Sider

onsdag 20. mars 2013

Nr. 575: Hvilke forbilder er det den kommende generasjon møter? Verden utdanner ledere og dyktige mennesker, Kristus kaller etterfølgere! Del 2

Nr. 575:

Hvilke forbilder er det den kommende generasjon møter? Verden utdanner ledere og dyktige mennesker, Kristus kaller etterfølgere! Del 2

Paulus ville at de troende skulle ha ham som forbilde. Paulus var i sannhet et forbilde for andre troende, ikke bare for sin generasjon men også for alle generasjoner siden. På mange måter kan vi si at Paulus er det største forbilde i Det Nye Testamente med at han brakte evangeliet ut til oss hedninger. Mens Josef er det største forbilde i Det Gamle Testamente p.g.a. sin renhet. illustrasjonsbilde av hva som lokker og bedrar i dag mer enn noe annet for de aller fleste kristne lederne, det er det som går på sex og lyst. Her bukker mange under for moral er den aller viktigste egenskapen en god og sann kristen leder må ha, uten det ingen leder eller Hyrde. Å ikke holde en moralsk standard som kreves og burde forventet for å være en leder, bl.a. der en i dag tillater gjengiftetde forkynnere og ledere som er en skam og nedverdiger Gud til å være et med Satan. Da lederene og forkynnere viser folket hvem Gud er, derfor har de et så stort ansvar at ikke mange bli forkynnere og ledere og de skal desto strengere bli dømt. Jakob 3. 1 «Mine søsken, ikke mange av dere må bli lærere, for vi vet at vi skal få en enda strengere dom». Dessverre så svikter mange her med at de har en lav moralsk standard med å f.eks. å være gjengift som troende eller å tillatte andre å være det som kristen. Vi vet at Guds ord sier at hvis en troende gifter seg med en fraskilt eller selv er fraskilt, og gifter seg, da driver enn hor. Lukas 16. 18 «Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor».



Dagens ledere mangler det som skal til for å være gode ledere i dag, og for den kommende generasjonen. Men en kristen leder er ikke en god leder nødvendigvis etter verdens målestokk. Da for Gud er det andre kriterier som ligger til grunn. Ønsker å nevne opp ti (10) sider ved å være en god kristen leder, men dessverre. Jeg tror ikke en finner mange slike kristne ledere i Guds menighet i dag her i Norge, ei heller andre plasser i den vestlige verden som USA og andre land. Men blant de første kristne var det mange, og da tror jeg det er fullt mulig også i dag å skape de og fostre slike. Deler denne artikkelen inn i to, derfor fem (5) punkter her, og fem (5) punkter i den forje artikkel.

1.) En god kristen leder forløser noe i andre. Dette finner vi mange eksempler på i Guds ord.

1 Samuelsbok 18. 1. Efter hans samtale med Saul droges Jonatans sjel til David, og Jonatan fikk ham kjær som sitt eget liv.

Et av mange eksempler på hva et felleskap skaper mellom to ledere er at de får frem det beste i hverandre. Nå må det ikke forstås slik at en ikke kan og ser ulikt på ting, men en vet hvordan en når inn i hjerte. Jonatan og David dro veksler på hverandre, en god kristen leder drar veksler på andre, og det gjør andre bedre og ham selv bedre.

2.) En god kristen leder har hjerte og rom for mennesker.

Lukas 7. 11 Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk. 12 Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne. 13 Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke! 14 Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op! 15 Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor. 16 Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk. 17 Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring

Vi kjenner til beretningen om enken fra Nain der Jesus vekket opp hennes eneste sønn fra døden. Jesus er den allmektige kjærlighet. At Han er kjærligheten, - den barmhjertige, saktmodige kjærlighet, det sier ethvert blad av Hans historie oss.

Da Han så enkens smerte og sorg, der hun gråt over sin eneste sønn, da heter det, - "fikk Han medynk med henne." Han ynkedes over henne - Han gikk ikke ufølsom forbi elendigheten, slik som vi kanskje hadde gjort. Den gjorde inntrykk på Hans kjærlige hjerte. Hans hjerte ble ved det beveget til den dypeste medlidenhet. Enkens jammer tente også en jammer i den store menneskevenns følelsesfulle, rene hjerte. Det gikk Ham som den barmhjertige samaritan, som heller ikke kunne gå ufølsom forbi den ulykkelige. "Han fikk medynk med henne," - å, hvor viktig er det ikke, at dette står i den Hellige Skrift om Menneskesønnen! Hvor godt gjør det ikke en arm synder! Slik ynkedes Han også, da Han så, og gråt over Jerusalem og Israels folk, hvor aldeles det glemte å tenke på, hva som tjente til dets fred. Slik ynkedes Han også, da Adam og Eva ved synden hadde styrtet seg selv ned i elendigheten. Derfor fikk Adam løftet om Ham, som skulle sønderknuse slangens hode. Slik ynkedes Han over Israels folk, da det sukket under den egyptiske trelldom og under sine plageres slag. Derfor sa Han til Moses: "Jeg har hørt deres skrik, og jeg vil redde dem." Slik ynkedes Han, da Han så folket vandre om i ørkenen - for Han lot det si: "Jeg har tatt dine reiser til hjerte."

Og hvor mye kunne vi ikke ennå føye til? Alt dette kommer av denne medynk, - av dette Hans barmhjertighets, Hans medlidenhets uendelige dyp. Slik ynkedes Han - derfor er Han blitt menneske, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. Hvem kan fatte denne barmhjertighets drift? Hvem kan forstå det lange og det brede, det høye og det dype av Kristi kjærlighet, som overgår all forstand? Slik ynkes Han ennå over oss alle i dette øyeblikk, når Han ser hvordan Hans kjærlighet blir så aldeles glemt bort, - hvordan vi søker det som er vår elendighet, hvor ukjent Han er for oss. Han ynkes, slik som en hyrde ynkes, når hans får forviller seg. Han ynkes, slik som en mor ynkes over sin eneste sønns lidelser. "Han fikk medynk" - å, hvilket viktig ord! Men det viktigste ved det er, at Han har et så kjærlig hjerte, - et hjerte som ikke er fremmed for noen menneskelig følelse. Så har Gud elsket verden, at Han har gitt den en yppersteprest, nettopp slik som den i sin elendighet behøvde Ham. En yppersteprest, som er kjøtt av vårt kjøtt og blod av vårt blod, og som ikke skammer seg over å kalle oss sine brødre. En yppersteprest, som har følt som oss, og tenkt som oss, dog uten synd. En yppersteprest, som var et menneske som oss, som hadde et menneskelig, meget medfølende hjerte, dog uten synd. Hva ville det hjelpe oss, dersom Jesus ikke hadde følt som et menneske? Dersom Han vel hadde hjulpet de lidende, men bare hadde gjort dette ifølge sin evige og nødvendige viljes beslutning? Akk, vi kunne da ikke ha noen fortrolighet til Ham. Vi kunne ikke fatte tillit til Ham, ikke klage vår nød for Ham, ikke åpenbare vår elendighet for Ham, ikke bekjenne våre synder for Ham. Men Gud være lovet! Faderen har gitt oss Jesus, en yppersteprest med et menneskelig følende hjerte. En yppersteprest, som ynkes, når Han ser vår elendighet. "Gråt ikke!" sa Han til den ulykkelige enke i evangeliet. Men dette ble ikke bare sagt slik, som når vi trøster hverandre, ofte uten ettertrykk, - i det minste uten hjelp. Nei, Hans ord: "Gråt ikke!" var virksomt og levende. .

3.) En god og kristne leder andre slik at de får mer og mer frihet til at etter hvert som de modnes og vokser «klipper» navlestrengen til sin leder.

Joh 3:30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Døperens Johannes tjeneste ble avløst av Jesus tjeneste. Tjenesten til Døperen ble «mindre» mens Jesu tjeneste «vokste». Har en et sant tjenersinn så elsker enn å se andre vokste, utvikle og modnes. Min «sterke» tjeneste er for at andre skal få del i det samme, om enn mer! Slik var det for døperen Johannes, slik skal det også være for alle andre i dag også. Glede seg over at andre overtar stafettpinnen, og får del i den samme tjeneste, og gjør t.o.m. ting bedre og herligere enn «forgjengeren».

4.) En god kristen leder ser hos andre ikke bare hvem de er, men hvilket potensiale det ligger i andre.

Joh 1:42-43 Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.

Vi kjenner til at Jesus kalte Peter ikke for den han var, men hva og hvem han skulle bli. Jesus så noe i Peter som ikke noen andre så, Jesus var den fullkomne leder. Han viste hvilket potensiale enhver hadde, derfor kunne han si det han sa. Simon betyr to ting: Betydningen «Han (Gud) er hørt». På gresk fantes også navnet Simon dannet fra ordet simós, som betyr «oppstopperneset». Mens Kefas betyr: fra gresk Πέτρος «Petros» gjennom latin Petrus, en oversetning av arameisk Kefa, som betyr «stein» eller «klippe», «fjellknaus». Med andre ord skulle Simon Peter bli noe helt annet en det han var i seg selv, han skulle bli en som alle kunne stole på, en klippe. Mens hans karakter var stikk motsatt. Den Romersk-Katolske skjøgekirken har laget noe ut av dette som er stikk motsatt av betydning og innhold enn det Jesus selv sa at vi skulle bygge på Peter. Vi skal aldri bygge på noe annet en hva Jesus gjorde for oss på Golgata og da han bar sitt eget blod innforbi Faderen og fant en evig forløsning. Derfor er det falske profeter tale det som den Romersk-Katolske Kirke står for og lærer da de gjør Peter større enn Jesus. Mens skriften sier at ingen kan sidestilles med Jesus, og hans offer på Golgata kors.

1 Kor 3:11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.

5.) En God kristen leder legger et grunnlag og fostrer opp de menneskene som skal tjene Gud etter at han selv er borte.

2 Tim. 2. 2 og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre!

Det å selv være en leder og Hyrde er for at en skal fostre opp andre, til å bli minst like hengiven og Jesus fokusert. Enn skal bli «god» selv for å gjøre andre enda «bedre». Har studert mange av vekkelse historiens store menn og kvinner, og nesten samtlige har utelatt dette her. De har ikke fostret opp arvtagere til å overta «arven» videre, derfor har det ofte gått som det har gått. Legg merke til hva Paulus sier til Timoteus: «det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre». Paulus hadde lært opp Timoteus, nå skulle ha gjøre det samme. Han måtte finne de som han kunne stole på og som var lærevillige. De skulle han ta seg tid til, og gi ut av sin erfaring og hva Gud hadde vist ham. Og de igjen skulle gjøre det samme slik at «vekkelsen» kunne gå i «arv»!

Sluttkommentar: Vi leser hos profeten Esekiel 22:30 «Jeg søkte blandt dem efter en mann som vilde mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen». Håper og tror at så dårlig stilt er det ikke med den Norske kristenheten, men mangler på virkelige gode, åndelige og ledere som er et sant og godt forbilde, det er det!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-98-kvinnelige-pastorer-og-eldste.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-550-hvilke-forbilder-er-det-den.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-482-leder-for-evangelisenteret-i.html http://blog.janchristensen.net/2012/10/nr-516-ti-grunner-eller-muligheter-for.html http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-525-kong-david-hadde-valget-mellom.htmlhttp://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-urettferdige-kjenner-ikke-til-skam http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Herrens-kall-og-utvelgelse-av-forkynnere http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Hvordan-lede-en-menighet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete-%20i-Efesus

Ingen kommentarer: