Nr. 3067: Lena Catrine Amdal og Plan og bygningsetaten i Oslo, skal som nå rydde opp i Mosseveien 215 B – i saker årtier tilbake, kan dette være rett ovenfor Oslos lovlydige innbyggere å gjøre de kriminelle?

 Nr. 3067:

Lena Catrine Amdal og Plan og bygningsetaten i Oslo, skal som nå rydde opp i Mosseveien 215 B – i saker årtier tilbake, kan dette være rett ovenfor Oslos lovlydige innbyggere å gjøre de kriminelle?

Vi kommer til å følge denne saken på den Himmelske blogg, og her er det den svære udyktige og urdelige saksbehandler Lena Catrine Amdal som har saken.

 

 

https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=&caseno=202113907

 

https://www.noblad.no/risikerer-regning-pa-275-000-kroner-for-ulovlige-tiltak-i-strandsonen-er-vel-akkurat-som-forventet/s/5-56-603345

 

Her er siste mail sendt i fra Eldar Vartdal gjennom Advokatfirmaet Bull & Co Advokatfirma AS.

Det er også svært spesielt at her er det forhold som ligger faktisk over 100 år tilbake i tid som blir tatt med. Det virker til å være helt rigid og meningsløst hva PBE holder på med i det store og det hele!

Der de burde har gjort noe, gjør de ikke noe.

Der de ikke skulle har gjort noe, der holder de på som bare det!

Forstå det den som kan!

 

 

KLAGE OVER PÅLEGG OM RETTING – MOSSEVEIEN 215

 

 

Det vises til vedtak av 23. august 2022. Etaten har kommet til følgende konklusjon:

«Vi pålegger dere å fjerne/rette/tilbakeføre følgende tiltak på eiendommen slik eiendommen blir slik den fremsto på foto fra 1967 (med unntak av de tiltak som er godkjent):

1.       2 paviljonger

2.   2 badehus/sjøboder i strandsonen

3.   Bryggeplattinger

4.   Flytebrygge

5.   Basseng /jacuzzi/badestamp

6.   Faste dekker i stein, betong og mur med terrengendringer

7.   Trapper

8.   Tilbygg i nord mot godkjent anneks

9.   Gjerder på nedre del av eiendommen oppført etter reguleringsplanens ikrafttreden (alle gjerder innenfor rød sirkel på foto)

Dette slik at tiltakene samsvarer med den siste lovlige situasjonen.»

Vedtaket påklages med dette. Klagen gjelder pkt. 6, 8 og 9. Pkt. 9 for så vidt det gjelder mot nord.

De påklagede forhold vil også bli omsøkt innen angitt frist. I det følgende anføres merknader til de enkelte punkter.

Vi viser for øvrig til våre merknader av 3. mars 2022 i sin helhet.

 

1.             FASTE DEKKER OG TERRENGENDRINGER

Etaten anfører følgende i sitt brev om terrengendringer:

Grunneier hadde ett møte på 90-tallet med saksbehandler i Plan- og bygningsetaten Ole Jørgen Bredeg. Møtet fant sted i forbindelse med arbeider i tilknytning til kommunalt avløpsanlegg i Mosseveien. Det hevdes det at terrengendringer og bygninger ved sjøen tatt opp og avklart i møtet med etatens representant.

Etatens kommentar: Et søknadspliktig tiltak blir ikke lovlig før det er gitt tillatelse. Plan- og bygningsetatens saksbehandling er skriftlig. Det er ikke tvil om at både bygninger og terrengendringer ved sjøen krevede dispensasjon fra reguleringsplanen samt var søknadspliktig etter 1985-loven. Vi kan ikke legge opplysningene til grunn i vår ulovlighetsoppfølging at noe ble «tatt opp og avklart». En eventuell flytting av bygninger som omtalt i forbindelse med etablering av nytt avløpsanlegg forutsetter at bygningen var lovlig oppført. Som informert om så krever flytting av bygninger, påbygg på bygninger, vesentlig endring av brygger, vesentlige terrengendringer, og oppføring av trapper i et område regulert til friluftsformål dispensasjon og byggesøknad.

Som påpekt i tilsvaret til varselet om pålegg, hadde grunneierne møte den 28.oktober 1996 PBE sin saksbehandlere, Ole Jørgen Bredeg i etatens lokaler i Trondheimsveien 5. For tiltakshaver var dette ett avgjørende møte. På forhånd hadde grunneier den 24.oktober 1996 hentet ut situasjonskart og annen dokumentasjon hadde med i møtet. Notater/referat fra møtet fulgte som Vedlegg 8 i tilsvar av 1. mars 2022. PBE sin saksbehandler konkluderte med at arbeidene som skulle gjennomføre ikke trengte søknad.

Vi vil i den sammenheng påpeke at dagjeldende SAK1997 i § 7 g) unntok fylling eller planering når tiltaket ikke fører til mer enn 1,5 m avvik i tettbygd strøk. Når en privat tiltakshaver får veiledning om at de endringer i terrenget som måtte gjøres for å gjennomføre en endring av avløpssystemet ikke ble ansett som søknadspliktige, framstår det som noe formalistisk at etaten ikke tar hensyn til dette. Vurderingen som ble lagt til var således ikke søknadsplikten, men om tiltaket var i strid med planformålet. Planformålet på eiendommen er park/turvei. Ettersom det hverken var etablert, eller planer om å etablere turvei eller opparbeide park i området, er det vanskelig å forstå at e tiltakshaver ikke skulle legge til grunn etatens vurdering. I den sammenheng påpekes det at dersom etaten hadde gitt uttrykk for at tiltakene var søknadspliktige, ville de vært omsøkt, og etter all sannsynlighet godkjent.

Når det gjelder belegning uttaler etaten:

«Etatens merknader til trapper, murer og hellelegging: Vi mener tiltakene innebærer en privatisering av eiendommens strandsone. Dette innebærer krav til dispensasjon og da de strider mot reguleringsplanens formål turvei/park, som er offentlig formål. Den del av hageanlegget som ikke er omfattes av tillatelsen fra 2003 er følgelig ulovlig»

Vi vil påpeke at det ikke søknadsplikt for helegging. Spørsmålet om lovlighet må da vurderes etter pbl. 1985 § 31, andre punktum. Bestemmelsen lød:

«Grunnen kan heller ikke på annen måte tas i bruk eller fradeles til formål som vil vanskeliggjøre gjennomføringen av planen.»

Vi kan vanskelig se at en hellelegging av utearealet i hagen kan anses som å gjøre gjennomføring av planformålet vanskelig. I denne sammenheng må det også tas i betrakting av kommunen regulerte til gjeldende formål i 1961. 35 år senere hadde ikke kommunen gjort noe for å realisere planen. Nå, seksti år etter at planen var vedtatt, er det ikke gjort noen initiativ til å gjennomføre planformålet. Denne inaktiviteten skyldes neppe at steinleggingen gjorde det vanskelig på gjennomføre planen.

 

 

2.             GJERDER

Vi kan heller ikke slutte oss til etatens vurdering her. Etaten uttaler:

«Etatens merknad: Vi har ikke klart å bringe klarhet i hva som er den faktiske sitasjonen knyttet til alle gjerdene på eiendommen. Vi ønsker derfor å foreta en besiktigelse og gjerne sammen med Bymiljøetaten i nær fremtid. Det foreligger imidlertid verken søknad eller tillatelse for gjerdene i eiendommens strandsone, jf rød sirkel på foto over. Gjerder på eiendommen oppført etter reguleringsplanens ikrafttreden kreves fjernet. Det informeres om at gjerder eldre enn dette kan forfølges av Bymiljøetaten etter friluftslovens regler.

At eier vurderer at gjerdene ikke vil å være til hinder for ferdselen, endrer ikke kravet til dispensasjon og søknad.»

Det påpekes at gjerdet mot sør ble oppført omtrent i 1915, og må anses lovlig.

Når det gjelder gjerde mot nord, anføres det at den nederste delen er satt opp i sammenheng med kommunens eiendom Mosseveien 215 sin ulovlig oppførte støttemur og molo. Det er en høydeforskjell på opptil 1,2 meter fra støttemuren og ned til Mosseveien 215B sitt terreng. Gjerdet hindrer at barn og andre risikerer å falle fra støttemuren. Det vises til at nedre del av kommunens eiendom benyttes av allmenheten.

Dette forholdet er også tidligere behandlet og ansett som lovlig, slik det er omtalt i vår redegjørelse av 3. mars. 2022.

Når det gjelder resten av gjerdet, beskytter den Mosseveien 215 fra inntrengning på deres bolig og etablerte hageanlegg. Vi vil i den sammenheng påpeke at beboerne av Mosseveien benytter en lovlig etablert boenhet som familiebolig. Dersom kommunen vil gjennomføre reguleringsplanens formål og gjøre den om til offentlig park /turområde, kan vi ikke se at gjeldet utgjøre noen vesentlig hindring for dette.

 

3.             OPPSUMMERING

Vi anser at nevnte tiltak må anses lovlige, og kan ikke omfattes av pålegg om retting. Det tas forbehold om ytterligere merknader.

 

 

4.             TILBYGG MOT NORD

I vedtaket er det anført følgende om tilbygg mot nord:

«I tillegg ble følgende tiltak på bolighus også nevnt i varselet som ikke omsøkt.

 

1.   tilbygg i sør/øst

2.   tilbygg i vest

3.   Tilbygg i nord mot godkjent aneks

 

I ettertid har det vist seg at Plan- og bygningsetaten i 1999 godkjente tilbygg på boligen i sørøst og i vest.

Tilbygg i nord som gjelder «utebod» og tilknytningen til anneks kan vi fremdeles ikke finne godkjennelse for.»

Ut det vi kan se er tilbygg mot nord bygget samtidig som med våningshus, molo, bod og båthus i ca. 1915-16.Arkitekt Erik Glosimodt søkte 20. januar 1915 med tilleggsanmeldelse som ble approbert 17. februar 1915.

Videre er tilbygget inntegnet på kommunens alle kart fra 1920-29 og helt fram til i dag.

Videre har grunneierne tatt med tilbygget i sine byggesaker både i alle situasjonskart og fasadetegninger i sine byggesaker fra 1998 og 2003. Arealet er også konsekvent tatt med i beregning av utnyttelse.

Ut ifra dette, må tiltaket anses godkjent allerede i 1915. Det ikke rettslig grunnlag for pålegget. Det vises til inntatt dokumentasjon nedenfor (våre markeringer i rødt).

 

Vennlig hilsen

Bull & Co Advokatfirma AS

Anders Evje, Advokat, partner