Joh. e. 17. 3
og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du
utsendte, Jesus Kristus.
Jesus er avbilde!
Faderen er den
eneste sanne Gud, men Jesus har vist oss hvem han er. Han er selve urbilde,
mens Jesus er avglansen av «urbilde», eller Faderen.
Dette burde
selv en 1. klassing forstå. At det er et urbilde, når det er et avbilde. Med andre
ord, Faderen er «urbilde», mens Jesus er avbildet!
Nei, treenighetslæren har
ikke noe støtte i Guds ord!
Vår Abba Far er urbilde!
For min del
– etter mange års studie – og ved å ha kommet i «mål».
Så er det
helt utenkelig for meg å tro på en treenig Gud og en treenighstlære med tre
like Guds personer i en felles Gud eller Guddom.
Vi leser i
Hebr. 1. 3 han som er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen og
bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse
for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
Vi leser at
Jesus blir omtalt som avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen.
Jesus er med andre ord avbilde, men hvem er da originalbilde, eller urbilde?
Vi leser
mange vers som omtaler Gud fader som selve urbilde, som selve «originalen», der
Jesus er den som «viser» oss hvem Gud fader egentlig er!
”Og i denne
Treenighet er ikke noe tidligere eller senere, ikke noe større eller mindre,
men alle tre personer er seg imellom like evige og jevnbyrdige, så at på alle
måter, slik som det allerede er sagt ovenfor, både Treenigheten må æres i
enheten og enheten i Treenigheten.”164
Dette
sitatet fra den Athanasianske trosbekjennelsen (300-tallet) understreker
gjensidigheten mellom Faderen, Sønnen og Ånden. Noe som vi overhode ikke finner
bibelsk dekning for.
De bibelske
tekstene forteller at det er en ”ordnings-forskjell” mellom dem.
I Johannes
14,28 sier Jesus at ”Faderen er større enn meg”.
Ellers i det
nytestamentlige materialet er det tydelig at Jesus stiller seg under Faderens
vilje.
Det er
mange, mange som ikke tror på treenighetslæren. Her er noe som jeg har tatt med
av hva andre har skrevet på nettet!
Hvem
forteller sannheten om Gud: «Den athanasianske trosbekjennelse» eller Bibelen?
Den
athanasianske trosbekjennelse, punkt 6 sier
«Men
Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor,
majesteten like evig».
Bibelen sier
«Min lære er
ikke min egen, den er fra ham som har sendt meg» – Johannes 7: 16 «Sønnen kan
ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre» – Johannes 5:
19 «Jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det
han vil, som har sendt meg» – Johannes 6: 38
Kommentar
Hvis Sønnens majestet var like stor som
Faderen, ville han vel ikke være avhengig av Faderen? Den som sender noen ut
står jo over den utsendte. Dette skulle vise at Jesus er underordnet Gud.
Den
athanasianske trosbekjennelse, punkt 13 sier
«På samme
måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den hellige Ånd allmektig.»
Bibelen sier
«Men den dag
eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men
bare Faderen» – Markus 13: 32.
Kommentar
Hvis «Sønnen
er allmektig» som en del av en guddom, ville han ikke da visst det samme som
Faderen?
Den
athanasianske trosbekjennelse, punkt 15 sier
«Slik er
Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, …».
Bibelen sier
«Enda han
var Sønn, lærte han lydighet ved å lide» – Hebreerne 5: 8
Kommentar
Kan vi
forestille oss at Gud måtte lære noe? Nei, men det måtte Jesus, for han visste
ikke alt det Gud vet. Og han måtte lære noe som Gud aldri trenger å lære,
nemlig lydighet. Gud behøver aldri å lyde noen.
Bibelen sier
«Dette er
Jesus Kristi åpenbaring, som Gud gav ham.» – Åpenbaringen 1: 1
Kommentar
Hvis Jesus selv var en del av en guddom, ville
han da måtte ta imot en åpenbaring av en annen del av guddommen – av Gud? Nei,
da ville han ha visst alt om den, for det gjorde Gud. Men Jesus visste det
ikke, for han er ikke Gud.
Bibelen sier
«Ham har Gud
opphøyd og satt ved sin høyre hånd» –
Apostlenes
gjerninger 5: 1.
Kommentar
Hvis Jesus var Gud, hvordan kunne han da ha
blitt opphøyd, det vil si gitt en høyere stilling enn tidligere? Han ville da
allerede ha vært en opphøyd del av treenigheten. Hvis Jesus hadde vært
likestilt med Gud før han ble opphøyd, ville denne opphøyelsen ha ført til at
han nå stod over Gud.
Kirken har
adoptert denne falske læresetningen, slik at bildet av Gud er blitt uklart og
mystisk. Treenighetslæren gjør som alle andre hedenske læresetninger: Besudler
den rene og enkle læren om Gud og Jesus. Vi kan bare tenke oss hvem som står
bak.
Og: Hvor
mange ganger finner vi uttrykket «Gud Sønnen» i Bibelen? 0 ganger.
Guds Sønn er
kanskje født eller utkommet fra Faderen ved at han ble skapt direkte av Gud
Faderen ved bruk av Faderens energi og dermed direkte og enbåren Sønn. Jesus er
førstefødt og har derfor en begynnelse. Det har ikke Faderen. Faderen har ikke
noen begynnelse. Alt annet er kanskje skapt på en annen måte. Mulig uten bruk
av energi. Vitenskapen har kanskje ikke rett, men mener at alt var ekstremt
komprimert før «The Big Bang». Kanskje det ble skapt en like komprimert negativ
masse. Pluss/Minus. Ying/Yang. Alt annet ble skapt av Gud gjennom hans Sønn,
kanskje uten bruk av energi, etter at Jesus ble født ved Guds kraft. Jesus er
Guds Sønn og var byggmester Ordspråkene 8:22-31.
Jesus er
Guds Sønn og har fått mye makt av sin Far men forholdet er godt forklart i 1.
Kor 15:24-28.
Sluttkommentar:
Hvem er den
eneste sanne Gud? Jesus? Nei, kun Faderen, Abba Far. Jesus kalte ham også for
sin Far og han var større enn ham!
1 Tim. 1. 17
Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris
i all evighet! Amen.
Hvem er
dette? Ikke Jesus, han har vist oss hvem Gud er, og han har vi sett.
Det er Gud
Fader, som er den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være
ære og pris i all evighet! Amen.
Treenighstlære
er en oppkonstruert, ubibelsk og antikristelig og antijødisk lære, totalt
fremmed fra Guds ord!
Biskop Halvor Nordhaug advarer imot
prest som er sambo etter skilsmisse, men om presten gifter seg eller er sambo
etter skilsmisse, er et «fett»!
Bilde av Helene
Langeland som lever som sambo, men er prest og forkynner!
Biskop Halvor Nordhaug advarer imot
prest som er sambo etter skilsmisse, det er veldig, veldig bra og bibelskt!
Men denne
presten som en troende og hyrde, kan ikke gifte seg eller noe annet etter en
skilsmisse. Men å bli sambo, det er «synd»!
Men det er
også gjengifte!
Dette blir
skrevet på nettet, som er veldig, veldig godt:
Jørgen Bru ·
Høgskolen i Telemark, Bø
Hun har
ingen rett til å skille seg fra sin mann for å leve med en annen mann. Dette er
å leve uomvendt i ekteskapsbrudd og hor ifølge Jesus. Og attpåtil av en som
skal være leder i en såkalt kristen menighet. Dette er brudd på Guds bud, og
alvorlig synd. Hadde Den Norske Kirke vært en ekte kristen kirke, så hadde hun
blitt fratatt kappe og krave, og avsatt som prest, og støtt ut av kirken til
bot og bedring. Såkalt kirketukt.
Inger
Cecilie Stridsklev · Skien, Norway
Kirkens
glidning fra Herrens ord begynte med å akseptere gjengifte. De homofiles beste
argument var at kirken tillot gjengifte som var tydeligere forbudt av Han som
skulle gjelde for Kirkens Herre enn homofile parforhold. Å velsigne/vie et
forhold som Kristus forbød, er ingen forbedring, men også i dette tilfelle
brudd på det 2. bud: Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.
1.Kor.
7.10-11: Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren:
En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. Men hvis hun likevel skiller
seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Matteus
5.32: Den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.
Markus
10.11-12: Han (Jesus) sa til dem: ”Den som skiller seg fra sin kone og gifter
seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot den første. Og om en kvinne skiller
seg fra mannen sin og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.
Luk. 16.18:
Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår
ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter
ekteskapet.
Anthony
Vincent Tranberg Bergersen
Nei er ikke
fordi du er fra en annen tidsalder men fordi kristne eller folk som
"kaller" seg kristne ikke følger bibelen mer.
Jeg synes
også det er galt med samboerskap når man er kristen.
Men det jeg
finner rart er at kirken nå skal tillate homofil vigsel og velsigne det gud
hater mens de går løs på de som lever i samboerskap.
For Gud er
all synd lik men i mitt hode synes jeg homofilt ekteskap i et gudshus eller
homofilt samliv er en like stor, heller større synd enn samboerskap men det
synes tydeligvis ikke kirken.
Har skrevet så mye om dette tema, tar
med en artikkel som er skrevet for flere år siden!
Jeg og min kone kan nå se tilbake på over 25 års ekteskap med sølvbryllup og tre barn.
Hemmeligheten nr. 1 for oss har å vært og er, at vi gjør alt for å kunne snakkes ut om alt. Da trenger en tid til hverandre. Vi har bl.a. dette året vært på to ferier bare oss to der vi først og fremst har reist for å snakke ut om alt, dernest alt det andre. Tror vi er her et forbilde, og hemmeligheten til å «lykkes» er ikke så vanskelig om enn ønsker det.
Menighetens kall, oppgave og gjerning er fremfor alt å være sannhetens støtte og grunnvoll.
