Nr. 26 Du fornekter treenigheten og da fornekter du Kristus kommet i kjød.

Spørsmål 26:

Du fornekter treenigheten og da fornekter du Kristus kommet i kjød.
Misjonsbefalingen sier at det er tre personer i en Gud. Jeg forventer et klart svar.
Rossabø Haugesund

Svar:

Jeg har forandret syn på den treenighetslære forståelse jeg er blitt opplært i fra frie venner\pinsebevegelsen. Men om en tror på treenighetslæren eller Jesus only læren.
Eller som meg som ikke tror på noen av dem, så fornekter ingen av oss Jesus kommet i kjød.
Henviser til mitt svar på bloggen nr. 2.
Du spør videre om misjonsbefalingen som bevitner en treenig Gud.
Matt. 28. 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn.
Les dette ordet og verset nøye. Det står i navnet til Faderens, Sønnene og den Hellige Ånd. Hvilket navn døpte de første kristne? Det finner du i samtlige evangelier at det ene navnet var det vesentlige og videre i Apostelgjerningene.
Det ene navnet er; Jesu Kristi Navn. Hvorfor?
Fordi Jesus var den som sonet synden og det var i ham – ikke i Faderen – at alt sto på spill. Seiret han – seiret Faderen.
Ledd han nederlag – led Faderen nederlag.
Dette er selvfølgelig et meget oppfattende studium men allikevel blir det riktig å si at det er i Jesus alt er til stede.
Kol. 2. 3 For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.
Derfor finner vi at Paulus over 50 ganger sier i Kristus på forskjellige måter i sine brever. Det er en hovedsak for ham.
Det som jeg har kommet frem til som er “nytt” er at den Hellige Ånd er ingen egenperson men Guds og Kristis Ånd. Derfor mener jeg at Guddommen består av 2 personer; Faderen og Sønnen.
I selv grammatikken så kan ikke et eget navn ha en liten bokstav i navnet som den Hellige Ånd har, selv i vårt norske språkbruk indikerer at den Hellige Ånd ikke er en egen person, men taler, operer og virker på vegne av Faderen og Sønnen.
Derfor står det bl.a. i Joh.e. 16. 13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. 14 Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 15 Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.
Her tales det klart om at den Hellige Ånd ikke har noen egenvilje da han ikke taler ut i fra seg selv men bringer videre alt som er i Jesus til oss troende!
Nei, den Hellige Ånd er ikke “Gud”, men Guds og Jesu Kristi Ånd som er tilstede over alt og nærværende i hele universet.
Men den plassen han ønsker å bo fremfor alt, er i oss mennesker. Det gjør han i alle troende som er blitt renset i Jesu dyrebare blod og som har akseptert han som sin personlige frelser og Herre!
Her har du noe mer utfyllende om den Hellige Ånd:
Salme 119. 160 Summen av dine ord er sannhet, evig er all din rettferdige dom.
Jeg tror at det er noen få skriftsteder som taler for treenigheten, noen flere for Jesus alene læren. Resten av Guds ord taler for mitt syn at det er to personer i Guddommen: Faderen og Sønnen. Egentlig er Guddommen et noe dårlig ord, brukt kun i Apostelgjerningene 17 som et lånt ord av Grekerne. Gud er det desidert mest brukte. Det er for fokuset skal være den eneste sanne Gud Faderen!
Og deres felles Ånd er ikke 1\3 av Gud eller Guddommen, men deres felles Ånd.
Ånden i skriften er aldri nevnt med egennavn eller åpenbarer seg som et menneske eller i en skikkelse av en person. Kun i bestanddeler, som indikerer at han har personlige egenskaper. F. eks som et mektig vær, i en dues skikkelse osv. Egenskapene er slik som veileder, sannhetens Ånd, fredens Ånd osv.
Og det er det vi finner gjennom hele skriften at den Hellige Ånd har forskjellige egenskaper men nevnes også som de syv Guds Ånder. Som forteller at han ikke bare har en egenskap, men alle egenskaper til Faderen og Sønnen da han er deres felles Ånd. Skriften sier flere plasser om den Hellige Ånd; Jesu Kristis Ånd og Guds Ånd etc.
De to plasser i skriften som taler sterkest i skriften om en treenighet er her:
1.) Teologer har poengtert flere steder i NT for å støtte under deres syn at Gud er tredelt, tre personer. Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd som til sammen i en Gud. Dette dogmet er ikke spesielt fremhevet i bibelen uten i noen senere tekster annet enn i Johannes første brev kapittel 5 vers 7-8
Gjennom den latinske middelalder trodde man at teksten sa: Det er tre som er vitner i himmelen. Faderen, ordet og den hellige ånd. Aha her har vi det, dogmet om treenigheten. Men dette er funnet kun i de latinske manuskripter. Overhodet ikke i de greske manuskriptene i NT.
Da det nye testamentet av de greske manuskriptene ble offentliggjort i 1516, en skriftlærd som het Erasmus inkluderte ikke disse versene til stor ståhei av sine teologiske motstandere som fastholdt at han hadde på en ondskapsfull måte fjernet treenigheten fra bibelen. Erasmus svarte at han kunne ikke finne denne delen i noen av de greske manuskriptene han kjente til. Og her fortsetter historien. Han utfordret sine motstandere til å fremskaffe et gresk manuskript med treenigheten. Hvis de greide det ville han inkludere det i det neste opplaget av NT. Som svar produserte hans motstandere et manuskript eller i det minste de fikk et produsert. Noen kopierte Johannes første brev fra gresk og la til disse versene, og presenterte dem til Erasmus. Som den hederlige mannen han var inkluderte han disse versene i neste opplag.
Det var denne versjonen som ble grunnlaget for King James versjon som ble viktig i den historiske bibelen på engelsk. Disse versene er fremdeles i King James versjon men ikke i nyere og mer pålitelige oversettelser.
Dette er årsaken til at en eldre generasjon lesere av den engelske bibelen antok at bibelen lærte dogmet om treenigheten selv om dette ikke er funnet i noen greske manuskripter i mer enn tusen år.
Så hva er mest pålitelig? De greske manuskriptene eller de mye senere latinske?
Selvfølgelig de greske manuskriptene!
2.) Matt. 28. 16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Går en inn å studere dette nøye så finner en ut av at i misjonsbefalingen både i Matteus og Markus er blitt tatt ut og inn og til dels forandret med stor sikkerhet i Matteus evangeliet.
Den første forandringen lød slik; " i navnet til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånd ".
Så ble det utelatt og tatt inn igjen.
Det Jesus egentlig sa som er blitt forandret på er følgende som er Jesu egentlige ord: "i mitt navn døp dem."
Dette blir da denne ”riktige” oversettelsen slik:
Matt. 28. 16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler og i mitt navn døp dem 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Hvem skal vi tro på? Samtlige andre både av evangeliene og ut over i Apostelgjerningene døper alle nye vunnede i Jesu navn eller til Kristus.
ALDRI i tre benevnelser som Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er.
Faderen er omtalt som den eneste sanne Gud, Far, den gamle av dager etc.
Sønnen som Jesus Kristus, Messias, Menneskesønnen etc.
Ånden ALDRI med egennavn men med personlige egenskaper som viser at vi har å gjøre med Guds og Jesu Kristis Ånd. Unnskyld gjentagelsene men det er fordi dette må sitte!
Ifølge norske språkregler skal egennavn bestående av flere ord bare ha stor forbokstav i det første ordet. Det har ALDRI den Hellige Ånd men det har både Gud Fader og Sønnen Jesus Kristus.
Rom. 6. 2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. 5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.
Å bli døpt i tre benevnelser er egentlig en gammel egyptisk tro og lære som senere ble adoptert av Grekerne. Og videreført av den Katolske kirke og de protestantiske kirker og menighet. Læren er i bunn og grunn demonisk som f. eks påbud av sabbats hellig for de kristne også er. Og det er noen som lærer at dåp ikke er nytestamentlig lære, det er også en farlig og ubibelsk lære.
1. Tim. 4. 1. Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære.
Det blir derfor farlig når en bygger hele sin treenighetsforståelse på skriftsteder som er tvilsomme men om disse skriftstedene hadde hatt sin gyldighet. Så er summen av Guds ord sannhet. Derfor trenger en ikke å si at dette er noen konspirasjons teori som noen vil hevde dette er. For å vite at både Jesus alene læren er feil og treenighetslæren; summen av Guds ord er sannhet. Mitt syn står seg uansett!
Det er to personer i Guddommen.
Den Hellige Ånd er ingen person.
1.) Grunnbetydningen av ordet er vind, ånd etc.
2.) Ånden er ikke egennavn.
3.) Det blir matematisk umulig med tre personer i en Gud.
4.) Kun Faderen er Gud fullt ut! Jesus er ikke fra evighet som Faderen. Jesaja 44.6. Faderen er benevnt i Joh. e. 17. 3: Den eneste Sanne Gud!
Men Jesus er allikevel Gud, men Sønn av Faderen og kan og skal både tilbedes og en kan be til ham og i hans navn til Faderen.
Det hersker en allment bred oppfattelse blant kristne kirkesamfunn at Gud er en sammensetning av 3 likeverdige personer som sammen utgjør en enhet navngitt som treenigheten. Det hører med til dette dogmet en oppfattelse av at Gud innbyrdes kan gå inn i roller som Sønn eller Fader uten å i virkeligheten være det. Bibelen er helt fremmed for disse konseptene, og de strider også imot all sunn fornuft og logikk. Bibelen lærer tydelig at vi kun har én Gud, Faderen (1 Kor 8:6), og at Han har en Sønn – som også er Gud fordi Han er født av Ham (Heb 1:8) -, og at Faderen og Sønnen har et felles åndsnærvær i hele skaperverket gjennom Den Hellige Ånd (Fil 1:19; Joh 14:23). Sønnen er helt klart underordnet Faderen i rang (1 Kor 15:27,28), selv om Han er gitt det av Faderen å være verdig all tilbedelse på lik linje med Ham. Den Hellige Ånd er ikke en selvstendig 1/3 Gud som skal tilbes, men Faderens og Sønnens universelle tilstedeværelse. Ingen steder i Bibelen forekommer det noe slikt som tilbedelse av Den Hellige Ånd. Det er en totalt fremmed forekomst for Guds folk gjennom hele bibelhistorien. Idéen om en treenig Gud stammer fra hedenske religioner. Den anerkjente historikeren Edward Gibbon konkluderte med følgende om treenigheten i boken “History of Christianity”:
“Hvis hedenskapet var beseiret av kristenheten, så er det like sant at kristenheten ble fordervet av hedenskapet. Det rene deismen til de første kristne ble forandret av romerkirken til det uforståelige treenighetsdogmet.”
Faren med treenighetslæren er umulig å overdrive. I treenighetslæren er Den Hellige Ånd definert å være 1/3 Gud, og er derav verdig tilbedelse og lovprisning på lik linje med Faderen og Sønnen som utgjør de resterende 2/3. Konsekvensen av å tilbe den trinitarianske Hellige Ånd, er at man i virkeligheten åpner døren vidåpen for spiritisme, og at man kommer i kontakt med en helt annen ånd enn den som kalles ved navnet Den Hellige Ånd. Spiritisme og åndemaning har vært praktisert gjennom årtusener, og er strengt forbudt i Bibelen (3 Mos 20:27). Det er neppe tilfeldig at kristne samfunn der man vektlegger nettopp bønn til og lovprising av Den Hellige Ånd også erfarer tydelige tilfeller av demonbesettelser under møter. Dette er kanskje ikke så overraskende, da mange av metodene som brukes, f.eks. av den kjente karismatiske evangelisten Benny Hinn, er bevist å være nøyaktig de samme som ble brukt i mesmerismen. Dette innebærer at det som finner sted på disse møtene rett og slett ikke er annet enn massesuggesjon og hypnose. Disse besettelsene brukes endog som bevis på at Gud er til stede. Hvor feil går det an å ta? Jesus slengte aldri mennesker i bakken ved helbredelser og velsignelser. Han reiste dem derimot opp!
I og med at Faderen og Sønnen bare betraktes å være roller som Gud inntrer i etter som det passer Ham, mister man en livsviktig forståelse av Hvem Sønnen er (1 Joh 2:22,23). Man mister også av syne hvor ufattelig mye det kostet Faderen å gi Sin Sønn for menneskeheten på Golgatas kors. Fram til Jesus ble unnfanget som menneske hadde han ingen fysisk del i menneskelig natur. Gjennom Sin frelsesgjerning, er Han blitt Menneskesønnen til evig tid. Faderen gav virkelig Sin Sønn for verdens synd. Det var ikke noe rollespill. Det var med en reell risiko at Jesus tok på Seg menneskenatur i det Han steg ned til jorden for å sone for våre synder. Hvis Jesus på ett eneste punkt hadde gitt etter for Satans fristelser, hadde Han vært rammet av syndens forbannelser like mye som alle andre, og ville vært like fortapt som alle andre, fordi Bibelen er tydelig på at syndens lønn er døden. Bibelen lærer at Gud ikke kan dø. Hvis det var Den Ene Sanne Gud, som beskrevet i 1 Kor 8:6, som hang på korset, betyr det at Jesus ikke virkelig døde, men at det bare var et spill for galleriet og at Gud ikke virkelig gav Sin Sønn. Hvilken ukristelig og bibelfremmed tanke dette er! Når treenighetslærens bakmenn blir spurt om å utrede for dette synet, ender man opp med definisjoner og teser som er så blottet for bibelfundamentert bakkekontakt og åndelig virkelighetsnærvær at det eneste som gjenstår som valid “begrunnelse” for å implementere denne læren i kristenheten er å kalle den et mysterium. På den måten kan ingen motsi den eller kritisere den. I tråd med god katolsk skikk betraktes det som gitt bare enkelte lærde å få mer innsikt i hva det dreier seg om, mens den store masse bare må godta deres konklusjoner. Dette er ikke den bibelsk anbefalte metoden å gå frem etter i det man bygger sitt trosfundament. Det er mange ting ved Guds natur som er et mysterium for oss, men treenighetslæren faller ikke under denne kategorien. Den er tvert imot – når man ser etter - et åpenlyst konglomerat av menneskelig filosofi, gammel hedenskap og demoners villfarne lære.
Som skal og bør skys som pesten i enhver kristen sammenheng og fra enhver kristen forkynnelse i skrift og tale!
Vi gjør brudd på skriften og sunn logisk tenkning med å plassere en Ånd inn som en ekstra Gud når Gud Fader også omtaler seg selv som Ånd.
Joh. e. 4. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Kan ikke se at verken treenighetslæren eller Jesus only læren har støtte når en prøver læren på hele skriften, for hele skriften er innblest av Gud og Guds ord.
Den bibelske lære er at den Hellige Ånd er IKKE mer eller MINDRE Guds og Jesu Kristi felles Ånd.
Jeg og alle andre mennesker har en ånd, men å si at denne ånden er en egen person vil høres absurd ut.
Antikrist har en ånd, men å si det er Antikrist vil høres tullete og banalt ut.
At storparten av kristenheten i godt 1500 år siden den Katolske Kirka ble eneveldende har holdt på slik de har gjort er ille. Men å fortsette å tro Slangens løgn er dårskap og villfarelse!
Våkn opp og vend tilbake til den rette og sanne bibelske tro og lære.
Judas 3 Mine kjære! Jeg har hatt et inderlig ønske om å skrive til dere om frelsen vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert.