Mohammad Usman Rana forteller, forklarer og forvirrer under spalten tro og tvil!
Skjønner at Aftenposten vil at muslimer skal komme mest til ordet, ikke minst fordi de er så gode til å bygge broer. Hva ser vi i Muslimske land? Faktisk, de kristne har det i det store og det hele ikke bedre, men verre. Vi skal ha respekt for Muslimene og deres verdier, men det må da være lov å hevde at vi ikke tror på den samme og den eneste sanne Gud? Muslimer og kristne står egentlig like langt fra hverandre som Østen står fra vesten da de ikke tror at Jesus døde på Golgata for våre synder og sto opp igjen. Derfor er korset, Jesu død på korset selve kristendommens tygde og bærepunkt.
Den svenske presten som blir sitert på det danske nettstedet til avisen Politiken kommer med sin teori «nøkternt, avdempet, ja, nærmest forsiktig, som om han samtidig smaker på konsekvensene av ordene sine».
I ni år har Gunnar Samuelsson, prest og lektor i teologi ved Göteborgs Universitet, gravd seg ned i tusener av gamle bibelske og hedenske tekster på gresk, latin og hebraisk for å skrive sin doktoravhandling, skriver Politiken.
Feil oversettelse
Han kom til at det - ikke en gang i de fire testamentene i Bibelen - gis holdepunkter for at Jesus ble korsfestet. Etter dypdykk og analyser av tekstene har Samuelsson kommet til at ordet som testamentene bruker - kors - like godt kan bety stang, påle, staur eller tre.
I greske bibeloversettelser brukes ordet stauroun, som i Bibelen er oversatt til korsfestet. Men ordet har andre betydninger, det kan like godt bety henge på andre måter.
Det viktigste var at Jesus ble hengt på et tre – forbannelsen tre
Jesus døde om våren, på påskedagen den 14. nisan (abib) ifølge den jødiske kalender. (Mat. 26:2; Joh. 13:1–3; 2.Mos. 12:1–6; 13:4) Dette året falt påsken på den sjette dagen i uken (fra solnedgang torsdag til solnedgang fredag, etter jødenes måte å regne døgnet på). Dette framgår av Johannes 19: 31, som sier at «denne sabbaten var en stor høytidsdag». Dagen etter påskedagen var alltid en sabbatsdag, uansett hvilken ukedag den falt på. (3. Mos. 23: 5–7) Men når denne spesielle sabbaten falt sammen med den vanlige sabbaten (ukens sjuende dag), ble den kalt en «stor» sabbat/høytidsdag. Jesus døde således fredag den 14. nisan, omkring kl. 15. (Lu 23:44–46)
Ifølge den kristne tradisjon ble Jesus naglet til et kors (to bjelker som krysser hverandre). Men Bibelen bruker imidlertid det greske ordet «staurós» når det skriver om Jesu henrettelsesredskap. Mange bibler oversetter dette ordet med «kors». Men den opprinnelige betydningen av ordet «staurós» er lik det gammelnorske ordet «staurr», altså en påle eller pæl.
I Galaterne 3:13 skriver Paulus følgende: «Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.» Her siterer Paulus fra 5. Mosebok 21:22,23, hvor det klart er tale om en pæl/tre, ikke et kors.
Så, om det er riktig, hva betyr det for det aller fremste symbolet i religionen - den korsfestede Jesus?
Denne artikkelen ble sendt som sagt til Aftenposten. Med denne begrunnelsen: Kjære debattant,
Takk for debattinnlegget du sendte Aftenposten.
Vi velger å takke høflig nei til ditt innlegg denne gang.
Du er velkommen til å sende oss innlegg ved senere anledninger.
Vennlig hilsen
Aftenpostens debattredaksjon
Mohammad Usman Rana forteller, forklarer og forvirrer under spalten tro og tvil!
Aftenposten har søndag 8. desember en artikkel av Mohammad Usman Rana under spalten tro og tvil. Her får Mohammad Usman Rana fritt komme med sine muslimske tanker, tolkninger og meninger som i og for seg er greit nok.
Alle må gjerne få feire jul så mye de vil og ønsker. Nå ble riktignok ikke Jesus født om vinteren, men på høsten etter både bibelsk tro og vitenskaplig tolkning. Dog er det viktigste og mest sentrale i hele julefeiringen at den allmektige Gud så til oss falne mennesker i nåde og gav oss sin egen sønn som profet og frelser for sitt eiendomsfolk jødene først og fremst, men da de forkastet selve Guds sønn, ble frelsen gitt videre til hedningene som er alle vi andre i verden. Det er den Jesus som døde på et kors for all verdens synd og skyld og som ble lagt i graven i 3 dager og 3 netter og deretter ble reist opp igjen fra døden som vi feirer i julehøytiden.
Mohammad Usman Rana skriver: «Muslimene tror ikke at Jesus ble korsfestet eller at han døde, men ble fraktet opp til himmelen, der han nå lever». Dette er ikke den korsfestede Guds sønn, altså Jesus Kristus. Muslimene med andre opphøyer profeter og mennesker her og der, men det hjelper så lite.
Derfor er det ikke den Jesus Kristus Rana her omtaler, vi feirer. Rettere sagt, muslimene som alle mennesker må omvende seg og bøye seg for den korsfestede Kristus før de kan feire den rette jul. Hele frelsesbudskapet ligger jo i at Gud gav sin sønn som menneskenes Frelser. Vi må ikke la oss lure, vi kan nemlig ikke frelse hverken oss selv eller andre ved gode gjerninger som muslimer og også andre religioner mener. Det er og blir kun ved troen på Jesus Kristus og omvendelse til Gud ved han, vi kan oppleve frelse.
Det sentrale i den kristne tro er Jesu Kristi død og oppstandelse, alt annet er underordnet.
1 Kor. 15. 1. Jeg kunngjør for dere, brødre, det evangelium jeg forkynte dere, det dere har mottatt og står på. 3 For først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene.
Selve evangeliet står og faller på at Jesus døde og oppstod.
Derfor er det på ingen måte Bibelens Jesus Muslimene tror på og bekjenner seg til. Det er en annen Jesus. Hva sier Guds ord om disse?
2 Kor. 11. 4b For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt. Og alle som går over gjerdet er løgnere og bedragere, man må gå inn gjennom porten sier Skriften, porten er Kristus (den som døde og sto opp igjen) for å komme inn i Guds rike.
Muslimene har altså en annen Jesus enn den evangeliet viser oss.
Det er helt greit å ønske både muslimer og andre en god jul men ikke p.g.a. deres tro på en annen Jesus enn Bibelens Jesus, men heller at Guds kjærlighet i Kristus Jesus strekker seg ut til alle om vi er kristne, muslimer, jøder eller ateister! Tar du imot denne gaven skal du få oppleve og erfare den levende Kristi ånd i ditt liv.
Guds store undergjerning er korset, ikke alt det andre.
Det er selvfølgelig prisverdig og godt at Muslimene tror på Jomfrufødselen, hans undergjerninger etc. Men Jesu hoved gjerning – hans store gjerning – var hans død og oppstandelse. Tar en ikke med det så bedrar en seg selv og andre. Vi kan ikke ta bort Jesu død og oppstandelse, gjør vi det så har vi ikke Bibelens Jesus. Det er den Jesus vi feirer som kom til jorden for 2000 år siden og som er alle menneskers redning blitt.
Gledelig jul til alle!
Jan Kåre Christensen Oslo
Dette skrev Mohammad Usman Rana:
I adventstiden er det mange norske muslimer som får spørsmål om de skal feire jul. Mitt svar pleier å være at muslimer, med deres lidenskapelige tro på Jesus, i realiteten har større grunn til å feire Jesu fødsel enn mange ikke-muslimer. Selv om det er kjent i ikke-muslimske kretser at muslimer tror på Jesus til en viss grad, er det langt fra alle som vet at Jesus, eller Isa på arabisk, er en av de mest betydningsfulle profetene i islam. En muslim er seg bevisst dette og nevner ikke hans navn uten å legge til «fred være med ham». Hele 25 ganger er Jesu navn nevnt i Koranen, og flere ganger er han presentert på indirekte vis, som «Marias sønn», «Messias» og «Guds profet». Til sammenligning er ikke profeten Mohammads navn å finne mer enn fem ganger. Et eget koransk kapittel bærer jomfru Marias navn, og hun omtales som en hederlig og gudfryktig kvinne. Med disse egenskapene fungerer hun som et forbilde for muslimer.
Tror på jomfrufødsel
I likhet med de kristne tror muslimene på jomfrufødselen. Jomfru Marias undring når hun får nyheten om at hun skal bære frem en hellig sønn, er gjengitt i kapittelet «Maria»: «Hvordan skal vel jeg få en sønn, da ingen mann har rørt meg?» (19:20).
Også troen på mirakler utført av Jesus er noe kristendommen og islam har til felles. I Koranen heter det at Jesus helbredet spedalske og vekket opp de døde. Ikke minst beretter Koranen om mirakelet der den nyfødte Jesus fra vuggen forsvarte sin mor som ble utsatt for ondsinnede rykter etter jomfrufødselen.
Til tross for at likhetene mellom hvordan muslimer og kristne betrakter Jesus er tallrike, symboliserer nettopp han også de sentrale forskjellene mellom disse to monoteistiske religionene. Islams noe strengere monoteisme avslår ideen om at Jesus var Guds sønn eller en manifestasjon av Gud. I islamsk teologi er han en viktig profet som brakte Guds budskap til menneskeheten. Dessuten har asketen Jesus en unik og privilegert posisjon innenfor islamsk sufisme. Den andalusiske filosofen og sufisten Ibn Arabi på 1100-tallet karakteriserte Jesus som sin første læremester og fant sterk inspirasjon i ham.
Ikke korsfestet
Men Jesus er ikke bare en viktig profet for muslimene. I tradisjonell islams forståelse av verdens utvikling frem mot dommedag innehar Jesus selve helterollen. Muslimer tror ikke at Jesus ble korsfestet eller at han døde, men at han isteden ble fraktet opp til himmelen, der han nå lever.
På et bestemt tidspunkt vil han så komme ned til jorden igjen for å overvinne Antikrist og skape fred og rettferdighet. Ifølge Koranen lot Gud hans fiender tro at det var Jesus som ble korsfestet: «… de drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke, men det fortonet seg slik for dem» (4:157).
Jesu opphøyde status i islamsk tradisjon tatt i betraktning, trenger man ikke tenke seg om to ganger før man ønsker norske muslimer en god jul. (sitat slutt).
Sluttkommentar:
Les igjennom hva jeg skriver, har du noe å kommentere? Skriv på bloggen. Har du flere spørsmål? Send dem inn til meg, Gud velsigne deg og dine i den Herre Jesu Kristi navn!
Relaterte linker: http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/2013/10/nr-701-hva-blir-neste-arbeidsomrade-for.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar