjellen på Johannes og de andre var. De andre så seg som elsket av Herren, men Apostelen så seg selv som «spesielt» ELSKET!
Hemmeligheten til et rikt, seirende og overnaturlig liv med Gud ligger mye på hvordan vi ser på oss selv!
1. Joh. b. 3. 18 Mine barn! la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! 19 Og på dette skal vi kjenne at vi er av sannheten, og så skal vi stille våre hjerter tilfreds for hans åsyn; 20 for om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 21 I elskede! dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, 22 og det vi beder om, det får vi av ham; for vi holder hans bud og gjør det som er ham til behag. 23 Og dette er hans bud at vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, således som han bød oss. 24 Og den som holder hans bud, blir i ham og han i ham; og på dette kjenner vi at han blir i oss, av den Ånd som han gav oss.
Apostelen taler her med selvinnsikt
Dette Apostelen Johannes her skriver, tror jeg ikke bare var en tom lære for ham, men selverfart. Når det er ingen hindringer, synd og noe som anklager oss selv. Da er vår forbindelse med Herren fullkommen. Gud elsker oss, uansett! Men det er allikevel forskjell på å kjenne seg elsket og vite at en er elsket. Kona mi har gitt meg sitt ja, men skal ekteskapet fungere og vare ved så må det være enkelte ting som må være på plass. Det er også forskjell på å være elsket og kjenne seg elsket. Gud elsker alle mennesker like høyt i Kristus Jesus, men vi må «ta» ut denne kjærligheten og gjøre den til «vår» egen. Eller så kan vi «miste» den.
Apostelen taler om vårt hjerte kan fordømme oss
1. Joh. 3. 20 for om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 21 I elskede! dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud.
Det er her forskjellen på oss troende er, ikke at Gud ikke elsker alle like høyt. Men hva vi selv GJØR UT AV VÅRT FORHOLD MED OG TIL HAM!
Det er her forskjellen på meg og mange andre troende er, tror jeg. Det gjelder å ikke være opptatt med sine egne problemer og vanskeligheter uten å regne med at Herren også har løsningen på dem alle.
Småplukk i fra mitt liv med Herren Jesus
Kunne gi en fremstilling over hva jeg har opplevd med Gud vil være en umulighet. Å forklare åndelige opplevelser og erfaring med menneskelige ord er begrensende. Gud sprenger alle rammer. Men det er mange ting jeg er takknemlig for, men jeg passer nok ikke helt inn i manges rammer, men det gjør ingenting!
Problemer og vanskeligheter vil alle troende få og ha
Apgj 14:22 idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.
Kunne tatt 1000 lignede vers men få stoppe med dette. Men jeg har aldri hatt problemer med rus og andre ting, derfor når Gud har møtt meg har det også vært viktig å ta et steg ned, og ikke opp. Når en som er belastet med rus og andre ting, så er evangeliet en befrielse. Men for meg har det i det store og hele vært annerledes. Når en ikke har synlige og utvortes problemer, så er det å oppleve og erfare Jesus et steg ned. En må gi avkall på noe på en helt annen måte derfor vil en veldig ofte da få andre erfaringer enn mange rusmisbrukere gjør. Når Gud har møtt meg, så har det vært ut i fra Guds ord og ikke bare følelse mesig, men intellektuelt. Jeg har fått en overbevisning om hva som er rett og hva som er feil!
Vårt «siste» under!
Vet det høres spesielt ut. Men jeg tror på å be om alt! Vi holder på å bygge hus på Hellerud Toppen her i Oslo. Når Filadelfia Stockholm bygde sitt menighetslokale Rörstrandsgatan vinteren 1930 var vinteren usedvanlig mild, Da Lewi Pethrus og menigheten ba. Det samme har jeg nå bedt om og vi har den mildeste vinteren til nå siden målingene begynte, snakk om bønnesvar, Hallelujah! Gud er god. Jeg tror å be om alt, få bønnesvar og så takke! Takke uansett om en får bønnesvar eller ikke. Men det er noe stort over å få oppleve at Gud svarer bønnen, som her om den milde vinteren!
Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-naa-jan-kaare
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Mitt-personlige-vitnesbyrd
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-283-hus-pa-hellerud-toppen.html
Småplukk i fra livet og tjenesten min, hva det har lært og brakt inn i mitt liv!
Joh. e. 13. 23 En av hans disipler satt til bords ved Jesu side, han som Jesus elsket.
Jeg er overbevist om at Jesus ikke hadde noen «favoritt» disipler. Men allikevel «følte» Apostelen Johannes seg som det. Hva var grunnen? Grunnen for det, var HVORDAN Apostelen så SEG SELV! HALLELUJAH!
Hemmeligheten er hvordan en ser seg selv, ikke alltid bare hvordan Gud ser på oss. Gud elsker oss alle like høyt i Kristus, men ser vi det samme selv? Det var her forskjellen på Johannes og de andre var. De andre så seg som elsket av Herren, men Apostelen så seg selv som «spesielt» ELSKET!
Hemmeligheten til et rikt, seirende og overnaturlig liv med Gud ligger mye på hvordan vi ser på oss selv!
1. Joh. b. 3. 18 Mine barn! la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! 19 Og på dette skal vi kjenne at vi er av sannheten, og så skal vi stille våre hjerter tilfreds for hans åsyn; 20 for om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 21 I elskede! dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, 22 og det vi beder om, det får vi av ham; for vi holder hans bud og gjør det som er ham til behag. 23 Og dette er hans bud at vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, således som han bød oss. 24 Og den som holder hans bud, blir i ham og han i ham; og på dette kjenner vi at han blir i oss, av den Ånd som han gav oss.
Apostelen taler her med selvinnsikt
Dette Apostelen Johannes her skriver, tror jeg ikke bare var en tom lære for ham, men selverfart. Når det er ingen hindringer, synd og noe som anklager oss selv. Da er vår forbindelse med Herren fullkommen. Gud elsker oss, uansett! Men det er allikevel forskjell på å kjenne seg elsket og vite at en er elsket. Kona mi har gitt meg sitt ja, men skal ekteskapet fungere og vare ved så må det være enkelte ting som må være på plass. Det er også forskjell på å være elsket og kjenne seg elsket. Gud elsker alle mennesker like høyt i Kristus Jesus, men vi må «ta» ut denne kjærligheten og gjøre den til «vår» egen. Eller så kan vi «miste» den.
Apostelen taler om vårt hjerte kan fordømme oss
1. Joh. 3. 20 for om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 21 I elskede! dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud.
Det er her forskjellen på oss troende er, ikke at Gud ikke elsker alle like høyt. Men hva vi selv GJØR UT AV VÅRT FORHOLD MED OG TIL HAM!
Det er her forskjellen på meg og mange andre troende er, tror jeg. Det gjelder å ikke være opptatt med sine egne problemer og vanskeligheter uten å regne med at Herren også har løsningen på dem alle.
Småplukk i fra mitt liv med Herren Jesus
Kunne gi en fremstilling over hva jeg har opplevd med Gud vil være en umulighet. Å forklare åndelige opplevelser og erfaring med menneskelige ord er begrensende. Gud sprenger alle rammer. Men det er mange ting jeg er takknemlig for, men jeg passer nok ikke helt inn i manges rammer, men det gjør ingenting!
Problemer og vanskeligheter vil alle troende få og ha
Apgj 14:22 idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.
Kunne tatt 1000 lignede vers men få stoppe med dette. Men jeg har aldri hatt problemer med rus og andre ting, derfor når Gud har møtt meg har det også vært viktig å ta et steg ned, og ikke opp. Når en som er belastet med rus og andre ting, så er evangeliet en befrielse. Men for meg har det i det store og hele vært annerledes. Når en ikke har synlige og utvortes problemer, så er det å oppleve og erfare Jesus et steg ned. En må gi avkall på noe på en helt annen måte derfor vil en veldig ofte da få andre erfaringer enn mange rusmisbrukere gjør. Når Gud har møtt meg, så har det vært ut i fra Guds ord og ikke bare følelse mesig, men intellektuelt. Jeg har fått en overbevisning om hva som er rett og hva som er feil!
Vårt «siste» under!
Vet det høres spesielt ut. Men jeg tror på å be om alt! Vi holder på å bygge hus på Hellerud Toppen her i Oslo. Når Filadelfia Stockholm bygde sitt menighetslokale Rörstrandsgatan vinteren 1930 var vinteren usedvanlig mild, Da Lewi Pethrus og menigheten ba. Det samme har jeg nå bedt om og vi har den mildeste vinteren til nå siden målingene begynte, snakk om bønnesvar, Hallelujah! Gud er god. Jeg tror å be om alt, få bønnesvar og så takke! Takke uansett om en får bønnesvar eller ikke. Men det er noe stort over å få oppleve at Gud svarer bønnen, som her om den milde vinteren!
Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-naa-jan-kaare
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Mitt-personlige-vitnesbyrd
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-283-hus-pa-hellerud-toppen.html
Abonner på:
Innlegg (Atom)