Sider

fredag 24. februar 2012

Nr. 363: Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn!

Nr. 363:

Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn!

Selv om det smerter, så hører det med at vi får nei, også fra vår Himmelse Far


















Her fra mine bibelkommentarer fra Hebreerbrevet 12. 1. Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss,
Denne skyen av vitner er alle som har gått forut oss og som har stått ut løpet og kampen. De heier oss frem i dag slik at vi også skal nå målet; sluttfrelsen.
Da skal vi legge av det som tynger, det kan være mye som også ikke direkte er synd. Og synden vil 100 % sikkert ødelegge for oss på troens vei. Holde ut taler om at kristenlivet er mer som et maraton løp å regne enn et 100 m løp!
2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.
Vi har lest om mange troshelter men de er alle mennesker med begrensninger og feil og mangler som oss alle. Eneste som vi hele tiden i alle deler kan ha som forbilde i alle ting er Herren Jesus. Jesus tålte lidelsesiden ved Gudslivet, deretter kom opphøyelsen. Slik er han et forbilde og eksempel for oss alle.
Med blikket festet på Jesus er også bevarende i kristenlivet, mennesker skuffer og svikter. Også en selv gjør det,dessverre enkelte ganger.
2. Tim. 2. 13 Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.
Tenk på ham sier artikkel forfatteren. Det er sunt og rett å tenke på Jesus. Og vi skal også la hans ord bo rikelig iblant oss. Vi blir trette og kan gå lei. Da skal vi la fokuset være Kristus og ikke oss selv. Motstand må vi regne med. Og bli motløs også, da er løsningen på dette som alle andre områder i kristenlivet.
Jesus og ha blikket og tanken kretset rundt ham.
1. Kor. 1. 30 Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.
4 I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet.
I begynnelsen av den kristne vekkelse i Jerusalem ble de Jesus-troende forfulgt (les Apostegjerningene). Etter hvert normaliserte ting seg og selv mange prester ble lydige imot troen. Det var ingenting av ytre motstand som fikk noen til å bakke ut og tom gå tilbake til Loven.
Ap.gj. 6. 7 Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en mengde prester ble lydige mot troen.
5 Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner:
Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg.
At Paulus gikk så sterkt i rette med dem var smertefullt men allikevel nødvendig.
Å få høre en går vil er faktisk en del av det å bli tuktet og refset av Herren.
At Gud også bruker mennesker til å behandle en gjør mange ganger prosessen mer ydmykende, men det er nødvendig å få korreks også!
6 For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av.
Det å få refs er et bevis på at du er et ektefødt Guds barn. Jeg som Far oppdrar mine egne unger, ikke naboens. Slik er det også med Gud, han oppdrar kun sine egne barn.
7 At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far?
En dag vil all smerte være en saga blott. Nå i mellomtiden oppdrar Gud oss for den kommende herlighet. Det er helt naturlig at det også er en prosess i smerte.
Alt liv som vokser har også smerte elementer i seg. Hadde det vært dødt hadde det aldri kjent til forandring og smerte.
8 Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.
Her er Paulus inne på det som er naturlig også for oss. Som et tegn på at en er et ekte barn så hører også lærdom, tilrettevisning og tukt med, selvfølgelig også på det åndelige planet.
9 Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er åndenes Far, så vi kan vinne livet?
Vår Far i himmelen er vår alles åndenes Far. Han behandler oss både likt og induelt. Likt på den måten at ingen har fortinn hos ham pga ytre ting, anseelse og rang i menneskers og egne øyne. Induelt pga hver enkelt behandler han slik det er best og tjenlig for den enkelte.
10 For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
Gud i himmelen er en ansvarsfull, pålitelig og kjærlig Far. Han er den aller beste både Far og Mor. Ingenting av hva han gjør kan noen gjøre bedre og etter ham enda bedre.
Salme 103. 13 Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
11 All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
Her er det som Paulus gjentar seg selv. Men minste motstands vei ligger for oss mennesker men det er veldig ofte ikke Guds vei. Når Israels barn gikk ut av Egypter gikk de gjennom den mest farefulle vei, og den vanskeligste. Men det var Guds vei og der kunne Gud gjøre storverk og vise hvem han var.
12 Derfor, rett ut de slappe hender og styrk de vaklende knær!
Dette er et sitat fra Jesaja som indikerer at forfatningen er meget dårlig. Når en går tilbake til loven og egenrettferdighet er det like alvorlig i Guds øyne som å leve i synd og umoral. Det er kun og alene Jesus som frelser og det er ved ham vi også skal leve som troende. Dette er bibelens og nytestamentes kjernesannhet.
Ap.gj. 4. 12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
(1930 overs.).
Kol. 2. 6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham.
13 La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke går av ledd, men heller blir friskt igjen.
Igjen siterer Paulus fra GT, nå er det fra Salme 73. Asaf hadde ikke levd nær Herren men kun sett på omstendighetene derfor var det kommet et åndelig mørke over ham. Dette kunne også overføres på menigheten her og de måtte ta lærdom og ikke falle i samme grøften.
14 Legg vinn på å leve i fred med alle og strev etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
At disse tingene hadde skapt store og indre stridigheter i menigheten i Jerusalem er nokså forståelig. Når u over stemmelser kommer til overflaten kommer også stridigheter med som regel. Men slik skal det ikke være. Derfor er det nødvendig at helliggjørelse prosessen tiltar og øker hele livet igjennom! (sitat slutt).

Jesus er den eneste

Det skjønte jeg meget fort i kristenlivet mitt, spesielt etter jeg ble døpt med Den hellige ånd. At mennesker vil alltid skuffe og svikte, selv om det gjør vondt når en erfarer det. Så å ha blikket og oppmerksomheten festet på Jesus, det er den eneste farbare og sikre vei i livet som troende. Snakk med ham og inviterer ham inn i alle forhold i ditt liv, han lever for å gå i forbønn for deg og meg!

Tukt er Guds vei med oss alle

Etter frelsesopplevelsen og når vi har suget på smukken og hatt det trivelig og hyggelig, så kommer en ny og enda viktigere fase i vårt liv. Der tukt og oppdragelse kommer inn. Jesus talte om å gjøre disipler, for det er dette det handler om. Liker du ikke å få høre noe negativt om deg selv, så står du i stor fare for å miste livet i Gud. For Jesus beskjærer deg. Denne prosessen er smertefull men det er eneste veien for at vi skal bli like ham, eller så står så mye i vårt liv å suger ut næring slik at vi stagnere og stopper opp i vårt liv som troende. Denne prosessen her er den som gjør oss skikket i Guds rike for å bli hans medarbeidere. Det er først når vi kan si som Paulus at vi er troende av den «rette» sorten og som fienden ikke kan nå.

Her fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 2. 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.
Loven viser bare Guds standard og vår hjelpeløshet og tilkortkommenhet. Hva er løsningen? Som alltid Jesus Kristus. Han flytter inn ved troen og han, den nye skapningen, hverken kan eller vil synde. Når han får være Herre, så lever vi som Kristus i denne verden.
21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.
Selvlivet, Gamle Adam skal dø, og det skjer ved loven. Da innser vi at vi selv ikke strekker til. Så kommer Ånden og det nye livet som gjør at løsningen er på plass!
Samtidig fødes vi på nytt ved evangeliet, Guds kraft til frelse.
Loven er ikke ugyldig og den krever sitt hele tiden. Følg den og du skal leve, følger du den ikke så skal du dø. Da velger jeg det siste, å dø. Så står vi opp igjen, i Kristus, Da hverken kan loven kreve, får lov å krev eller kan kreve noe av oss. Vi er døde, men Jesus ved sin Ånd bor ved troen i våre hjerter og han lever sitt liv også gjennom oss, herlig! Det er et skifte som loven er med å “hjelper” til ved å vise oss vår tilkortkommenhet og utilstrekkelighet. Men løsningen er Jesus, evangeliet, det nye livet og Åndens virke i og gjennom den troende! Det er når lov og evangeliet holdes adskilt, at vi kan bruke og gjøre oss bruk av loven. Det er kun evangeliet som frelser og setter fri. (sitat slutt).

Hemmeligheten med å leve som en troende her på jorden er å kunne si som Paulus: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg».

Hemmeligheten er at Kristus lever i meg

Men allikevel for den åndelige fostringen og utviklingen er tukt helt nødvendig. Hva er tukt? Det kan sies mye om det, men det er å kjenne Guds hånd som en Fars hånd, der en også kjenner og erfarer konsekvensene med sine handlinger.
Det å oppleve tukt er også å få et nei, og godta det. Vet dette passer ikke inn for dagens bortskjemte og egenråde troende som gjør som de lyster i det meste, men dette er den bibelske vei og gå.
Her er betydningen av ordet: tukt; disiplin, kustus. Straff; få tukt for noe.
Etter vi har gått igjennom denne prosessen er vi skikket for tjeneste i Guds rike mer enn noen gang, Gud og Lammet være lovet fra nå og inntil evig tid!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-92-menighetstukt.html
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-195-1000-ars-riket.html
http://janchristensen.net/Ladhed.pdf
http://janchristensen.net/Lewi_Pethrus_-_Bibelsk_menighetstukt_1930.pdf

Ingen kommentarer: