tirsdag 28. februar 2012

Nr. 366: Jonatan en Guds mann som ikke fullførte løpet!

Nr. 366: Jonatan en Guds mann som ikke fullførte løpet!

Jonatan og Jonathan er mannsnavn dannet av hebraiske jonathan, «Jahve har gitt».

Jonatan fullførte ikke løpet og sitt livskall


2. Tim. 4. 7 Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. 8 Så ligger da rettferdighetens krans rede for mig, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi mig på hin dag, dog ikke mig alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse. 1. Samuelsbok 14. 24 Mens nu Israels menn var hårdt anstrengt den dag, lot Saul folket sverge og sa: Forbannet være den mann som nyter nogen mat innen aften, før jeg får hevnet mig på mine fiender! Og det var ingen av folket som smakte mat. 25 Så kom alt folket inn i skogen; der var det honning på marken, 26 og med det samme folket kom inn i skogen, fikk de se en hel strøm av honning; men ingen av folket førte sin hånd til munnen av frykt for eden. 27 Men Jonatan hadde ikke hørt på at hans far lot folket sverge; han rakte ut staven han hadde i hånden, og dyppet enden av den i honningen og førte så hånden til munnen igjen; da blev hans øine klare. 28 Da tok en mann av folket til orde og sa: Din far har latt folket sverge og sagt: Forbannet være den mann som nyter mat idag! Og således er folket blitt utmattet. 29 Jonatan svarte: Min far har ført ulykke over landet; se bare hvor klare mine øine er blitt fordi jeg har smakt litt av denne honning; 30 hvor meget større vilde ikke mannefallet blandt filistrene være blitt dersom folket idag hadde fått ete av det hærfang de har tatt fra sine fiender! 31 Den dag slo de filistrene og forfulgte dem fra Mikmas til Ajalon, og folket blev meget utmattet 32 og tok straks fatt på hærfanget; de tok småfe og storfe og kalver og slaktet dem på marken og åt kjøttet med blodet i. 33 Så kom det nogen og fortalte Saul det og sa: Folket synder mot Herren og eter kjøtt med blodet i. Han sa: I har båret eder troløst at; velt nu en stor sten hit til mig! / 34 Så sa Saul: Gå omkring blandt folket og si til dem at hver av dem skal komme hit til mig med sin okse og sitt lam og slakte dem her og så ete, forat de ikke skal synde mot Herren og ete kjøttet med blodet i. Da førte hver mann av folket med egen hånd sin okse frem om natten og slaktet dem der. 35 Og Saul bygget et alter for Herren; det var det første alter han bygget for Herren. 36 Derefter sa Saul: La oss inatt dra nedover og sette efter filistrene og plyndre blandt dem til morgenen lyser frem, og ikke la en eneste mann blandt dem bli i live. De svarte: Gjør aldeles som du synes! Da sa presten: La oss trede hit frem for Gud! 37 Så spurte Saul Gud: Skal jeg dra nedover og sette efter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dag. 38 Da sa Saul: Tred hit alle høvdinger blandt folket, så I kan få vite og se hvorledes det har sig med den synd som er gjort idag! 39 For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Om så skylden er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av hele folket svarte ham. 40 Så sa han til hele Israel: Stå I på den ene side, så skal jeg og Jonatan, min sønn, stå på den andre side. Folket svarte Saul: Gjør som du synes! 41 Da sa Saul til Herren, Israels Gud: La sannheten komme frem! Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri. 42 Så sa Saul: Kast lodd mellem mig og Jonatan, min sønn! Og loddet falt på Jonatan. 43 Da sa Saul til Jonatan: Si mig hvad du har gjort! Jonatan fortalte ham det og sa: Jeg tok litt honning på enden av staven jeg hadde i min hånd, og smakte på den; her står jeg, jeg må dø. 44 Da sa Saul: Gud la det gå mig ille både nu og siden om du ikke nu skal dø, Jonatan! 45 Men folket sa til Saul: Skulde Jonatan dø, han som har vunnet denne store seier i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, skal det ikke falle et hår av hans hode til jorden; for med Guds hjelp har han gjort sin gjerning idag. Således fridde folket Jonatan fra døden. Vi synger i Sildiregn på Nr. 171 en sang om dette: Kong Saul forbød alt folket mat – Jonatan åt av Herrens fat. Han stakk sin stav i honning klar. Og hans øyne fikk en glans så underbar. Kor: I klippen honning er, i klippen honning er – Overflod av honning nu i klippen er. Kom, smak og se at Gud er god. I klippen overflod av honning er. Sjelden god og innholdsrik sang som forteller om det som skjedde her i 1 Samuelsbok. Hva var det egentlig som skjedde? Vi leser i begynnelsen av kapitelet, for at du skal få med deg alt, så sakser jeg inn det avsnitte jeg ikke tok med til å begynne med. 1. Samuelsbok 14. 1. Så hendte det en dag at Jonatan, Sauls sønn, sa til svennen som bar hans våben: Kom, la oss gå over til filistrenes forpost der borte på den andre side! Men han sa ikke noget om det til sin far. 2 Saul lå dengang i utkanten av Gibea under granatepletreet ved Migron, og krigsfolket som han hadde hos sig, var omkring seks hundre mann; 3 der var også Akia, sønn til Akitub, som var bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo; han bar dengang livkjortelen. Men folket visste ikke at Jonatan var gått bort. 4 Mellem skarene som Jonatan søkte å komme frem igjennem for å nå til filistrenes forpost, var det en bratt klippe på hver side; den ene hette Boses og den andre Sene. 5 Den ene klippe reiser sig bratt i nord midt imot Mikmas, den andre i syd midt imot Geba. 6 Så sa Jonatan til svennen som bar hans våben: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren gjør noget for oss; for intet hindrer Herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få. 7 Hans våbensvenn svarte ham: Gjør alt hvad du har i sinne! Gå du bare! Jeg skal følge dig hvor du vil. 8 Da sa Jonatan: Nu går vi over til mennene der, og de vil få se oss. 9 Hvis de da sier til oss: Stå stille til vi kommer bort til eder! - så blir vi stående hvor vi er, og går ikke op til dem. 10 Men hvis de sier: Kom op til oss! - så går vi op; for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal vi ha til tegn. 11 Da de nu begge var kommet så langt at de kunde sees fra filistrenes forposter, sa filistrene: Se, der kommer hebreerne ut fra hulene som de har skjult sig i. 12 Og mennene på forposten ropte til Jonatan og hans våbensvenn og sa: Kom op til oss, så skal vi si eder noget! Da sa Jonatan til sin våbensvenn: Stig op efter mig, for Herren har gitt dem i Israels hånd. 13 Så kløv Jonatan op på hender og føtter, og hans våbensvenn efter ham; og de falt for Jonatan, og hans våbensvenn gikk efter ham og slo dem ihjel. 14 Ved det første angrep Jonatan og hans våbensvenn gjorde, falt omkring tyve mann på en strekning som halvparten av den mark som kan pløies på en dag. 15 Da blev det redsel i leiren, på marken omkring og blandt alt folket; også forposten og herjeflokken blev grepet av redsel. Jorden skalv, og det kom en redsel fra Gud. 16 Og da Sauls vakter i Gibea i Benjamin fikk se at hopen opløste sig, og at de holdt på å støte og trenge hverandre, 17 sa Saul til de folk han hadde hos sig: Tell efter og se hvem som er gått fra oss! Så tellet de efter, og det viste sig at Jonatan og hans våbensvenn ikke var der. 18 Da sa Saul til Akia: Kom hit med Guds ark! Guds ark var på den tid der blandt Israels barn. 19 Men mens Saul talte med presten, blev bulderet i filistrenes leir større og større; da sa Saul til presten: La det være! 20 Og Saul og alt folket som han hadde hos sig, samlet sig, og da de kom dit hvor striden stod, fikk de se at den ene hadde løftet sverdet mot den andre, og alt var i ett røre. 21 Også de hebreere som nu likesom før var med filistrene, og som hadde draget op med dem og var rundt omkring i deres leir, slo sig sammen med de israelitter som var med Saul og Jonatan. 22 Og da de israelitter som hadde skjult sig i Efra'im-fjellene, hørte at filistrene flyktet, satte også de alle efter dem og stred mot dem. 23 Således hjalp Herren Israel den dag, og striden drog sig bortover forbi Bet-Aven. Her var Israels barn i strid med Filisterne som dagens Palestina-Arabere har hentet sitt navn i fra. Disse var ikke Arabere, men antagelsesvis grekere og fra øyene rundt der som hadde emigrert ned til Israel og ble slik Israels fiender. Jonatan viste pågangsmot, list og stolte på Herren Vi ser her hvordan den unge Jonathan og hans våbensvenn evnet å gå imot fienden og vinne seier mens Israel satt redde og trette tilbake. Jonatan viste at seieren lå hos Herren, derfor sier han også følgende: «Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren gjør noget for oss; for intet hindrer Herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få». Det fikk di i sannhet også erfare og drepte flere av fienden slik at det ble en vidunderlig seier, mens fienden ble påført et kraftig nederlag. Saul hans Far hadde nektet hele hæren mat, inklusiv Jonatan Dette sa Saul, hans Far: «Forbannet være den mann som nyter nogen mat innen aften, før jeg får hevnet mig på mine fiender!» Og det var ingen av folket som smakte mat da han hadde sverget dette. Men «heldigvis» hadde ikke Jonatan hørt dette, derfor leser vi hva han gjorde: « Så kom alt folket inn i skogen; der var det honning på marken, og med det samme folket kom inn i skogen, fikk de se en hel strøm av honning; men ingen av folket førte sin hånd til munnen av frykt for eden. Men Jonatan hadde ikke hørt på at hans far lot folket sverge; han rakte ut staven han hadde i hånden, og dyppet enden av den i honningen og førte så hånden til munnen igjen; da blev hans øine klare». Jonatan fikk klare og blanke øyne Det er vidunderlig med slike personer, som «ikke vet bedre». Det er akkurat slike Herren bruker, og som de religiøse misliker og ikke forstår seg på. De ter seg annerledes men er lykkelige og vinner alltid seier! Mens den gemene hop lider nederlag og mange ganger er verdens barn bedre stilt enn den store religiøse hop for den er i fangenskap! Slik var det den gang og slik er det i dag. Hvilken røst følger du? Og har du «blinde» øyne slik at Herren kan bruke deg, eller følger du alltid mengden og blir en åndelig krøpling og forvirret? Valget gjør du selv kjære venn! Jonatan ble berget av folket da han hadde spist av honningen og fått klare øyne Vi leser at hans Far Kong Saul ville drepe ham, men han ble berget av folket: «Da sa Saul til Jonatan: Si mig hvad du har gjort! Jonatan fortalte ham det og sa: Jeg tok litt honning på enden av staven jeg hadde i min hånd, og smakte på den; her står jeg, jeg må dø. Da sa Saul: Gud la det gå mig ille både nu og siden om du ikke nu skal dø, Jonatan! Men folket sa til Saul: Skulde Jonatan dø, han som har vunnet denne store seier i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, skal det ikke falle et hår av hans hode til jorden; for med Guds hjelp har han gjort sin gjerning idag. Således fridde folket Jonatan fra døden». Den religiøse ånd vil alltid stoppe det som er fra Gud da den er ett med Satan Satan er svært religiøs, ja så religiøs og «from» at han tror på Gud. Det gjør også Pastorer og Biskoper rundt omkring, de tror på Gud. Men det er kun de som adlyder Gud som har løftet om å få del i Gud selv. Ap.gj 5:32 Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham. Jonatan gikk med «døve» ører og vant seier Vi leser: «Men Jonatan hadde ikke hørt på at hans far lot folket sverge; han rakte ut staven han hadde i hånden, og dyppet enden av den i honningen og førte så hånden til munnen igjen; da blev hans øine klare». Til mer du går med «døve» ører for den gemene hop og de religøse ledere, dess mer brukbar vil du være for Gud i det store og hele. Det er fint med felleskap, til sine tider. Men også slitsom da det er så mange som vil diktere deg og mene noe om deg. Da er det mye, mye bedre å søke i første omgang ut alene med Herren og være i sammen med Herren, og en åpen bibel. Det gjør underverk, og lære seg å lytte etter Gud og kjenne hva han vil. Du vil vinne mer enn seier, vær du sikker. Jeg kan nevne tusenvis av opplevelser og for en berikelse å være annerledes og være knyttet til Herren. Salme 91. 14 For han henger fast ved mig, og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn. I den hebraiske grunnteksten står det at han er limt fast ved meg, herlig! Jonatan var ydmyk Jonatan var en mann som regnet med Gud, og som stolte fullt og fast på Herren. Da er man ydmyk. Og han viste også at han var ydmyk da hans Far Kong Saul ville drepe ham etter han hadde spist av honningen. Men heldigvis, folket fikk stoppet hans far fra å gjøre en slik udåd. Ydmykhet er vel det aller største problemet blant de troende i Norge i dag, i særs de som skal lede menigheten. Tenker på hva jeg har erfart som troende. Det er ikke snakk om hva Guds ord sier i de aller fleste spørsmål. Men å beholde sine posisjoner, holde seg inni varmen og være korrekt med hensyn til den læren som er oppe og vedtatt tin enhver tid. Er dette ydmykhet? Nei det er alt annet enn det! Jonatan ble Kong Davids beste venn En pakt er en overenskomst mellom to eller flere mennesker. Man har så forpliktet seg til å handle og leve etter denne overenskomsten. Det Gamle Testamentes ord for pakt, er det hebraiske ”Berith”. Direkte oversatt betyr det: "å skjære slik at blod utgytes." Forklaringen på dette finner vi allerede i Edens have. ”Og Herren Gud gjorde kapper av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem.” (1. Mosebok 3:21) Da menneskene hadde forbrutt seg mot Gud, lot Han et uskyldig dyr dø i deres sted, for "syndens lønn er døden". Å synde mot Gud kvalifiserer til å miste livet! Men offerdyrets skinn skulle nå dekke over deres fysiske nakenhet, likesom dyrets blod skulle dekke over deres "åndelige nakenhet". Og gjennom dyrets blod ble tilgivelse gitt. DETTE VAR DEN FØRSTE BLODSPAKT MELLOM GUD OG MENNESKER! Deretter finner vi det samme igjen i fortellingen om Kain og Abel: "...Abel bar fram et offer, han gav av de førstefødte lammene i saueflokken.......og Herren så til Abel og hans offer..." (1. Mosebok 4:2-5) Gud så ikke til Kains offer, fordi DET VAR BARE ET STEDFORTREDENDE LIVS BLOD SOM KUNNE DEKKE OVER MENNESKETS SYNDER! Kain visste også dette, men han vegret seg for å adlyde Gud, idet han mente at produktet av hans arbeid burde være nok. Av dette ser vi at helt fra begynnelsen av, var en pakt i Guds øyne identisk med en blodspakt. Blodet kunne ikke erstattes med frukten av menneskets egne gjerninger! B: Paktens form og innhold En blodspakt kan ikke oppheves. De som inngår en slik pakt, må love å gi sitt liv, sin lojalitet og sin beskyttelse til hverandre for alltid - til døden skiller dem ad. Vi skal se nærmere på dette... ”Etter Davids samtale med Saul ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel. Jonatan fikk ham kjær som sitt eget liv. Samme dag tok Saul ham til seg, han lot ham ikke mer få vende tilbake til sin fars hus. Og Jonatan gjorde en pakt med David, fordi han hadde ham kjær som sitt eget liv. Jonatan tok av seg den ytterkappen han hadde på, og ga den til David, likeså krigsklærne sine, ja, også sverdet og buen og beltet. Så dro David ut. Han bar seg klokt at i alt det Saul satte ham til. Saul satte ham over krigsmennene sine, og han var vel likt av hele folket, også av Sauls tjenere.” (1. Samuel 18:1-5) Israels folk hadde et helt spesielt ritual ved inngåelsen av en blodspakt. Når to jødiske menn møttes i en slik pakt, skjedde dette etter en bestemt seremoni, i ni ulike faser. Og alle disse rituelle handlingene peker fram mot Jesu Forsoning på korset. 1. Man byttet kappe med hverandre. Kappen symboliserte personen/eieren. Gjennom denne handlingen sa man: "Jeg stiller mitt liv og min eiendom til din disposisjon." Dette peker fram mot Forsoningen. Jesus døde og gav sitt liv for oss. Vi døde fra oss selv og lever for Ham. 2. Man byttet belte med hverandre. Dette beltet tjente ikke til å holde buksene oppe, men til å holde på våpnene; kniven, buen, pilene og sverdet. Symbolsk sett gav man hverandre alt som representerte styrke og muligheten til å beskytte hverandre. Man sa gjennom denne handlingen: "Den som angriper deg, angriper også meg. Jeg vil kjempe med deg. Jeg skal hjelpe deg og beskytte deg med alt som står i min makt. Jeg gir min styrke til deg. Om noen kommer imot deg, forplikter jeg meg til å kjempe med deg." ”Herren er min styrke og mitt skjold. Til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet. Derfor fryder mitt hjerte seg, og jeg vil prise ham med min sang. Herren er deres styrke. Han er et frelsens vern for sin salvede.” (Salme 28:7-8) 3. Man skar et dyr på langs, slik at det ble delt i to like halvdeler. Disse stykkene la man så med ryggsiden mot hverandre, men med plass imellom for paktspersonene. Disse to stykkene symboliserte en mur av blod på begge sider, med de to paktspersonene i midten. Disse sto så rygg mot rygg mellom dyrets halvdeler. På denne måten sa man til hverandre: "Jeg dør bort fra meg selv. Jeg gir opp mine egne rettigheter. Jeg lever ikke bare for meg selv lenger, jeg lever for deg." Dette er et forbilde på at KRISTUS DØDE OG LEVER FOR OSS OG I OSS! ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.” (Galaterne 2:20) ... Og VI LEVER FOR GUD! ”Og Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. For de lever alle for ham.” (Lukas 20:38) ”For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til.” (Romerne 14:7-8) 4. Man gikk i et "åttetall" innimellom de blodige stykkene. Denne "åttetallsvandringen" symboliserer evigheten. Man møttes deretter på midten, ansikt til ansikt. Man sa dermed til hverandre: "Denne pakten er evig. Vår vandring sammen varer helt til døden skiller oss ad. Om jeg dør før du dør, er mine etterkommere forpliktet til å føre pakten videre. Og om du dør før jeg dør, er jeg forpliktet til å møte dine etterkommeres behov - så sant det står i min makt." (Gifteringen er egentlig et symbol som inneholder det samme budskap som denne åttetallsvandringen). Deretter uttalte de forbannelser over seg selv om de ikke innfridde sine pakts- forpliktelser. De pekte på det blodige dyret som var blitt delt i to deler og sa: "Slik må Gud gjøre med meg om jeg noensinne bryter denne pakten." Denne evighetsvandringen peker fram mot Golgatapakten, som er en evig pakt. ”Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen.” (Hebreerne 13:20-21) 5. Man holdt opp sin høyre hånd, skar en liten rift midt i håndflaten, og tok hverandre i hendene. Mens blodet ble blandet, sverget de hverandre troskap. De beseglet pakten med blodet fra sine egne hender. Dette peker fram mot at Jesu hender ble naglet fast for vår skyld. 6. Man byttet navn eller fikk et tillegg i navnet sitt. (Som ved giftemål). På denne måten sa man: "Du er en del av meg og jeg er en del av deg." Jesus har gitt oss et nytt navn gjennom Forsoningen. Men dette er det bare Han selv som kjenner. ”Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er et nytt navn skrevet som ingen kjenner uten den som får det.” (Åpenbaringen 2:17) 7. Man varmet kniven i flammen, og beseglet sine sår (i håndflaten) med kniven. De bar nå merket i sine hender så lenge de levde. Dette var et evig minnesmerke etter blodspakten. Dette merket skulle minne om paktens ansvar, forpliktelser og rettigheter. Men dette var også et vitnesbyrd for andre om at man ikke var alene, men hadde en paktspartner. Den som ville røre en som var paktsmerket, måtte regne med å komme i konflikt med en som var sterkere og mektigere enn den første. Jesu naglemerkede hender er et evig paktsmerke om Forsoningen på Golgata. Når Jesus ser på sine hender, minnes Han de løfter som er knyttet til pakten. 8. Så spiste man et "paktsmåltid". Som regel var dette brød og vin, med en symbolsk betydning. Som i Herrens nattverd representerte brødet kroppen og vinen blodet. Man ble på denne måten "ett" med hverandre. ”Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brødet.” (l. Korinter l0:17) 9. Til slutt reiste man opp et minnesmerke på paktstedet. Dette kunne være en haug med steiner, eller tre som ble plantet osv. Dette kan også sammenlignes med å "reise en bauta" over noen. Jonatan sviktet Kong David når han trengte ham mest 1. Samuelsbok 20. 40 Så gav Jonatan sine våben til gutten og sa til ham: Gå og ta dem med dig til byen! 41 Da gutten var kommet dit, kom David frem på sydsiden [av stenen], og han falt på sitt ansikt til jorden og bøide sig tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, og David storgråt. / 42 Og Jonatan sa til David: Gå bort i fred! Hvad vi to har svoret i Herrens navn da vi sa: Herren være vidne mellem mig og dig og mellem min ætt og din ætt til evig tid [det skal stå fast]. 43 Så brøt han op og gikk sin vei; men Jonatan gikk inn i byen. Kong David og hans menn fluktet fra Kong Sauls, far til Jonatan. Her og nå sa var oppbruddets time komme for Jonatan, men han søkte sin trøst og støtte i sin far og hans regime, som ville drepe David. Det går an for en tid å ri på to hester, men ikke i det lange løp. Det er bra å være en god diplomat, men her skulle Jonatan sagt takk og farvel til sin kyniske far, men han forble tro i mot sin far og ble også drept i sammen med sin far i kamp med Filisterne. Skriften sier: 4 Mosebok 32. 23 Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder. Hvilken synd gjorde Jonatan? Unnfallenhets synd. Skriften sier: Jakob 4. 17 Derfor, den som vet hva godt han skal gjøre og ikke gjør det, for ham er det synd. Jonatan hadde inngått en pakt med David, som han ikke sto med i fullt ut, det ble hans bane. Vi får håpe at han ble frelst, som gjennom ild. Men han fikk aldri fullført sitt kall og tjeneste da han skulle være den neste etter Kong David. Han ble ikke det, men drept i slaget med Filisterne. 1. Samuelsbok 31. 2 Og filistrene var like i hælene på Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan og Abinadab og Malkisua, Sauls sønner. 6 Således døde Saul og hans tre sønner og hans våbensvenn og alle hans menn på en og samme dag. Jonatan falt – døde. Kong David falt og reiste seg etterpå da han omvendte seg. Ord. 24. 16 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer. Mika 7. 8 Gled eder ikke over mig, I mine fiender! Når jeg er falt, står jeg op igjen; når jeg sitter i mørket, er Herren lys for mig. Hvorfor «virket» ikke dette på Jonatan? Han hadde gått for langt med sin far som dypes sett er å følge verden og Satan. Derfor når Gud kaller deg til oppbrudd er det utrolig viktig å være lydig, hvis ikke kan resultatet blir katastrofalt! 2. Kor. 6. 14 Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke? 15 Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro? 16 Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 17 Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder, 18 og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige. Gud kaller i dag ut et folk for seg, og ikke motsett deg Herren på noen områder i livet ditt. Jeg kan ikke si hva som Gud taler til deg og ditt hjerte, men aldri stå Guds kall imot, men alltid si ja, skulle du svike – noe vi alle gjør til tider – så omvend deg og bekjenn det som synd. Har du første sagt ja til Herren, så krever han fullkommen lydighet. Jakob 4. 5 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir. Skal til slutt ta med en sann historie. Det var ei dame som fikk høre at hennes datter hadde fått et misjonskall, og dette kostet for mye for hennes mor. Hun sa til Herren, ikke send henne ut på misjonsmarka, ta henne heller til deg, jeg vil ikke miste henne. Gud hørte hennes bønn, kort tid etterpå ble hennes eneste datter drept i en bilulykke. Det koster også å si nei til Herrens kall. Dette ser vi med Jonatan som hadde alle forutsetninger og hadde begynt på veien, men som sviktet og ble liggende etter, det ble hans bane. Galaterbrevet 3. 3 Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?

søndag 26. februar 2012

Nr. 365: Lysbakken viser sosialistenenes sanne ansikt!

Nr. 365: Audun Lysbakken viser sosialistenenes sanne ansikt!

Den sosialistiske ånd er direkte et hån imot Gud da det i sosialismen som vi ser mange ganger er Gudsfornektere som styrer nesten alle sosialistiske partiere mer eller mindre. Kommunistene står sosialistene veldig nær,derfor er det ikke underlig at Audun Lysbakken har kalt seg for marxisist, noe som det ser ut som han er fremdeles.


Det stormer rundt Audun Lysbakken, men det ligger en ideologi og forståelse bak hans handlinger! Vi ser hvordan Lysbakken beklager, men det som Dagbladet, VG og alle andre aviser ikke skriver om er den ideologi som ligger bak. Det er helt alright for en sosialist å flå andre, og dele ut til sine egne. Det ligger i sosialismen å "dele", men det er alltid på bekostning av de som skaper verdiene, dette satt på spissen. Margaret Thatcher sa fritt oversatt at sosialistene evner kun å ta fra de rike og fordele det seg imellom. Med andre ord de flår de som evner noe, men stjeler det fra dem og omfordeler det seg i mellom som det passer dem. Sosialistene med SV i spissen er som parasitter, de evner ikke å skape egne verdier, men lever gjerne godt på det andre har gjort og skapt. Det er rart å se når sosialistene bruker penger, da er det ansvarlig politikk, men når de borgerlige, da spesielt Frp, Norges beste parti, vil bruke penger, da er det uansvarlig, hvor tullete går det an å styre et land??? Vi ser nå hva Lysbakken gjør, han setter seg over alle andre, selv Statsforvaltningen og deler ut til sine egne akkurat som det passer de andre frekke ungdommene han har rundt seg selv. Det er ingen, spesielt SV som er imot olje og oljeboringen, men det er ingen som er så glad i olje milliardene som SV og sosialistene, Det er hykleri på sitt verste det de står for! Tenk, Norge er at land basert på oljeinntektene og det er et ugudelig parti som SV og som egentlig AP også er men i moderat form som styrer oljelandet Norge. Forstå det den som kan. De som er imot der vi henter vår kapital fra, de vil som SV gå ut av regjeringen (bare de hadde gjort det og forsvunnet fra Norsk politikk) hvis de ikke får det som de vil med hensyn til oljeleting. Hele sosialismen bygger på løgn og manipulering! Kontantstøtten skal fjernes selv om det strider mot Norsk grunnlov å la et vedtak ha tilbakevirkende kraft. Vi leser: Refererer til Grunnloven §97 "Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft" Saken er ikke verre enn at regjeringen ikke har lov til å gjøre dette, og samtlige berørte burde snarest ta dette opp i en samlet klage evntuelt, vente og saksøke staten på dette grunnlag. De har forsøkt før, og klarte det ikke da heller. Skal troende bry seg om politikk? Jeg blir i hvert fall opprømt over urett, løgn og åpenbare feil og at ting kan gjøres bedre. Det må da være mye, mye bedre for Norge med et borgelig styre, eller en ren AP regjering, bare SV forsvinner fra Norsk politikk for godt, Adjø dere er ikke savnet for den frekke og hjelpeløse politikken dere står for. Sosialismen er en åndsmakt Det er selvfølgelig trist med de menneskene, men jeg skal gi et eksempel at det nytter å fremme Jesus. De to døtrene våre gikk i barnehage og de fikk beskjed om at de ikke lenger skulle takke Gud for maten pga nye forskrifter fra sosialistene og bare synge til kua. Men jeg sa nei, også til mine døtre, bare syng til Gud og ikke bry dere, sa jeg. Utfallet ble at de sang både til Gud og kua for maten. Nei, jeg er ikke flau over å tro på Gud. Statsminister Jens Stoltenberg sier åpent at han ikke tror på Gud Jeg mener og kommer alltid til å mene at Stoltenberg på mange måter er en stor skam for Norge og befolkningen når han sier han ikke tror på Gud. Bibelen sier om slike at de er på godt norsk dårer, med andre ord er Stoltenberg det, det ser en også på den molbo politikken han fører. Da Sosialistene vil ha fjernet alt som har med Gud og gode kristne og humane verdier, for en skam de er for Norge.De vil ha alle inn i sitt A4 mønster, men er flinke til å ta seg friheter selv. Salme 14. 1. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt. Stoltenberg og alle andre Sosialiter, med Norges verste parti SV i spissen er noen dårer, jeg er drittlei mennesker som avskriver Gud, han er livets største og viktigste realitet! Enda et nytt parti Jeg så at det skulle komme enda et nytt kristent parti, men de folka er mer forført enn noen. De stiller opp på Visjon Norge for å fremme sitt nye pari, da har en ikke skjønt noe hva en holder på med. En stiller ikke opp på en slik kanal som står for mørke og ikke lys. Håper at kristenfolket ikke slår ring om hverken det nye kristne partiet eller Visjon Norge, det er slik jeg ser, det flere ting her i Norge som ikke holder mål både på det åndelige og politiske plan. Selv om vi har et demokrati her i Norge så må jeg få lov å mene at jeg ønsker Visjon Norge, Sosialistik venstre parti og en del andre ting langt, langt bort! Jesus elsket rettferd og hatet urett derfor var han salvet av Gud Her fra mine bibelkommentarer Hebr. 1. 9 Du har elsket rettferd og hatet urett; derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine frender. Jesus var fullkommen i hat og fullommen i kjærlighet. Han hatet synden i alle dets fasonger og fasetter, men elsket Gud og Guds rettferdighet fremfor noe annet. Derfor Salvet Gud ham som ingen andre. Joh. e. 3. 34 Han som Gud har utsendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål. Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-213-utenriksminister-jonas-gahr-stre.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-37-hvilket-parti-br-en-stemme-frp.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-160-er-statsminister-jens.html

lørdag 25. februar 2012

Nr. 364: Akans synd!

Nr. 364: Akans synd!

Å stille opp på Visjon Norge som David Østby og Emanuel Minos gjør er å åpne opp for demoner og forførende ånder blant de kristne, her er også den falske profeten Jan Hanvold avbildet i sammen med nevnte forkynnere som en gang sto for Gud!


Josva 7.1 Men Israels barn bar sig troløst at med det bannlyste gods. Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, tok noget av det som var bannlyst. Da optendtes Herrens vrede mot Israels barn. 2 Fra Jeriko sendte Josva nogen menn til Ai, som ligger ved Bet-Aven, østenfor Betel, og sa til dem: Dra op og utspeid landet! Så drog mennene op og utspeidet Ai. 3 Og da de kom tilbake til Josva, sa de til ham: La ikke alt folket dra op! Omkring to eller tre tusen mann kan dra op og ta Ai; du trenger ikke å umake hele folket dit, for de er ikke mange. 4 Så drog omkring tre tusen mann av folket der op; men de flyktet for mennene i Ai. 5 Og Ai-mennene slo ihjel omkring seks og tretti mann av dem og forfulgte dem fra porten like til stenbruddene og hugg dem ned i bakkene; da blev folkets hjerte fullt av angst, og deres mot blev rent borte. 6 Og Josva sønderrev sine klær og falt ned på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark og blev liggende der helt til aftenen, både han og Israels eldste, og de strødde støv på sitt hode. 7 Og Josva sa: Ak Herre, Herre! Hvorfor førte du da dette folk over Jordan når du vilde gi oss i amorittenes hånd og la oss gå til grunne? Gid vi hadde latt oss nøie med å bli på hin side Jordan! 8 Hør mig, Herre! Hvad skal jeg nu si, efterat Israel har vendt sine fiender ryggen? 9 Når kana'anittene og alle landets innbyggere får høre det, vil de kringsette oss og rydde vårt navn ut av verden; og hvad vil du da gjøre med ditt store navn? 10 Da sa Herren til Josva: Stå op! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt? 11 Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har oprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blandt sine egne ting. 12 Derfor kan Israels barn ikke stå sig mot sine fiender, men må flykte for dem; for de er selv kommet under bann; skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder. 13 Stå op, la folket hellige sig, og si: Hellige eder til imorgen! For så sier Herren, Israels Gud: Der er bannlyst gods hos dig, Israel! Du kan ikke stå dig mot dine fiender før I skiller eder helt av med det bannlyste. 14 Imorgen tidlig skal I trede frem stamme for stamme, og den stamme som Herren tar ut, skal trede frem ætt for ætt, og den ætt som Herren tar ut, skal trede frem hus for hus, og det hus som Herren tar ut, skal trede frem mann for mann. 15 Og den som det bannlyste blir funnet hos, han skal opbrennes med ild, både han og alt det hans er, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort en skjendig gjerning i Israel. 16 Morgenen efter stod Josva tidlig op og lot Israel trede frem stamme for stamme, og Juda stamme blev tatt ut. 17 Så lot han ættene i Juda trede frem, og serahitt-ætten blev tatt ut; så lot han serahitt-ætten trede frem mann for mann, og Sabdi blev tatt ut; 18 så lot han hans hus trede frem mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, blev tatt ut. 19 Da sa Josva til Akan: Min sønn! Gi Herren, Israels Gud, ære og pris og si mig hvad du har gjort, dølg det ikke for mig! 20 Og Akan svarte Josva og sa: Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud; således har jeg gjort: 21 Jeg så blandt byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst på og tok dem; de ligger nedgravd i jorden under mitt telt, sølvet underst. 22 Da sendte Josva nogen menn dit, og de løp til teltet; og der fant de tingene nedgravd i hans telt, sølvet underst. 23 De tok dem ut av teltet og bar dem med sig til Josva og alle Israels barn og la dem frem for Herrens åsyn. 24 Og Josva og hele Israel med ham tok Akan, Serahs sønn, og sølvet og kappen og gullstangen og hans sønner og døtre og hans storfe og asener og småfe og hans telt og alt det han hadde, og de førte det op i Akor-dalen. / 25 Og Josva sa: For en ulykke du har ført over oss! Idag skal Herren føre ulykke over dig! Og hele Israel stenet ham, og de opbrente dem med ild og stenet dem. 26 Derefter kastet de en stor stenrøs sammen over ham, som er der den dag idag; og Herren vendte om fra sin brennende vrede. Derfor kaltes dette sted Akor-dalen; det navn har det den dag idag. Israels barn gikk fra triumf til triumf, i et vidunderlig seierstog. Det så ut som de var umulige å stoppe. 2. Kor. 2. 14 Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted! 15 For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt, 16 for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Det er vidunderlig når det er slik, men her ble seierrekken stoppet? Hvorfor? Synd Vi leser: Josva 7.1 Men Israels barn bar sig troløst at med det bannlyste gods. Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, tok noget av det som var bannlyst. Da optendtes Herrens vrede mot Israels barn. Vi kommer tilbake til dette, men det var noe som gikk forut som vi skal ta med oss. Det var at etter de hadde inntatt Jeriko så hadde Akan forgrepet seg, noe som Josva og Israels barn ikke hadde fått med seg hva som hadde foregått. Da de skulle innta Ai som var en liten filleby i forhold til Jeriko ville de kun bruke 3000 mann, men det ble nederlag. Bl. a ble 36 Israelitter drept og Israels barn visste ikke hvorfor de led nederlag. Synd åpner også opp for demonisk aktivitet inn i menigheten Jeg vet at Emanuel Minos, David Østby og andre frafalne pinsevenner ikke skjønner seg på slikt lengre. Men å legalisere synd i menigheten åpner opp igjen for fienden slik at han får fotfeste. 2. Tim. 2. 25 så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang vilde gi dem omvendelse, så de kunde kjenne sannheten 26 og våkne igjen av sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje. Når de som lever i synd og helt åpenbart imot Guds vilje anerkjenner disse som hedersmenn og Guds menn noe som de overhode ikke er selvfølgelig. Da skjønner vi at det vi ser over store deler av kristenheten, ikke minst den pinse\karismatiske fløyen at disse menneskene er fanger i en rus. Som Paulus beskriver på følgende måte: «sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje». De er altså inntatt av fremmede åndsmakter både de som forsvare synden og de som lever i synd. Da både Emanuel Minos, David Østby, Lise Karlsen og alle andre som stiller opp på Visjon Norge forsvarer og leg imiterer de som er inntatt av dette. For meg er det en kjennesgjerning at hele Visjon Norge og de som står i ledelsen der er ikke noe annet en det som Paulus beskriver her, som jeg allerede har sitert, at de er: «sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje». De seansene vi ser av og til på TV og hører på Radio her i Oslo fra VN, er ikke noe annet en form for fyllefest uten alkohol, men de er fanget av en annen rus, Satans rus som innbiller de en helt masse ting. Egentlig er dette en forgreining av New Age som dypest sett hele den karismatiske bevegelse er! Josva er en stor leder Han gikk innforbi Gud og Gud talte klart og tydelig til ham: 11 Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har oprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blandt sine egne ting. 12 Derfor kan Israels barn ikke stå sig mot sine fiender, men må flykte for dem; for de er selv kommet under bann; skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder. Her var Herrens tale klar, det var synd kommet inn, men det var gjennom urim og tumin at dette ble avslørt. Ypperstepresten hadde en brystduk over seg med navnet på Israels 12 stammer. Det som vi her særlig hefter oss ved er, at så vel på skuldrene som på brystet, bar Aron Israels tolv stammers navn inngravert i kostbare edelstener. Vi noterer oss at alle tolv stammer - hele det forløste folk - hadde sitt navn der. Tenk så på at stammenes navn var inngravert i steinene! De var ikke skrevet på steinene med kritt eller på en papirlapp som var klebet fast. I så fall kunne de lett ha blitt visket bort. Men nå sto de risset inn i selve edelstenen. Skulle da et navn fjernes, måtte stenen ødelegges eller stjeles. Steinene var dessuten satt inn i et flettverk av gull. Dette flettverk holdt hver sten og hvert navn på plass. På en eller annen måte lyste denne stenen som tilhørte den syndende stamme i blant Israels stammer, da det var gjennom Urim og Tumin at synd ble avslørt i Israel, det var bare i Israel at det var på denne måten, ingen andre land eller andre religioner enn jødedommen som opplevde dette. Slik er det også i dag, med Guds menighet, vi er de eneste som kan avsløre synd gjennom Guds ånd og Guds ord som er Urim og Tumin for oss i dag. Det var gjennom denne åpenbaringen at Akan ble avslørt, og i dag har Gud det samme. Da gjennom den profiske ånd som avslører og gjennom Guds ord. Og det er de som får også nådegaver utdelt til å avsløre ånder og påpeke synd også i Guds menighet. Akan blir avslørt 18 så lot han hans hus trede frem mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, blev tatt ut. 19 Da sa Josva til Akan: Min sønn! Gi Herren, Israels Gud, ære og pris og si mig hvad du har gjort, dølg det ikke for mig! Poenget er egentlig ikke hvor mye eller lite han har gjort, eller hva han har gjort. Men at han har forbrutt seg mot Herrens lov og ord. Vi leser hva han hadde gjort. 20 Og Akan svarte Josva og sa: Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud; således har jeg gjort: 21 Jeg så blandt byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst på og tok dem; de ligger nedgravd i jorden under mitt telt, sølvet underst. Her hadde han forsynt seg rikelig av det som Gud hadde uttrykkelig sagt at de ikke skulle ta til seg selv og gjøre seg nytte av. Han hadde tatt en babylonsk kappe, sølv og gull. Var dette så farlig? Hedningene brukte dette, men er det verdens standard som er i menigheten? Nei, og atter et nei. Slik jeg ser det og mener også da å ha Guds ånd, så er jeg overbevist om at menigheten i Norge i dag lever som Israels barn levde, da synd er blitt tillatt i menigheten. Det er blitt normaliser og legitimt f. eks å gift seg på nytt etter et samlivsbrudd, men skriften tar ikke så lett på det. Skriften taler i en helt annen retning enn hva menigheten i dag praktiserer. Hva er hovedproblemet? Hovedproblemet er forskjellig fra menighet til menighet. Vi leser i Åpenbaringsboken 2-3 om sendermenighetene at alle syv sendermenigheter satt fast i forskjellige ting, det var kun to av menighetene som gikk fri. Derfor er det nødvendig å se på hvilke synder som er blitt legitime og allment akseptert i de forskjellige menigheter og bevegelser. Synden skaper skille mellom oss og Gud Jesaja 59. 1. Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre. 2 Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører. Hvis en menighet er ÅPEN f. eks for homoseksualitet er dette en dødssynd. Er menigheten åpen for gjengiftede pastorer er dette en dødssynd. Poenget er at når en blir åpen for noe, og legitimerer det, da lever vi som Israels barn og menigheten står under dom, og ikke velsignelse. Hvor står Guds menighet i dag i Norge? Menigheten i Norge står under Guds dom, ikke Guds fulle velsignelse 1. Pet. 4. 17 For det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hvad blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? 18 Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen? Selv den rettferdige blir vanskelig frelst, og dommen begynner med Guds hus. Jeg er overbevist om at menigheten i Norge, og ellers i den vestlige verden er blitt så belastet og baktung, at Gud finner ikke behag lengre i den. Derfor må han også gripe inn og holde dom. De som venter på en stor vekkelse er jeg redd for vil bli skuffet og lurt. Det er først en dom, avsløring og dernest gjenopprettelse og vekkelse. Rekkefølgen er helt avgjørende. Vi kan ikke stokke om på dette, da går vi ikke Guds vei og Herren finner ikke behag i det vi holder på med og i vår tjeneste og gjerning for ham. Etterpå da synden var fjernet inntok de Ai med «letthet» som vi kan lese om i Josva 8. Synden hindrer oss i løpet og gjør oss til tapere. Men et rettferdig liv i tro på Guds sønn, gjør oss til overvinnere. 1. Joh. b. 5. 2 På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder hans bud. 3 For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge. 4 For alt det som er født av Gud, seirer over verden; og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. 5 Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn? Alt er knyttet i sammen med troen på Jesus og et rettferdig liv, ikke et vanhellig liv! Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Jannes-og-Jambres http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bannlyst-gods

fredag 24. februar 2012

Nr. 363: Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn!

Nr. 363:

Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn!

Selv om det smerter, så hører det med at vi får nei, også fra vår Himmelse Far


















Her fra mine bibelkommentarer fra Hebreerbrevet 12. 1. Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss,
Denne skyen av vitner er alle som har gått forut oss og som har stått ut løpet og kampen. De heier oss frem i dag slik at vi også skal nå målet; sluttfrelsen.
Da skal vi legge av det som tynger, det kan være mye som også ikke direkte er synd. Og synden vil 100 % sikkert ødelegge for oss på troens vei. Holde ut taler om at kristenlivet er mer som et maraton løp å regne enn et 100 m løp!
2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.
Vi har lest om mange troshelter men de er alle mennesker med begrensninger og feil og mangler som oss alle. Eneste som vi hele tiden i alle deler kan ha som forbilde i alle ting er Herren Jesus. Jesus tålte lidelsesiden ved Gudslivet, deretter kom opphøyelsen. Slik er han et forbilde og eksempel for oss alle.
Med blikket festet på Jesus er også bevarende i kristenlivet, mennesker skuffer og svikter. Også en selv gjør det,dessverre enkelte ganger.
2. Tim. 2. 13 Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.
Tenk på ham sier artikkel forfatteren. Det er sunt og rett å tenke på Jesus. Og vi skal også la hans ord bo rikelig iblant oss. Vi blir trette og kan gå lei. Da skal vi la fokuset være Kristus og ikke oss selv. Motstand må vi regne med. Og bli motløs også, da er løsningen på dette som alle andre områder i kristenlivet.
Jesus og ha blikket og tanken kretset rundt ham.
1. Kor. 1. 30 Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.
4 I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet.
I begynnelsen av den kristne vekkelse i Jerusalem ble de Jesus-troende forfulgt (les Apostegjerningene). Etter hvert normaliserte ting seg og selv mange prester ble lydige imot troen. Det var ingenting av ytre motstand som fikk noen til å bakke ut og tom gå tilbake til Loven.
Ap.gj. 6. 7 Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en mengde prester ble lydige mot troen.
5 Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner:
Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg.
At Paulus gikk så sterkt i rette med dem var smertefullt men allikevel nødvendig.
Å få høre en går vil er faktisk en del av det å bli tuktet og refset av Herren.
At Gud også bruker mennesker til å behandle en gjør mange ganger prosessen mer ydmykende, men det er nødvendig å få korreks også!
6 For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av.
Det å få refs er et bevis på at du er et ektefødt Guds barn. Jeg som Far oppdrar mine egne unger, ikke naboens. Slik er det også med Gud, han oppdrar kun sine egne barn.
7 At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far?
En dag vil all smerte være en saga blott. Nå i mellomtiden oppdrar Gud oss for den kommende herlighet. Det er helt naturlig at det også er en prosess i smerte.
Alt liv som vokser har også smerte elementer i seg. Hadde det vært dødt hadde det aldri kjent til forandring og smerte.
8 Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.
Her er Paulus inne på det som er naturlig også for oss. Som et tegn på at en er et ekte barn så hører også lærdom, tilrettevisning og tukt med, selvfølgelig også på det åndelige planet.
9 Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er åndenes Far, så vi kan vinne livet?
Vår Far i himmelen er vår alles åndenes Far. Han behandler oss både likt og induelt. Likt på den måten at ingen har fortinn hos ham pga ytre ting, anseelse og rang i menneskers og egne øyne. Induelt pga hver enkelt behandler han slik det er best og tjenlig for den enkelte.
10 For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
Gud i himmelen er en ansvarsfull, pålitelig og kjærlig Far. Han er den aller beste både Far og Mor. Ingenting av hva han gjør kan noen gjøre bedre og etter ham enda bedre.
Salme 103. 13 Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
11 All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
Her er det som Paulus gjentar seg selv. Men minste motstands vei ligger for oss mennesker men det er veldig ofte ikke Guds vei. Når Israels barn gikk ut av Egypter gikk de gjennom den mest farefulle vei, og den vanskeligste. Men det var Guds vei og der kunne Gud gjøre storverk og vise hvem han var.
12 Derfor, rett ut de slappe hender og styrk de vaklende knær!
Dette er et sitat fra Jesaja som indikerer at forfatningen er meget dårlig. Når en går tilbake til loven og egenrettferdighet er det like alvorlig i Guds øyne som å leve i synd og umoral. Det er kun og alene Jesus som frelser og det er ved ham vi også skal leve som troende. Dette er bibelens og nytestamentes kjernesannhet.
Ap.gj. 4. 12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
(1930 overs.).
Kol. 2. 6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham.
13 La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke går av ledd, men heller blir friskt igjen.
Igjen siterer Paulus fra GT, nå er det fra Salme 73. Asaf hadde ikke levd nær Herren men kun sett på omstendighetene derfor var det kommet et åndelig mørke over ham. Dette kunne også overføres på menigheten her og de måtte ta lærdom og ikke falle i samme grøften.
14 Legg vinn på å leve i fred med alle og strev etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
At disse tingene hadde skapt store og indre stridigheter i menigheten i Jerusalem er nokså forståelig. Når u over stemmelser kommer til overflaten kommer også stridigheter med som regel. Men slik skal det ikke være. Derfor er det nødvendig at helliggjørelse prosessen tiltar og øker hele livet igjennom! (sitat slutt).

Jesus er den eneste

Det skjønte jeg meget fort i kristenlivet mitt, spesielt etter jeg ble døpt med Den hellige ånd. At mennesker vil alltid skuffe og svikte, selv om det gjør vondt når en erfarer det. Så å ha blikket og oppmerksomheten festet på Jesus, det er den eneste farbare og sikre vei i livet som troende. Snakk med ham og inviterer ham inn i alle forhold i ditt liv, han lever for å gå i forbønn for deg og meg!

Tukt er Guds vei med oss alle

Etter frelsesopplevelsen og når vi har suget på smukken og hatt det trivelig og hyggelig, så kommer en ny og enda viktigere fase i vårt liv. Der tukt og oppdragelse kommer inn. Jesus talte om å gjøre disipler, for det er dette det handler om. Liker du ikke å få høre noe negativt om deg selv, så står du i stor fare for å miste livet i Gud. For Jesus beskjærer deg. Denne prosessen er smertefull men det er eneste veien for at vi skal bli like ham, eller så står så mye i vårt liv å suger ut næring slik at vi stagnere og stopper opp i vårt liv som troende. Denne prosessen her er den som gjør oss skikket i Guds rike for å bli hans medarbeidere. Det er først når vi kan si som Paulus at vi er troende av den «rette» sorten og som fienden ikke kan nå.

Her fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 2. 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.
Loven viser bare Guds standard og vår hjelpeløshet og tilkortkommenhet. Hva er løsningen? Som alltid Jesus Kristus. Han flytter inn ved troen og han, den nye skapningen, hverken kan eller vil synde. Når han får være Herre, så lever vi som Kristus i denne verden.
21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.
Selvlivet, Gamle Adam skal dø, og det skjer ved loven. Da innser vi at vi selv ikke strekker til. Så kommer Ånden og det nye livet som gjør at løsningen er på plass!
Samtidig fødes vi på nytt ved evangeliet, Guds kraft til frelse.
Loven er ikke ugyldig og den krever sitt hele tiden. Følg den og du skal leve, følger du den ikke så skal du dø. Da velger jeg det siste, å dø. Så står vi opp igjen, i Kristus, Da hverken kan loven kreve, får lov å krev eller kan kreve noe av oss. Vi er døde, men Jesus ved sin Ånd bor ved troen i våre hjerter og han lever sitt liv også gjennom oss, herlig! Det er et skifte som loven er med å “hjelper” til ved å vise oss vår tilkortkommenhet og utilstrekkelighet. Men løsningen er Jesus, evangeliet, det nye livet og Åndens virke i og gjennom den troende! Det er når lov og evangeliet holdes adskilt, at vi kan bruke og gjøre oss bruk av loven. Det er kun evangeliet som frelser og setter fri. (sitat slutt).

Hemmeligheten med å leve som en troende her på jorden er å kunne si som Paulus: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg».

Hemmeligheten er at Kristus lever i meg

Men allikevel for den åndelige fostringen og utviklingen er tukt helt nødvendig. Hva er tukt? Det kan sies mye om det, men det er å kjenne Guds hånd som en Fars hånd, der en også kjenner og erfarer konsekvensene med sine handlinger.
Det å oppleve tukt er også å få et nei, og godta det. Vet dette passer ikke inn for dagens bortskjemte og egenråde troende som gjør som de lyster i det meste, men dette er den bibelske vei og gå.
Her er betydningen av ordet: tukt; disiplin, kustus. Straff; få tukt for noe.
Etter vi har gått igjennom denne prosessen er vi skikket for tjeneste i Guds rike mer enn noen gang, Gud og Lammet være lovet fra nå og inntil evig tid!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-92-menighetstukt.html
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-195-1000-ars-riket.html
http://janchristensen.net/Ladhed.pdf
http://janchristensen.net/Lewi_Pethrus_-_Bibelsk_menighetstukt_1930.pdf

torsdag 23. februar 2012

Nr. 362: Dagsorden er nå «normal». Når en tar opp relevante temaer blant de troende, så er dagsorden slik den skal være og «normal». Gjengifte blant troende er det mest forsømte emne garantert!

Nr. 362:

Dagsorden er nå «normal». Når en tar opp relevante temaer blant de troende, så er dagsorden slik den skal være og «normal». Gjengifte blant troende er det mest forsømte emne garantert!

Dagsorden er nå «normal». Når en tar opp relevante temaer blant de troende, så er dagsorden slik den skal være og «normal». Gjengifte blant troende er det mest forsømte emne garantert! Jeg er så lei å høre om homoseksuelle og lespiske hvor mye synd er det. Det stemmer, men det skjønner alle som vil og det er så åpenbart at det er synd, at det behøver en ikke å terpe på i det uendelige som alt for mange har gjort og gjør til sine tider.

Når en leser dagsorden, ikke minst lederartiklene i alle kristne aviser så sovner en stort sett. Hvor er de som setter dagsorden?

Jeg har dessverre måttet gjenta meg selv gang etter gang for å holde frem enkelte ting. Nå i det siste er det gjengiftede forkynnere. Det er terping fra min side som gjør at dette blir lagt merke til, da de aller fleste troende vil være som strutsen å kjøre hode ned i sanden og håpe at faren og problemene går over, men det gjør det ikke.

Avisredaksjoner og andre som formidler noe evner stort sett aldri å bringe frem den dagsorden som setter mennesker på valg og som skiller klinten fra hveten
















Dagsorden i Norge er alltid stort sett svada og det som ikke kan støte noen!

Da en leser disse kristne avisene og ellers hva troende skriver så blir det slik at jeg sier «godag mann økseskaft». La dagsorden bli aktuell og det å behage alle er dødfødt. La meg nevne 10 sider som lederartiklene burde ha handlet om og som er relevant. Og som selvfølgelig mange vil føle seg støtt på og for meg da hadde en også fått belyst ting som er viktige, dagsaktuelle og som hadde bragt Guds nærvær tilbake til menigheten helt sikker!

10 forslag til dagens kristne avis redaktører:

1.) Ekteskapet og hvorfor gjengifte er synd

2.) Ingen som skal forkynne Guds ord og være Pastorer og lærer skal være gjengiftet som troende

3.) Guddommen, er Gud tre eller en? Bibelen taler klart om at det er kun Faderen som er Gud, ingen andre er den sanne og evige Gud

4.) Den pinse\karismatiske bevegelse har utrolig mye usunn og ubibelsk lære. Som alle andre menigheter og trossamfunn har, ikke skyv det under en stol hele tiden

5.) Hva lærer bibelen om endetiden

6.) Hva er viktigst å «forsvare»? Menigheten eller Israel? Forskjell og likheter på dette emne er veldig viktig å forstå og ha med seg på veien

7.) Relasjon mellom generasjonene i menigheten

8.) Menighetstukt er det viktig i dag eller helt avleggs?

9.) Enkelt historien, selv de vi tror ikke skal og vil selge

10.) Alltid åpen for at Gud gjør noe helt nytt og annerledes, det burde vært grunninnstillingen for enhver redaksjon

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/
http://janchristensen.net/

Nr. 361: Jan Åge Torp skjønner ikke og vil ikke skjønne at bibelen advarer imot gjengiftede forkynnere da de påfører sin «smitte» av synd til menigheten!

Nr. 361:

Jan Åge Torp skjønner ikke og vil ikke skjønne at bibelen advarer imot gjengiftede forkynnere da de påfører sin «smitte» av synd til menigheten!

Her bilde av Jan Åge Torp























Han skriver på bloggen sin her: «Jeg har intet imot Christensen og Ottosen.

Jan-Kåre Christensen har neppe rådgivere rundt seg, og det er leit, fordi han trenger det, som vi alle gjør. Jan-Kåre Christensen har en fin familie som endog kom og hørte meg preke i pinsemenigheten Saron Grorud i 2006. Og Jan-Kåre skrev til meg etterpå og ba om å få preke i Oslokirken, noe jeg måtte høflig avslå… Siden da endret han adferd mot meg, før mitt samlivsbrudd. Og hans angrep er utvidet til å gjelde hedersmenn som Norvald Yri, David Østby og mange flere».
http://pastortorp.org/2012/02/22/torp-skal-bli-spedalsk/

Her er det mye usannheter og subjektive synsmåter!

For det første kom jeg ikke ens ærend for å høre ham preke på Grorud, men vi tilhørte da menigheten på Grorud og gikk på alle møter der uansett hvem som prekte.

Når det gjelder invitasjonen til å preke så hadde vi nylig flyttet fra Vestlandet til Oslo og jeg skrev til noen menigheter for om mulig å ha noen møter og fikk lite respons, og det er greit.

Og den svertingen at jeg ikke har rådgivere etc. Jeg har mer en mange, og jeg har en kone som jeg hører på og ikke har forlatt meg og jeg har forlatt, takk Gud for det.

Jeg har ikke endret adferd men Torp levde i sammen med sin første kone og da kunne ingen si noe på hans moralske standard, men det var da han giftet seg på nytt, og med ei dame ca. 20 år yngre som han både gikk imot Guds ord med å gifte seg på nytt men å nevne det for ham og for mange andre er å snakke for døve ører men jeg gjør det allikevel da jeg vet at det er sannheten og hva Guds ord lærer. Og å gifte seg med ei som er ca. 20 år yngre som forkynner virker også meget spesielt for meg, men det er ikke jeg som nevnte det men Espen Ottesen.

Respekt

Torp vil ha respekt, det er helt legitimt, men det kan han få kun hos meg den dagen som gjengiftet han trekker seg som forkynner og Pastor noe som virker temmelig håpløst å håpe på. Men det er her problemet er!

Det er gjengiftede Pastorer og ledere som er problemets kjerne

Dette har jeg nå skrevet så mye om før, at jeg henviser til hva jeg ellers har skrevet for ikke å repetere meg selv hele tiden, men jeg tar et utdrag fra en artikkel jeg har skrevet om dette emne, for det er her sakens kjerne er, takk for oppmerksomheten.

Ekteskapet – i lys av Guds ord!

I dag er samboerskap allment akseptert i folket - fra toppen av samfunnsstigen og lagt inn i de ”kristnes” rekker, men Bibelen omtaler samboerskap som hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike. (1. Kor 6:9; 7:2 og 1. Tess 4:2-5.)
Gud ville mennesket vel og innstiftet det livslange ekteskapet som ramme om kjærligheten mellom mann og kvinne. (Mark 10:7 og Ef 5:31)
Viktigheten av dette avspeiles også ved at Herren tok dette med i det 6. bud som sier «Du skal ikke bryte ekteskapet,» eller som det også kan oversettes: «Du skal ikke bedrive hor.»

Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud understreker dette når han sier i 1. Mos. 2:24 «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.»

Jesus henviser også til dette når han omtaler ekteskapet i Mat. 19:3 ff. Ektefellene skal være ett kjød og i felleskap dele både gleder og sorger som dette medfører.
Bibelen setter ekteskapet inn i en sosial og juridisk sammenheng. I ordet fra 1M 2:24 står det at «mannen skal forlate sin far og sin mor».

Dette betyr at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over i en annen, hvor det blir klart for alle at disse to ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut.

Ut fra Guds ord kommer en ikke utenom en juridisk bindene bekreftelse på at ekteskap er inngått.

Bibelen har ingen oppskrift for hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord. Det som er viktig å understreke er at ekteskapet er en juridisk forandring av livslang sivilstatus som foretas i full åpenhet og bekreftes av ekteparet, deres foreldre og myndighetene. For en kristen vil det være naturlig at ekteskapet også inngås under Guds ord og bønn.

Et samboerskap mangler all bibelsk begrunnelse. Det er bygget på subjektive følelser og private avgjørelser. Samboerskap er manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv.



Skilsmisse
Bibelen sier at skilsmisse er imot Guds vilje. Jesus sier i Matt 19:4-6: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.» Se også Mark 10:6-9; Luk 16:18; 1. Kor 7:10-11.

Det nye testamente har tre konkrete unntak hvor skilsmisse ikke er synd. Det ene unntaket finner vi i Matt 5:32 «Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.»

Det andre unntaket omtales i 1. Kor 7:12-16. Her gjelder det en vantro ektefelle som krever skilsmisse dersom den andre ikke vil oppgi kristentroen.

Og når den andre dør. Rom. 7. 3 Så lenge mannen lever, gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. Andre unntak er ikke nevnt i NT.

Gjengifte
Bibelen taler også klart i denne sak. I Luk 16:18 står det: «Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.»

Jesu ord i Mark 10:11-12 er heller ikke til å misforstå: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun hor.»

Paulus skriver like klart i 1. Kor 7:10-11: «Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.»

Vi merker oss at Paulus viser til et bud fra Herren. Det oppgis bare to muligheter for den fraskilte hustru: Å bli værende ugift eller å forlike seg med sin mann. Unntaket er hvis det er hor med inne i bilde.
Men den uskyldige part kan gifte seg på nytt etter en skilsmisse bygger på Matt 19:9 der Jesus sier: «Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.»

Vi må følge en tankerekken som vi også finner i GT. Hvis en har lov å skille seg, kan en inngå et nytt ekteskap. Derfor finnes det mulighet for gjengifte under tre forutsetninger, der en er “lovlig” skilt.

Det er disse tre følgende:

1. Ektefellen dør.
2. Den vantro krever skilsmisse.
3. Den ene ektefellen har drevet hor og ønsker ikke forsoning.

Tjeneste og gjengifte

Men allikevel er en blitt skilt som troende og en innehar en tjeneste, så stilles det strengere kriterier. Der heter det flere plasser i Paulus undervisning at en skal være èn kvinnes mann (se Pastoral brevene). Hva da?

Jakob sier i sitt brev kapittel 3:1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom».

Ansvaret er meget stort å være forkynner. Det er en stor forskjell å være et vanlig menighetsmedlem og å være forkynner. Men det er ikke dermed sakt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som forkynner innehar man et spesielt ansvar. Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er Skriften på at vi ikke skal tillate at en gjengiftet forkynner skal forkynne for andre mennesker med et Pastoral og lærer ansvar. At en er Evangelist som bl.a. Frank Mangs var etter han ble fraskilt, kan vi tillatte. Men ikke bli innsatt som Pastor, Hyrde eller eldste. En skal ikke være leder for flokken og hjorden, men være selv under et form for tilsyn.

Men når en innehar et embete som forkynner, så kreves det mye. Derfor sier Jakob at ikke mange skal være forkynnere. Derfor kan ikke en forkynner ta seg friheter bare på egen bekostning, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker.

Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus underviser om gang etter gang. (1. Tim. 3.2 og Titus 1:6).

Skulle noe være uklart her, så anbefaler jeg å sende inn et spørsmål til bloggen vår eller skrive noe selv der. Dette burde og skulle vært en felleskristen forståelse der ikke gjengiftede fikk og kunne dra land og strand runde. Det er åndsmakter, demoniske sådanne som følger i fotsporet av løs seksual- og moral liv.

1. Tim. 4. 1. Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter. 2 De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennemerket i sin samvittighet. 3 Disse nekter folk å gifte seg og krever at en skal holde seg borte fra visse slag mat, enda Gud har skapt dette for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot det med takk. 4 For alt det Gud har skapt, er godt, og ingen ting er forkastelig når det mottas med takk. 5 Det blir helliget ved Guds ord og bønn.

Det er ikke snakk om A og B kristne. Ekteskapet er en Gudgitt ordning som også viser forholdet mellom Kristus og menigheten. Derfor ligger det i selve naturen her, at det stilles så store krav. Gud står bak sitt ord, derfor er dette et forbilde på noe enda større og rikere. Vårt forhold til Jesus og hans forhold til oss. Vær derfor nøye med både den du gifter deg med og at du ikke tilsøler ditt liv her. Ved at du lever i samsvar med Guds ord her, er den beste forutsettingen at du vokser som troende.

1. Tess. 4. 1. For øvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! 2 Dere vet jo hvilke påbud vi gav dere fra Herren Jesus. 3 For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor; 4 enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære, 5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud. 6 Og ingen må gjøre sin bror urett eller bedra ham i disse ting. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt og lagt dere på sinne. 7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. 8 Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som gir dere sin Hellige Ånd.

Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru».

Vi leser om at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest».

Når Skriften er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi som lever under det herligeste og største privilegium av alle; «èn kvinnes mann».

På samme måte som at Skriften sier at det er demonisk og forførisk å nekte en forkynner og tilsynsmann å gifte seg (1. Tim. 4:1), er det å komme under de samme negative forholdene å akseptere og tillatte at forkynnere gifter seg på nytt mens ektefellen lever. Det er kun ved død at det kan være riktig for en tilsynsmann å gifte seg på nytt igjen, og da med ei som ikke er fraskilt!
Bl.a. Derek Prince som var en flott bibellærer giftet seg med ei fraskilt, dette var selvfølgelig aldri Guds vilje. Får bare håpe at han ble frelst om han gjorde imot Guds vilje.

Men vedkommende som er gjengiftet kan kanskje ha noen løse møter som Evangelist, men aldri stå i en Hyrde og Pastoral rolle.

Så langt jeg vet om det, så praktisere den store pinse retningen i Amerika Assembly of God dette? Hvis så er sant, er de et forbilde for alle andre. Råder derfor andre til også å hente mer informasjon der og andre plasser en tar opp dette. Jeg anser ikke at jeg har den ultimate og hele sannheten, men det Gud har vist meg i sitt ord. Det holder jeg frem og den gaven jeg har fått til å undervise. Det lar jeg komme frem ikke minst på vå hjemmeside som du kan lese også flere artikkel om dette emne og mange andre emner fra Guds ord.
Assembly of God har også skrevne statuer for hvordan en skal gå frem for forkynnere som er utro etc. Det var bl.a. dette som gjorde at den store og mektige Evangelisten Jimmy Swaggart ble utstøtt, noe som viste seg i ettertid var nødvendig og riktig da han ikke var fri sine sexdemoner og lyster. Vi må holde oss til Jesus og Guds ord i denne tiden, så vil det gå bra! Hvis ikke så ender det i frafall og katastrofe!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-360-jeg-angrer-ingenting-ikke-minst.html
http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-254-er-emanuel-minos-og-co-ved-sine.html
http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-351-jan-age-torp-jan-hanvold-harald.html
http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-341-pastor-og-apostel-jan-age-torp-i.html
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-295-informasjonsleder-i-norsk.html
http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-279-forholdet-mellom-hustru-og-mann.html
http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-265-gifte-seg-med-en-fraskilt-er.html
http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-217-emanuel-minos-er-gatt-fra-vre-en.html
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-196-din-synd-skal-finne-og-lnne-deg.html
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-209-emanuel-minos-og-likesinnede-er.html

onsdag 22. februar 2012

Nr. 360: Jeg angrer ingenting! Ikke minst hva jeg har forkynt og holdt frem som bibelsk ideal og mønster!

Nr. 360:
Jeg angrer ingenting! Ikke minst hva jeg har forkynt og holdt frem som bibelsk ideal og mønster!

Vi står i en åndelig strid der spedalskhet er et bilde på synd. Jesu fremste våpen i mot fiende var hans renhet, menigheten i dag taper kampen når synd blir tillatt i menigheten. Gjengiftede forkynnere er som spedalske for Gud og drar menigheten ned på det nivået Satan ønsker og vil ha slik at han vinner seier og ikke vi som menigheten!





















Og det er også underlig noe som slangen gjorde i Paradis også, da en skal gjengi noen så skal en sitere de rett, noe som Torp selvfølgelig ikke gjør. Torp skriver: “Torp skal bli spedalsk!”
Men jeg skriver at han allerede ER DET: «Pastor og Apostel Jan Åge Torp i Oslokirken og alle andre gjengiftede som kristen og fremdeles er forkynnere er vår tids Kong Ussia som ble spedalsk!».
Kong Ussia ble spedalsk men Torp er det NÅ som Hanvold og alle andre som har valgt å gift seg på nytt etter et samlivsbrudd, og den siste plassen de skulle og skal stå er på en talerstol. Selvfølgelig finnes det omvendelse også for dem, men da kan de ikke leve i hor, dette er ikke mine ord men hva skriften lærer.

Jeg ser på kristendommen her i Norge som et kjempe U-land. Broder Åge Samuelsen hadde helt rett når han sa at Norge var et åndelig U-land. Greit, men så har vi frihet her i Norge å spre budskapet, noe jeg er meget glad for og takker Gud for. Det er derfor jeg kan skrive fritt her og det takker jeg Gud for.

Jan Åge Torp føler seg karakterdrept av meg og Espen Ottesen

Jan Åge Torp føler seg karakterdrept av meg og Espen Ottesen, men det får han ta på sin egen kappe helt og holdent! Slik jeg leser skriften og hva skriften holder som norm så taler skriften om å være èn kvinnes mann, ikke to som Torp er. Dette er min overbevisning, og den skjemmes jeg ikke for å holde frem. Det er veldig trangsynt det Torp, Hanevold og likesinnede holder på med. De forventer toleranse og respekt selv, men gir aldri det kun hvis en er enig med dem. Bare det vitner imot deres kristendom at den er hyklersk, ubibelsk og ikke sann!
Her fra de to artiklene dette referer til:
http://pastortorp.org/2012/02/22/torp-skal-bli-spedalsk/
http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-341-pastor-og-apostel-jan-age-torp-i.html
Ingen gjengiftede forkynnere skal være Pastorer

Når en ikke evner å skikke sitt eget hus og ekteskap så faller skriften en kolossal kraftig dom over enn.

1. Tim. 5. 8 Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

Torp skriver så frekt og freidig at han ikke mister nattesøvnen selv om han selv ikke følger Guds ord og er «spedalsk». Ja, frekkheten kjenner ingen grenser og i det humanistiske og sosialistiske Norge er det meget vanskelig å holde den bibelske standarden da skriften sier at vi ikke skal engang spise i sammen med slike som Torp, Hanvold etc.

1. Kor. 5. 9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i alminnelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.

Selvfølgelig «vanlige» folk som er gjengiftet og ønsker å være forkynnere skjønner vi ikke finnes. Men en som vil være en bror men som ikke innretter seg etter Guds ord skal vi ikke engang dele bor eller nattverd felleskap med, gjør vi det så tar vi del i hans synd og blir delaktig.

Emanuel Minos er en døråpner for mørke

Jeg har skrevet så mye om dette flere andre plasser, men jeg er ikke flau eller skamfull at jeg har våget og fått det til å ta opp hvilke mega bedrager Emanuel Minos er som åpner opp for alt, inklusiv disse gjengiftede forkynnerne som nevnt. Dette skjer fordi han har så stor tillitt og innflytelse blant det brede lag av kristenfolket!

Espen Ottesen en sann Israelitt

Det er herlig med Lutheranere og Katolikkene når det kommer til kristen etikk og moral, der ligger de i det store og hele langt, langt over de frikirkelige. Ja mange, mange hakk!
Ikke minst at de tør å holde frem at Gud faktisk fordrer og krever noe av oss. All takk til dem for det! At Jan Åge Torp og andre ikke liker dem, det bryr jeg meg døyten om, han er en åndelig egoist som bare tenker på seg selv og sin egen buk som Hanvold og så mange andre frikirkelige gjengiftede predikanter gjør. La han kalle seg Apostel, og det er han sikker, men ikke en ekte vær du sikker.

Her fra mine bibelkommentarer Filipenser brevet 3. 18 Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors.
Det er en smerte over å se at andre troende kommer til kort, gjerne gang etter gang. Vi er et legeme, når et lem lider og har det vondt smitter det over på alle andre. Salme 119. 158 Jeg ser med avsky på de troløse, som ikke gir akt på ditt ord. Det er dessverre fremdeles ”Judaser” som går blant de troende, som ikke har bryllups kledningen på. Men vi må skille mellom villeder og de som blir villedet. Og mellom bedragere og de som det mislykkes for.
19 De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting.
Det viser dessverre gang på gang at det er så altfor mange som tar så lett på alt. Gud er rik nok for alle men en må åpne seg opp og slippe han inn. Når fornøyelse og kjødets gjerninger får slå rot selv i den troendes hjerte og sinn. Da kan og vil en gå fortapt hvis en ikke omvender seg igjen (Esekiel 33). (sitat slutt).

Torp får nok medhold i det bredde lag av kristenfolket

Torp får nok medhold i det bredde lag av kristenfolket, ikke minst blant de frikirkelige. Jeg tror egentlig at slaget er tapt for kristenfolket i Norge, frafallet er gått for langt er jeg stygt redd for. Det vi kan håpe på og be og arbeide for er en vekkelse fra Gud, men da skal ingen gjengiftede forkynnere som er skilt og gjengiftet som troende stå på plattformen, de er «spedalske» og vil dra sin sykdom med seg. Det er derfor jeg skriver at skriften taler om Torp og likesinnede er spedalske, da spedalskhet i skriften er et bilde på synd og synden smitter akkurat som når en tar litt infisert kjøtt og sprer der utover, slik er synden og spedalskheten det smitter og bringer død over alt der det kommer.

Torp sover for tungt til å skjønne alvoret

Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 5. 13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset,
Alt, ja absolutt alt vil komme for dagen. Vi tror at noe ikke blir registrert, men det gjør det i den himmelske computer. På hvilken måte vet jeg ikke. Men når alt kommer frem i Guds lys blir det avslørt!
14 og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.
Åndelig søvn og åndelig død ligger nær opp til hverandre. Det er veldig mye som vil trekke en ned som en troende og en står hard presset til. Det er kun ved å være fylt av Gud selv at en vil seire.
15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke,
Vi har veldig lett for å gjøre oss til venn med mørke. Det er vel knapt noen familie i dette landet som ikke er berørt av skilsmisse forbannelsen og mange andre negative ting. Men det er Guds ord som er vår rettesnor om det sviktes selv i vår nære omgangskrets og familie.
16 så dere kjøper den rette tid, for dagene er onde.
Bergprekenen deler vår Herre så underbart om hvordan vi kan få tak på de evige verdier.
Han formidler hvordan vi som kristne kan prioritere vår tid rett og lære å sette vår lit til Gud og ikke være så opptatt med hva vi kan skaffe til veie å få ut av våre liv til egen fordel, gjennom alt vårt strev og kav.
Jeg mener ikke med dette at vi skal slutte å jobbe og bli noen underlige drømmere. Nei, vi skal arbeide og ta vare på våre eiendeler. Men vokte vårt hjerte for en innstilling av "mye vil ha mer".
Matt.6.19
"Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og tyver bryter inn og stjeler."
vers 20.
"Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler."
vers 21.
"For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være."
vers 24.
"Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon."
Mammon, er et arameisk ord for penger og rikdom. Så når Jesus sier at du ikke kan tjene mammon, så betyr ikke det at du ikke kan tjene penger, eller eie rikdom, men at vi skal vokte oss, så ikke penger og rikdom eier våre hjerter.
I vers 25 sier Han: "Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?"
26. "Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?"
I vers 33 kommer så løsningen på hvordan vi skal prioritere og samtidig få det vi trenger til livets opphold: "Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!"
Tenk hvilke løfter vi har. Men vi glemmer så fort, og blir så lett opptatt av det som er her på jorden og følger ofte denne verdens verdier og krav og måter å gjøre ting på. Og midt oppe i det hele så glemmer vi de virkelige og evige verdier.
Men da er det viktig at vi husker Jesu ord: "Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg!"
Måtte Herren hjelpe oss i denne travle tid til å kjøpe den rette tid, for dagene er onde som Bibelen sier. Men Gud er god og Gud er trofast. Holder vi oss nær til Ham, så skal Han holde seg nær til oss. Han kommer ikke til å svikte en eneste en av oss!
17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.
Der er en formaning til som er en utdyping av den forrige. “Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.”
Igjen er det oppmuntrende at Skriften regner med at lysets barn kan være kloke, selv om der er gode muligheter for det motsatte. Ikke bare det: Apostelen oppmuntrer oss til å bruke forstanden. “Forstå hva som er Herrens vilje.” Og her er vi midt i et forsømt tema for mange mennesker. De tror eller ser ut til å regne med at forstanden skal legges på hyllen, i alle fall når det gjelder det som har med Guds rike å gjøre.
Ikke slik i Bibelen! “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand” (Matt 22,37). Visst skal vi ikke stole på vår forstand som det står i Ordspråkene (3,5). Men der står ikke at vi ikke skal bruke den. Apostelen har lært oss at vi skal ta “hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus” (2 Kor 10,5).
Hvordan skal vi bruke forstanden? Til å vokse i kunnskap, ja, men kunnskap transformert til praksis, til vandring til glede for Herren. Og ingen som vil “forstå hva som er Herrens vilje”, kan hoppe bukk over det fantastiske (jeg liker ikke dette overforbrukte ordet, men finner ikke noe bedre) redskap Gud har gitt oss, Bibelen: “Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning” (2 Tim 3,16-17). (Sitat slutt).

Det fremstår mer og mer for meg at Torp sover, og den søvnen han og likesinnede sover er livsfarlig, da den bringer både ham selv og likesinnede til fortapelse!

Syndens spedalskhet

Spedalskhet er et bilde på synd da spedalskheten også smittet og ødelegger, akkurat som synden gjør.

”Uren, uren”! Et hjerteskjærende rop runger gjennom luften – et rop som bare vagt skildrer en tragisk menneskeskjebne. Få kan forstå den dype smerte – ja, gnagende frustrasjon og håpløshet – som skjuler seg bak disse fire bokstavene: UREN. Hver av bokstavene beskriver et konsept av lidelsen som fulgte med den fryktede sykdommen spedalskhet – en svært utbredt sykdom i Midtøsten på Bibelens tid.

U-utstøtt – Når diagnosen ”spedalskhet” ble satt, var offeret utelukket fra all omgang med familie og venner. Presten hadde erklært ham uren, og dette måtte han bekjentgjøre.
R-ringeaktet – Når ropet ”uren” hørtes, vek mennesker tilbake med skrekk og avsky. Sykdommen var høyst smittsom – ingen ville komme i nærheten av en spedalsk. Det var et grufullt syn – sykdommen spiste bokstavelig talt kroppen, og legemsdel for legemsdel ble fortært. Selve luften rundt den stakkars rammede syntes å være forpestet.
E-ensom – Diagnosens virkelighet har rammet et nytt offer: Aldri mer en kjærlig omfavnelse, ikke et kyss eller selv en berøring. Det spiller ingen rolle om det er et lovende, ungt geni, en nybakt mor, eller en familiefar og forsørger som er rammet. Konge eller fattigmann – dommen er den samme, ubøyelig og hård: Ensomheten er fra nå av deres livsledsager.
Nådeløs – Det var en lite håpefull framtid for en som var rammet av spedalskhet. Sykdommen ble sett på som Guds vrede og dom – som straff for synd og urettferdighet. Å vise medlidenhet mot en som var rammet av Guds straffedom, ble mildt sagt sett på som svakhet. Som om det ikke var nok å miste medmenneskelig støtte og omsorg, følte den rammede seg også forlatt og avvist av Gud. Angst og skyldfølelse plaget sjelen. Nådeløst var de overgitt til forråtnelse og undergang.

I Matteus-evangeliet møter vi en av disse utstøtte. Han er like ringeaktet, ensom og berøvet for menneskelig medlidenhet og nåde som andre spedalske, men et glimt av håp har trengt seg inn i hans plagede sjel. Han har fått nyss om en ny lærer. Denne læreren er visstnok ikke som de andre religiøse lederne. Han har omsorg for selv de utstøtte. Ryktene sier at Han ikke bare forkynner et budskap fylt med håp og kraft, men Han ånder og lever det Han lærer. Han er kjærlighet i praksis. Han bøyer Seg ned for å hjelpe de som står nederst på rangslisten. Han har omsorg for hele mennesket – det fysiske så vel som det åndelige. En sterk lengsel former seg i hans indre: Å, om jeg bare kunne møte dette Mennesket! Men hvordan?

Den spedalske er dømt til å holde seg unna byene og allfarveiene, der han kan komme i kontakt med mennesker. Han holder til i skogholtene og slettene. En dag hører han imidlertid lyder, snakk og latter, som om det er en stor menneskemasse på vei ned fra fjellet. Han får øye på prosesjonen i det fjerne. Et håp tennes i ham: Tenk om det er den nye læreren! Han følger med idet menneskemassen kommer nærmere, og håpet hans vokser og bekreftes – dette er hans livs sjanse!

Mannen kjenner til prestenes strenge forbud mot omgang med andre mennesker. Han vet han må bekjentgjøre sin forpestede tilstand med ropet: ”Uren, uren!” Han vet ”de rene” vil grøsse idet de hører ropet, og vike fra denne fordømte sjelen med gru. Men alle forhåndsregler og restriksjoner er som fordunstet. Sjenanse og skam er glemt – han har et mål for øye: Jesus.
Folk skriker og viker tilbake i det de blir var den spedalskes nærvær. Men Jesus står rolig. Han kjenner smerten, fortvilelsen – og det voksende håpet i denne utstøtte skikkelsen. Han vet at han hungrer etter en kjærlig berøring. Og idet troen fortrenger mannens desperasjon i det bedende ropet: ”Herre, hvis Du vil kan Du gjøre meg ren.” – rekker Jesus ut hånden og rører ved ham. ”Jeg vil”, sier Jesus med klangfull stemme, ”Bli ren!” Kjærlighet – så himmelsk, medlidende og ren – strømmer gjennom mannen. Sjel og kropp er renset.

Jesus ber mannen vise seg for prestene, og bære fram renselsesofferet Han Selv hadde gitt påbud om århundrer tidligere. Jesus hadde enda ikke dødd som det sanne offerlam, og den gamle pakts offerlover gjaldt fremdeles. Mens Israelsfolket var i ødemarken, ga Gud dem detaljerte instrukser om forskjellige sermonielle offer. Ofte leser vi igjennom disse avsnittene med kjedsommelighet. For oss virker det som et blodig mareritt – symbolikken drukner i all blodsutgytelsen. Det føles grotesk og meningsløst.

Det var grusomt – det var blodig… Og det var meningen at de skulle oppleve det slik. Jesus ønsket at de gjennom ofringene skulle forstå syndens heslighet. For synd krever liv – ”uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse.” (Heb. 9:22). Vi kan prise Gud for Jesu blod som er utgydt ”en gang for alle”, slik at vi ikke ”trenger å bære fram offer daglig” (Heb. 7:27). Han kom ”ikke med blod av bukker og kalver, men med Sitt eget blod, gikk Han inn i helligdommen, én gang for alle, og fant en evig forløsning” (Heb. 9: 12) Vi kan prise Gud for at det har skjedd ”en opphevelse av det tidligere budet” – syndoffer, fredsoffer, blod og smerte – og at ”et bedre håp føres inn, og ved dette kan vi komme nær Gud” (Heb. 7: 18-19). Vi kan prise Herren for at vi kan komme direkte til Jesus – at vi kan ”komme fram til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det.” (Heb. 4: 16) Vi kan prise Faderen for at ”Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.” (1. Joh. 1:7)

Spedalskhet – slik et slående bilde på syndens heslighet, som vi alle er rammet av. ”Alle har syndet, og har mistet Guds ære.” (Rom. 3:23) Vi trenger alle å bli renset og bære fram et renselsesoffer. Pris Herren – ved det bedre håpet som er ført inn gjennom den nye pakt, behøver vi ikke utgyde blod. Likevel har det gammeltestamentlige forbildet uvurderlige lærdommer for oss. La oss trenge igjennom den blodige overflaten, og oppdage skjønnheten i renselsesofferet for spedalskhet.

Bli med meg til 3. Mosebok, det 14. kapitlet. Her får vi et innblikk i renselsen vår venn, den spedalske, gikk igjennom:
Han tok med seg ”to levende, rene fugler, sedertre, skarlagenfarget garn og isop” til helligdommen. Den ene fuglen ble slaktet over ”et leirkar med levende vann”. Den levende fuglen og de ytterlige gjenstandene ble dyppet i blodet, som så ble stenket på mannen sju ganger. Så ble fuglen sluppet løs i det fri. Dette var første del av ritualet.
For å fullføre renselsen skulle han bære fram et skyldoffer. Presten skulle stryke blodet fra offerdyret ”på den høyre øreflippen”, ”på den høyre tommelfingeren” og ”på den høyre storetåen”. Deretter skulle presten smøre olje på de samme kroppsdelene.

Og hva er så vakkert med det?, spør du kanskje. La oss knekke symbolikkens koder.

De to fuglene fremstiller vakkert hva Jesus gikk igjennom for vår skyld: Død og liv er uløselig knyttet sammen. Vi ser foreningen gjennom Jesu blod som bringer tilgivelse, og Hans oppstandelse og liv som vår Frelser og Forløser.

”Men Han er såret for våre overtredelser, Han er knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.” Jesaia 53:5

”Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.” Hebreerbrevet 7: 25

Død og liv – så uløselig knyttet sammen. Uten Jesu død var det intet håp om evig liv og herlighet. Selv om det innebar smerte, ble glede og uforgjengelighet født ut av denne smerten:

”Men Jesus svarte dem med å si: ”Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare alene igjen. Men hvis det dør, bærer det mye frukt... Og Jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle tim Meg.” Johannes’ evangelium 12:23, 24, 32

Idet Jesus hang døende mellom himmel og jord, så hans misjon ut til å dø ut med Ham – fra et menneskelig synspunkt. Men fra et himmelsk perspektiv, var spiren i ferd å skyte fram – spiren fra det døde kornet som ville gi en rik høst av menneskesjeler.

Fuglen ble slaktet over et leirkar med levende vann. I Bibelen er vi mennesker framstilt som leirkar i Mesterens hånd:

”Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i Min hånd”, sier Jesus (Jeremia 18: 6).

Hvem er så det levende vannet som skal renne i leirkarene?

”Herre, Du Israels håp… kilden med levende vann.” Jeremia 17:3

”Jesus svarte... ”Men hver den som drikker av det vannet som Jeg gir ham, skal aldri i evighet tørste. Men det vannet som Jeg gir ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.” Johannes’ evangelium 4:14

Jesus ønsker å være en levende realitet i våre liv – det levende vannet som fyller de tomme leirkarene. De som er villige til å bli tømt for selvet, og la Jesu skatt stråle fram fra deres liv, drar nytte av Jesu soningsblod som fløt for dem på Golgata. Hans død og liv blir en del av deres erfaring:

”Men vi har denne skatten (Jesu herlighet) i leirkar, for at den veldige kraften skal være av Gud og ikke av oss… Og alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i legemet, for at Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. For vi som lever blir alltid overlatt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.” 2. Korinterbrevet 4:7-11

Sedertre, skarlagenfarget garn og isop var også elementer i renselsen.

Etter sitt grove overtramp, så David seg som uren – like uhelbredelig syk som en spedalsk – og han lengtet etter Jesu rensende berøring. Legg merke til at han henter symbolikk fra renselses-seremonien i sin kjente bønn i Salme 51:

”Rens meg fra synd med isop, og jeg blir ren. Tvett meg, og jeg blir hvitere enn snø.” Salme 51: 9

Gjennom profeten Jesaia kommer Jesus med et kall til Sitt folk om en lignende renselse:

”Vask dere, rens dere! Få deres onde gjerninger bort fra Mine øyne. Hold opp med å gjøre det onde! Lær å gjøre det gode!... Kom nå, og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren: Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som ull.” Jesaia 1:16-18

Jesus maler et vakkert bilde av de som er villige til å ta imot denne renselsen:

”Salig er den mann som ikke vandrer etter ugudeliges råd, og som ikke står på synderes vei, eller sitter på spotteres sete, men heller har sin lyst i Herrens lov, og grunner på Hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre plantet ved strømmer av vann, som gir sin frukt i sin tid, og som har blader som ikke visner. Og alt han gjør, skal lykkes.” Salme 1:1-3

Den første sekvensen av renselses-seremonien ble avsluttet med at fuglen som ble dyppet i blod, ble sluppet fri. Jesu sonings-blod er det eneste som kan sette oss fri fra syndens fengsel:

”Hvis dere blir i Mitt ord, er dere i sannhet Mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri… Den som gjør synd er syndens trell… hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.” Johannes 8: 31-36

Den andre delen av renselses-ritualet utdyper den renselsen Jesus ønsker å utføre i våre liv – det er en fullstendig og fullkommen renselse. Fuglens blod ble stenket sju ganger på den rensede spedalske. Sju er fullkommenhetens tall – det er ingen delvis renselse. Skyldofferet som følger bekrefter dette: Blodet blir stenket fra topp til tå.

”Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd… Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” 1. Joh. 1:7, 9

Men det ender ikke her – når vi er renset og frigjort fra synden, fyller Jesus oss med en kraft som har makt til å bevare oss rene. Oljen er et bilde på den Hellige Ånd (Sak. 4:1-6). På lik linje med blodet, ble også oljen smurt fra topp til tå. Jesus ønsker å fylle oss fullstendig med Sin Ånd. Nåden har ikke bare makt til å rense, men også til å bevare oss rene:

”For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart, og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder, mens vi venter på det salige håp…” Titus 2: 11-13

”Så har dere avlagt det som hører til deres tidligere framferd, det gamle menneske, det som blir fordervet ved de forførende lyster, til fornyelse i deres sinn ved Ånden, og dere har ikledd dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet… gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Ham som dere ble beseglet med til forløsningens dag.” Efeserbrevet 4: 22-30 (Se også Gal. 5:22-25, Rom. 8:1-4)

Jesus er villig til å røre ved oss som Han rørte ved den spedalske mannen. Han lengter etter å kunne gi oss den fulle renselsen som er beskrevet gjennom renselses-ritualet. Vakre, skjulte skatter – dype lærdommer – ligger gjemt i disse forbilledlige seremoniene, ritualene og ofrene. La oss se forbi den blodige overflaten, og tilegne oss de lærdommene – den fullkomne renselsen Jesus tilbyr. La oss ikke bare ta imot renselsen, men la oss leve i den. La oss ta imot Den hellige ånds kraft til et liv i seier! Hvis en menneske omvender seg, så er det tilgivelse å få, men ikke før. Skriften lærer klart at den som er gjengiftet lever i hor og må enten leve enslig eller forlike seg med sin første kone. At en forkynner ikke bryr seg om dette og andre går god for slike forkynnere vitner om at frafallet er så utbredt i menigheten at vi har Laodikea menigheten!

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
1. Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Litt synd ødelegger hele Kristis legeme

At entertaineren Emanuel Minos ikke ser faren her med å åpne opp for litt synd så gjorde Apostelen Paulus det.

Her fra mine bibelkommentarer fra Galaterbrevet 5. 9 Litt surdeig syrer hele deigen!
Det er når det blir rokket ved dette helt og fullt, i den ene eller den andre sammenheng, at det skjer som Paulus her beskriver.
Det er av og til at et befengt lem må skjæres av for å berge resten av legemet. En må være «hard med seg selv» her, m.a.o. Skriften taler om å ta til fange enhver tanke under lydigheten mot Kristus, og rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud.
Og så skriver apostelen her om dette som var kommet inn i Galatermenigheten:
«Denne overtalelsen kom ikke fra Ham som kalte dere». V 8. Det er altså ikke slik dere har lært Guds frelse å kjenne!
Jeg har lært en Gud å kjenne, som var som ild for meg. Og det har du også, dersom du lever med Gud i dag. Du lærte Ham å kjenne etter loven. Kunne du leve med Ham? Ble Han deg til liv? Nei, du gikk nedtrykt, urolig og fredløs. Han var så vrang. En kom liksom ikke på talefot med Ham. Han møtte deg bare med spørsmål:
«Har du bedt i dag? Har du lest? Har du vitnet for noen? Lever du som kristen? Elsker du meg, virkelig? Er ditt hjerte rett for Gud?» osv. Du på din side ville gjerne være en kristen, så langt du forsto, men Han var ikke fornøyd med det. Du skulle praktisere! Ikke bare ville! Du skulle være lydig!
Ble Han deg til liv? Ble det slik at du noen gang gledet deg i Herren? Jo da, du kunne vel kjenne en viss glede og tilfredsstillelse, de ganger du syntes det hadde lykkes et stykke på vei, men gledet du deg noen gang i Herren? Det er jo de troendes styrke! Neh. 8,10. Nei, du gikk der så tung og sukkende under alle de krav som var lagt innover deg. Og de samme krav du selv levde under, la du på dine medvandrere.
Nei, Han ble deg så visst ikke til liv, men Han ble deg til død! Og overalt hvor du møter denne Gud, som presenterer for deg en uoppfylt lov, tar Han gleden i fra deg, og gir deg død og sorg og fortvilelse i stedet! Du er under loven! Under forbannelsen! Og du som engang har sett inn i friheten, hva vil du med denne Gud? Hva venter du deg? Er det ikke heller slik, at hver gang du møter Ham, så flyr du hen til den Gud som har åpenbart seg i evangeliet? Enkelte søker Gud slik Han åpenbarer seg i loven, og den tilstand av uro og indre dom over sin synd som det medfører. For dette blir for dem en bekreftelse på at de lever med Herren, at de slik «sørger over» sine synder. Det de ikke forstår, er at de kun har med Guds vrede å gjøre! De har kun ro den tid de er borte fra Gud. De lever med Guds vrede slik den åpenbares under loven, dette som også de troende kjenner vel til, og som forårsaker at de flyr inn i evangeliet.
Sannheten er jo nemlig den, at denne lovens Gud, som jo også er den sanne Gud, er ute av stand til å frelse deg.
10 Men Herren gir meg den tillit til dere at dere ikke vil tenke annerledes enn jeg. Den som forvirrer dere, skal få sin dom, hvem han så er.
At de hadde også fått og hatt påvirkning av andre leser vi bl.a. om i kapitel to at det kom “sterke” brødre opp som også fikk forledet Apostelen Peter og formaningens sønn Barnabas. Når selv så fine brødre kunne bli villedet, så kan også vi. 1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller. (sitat slutt)

Surdeigen som er et bilde på synd som også spedalskhet er, ødelegger, gjennomsyrer og bringer død på sin vei, dette er vi med på å åpne opp for ved å tillatte synd i menigheten. Israels barn prøvde det flere ganger, vi leser om Akan som brakte nederlag til menigheten. Alle gjengiftede predikanter og alle andre som lever i synd som en troende er som Akan for Guds menighet, derfor er det også okkult og demonisk å tillate synd i menigheten.

Lignelsen om surdeigen fra bibelens store profetier av John F. Walvoord
(Matteus 13,33; Lukas 13,20-21)
Kristus brukte også surdeigen som en illustrasjon da han talte om denne tidsalder i sine lignelser: «Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne skjulte i tre skjepper mel, til alt var blitt gjennomsyret» (Mat 13,33). Det var alminnelig praksis i Midt-Østen at man tok en del av deigen som tidligere var gjæret og hadde i den nye deigen, for at gjæringen skulle bre seg. Her brukte Kristus dette som en illustrasjon på himlenes rikes karakter. De fleste fortolkere, influert av postmillianismen, et syn som dominerte så sterkt i den siste del av det nittende århundre og første del av det tjuende århundre, mener at surdeigen er evangeliet som spres i verden. Men den tanke at surdeigen er evangeliet, er en besnærende feil tolkning, ettersom Skriften alltid i forbindelse med surdeig ellers refererer til noe som står i motsetning til hellighet. Det representerer det onde. I Det gamle testamente talte det usyrede brød om Guds hellighet, og man skulle vokte seg for å ha surdeig i det. Men når det gjelder den bekjennende kirke (Luk 13,21) blir surdeig blandet inn, ettersom den bekjennende kirke inneholder et islett av det som er ondt. Akkurat som surdeig får deigen til å ese og dermed gjør den større enn den i virkeligheten er, uten at det øker verdien, er det med falske lærer. Det gjaldt fariseernes innstilling, saddukeernes vantro og herodianernes verdslighet. Alt dette tjente til å blåse opp religionen, mens det i virkeligheten dreide seg om onde krefter (Mat 16,6-12; Mark 8,14-21). Også i brevene betegner surdeigen noe ondt (1 Kor 5,6-8; Gal 5,7-10). Det faktum at det er noe ondt både i den sanne kirke og i den bekjennende kirke, kommer tydelig til uttrykk i Skriften og gir grunnlag for mange formaninger og irettesettelser. Det er derfor langt bedre å tolke surdeigen som dette onde element i den bekjennende kirke. Det onde har gjennomsyret menigheten. Det er ikke evangeliet som har gjennomsyret verden. En stor del av vår verden har ikke engang hørt evangeliet. På dette punkt i Jesu forkynnelse av lignelser, og før han forklarte hemmeligheten med lignelsen om ugresset (Mat 13,36-43) vendes oppmerksomheten igjen mot det faktum at han talte i lignelser: «Alt dettetalte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke noe til dem, for at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt» (versene 34-35). Her siterer Matteus Salme 78,2. (sitat slutt).

At Jan Åge Torp ikke mister nattesøvnen så kan Gud «fikse» det, bare vent å se. Det har jeg sett gjennom et langt liv at det å leve i synd er en kortvarig glede og nytelse, før eller senere så vil smerten og det å gi Satan spillerom i sitt liv innhente en, dette vitner om hovmodighet. Men så vet vi at det er det som kjennetegner de som er som «spedalske». Hanvold selv har ved flere anledninger skreket ut her på radioen her i Oslo: «Til HELVETE med ALLE SOM IKKE GODTAR AT JEG ER GJENGIFT». Det høres ufyselig i mine ører, og det tror jeg det også gjør i Guds ører. Gi Satan lillefingeren så tar han hele hånden, det er slik han operer og dette advarer jeg imot og viser vei ut av uføre!
Men det er underlig med enkelte som selv lever i synd, som nevnte forkynnere. De MÅ alltid angripe noen andre om det er homoseksuelle, slik som meg som avslører deres synd. Hvorfor ikke få bjelken ut av sitt eget øye, slik at en kan bli åndelig og sjelelig normal og lik Jesus?!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig
http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-351-jan-age-torp-jan-hanvold-harald.html
http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-346-fakta-om-gjenopprettelse-av.html
http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-341-pastor-og-apostel-jan-age-torp-i.html
http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-340-forskjell-pa-peke-pa-feil-og.html
http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html
http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-256-den-som-er-fdt-av-gud-tar-seg-i.html
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-28.html
http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html