Nr. 3016: Plan- og bygninsetaten ønsker faktisk å vandalisere vår eiendom i sitt hat, dette er helt meningsløst!

 Nr. 3016:

Plan- og bygninsetaten ønsker faktisk å vandalisere vår eiendom i sitt hat, dette er helt meningsløst!

 

https://blog.janchristensen.net/2022/05/nr-3015-statsforvalter-skal-avgjre.html

 

Vi sendte denne mailen til Statsforvalter som skal avgjøre saken mellom oss og det hatefulle plan og bygninsetaten her i Hovedstaden.

 

Selv trappa som ligger 100 % på vår eiendom har vi fått pålegg om å rive, helt ufattelig, ondt og meningsløst

 

 

Til STATSFORVALTEREN I OSLO OG VIKEN

Postboks 325

1502 MOSS

 

Oslo 17/5.  2022

Sak nr. hos Statsforvalteren i Oslo og Viken 2022/4951

 

Brudd på forvaltningsloven – mesteparten her er hentet ifra NOU 2019: 5

Ny forvaltningslov

Plan og bygninsetaten har bryte mange Norske lover, og når de har gjort så mange feil.

Så skulle de ha gjort seg bruk om omgjøringsloven for om mulig komme best mulig ut av dette.

 

17.3 Forvaltningsorganers alminnelige veiledningsplikt

 

17.3.7 Hvordan bør forvaltningen veilede?

Særlig om muntlig samtale og personlig møte

Spørsmål og andre henvendelser som aktualiserer veiledningsplikten, kan komme inn til forvaltningen på flere måter. Den enkelte kan ta kontakt muntlig per telefon eller i møte, skriftlig per brev eller i elektronisk form, eller via forvaltningsorganets nettside eller egne digitale løsninger.

Forvaltningen kan på sin side veilede på tilsvarende måter.

Mange veiledningsbehov kan i dag dekkes ved hjelp av generell veiledning, enten det skjer digitalt på forvaltningsorganets hjemmesider eller ved trykt materiale. Dette er særlig aktuelt for spørsmål som ikke knytter seg til konkrete forhold eller saker. Når det foreligger lett tilgjengelig generell veiledning som kan gi svar på slike henvendelser, kan det forebygge enkeltstående henvendelser direkte til forvaltningsorganet. Etter gjeldende rett avgjør forvaltningsorganet selv om veiledning skal gis skriftlig eller muntlig (forvaltningslovforskriften § 2). Det skal legges vekt på ønsket og behovet hos den som skal veiledes. I praksis blir antagelig de fleste henvendelser besvart på samme måte som de innkom til organet.

 

25.6 Omgjøring i vedtaksorganet

 

25.9 Plikt til omgjøring?

Forvaltningsloven § 35 regulerer forvaltningens adgang til å omgjøre vedtak. Den lar det stå åpent om forvaltningen i visse tilfeller har plikt til å omgjøre. Det kan eventuelt følge av særskilte lovbestemmelser. For øvrig må det skilles mellom omgjøring av gyldige og ugyldige vedtak. Hvilke regler som bør gjelde ved ugyldige vedtak, kom-
mer utvalget tilbake til i kapittel 33.
Her i punkt 25.9 vil utvalget drøfte spørsmålet
om plikt til å omgjøre gyldige vedtak. En plikt kan
utformes slik at den gjelder å vurdere omgjøring
eller å foreta omgjøring. I punkt 25.8 har utvalget
frarådd en alminnelig regel om plikt til å vurdere
anmodninger om omgjøring.
Partene vil normalt ha en klar forventning om
å kunne innrette seg etter et gyldig og endelig vedtak i saken. Skal det være en plikt til omgjøring, må det begrunnes ut fra de hensyn som taler for at saken likevel bør få et annet utfall. Det bør her skilles mellom omgjøring til gunst og omgjøring til skade.
Det er vanskelig å se at forvaltningen bør ha plikt til å omgjøre et gyldig vedtak til gunst for parten. I slike tilfeller vil forvaltningen etter lovforslaget ha fri adgang til omgjøring, jf. punkt 25.6.3.2.
Det bør være opp til forvaltningens skjønn om
omgjøringsadgangen skal benyttes innenfor
skjønnsfrihetens rammer. Selv om omgjøring er til
gunst for parten, kan andre hensyn tale imot.
Omgjøring til ugunst kan etter forslaget bare
foretas der sterke grunner taler for det og disse
veier tyngre enn motstående hensyn, jf. Punkt.

 

Ja, jeg har fått veiledning flere ganger, her er hva som faktisk skjedde.

 

Vi flyttet inn her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for å være sikker på at vi gjorde det riktige.

Det er ikke lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere telefonsamtaler føles det som en når det er fem år etterpå.

Samt, at Oslo kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde bestemt seg for 3 – 4 år siden at vi skulle få nei på alt.

 

Hva skjedde da med de telefonsamtalene vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?

 

Mener å huske at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i tid, det er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble sagt, men etter min erindring svarte hun slik som dette.

Da spurte jeg om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur. Trapp mener jeg vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi slengte oss ned på i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået Oslo kommune har gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å slenge oss ned på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi bygget trappa som Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som kan.

 

Jeg spurte om hva som skal til for å bygge en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra før, så var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja Lange Aubert.

Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange Aubert at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!

DETTE GÅR NOK BRA!

 

Jeg sa videre at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.

Dette var ikke noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere.

 

I 2013 ringte jeg til og med en ekstra gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble gitt.

BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE SØKNADSPLIKTIG.

Så lenge det var en mur der fra før, så slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride dette.

 

PBE sier imidlertid noe annet nå, nemlig:

b.) «Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren.»

 

Oslo kommune har ikke overhørt denne samtalen.

Det har kun jeg og Kaja Lange Aubert, ingen andre.

 

Når Oslo kommune begir seg ut på å forklare hva som er blitt sagt i en telefonsamtale som de ikke har overhørt. Så gjør de to store feil her.

For det første så lyver de, og etterpå fantaserer de noe som de mener er blitt sagt. Dette i seg selv, gjør at hverken Oslo kommune, Fylkesmannen eller Sivilombudsmannen har noen troverdighet når de kan tillatte seg å begå slike brølere. Dette er også imot Norsk lov og vanlig anstendighet å dikte ting inn i et dokument.

 

Hadde den oppdiktede og løgnaktige fremstillingen som PBE her gir vært sann, så hadde vi selvfølgelig aldri satt opp mur.

Det er selvfølgelig renspikka løgn som PBE driver med.

Dessverre har både Fylkesmannen og Sivilombudsmannen latt dette passere, det forteller bare at deres troverdig i denne saken er lik null.

 

Sluttkommentar:

 

Det står her i NOU 2019: 5

 

Den enkelte kan ta kontakt muntlig per telefon eller i møte, skriftlig per brev eller i elektronisk form, eller via forvaltningsorganets nettside eller egne digitale løsninger.

 

Forvaltningen kan på sin side veilede på tilsvarende måter.

Mange veiledningsbehov kan i dag dekkes ved hjelp av generell veiledning.

(sitat slutt.)

 

Det var dette vi gjorde, som forvaltningen oppfordrer til. Gjøre det så enkelt og greit som mulig, ta kontakt pr. telefon. Fikk god og fin veiledning.

Muren vår ligger ½ meter lengre inne enn vår skråning, hvordan kunne vi da forestille at den ligger for langt ute i veibanen?

Den ligger nå 1 meter ifra veibanen, vår skråning lå ½ meter. Mens naboen over på den andre siden av veien i Stormyrveien ligger muren 20 cm ifra veien.

Vår mur er på det høyeste 180 cm og PBE tillater 150 cm, og vår mur ligger på en rett strekning.

Hva er problemet?

Norsk lov eller oss?

Kun og alene Plan- og bygninsetaten her i Oslo som omtolker Norsk lov og den reelle virkelighet!

Det er primitivt av den offentlige forvaltningen som ikke vil få med seg at i vårt tilfelle er det fullt mulig å snu.

Og omgjøre alle før gitte og rigide pålegg.

 

Vil også få med atter igjen. I vårt tilfelle er alt kun til fordel for alle. Det er ikke noe negativt da det ikke engang vil virke imot Loven, da muren vår ligger lengre inne enn vår skråning. Det er kun fordeler, ikke noe negativt.

Nevner noen fordeler, noe negativt finnes ikke, det er ikke eksisterende.

 

1.)           Fyllmassen holdes oppe på vår eiendom, ikke som hos nabo og vi hadde det før. Fyllmassen/mold legger seg i veibanen.

 

2.)           Vi får et flatere, penere og større uteområde.

 

3.)           Boden gjør at ting står trygt og tørt.

 

4.)           Trappa vår gjør at vi slipper å kaste oss i tau og dra oss opp i tau. Det blir normale og pen adkomst og komme opp på vår eiendom. Vi lever i et sivilisert samfunn, ikke som PBE legger opp til. Der vi skal leve som molboer, for hatet til PBE er bare enormt imot oss og de har forledet hele det kommunal/statlige organer til å være med på denne mobbingen og forskjellsbehandlingen.

 

5.)           Sykebil og andre kan komme lett til oss da selve tunet vi bor på med fire tette hus og bilparkering inne på vårt tun og trangt gjør det til en sikkerhetsrisiko hvis vi skal forandre på noe på vår eiendom. Som vi selvsagt ikke vil gjøre da å gjøre etter PBE såkalte vedtak. Ulovligheter er det ikke vi som driver med, men det offentlige!

 

6.)           Med vår mur, får vi et mye mer anvendelig uteområde da eiendommen vår er allerede under det som PBE legger til grunn for minstekrav for å sette opp bolig. Men med muren, blir dette en vinn vinn situasjon.

 

7.)           Trappa vår ligger 100 % på vår eiendom, rive den er å gripe direkte inn i eiendomsretten, og sunn fornuft er også satt fullstendig til side.

 

8.)           Estetisk og pent er det vi har det nå, før vi bygget var det uetisk, og mindre pent. Ha det grønt og pent rundt seg som vi har det nå på tre sider av huset. Bortsett fra der vi kjører inn i huset med garasjen. Er selvsagt en stor fordel, og pent og grønt som Oslo Kommune legger så mye vekt.

 

9.)           Med trappen har vi en trygg og god adkomst fra Stormyrveien som samtlige hus som ligger imot Stormyrveien har. At PBE legger opp til at vi ikke skal ha det, viser bare deres skjeve forskjellsbehandling.

 

10.)    Våre overskridelser er kun kosmetiske og minimale. Men fordelene dette gir, ved å få beholde det vi har bygget. Er faktisk enorme og gode. Samt at det er pent og grønt, det hever bostandarden, rekreasjonsmuligheten og muligheten til ute hus opphold.

 

Lurer også på hva egentlig PBE og det offentlige driver på med?

Vi er kun amatører og driver ikke med juridiske ting.

Men med på ha med PBE og det offentlige som sier en ting under telefonsamtaler som det offentlige oppfordrer til. Gjøre ting enklest mulig.

Så viser det seg at vi fikk mangelfull og til dels villende veiledning.

Så skal vi bli møtt på verst tenkelig måte med at vi har nesten gjort en utilgivelig overskridelse.

 

Dette har vi tilbakevist gang etter gang.

https://blog.janchristensen.net/2019/10/nr-2575-jeg-har-faktisk-imtegatt-plan.html

 

Selve intensjonen med loven, der en slik som hos oss.

Andre gjør dette med overlegg, noe ikke vi har gjort.

Så skal vi tas hardest mulig, er bare ondt og fullstendig meningsløst.

Sannheten er at vi har bygget i god tro og veiledet av PBE. Da å bli møtt med slikt hat og mørke, er virkelig ille!

 

Mvh

Berit og Jan Kåre Christensen

Krokstien 2 c

0672 Oslo