1 Tim 3:15 men om jeg venter med å komme, at du da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.
Vi som troende – som en kristen menighet svikter vår alle viktigste oppgave hvis vi tillatter og allment aksepterer det som er imot Guds ord i vår egen midte. Og når det gjelder ekteskapet, er det den aller viktigste spørsmål å ikke svikte og gå feil på da det er selvet limet i samfunn og menighet. Samtidig viser ekteskapet forholdet mellom menigheten og Kristus, derfor vil Satan angripe ekteskapet så sterkt og ødelegge. Noe som han dessverre i en alt for stor grad og utstrekning har lykkes med.
Hvorfor? Det er flere grunner, men unnfallenhet er en. Dernest vil jeg nevne at vi kan aldri ta hensyn til andre for å «skåne» dem. Og erfarer vi noe negativt i vårt eget liv, familien eller vennekretsen er det alltid Guds ord, og bare Guds ord som er rettesnor for liv og lære blant oss troende.
Hva lærer skriften? Det er dette vi må forholde oss til, ikke noe annet!
Det finnes nåde for en som har opplevd et samlivsbrudd, men ikke muligheten til et nytt ekteskap så lenge den andre ektefellen lever lærer det nye testamente. Dermed blir det å leve i hor å inngå et nytt ekteskap, og når forkynnere som skal og er et forbilde gjør det. Da er katastrofen og syndens «høydepunkt» kommet inn i Guds menighet, det kan ikke bli verre og påberope oss Guds dom enn dette!
Hvorfor er dette så alvorlig, og det ikke finnes tilgivelse for?
Det finnes også tilgivelse for dette, ved å omvende seg, ikke på noen annen måte. Og alvorlighetsgraden er enorm stor da valget av ektefelle er vårt viktigste valg i livet etter å ta imot frelsen i Kristus Jesus.
Hvordan takle og behandle de som har skilt seg som troende og giftet på nytt, hva sier skriften?
Matt. 18. 15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror; 16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.
Skriften gir veiledning, også her. Først skal du gå i enerom, ikke i det offentlige rom å advare. Dernest ta noen med deg, og hjelper ikke det, så skal du bringe det frem for menigheten. Og omvender ikke vedkommende seg da, skal han/hun være utelukket fra menighetsfelleskapet.
Dessverre fungerer det ikke slik i dag, så kan ikke menighetene i Norge påberope seg heller å være sanne kristne menigheter, men Guds ord står fast til evig tid!
Hva jeg har erfart:
Når Gud begynte å vise meg diverse ting, tok jeg direkte kontakt med vedkommende med som regle mindre hell. Det var noen som tok imot ordet, men dessverre, de aller fleste var negative. Dette var på 1980-tallet. Vi ser fruktene av dette i dag. Kaos, uorden og kjødeligheter råder i menigheten over det store og det hele.
Hvorfor er det at forkynnere og de som står i ledelsen ekstra ille og som jeg skriver i overskriften: «Gjengiftetde forkynnere er et «tabu-emne» for de Norske kristne, men det er også den aller verste og farligste synden som blir allment akseptert og godtatt!».
Av flere grunner. Kan nevne noen, at de er et mønster for hjorden, de skal være et forbilde og de skal stå Kristus «nærmest» da de er hans sendebud. Men her svikter de, og det til gangs. Skal det bli en forandring, så må hele kristenheten på en eller annen måte rystes. Nå er frafallet kommet så langt, at jeg vet ikke om det er noen vei tilbake uten Gud selv griper inn på en overnaturlig måte? Men for min del, jeg har ikke gitt opp å holde frem hva skriften lærer, den er klar i sin tale. Gjengiftetde for troende er å drive hor, og disse menneskene skal støtes ut av menigheten! Og selvfølgelig, aldri forkynne!
Tar med til slutt noe av hva Øyvind Kleiveland skriver, som selv er skilt som troende men ikke gjengiftet. Dermed lever han i samsvar med hva skriften sier, at en som troende ikke skal gifte seg på nytt igjen, men enten forlike seg eller leve enslig. Dette er noe Paulus bruker kun en gang er Jesu bud, det er at gjengifte ikke er tillatt blant oss troende eller kristne:
1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.
Rom. 7. 2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.
Hva Kleiveland skriver:
Jeg tror at KUN hvis ekteskapet sees på som en livslang pakt som kun brytes gjennom den enes død, vil antallet skilsmisser blant kristne gå ned. Ellers vil ALLTID kjødelige kristne finne en brekkstang til å leve ut sine kjødelige lyster. Jeg leser på nettet om Geir og Linn Byberg, som mener at kristne står i fare for å få like stor grad av samboerskap, skilsmisser og utroskap blant aktive menighetsmedlemmer som i resten av samfunnet. De utfordrer kristne menigheter til å motvirke denne utviklingen gjennom åpne og ærlige fellesskap. Det står respekt av parets erfaring. De har holdt familieundervisning i menigheter gjennom de siste ti årene, og de var tidligere ledere for Familiefokus i Ungdom i Oppdrag. I intervjuet fremhever de viktige prinsipper for å få familier på "rett kjøl", gjennom å skape et klima som gjør at folk snakker sant om livet, skape større bevissthet omkring temaet, ha livsnære grupper og større ærlighet/åpenhet. Dette er bra, men det er like fullt noe jeg etterlyser i forbindelse med ekteskapet stilling i menigheter i Norge.
PROAKTIV
Jeg tror at om ikke ALLE norske menigheter får seg en oppvekker i forhold til synet på ekteskapets ubrytelighet, så vil denne utviklingen bare fortsette og fortsette. Om ikke menigheter fra hele landet får opp øynene for bibelens befaling om at et ektepar som ikke har vært gift tidligere, blir gift, så er de bundet til hverandre så lenge de begge er i live (Rom.7.1-3), selv om de blir skilt, så vil det ikke bli en endring i det hele tatt. Om en person er helt overbevist om at dersom ekteskapet oppløses, så er det ett valg som gjelder; enten å leve resten av livet som ugift, eller å forlike seg med sin ektefelle, så vil antallet skilsmisser gå kraftig ned. Hvor mange gifte personer finner det mer koselig å bo på "et rom og kjøkken" med evt. felles barn annenhver uke eller en gang hver 14. dag, enn å prøve å finne en måte å leve sammen med sin ektefelle i noen år til? Jeg tror tallet er lavt. Å undervise i menigheter over hele dette landet om at Guds ord HAR IKKE ENDRET seg på dette punktet, tror jeg er den ENESTE måten å få endringene til å komme frem i Norske kristne menigheter, og dermed også i hver enkelt kristen.
KJØDELIG KRISTENDOM
Mange kristne lever fortsatt etter halve verset i Rom.81, og vet ikke en gang at det finnes mer. De tror at bibelen sier at det ikke finnes fordømmelse for kristne, men de kunne ikke vært lenger fra sannheten. Se forskjellen på oversettelsene fra Rom. 8:1: "Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus." Dette står i 1988-oversettelsen, 1930-oversettelsen og en rekke moderne oversettelser. Men se hva Luthers oversettelse av 1545, King James oversettelsen, Young's Literal Translation og en rekke andre bibeloversettelser sier: "Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus,* de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden." Noen håndskrifter har utelatt andre delen av verset, men dette var inkludert i norske bibler frem til tidlig på 1900-tallet. Bibelselskapet følger en teksttradisjon som ikke har med desse ordene i vers 1, der lesemåten i De forente Bibelselskapers tredje utgave og Nestle-aalands 25. - 27. utgave ikke inkluderer disse ordene. Bibelforlagets oversettelse av 1997 har dem med. Men de samme ordene kommer tilbake i Rom. 8:5, og meningen er derfor ikke til å misforstå: De kristne som lever et liv i kjødelige lyster, er det fordømmelse for.
KJØDETS GJERNINGER - ÅNDENS FRUKT
Bibelen sier at kjødet og Ånden står hverandre i mot. Og det er kun gjennom å vandre i Ånden at man ikke kommer til å fullføre kjødets lyst (gjøre kjødelige gjerninger). Her er det lett å se hvilke gjerninger som kan beskrives som kjødelige, i forhold til et ekteskapelig samliv. (Uthevinger er mine.) Gal 5,19-23 Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd , hor , urenhet , skamløs utukt , avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt. Loven er ikke imot slike. (Bibelforlaget, 1997)
KONKLUSJON:
En person som ser etter muligheter for å leve livet sitt ifølge Guds befalinger, vil vise frukt som er god og i tråd med beskrivelsen av Åndens frukt. Det siste ordet der er EGKRATEIA, som kort og greit betyr "å holde seg i tømme seksuelt". Med andre ord: Ikke ha sex med noen annen enn den personen man er bundet til for livet (første gang for begge parter). Andre som ikke lever etter dette, er kanskje i Kristus Jesus, men det er fordømmelse for dem, siden de lever etter kjødets gjerninger. Og dem er det fordømmelse for.
Til alle tider, både i fortid under
den gamle pakt, nåtid under menigheten og det kommende 1000 årsriket,
aksepterer Gud ikke gjengifte blant forkynnere!
Bilde av
Lewi Pethrus som ikke var skilt og gjengiftet som dessverre så mange av dagens
pinse og karismatiske forkynnere er.
Pethrus
skriver i sine memoarer, at skulle han lykkes som forkynner. Så var det hele avhengig
av å ha et godt ekteskap. Dagens pinseforkynnere har et helt annet forhold til
dette. I dag tar de til ekte, og gir til ekte i menigheten.
Gud vil, Gud
åpenbarer, Gud taler og jeg vet ikke hva? Med det er hva Guds ord sier, som er
det avgjørende. Her er skriften klar, skille og gifte seg igjen eller gifte seg
med en fraskilt er å bryte ekteksapet, leve i hor og åpne opp for syns i Guds
menighet!
Vi leser om
at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han
skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine
medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok
21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe
slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til
hustru».
Vi leser om
at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det
kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov
og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes
mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av
Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest».
Når Skriften
er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så
er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi
som lever under det herligeste og største privilegium av alle; «èn kvinnes
mann».
På samme
måte som at Skriften sier at det er demonisk og forførisk å nekte en forkynner
og tilsynsmann å gifte seg (1. Tim. 4:1), er det å komme under de samme
negative forholdene å akseptere og tillatte at forkynnere gifter seg på nytt
mens ektefellen lever. Det er kun ved død at det kan være riktig for en
tilsynsmann å gifte seg på nytt igjen, og da med ei som ikke er fraskilt!
Hvorfor tar en seg da til rette i
dag? Alle kristne gjennom 2000 år har egentlig hatt dette synet, praktisert og
levd etter det. Ingen som er gjengiftet kan eller skal ha et tilsynsembete i
Guds menighet!
Men i dag,
så tar en seg til rette akkurat som det passer. Og så angriper en de
homosekuelle, noen må tas. Men så lenge det ikke rammer meg selv, selv om en
står opp til halsen i synd. Så er angrep det beste forsvar!
Det er meget
trist at jeg og den Himmelske blogg blir sett på som å være konfronterende, vanskelige
og annet som er negativt ladet. Det er motsatt, det er de som skiller og gifter
seg igjen og som vil forkynne Guds ord som lager hele problemet!
Har skrevet en artikkel om Akans synd
som jeg vil ta med til slutt.
Josva 7.1.
Israelittene var troløse og forgrep seg på det bannlyste gods. Den som tok av
det, var Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi, Serahs sønn, av Judas
stamme. Da flammet Herrens vrede opp mot israelittene.
2 Fra Jeriko
sendte Josva noen menn til Ai, som ligger nær Bet-Aven, øst for Betel. Han sa
at de skulle dra opp og speide i landet der. Og mennene gikk av sted og speidet
i Ai. 3 Da de kom tilbake til Josva, sa
de til ham: «La ikke hele hæren dra dit opp! To – tre tusen mann kan dra opp og
ta Ai. Du trenger ikke å bry hele folket med det; for de er ikke mange.» 4 Så drog da omkring tre tusen mann av hæren
dit. Men de måtte flykte for mennene fra Ai.
5 Fiendene drepte omkring trettiseks av dem. De forfulgte dem fra
byporten helt til steinbruddene og hogg dem ned i bakkene der. Da mistet
israelittene motet; det fløt bort som vann.
6 Josva og
de eldste i Israel flerret klærne sine og kastet seg ned med ansiktet mot
jorden foran Herrens kiste. Slik ble de liggende helt til kvelden, og de
strødde jord på hodene sine. 7 Josva sa:
«Å, Herre Gud, hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å overgi
oss i amorittenes vold og la oss gå til grunne? Å, om vi hadde blitt på den
andre siden av Jordan! 8 Hør meg, Herre!
Hva skal jeg si nå når Israel er slått på flukt av fienden? 9 Når kanaaneerne og alle de andre som bor
her i landet, får høre om dette, kommer de til å omringe oss og utslette våre
navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?»
10 Herren sa
til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden? 11
Israel har syndet og brutt den pakten jeg bød dem å holde. De har tatt av det
som var bannlyst, stjålet det og gjemt det blant sine egne ting. 12 Derfor kan
ikke israelittene stå seg mot fiendene. De må flykte for dem, fordi de selv er
kommet under bann. Hvis dere ikke skiller dere av med det som er bannlyst, vil
jeg ikke lenger være med dere. 13 Stå opp! La folket hellige seg! Si til dem at
de skal hellige seg til i morgen. For så sier Herren, Israels Gud: Det finnes
bannlyst gods hos deg, Israel. Du kan ikke stå deg mot fiendene før dere har
fjernet det. 14 I morgen tidlig skal dere tre fram, stamme for stamme. Den
stammen som Herren tar ut, skal tre fram, ætt for ætt. Den ætten som Herren tar
ut, skal tre fram, familie for familie. Og den familien Herren tar ut, skal tre
fram, mann for mann. 15 Den som det bannlyste godset blir funnet hos, skal
brennes med alt det som hører ham til. For han har brutt Herrens pakt og gjort
en skammelig gjerning i Israel.
16 Neste
morgen stod Josva tidlig opp og lot Israel tre fram, stamme for stamme. Og
Judas stamme ble tatt ut. 17 Han lot da ættene i Juda tre fram, og Serah-ætten
ble tatt ut. Så lot han Serah-ætten tre fram, familie for familie, og Sabdis
familie ble tatt ut. 18 Til slutt lot han Sabdis familie tre fram, mann for
mann, og Akan ble tatt ut. Han var sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi, Serahs
sønn, av Judas stamme.
19 Da sa
Josva til Akan: «Min sønn, gi Herren, Israels Gud, ære og pris. Fortell meg hva
du har gjort, og skjul ikke noe for meg.» 20 Akan svarte: «Det er sant, jeg har
syndet mot Herren, Israels Gud. Dette var det jeg gjorde: 21 Blant byttet så
jeg en prektig babylonsk kappe, to hundre sekel sølv og en gullbarre som veide femti
sekel. Disse tingene fikk jeg lyst på, og så tok jeg dem. De ligger nedgravd i
jorden under teltet mitt, sølvet dypest nede.»
22 Da sendte
Josva noen menn av sted. De løp bort til teltet, og der fant de sakene
nedgravd, sølvet dypest nede. 23 De tok dem med seg fra teltet og brakte dem
til Josva og alle israelittene og la dem fram for Herrens åsyn. 24 Så tok Josva
sammen med hele Israel Akan, Serahs sønn, sølvet, kappen og gullbarren, hans
sønner og døtre, hans storfe, esler og småfe, hans telt og alt det han ellers
hadde, og førte det opp til Akor-dalen. 25 Josva sa: «For en ulykke du har ført
over oss! I dag skal Herren føre ulykke over deg.» Så tok hele Israel og
steinet ham. Og det som hørte ham til, brente de opp eller steinet det. 26 Så
la de over ham en stor haug med steiner, som har ligget der til denne dag. Da
oppgav Herren sin brennende vrede. Dette er grunnen til at stedet kalles
Akor-dalen den dag i dag.
Israels barn
hadde vunnet en mektig seier ved å innta et ugjennomtrengelig Jeriko med murer
så store at selv hestespann kunne ri på dem.
Gud er mektig, men for oss å oppleve
det er lydighet og tro selve grunnlaget for å erfare det.
Etter denne
seieren skulle de innta Ai, en liten filleby målt opp imot Jeriko.
Men det ble
ikke seier, det ble nederlag og 36 Israelitter mistet livet.
Israels barn
med Josva i ledelsen kunne ikke forstå hvorfor?
Her hadde de
inntatt Jeriko, men led nederlag imot Ai. Det blir som å slå Brasil i fotball
og tape for San Marino. Ikke lett å forstå!
Slik
reagerte Israels barn: Josva og de eldste i Israel flerret klærne sine og
kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens kiste. Slik ble de
liggende helt til kvelden, og de strødde jord på hodene sine. Josva sa: «Å,
Herre Gud, hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å overgi oss
i amorittenes vold og la oss gå til grunne? Å, om vi hadde blitt på den andre
siden av Jordan! Hør meg, Herre! Hva skal jeg si nå når Israel er slått på
flukt av fienden? Når kanaaneerne og alle de andre som bor her i landet, får
høre om dette, kommer de til å omringe oss og utslette våre navn fra jorden.
Hva vil du da gjøre for ditt store navn?»
Josva og
lederen utøste sin nød for Herren. Det er den rette og beste plassen å utøse
sin nød, ikke minst når en har lidt et stort nederlag. Som ledere og hyrder i
Guds menighet er en ansvarlig for fårene.
Hva svarte
Gud med?: Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik med
ansiktet mot jorden? Israel har syndet og brutt den pakten jeg bød dem å holde.
De har tatt av det som var bannlyst, stjålet det og gjemt det blant sine egne
ting. Derfor kan ikke israelittene stå seg mot fiendene. De må flykte for dem,
fordi de selv er kommet under bann. Hvis dere ikke skiller dere av med det som
er bannlyst, vil jeg ikke lenger være med dere.
Det var bannlyst gods, noe som Gud
hadde advart imot.
5. Mosebok
13.8 Da skal du ikke gå med på det og ikke høre på ham. Du må ikke se på ham
med medlidenhet og ikke skåne eller dekke ham.
9 Du skal ta livet av ham. Selv skal du være den første til å løfte
hånden mot ham, og siden skal hele folket gjøre det samme. 10 Du skal steine
ham i hjel, fordi han prøvde å lokke deg bort fra Herren din Gud, som førte deg
ut av Egypt, av trellehuset. 11 Og hele Israel skal høre om det og gripes av
frykt, så de aldri mer gjør noe så ondt iblant dere.
12 Det kan
hende at du hører noen si om en av de byene Herren din Gud gir deg å bo i, 13
at ugudelige menn har trådt fram i folket og lokket innbyggerne med slike ord:
«La oss gå bort og dyrke andre guder» – guder som dere ikke kjenner. 14 Da skal
du undersøke saken nøye, granske den og spørre deg for. Og viser det seg
virkelig å være sant at noe så avskyelig har funnet sted hos deg, 15 skal du
hogge ned innbyggerne i denne byen med sverd. Både byen og alt som er i den,
skal du slå med bann. Selv buskapen skal du hogge ned med sverd. 16 Alt byttet
som er tatt, skal du samle midt på torget. Så skal du brenne opp byen og hele
byttet som et heloffer til Herren din Gud. Den skal ligge som en ruinhaug for
alle tider og ikke bygges opp igjen. 17 Ikke et grann av det som er bannlyst,
må bli hengende ved din hånd. Så vil Herren oppgi sin brennende vrede og være
barmhjertig mot deg. Og i sin barmhjertighet vil han gjøre deg tallrik, som han
med ed lovte dine fedre, 18 så sant du adlyder ordet fra Herren din Gud og
holder alle hans bud som jeg gir deg i dag, og gjør det som er rett i Herren
din Guds øyne.
Hvis de ikke
kvittet seg med det bannlyste og tok et oppgjør, ville Herren ikke lengre
vedkjenne seg dem. Hvis dere ikke skiller dere av med det som er bannlyst, vil
jeg ikke lenger være med dere lød Herrens ord.
Gud ser meget alvorlig på bannlyst
gods både i GT og NT.
Jeg tror det
er veldig mye bannlyst gods blant oss troende i dag.
Holdninger,
egne meninger og synd som Herren ikke vil vedkjenne seg.
På det
moralske område er det flere ting, slikt som homoseksualitet og gjengifte blant
de troende der begge to er troende (1.Kor.7.10 De gifte byder jeg, dog ikke
jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun
skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og
at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru). Det er bannlyst gods å åpne
opp for dette i menigheten, spesielt blant eldste, Forstandere, Hyrder og
lærere!
Det står at
det bannlyste godset var: En prektig babylonsk kappe, to hundre sekel sølv og
en gullbarre som veide femti sekel.
Disse tingene fikk Akan lyst på, og
så tok jeg dem.
Denne kappen
var en Kongelig kappe (Jonas 3.6) med flere farger i seg, foruten sølv og gull.
Overført på
oss i dag så tror jeg den Babylonske kappen representerer sammenblanding på det
åndelige område. Når Aril Edvardsen som den første frikirkelige forkynneren
inviterte en Katolsk prest til Sarons Dal og Ulf Ekman fra Sverige har fortsatt
med det samme nå i dag. Da er de kommet inn i det samme som Akan, en driver med
bannlyst gods. Det er en umulighet som evangelisk troende å ha noe med slike
ytterliggående trosretning som Katolikkene og andre som ikke står på evangelisk
grunn. Da snakker jeg om et åndelig samarbeid, ikke å ha Katolske venner,
arbeids kollegaer etc.
Og når en
driver med rocke konserter og annen verdslig musikk for å nå ungdommen er det
bannlyst gods. Vi forkynner Kristus, og han korsfestet for alle mennesker i
alle aldrer. Evangeliet er det samme for alle mennesker.
Rom. 4.23
Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham, 24 men
også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte
Jesus, vår Herre, fra de døde, 25 han som blev gitt for våre overtredelser og
opreist til vår rettferdiggjørelse. Her er innholdet i evangeliet i et nøtteskall,
han døde og sto opp igjen for min og din skyld.
På det
medmenneskelige plan, slik som: ondt øye, baktalelse, uforsonlighet,
antipatier, sympatier, parti sinn og dessverre enda mer av kjødets gjerninger.
På det
læremessige er det mye, slik som: barnedåp (at en har arvesynd og skal
døpes\bestenkes for å bli et Guds barn er demoners lære), kvinnelige
Forstandere, treenighetslære der en tom ikke døper i Jesu navn som de første
kristne for å forsvare sin ubibelske treenighetslære. Videre så taler bibelen
mange andre ting. Statsstøtte som mange menigheter har gjort seg avhengig av er
med å binder menigheten. Og det igjen gjør at en åpner seg opp for kompromisser
for å tekkes verden og kjødelige mennesker.
Vi leser
også om endetiden skal bli en besnærende tid.
2. Tim.3.1.
Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For da skal menneskene være selvopptatte og
pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre,
utakknemlige og uten respekt for det hellige, 3 ukjærlige og uforsonlige,
baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede, 4 svikefulle, oppfarende og
innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. 5 I det ytre har de gudsfrykt, men de
fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!
Vi lever i sannhet i en tid med mye
bannlyst godt.
Men Gud tar ikke lett på dette. Det
må opp og frem i lyset og bli fjernet.
Vi leser om den videre prosessen for Israels barn: I morgen tidlig skal dere
tre fram, stamme for stamme. Den stammen som Herren tar ut, skal tre fram, ætt
for ætt. Den ætten som Herren tar ut, skal tre fram, familie for familie. Og
den familien Herren tar ut, skal tre fram, mann for mann. Den som det bannlyste
godset blir funnet hos, skal brennes med alt det som hører ham til. For han har
brutt Herrens pakt og gjort en skammelig gjerning i Israel.
Neste morgen
stod Josva tidlig opp og lot Israel tre fram, stamme for stamme. Og Judas
stamme ble tatt ut. Han lot da ættene i Juda tre fram, og Serah-ætten ble tatt
ut. Så lot han Serah-ætten tre fram, familie for familie, og Sabdis familie ble
tatt ut. Til slutt lot han Sabdis familie tre fram, mann for mann, og Akan ble
tatt ut. Han var sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi, Serahs sønn, av Judas
stamme.
Når synden og synderen ble avslørt
ble det onde tatt ved roten.
Vi leser videre:
Da sa Josva til
Akan: «Min sønn, gi Herren, Israels Gud, ære og pris. Fortell meg hva du har
gjort, og skjul ikke noe for meg.» Akan svarte: «Det er sant, jeg har syndet
mot Herren, Israels Gud. Dette var det jeg gjorde: Blant byttet så jeg en
prektig babylonsk kappe, to hundre sekel sølv og en gullbarre som veide femti
sekel. Disse tingene fikk jeg lyst på, og så tok jeg dem. De ligger nedgravd i
jorden under teltet mitt, sølvet dypest nede.»
Da sendte
Josva noen menn av sted. De løp bort til teltet, og der fant de sakene
nedgravd, sølvet dypest nede. De tok dem med seg fra teltet og brakte dem til
Josva og alle israelittene og la dem fram for Herrens åsyn. Så tok Josva sammen
med hele Israel Akan, Serahs sønn, sølvet, kappen og gullbarren, hans sønner og
døtre, hans storfe, esler og småfe, hans telt og alt det han ellers hadde, og
førte det opp til Akor-dalen.
Alt kom frem
i lyset og Akan bekjente sin synd og ugjerning. Han hadde fått lyst på ble hans
bane. Her ligger en av de store farene; vi får lyst på. Vi tror, tenker og
mener. Men alt det er besnærende. Kun hva Herren og Guds ord sier holder mål,
ingenting annet.
Salme 119.6
Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
Hvordan ble
Akan behandlet? I samsvar med hva vi leser i 5.Mosebok 13 om bannlyst godt.
Vedkommende skulle behandles slik: Du skal steine ham i hjel, fordi han prøvde
å lokke deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset.
Og hele Israel skal høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør noe så
ondt iblant dere.
Slik ble Akan behandlet av Josva og
Israels hyrder?
Helt i
overensstemmelse med Guds ord: Josva sa: «For en ulykke du har ført over oss! I
dag skal Herren føre ulykke over deg.» Så tok hele Israel og steinet ham. Og
det som hørte ham til, brente de opp eller steinet det. Så la de over ham en
stor haug med steiner, som har ligget der til denne dag. Da oppgav Herren sin
brennende vrede.
Akan og hans
planer mislykkes fordi Josva tok et oppgjør både med det bannlyste godset og
han som hadde ført det inn i menigheten, han ble utryddet i sammen med det
bannlyste godset.
Nå driver vi
heldigvis ikke med steining i dag. Men Guds ord har mange anvisninger hvordan
vi skal behandle de som driver med synd og vranglære. Vi kan gå til skriften og
finne svar. Gud tar ikke mindre alvorlig på synd og vranglære i dag en han
jorde den gang. Gud er den samme og konsekvensen for synd er de samme, en blir
skilt i fra samfunnet med Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus.
Matt.18. Men
om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på
dig, da har du vunnet din bror; 16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller
to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 17 Men
hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på
menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.
Titus 3. 10
Et menneske som gir sig av med vranglære, skal du vise fra dig, efterat du har
formant ham én gang og én gang til, 11 for du vet at han er forvendt og synder,
dømt av sig selv.
Vi ser her hvordan vi skal gå frem
med de som ”driver med bannlyst” gods i NT. Prinsippene er de samme. Det skal
fjernes med ”hud og hår”. Hvorfor?
1.) At det onde ikke skal blandes og trenges inn
i menigheten.
2.Kor.6. 14
Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller
hvad samfund har lys med mørke? 15 Og hvad samklang er det mellem Kristus og
Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro? 16 Og hvad enighet
er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud
har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres
Gud, og de skal være mitt folk. 17 Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem,
sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder, 18 og jeg vil
være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den
Allmektige.
2.) Videre, at den ”skyldige” skal kunne gå i seg
selv og komme til omvendelse. Gud vil ingen synderes og vranglærers død, men at
de skal omvende seg og få nåde.
2. Kor.2.
Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til
eder med sorg. 2 For hvis jeg gjør eder
sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg? 3 Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg
ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg
har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede. 4 For med megen trengsel og angst i hjertet
skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I
skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder. 5 Men er det nogen som har voldt sorg, da er
det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård -
eder alle. 6 Det er nok for ham med den
straff han har fått av de fleste, 7 så
at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne
i ennu større sorg. 8 Derfor ber jeg
eder å la kjærlighet råde mot ham. 9 For
derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige
i alt. 10 Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har
tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld,
for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan; 11 for ikke er vi uvitende
om hans tanker.
Satan vil alltid prøve å ødelegge for
oss troende, vi er uvitne om hans tanker og hensikter.
Han bruker
alltid den samme taktikken, men i endetiden intensiveres hans angrep, spesielt
på menigheten, ekteskapet og Israel. Tre Institusjoner som Gud har opprettet.
Det er på
det moralske, med penger og ved vranglære han villeder og forfører!
Men når alt
blir prøvd og behandlet i samsvar med Guds ord. Vil vi som troende alltid være
de seirende, uansett.
Det er kun
indre stridigheter, synd og vranglære som vil føre oss bort i fra Kristus. Og
vi vil lide nederlag.
Men holder
vi oss nær han og følger Guds ord og den Hellige Ånd. Da har vi fullkommen
seier både her i tiden og i evigheten lang!
Ingen kan
stoppe den som vandrer i lyset likesom han er lyset.
1. Joh.b.1. 4 Og dette skriver vi forat eders
glede kan være fullkommen. 5 Og dette er
det budskap som vi har hørt av ham og forkynner eder, at Gud er lys, og det er
intet mørke i ham. 6 Dersom vi sier at
vi har samfund med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke
sannheten; 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund
med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.
Hva kan vi
lære av dette? Mange ting. Jeg nevner fire ting.
1.) Den synd vi finner her behandlet Gud på
samme måte i NT. Med Ananias og hans hustru Saffira Ap.gj. 5. Gud er den samme
både i GT og NT. Vi steiner ikke i dag, men synd bringer død. Død betyr
atskillelse, det er det synden gjør.
Den bringer
atskillelse mellom oss og Gud, både i GT og NT.
2.) Josva sendte ut speidere for å se hvor mange
mann de trengte for å slå Ai. De kom tilbake med en anbefaling. Josva rådførte
seg ikke med Herren der, men kun med mennesker.
Det bringer
alltid trøbbel og vanskeligheter å ikke ta Gud med på råd.
3.) Når synden hadde blitt avslørt. Selv om
Josva var delaktig i nederlaget, så ga han Guds ord og Herren rett. Alle store
Guds menn og kvinner gir alltid Guds ord og Herren rett. Det er det som gjør en
stor; at en gir Guds ord rett. Selv når egne feilsteg har vært inne i bildet.
Tenk bare på Kong David når han var blitt avslørt. Han ga Guds ord og Herren
rett og han fikk nåde.
4.) En manns synd påvirket hele menigheten. Slik
tror jeg det også er med de gode gjerningene. En mann eller kvinne påvirker
mye. Her var det Akan som hadde forbytt seg mot det bannlyste godset og menigheten
led nederlag. Andre plasser ser vi at Gud er ute etter den ene som han kan
bruke til stor velsignelse og fremgang. Esekiel 30. 30 Jeg søkte blandt dem
efter en mann som vilde mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til
vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen.
Når Gud ikke
ser gjennom fingrene verken på umoral, vranglære eller noe annet av kjødets
gjerninger. Må vi ta oss i vare sier skriften. Det gjelder alle, også meg
inkludert.
1. Joh.b.5.
18 Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av
Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke.
Vi står alle
i fare for å komme under dom med våre liv og i vår tjeneste.
Det er en
kamp som pågår så lenge vi er her til huse. Det er først når vi er hjemme i det
Nye Jerusalem og vi har nådd målet at sluttfrelsen har skjedd!
Da er
seieren vår, ikke før.
Jeg tror
ikke på noe lettkjøpte løsninger med å tekkes verden og den religiøse hop. Det
er kun en vei som fører frem; korsveien.
Den som
mister sitt liv skal finne det er veien å gå for en sann troende.
Sammenblanding
for fremgang fører aldri frem. Det er når vi elsker Jesus, Guds ord og
hverandre av og fra hjerte at vi har sann kristen enhet. Og den vil vi ha og den
trenger vi for å stå distansen ut!
Men vi leser
at når de hadde fått ryddet opp og synden hadde blitt dømt i menigheten vant
Israels barn seier.
Josva 8. 24
Og da Israel hadde slått ihjel alle Ais innbyggere på slagmarken, ute i
ørkenen, dit de hadde forfulgt dem, og de alle sammen var falt for sverdets egg
til siste mann, da vendte hele Israel tilbake til Ai og slo alle som var der,
med sverdets egg. 25 Og de som falt på den dag, menn og kvinner, var tolv
tusen, alle Ais innbyggere. 26 Josva tok ikke til sig igjen hånden som han
hadde rakt ut med spydet, før han hadde slått alle Ais innbyggere med bann. 27
Bare feet og hærfanget i denne by tok Israel for sig selv efter Herrens ord,
som han hadde talt til Josva. 28 Og Josva brente op Ai og gjorde den til en
grushaug for alle tider, til et øde sted, som den har vært til denne dag. 29 Og
kongen i Ai lot han henge op på et tre, og der blev han hengende til om
aftenen; men da solen gikk ned, bød Josva dem ta hans døde legeme ned av treet
og kaste det ved inngangen til byens port, og de kastet en stor stenrøs sammen
over ham; den er der den dag idag.
Det er det
som er målet med alt det vi gjør; å vinne seier. Men alltid på Herrens
premisser og betingelser. Må Gud se i nåde til oss alle å gå på den vei som
bringer velsignelse og fremgang. Og ta oss i vare. Ai ble slått grundig, og det
unner jeg at Satan og hans demonhær skal få erfare! Og Guds menighet skal mer
en seire gjennom Jesus Kristus.
Rom.8. 32
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han
kunne annet enn gi oss alle ting med ham? 33 Hvem vil anklage Guds utvalgte?
Gud er den som rettferdiggjør; 34 hvem er den som fordømmer? Kristus er den som
er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd,
som også går i forbønn for oss; 35 hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet?
Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare
eller sverd? 36 som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er
regnet som slaktefår. 37 Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som
elsket oss. 38 For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler
eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen
makt, 39 hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille
oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Vakrere og herligere
ord er knapt skrevet i bibelen; Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved
ham som elsket oss.
Bilde av
Lydia og Lewi Pethrus i 1957. Lydia var fra en Baptist familie fra Kragerø på Sørlandet
her i Norge.
En menighet
helt sør på Telemarkskysten, som er vel Norges peneste fylke med hensyn til mangfoldet
i natur og kultur?!
Så han var «godt»
gift! Det er noe herlig og storartet med slike mennesker som Lewi og Lydia, som
holdt i sammen livet ut.
Faktisk,
dette er et «must» for en forkynner av evangeliet å ha et godt ekteskap.
Slik som den
falske profeten Jan Kaare Hanvold holder på, er bare et bevis på at han hverken
tilhører eller tjener den eneste sanne levende Gud!
Ser igjennom
hva jeg har skrevet om den falske profeten Jan Kaare Hanvold.
Så har jeg
omtrent ikke nevnt noe om hans lønnsforhold, om jeg synes han virker til å
berike seg selv og sine på sitt arbeid for Visjon Norge!
Men det er
hans dårlige moral, og det at han er gjengiftet 3 ganger som en kristen. Som er
mitt hovedanliggende imot Jan Kaare Hanvold.
Lewi Petrus
hadde i lønn fra Filadelfia Stockholm det som direktørene i Stockholm hadde,
men ingen sa noe på det da han levde rent med Gud!
Broder
Pethrus bodde ute på bredden utenforbi Stockholm. Jeg har vært der ute, i dag
er dessverre huset revet og det er ikke noe igjen etter ham. Veldig trist, men
menigheten og bygge inne i staden. Det står der, har også vært der.
Veldig flott
bygg med en helt egen utforming og akustikk.
Filadelfiamenigheten
er en menighetsbygg som tilhører pingstförsamlingen Filadelfia och är belägen
på Rörstrandsgatan 7 i centrala Stockholm. Kyrkan byggdes 1929–1930 efter
ritningar av den kände arkitekten Birger Jonson. Kyrkan är byggd på Rörstrands
gamla porslinsfabriksområde och är sammanbyggd med gamla Rörstrands slott.
Byggandet av Filadelfiakyrkan räknas som ett av funktionalismens genombrott i
Sverige och där arkitekten Birger Jonsson var en av dess främsta företrädare.
Broder Lewi
levde godt etter hvert, noe som jeg mente han i høyeste grad fortjente. Men han
levde med Gud, og levde rett med Gud.
Da betyr det
svært lite om vi tjener det ene eller det andre!
Hanvold har
selvfølgelig et feil forhold til alt, også penger. Da han har et feil forhold
til Gud og Guds ord!
Her er en av mange artikkler jeg har
skrevet om den falske profeten Jan Kaare Hanvold.
Og det er herlig å lese, at det var
hans manglende moral og etikk jeg angrep! Ikke hans forhold til penger, eiendom
og annet!
Dette som kristen Norge overser helt
bevist, som er hans store synd og brøde!
Frafallet i Norge er ikke noe som kommer, det er her; NÅ!
Bilde av Antikrist som han kan være? Det er mye mulig at han er homoseksuell, og da godtar han helt sikkert gjengifte også. «Menigheten» i Norge er mer forberedt på å møte han enn Jesus. Jesus står nok utenforbi menigheten i dag! Anbefaler mine bibelkommentarer for Johannes Åpenbaring http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaring
2 Tess. 2. 1.Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og det at vi skal samles hos ham, ber vi dere, søsken: 2 La dere ikke så lett bringe ut av fatning, og bli ikke skremt, verken av åndsbudskap, av påstander eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. 3 La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn.4 Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud.5 Husker dere ikke at jeg sa dette da jeg var hos dere?6 Dere vet hva som nå holder igjen, slik at han først åpenbarer seg når hans tid er inne.7 Lovløsheten virker allerede med sin kraft, men i hemmelighet. For han som ennå holder igjen, må først bli ryddet av veien.8 Da skal den lovløse åpenbare seg, han som Herren Jesus skal utrydde med pusten fra sin munn og tilintetgjøre den dagen han kommer i herlighet.9 Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan og virker med stor makt og med under og falske tegn. 10 Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen. 12 Slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i uretten.
Frafallet er kommet, det er her og nå! Det er «stuerent» nå å være gjengiftet og leve som en horkarl i menigheten. Dette fra Søkelys som jeg tar med meg: Evangelist Halldur on said:
Svært mange av dere her formidler regelrett løgn om denne Herrens tjener som står bak himmelske blogg. Må Herren velsigne deg rikelig Jan Kåre. Du gjør Guds rike og sann kristendom en stor tjeneste når du tar omtaler disse horebukkene som opererer innenfor pinsebevegelsen. Det er absurd. Disse falske apostler later som om de er sanne kristne, men horer og lever etter sine kjødelige lyster som om Herren både er døv og blind. Problemet Torp og Hanvold og resten av bunsjen av gjengifte har er ikke med deg Jan Kåre, men med himmelens Gud.
Det er Guds ord de sloss mot og argrumenterer med her i kommentarfeltene. Må Gud velsigne deg og din kone og alle som står opp mot de demoniske krefter som preger kristen-Norge gjennom menn som Hanvold og hans likesinnede. Disse er vranglærere og forkynner et annet evangelium.
enig med Jan Kåre on 26/11/2014 at 14:57 said:
Enda flere angrep på broder Christensen? Dette er ikke annet enn forfølgelse av en mann som har mot og styrke nok til å si i mot galskapen som preger frikirke-Norge. De gamle høvdingene som stod innfor Guds ansikt og løftet åndens sverd er nå borte, og hva har vi fått i stedet. Jo en bunt med selvopptatte ekteskapsbrytere som gifter seg, skiller seg, gifter seg og holder på med dette inntil grava. Det som slår meg er at kristenheten langt på vei er kuppet av en mafia -en elite av gjengifte som nå leder kristenheten ned i et dypt mørke som bare vil resultere i ennå mer frafall samtidig som de samme kreftene står på visjon Norge og skriker vekkelse, vekkelse.
Jan Kåre Christensen har gjennom sin vidunderlige blogg satt navn på denne åndelige sykdommen og gitt dem ansikter. Vi trenger røster som Jan Kåre som kan si i mot de mange paver som styrer kristen-Norge. Disse har ført kristendommen inn i totalforlis og det vi ser er moralsk forvirring og en haug med religiøse ledere som totalt neglisjerer Guds bud og ord.
Menigheten kan ikke synke dypere enn den er nå kommet. Hanvold representerer det dypeste det er mulig å komme. Nå er frafallet komplett, menigheten venter i realiteten ikke lengre på Jesus, men på Antikrist.
Hvor mye dypere er det mulig å komme og innbille seg at en har med den levende Gud å gjøre? Dette er ikke et frafall lengre som kommer rett før Jesus kommer igjen som jeg har hørt forkynt utallige ganger. Nå er dette frafallet i menigheten – her og nå!
Skilsmisse, gjengifte og samboerskap
Vi har i lengre tid sett hvordan umoralen blomstrer i verden, men den har dessverre også påvirket de kristne menighetene. Vi opplever at ektepar skiller seg og deretter gifter seg igjen, uten at det er hor inne i bildet. Vi opplever også at personer begjærer en annen manns hustru.
For en tid tilbake ble slike forhold sett på som skam, og de fikk i det minste menighetstukt og kanskje menighetsutelukkelse, eller de mistet sine ledende verv i menigheten. I dag er det sjeldent at det blir tatt et skikkelig oppgjør med slike forhold. De som har begjært en annen manns hustru, fortsetter med sitt horeri uten at menigheten tar et skikkelig oppgjør med dem, og skilte mennesker som er gift på nytt fortsetter i ledende stillinger i menigheter. Vi har flere ferske eksempler på det. Dette strider fullstendig mot det som står i 2. Tim. 3. 1-5: „En tilsynsmann må altså være uklanderlig, én kvinnes mann ... han må være en som styrer sitt eget hus godt, og ha barn som underordner seg med all ærbødighet. For om en mann ikke vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan skal han da ta vare på Guds menighet?" Hvilket eksempel gir vi verden?
I dag kan vi oppleve at mange menighetsmedlemmer er skilt eller gift på nytt etter skilsmisse. Det er en skam at denne utviklingen får lov til å fortsette uten at kristne lederne griper inn og tar tak i problemet, og studerer dette emnet inngående ut fra Guds Ord sammen med menighetsmedlemmene. Guds Ord bør følges også når det gjelder dette emnet, og hvis menighetsmedlemmene som har feilet på dette området, ikke innser at de har handlet galt, angrer og ber om tilgivelse og tar et riktig oppgjør, så bør de utelukkes av menigheten, for menigheten kan ikke forringes av slike forhold.
Menighetsmedlemmene burde akte på følgende råd fra Guds ord:
"Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyet, det skal et menneske ikke adskille." – Matt. 19,5.
"Men jeg sier dere at hver den som skiller seg fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor." – Matt. 5,32.
«Du skal ikke drive hor.» 2. Mos. 20,14.
I dag ser vi også at homofile og lesbiske mennesker tjener som prester i flere kirker. Ja, biskoper og prester aksepterer disse ubibelske kjønnslige forbindelsene. I denne forbindelsen bør vi gi akt på følgende uttalser fra Guds Ord:
«Hos en mann skal du ikke ligge som en ligger hos en kvinne; det er en vederstyggelighet.» - 3. Mos. 18,22
"Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn eller menn som driver utukt med menn…skal arve Guds rike." – 1. Kor. 6,9.
«De byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilba og tjente skapningen i stedet for Skaperen, Han som er velsignet i all evighet. Amen. På grunn av dette overgav Gud dem til vanærende (skammende, fornedrende) lidenskaper. For til og med deres kvinner byttet ut det naturlige samliv (seksuelle kjønnsliv) med et som er i strid med naturen. Det samme gjorde også mennene. De forlot det naturlige samliv (seksuelle kjønnsliv) med kvinnen, og de ble opptent i sin lyst (begjær) etter hverandre, så menn drev skammelig utukt med menn. Og den velfortjente straffelønn for sin villfarelse fikk de på seg selv. Og ettersom de ikke fant noen verdi i å holde seg til Gud i sin erkjennelse, overgav Gud dem til et uverdig sinn, så de gjør gjerninger som ikke sømmer seg.» (Rom. 1,25-28).„Menn som skulle ha stått som trofaste vektere for Guds lov, har sunket dit hen at høflighet har tatt plassen for trofasthet, og synd har blitt tillatt å gå ubemerket hen. Når vil røsten av trofast irettesettelse igjen bli hørt i menigheten? „Du er mannen!" 2. Sam. 12. 7; Ord så umiskjennelige enkle som disse, talt av Natan til David, er sjelden hørt fra talerstolen i dag, sjelden sett i den offentlige presse. Dersom de ikke hadde vært så sjeldne, ville vi ha sett mer av Guds kraft gjenopplivet blant mennesker."
Tar med til slutt en tale av David Wilkerson som han holdt for ca. 10 år siden:
Det siste store frafallet!
Apostelen Paulus taler om at et stort frafall skal komme over jorden i de siste dager. Hva er frafall? Det er en ”avvisning av sannheten som engang ble forkynt og trodd.” Kort sagt så er det et frafall fra Guds sannheter. Paulus skriver om det frafallet som skal komme:
”Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme … La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord … at Herrens dag alt er her. La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme …” (2. Tess. 2:1-3).
Nylig ble jeg ledet av den Hellige Ånd til å studere Esekiel 16, et avsnitt som taler om den frafalne kirke. Da jeg leste dette kapittelet ble jeg overveldet av Guds sorg. Det åpenbarer hans hjerte som er knust over en kirke som har glemt sine røtter og vendt seg bort fra sin herlige opprinnelse. Ifølge Esekiel var Israel blitt så korrupt at den hadde blitt en skjøgekirke, verre enn Sodoma. Dette folket, som Gud hadde utfridd, renset og velsignet, hadde nå vendt seg mot ham og avvist den sannhet som de engang trodde på og forkynte. Deres frafall stakk ham i hjertet.
Så Herren sendte Esekiel til Israel for å fremføre et bitende skarpt budskap. Det er en profeti med en dobbel anvendelse, og taler både til Israel på den tiden og til kirken i dag. Esekiel begynte med disse harde ordene: ”Hør derfor Herrens ord, du horkvinne!” (Esek. 16:35). Her var budskapet fra Gud:
”Da jeg fant deg hadde du blitt kastet unna på en åpen eng, forlatt og blødende. Jeg frelste deg og elsket deg, vasket deg med rent vann, og du vokste opp til å bli en vakker kvinne. Jeg overøste deg med velsignelser, kledde deg og hengte smykker på deg. Og jeg gjorde en pakt med deg og du ble min. Jeg lot deg ha fremgang og gjorde deg kjent og respektert blant hedningenasjonene.” (16:5-11, min omskrivning).
Tenk over Esekiels fremstilling av Israel i dette kapittelet. Her var et folk som en gang ble befridd fra slaveri og død, en kirke som var prydet med de velsignelser som var en elsket, vakker brud til gode. Er ikke dette vitnesbyrdet til Guds folk av i dag? Vi var alle blodige og flekket av synd da Jesus fant oss, og han renset oss og gjorde oss hele. Han har befridd alle som kom til ham, gjort oss til nye skapninger og gitt oss et vitnesbyrd til verden.
Esekiels budskap til Israel gjenspeiler den herlige begynnelsen til Jesu Kristi Kirke
Når jeg tenker på de åndelige fedrene i det Nye Testamentes kirke, så tenker jeg på tjenere som gav sitt liv for å forsvare evangeliet. Helt fra begynnelsen forkynte disiplene og apostlene hele Guds råd og proklamerte Kristus som Messias til sin dødsdag. Herren utøste sine gaver og velsignelser over denne første århundres kirke, og den vokste og blomstret i ånd og sannhet. Snart hadde dens innflytelse spredt seg til hedningenasjoner over hele verden.
Ut fra den roten som ble plantet av denne unge kirken spirte et tre med mange grener. Vi kaller disse grenene for kirkesamfunn, organisasjoner, fellesskap, bevegelser og de har tatt på seg mangfoldige uttrykk og former: baptister, metodister, presbyterianere, episkopale, pinsevenner, lutheranere, karismatikere og andre. Når vi studerer opphavet til disse grenene finner vi at de fleste ble satt i brann av gudfryktige Kristi tjenere. Mange av disse gudfryktige grunnleggerne ble martyrer for sin hengivenhet til den rene Guds Ord.
På kontoret mitt har jeg ni bind av John Wesley, grunnleggeren av Metodistkirken. Jeg mener at John Wesley var en av de mest gudfryktige menn som har levd. Denne mannen gråt over den åndelige tilstanden til England, Skottland, Irland og Wales, og ba for dem uten opphold. Hans oppofrelse ledet til en av de største vekkelser i historien.
Wesley sto vanligvis opp før soloppgang og red på hesteryggen for å preke for gruvearbeiderne klokken seks på morgenen, før de dro på jobb. Han utholdt utrolige vanskeligheter på grunn av sin tjeneste og ble noen ganger banket opp av mobben. Allikevel arbeidet Wesley trofast helt til vekkelsen kom, en vekkelse som forvandlet det britiske samfunnet fra de dypeste fangehull helt opp til de øverste rekker i regjeringen.
I Amerikas første tid holdt metodistpredikanter friluftsmøter etter modell av Wesley som de kalte ”camp meetings”. Disse mennene som var i brann av Ånden og med den samme iver som Wesley, drev på lik konkurranseryttere, og reiste på hesteryggen gjennom Kentucky, Tennessee og Midtvesten. Møtene holdt de i landlige omgivelser og trakk til seg mennesker fra alle kanter. Forkynnelsen var så mektig, med en dyp overbevisning om synd, at tilhørerne brøt sammen og ropte om tilgivelse.
Tenk på begynnelsen av den moderne pinsebevegelsen. Denne bevegelsen startet tidlig i forrige århundre, i en liten glissen plankekirke på Azusa Street i Los Angeles. Forsamlingen besto av noen få ydmyke svarte og hvite som gav seg selv til bønn og faste, og ut fra dette kom en mektig manifestasjon av den Hellige Ånd. Overbevisningen om synd var så mektig tilstede i kapellet at det fikk mange til å falle på sitt ansikt i det øyeblikk de kom inn i kirken.
Snart kom besøkende fra hele byen for å oppleve vekkelsen. De kom langveis fra og Azusa Street vekkelsen spredte seg over hele verden. Ut av denne bittelille kirken kom det menn og kvinner som var i brann av den Hellige Ånd, tjenere som ikke ville bøye seg for den tidens avguder. Og ut av denne vekkelsen sprang mange av de pinseretningene vi kjenner i dag: Assemblies of God, Church of God, Foursquare Church og mange andre grener av den internasjonale pinsebevegelsen.
Akkurat slik Herren sa om oldtidens Israel, kunne han si om de fleste av disse gruppene: ”Jeg fant deg da du var i nød og jeg plukket deg opp, kledde deg i rettferdighets kappe, elsket deg og velsignet deg. Du var fattig, men jeg ga deg fremgang og din innflytelse spredte seg til nasjonene.”
”Men etter dette ble du stolt og spilte skjøgens rolle. Du misbrukte de gaver jeg gav deg. Du glemte hvordan jeg fant deg: naken, forlatt og hjelpeløs.” ”Ved alle dine styggedommer og ditt hor kom du ikke din ungdoms dager i hu, da du var naken og bar og lå og sprellet i ditt blod.” (Esek. 16:22).
Her er frafallet i sin reneste form: når Guds folk forlater den sannheten som frelste dem. Herren sa i hovedsak til Israel: ”En gang bekjente du og trodde, men du har blitt en forræder for kirken. Du har forlatt de gamle stier og funnet opp menneskeskapte metoder. Du elsker meg ikke lenger, og du har sluttet å stole på meg. I stedet går du dine egne veier. Og det har vekket min harme.”
”Du horkvinne, som istedenfor din mann tar imot fremmede!” (Esek. 16:32). Her ser vi i en setning tendensen til Guds folk. Kort sagt er vi tilbøyelige til frafall. Mange av oss har på ett eller annet punkt i vår vandring glemt hvordan vi begynte. Vi har glemt hvordan det var å bli funnet i synd, renset, elsket og velsignet av Gud. Og over tid ble vi lunkne eller kalde i vår kjærlighet til ham. Andre elskere tok hans plass.
Esekiels budskap er et bilde på dagens frafalne kirke.
Du vil kanskje innvende: ”Men dette er ikke den rette fortolkning av Esekiel 16. Profeten henviste bare til det naturlige Israel.” Tvert i mot, Paulus erklærer at det Gamle Testamentets sannheter har en dobbel anvendelse, både for den tiden og nå: ”Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.” (1. Kor. 10:11). Når vi leser Esekiels profeti i denne sammenhengen er den tydelig en liknelse som åpenbarer Guds hjerte når hans folk havner i frafall.
La meg gi deg et førsteklasses eksempel på hvor vi kan se dette store frafallet finne sted i dag. Den Episkopale kirke har jevnlig laget overskrifter i flere år nå. Det er en av de eldste og største kirkesamfunn i verden, en kirke som har sitt opphav solid plantet i bibelsk lære. Den forkynte evangeliet om en oppstått Frelser, og dens prekestoler var velsignet med profeter og gudfryktige predikanter. Den gudfryktige innflytelsen til den Episkopale kirken spredte seg over verden, fra Europa til Afrika og det amerikanske kontinent.
Men nå er den engang så hengivne kirke havnet i frafallet. Snakk om mennesker som har beveget seg langt bort fra sitt opphav!
Kirkesamfunnet er ett av de første til å ordinere en homoseksuell biskop.
Noen episkopale ledere prøver å ”strippe” Jesus for sin guddommelighet.
Nylig har biskoper og lekfolk i det nasjonale styringsrådet uttalt at kirkesamfunnets bispedømmer fritt kan tolke treenigheten hvordan de vil. Gud kan være hun, Jesus en kjærlig tanke, og Ånden et menneskes frie valg. Dette er direkte blasfemi!
Den nylig valgte erkebiskopen er en kvinne som har tatt til seg de homofiles dagsorden, og kirkesamfunnet er på vei mot splittelse. Lokale menigheter stopper pengeoverføringer og afrikanske biskoper har fått nok og roper ut at de amerikanske kirkene er frafalne. I mens faller medlemstallene her hjemme (USA) dramatisk.
I England ser vi det samme skje i den Anglikanske kirke. Kirkesamfunnet har skrumpet inn til så få medlemmer at kirkebygg som har stått i århundrer nå stenges for godt. Denne prosessen kalles ”avvigsling”. Disse mektige byggverkene var en gang stappfulle av ivrige troende. Men forholdene i den Anglikanske kirke har blitt så frafalne at den har måttet selge unna mange av sine kirkebygg og noen har blitt gjort om til nattklubber, okkulte museer og til og med moskeer.
Tenk på Harvard og Yale, en gang i tiden to av Amerikas mest bibelbaserte universiteter.
Både Harvard og Yale ble grunnlagt som bibelskoler av gudfryktige predikanter. Store vekkelser feide en gang gjennom disse universitetene, og mektige forkynnere ble uteksaminert fra dem. Men i dag er disse kjente universitetene utklekkingsanstalter for ateisme, for skamløse fornektere av Kristi guddommelighet. De har blitt frafalne institusjoner som har beveget seg langt bort fra sine bibelske røtter.
Det samme er tilfelle med Columbia i New York og Princeton i New Jersey. Begge disse skolene ble grunnlagt av gudfryktige predikanter, men nå har også de blitt frafalne. Gud har blitt, for et stadig større antall mennesker, ikke lenger en himmelsk Far, men kanskje til og med en kvinnelig guddom. Kristus holdes ikke lenger frem som Guds Sønn, men blir fremstilt som bare et godt menneske eller en karismatisk lærer.
Selv på kristne universiteter og evangeliske skoler over hele verden har frafallets surdeig blitt lagt inn. Det er nå en tapt kamp for disse skolene å prøve å holde seg på de gamle stier, fordi frafalne professorer ikke lenger holder seg til bibelske sannheter. Det nye evangeliet de fremmer forkaster Kristi guddommelighet, helvetes og dommens realitet og bibelske standarder omring renhet og moralsk livsførsel.
Se igjen på Guds ord til Israel på Esekiels tid: Dere har blitt verre enn Sodoma. ”Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Sodoma, din søster, med sine døtre har ikke gjort som du … har gjort. Du … gjorde … det verre enn de, på alle dine veier. … de, er … rettferdigere enn du.”(Esek. 16: 48, 47, 52).
Herren beskriver så Sodomas synder og hvorfor han ødela dem: ”Se, dette er Sodomas, din søsters misgjerning: Overmot. Overflod av brød og trygg ro hadde hun … den elendige og fattige hjalp hun ikke. De opphøyet seg og gjorde det som var en styggedom for mitt åsyn, og jeg drev dem bort, så snart jeg så det.” (Esek. 16:49-50).
Legg merke til hva Sodomas primære synd var: stolthet og overmot. Du har sikkert hørt om ”Gay Pride” (’Homofil Stolthet’). New York City har en årlig marsj som heter ”Gay Pride” og som teller opp til 400.000 deltagere. Deltagerne bærer plakater med påskrifter som: ”Gud er Homo”, ”Kristus var Homo”, ”Homse og stolt av det”. En gang så jeg deltagere hoppe ut av opptoget for å angripe en liten gruppe som bar plakater med påskriften: ”Jesus elsker de homofile. Han hater bare synden.” Denne ydmyke gruppen søkte bare å tilby kjærlighet, men de ble brutalt mishandlet.
På tross av slik åpenbar arroganse uttaler Gud i Esekiel 16: ”Stoltheten til den frafalne kirke er verre enn de homofiles stolthet. Ikke engang Sodoma syndet slik du har syndet.” Faktum er at det er den ytterste form for stolthet, en forferdelig arroganse, å sverte Kristi navn … å kalle Gud ”hun” … å si at kirken ikke har noen himmelsk Far. (Dersom det ikke er noen Far, så kan det heller ikke være noen Sønn, noe som er den sentrale løgnen i Islam.)
Hvilken forferdelig dybde av stolthet det kreves for å fjerne guddommeligheten til den Ene som døde for å frelse oss! Men nå bryter den samme stolthet frem i noen evangeliske organisasjoner og vender kirken mot de sannheter dens fedre forfektet. Det er en bølge med en totalt frafall.
Det er noe som er verre i Guds øyne enn frafallets evangelium og det er et fortynnet, utvasket evangelium.
Gud hater mest av alt det lunkne evangeliet med halvsannheter som nå sprer seg over kloden. Dette evangeliet sier: ”Bare tro på Jesus så vil du blir frelst. Det er alt du trenger å gjøre.” Det overser hele Guds råd som taler om å omvende seg fra tidligere synder, å ta opp sitt kors, å bli forvandlet til Kristi bilde gjennom den Hellige Ånds helliggjørende verk. Det er fullstendig taust om helvetes realitet og dommen som følger etter døden.
Jesaja advarer mot dette glatte, ikke-støtende evangeliet som mennesker skriker etter i dag. Hans profeti kan anvendes direkte inn i vår tid, fordi Gud befalte ham å skrive det ”for kommende dager”. (Jes. 30:8).
”For det er et gjenstridig folk … barn som ikke vil høre Herrens lov. De sier til seerne: Dere skal ikke se! - og til profetene: Dere skal ikke skue for oss det som rett er! Tal smigrende ord til oss, se synkvervinger! Vik av fra veien, bøy av fra stien! Få Israels Hellige bort fra vårt ansikt!” (Jes. 30:9-11).
Esekiel beskriver et slikt evangelium: ”Prestene der gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ingen forskjell mellom hellig og vanhellig, og de lærer ikke folk å skjelne mellom urent og rent. De lukker øynene for mine sabbater, og jeg blir vanhelliget midt iblant dem.”
(Esek. 22:26). Han kaller det utvannede evangeliet for ren hvitvasking, eller ”kalkoverstrykning” (22:28). Med andre ord: ”Dere bygger vegger som dere stryker over med kalk. Disse veggene kan se mektige og sterke ut nå, men Herren sender en storm, og det vil få disse veggene til å falle.” ”Ja, fordi de har ført mitt folk vill og sagt: Fred! - enda det ikke er noen fred. Når folket bygger en vegg, se, da stryker de den over med kalk. Si til kalkstrykerne at den vil falle. Det kommer et regnskyll - og dere haglsteiner skal falle! - og et stormvær skal bryte inn.” (Esek. 13:10-11).
Esekiel utarbeidet så en liste over veldige straffedommer, som Gud talte til sitt folk gjennom: ”Jeg vil avsløre deres nakenhet. Veldige straffedommer er i anmarsj, og når de kommer vil deres blasfemiske evangelium bli avslørt som hult og uten håp.”
Jesaja profeterte at i de dager skal ”Menneskets stolte øyne blir ydmyket. Mennenes stolthet blir bøyd, og Herren alene er høy på den dag … og menneskets overmot blir bøyd, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høy på den dag.” (Jes 2:11, 17).
Akkurat nå tror jeg vi står overfor Harmageddon. Over alt rundt oss ser vi nasjoner ryste og menneskenes hjerter skjelver av redsel. Jeg sier deg at dette er ikke tiden for et utvannet evangelium. Det evangeliet er fullstendig forrædersk, fordi det vil smuldre opp så snart dommens vinder blåser. Gud advarer om at han vil dømme dem som forkynner dette livløse evangeliet:
”Ved løgn gjør dere den rettferdiges hjerte motløst, uten at jeg har bedrøvet ham, og dere styrker den ugudeliges hender, så han ikke vender om fra sin onde vei, så jeg kan la ham leve. Derfor skal dere ikke mer skue tomhet eller spå falske spådommer. Jeg vil utfri mitt folk av deres hånd. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.” (Esek. 13:22-23).
”Jeg vil dømme deg slik de kvinner blir dømt som driver hor og utøser blod. Jeg vil gjøre deg til bare blod ved min harme og nidkjærhet … Fordi du ikke kom din ungdoms dager i hu, men krenket meg ved alt dette, se, derfor vil også jeg la dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren Herren.” (Esek. 16:38, 43.)
Når dommen kommer hva vil da skje med dem som setter sin lit til et utvannet evangelium? De vil vende seg i alle retninger for å få et sant ord fra Herren, men vil ikke være i stand til å finne det. Deres frafalne forkynnere vil da si: ”Ikke bli opprørt. Verden har stått overfor slike vanskeligheter før. Vi har sett verdenskriger. Alle disse tingene fortsetter slik de har gjort fra begynnelsen. Dette vil gå over.”
Nei, det vil ikke bli slik! Det har aldri vært dager som disse. Nå er atomvåpen i hendene på galninger, dødbringende raketter som kan fly tusener av kilometer, skitne bomber og bakteriologisk krigføring som truer med å utslette store deler av menneskeheten.
Akkurat slik Sodoma og Gomorra med vilje overså Guds advarsler og ble dømt, vil Herren dømme generasjonen i disse siste dager. Men mange av hans dommer har frelsende hensikter, og de som falt over Sodoma var eksempler for enhver generasjon: ”likesom Sodoma og Gomorra … nå ligger som eksempel for våre øyne ...” (Jud:7) .
På slutten av Esekiel 16 skjer det noe utrolig.
Dette kapittelet er en av de sterkeste uttrykk for Guds nåde og barmhjertighet i hele Skriften. Mens straffedommer faller med ild og vrede på alle kanter sier Herren: ”Jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mer kunne gi horelønn.” (Esek. 16:41). Enda en gang går menneskeheten inn i ildovnen. Og enda en gang vil Gud gjøre et overnaturlig verk i menneskers hjerter som får skarer til å vende om fra sine falske guder.
I følge Åpenbaringsboken vil to ting skje mens de forferdelige vredesskålene blir tømt ut. Først vil mange hardhjertede mennesker nekte å vende om: ”Og menneskene brant i svær hete, og spottet Guds navn, han som har makt over disse plager. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære. De spottet himmelens Gud for sine piner og for sine byller, men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger. Og fra himmelen falt hagl så svært som hundre pund ned på menneskene. Men de spottet Gud for haglets plage, for plagen var meget stor.” (Åp. 16:9,11,21).
Men Skriften sier at midt i disse fryktelige tider vil andre vende seg til Herren i omvendelse. De frafalne og de lunkne, de som har hatt en smak av Guds Ord, vil Herren kalle på og omvende. Så vil Esekiels profeti gå i oppfyllelse: ”Jeg vil vende deg om fra ditt arrogante frafall.”
”De skal brenne opp dine hus med ild og holde dom over deg for mange kvinners øyne. Jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mer kunne gi horelønn.” (Esek. 16:41). Straffedommene på den tiden vil være så rystende på jorden at hele menneskeheten vil skjønne at det er tid til å ”handle eller dø”. I det øyeblikket vil han ryste og bevege alle frafalne som har kjent ham og vise dem frafallet i deres egne hjerter. Mange frafalne pastorer vil bli drevet tilbake til Korset, vende seg bort fra sin sløvhet og forkynne omvendelse og rettferdighet. Det vil være et overnaturlig verk, en manifestasjon av Guds nåde som vil være synlig for hele verden.
I mellomtiden vil Allah la sine tilbedere i stikken og ikke være i stand til å fri dem fra vredesskålene. Masser med hinduer vil bli sønderknuste når deres millioner av guder svikter dem. Hele verden vil virkelig si: ”Disse straffedommene er overnaturlige,” og mengder vil rope på Kristus. (Vi har allerede sett dette skje etter den ødeleggende tsunamien i det fjerne Østen.)
”Jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren, for at du skal komme din ferd i hu og skamme deg, og ikke mer opplate din munn for din skams skyld, når jeg tilgir deg alt det du har gjort, sier Herren Herren.” (Esek. 16:62-63).
Gud sier til oss, kort fortalt: ”På tross av alle deres frafall, all deres avvisning av meg, alt frafall i den prøvelsens tid som kommer over jorden, så vil jeg huske på den pakt jeg gjorde med deg i din ungdom.” Med andre ord så vil alt skje på grunn av hans overnaturlige barmhjertighet.
Kjære, dette er den Nye Pakt som ble gjort på Golgata. Tenk på det: Jesus kom til en verden som var i det totale frafall, død i ritualer og bundet i forfall. Han kom ikke som svar på menneskers bønner, fordi det var så få som søkte ham. Verden på den tiden tilbad avguder og falske guder, akkurat slik menneskeheten gjør det i dag. Israel var frafallen. Kristi komme var en ren nådeshandling, helt ufortjent for oss alle.
Jeg tror at en stor innhøsting av sjeler fremdeles vil komme ut av det moderne Sodoma. Over hele verden vil kirker bli velsignet og forbløffet over den rest av hungrige troende som kommer ut av hver nasjon. Disse vil gjenkjenne Herrens røst som sier: ”Jeg vil føre dere alle tilbake til den første kjærlighet.” Og deres hjerter vil vekkes og de vil svare: Herre, før meg tilbake til min første kjærlighet til deg.”
Det er Guds ord de sloss mot og argrumenterer med her i kommentarfeltene. Må Gud velsigne deg og din kone og alle som står opp mot de demoniske krefter som preger kristen-Norge gjennom menn som Hanvold og hans likesinnede. Disse er vranglærere og forkynner et annet evangelium.