Sider

fredag 15. februar 2013

Nr. 551: Ser Gud gjennom «fingrene» med synd og uoppgjorte synder?!

Nr. 551:

Ser Gud gjennom «fingrene» med synd og uoppgjorte synder?!

Rom. 11. 9 Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem! 10 la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg! 11 Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet; 12 men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde! 13 For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede, 14 om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem. 15 For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde? 16 Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også. 17 Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme, 18 da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig. 19 Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet. 20 Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt! 21 for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig. 22 Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget. 23 Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen. 24 For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.

Evangelist Jimmy Swaggart gjorde grove bommerter i livet sitt, synd. Men han omvendte seg og fikk begynne på nytt igjen, herlig! Men smerten og fornedrelsen må han bære resten av livet, synden har konsekvenser selv om Gud tilgir og reiser opp igjen. Men det var en tilgivende kone som var «hemmeligheten», her har vi alle noe å lære. Her bilde av Frances Swaggart



Israel – et forbilde for oss på godt og vondt!

Innledningen her er hentet i Romerbrevet der Apostelen Paulus inngående gjennom tre kapitler, kap. 9-11 går gjennom Israels utvelgelse, fall og senere oppreisning. Men dette er også skrevet oss til lærdom og som forbilder for oss.

1 Kor. 10. 6 Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.

Israel ble avskåret for at vi som hedninge kristne skulle få del i nåden. At Israel som nasjon var ulydig fikk konsekvenser, men Herrens nåde og miskunn har stått og står alltid ved lag. Men for en troende i dag så er det ikke en gang frelst, alltid frelst! Vi må bli bevart og leve i frelsen, eller så mister vi det vi har fått. Slik var det med Israel, slik er det med oss.

Gud hadde ikke behag i de fleste som gikk ut av Egypten av Israels barn da de var ULYDIGE OG VANTRO, DET SAMME GJELDER I DAG FOR ALLE GUDS BARN!

1 Kor. 10. 1. For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet 2 og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet, 3 og de åt alle den samme åndelige mat 4 og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus; 5 allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.

Vi leser i vers 5: «ALLIKVEL HADDE GUD IKKE BEHAG I DE FLESTE AV DEM!

Vi regner med at det var kanskje 2.5 Mill. mennesker som gikk ut av Egypten, halvparten av Norges befolkning. Men vi leser at det var kun to stykker som gikk inn i løfteslandet, det var Josva og Kaleb.

4 Mos 26:65 For Herren hadde sagt at de skulde dø i ørkenen. Og det var ingen tilbake av dem uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

Dette er skrevet oss til lærdom, og rettledning. Den som tror han står, se til at han ikke faller taler skriften om. Men hvor går grensene? Det er her vi må bli klar over, da dessverre alle troende før eller siden vil både falle og gjøre synd, men det er når «normal» tilstanden blir å leve i synd at frelsen står på spill, det er her grensen går. Gjør vi synd og bekjenner det, da renser og fjerner Jesu blod det «omgående» for oss da vi som troende lever i en stadig renselse.

1 Joh. b. 1. 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 9 dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Det er også en talsmann vi har innforbi Faderen som går god for oss, alltid!

1 Joh. b. 2. 1. Mine barn! dette skriver jeg til eder forat I ikke skal synde; og om nogen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige, 2b og han er en soning for våre synder,

Fem viktige sider ved synd som vi må ta itu med og ikke la oss bli dominert av for å bli bevart i frelsen og nå Det Nye Jerusalem en den og få del i slutt frelsen!

1.) Ikke leve i uoppgjorte synder. Rom. 2.17b Setter din lit til loven og roser dig av Gud 18 og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven, 19 og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke, 20 en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven: 21 du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du? 22 du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer? 23 Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!

Det er noe, kanskje mer enn noe annet som forskrekker med både over de kristne og ikke kristne i dagens Norge. Det er at ingenting lengre heter synd, men det taler ikke Guds ord om. Vi leser om i GT om nidingen i Israel. 2Sam 3:33 Og kongen kvad denne klagesang over Abner: Skulde da Abner dø som en niding dør? Nei, men vi alle står i fare her. F.eks. er en gjengiftet som troende hjelper det overhode ingenting å bekjenne dette som synd, ikke for Gud. Da må en gå ut av det forholdet og enten leve enslig eller forlike seg med sin første og ekte hustru, dette lærer skriften. 1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

2.) Ikke leve i skjulte synder. 1. Tim. 5. 24 Noen menneskers synder er klart synlige, og de går foran dem til dom. Men andre menneskers synder følger senere.

Jeg tenker på mange ting her, f.eks. penge unndragelser, skatteunndragelser etc. og ikke minst seksuelle synder som utroskap, porno etc. alt dette er skjulte synder som den troende lett kan havne oppe i hvis enn ikke tar seg selv i vare og er bevist sine egne handlinger.

3.) Ikke tro at vår rettferdighet er fortjent. Rom. 3. 22 det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell; 23 alle har syndet og fattes Guds ære, 24 og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,

Når Bibelen sier at vi mennesker må "rettferdiggjøres", betyr det to ting: Vi er ikke rettferdige i utgangspunktet, og vi klarer ikke selv å gjøre oss rettferdige. Med andre ord er det slik at noen må ordne denne rettferdigheten for oss. Vi tar det første først: Bibelen nevner en rekke ganger at intet menneske står rettferdig overfor Gud (bl.a. Rom. 3: 19). Ordet "rettferdig" betyr egentlig "i samsvar med loven" (bare se etter i bokmålsordboka) og vi mennesker lever dessverre på ingen måte i samsvar med Guds bud; ingen av oss vil for eksempel kunne klare å leve helt og holdent etter de ti budene i 2. Mosebok 20, eller for den saks skyld det "dobbelte kjærlighetsbudet" i Matteus 22: 36–40 ("Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand" og "Du skal elske din neste som deg selv"). Selv om vi forsøker aldri så mye å gjøre gode gjerninger for å "nå opp til" den standarden Gud har satt, så klarer vi det bare ikke. Det er ganske enkelt ikke stoff i oss mennesker til den slags (et uttrykk Bibelen bruker om akkurat dette, er at ingen mennesker kan bli rettferdiggjort ved å gjøre lovgjerninger, Romerbrevet 3: 20). Så intet menneske klarer i seg selv å leve opp til de kravene Gud stiller. Eller som Bibelen sier: Intet menneske klarer å holde loven. Det vil si: Det var ett menneske som klarte å leve et liv som var helt i tråd med de kravene Gud stiller, og dette mennesket var Jesus. Han levde et liv som var syndfritt, alle de 33 årene han levde på jorden og han kunne stå rettferdig overfor Gud. Og her er det rettferdiggjørelsen kommer inn: Jesus ordnet det slik at han valgte å dø for vår synd og derved tok han den straffen vi fortjente, på seg (for synd og overtredelse krever straff). Ved at Jesus gjorde dette, har vi fått alt det som Gud krever av oss for å kunne godta oss: Vi tilregnes rettferdighet og fraregnes vår synd. Og da kan vi stå rettferdige for Gud. Slik sett kan vi si at vi får noe som vi på ingen måte har gjort oss fortjent til (nemlig nåde og evig liv) ved at Jesus får det som han ikke fortjener (våre synder). Kolosserbrevet 2 (vers 14) sier det slik: "Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset."

4.) Aldri tro at sakramenter, menighet, kirke eller gode gjerninger frelser. Efes. 2. 8 For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave, 9 ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.

Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 2 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Nåde betyr ”en gledelig overraskelse” og ”ufortjent velvilje.” Fordi frelsen er en gave, er den gratis. Man betaler ikke for en gave! En gave kan være kostbar, men det er den som gir gaven som har betalt for den. Vår frelse var så dyr at den kostet Jesus livet, men for oss er det gratis. Det eneste vi skal gjøre, er å ta imot gaven! Det tragiske er at mennesker går fortapt selv om synderegningen er betalt. Noen må fortelle dem om frelsens gave så de kan ta imot! Selv om all synd er sonet, må mennesket bli født på ny for å komme til himmelen. Derfor står det så flott: ”Alle dem som tok imot Ham, dem gav Han retten til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn. Og disse er født…. av Gud!” (Joh 1:12-13) Gaven er gratis, frelsen er ferdig og syndene er sonet. Men når man tar imot denne gaven, skjer et under som heter å bli født på ny! Det skjer også av bare nåde. ”De er født, ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, MEN AV GUD.” (Joh 1:13) Den nye fødsel er ikke av oss selv, den er av Gud! Men denne nye fødsel gir oss del i guddommelig natur og blir starten på et helt nytt liv. ”Det gamle er borte, se alt er blitt nytt!” 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. Skriften lærer oss klart at vi er frelst (rettferdiggjort) ved tro på Kristus og hva han har gjort på korset. Tro alene kan frelse oss. Men vi kan ikke stanse her uten å ta for oss hva Jakob sier i Jak 2:24: ”Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro.” Det er ingen motsigelse i det. Alt du trenger å gjøre er å se på konteksten. Jakob 2 har 26 vers: Versene 1-7 instruerer oss om ikke å favorisere. Versene 8-13 er kommentarer til Loven. Versene 14-26 er om forholdet mellom gjerninger og tro. Jakob begynner denne seksjonen ved å bruke eksemplet med en som sier at han har tro, men ingen gjerning. ”Mine brødre! Hva hjelper det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?” (Jak 2:24) Jakob snakker altså om en død tro, en tro som ikke er annet enn en muntlig erklæring, en offentlig tilståelse hva man tenker og ikke noe som kommer fra hjertet. Den er tom for liv og handling. Han begynner med det negative og viser hva en tom tro er (versene 15-17, ord uten gjerning). Så fortsetter han med å vise at denne slags tro ikke er forskjellig fra troen til demoner (v. 19) Til slutt gir han eksempel på levende tro som har ord som følges av handlinger. Gjerninger følger sann tro som et resultat av troen. Jakob viser at Abraham og Rahab er eksempler på mennesker som viser sin tro ved gjerninger. Kort sagt: Jakob undersøker to sorter tro: én som leder til gode gjerninger og én som ikke gjør det. En er sann og den andre er falsk. En er død og den andre levende, derfor: “.. tro er til ingen nytte uten gjerningene?” Men han motsier ikke versene ovenfor som sier at frelse/rettferdiggjøring er ved tro alene. Legg også merke til at Jakob siterer de samme versene som Paulus siterer i Rom 4:3 blandt en mengde vers om handler om rettferdiggjøring ved tro. Jakob 2:23 sier:” Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig,” Om Jakob hadde forsøkt å lære en doktrine som stod i motsetning til de andre forfatterne av NT ville han ikke ha brukt Abraham som eksempel. Derfor kan vi se at rettferdiggjøring er ved tro alene, og at Jakob snakket om falsk tro, ikke ekte tro når han sier vi er ikke rettferdiggjort ved tro alene.

5.) Det er det personlige Gudslivet som til syvende og sist avgjør om en når frem enn dag, aldri noe ytre. 2. Kor. 5. 17 Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt! 18 Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med sig selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste, 19 fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen.

Dette er en av bibelen største og herligste sannheter bare vi forstå dette rett. Det er gjennom det nye livet og den nye skapningen i Kristus vi vinner seier. Vi vil aldri på noen måte hverken klare, evne eller ville følge Gud eller hans lover. Men det er gjennom troen på Jesus Kristus og Gud vi har seier. Da er den nye skapningen som vi blir den dagen vi blir frelst som gjør alt dette mulig, uten det, ingen seier. Ved den, stadigvek seier, fest og glede. Alt er gjennom det nye livet i Kristus Jesus, at vi har stadigvek seier. Minster vi fokuset, mister vi seieren. Har vi fokuset, tar oss selv i vare, så synder vi ikke og har alltid seier! Alt fordi vi er blitt og er en ny skapning i Kristus Jesus!

Sluttkommentar: Har nå gått igjennom en del av hva Guds ord taler om dette emne. Er det noe mer som ligger deg på hjerte kjære venn? Ta kontakt enten på SMS eller Mail: Vi har mange spørsmål som vi ønsker å få svar på! Nå kan du få oppleve himmelen på forskudd, du kan sende inn dine åndelige relaterte spørsmål her: Spørsmålene kan enten sendes på mail til meg eller SMS. Jk.chris@online.no SMS: 99598070. Personlig er jeg overbevist at vi vil få se i Det nye Jerusalem dem vi ikke forventet å se der og de vi forventet å se der er ikke der. Hvorfor? En levde ikke som en lærte, en levde i uoppgjorte synder!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=israel-guds-oyensten http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=korset-i-vaare-liv http://janchristensen.net/index2.php?side=video http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://janchristensen.net/index2.php?side=linker http://blog.janchristensen.net/

Ingen kommentarer: