Nr. 776: Pastor David Yonggi Cho er blitt avslørt som en kjeltring, tyv og manipulator. Når den øverste leder er det, da må også fårene være som Hyrden og lederen i en større eller mindre grad!?

Nr. 776:

Pastor David Yonggi Cho er blitt avslørt som en kjeltring, tyv og manipulator. Når den øverste leder er det, da må også fårene være som Hyrden og lederen i en større eller mindre grad!?

Den første som inviterte Cho til Norge er den nå avdøde falske profeten Aril Edvardsen. Det som er så trist etter denne avsløringen er at de som har latt seg villig forføre og villede blir ikke bedre av denne avsløringen. Det er bare en unnskyldning og alt annet at det er ikke noe feil hverken med dem eller Cho. Det gamle menneske vil alltid la seg bli bedratt og bli villedet. Da Aril Edvardsen døde var han Executive Board Member for Church Growth International og formann Dr. David Yonggi Cho. Disse to falske profetene var gode venner og hadde samme frafalls Ånd og forkynnelse. Da han var i Sarons Dal het han Paul Yonggi Cho, men byttet navn til David Yonggi Cho. Mannen er gal sikker også, det er derfor han serveres disse løgnene både før og etter han ble avslørt, tenk å tro at han ble lurt av sin sønn som var en kjeltring. Han «stolte» han på. Enhver fornuftig person ville aldri stole på familiens sorte får som de kaller ham nå, eller? Her serverer de løgner på løpende bånd, det er så mange lettlurte og forførte kristne av dette «kan» de. Apostelen Peter sier de er oppøvd til dette.

Bilde av den falske profeten Aril Edvardsen som inviterte Cho først til Norge, og som har vært som en døråpner for alt dette falske og forføriske vi ser blant dagens Pinse Karismatiske kristne.

Det er ufattelig nå når forskjellige pinse Karismatikere tatt Cho i forsvar.

Det sies at Cho ble lurt etc. Men dette er virkelig å føre andre bak lyse. Han ble overhode ikke lurt, han er en bedrager, kjeltring og tyv. Sønnen hans var av samme ulla. Skilt for fjerde gang og mange utenom ekteskapelig forhold og annet krims. En blir ikke lurt av en slik person selv om det er din egen sønn, hvor dum og naiv kan en være? Selvfølgelig er dette et skalkeskjul for eget bedrag og løgn.

Alle som forsvarer Cho skjønner ikke at de forsvarer en kjeltring og en falsk profet.

Cho har lært og forkynt ubibelsk i alle de år han har holdt på. Men sin herlighetsteologi eller framgangsteologi, falske åpenbaring, falske profetier, visualisering, drømmer og jeg vet ikke hva. Og dette har han skjult bak at han ber og har en kjempe menighet, men alt dette er og forblir et mega bedrag og en mega forførelse.

Aril Edvardsen som inviterte Cho først til Norge var også en mega løgner og kjeltring.

Jeg har vært på fire sommerstevner i Sarons Dal. Fra 1982 til 1985. gjennom de fire årene hørte jeg utålige profetier. Bl.a. en ny dag over Norden ved at omtrent hele Scandinavia skulle bli frelst etc. Faktumet er at av alle profetier jeg hørte både der og i det store og det hele gjennom tredve år blant Pinsevenner og karismatikere så har omtrent ikke en eneste profeti holdt stikk!

Hva er dette for noe? Vi leser om denne «vekkelsen» i Paulus sine brever:

2 Tess. 2. 7 For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen, ryddes av veien; 8 og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme. 9 Og hans komme skjer, efter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under, 10 og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst. 11 Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, 12 forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.

Sluttkommentar:

Dette er tredje artikkel jeg skriver om Cho. Og jeg kunne ha skrevet mye, mye mer. Men får stoppe her. Vil bare si at det er en del som sier vi ikke skal gå imot disse Guds menn. For det første, disse er ingen Guds menn, og om det er Guds menn eller ikke, alt skal prøves på Guds ord av det vi forkynner, lærer og hvordan vi lever. Her er det noen som hverken forkynner eller lever rett, da er de falske profeter etter Guds ord lære!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/2014/02/nr-775-pastor-david-yonggi-cho-avslrt.html http://blog.janchristensen.net/2014/02/nr-773-pastor-david-yonggi-cho-som-har.html

Nr. 773: Pastor David Yonggi Cho som har verdens største PinseKaresmatiske menighet avslørt som bedrager og kjeltring. Vil disse som han har forført ta lærdom? Neppe!

Nr. 773:

Pastor David Yonggi Cho som har verdens største PinseKaresmatiske menighet avslørt som bedrager og kjeltring. Vil disse som han har forført ta lærdom? Neppe!

Pastor David Yonggi Cho og hans sønn Cho Hee-Jun som er skilt og gift for fjerde gang er blitt avslørt som bedragere, kjeltringer og tyver. Prøver å ta opp om vi har noe å lære og vil de som han har lurt gjennom alle de år ta lærdom? Bilde av Pastor David Yonggi Cho som smiler fra øre til øre og bedrar, lyver og stjeler fra de kristne alt det de har på alle plan i livet da han er en falsk profet.

Hva har skjedd med Cho?

Det han er dømt for og avslørt med er at han i sammen med sin sønn, den eldste som har vært gift fire ganger har «lurt» andre til å kjøpe aksjer som var verd ¼ part av hva de har betalt, ca. 80 Millioner. Og han må betale tilbake i sammen med sin sønn de pengene. For Cho`s del er det snakk om regnet om i Norske penger ca. 30 Millioner. Han slipper å sone p.g.a. han høye alder og at han har vært ustraffet før og har gjort så mye godt for det Koreanske samfunnet.

Dr. David Yonggi Cho er egentlig den aller farligste type bedrager da han egentlig også har “mye” godt å komme med og har mer sunn teologi enn mange andre. Det ligner mer på «sannheten» enn mange andre. Men han er og forblir en løgner, bedrager, kjeltring, tyv og en falsk profet.

Har han omvendt seg? Når han nå er blitt avslørt hva sier han? Fra mitt forje innlegg om ham: Nå har Cho «omvendte» seg og sier følgende: Ingen troende skal eie noe som er hans eget. (stat slutt). Her er den klassiske villfarelsen. Fra å prøve å eie mest mulig til å ikke eie noe. Men dessverre, hele den Pinse Karismatiske «famille» vil tilgi ham og ta ham tilbake, da de er forført i det store og det hele. Ser ikke noe lys i tunnelen når det gjelder Pinse Karismatiske kristne, her er det helsvart! (sitat slutt).

Det er noe som er grunnleggende galt, forførisk og demonisk blant Pinsekarismatikernerne. Det er at en bygger på opplevelse og ikke Guds ord, det er kun Guds ord som er vår rettesnor. Her tror jeg det aldri vil bli en forbedring, hadde en det gjort så hadde alt blitt snudd på hode i den PinseKaresmatiske kristendommen som egentlig er blitt en gjeng med falske profeter som forkynner det som klør i øret og selv lever akkurat som det passer dem selv!

Profeten Jesaja sa følgende: Jesaja 8.a 20 Til ordet og til vidnesbyrdet!

Hvordan møte dagens Pinse og Karismatikere? Det er å advare de og dernest vende seg bort i fra dem. De fører og farer vill! Det er ingen forbedring i sikte, bare en klar forverring og ende mer demonisk vil det bli!

Hva forkynte og profeterte Cho? Mannen som grunnla og var senior Pastor i verdens største pinsemenighet? Han var en falsk profet og bedrager, noe jeg har advart imot i alle de år, og nå har det vist atter igjen at jeg hadde rett!

Det blir for mye å nevne alt. Men her er noe, falske profetier, visualisering som er demonisk, drømmer som er spiritistisk og et liv der en kan leve som en selv lyster og vil med hensyn til bl.a. sexuall omgang der hans sønn var et «godt» eksempel med fire ekteskap bak seg og han var med å beda menigheten i sammen med Cho selv. Hvilket bedrag og kjeltrings streker.

Sluttkommentar:

Det er ingen unnskyldning for dette. Han har alltid vært en vranglærer, nå også avslørt som en som ikke lever etter Guds ord. Og hans sønn som har vært med på dette, er en sexgal gærning og kjeltring. Hvor lettlurte og forført skal dagens Pinse og Karismatikere blir før de begynner å våkne opp fra sin åndelig bedøvende søvn? Jeg vet ikke, men det er tross alt godt at dette kommer til overflaten og forhåpentligvis, før eller siden vil de som tilhører Herren våkne opp og begynne å gå tilbake til Guds ord.

Her noe utdrag fra Søkelys som skriver om dette:

Grunnleggeren av det som er kjent som verdens største menighet, pastor David Yonggi Cho, er dømt til fengsel i tre år for å ha underslått midler fra menigheten. “Yoido Full Gospel Church”, i Seoul, Sør-Korea, er en av verdens største menigheter, kanskje den største. Yonggi Cho er dømt for å ha påført menigheten rundt 73 millioner kroner i tap i 2002 ved å ha fått menighetens ledere til å kjøpe aksjer hos sønnen Hee-Jun Cho, til fire ganger deres reelle verdi, melder avisen Yonhap. Yonggi Cho som representerer den Sør-Koreanske utgaven av ”Word Of Faith” har skrevet en rekke bøker som inneholder klassisk fremgangs og trosforkynnelse.

Den nå straffedømte pastoren satte glans på Livets Ords 30-årsfeiring på Europakonferansen i Uppsala i 2013. Den 77 år gamle pastoren som har vektlagt helbredelse og tegn og under a la det som bringes til torgs av tradisjonelle trosforkynnere. “Han brøt forbannelsen, så du i dette livets-ordlivet kan være fri, ha helse, ha økonomisk overflod. Du er ikke lenger en synder! Gjennom Den Hellige Ånd er du helliget og helbredet. Det er ditt nye jeg,” forkynte han på sin stille måte men i god trosforkynnelsesånd og delte deretter flere sterke vitnesbyrd om sterke helbredelser, skrev Norge i Dag fra fjorårets Europa-konferanse. Imidlertid var det åpent at den nå straffedømte pastoren ikke selv helt levde i det han forkynte. “77-åringen har selv slitt med helsen de siste 5 årene, etter han sluttet som hovedpastor i sin menighet i Seoul i Sør-Korea. Han fortalte at han er alvorlig syk og at prognosene i utgangspunktet er dårlige. - Men jeg sa til djevelen: Jeg er frisk og jeg har helse og styrke i Kristus. Og her er jeg og står på mine 2 føtter, sa den levende legenden til en jublende forsamling bestående av 70 ulike nasjonaliteter.” Nå et halvår senere må den snart 78 år gamle pastoren belage seg på et mulig fengselsopphold dersom han bryter villkårene for sin betingede dom som lød på tre år betinget fengsel med en prøvetid på fem år.

Nyheten om at pastor David Yonggi Cho og hans sønn Cho Hee-Jun var dømt til tre års betinget fengsel har i dag rystet den karismatiske verden. Dommen har skapt overskrifter i kristne aviser både hjemme og ute og først ut med å referere til yongi-cho-to-jaildommen var Christian Post som fikk følge av Charisma magazine som i dag forsøker å unnskylde den aldrende pastoren med at man ikke kan forvente at han for tolv år siden “ikke tok seg tid til å lese og sjekke de papirene han signerte” som resulterte i at kirken og dermed hans troende brødre ble svindlet for mer enn 70 000 000 kroner. Den aldrende pastoren som i fjor sommer besøkte Livets Ords Europakonferanse i Uppsala ble i tillegg dømt for skatteunndragelse. Straffen den verdenskjente trosforkynneren fikk blir i Sør-Korea ansett som mild da straffen ble gjort betinget med fem års prøvetid. Dette betyr at mannen som avisen Norge i Dag i fjor gav hedersbetegnelsen “gudsmannen” i sin reportasje fra Livets Ord slipper å sone dersom han ikke begår nye straffbare handlinger. Pastor Cho må i tillegg betale en bot på 5 millioner amerikanske dollar.

Nyheten om at pastor Yonggi Cho som er velkjent både som taler, forfatter og dychogrunnlegger av en av verdens største menigheter dersom man utelukkende vektlegger kvantitet og høye tall slo i går og i dag ned som en bombe i karismatiske kretser. David Yonggi Cho som også er kjent under navnet Paul Yonggi Cho ble kjent i Norge gjennom utgivelsen av bestselgeren “Den fjerde dimensjon” som i Norge ble utgitt av Logos forlag. Yonggi Cho’s bok ble raskt populær i deler av den karismatiske bevegelsen men også omstridt og kritisert fordi den inneholdt en salig blanding av kristendom og det han hevdet var “åndelige lover og prinsipper” som på mange måter var inspirert av Østens ny-religiøse tenkning. Hovedideen i pastor Cho’s bestselgende bok var at man må “visualisere frem de ting man ønsker Gud skal gi oss” – og har man tro nok, må Gud (på basis av de åndelige prinsippene og lovene som eksisterer) -oppfylle ønskene dine som en annen visergutt eller tjener. Hans bok møtte mange motforestillinger fra troende som tok avstand fra den herlighetsteologien pastor Cho og en rekke andre trosforkynnere forkynte.

Når svindlere får hedersbetegnelsen “gudsmenn”

Sommeren 2013 arrangerte Livets Ord i Uppsala sin årlige “Europakonferanse”. En av fjorårets talere som allerede da hadde vært under etterforskning siden 2011 var pastor Cho som ble hyllet som en stjerne da han ankom Livets Ords plattform for å avlevere en heller absurd preken. Fra avisen Norge I Dag (link) siterer vi følgende lovprisning av den 77 år gamle svindleren: “Onsdag kveld forkynte han på Livets Ord og var med og satte glans på Livets Ords 30-årsfeiring på Europakonferansen i Uppsala. - Rundt 7000 mennesker hadde møtt fram, og det var lettere kaotisk i Livets Ords store konferansesal før møtet. Stemningen var elektrisk da den 77 år gamle gudsmannen (svindler og gudsmann kanskje?) viste seg, litt ut i møtet, sammen med Livets Ords ubestridte frontfigur Ulf Ekman.

Klassisk trosforkynnelse med straffedømt “åndshøvding”

Norge i Dags lovprisning av den domfelte pastoren blir nærmest naiv når vi leser dimensjonfortsettelsen: ”Men om noen hadde ventet seg et show og «noe nytt», ble de muligens skuffet. En meget enkel og ydmyk aldrende forkynner (som gjennom sin ”bigeskjeft” solgte aksjer for fire ganger reell verdi -og dermed medvirket til at han selv og sin sønn svindlet kirken for mer enn 70 millioner kroner) - stod fram med et meget enkelt trosbudskap, uten å gjøre bruk av effekter annet enn sin egen stille røst. Og budskapet var det gode gamle evangeliet og sterk trosforkynnelse i Livets Ords ånd. Cho forkynte om korset og oppstandelsen som gir en hver kristen en mulighet til et nytt og annerledes liv. Problemet er at mange ikke kjenner sin identitet i Kristus fordi de ikke har fornyet sitt tankeliv gjennom Guds Ord, sa åndshøvdingen (som nå også kan beæres med tittelen “straffedømt”.

Å leve som man lærer

Den 77 år gamle pastoren som selv hadde slitt med dårlig helse i fem år hadde mye kult å si om Guds løfter til de troende: “- Jesus Kristus løste oss da han delte sitt blod og gav sin kropp. Han ropte ut: Det er fullbrakt, og nøytraliserte syndensog ekman-ulfdjevelens makt. Han brøt forbannelsen, så du i dette livet kan være fri, ha helse, ha økonomisk overflod. (på hvilken måte han selv fikk den økonomiske overfloden på sa den aldrende pastoren intet om) – Du er ikke lenger en synder! Gjennom Den Hellige Ånd er du helliget og helbredet. Det er ditt nye jeg, forkynte han på sin stille måte men i god trosforkynnelsesånd og delte deretter flere sterke vitnesbyrd om sterke helbredelser. På tross av sine fagre løfter om “gull og grønne skoger” var det åpenbart at pastoren selv ikke helt fikk tingene til å virke: “77-åringen har selv slitt med helsen de siste 5 årene, etter han sluttet som hovedpastor i sin menighet i Seoul i Sør-Korea.

Han fortalte at han er alvorlig syk og at prognosene i utgangspunktet er dårlige. - Men jeg sa til djevelen: Jeg er frisk og jeg har helse og styrke i Kristus. Og her er jeg og står på mine 2 føtter, sa den levende legenden til en jublende forsamling bestående av 70 ulike nasjonaliteter,” skrev Norge i Dag videre. Den aldrende og nå straffedømte pastoren er ikke den eneste tros eller velstands-forkynneren som på tross av sine løfter om helbredelse ikke helt levde og døde som de lærte. -At Livets Ord forsamlingen kan juble over utsagnet: “Og her er jeg og står på mine 2 føtter” forteller i hvert fall meg hvor lite det må være av tankens kraft blant de 7000 fremmøtte, -med mindre pastor Cho var lam da!

Engel med nål garanterte at pastor Cho ville bli 100

I følge den da 77 år gamle forkynneren hadde han engang møtt en engel i drømme, og rent bibelteologisk kan selvfølgelig det skje. Imidlertid er det noe nytt at engler driver akupunktur: “Cho hadde også i drømmen smerter i sin kropp, men han så seg selv stå og forkynne, og så kom det en engel og «utførte akupunktur» på han. Han følte seg straks bedre fra smertene, og engelen og Cho innledet en samtale. Hvor lenge vil du leve, spurte engelen, i drømmen. Som mine foreldre, til jeg er 94, svarte Cho. Legg til ett år til, så ett til…Og sånn fortsatte det, til Cho kom til 100. Da sa engelen stopp. Siden du har som mål å bli 100, skal du få det ønsket oppfylt, var livets-ordengelens beskjed til gudsmannen, som ser fram til 20 år til i tjenesten.

- Jeg har ikke noe imot å invitere Yonggi Cho her om 20 år, sa en leende Ekman i ettermøte, dog noe forvirret over drømmen.” At Ulf Ekman var forvirret kan vi godt forstå da det er sjelden kost å høre om engler (dog i drømme) som driver akupunktur, -men å forhandle frem livslengde hvor en engel beslutter at man skal bli hundre år, er vel neppe noen stor overraskelse for Ulf Ekman som er vant med velstands-forkynnere som på tross av at det som oftest ikke stemmer for dem selv, slår fast at har man stor nok tro, -så skal man dø gammel og mett av dage uten å være syk.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2014/02/nr-775-pastor-david-yonggi-cho-avslrt.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-karismatiske-villfarelse http://blog.janchristensen.net/2013/07/nr-630-kristen-norge-styres-og-ledes-av.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-149-hvem-er-de-falske-profetene-i.html http://blog.janchristensen.net/2012/07/nr442-er-gjengiftetde-forkynnere-verre.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-287-ikke-alle-som-sier-herre-og-far.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-506-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet

Nr. 775: Pastor David Yonggi Cho avslørt som kjeltring, men den Pinse Karismatiske kristne vil nok la seg lure igjen og dyse ned dette da de ikke lever som overgitte kristne!

Nr. 775:

Pastor David Yonggi Cho avslørt som kjeltring, men den Pinse Karismatiske kristne vil nok la seg lure igjen og dyse ned dette da de ikke lever som overgitte kristne!

Bilde av den bedrag dømte og kjeltringen David Yonggi Cho etter dommen imot ham der han ble dømt for bedrageri i mange millioner klassen.

David Yonggi Cho er ikke blitt en kjeltring og en tyv, det har han vært hele tiden. Han er bare blitt avslørt. Dette skrev jeg for 20 år siden:

Det står i skriften at en ikke skal dra i fremmed åk. Robert Schüller er vel mer et blandingsprodukt av katolsk New-age og verdslig framgangsteologi. Hans program- sendinger fra krystallkirken i Los Angeles er en fremmedgjøring fra sunn evangelisk forkynnelse med ordet om korset i sentrum. Men jeg har mest lyst til å stoppe opp ved Dr. David Yonggo Cho. Det er beklagelig at pinsebevegelsen i Norge inviterer denne mannen, gang etter gang. I 1977, da han kom til Norge første gang, profeterte han sammen med sin daværende med pastor Housten, at 2 mill. nordmenn skulle bli frelst og 50 mill. i Europa innen 10 år. Dette har ikke skjedd. Derfor kan man trygt si at denne mannen er falsk etter Guds eget ord. Jeremias 28,9. Videre forkynner Yonggi Cho om den fjerde dimensjon som er veldig nær opp til det samme som Schüller forkynner om mulighetstenkning.

Hva er så den fjerde dimensjon? Du kan selv lese det i hans bok, den fjerde dimensjon, gitt ut på Logos forlag. For å prøve å gi en beskrivelse over den okkulte lære som formidles her, trengs endel spalteplass. Bare forordet gjør det litt vanskelig å forklare. For der skriver Schuller: "Ikke prøv å forstå det, (den fjerde dimensjon) Bare begynn å gled deg over det! Det er sant. Det virker. Jeg forsøkte det".

Jeg vil her prøve enkelt å forklare hva Yonggi Cho mener med den fjerde dimensjon: Han mener den Hellige Ånd er skapende, men hvis vi vil, kan vi gå inn i den fjerde dimensjon, noe dyr, planter og alt det skapte ikke kan, og gjennom våre drømmer og tanker gå inn og ta herredømme over 1) Gud 2) Jesus (ordet) og 3) Den Hellige Ånd.

1) Gud, ved at vi får æren av hva vi får erfare

2) Jesus ved at Rhema (åpenbaring) er større enn logos (ordet som er skrevet i Bibelen).

3) Den Hellige Ånd er kraften som vi kan styre som vi vil. Videre forsvarer Yonggi Cho karismatiske forkynnere i pinsekretser uansett hva de forkynner og står for.

Vi må ha det klart for oss at dette som nå skjer i pinsebevegelsen, er frafall fra troen på Jesus som Ordet og vår Frelser, forløser og Herre. Profeten Jeremias sier det så treffende i kap. 23 og vers 16: "Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på de profeters ord som profeterer for dere! De fyller dere med tomme innbilninger, de bærer frem sitt eget hjertes syner, ikke ord av Herrens munn.

Slik kunne en tatt opp det ene etter det andre som disse falske forkynnere holder på med. Det virker som det er Peters ord i 2. brev i kap 2 fra vers 9 og ut kapitlet som forgår. (Les selv).

Ta avstand fra dette, det er villfarelse, men be for dem om det var mulig for noen av dem å omvende seg og komme tilbake til Herren så Han kan lege deres frafall.

Evangelist Jan Kåre Christensen. Utdrag fra et innlegg i Dagen 29.3.94.

Nå har Cho «omvendte» seg og sier følgende: Ingen troende skal eie noe som er hans eget. (stat slutt).

Her er den klassiske villfarelsen. Fra å prøve å eie mest mulig til å ikke eie noe. Men dessverre, hele den Pinse Karismatiske «famille» vil tilgi ham og ta ham tilbake, da de er forført i det store og det hele. Ser ikke noe lys i tunnelen når det gjelder Pinse Karismatiske kristne, her er det helsvart!

Sluttkommentar.

David Yonggi Cho. Leder for menigheten Yoido Full Gospel Church i Seoul, i dag er den pinsevekkelsens største menighet og teller over 750 000 medlemmer. Han er senior-Pastor. Men han er og forblir en bløffmaker, mer er det ikke å si om den saken. Etter å ha bedratt ca. 80 Millioner, og må betale tilbake 30 Millioner. Og en dom på 3 års fengsel som han helt sikker slipper da han er snart 80 år gammel og tross alt er ustraffet før og har gjort mye «godt» med det at han har påvirket så store folkemengder og dermed slipper å sone. Men som forkynner og Hyrde er han en bedrager, kjeltring og en som leder og fører vill!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-karismatiske-villfarelse http://blog.janchristensen.net/2013/07/nr-630-kristen-norge-styres-og-ledes-av.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-149-hvem-er-de-falske-profetene-i.html http://blog.janchristensen.net/2012/07/nr442-er-gjengiftetde-forkynnere-verre.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-287-ikke-alle-som-sier-herre-og-far.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-506-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet

Nr. 774: Jan Hanvold forkynner at Gud tilgir alt uansett derfor er alt tillatt med hensyn til ekteskap, troskap og samliv!

Nr. 774:
Jan Hanvold forkynner at Gud tilgir alt uansett derfor er alt tillatt med hensyn til ekteskap, troskap og samliv!

Jan Hanvold er en mega Nikolaitt som er en avart av kristendommen som har fulgt den sanne kristendommen som en skygge fra Apostlenes dag inntil i dag. De tolket Guds nåde som en tillatelse til å være likeglade med syndige vaner som Hanvold. Deres lære forfektet at syndige tanker, mentalitet, handlinger og liv, (altså aktiv synd), ikke påvirket frelsen. Evangeliet, mente de, tilbød en teknisk, teologisk og ”åndelig” frelse, hvor Gud erklærte mennesker rettferdige, uten å gjøre noe i eller med dem. De hevdet videre at denne ”Guds handling” utenfor mennesket, ikke behøvde å vise seg i liv og vandel.

Bilde av Jan Hanvold.

Dette skriver Jan Hanvold på nett i avisen Dagen:

Jesus sier at for hor skyld, kan du skille deg. Og det jo tydelig at denne mannen har drevet hor. Så du skulle ikke føle skyld for å gifte deg igjen. Ekteskapet er til for mennesket og ikke mennesket for ekteskapet. Slik som Jesus sa om sabbaten, som var til for mennesket skyld og ikke mennesket for sabbaten skyld. Hva med alle som har vært samboere? Det er jo likestilt med ekteskapet. Idag har vi et kaos av samlivs former, som bryter alle med det fullkomne parforholdet som Gud mente ekteskapet å være. Når en hører på en del loviske teologer, som tar skilsmisse og gjengifte som en evig synd. Min bibel sier at det er, bare en synd det ikke er tilgivelse for. Synd imot Den Hellige Ånd. Jesu Kristi blod renser ifra all synd, også skilsmisse. Folk har rotet og syndet før de ble frelst. Og hatt samboere og vært gift, så har alt gått over styr. De har blitt frelst og født på ny, å da er det gamle livet begravet med Jesus i dåpen. Da er en fri til å gifte seg på ny. Paulus skriver i 1 Kor6: 9 at vi ikke skal fare vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn osv, skal ikke arve Guds rike. Men så står det i vers 11: Slik var det engang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort. I den Herre Jesu navn og i vår Guds ånd." Så når en har bekjent skilsmisse som synd, å har omvendt seg, da har en blitt tilgitt og er ren. Da kan en inngå et nytt ekteskap. Ganske enkelt fordi Gud ser på deg som om du aldri hadde vært gift. Hvis vi tror på familien og ekteskapet, så må vi hjelpe folk til å begynne på nytt. Og hjelpe folk, å særlig kristne som føler skam og skyld i en skilsmisse. Verden gjør dette veldig overfladisk, å sier : Vi bare vokste ifra hverandre. Jeg tror at Jesus er opptatt at et ekteskap skal fungere og at kjernefamilien skal bestå. Så derfor bør vi hjelpe folk til en ny sjanse. Og hvis ikke folk forstår det, da er det ikke håp. Da får de rote med sin loviske teologi og fariserisme. Bokstaven slår ihjel, men ånden gjør det levende. Kristne som har gått igjennom en skilsmisse, har lidd nok. Om de ikke skal fordømmes resten av livet, fordi de gifter seg igjen. Er det noe rart i at folk ikke føler seg hjemme i slike menigheter, som har fordømmelsens tjeneste istedet for forlikelsens tjeneste. (sitat slutt).

Når vi i dag benytter uttrykker ”èn gang frelst alltid frelst,” menes nøyaktig det samme som Nikolaittene forkynte. Nåtidens teologer skriver ofte om en ”forinsic” frelse, som betyr at det frelsende forholdet er ordnet utenfor oss og i Guds åndelige system eller sfære, og ikke behøver å uttrykke seg i den frelstes liv. Som eksempel kan nevnes ideen at en teknisk utført dåp av et spedbarn formidler frelse når de rette kodeordene og ritualene blir fulgt, uten at barnet vet noe om det som skjer. Da gjør Gud noe som ikke påvirker ”den frelste,” i og med at individet blir et ubevisst, upåvirket og passivt produkt i frelsesprosessen. Dette vil være en oppfatning som var i full harmoni med det Nikolaittene sto for og som Jesus sier han hater og Bibelen derfor advarer mot.

Hva forkynner Hanvold egentlig? Han sto frem her på radio her i Oslo at han selv var skyld i to ekteskapsbrudd, men nå er det fritt frem uansett.

1.) Det er en synd som det ikke finnes tilgivelse for lærer Hanvold, det er synd imot Den hellige ånd. Men hva er det å synde imot Den hellige ånd? Det er å ikke ville omvende seg kort fortalt. Det er klart at hvis en ikke vil omvende seg så synder en, eller? Hanvold synder imot Den hellige ånd ved å leve som uomvendt og i hor.

Fra mine bibelkommentarer Markus 3. 28 Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de enn spotter. Hvor stor er Guds nåde? Uendelig stor, omfangsrik og omfattende. Jesus døde for alle synder til alle tider. Rom.5. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

29 Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd.» Her er et av de mest mistolkede og feiltolkede skriftsteder i hele Guds ord. Det var mange som hevdet, spesielt blant lederskapet i Israel hevdet at Jesus var besatt. De fornektet med andre ord Jesus. Med slik innstilling er de skyldig i en evig synd. Så lenge en går med en slik innstilling og formening er en evig fortapt. Det er noe selv ikke Guds Ånd kan overprøve og gjøre noe med. Å spotte den Hellige Ånd er å ikke ville og ønske omvende seg, og hvis en holder fast ved å ikke omvende seg. Da er en skyld i evig synd. Tenk bare på Judas og Peter, begge sviktet Jesus og Peter alle verst med å banne og sverge på at han ikke kjente Jesus. Hadde Judas omvendt seg før han la løkka rundt halsen hadde han fått tilgivelse. Og hadde ikke Peter omvendt seg hadde han gått evig fortapt. Vi kan få tilgivelse for absolutt alt form for synd uansett hvor heslig og alvorlig den er hvis en omvender seg og ber om nåde og tilgivelse. Det må en omvendelse og erkjennelse til, da er alt mulig for Gud lærer Guds ord oss.

30 Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han er besatt av en uren ånd.» Men som her de går med den innstillingen om Jesus; Han er besatt av en uren ånd. Men når de omvender seg, uansett fra hvilken synd er det tilgivelse og nåde å få. Selv mange som en gang sto Jesus imot og sa slike ting om han at han var fra Satan, full av hat og løgn ble frelst og fikk nåde hos Gud. Ap.gj.6. 7 Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen. Men tilgivelse er knyttet til omvendelse. En gjengift troende vil ikke få tilgivelse før han går ut av det forholdet og en homoseksuell vil ikke få tilgivelse før han omvender seg. Men når en omvender seg og ber om nåde, er det nåde å få for alle synder. Men det må skje i dette livet eller er det for sent. (sitat slutt).

Det å tro at den eneste synd som Gud ikke tilgir er synd imot Den hellige ånd er så totalt feil det går an å blir. Den eneste synd Gud ikke tilgir er hvis vi ikke omvender oss fra våre synder etter vi har bekjent dem. Derfor sa Jesus gang etter gang etter de hadde opplevd hans helbredende kraft: «Gå bort å synd ikke mere!».

Joh 8:11 Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!

2.) Jan Hanvold sier videre: «Idag har vi et kaos av samlivs former, som bryter alle med det fullkomne parforholdet som Gud mente ekteskapet å være».

Her sprer han kaos for selv å gå fri. Guds ord var klart for 2000 år siden, og like klart i dag uavhengig av alt det vi mennesker finner på. Dette som Hanvold her gjør er en form for hersketeknikk ved å slenge ut en påstand som ingen kan motsi men som ikke har noe med virkeligheten å gjøre da vi som kristne har kun en rettesnor. Det er Guds ord om verdens mennesker skiller og gifter seg som på Noahs dager. Men tragedien er at dette er nå like utbredt i menigheten blitt som det er blant hedningene ute i verden.

3.) Hanvold sier også dette: «Så når en har bekjent skilsmisse som synd, å har omvendt seg, da har en blitt tilgitt og er ren. Da kan en inngå et nytt ekteskap. Ganske enkelt fordi Gud ser på deg som om du aldri hadde vært gift».

Hanvold holder seg til nikolaittenes lære, det kommer mer og mer frem. Det er fritt frem å synde, Gud tilgir uansett, spesielt meg som ser mer en de andre. Det er en slik opphøyelse av seg selv og sitt eget kjød. Han burde ha kastet seg på kne og bedt Gud om nåde, men turer frem akkurat som det passer ham, med nye ekteskap. Det er både ansvarsfraskrivelse og stikk i strid med hva Jesus og Paulus lærte og underviste. Hanvold er uten tvil en ul i fåreklær som Jesus sa da han driver med lovløshet. Han er ikke bundet av Guds ord som alle sanne troende er, men av sitt eget kjød og sine egne synsinger.

4.) Pastor Hanvold skriver dette til slutt: «Er det noe rart i at folk ikke føler seg hjemme i slike menigheter, som har fordømmelsens tjeneste istedet for forlikelsens tjeneste».

Ja, det er helt riktig det Hanvold skriver. Det er en fordømmelsens tjeneste overfor verden, kjødet og alt som tilhører mørke, og at de som lever og vandrer i mørke ikke føler seg hjemme der Guds ord blir holdt frem er ikke noe nytt.

Joh. e. 3. 19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var onde. 20 For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli refset; 21 men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, forat hans gjerninger må bli åpenbaret; for de er gjort i Gud.

Sluttkommentar angående Hanvolds famøse og total ubibelske utlegging om skilsmisse og gjengifte.

Hanvold skrek ut på eteren her i Oslo for en tid tilbake følgende: «Til helvete med alle dem som ikke godtar at jeg er gjengift». Siden Hanvold selv er i denne situasjonen (har vært skilt to ganger og gift for tredje gang) er det vel ingen som undres over at han tolker Bibelen til sitt eget beste. Det som undrer meg er at han slår så veldig hardt ned på samboerskap og ekteskap mellom to av samme kjønn. Han lever i like stor grad av synd som nevnte.

Det er en slik person som Emanuel Minos, David Østby, Norvald Yri og alle andre støtter når de stiller opp for ham og på Visjon Norge. Hvor langt på natt er vi kommet? Det står om Hanvold og hans forkynnelse i Guds ord flere plasser. Bl.a. her:

2 Tim. 4. 3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, 4 og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr.

Vi må bare ta det innover oss at vi lever ikke lengre i den mørke middelaldrer, men det protestantiske mørke endetiden der en gjør som Apostelen Paulus underviser: «da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten». Hva vender de seg til sier Guds ord? Eventyr! Hanvold og likesinnede lever der og de som påpeker noe for dem selv om skriften sier at Guds Ånd taler også til formaning, så er de under fordømmelsens tjeneste.

Dette er så frekt, freidig og ubibelsk det kan bli. Hanvold er og forblir en nikolaitt. Tar med til slutt noen utdrag av hvem og hva som er nikolaittenes lære.

I Åpb.2,14.15 leser vi at ”jeg har noen få ting imot deg: Du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn – å ete avgudsoffer og drive hor. Slik har også du noen som på samme vis holder fast ved nikolaittenes lære.”

Nikolaittenes lære er beslektet med Bileam. Nikolaittene var en sekt som man mener ble oppkalt etter en diakon som heter Nikolaus. De lærte en falsk kristen frihet, der en ikke var så nøye med avgudsoffer og hor, og som hadde en falsk lære om kristent fellesskap. Dette begynte å gjøre seg gjeldende i Pergamum.

Det var ikke bare eiendommer de skulle ha felles, men alt skulle de ha felles. De gikk så langt at de lærte at man kunne ha felles hustruer. Dette førte til hor, til synd mot det sjette bud. ”Tal derfor med dem og si til dem: Så sier Herren Herren: Hver den av Israels hus som gir sine motbydelige avguder rom i sitt hjerte og setter det som er ham en fristelse til synd, for sine øyne, og så kommer til profeten, ham vil jeg, Herren, selv svare for hans mange motbydelige avguders skyld.” (Esek.14,4).

Her tales det om det som er ”fristelse til synd, for sine øyne” Vi skal merke oss at det som vi ser på har en veldig makt over oss, det er farlig når dette inntar vårt hjerte, så en begynner å leve som de andre både i tanker og handlinger.

Dette svarer Guds Ord på. Jesus sier: ”Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at du mister ett av dine lemmer enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete.” Også filmer med sex, banning og råttenskap kaller EO for ”ganske greie filmer.” Jeg er ikke i tvil om at de fleste som er blitt avhengig av denne underholdningen er enige med ham. Behovet er tilsynelatende enormt for slike produksjoner. Dette ser jeg imidlertid som en farlig brobygging over til noe som Bibelen fordømmer på det sterkeste. Noe som dessverre er blitt svært vanlig innen vår kirke, nemlig nikolaittenes gjerninger. Man ville kombinere kristendom med avgudsdyrkelse og synd mot det sjette bud. Jesus hater dette! Les Åp. 2:6. Derfor bør slett ikke kristne ledere tale slik!” (Oddvar Dahl).

Medskyldig

”Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.” (2. Joh. v.9-11).

Kan en gjøre seg medskyldig i andres synder og dermed også i straffen? Ja, når en synes godt om andres synder, sier seg enig i dem, og ikke hindrer eller straffer dem, hvis en kan. ”Vær ikke snar til å legge hendene på noen! Gjør deg ikke medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren!” (1. Tim.5,22). Jfr. 3. Mos.19,17 – Åpb.18,4.

”Flertallet i menigheten i Pergamum sluttet seg ikke til nikolaittenes lære, men de tålte dem som holdt seg til denne lære. Denne toleranse var syndig. Derfor formanes menigheten til å omvende seg. Ellers kommer jeg snart over deg og vil stride mot dem med min munns sverd.”

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2012/07/nr442-er-gjengiftetde-forkynnere-verre.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-287-ikke-alle-som-sier-herre-og-far.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-506-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet

Nr. 771: Torstein Langesæter fra Ullensvang ble vi nødt til å stenge ute fra den Himmelske blogg!

Nr. 771:

Torstein Langesæter fra Ullensvang ble vi nødt til å stenge ute fra den Himmelske blogg!

Den Himmelske blogg er etter min mening Norges beste og viktigste blogg, det blir helt feil å slippe til en slik ekstrem og til dels manipulerende mann som Torstein Langesæter fra Ullensvang uten å si stopp før eller siden. Bilde av Torstein Langesæter fra Ullensvang/Lofthus

Her en artikkel der jeg tar for meg en del av vår disputt på bloggen: http://blog.janchristensen.net/2014/02/nr-764-hvem-er-den-tolvte-apostel.html

Takhøyde

Vi som driver Smyrna Oslo og den Himmelske blogg ønsker også at andre med ulike meninger, oppfatninger, lære og åndelig ståsted skal få lov å komme frem. Men når en gjentar gang etter gang at som her med Torstein Langesæter fra Ullensvang/Lofthus forandre, moderere og slutte å skrive om det han gjentar til det ekstreme. Men ikke ville eller ønsket, men tvert imot ble verre og frekkere. Da må en sette foten ned, og til slutt stenge slike ute. Her er noe nedforbi av det vi har skrevet oss imellom. Og det står mye mer på nettsidene våre.

Hei. Det er fint du fokuserer på desse 6000 åra. Eg har skrive utallige innlegg om dette på verdidebatt, der eg no ikkje lenger får delta. (sitat slutt).

Her opplyser Torstein Langesæter at han er blitt stengt ute på Verdi debatt, men så gyver han løs med ca. over hundre innlegg på vår blogg, uten å prøve å forandre og moderere seg. Da sier det stopp for meg. Her er kort mine ankepunkter imot Torstein Langesæter:

1.) Han forkaster Paulus og mener han er en vranglærer.

2.) Loven skal vi som kristne følge, selv om Guds ord sier at vi er avdøde for Loven for å leve for Gud. Å holde Loven vil sette oss utenforbi Nåden.

3.) Lukas evangelium er ikke fra Gud, bare de tre andre. Dette er helt forkastelig å utelukke Lukas evangelium.

4.) Torstein ser på den Himmelske blogg som et sted han kan opptre med sine forkvakla og høyst merkverdige og ubibelske synspunkter.

5.) Skriver en på andres blogg og kaller dem for alt som er stygt, da er det både ufint og respektløst å ikke ta dette ad notam og selv forlate bloggen. Det er det minste en kan forvente hvis en kommer med sterke ukvemsord og utskjelling av andre.

6.) Jeg har et redaktør ansvar, og kan ikke i det uendelige tillatte ekstreme og ubibelske ytringer om vi prøver å ha en veldig god takhøyde også fra sterkt avvikende synspunkter.

7.) Torstein skriver også mer som en monolog, ikke som en som vil diskutere, han vet svarene på forhånd.

8.) Torstein opptrer også som Gud selv ved å dømme, belære og at han vet alt, t.o.m. når 1000 årsriket begynner. Selv Jesus vet ikke det, men det gjør Torstein. Her er det hovmod i sin aller sterkeste form.

Vet noen nøyaktig når Kristus vil komme tilbake til jord? Det står i Bibelen, Matteus 24,36. Men den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen. Heller ikke Torstein vet dette som ikke Jesus vet, det er kun den eneste sanne Gud Faderen som vet dette, ingen andre!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/12/nr-729-jeg-er-blitt-stengt-ute-pa.html http://blog.janchristensen.net/2014/02/nr-760-forklaring-pa-evigheten.html http://janchristensen.net/

Nr. 760: Forklaring på evigheten!

Nr. 760:

Forklaring på evigheten!

Bilde av jorda sett utenfra, jorda er som en mikrobe i universet.

Misforståelsen av begrepet evighet SKA reiser spørsmål om fortapelseslæren i Dagen 18.06 og 21.06. Finnes der noe vanskeligere i Bibelen? De fleste fortrenger spørsmålet . Person lig har jeg valgt å gå inn i det , med en motiverende fornemmelse av at noe ikke stemmer . Bibelen er utfordrende å forstå her, fordi vi er formet av misforståelser som vedlikeholdes av bibeloversettelse r og teologi . Se bare: Aion er det greske ordet i NT som oversettes me d evighet. Det spesielle er at det også oversettes m ed tidsalder, tid(er), gammel tid og verden. Bibelen bruker faktisk ikke et eget ord for ” evighet ” (unntatt aidios , to ganger ) . Hvordan skille s da mellom tid og evighet, når Bibelen oversettes? I Jud 25 står (N B88): ”Ham tilhører herlighet, storhet, styrk e og makt før all TID og nå og i all EVIGHET ”. Enhve r som har en gresk interlineær, kan se at de to tilfelle ne av aion oversettes med to ulike ord, TID og EVIGHET , i ett og samme vers! Om oversetterne hadde holdt seg konsekvent til at aion = evighet, ville ordet lyde : ” Ham tilhører ... makt før all EVIGHET og nå og i all EVIGHET ” . Men før all evighet låter som en umulighet, så det ene byttes ut med tid, men ikke det andre. Hm. Og d er er mer. 1Kor 2:7 taler om ”Guds visdom den skjulte, som Gu d FRA evighet av har forut bestemt til vår herlighet”. På gresk står det PRO ton aionon , som direkte oversatt blir FØR EVIGHETENE! Igjen, dette går ikke an med vår forståelse av evighet, så da blir FØR til FRA, og EVIGHETENE til EVIGHET. Vi vi l finne ligne nde ting i Tit 1:2 og Rom 16:25 m.fl. Går vi til GT finner vi det samme. I Pred 8:23 står ” FRA evighet er jeg (visdommen) blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til”. Septuaginta (L X X) er en førkristen oversettelse av hebraisk GT til gresk, og uttr ykker dette med PRO ton aionos , FØR evigheten, om vi skal fastholde at aion = evighet. Hva er feilen her? Feilen er at aion ikke betyr evighet, men tidsalder (eng. age). Vi ser i disse eksemplene at byttes evighet ut med tidsalder, blir alt forståelig. Fø r evighetene går ikke, men før tidsaldrene er forståelig . Ser vi så fremover i tid , finner vi nye ting å undres over. Matt 28:20 sier at ”...jeg (Jesus) er med dere alle dager inntil verdens ende ”. Ordet for verden er her aion. Skulle vi f astholde at aion = evighet, ville her stå at Jesus er med oss inntil evighetens ende. Igjen en umulighet. I 1Kor 10:11 står om det som er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. Her kommer tider fra aion i flertall. Om vi beholde r aion = evighet, står her på gresk bokstavlig: til hvem endene på evighetene er kommet (ta tele ton aion on). Igjen, brukes aion = tidsalder, blir dette mer forståelig. Tid s aldrenes ender er kommet nær. Tidsaldrene, ”evig hetene”, har ende , som de har begynnelse. Jesus er m ed oss inntil denne tidsalders ende. Når Ef 2:7 snakker om at Gud skal vise sin nådes rikdom mot oss i de kommende tider , så er det de kommende tidsaldre (aion) som omtales. Vår ”evighet” og himmel begynner i neste tidsalder når Guds rike fremstår . Gud h adde en hensikt med tidsaldrene som han fullførte i Kristus, Ef 3:11. Dette er dessverre også skjult i oversettelsen. De n overraskende konklusjonen er at Bibelen ikke snakker om en evighet før skapelsen av vår verden, eller en framtidig evighet etter skape lsen av den nye himmel og jord, - ” evighetene ” ligger imellom. Dvs. den taler om tidsaldrene innenfor denne verdens perspektiv , og d eretter det nyskapte univers. KR 04.07. 13 2 Hva så med uttrykket i Åp 20.10, hvor det står om Djevelen som skal pines dag og natt I ALL EVIGHET (dag og natt, se 1Mos 8:22)? Det overraskende er at GT bruker samme greske uttrykk i LXX om denne verdens varighet. Sal 104:5 sier at jorden skal ikke rokkes i all evighet . Men vi vet at jord og himmel skal forgå, før det nye univers skapes. Dvs. a t uttrykket i all evighet må forstås som inntil siste tidsalder . Skal Bibelen henge sammen her, må da oppgjøret med det onde opphøre ved denne verdens ende. Mer utfyllende begrunnelse kan leses på www.oppsiden.net . --- - Så langt den forkortede avisartikkelen; kronikken skulle også ha med dette (med litt repetisjon): H va så med uttrykket i Åp 20: 10, hvor det står om Djevelen som skal pines dag og natt I ALL EVIGHET (dag og natt, se 1Mos 8:22)? I all evighet kommer her fr a det greske uttrykket eis tous aionas ton aionas . Om vi ennå fastholder at aion = evighet, blir dette ordrett til norsk: til evighetene av evighetene, eller evighete n es evigheter (dvs. tidsaldrene s tidsaldre). Hva betyr dette? Av overraskelser man finner i GT, er at samme uttrykk brukes om denne verdens varighet. Sal 104:5 sier at jorden skal ikke rokkes i all evighet. Sal 148:6 taler om stjernene, solen og månen, og den lov han gav for deres sted for alltid, for evig. I begge tilfeller bruker LXX samme ut trykk som Åp 20:10, som også svarer til det sterkeste uttrykk for framtid på hebraisk: ”eon - and - futurity ”, ifølge eng. heb. interlineær (eon = heb. olam , = gr. aion) . Sal 89:37f sier at som månen skal Davids (dvs. Messias’) trone stå for evig . Hvor lenge er dette? 1Kor 15:25 forteller om at Kristus skal herske til hans fiender er lagt under hans føtter. Dette er også uttrykt i Heb 1:8 om Sønnen: ”Din trone Gud står I ALL EVIGHET”. Kristi herredømme i all evighet og for evig er så lenge månen står, dvs. inntil ENDEN når H an overgir riket til Gud og Faderen, og Gud blir alt i alle. Her kommer overgangen til det nye univers. Tross ordene over om at verden skal bestå for evig, ja i all evighet, er det overveldende klart at denne himmel og jord skal forgå. H vordan henger da dette sammen? Vår verden kan ikke både forbli og forgå? Eneste mulighet jeg ser er at utt rykket i all evighet (tidsaldrenes tidsaldre) betyr til den fjerneste tidsalder, dvs. til verdens ende. I så fall opphører straffen over Djevelen ved verdens ende, før døden som den siste fiende tilintetgjøres, 1Kor 15:26, og eksisterer ikke på den nye jord, - for, for, for, de første ting er veket bort, Åp 21:1 - 5. Om dette er slik, er den rådende forståelse, dualismen (at det gode og onde alltid forbl ir side om side), ikke engang en mulighet. Oppgjøret med det onde skjer innenfor rammen av denne verden. Der blir ingen endeløs straff i den nye verden. Der er bare to muligheter, enten utslettelse av de fortapte, eller gjenopprettelse, før det nye univ ers fremstår. Hva så da med Matt 25:46: ”Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv”. Dette er kanskje hovedordet for dualismen. Igjen forekommer en misforståelse av et begrep, her ordet evig, gr. aionios. Det vil jeg gjerne t a opp i et neste innlegg. R K (Dagen 24.06) antyder at lignelsen om den rike mann og Lasarus umuliggjør en flukt via ordmagi (mine ord). Da overser han at denne lignelsen handler om mellomtilstanden i dødsriket før oppstandelse til dom, ikke Gehenna. Jeg har ikke direkte besvart SKA’s spørsmål, bare pekt på en forståelsesramme som nok vil utfordre etablerte sannheter. Hva alternativet enn er, - han har rett i at der er retninger innen universalismen som angripes på totalt feil grunnlag. Kanskje dualistene bør gå stillere i dørene?

KR 04.07. 13 1 Misforståelsen av begrepet evig Begrepet evig er like misforstått som det før omtalte begrepet e vighet (Dagen. . .). I NT kommer dette fra substantivet aion (”evighet”, dvs. tidsalder), s om blir til adjektivet aionios som oversettes med evig (bokstavlig : ”evighetisk” ). I GT kommer ordet evig i vår Bibel fra det hebraiske ordet olam . I det greske GT, Septuaginta , kommer ordene aion og aionios i all hovedsak fra olam . Olam kommer fra et ord s om betyr tilhylle, skjule. Dr. theol. Thorleif Boman (1959) sier: ” O l a m er verken hinsidig eller krono lo gisk uendelighet, men TID UTEN GRENSER”, - dvs. ubestemt tid. Olam beskriver tid som går utover den nære tid, og som svin n er hen utenfor vår erkjennelse og rekkevidde i fortid og framtid. Vi vet ikke når den begynner eller ender. Dette er det spesielle m ed olam, som gjør at det kan betegne tid både innenfor rammen e av en levealder og tid som strek k er seg utenfor dette . To eksempler: 2Mos 21:6 handler om trælen som fikk en syl gjennom øret som tegn på at han skulle tj ene sin herre FOR ALLTID (NB88). Her brukes L OLAM , på hebraisk. I Septuaginta gjengis dette som eis ton aiona = into the e on (eon = tidsalder ) . På norsk blir det tilnærmet ordrett: for evigheten (tidsalderen) , som noe upresist blir til det mer vanlige TIL EVIG TID , som her er levetiden. Og det er jo tid av ubestemt varighet. Ingen vet hvor lenge noen lever. På den andre siden har vi tidligere sett i Sal 89:38 : ”som månen skal den (Davids trone) stå FOR EVIG ..”. Samme uttrykket brukes her som i 2Mos 21:6, eis ton aiona , TIL EVIG TID . Men tidsperspektivet er et helt annet og igjen ubestemmelig, men ikke uendelig, siden måne som jord skal forgå. Slik er det ifm. tid. Hva da med annet ? Vi forstår at å leve til evig tid ikke kan være det samme som evig liv . Adam og Eva stod i fare for å leve til evig tid i fallen tilstand, men det var ikke evig liv. Evig liv er en bestemt karakter av liv, som består i å kjenne Gud, Joh 17:3: ”Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du u tsendte, Jesus Kristus”. E vig bruk es her karakterbeskrivende. Der finnes eksempler i noen oversettelser av GT hvor olam gjengis helt tidsuavhengig, med ordet skjult (Sal 90:8, Pred 3:11). Jes 40:28 sier: ”Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett , han blir ikke utmattet , hans forstand er uransakelig ” . E vig forbindes her med egenskaper som går ut over menneskelige begrensninger, ikke bare tidsrelaterte. Når vi går over i NT, overtar det gres k e aionio s samme meningsinnhold som olam i GT. 2Kor 4:18 tillegges betydelig definisjonsmakt: ”For det synlige varer en kort stund , men det usynlige er evig” . Det er vanlig å tenke at her settes uendelighet opp mot timelighet, men verken olam eller aion/aionios beskriver uendelighet, men at noe går utover det begrensede og nære , uten stillingtaken til om , eller når , dette ender i det uoverskuelige. Det er Gud som styrer. Altså : Adjektivet evig brukes som beskrivels e av alt som går utover (transcenderer) det nære og begrensede i tid og karakter. Den evige pakt i GT ble satt ut av kraft av Gud selv. Men den var evig , dvs. en kontinuerlig, u foranderlig pakt, som strekte seg inn i fremtiden uten opphørsdato, likevel i kke uopphørlig. KR 04.07. 13 2 S elve hove dordet for dualismen er Matt 25:46: ” Og disse ska l gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv ” . Siden Augustin , ha r føl gende mantra lydt : Fordi evig liv er uten ende må også evig straff være uten ende, spesielt når det står i samme setning . Dette kan ikke stemme. Evig betyr ikke uendelig. Evig liv e r en karakter av liv , som på alle måter overskrider det vi nå kjenner, og : det besegles i oppstandelsen med udødelighet. E vig straff er tilsvarende en karakter av s traff som utøves av Gud , inntil E nde n. Oppgjøret med det onde må ende med denne verden, og en ny himmel og jord fremstår, hvor rettferdighet bor. Slik må det være om ikke Bibelen skal motsi seg selv, som forklart ifm. begrepet evighet. Mer forklarende omta le finnes på www.oppsiden.net . ---- Så langt den forkortede avisartikkelen; kronikken skulle også ha med dette (med litt repetisjon): Et stort eple og et stort univers er ikke like store, selv om det står i samme setning. Universet kan godt være uendelig stort, - det gjør ikke eplet større. Evig er et adjektiv som lik alle andre styres av ordet det står til, slik som for eplet. Liv og st raff er to vidt forskjellige ting. Evig liv er det liv som er Gud velbehagelig, i kraft av sin kvalitet. Det gis til den som tror, og besegles med uopphørlighet i oppstandelsen. Evig straff er bestående, ufravikelig, uomgjørlig straff inntil Enden , men be segles ikke med uopphørlighet. Den evige Gud inngikk en evig pakt med Israel. Det er faktisk og språklig korrekt. Prøv å sette Augustin i revers her: Den evige pakt med Israel opphørte, derfor må også Gud opphøre! Disse i Matt 25:46 som går bort til evig straff, er jøder og hedninger som ikke får gå inn til Messiasrikets velsignelser, når det oppstår på jorden, men blir utenfor, Åp 21:8, Matt 8:12, 13:42. Jeg har gitt to gode argument mot evig straff læren. Forri ge artikkel påviser at oppgjøret med det onde må foregå innenfor rammene av denne verden. Der blir ingen evig straff i det nyskapte univers. Nå påpekes til overmål at evig straff ikke kan bety straff uten ende. Mye forvirring er skapt av sammensausingen av helvete (gr. Gehenna), dødsriket (gr. Hades) og ildsjøen. Dødsriket er en midlertidig fase mellom død og oppstandelse, og er relativt uviktig ifm. spørsmålet om uopphørlig straff. Likevel brukes lignelsen om den rike mann og Lasarus i dødsriket som eks empel på helvete. Det er utillatelig. Orm som ikke dør og ild som ikke slukkes, tas som bilder på samvittigheten som skal stikke uten opphør, og Guds flammende vrede. For det førte er dette makk som spiser råtnende kjøtt. For det andre er uslukkelig ild (gr. asbestos) brukt i klassisk gresk om ild som er så voldsom at den ikke kan stoppes, ikke at den aldri slokner. Evig ild brukes synonymt i evangeliene, og i Jud 7 ( om Sodomas og Gomorras ild). Disse skildringene beskriver straffen over dem som synder m ot Herren i det kommende Messiasriket (se likhet med Jes 66:24), hvor Herrens kunnskap skal fylle jorden (Jes 11:9). Konsekvensen av synd blir da tilsvarende. Dette er helvete, Gehenna (Hinnoms Sønns dal) utenfor Jerusalem, som omtales flere ganger i GT. Ildsjøen er stedet hvor de ugudelige ender, etter at de er oppstått til dom. Dette kommer etter dødsriket og helvete. Jeg skal ikke synse om utgangen på dette her, jeg bare repeterer det jeg har KR 04.07. 13 3 vist, at iIdsjøen er en overgang før det nye univers skapes. Der skal Gud ta bolig hos menneskene, som skal glemme sorgene for glede over liv og skapelse. Det jeg har skissert er i prinsippet en forståelse som inneholder alle element av frelse, fortapelse og dom, som er i dualismen, UNNTATT: straffen opphører. Hv a hensikten med straff er, får bli et betimelig spørsmål til en annen gang.

KR 31 .07.13 1 Villedende om evigheten ? Takk til A . S . for respons p å mine artikler om begrepene evig og evighet. Et 4 5 siders studium av begrepene er på www.oppsiden.net . A . S . sier at ”både livet og straffen som Jesus gir er uten ende, slik en likefrem lesning av Matt 25:46 tilsier”. Denne ” likefremme ” l esningen har jeg praktisert, inntil problemene tårnet seg opp når helheten ble undersøkt . Jeg tillegges inkonsekven s når jeg angivel ig sier at ”aion bare skal oversettes med tidsalder”, og ender opp med at ”evigheters evighet” må forstås som ”til siste tidsalder ” . G jennomført konkordante oversettelser finnes , men har sine svakheter . I betydning ligger ” tidsalder ” nær ”aion”. Oversettelsen av idiomet ”evigheters evighet” er en annen sak. ”I alle tidsaldre” er riktigere enn ”i all evighet”. ”T il siste tidsalder ” dekker idiomets betydning . Det følge r av at Bibelen sier at h i m m e l o g j o r d skal bestå i all evighet, men likevel forgå. Og a t Kristus skal regjere i all evighet (Heb 1:8), men også overgi riket til Gud i Enden, når Gud blir alt i alle (1Kor 15:24f). Inkonsekvensen t i l h ø r e r d e m s o m mene r at ”i all evighet” betyr uten ende, m e n s o m l i k e v e l tro r på en ny himmel og jord. S itatet fra Studiebibelen om det gr eske uttrykket for ” evigheters evighet”, er velkjent . At dette framstilles som det sterke ste uttrykk for evighet , det er ikke problemet , men - hva betyr evighet? Dersom aion alene innebærer ” uendelig tidsmessig utstrekning” , hvorfor da snakke om uendeligheters uendelighet? Og hvordan kan man da bruke aion om tid og tidsalder (”age”, æra), eller verden? Oversettelser og teologi som vedlikeholder misforståelse r , er synlig f.eks. i Tit 1:2 , hvor gresk har ”FØR ( pro ) evige tidER” , mens NB88 har ”FRA evig het av ”. FØR evighet går ikke an, så dermed FRA . V i er opplært til at Bibelen bruker olam/ ai on både om forgangen og fremtidig evighet . Men i NT og GT har jeg ikke funnet unntak f ra regelen: grunntekstene (interlineærene) bruker olam/ aion utelukken de om tidsaldrene mellom skapelse og nyskapelse av verden. Jeg bes om å forklare uttrykk som ”Ham (Kristus) være æren i all evighet!”, dersom ”i all evighet” forstås som ”til siste tidsalder” ( eller ”i alle tidsaldre” ) . Vi finner tilsvarende problemstilling i misjonsbefalingen: ”Jeg er med dere alle dager inntil verdens (aion - tidsalderens) ende”. Ikke lenger? Selvsagt, men det er nå vi trenger evig trøst (2Tess 2:16), - vedvarende, usvikelig trøst, og et godt håp, INNTIL vi er hjemme. Da kan vi vinke alt dette farvel, for et håp som sees er ikke lenger noe håp (Rom 8:24). Kristus skal æres gjennom alle tidsaldre , som i den nye skapelse. Men det siste er ikke et problem , for da er Gud alt i alle. Skriftens budskap er at Gud skal seire I DENN E VERDEN, i og gjennom tidsaldrene, ved Kristus. Derfor ber vi ”skje din vilje, som i himmelen, SÅ OG på jorden”. Den evighet vi venter på er den kommende tidsalder, når Gud reiser sitt rike på jorden, og alle frelste oppstår til udødelighet. Dette er l enge før Enden, før den nye himmel og jord. Det var denne tidsalder Jesus talte om , når han talte om evig liv i den kommende verden (aion ! ), Mark 10:30. Åp 1:18, at Kristus var død, men er levende i all evighet , er ikk e til opplysning om at Kristus d e r e t t e r har uendelig eksistens. Det hadde han før sin død. Men han skal ikke dø mer, men herske inntil KR 31 .07.13 2 Enden, hvor døden tilintetgjøres, den siste fiende. Gud er fra evighet til evighet, men vitterlig står også at Israel skulle bo i l andet fra evighet til evig het (Jer 7:7) . Hvordan det, dersom evighet er før og etter de to skapelser? Jeg innfører ikke ulik forståelse av evig i ”evig liv” og ”evig straff” . I begge tilfeller beskrives en karakter som går utover det nærværende . Men vi kan ikke slutte at evig ang ir uendelighe t f ordi d e t o g s å s t å r t i l n o e s o m e t t e r s i n n a t u r e r u o p p h ø r l i g , s o m i u t t r y k k e t ”den e vige Gud” . Hvordan skal vi da kunne forklare uttrykk som ”De evige fjell sprenges i stykker”, Hab 3:6? Gud er pr. def. den som alltid var, er og blir. Evig beskriver hans vesen, som i Jes 40:28. Evig liv besegl es med uforgjengelighet, evig straff ender med denne verden.

1 Fortsatt villedende om evigheten? Ta kk til A . S . for innlegg , 16.08 . Jeg kjenner godt argumentasjonen med relativ og absolutt betydning av evig, fra Studiebibelen. Jeg har forsøkt å anvende den, men funnet at den i virkeligheten innfører to betydninger av evig : absolutt evig = uendelig, og relativt evig = endelig. Endelig og uendelig kan ikke dekkes av ett ord , evig. A. S. sammenligner bruken av evig med god. Når Jesus sier i Mark 10:17 at det b are er Gud som er god, så er det fordi menneskene er onde , slik han sier i Matt 7:11 m.m. Det er i kke absolutt godt , mot relativt godt, men godt mot ondt. Når Barnabas trekkes inn, må vi ikke glemme at han var gjenfødt og v ar ”en god mann og full av den Hellige Ånd og tro” , Apg 11:24. Var han dermed relativt god ? Det som var i Barnabas ved den Hellige Ånd var like absolutt godt som Gud selv, selv om Barnabas var et menneske også med et kjød. Sammenligningen sporer av. S tudiebibelen sie r at for materielle ting må evig oppfattes relativt, dvs. som endeli g, men for det som har med Gud å gjøre , må evig oppfattes absolutt, dvs. som uendelig. Da har den bare sagt at endelig er endelig og uendelig er uendelig . Hva så da med evig liv? Hvordan vet vi om evig liv må oppfattes absolutt , uten ende? Kan vi lese det ut av evig liv? Nei , vi må finne svar i sammenheng en eller andre steder. Vi leser bla. at vi blir udødelige i oppstandelsen. Evig liv oppfattes da absolutt , som liv uten ende. Hva så med evig straff , m å det også oppfattes absolutt? Vi leser at Satan skal pines dag o g natt i all evighet, Åp 20:10. Et hovedpoeng i det jeg har sagt i ti dligere innlegg er , at dette ikke beskriver straff uten ende. Der er mange grunner til det , bl . a: Grunnteksten i Tit 1:2 m.fl. viser at ” evighet ”, aion, ikke betegner tiden før skapelsen , men tidsaldrene etter. Likedan kan heller ikke aion betegne tid etter den nye himmel og jord, fordi: de siste tidsaldre (aion) er kommet til oss, 1Kor 10:11, og Kristus er åpenbart ved tidsaldrenes ende, Heb 9:26. Og, Israel er gitt landet fra evighet til evighet, Jer 7:7, dvs. at ”evighet” befinner seg innenfor rammen av denne verden. Og, Sønnens trone står i all evighet, Heb 1:8, men opphør er likevel i Enden, 1Kor 15:24f, slik o gså Dan 6:27 sier at ”hans herredømme varer inntil Enden” . Og, Jorden skal ikke rokkes i all evighet, Sal 104:5, men skal likevel forgå, og byttes med en ny . Her er altså mange utsagn som alle må implisere at uttrykket ”i all evighet” må forstås inne n for rammen av denne verden , som alle tidsaldre inntil Enden. Tar j eg feil her, sitter jeg igjen med argumenter som ikke e r verdt trykksverte i Dagen. Om ikke, må evig straff opph øre i Enden, dvs. oppfattes relativ t , og motsatt av hva vi fant for evig liv, og vi er endt opp i en situasjon som ”er så urimelig at det knap t trenger å imøtegås” , sier Studiebibelen. Enten må vi likevel akseptere absolutt og relativ betydning side om side i samme vers, eller påvise feil i forståelsen ove r . Eller gjøre som meg: forkaste relativ - absolutt - argumentasjonen . I pakt med grunnbetydnin gen av olam (evig i GT), innse r jeg at evig ikke beskriver uendelighet, men en overskridende karakter i innhold og beståenhet utenfor timelige begrensninger . Evig liv er en karakter av liv etter Guds behag , som besegles med udødelighet og dette Livet (det sanne, 1Tim 6:19) vedblir uten ende. Evig straff er en karakter av straff som opphører i Enden , når Gud vil. An g. Åp 1:18 (jeg var død, ..men er leve nde i all evighet) gjengis jeg upresist . Jeg sier at ”han skal ikke dø mer, men herske inntil Enden. .”. Det er her et kur r ant uttrykk for både å leve og herske, i all 2 evighet . Jeg ser ikke krumspringet , at ”å leve” i realiteten er byttet ut . Og f ortsatt er misjons - befalingen sammenlignba r med situasjonen i Åp 1:18. Jesus var død, men lever i all evighet, ikke bare for å eksistere, men utøve en høyst nødvendig rolle som regent, sammen med sine tjenere (Åp 22:5) inntil E nden. På tilsvarende måte er han med oss nå, inntil tidsalderens ende, og i begge tilfeller skal han fortsatt være med oss når de nn e verdens kamp er over.

KR - 20 .08.13 9 Det er innledningsvis påvist at bib el oversette lser behandler disse begrepene med tilsynelatende lavt presisjonsnivå i forhold til grunnteksten. Hovedsaklig er sitatene fra Norsk Bibel 88 (NB88) , men mye tyder på at dette mer er regelen enn unntaket, for oversettelser generelt. Evighet Ordet aion oversettes i NT med evighet, verden, tidsalder, tid(er), gammel tid, eldgamle dager m.m. Variasjon er er tilsvarende for GT. Altså, ett og samme ord, aion , oversettes med det ” hinsidige ” - evighet , så vel som det nærværende - tidsalder og verden . Hvorledes kan dette gå an? Og hvordan vet man når det ene eller det andre skal brukes? Der finnes noen bibeloversettelser som har tatt problemstillingen på alvor, bla. Youngs Literal Translation (YLT), og Concordant Version (se www.concordant.org ). YLT oversetter evighet med age , og evig med ageduring . CV bruker konsekvent den transkriberte formen eon for aion , og eonian for aionois ( eon og eonisk på norsk ). Fordelen med dette er at leseren har tilstrekkelig nærhet til grunnteksten, og kan unngå evt . vran g forestill i nge r pga. misvisende oversettelser . U lempen er at det oppleves fremmed å skulle snakke om eonisk liv , i stedet for evig liv. Mennesker har tross alt en felles forne mmelse av at der finnes et liv som stre k ker seg utover dette , og vårt navn på det er evig liv . En riktigere strategi kan være å fylle begrepet evig liv med riktig forståelse (som vi skal se , - å leve evig (å leve til evig tid) er ikke det samme som evig liv ) . På samme måte som be grepet Gud også må fylles med riktig forståelse. Fortidig e vighet ? Vrangforest i llingene (?) som følger begrepene evig og evighet kommer klart til syne ved bruk av en gresk - norsk/ engelsk interlineær. Der er flere bibelvers som bruker uttrykket fra evighet av , og lignende, som henviser angivelig til den ”forgangne evighet”, dvs. før skapelsen. Tit 1:2 er ett eksempel, hvor det står om det løfte Gud har gitt fra evighet av , om evig liv. Grunnteksten bruker her pro ch ronon aionio n , som på fornorsket form blir: før eonisk e tid er . Velger man her å oversette aionios med evig , står der altså før evig e tid er . Men dette stemmer ikke med vår oppfatning, - der var vel ikke noe før evig tid , før den ”forgangne evighet”? Og hvordan kan der være mange evige tid er ? I NB88 er da før eoniske tider blitt til ut t rykket fra evighet av . Både preposisjonen og flertallet er ikke tatt alvorlig, men teologien blir slik man er vant til : a t der var en evighet engang i begynnelsen, så kom skapelsen og tiden og verden , hvor menneskene lever sine korte liv, og så kommer evigheten igjen der fremme. Om vi nå heller valgte å oversette aion med tidsalder ville dette se annerledes ut: før eonisk tid blir da til før tidsalderlig e tid er . Dette er i kke god norsk, men vi begynner å ane betydningen. Tit 1:2 snakker om løftet om evig liv som Gud gav før tid s aldrene ! Oversettelsen fø r evige tider , ville være riktig nok bare man forstår at før evig tid da sikter til begynnelsen, før tidsaldrene . I Rom 16:25 forekom m er et lignende u t trykk, hvor det er tale om en hemmelighet som har vært fortidd i evige tid er , på gresk chronois aioni o i s . Dette sikter ikke til en fortielse i de ”forgangne evigheter” før skapelsen, men det sikter til de forgangne tidsaldre . Hemmeligheten er rett og slett ikke åpenbart i GT, men d et er nå kommet for lyset ved de profetiske skriftene som Paulus har formidlet. KR - 20 .08.13 10 Ef 3:9 omtaler den samme hemmelighet, ”som har vært skjult fra evige tider i Gud”. Kol 1:26 ut t rykker at ”denne hemmelighet har vært skjult fra evighet av ...”. I begge tilfeller heter det på gresk apo ton aionion , som på norsk blir fra eonene , dvs. f ra evighetene , eller fra tidsaldrene (engelsk ligger nærmere gresk, siden de bruker den bestemte artikkel på samme måte; på engelsk blir det from the eons , eller from the ages ). Betyd ningen er som i Rom 16:25, at hemmeligheten var skjult fra tidsaldrene, ikke fra ”forgang n e evighet er ”, før skapelsen. At Gud besluttet noe før skapelse n er utvilsomt sant, men det utt rykkes annerledes. I 1 Kor 2:7 tales det om ”Guds visdom den skjulte, s om Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet”. Uttrykket på gresk er pro ton aion on (eng. before the eons/ages ), dvs. før eonene = før tidsaldrene . Alle oppfatter at før evighetene ikke passer. Gud er allmektig, men å operere før evighetene krever mer enn allmakt , vil jeg tro . D et ser ut som om oversetterne velger å ta vare på anerkjen t teologi på bekostning av hensyn til preposisjon er og flertall. I Jud 25 leser vi : ”Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet ”. Her er aion oversatt med både tid og evighet i samme verset! Studiebibelen velger å være konsekvent og bruker ordet evighet for aion : ”Herren vår være ære og storhet, makt og velde, før all evigheten og nå og til alle evighetene ”. V i får altså merkeligheten før all evigheten . Dette problemet forsvinner når tidsalder brukes : ”...før all tidsalderen og nå og i alle tidsaldre”. NB: Før all ” evigheten ” forekommer ikke i alle manuskripter . Flere eksemple r på dette i NT er gjennomgått i dette st udiet. V i finner det samme i GT. I Pred 8: 2 3 står at ” Fra evighet er jeg (visdommen) blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til”. LXX - interlineæren gjengir dette på engelsk som : ” Before the eon ( age ) he founded me in the beginning, before making of the earth”. Det greske uttryk ket i LXX er pro ton aionos = før eonen . Igjen , dersom aion betyr evighet, f år vi meningsløsheten før evigheten , mens hva det sier er altså at V isdommen (Sønnen) var innsatt før jorden var til, altså før tiden (tidsalderen / ” evigheten ” ). Sal 25:6 taler om Herrens miskunnhets gjerninger , som er fra evighet , = from the eon , LXX. Disse må nødvendigvis høre tiden til, ikke en forgangen ”evighet”, selv om hans nådes forsett hadde sitt utspring før tiden. I Sal 119:52 er der en so m kommer i hu Herrens dommer fra evighet av = m oulm ( from eon ), hebraisk. Dette var Herrens dommer ned igjennom historien som var berettet om i de hellige skrifter , ikke fra en ukjent forgangen ”evighet”. Jer 7:7 (se også 25:5 ) taler om landet som Herren gav Israel, fra evighet til evighet = from the eon and unto the eon , LXX. Ingen vil tro at dette taler om en eiendom før skapelsen, og evt. etter tidens ende. Det samme uttrykket står i Jer 25:5, om landet som ”Herren gav dere og deres fedre, fra evighet t il evighet ”. Og i Jes 45:17 leser vi sågar: ”Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal i all evighet ikke bli til spott og skam”. Det må være særdeles vanskelig å være erstatningsteolog i lys av disse ordene, men der er også andre forestillinger som får prøvd seg. H va da med ut t ryk ket i Sal 93:2: Fast står din t r o ne fra gammel tid , fra evighet er du , = from eon you , heb. int., = fr o m the eon you are , LXX. For ikke å snakke om uttrykk som i Sal 90:2, fra evighet til evighet er du Gud , = from eon u nt o eon you El , hebraisk int erlineær . Hele verset lyder slik i norsk oversettelse: ”Før fjellene ble født, og du skapte jorden og jorderike – ja (?), fra evighet til evighet er du, Gud” . Ifølge den hebraiske interlineæren skulle dette heller lyd e: ”Før fjellene ble født, og du skapte jorden og jorderike – OG fra evighet til evighet, er du, Gud”: KR - 20 .08.13 11 Altså, Gud er fra før skapelse n , og han er fra den fjerneste fortid til den fjerneste framtid. Har vi da noen grunn til å mene at Sal 90:2 dekker et helt annet perspe k tiv enn Jer 7 :7 ovenfor ? Jeg tror ikke det, selv om Gud pr. def. alltid har vært og alltid vil bli. Vi skal se at olam taler om det skjulte og utilgjengelige . Fra evighet til evighet (fra olam til olam) = fra den fjerneste fortid til den fjerneste fremtid .

Dersom han e r fra tidens morgen til tidens ende, er han også begynnelsen og enden, Gud over alle ting. Derfor er også hans miskunnhet ikke bare fra evighet , men fra evighet til evighet , Sal 103:17, nøyaktig samme uttrykk som i Jer 7:7 , om Israels land . Det taler om hans miskunnhet har vært og alltid vil være igjennom tiden, - det er nå miskunn behøves. Det svarer helt ti l uttrykket evig trøst , 2 Tess 2:16, den er ikke designet for ”evigheten” men tiden. Jeg står ved dette i fare for å ”redusere” Gud. Det er ikke det jeg gjør, eller ønsker å gjøre , jeg vil bare øke bevisstheten om at når vi for s tår fra evighet til evighet brukt om Gud, og assosierer med dette ” fra uendelighet til uendelighet ” , så kan det ikke skyldes uttrykk et i seg selv, men Guds vesen, dvs . at han pr. definisjon VAR, ER , og BLIR . Og det er et hovedpoeng ifm. bruken av aion , og ikke minst aionios , hvor re g elen for alle adjektiv er at de tar form av substantivene de står til. Som jeg kommer til å si flere ganger, et stort eple er ikke like stort som et stort univers, selv om samme adjektivet stort brukes i samme setning. 99.999 % av det Bibelen omtaler, dreier seg om hensikten med eonen e / tidsaldrene som Gud fullfører i Kristus , se Ef 3 :11 ( som er misvisende oversatt i NB88). Vi som har en uklar forståelse av aion , trenger å erkjenne dette . Når det står i misjonsbefalingen, Matt 28:20, at Jesus er med oss alle dager inntil verdens/eonens ende, betyr det ikke at han deretter forlater oss, like lite som at uttrykket fra evighet til evighet begrenser Gud. Og utsagnet i Dan 6:27 hvor Daniels Guds riek omtales: det ødelegges ikke og hans herredømme varer inntil enden . Ikke lengre, jo, men vi vi må ta innover oss at Bibelen erkj enner en ende for denne verden, hvor så å si en ny tidregning begynner, og en ny verden skapes hvor Gud er alt i alle. Verdt å nevne er ogs å 5Mos 33:27: ”En bolig er den eldgamle Gud , og her nede er evige armer...”. Den eldgamle Gud er Elohim - of aforetime (alei qdm), som LXX oversetter med Theou arche , begynnelsens Gud , Gud fra begynnelsen. Hebraisk bruker ikke olam , og LXX bruker ikke aion , likevel bruker for eksempel KJV The eternal God .

Grunnteksten bruker altså begrepene med en bevissthet som ikke gjenspeiles i oversettelsene, og skiller mellom Gud fra begynnelsen /den eldgamle Gud , og Gud fra evighet (ene) /tidsalderen(e) . Det kan synes ubetydelig, men denne mangelen på generell presisjon i fm. de uttrykkene som er nevnt, kan vise seg å ha endt i en helt utillatelig teologisk misforståelse . Jeg har gjennomgått alt jeg har funnet av bibelord om dette, og det er så nær som mulig alle bibel vers, og ikke funnet ett avvik fra regelen - at aion og olam brukt om fortid sikter utelukkende til tidsaldrene som følger etter skapelsen. Der finnes ingen ”fortidig evighet ” før skapelsen. Det som var før skapelsen omtales bl.a. som begynnelsen (gr. arc h e), - ”I begynnelsen skapte Gu d himmelen og jorden”, 1Mos 1:1. Ef 1:4 m.fl. bruker begrepet før verdens grunnvoll ble lagt . Begrepet evigheters evighet , eller i all evighet , er ennå ikke omtalt. Dette brukes mange ganger i NT i uttrykk som i Gal 1:5: ”Ham (Gud/Jesus) være æren i all evighet!”. Det kan synes nærmest som majestetsfornærmelse, når jeg nå vil hevde at evighet bør byttes med tidsalder. ”Ham være æren i KR - 20 .08.13 14 I Sal 89:37f tales det om Davids avkom som skal bli til evig tid , og hans trone som solen for Guds åsyn, og ” s om månen skal den (Davids trone) stå for evig ..” . Dette kan se ut som en profeti om Messias ’ trone . Uansett, her sies at sol og måne skal bli for evig/til evig tid . Samme uttrykket brukes i begge tilfeller , eis ton aiona , = into the eon , = til (i) evigheten . Sal 78:69 sier at jorden er grunnfeste t for evig tid, eis ton aiona , igjen. I Sal 148:6 tales om stjernene, solen og månen, og den lov han gav ”for deres sted for alltid, for evig”. Uttrykket på hebraisk er l od l oulm = for future for eon , som i LXX er uttrykt som into the eon an d into the eon of the eon . Dette er o m mulig ennå sterkere enn into the eon of the eon , som altså oversettes i Heb 1:8 som i all evighet . Det er interessant å legge merke til at der er ulike måter å uttrykke at jorden skal bestå ”for evig”. B åde at den skal bestå til evig tid , og ” i all evigh et ” (”i evigheters evighet”), MÅ til syvende og sist ende opp i det samme, me n det er uttrykt med ulik vekt . For jord og himmel skal forgå, og de kan ikke bestå i det uendelige. D ette begynner å falle på plass. Tross disse utsagnene om at universet skal forb l i til evig tid, ja i all evighet, er det likevel Bibelens mangfoldige vitnesbyrd at denne verden s kal forgå, se eget avsnitt nedenfor. Eneste mulige måte å få dette til å henge sammen på er da at utsagnene i all evighet rett og slett må bet egne ”så l enge verden står”. 1Mos 8:22 sier at så lenge jorden står, ... skal dag og natt aldri ta slutt. Med det som er sagt over, og n år Åp 20:10 uttrykker seg slik : ”de skal pines dag og natt i all evighet”, ligger konklusjon en i luften, at i all evighet må oppfat tes innenfor rammen av denne verden. Dag og natt er dennesidig. Gud er lys, og i hans verden opphører mørket . Sorg og skrik og pine skal være borte fra den nye himmel og jord, for for for!: de første ting er veket bort , Åp 21:4. Det hørte den gamle verden til . I Matt 6:13 avslut ter Fader Vår slik : ”For ditt er riket og makten og æren i evighet ”. Her bruker grunnteksten into the eon s , = til/i evighetene. Ja, riket tilhører Ham, men i denne provins en av universet er ikke Hans rike etab lert, - de r for ber vi ”Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden”. Sønnen skal etablere det , og skal overgi det til Gud og Faderen i skjønneste orden. Vi har sett at Sønnens trone blir i all evighet (Heb 1:8) og at hans tjenere skal regjere i all evighet (Åp 22:5). Et tilsvarende utsagn finnes i Dan 7:18, hvor det står om Den Høyestes hellige som skal ha riket i eie til evig tid, ja i evigheters evighet = unto the eon, and unto the eon of the eon s , i LXX ( unto og into brukes med vari a sjon i slike uttrykk uten at betydningen endres). Jeg oppfatter ikke denne var i ant en å uttrykke noe annet enn i all evighet , selv om dette er eneste stedet i NB88 hvor oversettelsen evigheters evigheter forekommer. Dan 6:27 taler om Gud (Eloah) og hans rike som ikke ødelegges og at det varer inntil enden . Ordet for ende er her ”into terminus” fra heb raisk - eng elsk interlineær, og i LXX er ordet for ende = telos . Kanskje taler da dette om den samme ende som i 1Kor 1 5 :23f : 1Kor 15:23 - 28 23 Men h ver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme. 24 Deretter kommer enden (telos), når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. 25 For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter . 26 Den siste fiende som blir tilintetgjort, er d øden. 27 For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt. KR - 20 .08.13 15 28 Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle . I Sal 45:6, som Heb 1:8 siterer, er ordet for Gud Elohim, og i Dan 6:27 Eloah (Guds navn kan behøve en studie i seg selv, se for eksempel www.hebrew4ch ristians.com/Names_of_G - d/names_of_g - d.html ) . Det er vanskelig (?) å forstå dette annerledes enn at de refererer i begge tilfeller til Sønnen, som skal herske som konge til alle hans fiender er ham underlagt. Da skal han overgi riket, og selv underlegge se g Gud Fader , som da skal bli alt i alle. Dette vil bli universets mest ærefulle abdisering. Slik blir det store telos , fullførelsen av hele hensikten som har utspunnet seg igjennom eonene/tidsaldrene. Når skjer dette? Vi har sett at j orden skal bestå i all evighet, og Sønnens herredømme skal bestå i all evighet. Dvs. at enden kommer når denne verden forgår, og den nye himmel og den nye jord fremstår. V i ser da at ” evighetene ” /tidsaldrene/eonene ender med dannelsen av det nye univers. På same måte som der er en begynnelse, er der en ende, og imellom disse ligger ” evighetene ” /tidsaldrene /eonene. Skriften taler verken om en forgangen evighet, eller om en fremtidig evighet utenfor henholdsvis begynnelsen og enden , - de ligger imellom. Da får dette utsagnet kanskje en klarerer mening : Åp 22:13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. J eg vil påpeke at der eksisterer diverse synspunkt på uttrykk som the eon (s) of the eon (s) , bla. fordi der er noe variasjon i uttrykk (med og uten flertall etc.). Noen vil hevde at varianten the eon of the eon s (Ef 3:21) , svarer til uttrykket man finner for det aller helligste, som i LXX (gresk NT) uttrykkes som the holy of the holies , og sikter til de n siste og da antatt ypperste av alle tidsaldre . Likeså hevdes at the eon s of the eon s , sikter til de to siste tidsaldre, hvor nest siste tidsaldre er Mil l enniet . Dette er igjen etter sammenligning med det helligste og det aller helligste i tabernakelet, men jeg finner dette å være grunnløst. Der kan også gjøres sammenligninger med uttrykk som the sons of sons , som er den hebraiske uttrykksmåten for sønnesønner, altså sønner av sønner, som utrykker rek k efølge og at det ene kommer utav det andr e . Himlenes himler er også et, og beskriver ikke et utall h imler, siden den tredje himmel allerede er Guds Paradis (2Kor 12:2). Men jeg tror heller ikke dette er relevant. M an skal være forsiktig med å legge spesiell betydning i det som skyldes naturlige variasjoner i språket. Tid kan omtales både i entall og fl ertall uten at det nødvendigvis betyr noe spesielt, likedan himmel og himler, eon og eoner etc. , uten dermed å utelukke at noe av de t t e også k an ha spesiell betydning i visse sammenhenger (på norsk bruker vi også ordet buks er , likeså vel som bukse, sikkert fordi der er to bein i noe som danner en enhet) . Det som avgjør betydningen av uttrykket i all evighet er verken tabernakel - sammenligninger eller annet, men at LXX oversetter direkte det hebraiske eon and futurity med det greske the eon of the eon . Det e r videre rimelig klart at the eon of the eon er synonym t med the eons of the eons (se sa mmenligningen over, ang. Heb 1:8 og Åp 22:5). Både det hebraiske eon and futurity , og the eon ( s ) of the eon ( s ) uttrykker noe i retning av det fjerneste av det fjerne , ( innenfor perspektivet av denne verden). Til sist, vil jeg kommentere Åp 14:9 - 11: KR - 20 .08.13 16 9 En annen engel, den tredje, fulgte etter dem og sa med høy røst: Dersom noen tilb er dyret og dets bilde, og tar merket på sin panne eller sin hånd, 10 da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger. Og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øyne. 11 Røken av deres pine stiger opp i all evighet . De har ikke hvile dag eller natt, de som tilb er dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn. Dette blir også tatt som en beskrivelse på helvetets piner ”i all evighet”. Men sammenhengen viser at dette hører hjemme i trengselperioden , den 70 åruke i Daniels profeti (Dan 9:23f), før Millenniet oppstår. D ette omhandler den pine de pådrar seg i denn e tidsperioden somt TILBER dyret og dets bilde. Jes 30:27 og 34:10 bruker tilsvarende bilder som i Åpenbaringen. Jes 34:10: ”Verken natt eller dag skal det slokne, til evig t id skal røken av det stige opp. Fra slekt til slekt skal det ligge øde, aldri i evighet drar noen gjennom det”. Dette omhandler dommen over Edom.. Edoms bekker skal bli til svovel, landet til brennende bek (34:9). Likev e l skal pelikan og pinnsvin og flere andre dyr bo der. I begge disse tilfellene er det nærliggende å forstå røken som et vitnesbyrd om dommen. Lignen d e beskrivelse gis om dommen over Babylon: Åp 18:16 f 16 Ve, ve den store by! Du som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og som lyst e av gull og edelstener og perler – at så stor en rikdom er ødelagt i én time ! 17 Hver styrmann og hver skipsfører og alle sjøfolk, og hver den som ferdes på havet, stod langt borte, 18 og de ropte da de så røken av hennes brann , og sa: Hvem er lik den s tore by? Åp 19:2f 2 For sanne og rettferdige er hans dommer. For han har dømt den store skjøge, hun som ødela jorden med sitt horeliv, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd. 3 Og de sa annen gang: Halleluja! Røken av henne stiger opp i all evighet . Røken som stiger opp i all evighet kan ikke være dommen i seg selv, men heller vitnesbyrdet om den (slik Abraham så røken av Sodoma og Gomorra, 1Mos 19:28) . Det evige evangelium som omtales i Åp 14:6, ser også ut til å omhandle et budskap om Baby lons fall (hva enn Babylon representerer) , og vitnesbyrdet om dens fall skal stå seg gjennom fremtiden , til enden . Jord og himmel skal forgå Der er mange utsagn i Bibelen om at jord og himmel skal forgå. Om den nye himmel og jord er en total nyskapelse, eller heller en omskapelse av dette som er, det vet jeg ikke om jeg kan svare på. Men uansett taler Bibelen tydelig om et skille mellom d enne skapelse, og den nye. Allerede 1Mos 8:22 bærer bud om at dag og natt aldri skal ta slutt, – dvs. så lenge jorden står: 1Mos 8:22 22 Så lenge jorden står heretter, skal såtid og høst, kulde og hete, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt. KR - 20 .08.13 17 Det gis som en forsikring etter syndfloden, og kan synes å svare til den pakt med dagen og natten som omtales i Jer 33:20 , som er like sikker som pakten med David om en kongesønn (Messias). Allerede her øyner vi sammenhengen om et Messiasrike, som skal vare så lenge denne verdens orden består. Så kan vi jo nevne: 2Pet 3:6f 6 Ved dette gikk den daværende verden under, d a den ble oversvømmet av vann. 7 Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. 2Pet 3:10 Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da s kal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning , og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. 2Pet 3:12 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. 2Pet 3:13 13 Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Det greske ordet for forgå , er parerchomai . Det betyr bokstavlig å ”pass, pass by”, og metaforisk ”pass away, to p erish” ( Vine). Det bukes 27 steder i NT . I siste betydning brukes det for eksempel i Jak 1:10 on den rike som skal forgå som blomst på gress, og i 2Kor 5:17m.m., som nevnes nedenfor. Vi f inner det samme ordet igjen også i Åp 21:1: Åp 21:1 1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort ( parerchomai ) , og havet er ikke mer. Her ser altså Johannes at den første himmel og jord er forgått , og en ny himmel og jord er oppstått. Rett nok betyr det g rekse ordet for ny her ikke nødvendigvis ny i tid, det kan også bety ny i karakter (gresk har to ord for ny ) . Hva det innebærer, om det nye univers er blitt skapt parallelt, eller er om det er en total forvandling, hva vet jeg. Det låter mye likt som 2Kor 5:17:” Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi ( forgått) , se, alt er blitt nytt ”, dvs. nytt i karakter, og det skal også bli nytt i og med et herlighetslegeme, men person ligheten er den samme. Uansett så Johannes at den første himmel og jord forgikk. Og Sal 102:26 - 28 sier: Sal 102:26 - 28 26 I gammel tid grunnfestet du jorden, og himlene er et verk av dine hender. 27 De skal forgå , men du blir stående. De skal alle eldes som en kledning, som klær skifter du dem ut , og de blir skiftet ut. 28 Men du er den samme, og dine år får ingen ende . KR - 20 .08.13 18 Her sies altså at jord og himmel skal forgå , i motsetning til Gud som skal bli stående. Og vi har det samme flere steder i evangeliene: Matt 24:35 Himmel og jord skal forgå ( parerch omai ) , men mine ord skal slett ikke forgå ( parerchomai ) . Se også Matt 5:18, Mark 13:31, Luk 16:17, Luk 21:33. Bibelen sier også at himmelen krefter skal rokkes: Matt 24:29 Men straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen , og himmelens krefter skal rokkes (se også Luk 21:26, Mark 13:25). Heb 12:26 - 27 26 Hans røst rystet den gang jorden. Me n nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen . 27 Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort . For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli ståen de. Og til sist: Åp 20:11 11 Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem . Hva dette betyr, kan jeg ikke svare på, men både dette og Heb 12:27 synes å tale om noe so m blir tatt bort. Det er på tide å se på de to før nevnte vers i GT, som inneholder uttrykkene i all evighet , i lys av det som er fremkommmet i bibelversene ovenfor: Sal 104:5 5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evi ghet . Sal 148:4 - 6 4 Lov ham, dere himlenes himler, og dere vann som er over himlene! 5 De skal love Herrens navn, for han bød, og de ble skapt. 6 Han satte dem på deres sted for all tid, for evig ( i all evighet ). Han gav en lov som ingen av dem bryter. Tross Sal 104:5 sier at j orden ikke skal rokkes i all evighet, sier likevel Bibelen at både himmel og jord skal rystes engang i fremtiden , og at de ting som rystes skal bli tatt bort. Det blir vanskelig å hevde at jorden aldri noensinne skal rokkes. Derfor, i all evighet må forståes innenfor rammen av denne verden. Sal 104:6, siste del, gjengis i LXX som: He made an order and it shall not pass away ( parerchomai ) . Når vi leser at himmelens krefter skal rokkes , de skal forgå med veldig brak , og at himler og jord KR - 20 .08.13 19 skal forgå og rulles sammen som en kåpe og skiftes ut, da må det igjen bli vanskelig å mene annet enn at den orden som ikke skal forgå i all evighet , bare må gjelde inne n for rammene av denne verden. Verden skal både bestå i all evighet, og forgå. D vs. at i all evighet må bety til verdens ende . De tte er en argumentasjonslinje. Men der er også flere andre linjer som tydelig viser at i all evighet må forståes innenfor rammen av denne verden. Som Messias sitt h errdømme som ender i Enden, til tross for at det sies å bestå i all evighet (Heb 1:8). Både 1Kor 15:24f og Dan 6:27 sier dette uavhengig av hverandre. Og til overmål sies at de siste tidsaldre er kommet, 1Kor 10:11, samt at Kristus er åpenbaret ved tidsald renes ende, Heb 9:26, som betyr at evigheters evighet ikke kan bety et uendelig antall evigheter der fremme. Og for riktig å skjemme meg selv bort med argumenter , selv lenge før alt er sagt : fra evighet til evighet , gjelder innenfor rammen av denne verden, siden det brukes om Israels borett i landet. Til slutt skal det bemerkes at det er ikke lett å skjønne alt dette som omtaler ifm. at verden skal forgå. Det kan virke som om det sikter til to begiveheter, en ved inngangen til Millenniet, og en ved overgangen etter den endelige dom , til den endelige nye himmel og jord. Og jeg har en f o rnemmelse av at det første er en slags modell for det siste, likesom Millenniet er til dels en slags m odell for den endelige tilstan d. Og det synes for meg som begrepet den nye himmel og nye jord til dels brukes om begge. Åp 6:12 - 14 12 Og jeg så da Lammet åpnet det sjette seglet – og se: Det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og hele månen ble som blod. 13 Og himmelens stjerner falt ned på jorden , som et fikentre kaster ned sine umodne fiken når det ristes av sterk vind. 14 Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen. Og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. D isse versene syne s for meg å referere til trengselstiden, og de dommer som går forut for opprettelsen av Millenniet. Og noe av samme språkbruken ser vi her som i 2Pet 3:6f, men som pga. sammenhengen må forståes å referere til ulike hendelser. Og det er sannsynlig at også M att 24:29 og lignende nevnt ovenfor , refererer til samme begivenhet som Åp 6:12 - 14 . Lignende ting leser vi i Apg 2:19f, som igjen kommer fra Joels profeti, om begivenheter knyttet til at Messias kommer og skal bo blant sitt folk ” etter kjødet ” , og gjøre en de på Jerusalems fangenskap , se Joel 2:27 - 3:1f. Alt dette angår innledningen til det som kalles Herrens dag (Joel 3:4, 2Pet 3:10 m.m.), og betegner den siste fase i historien, hvor Herren selv bestemmer hvor skapet skal stå (gjennom Millenniet hvor Satan e r bundet, og domsperioden etter). Begrepet den nye himmel og nye jord forekommer et par plasser i GT : Jes 65:17f 17 For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Og de første ting skal ikke minnes, ingen skal mer komme dem i hu. 18 Ja, gled og fryd de re til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og hennes folk til fryd. KR - 20 .08.13 28 oppstandelse, som bla. Åp 20:6 taler om: ”Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt. De skal v ære Guds og Jesu prester og regjere med ham i tusen år”. Evig ild er Guds karakter mot synd. Den er uforandelig. Evig straff er inappelabel, uomgjørlig straff , hvis varighet og innhold bare Gud kjenner. Karakteren av dette er, som alt annet evig , i hovedsak skjult for oss her og nå. Men det er utelukket at dette har å gjøre med straff uten ende , som allerede påvist. Sodoma og Gomorra ” ligger som eksempel for våre ø yne og og lider straffen i en evig ild ” , Jud 7. De er satt som eksempel på de ugude lige i fremtiden, sier 2Pet 2:6, kanskje siktende til Åp 20:9, som ikke omtaler dommen ved den store hvite trone, men den dom som rammer menneskenes siste opprør mot Gud. Den evige ilds virkning var kortvarig. Sodomas menn skal stå opp på dommens dag, og d eres straff skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Men dette er heller ikke noe som er uten ende. Flere bibelvers taler om å bli frelst fra Guds vrede, for eksempel Rom 5:9, dvs. en vrede som skal ramme før Guds rike kommer (og som har varige k onsekvenser gjennom den kommende tidsalder). Hans vredes ild har vist seg på ulike måter gjennom tiden, og den vil gjøre det i fremtiden over dem som har sitt behag i urettferdighet, 2 Tess 2:12. I 2Tess 1:8 sies at ”Han kommer med flammende ild, og tar he vn (”out - justing”) over dem som ikke kjenner Gud, og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium”. Dersom straff for synd var ment å være uten opphør, hvordan kunne Jesus, som vår stedfortreder, vende tilbake fra døden etter tre dager? Om vår stra ff skulle være evig straff i evig ild, måtte og så hans straff være det. Eller, har jeg/vi misforstått noe her? Straff for synd er døden ( adskillelse fra Gud, ikke uopphørlig pine) , og Jesus led jo døden. I Rom 5:21 og 6:23 er det døden og evig liv som er motsetningene. Derfor, evig straf f kan ha med noe annet å gjøre. Rettferdighet og dom er en side av det. Men kan det også tenkes at det skal b evirke gjennopprettelse? Vi er i den "første død", og fra døden kommer liv gjennom Jesus Kristus. Kan der også komme liv av den annen død ? Et betimelig spørsmål er altså om straff har til hensikt å bringe menneskene til sannhets erkjennelse (eng. remedial ), eller om det dreier seg om gjengjeldelse (eng. retributive ). Jeg mener at hensikten med straff fra Gud s side i prin s i ppet er å bringe menneskene til sannhets erkjennelse, slik at de kan vende om til sin skaper , og opprøret mot Guds autoritet opphører . Gud lot straffen ramme Sønnen, for at vi skulle gjenreises til felleskap med Gud. De som avviser offeret, må ta straffen selv. Men om nå dette skulle bevirke at alle bøyer kne for Kristus, så kan Gud tilgi og være rettferdig, pga. Jesu forsoningsdød. Kristus opplevde all sider ved døden , både fysisk og åndelig. H an ble tvunget inn i døden av Satan s etterstreb elser , og menn eskers grusomhet, men selv under tapet av fellesskapet med Faderen, viste han for alle makter og myndigheter at han var rettferdig. Han bar alles synd, uten ett bebreidende ord. Der var ingen rettfe rdighet i at døden skulle ha noe krav på ham. Derfor , døden kunne ikke holde ham. Han var et fremmed element i døden, og var der for å oppfylle S kriften, at etter tre dager skulle han oppstå . Jeg har lest teorier om hvordan én m anns synd kan betale ”evigv arende” straff for alle , til tross for at Jesus bare var tre dager i døden. Det e r en type ”matematikk” j eg ikke anbefaler for noen, men den inngår i teologien omkring dette. Jeg har mitt eget syn på det : KR - 20 .08.13 29 Gud er ikke mindre villig til å tilgi enn oss, denn e viljen er en av forusetningene for vår frelse, - det er bare det at han ikke kan bryte prinsippene om rettferdighet. Der blir ikke ro i universet, om Gud ikke selv opptrer rettferdig. Han er ikke en despot som styrer i urettferdighet over skapninger som kreves mer av, enn av ham selv . Ei heller kan han se igjennom fingrene med en synd. For d a er grunnlaget for rettferdighet sp o lert. Han kan ikke annet enn fremstå som moralsk uklanderlig, om der noensinne skal bli harmoni i himmel og på jord . Og det var dette som var Satans sterke kort, at Gud i generasjon etter generasjon ikke straffet synd. Gud var urettferdig, - han hadde avsatt Satan for hans synd, men så igjennom fingrene med an dres . Jesu død ble løs e pengen for Gud, så vel som for oss (pe rsonlig er dette eneste (?) perspektiv jeg ser som kan forklare hvordan é n manns død kan gjelde for alle; man kan ikke bare straffe é n for alle, - det blir juks, om ikke dette har spesielle forutsetninger som partene var enige om) . L øsepenge taler om en ” a vtalt pris ” , under visse betingelser og krav. Satan krevde Guds Sønn i sitt sold (som han krevde Adam , - i rettferdighetens navn; Gud kunne ikke bare avsette Satan uten bevis for at de som overtok forvaltningen av denne verden, var bedre ; fristelsen i Eden var ikke en latterlighet ), ja e ndog prøve ham helt inn i døden. Det var et rettferdig krav. Kunne han på viste urett i den salvede , ville Satan kunne påberope seg sin posisjon tilbake. D a var der likevel ingen andre som var mer verdig og skikket til herred ømmet. Var Jesu s rettferdig, skulle den straffen som rammet ham , gjelde for slekten, - som Gud dermed kunne løskjøpe og tilgi etter sitt hjerte, og være rettferdig mot Satan og mot alle. Slik kunne ” avtalen ” i hovedak ha vært . Jeg tror ikke Gud bestemte disse tingene suverent selv, det strider mot realitetene i en slik situasjon, hvor faktisk Satan satt med herredømme t over slekten. Og maktene i universet skulle se rettferdigheten i det. Den e neste som ble vist urett var Jesus. Og d et er bare en med guddommelige sinn som kunne bære noe slikt , utav kjærlighet til Faderen og til verden . Jeg siterer etter hukommelsen: ”What would the u n iverse be without a Lamb?”. Dermed, straf f en rammet ha m for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom, Jes 53:5 . De n største synder kan nå få tilgivels e, uansett synd. Hitler som Breivik som meg selv. Det siste problemet som gjenstår for Gud, er at menneskene fortsetter i sitt fiendskap mot ham . At Gud har forlikt ve rden med seg selv, ved Jesus Kr i s tus , er ikke alene nok til at alle bøyer seg for hans autoritet, hvorved hans herredømme i himmel og på jord kan gjenopprettes . B øyer vi oss ikke for hans godhet, så må vi erfare hans strenghet, Rom 11:20. Det er i dette perspektivet Guds vre des straff har mening , selv om det er mange side r ved Guds dom . De som ringeakter Guds rettferdighet åpen bar t ved Kr is tus, skal kanskje se den i dommen? I Åp 15:4 står: ”Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? Du alene er hel l ig, og alle folk ene skal komme og tilbede for ditt åsyn , fordi dine rett ferdige dommer er blitt åpenbar t”. Jeg har tidligere nevnt at 1Kor 15:2 4f sier at enden kommer når Kristus overgir riket til Gud og Faderen, etter at all makt og myndighet er tilintetgjort. Han ska l herske som konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter . Dette bevirkes i gjennom den siste tidsalder, dommen s dag. Det vitner ikke om utslettelse. Rom 14:11 sier: ”Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge prise Gud”. Og Fil 2:10 ”I Je s u navn skal hvert kne bøye seg , deres som er i himmelen og på jorden og under jorden”. Dette er situasjonen når eonene / tidsaldrene / ”evighetene”, går mot enden, og den nye himmel og den nye jord blir til. Vi skal al le bøye kne for Kristus. Vi kan gjøre det nå og arve alle ting med ham, eller måtte gjøre det når Herren kommer i sin makt og herlighet , til dom , og tape denne muligheten. Men Gud som er rik nok for alle, og som skal bli alt i alle, skal han ikke også kunn e tørke tårene til de som ikke fikk høre evangeliet? Er ikke Kristi verk større enn Adams fall, som dro oss alle ned i døden, enten KR - 20 .08.13 32 denne verden og en ny himmel og jord skapes, hvor rettferdighet bor, 2Pet 3:1 3. Dernest er d er ikke to kategorier av tid (innenfor eonene/ evighetene /tidsaldrene ) : Evighet er bare tid utenfor vår begrensede eksistens i nåtid , i Bibelens språkbruk. Men der er to kategorier av eksistens, dødelig eller udødelig. Det siste beteg ner det evige liv i sin fylde , fra vårt perspektiv her og nå . Evig angir en karakterbeskrivelse som er fremmed for det timelige. Den evige pakt var for enhver Israelitt en pakt som strek te seg inn i den fjerne fremtid som uforanderlig og bestående , men den opphør te likevel. E vig betegner ikke uend e lighet ifm. tidsdimensjonen , men udefinert varighet . Den evige Gud er evig ved hans karakter, dvs. at hans forstand er uransakelig, han blir ikke trett, han var, er og blir, - og fordi han er Gud forstår vi at han aldri opphører å være Gud. Men det er ikke ordet evig alene som gjør a t vi kan tro det. Om vi sier: ”Den evige Gud inngikk en evig pakt med Israel”, så er det både fak t isk og grammatisk riktig. Vi vet at pakten opphørte. Om vi da kjører Augustins resonnement i rever s, betyr det at Gud også opphør e r , men det vet vi jo at det H an ikk e kan gjøre. Feilen ligger i å tillegge adjektivet , kvaliteten, samme kvantitet i begge tilfeller. Det store eplet og det store univers er ikke like store fordi adjektivet er det samm e og står i samme setning. De står til to helt ulike ting, og begrenses ulikt kvantitetsmessig av substantivet det står til, selv om de beskriver en felles kvalitet , - evig . Dette er helt normalt ved bruk av adjektiver. Derfor kan heller ikke Matt 25:46 um uliggjøre at evig liv vedvarer (og besegles med udødelighet) , selv om straffen opphører, - sel v om vi bare ser rent grammatisk på dette. Evig het, aion , betegner udefinert varighet , og aionios er en karakterbeskrivelse hvis varighet er forskjellig fordi det står til to vidt forskjellige substantiv. Dertil kommer også at det evige livet vi mottar i tro her, besegles med udødelighet i oppstandelsen. Det sies eksplisitt at vi skal forvandles til uforgjengelighet, og kan ikke mer dø. Evig i seg selv bringer ik ke denne informasjonen i seg selv. For evig straff sies ikke noe tilsvarende. Der er ingenting som tilsier at straffen skal gjøres perma nent og uten opphør noensinne. Dernest er det vist tidligere at sammenhengen her s ikter til den helt spesielle sit u a sjo nen ved inngangen til Messiasriket, hvor folkeslagene dømmes for Menneskesønnens herlighets trone. Evig liv betegner her livet i Messiasriket, og evig straff er å bli vist bort fra denne velsignelsen. Evig liv består her gjennom den kommende tidsalder ved s in kvalitet i det å kjenne Herren , men Skriften antyder at døden også rammer her, se Jes 65:20 og 66:24. Evig straff er en straff som Gud adminis t rerer, og er uomgjørlig og bestående. Men den er ikke uten ende. Evig ilds straff over Sodoma og Gomorra var kortvarig. Begrepet evig ild og uslokkelig ild brukes om hverandre i evangeliene. I Hjortlands kompendium 1996: ”Helvete – Ja, Evig pine – Nei”, siteres fra Evangelii Fullhet, Dr. Ekman, s. 63: ”Til sist vil vi minne om at det greske ordet asbestos som er oversatt med uslukkelig , aldeles ikke har den betydning man legger i det. Tvert imot forekommer det i profan gresk, særlig hos Homer, som bestemmelse til slike ord som viser at det ikke er tale om noe som aldri tar ende. Det brukes for eksempel om ære, lat ter, rop, samt den voldsomme, men kortvarige ild som fortærte den greske flåte. Og Eusebius sier to ganger i sin Kirkehistorie (Church History, b. 6, s. 41) at martyrene ble fortært av uslukkelig ild . Selvfølgelig sluknet den ilden, men ordet brukes for å understreke ildens kraft og voldsomhet”. Studiebibelen opererer (se ovenfor) med en forståelse som innebærer en absolutt og en relativ betydning av aionios : Når aionios brukes ifm. mater i elle ting og det jordiske livet, oppfattes det i KR - 20 .08.13 33 relativ betyd ning, og står for en lang periode, levetid, så lenge fjelle ne står etc. Når det brukes om Gud og det hinsidige liv, livet etter døden, sikter det til ubegrenset tid, dvs. evig i absolutt forstand. Jeg opplever at dette bare forkludrer saken, og gir evig n ærmest to betydninger. E vig har ikke to betydninger . D et er substantivet eller eventuelle andre omstendigheter som avgjør varigheten i det som omtale s. Evig om tid angir i seg selv ubestemmelig for tid / fremtid , utover nåtid , og dét er d é t. Og, det overse r at evig brukes idi omatisk (i overført betydning), og er en karakterbeskrivelse , hvor tidsutstrek ning mer er en følge av kvalite ten enn motsatt. Det evige liv er å kjenne Gud , dvs. å v ære i Hans nærhet og fellesska p. Det livet som var utilgjengelig og skju lt er ved å bli tilgjengelig , og består i å kjenne Gud. Gehenna, dødsriket & ildsjøen Der har åpenbart (?) vært en vedvarende og dominerende misforståelse angående ordene evig og evighet i den offisielle k ristenheten . Det har gitt oss d en rystende lære n om evigvarende pine . Ikke bare er ordene evig og evighet misforstått, og betydningen av preposisjoner oversett, men ord som helvete, dødsrike t og ildsjøen har blitt sauset sammen til å bety stort sett det samme. Lignelsen om D en r ike mann og La sarus i d ødsriket er blitt tatt som eksempel på tilstanden i helvete, og tillagt uopphørlighet. Uansett hvordan man forstår selve lignelsen, - dødsriket er bare mellomtilstanden før dommens oppstandelse. Beretningene i evangeliene om orm som ikke dør og ild som i kke slukkes, er også tatt som eksempel på tilstanden i helvete, og skal angivelig pågå uten opphør , noen sinne. Og ildsjøen er blitt tatt for det samme som helvete. Noe av årsaken til disse vrangfores t illingene ligger i en feil forståelse av de kommende e oner, de kommende tidsaldre. Dominerende læreretninger har operert med et skjema hvor nes t e begivenhet er ”evigheten” med den nye himmel og den nye jord. Man har da ingen mulighet til å plassere helvete og/eller ildsjøen andre steder, enn i den kommende ”e vighet”, som en realitet på den nye jord. Så mye forvirring pga. noe som mange mener betyr lite: Hvorfor skal vi bry oss o m å forstå Bibelens disposisjon eller eskatologi , - det som kommer , det kommer. Denne gjennomg åelsen kan vise at det er essensielt å f orstå den disposisjonen som Bibelen arbeider under, for å ha mulighet til å forstå også grunnleggende spørsmål. Jeg skulle bli 56 år selv før jeg nå opplever at tingene begynner å falle på plass (?) , - spørsmål som tidligere h ar truet med å fra ta meg troen. Det har plaget meg siden jeg var 15. Ikke at Gud skal dømme verden, det er grunn god nok til å tro på ham, - ellers er der ingen rettferdighet. Men denne uendelighet i lidelse virker så formålsløst. Og det blir svært vanskelig å tenke på at Gud fakt isk angivelig tillot lidelse uten ende. Som allvitende og allmektig skaper visste han hva som kom når han satte det hele i gang, og vi må slutte å frata Gud ansvar og legge mer på mennesket enn det fortjener . Vi er ikke utilregnelige, langt ifra, men det e r tross alt Gud som er allvitende, og som er skaper og opprettholder , og som har kraft og visdom til å fullføre sitt råd. NT skiller mellom Gehenna (”helvete”), Hades (dødsriket), og Ildsjøen. Gehenna kommer fra det hebraiske ordet ”ge Hinnom” , som betyr Hinnoms dal. Flere hevder at dette var en dal utenfor Jerusalem hvor byens avfall ble brent/spist av makk. Kroppe n e til dødsdømte for brytere hav net KR - 20 .08.13 38 Begynnelsen og enden Det er allerede sagt en del om be gynnelsen (arche) og enden (tel os). I b egynnelsen ble altså denne verden skapt, og den opphører i enden, når den nye himmel og jord skapes, hvor rettferdighet bor. Jeg har vist at Bibelens bruk av ordet olam og aion , som betegner det vi kaller evighetene, eller tidsaldrene, begrenses av begynnelsen og enden. Der fi nnes rett og slett ikke det vi etter den norske B ibelen k aller evighet før skapelsen , eller etter enden. Jeg tar en siste realitetssjekk på dette, og siterer Jesai a s ’ utsagn om den nye himmel og jord: Jes 66:22 22 For likesom den nye himmel og den nye jord, som jeg skaper, blir stående til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, slik skal også deres ætt og det navn dere har, bli stående til evig tid . Dersom det jeg har sagt er riktig, skal ikke uttrykk som evig tid kunne brukes om tiden etter enden. Det burde rett og slett ikke stå som det står ovenfo r om den nye himmel og jord. Men det gjør det heller ikke. ISA hebraisk - engelsk interlineær viser at uttrykket til evig tid bare er en inklusjon i NB88. ”Fortidig evighet” omtales som begynnelsen, før verdens grunnvoll ble lagt, før tidsaldrene eller lig nende. Den evigheten vi venter på , er den kommende tidsalder hvor vi oppstår i udødelighet, og skal se Guds rike i dets herlighet, og arve alle ting med den salvede. Deretter kommer dommen, og så enden, med den (endelige) nye himmel og den nye jord, hvor r ettferdighet bor. Jeg har dvelt litt ved den nye himmel og jord under avsnittet Himmel og jord skal forgå , og sagt at det også kan sikte til en omskapt jord under Millenniet. Men ikke bare det, og i den grad uttrykket også beskriver den endelige tilstand, hvor evig tid ikke lenger er et aktuelt begrep (men tilhører tidsaldrene), bør man forvente andre uttrykk for vedvarenhet. Og det ser vi altså er tilfellet, som vist ovenfor. Hensikten med eonene Ef 3 :5 taler om de forrige generasjoner , hvor hemmelighete n om Kristus og ecclesia (menigheten) ikke var åpenbaret. I Ef 3:9 omtales den samme hemmelighet som var skjult fra evige tider i Gud ( from the eons ). Dette sikter ikke til en fortidig evighet, men til forrige tidsaldre, tilsvarende hva Ef 3:5 uttrykker so m forrige generasjoner (se også Kol 1:26, her står begge uttrykkene sammen). Så kommer Ef 3:11, hvor bibeloversettelser (både NB88 og KJV) skjuler saken. Her leser vi : “Dette var hans forsett fra evige tider , som han fullførte i Kristus ..” (” according to the eternal purpose which he purposed in Christ ..”,KJV) . Grunnteksten sier (Studiebibelen): “ifølge evighete rs forsett som han gjorde i Kristus (dette er upresist; aion er i be s temt form: evighetene s/tidsaldrenes hen sikt) . ISA interlineær:“in accord with the purpose of the eons which He makes in Christ” : Bagsters interlineær: “according to (the) purpose of the eons which he made in Christ”. ISA’s aorist (?) - gjengivelse er mest korrekt. Altså, der er en hensikt med tidsaldrene, som fullføres i Kristus. U ttryk k et og vektleggingen av eonene/tidsaldrene/evighetene som skapt for en hensikt mellom begynnelsen og enden, har jeg ikke sett før nå. Det har vært skjult i oversetternes ”gode teologi”, kan det se ut som. KR - 20 .08.13 39 Norsk Bibel 88 Innledningsvis ble det vist til NB88’s fokus på å tilstrebe en konkordant oversettelse, og unngå meningsoversettelse (idiomatisk oversettelse). Angående ordene evig og evighet må jeg slå fast at de ikke har lykkes, men synes heller å oversette etter god te ologi, enn hva som står. På denne måten er de med på å skjule fundamentale realiteter, og viderefører dermed en tragisk misforståelse .

Eller er det bare jeg som tar feil? NB88 og mange andre oversettelser har mye å rette opp når det gjelder oversettelsen av ordene evig og evighet, for å holde meg til dette. Men jeg tror ikke at veien å gå er å følge eksempelet til Youngs Literal Tr anslation og Concordant Version, selv om disse oversettelsene har sin verdi. Det må etableres gode norske ord som gjengir den greske betydningen i de ulike sammenhenger. Jeg tror ikke det er mulig å konsekvent oversette noe til en godt lesbar tekst ved en konkordant oversettelse. Og jeg syns at oversette lse uten å gjengi meningen, kan virke like feil som å gjengi passende ord . Nå r man i tillegg mener å ha oversatt idi omatisk og like vel disponerer for en bestemt forståelse , da er det dobbelt galt. Da er det bedre å v ære åpen om at man står for en bestemt for ståelse på viktige punkt, og gi tilgang til grunnteksten ved fotnoter, og u tfyllende vedlegg. Største skaden er kanskje ikke s k jedd ifm. aion , men ved at preposisjonene foran evig tid og lignende, er blitt feil oversatt. Aion har sine vanskeligheter, men preposisjoner bør være enkelt nok (?) . Adjektivet evig bør kanskje beholdes, for det brukes som et idiom, og bør fortsatt brukes for evig liv, og evig tid, bare at betydningen presiseres. Ordet evighet er kanskje vanskeligst å beholde. Etymologisk kommer evighet , eller æve på nynorsk, fra aion . Det oldnorske ævi , eller æf i , svarte til latin ernes æ vum og grekernes aion, og hadde opprinnelig samme betydning som disse, dvs. liv, lev e tid, tidsalder. Latin har i tillegg ordene æternum (evig) og æternitas (evighet), som kommer opprinnelig fra samme rot som æ vum . De norske ordene evig og evighet har dermed etter alt å dømme tatt opp i seg en annen betydning enn hva aion og aionios representerer, tilsvarende æternitas og æternum . I tabellen nedenfor gis noen ” foreløpige ” forslag til mulige oversettelser av aion og aionios i NT, som evt. kan utvides til GT. Evt. kan de fungere som fotnoter sammen med det gre sk e uttrykket, dersom ”tradisjonell” oversettelse beholdes. KR - 20 .08.13 41 Oppsummering 1. Evig liv – det sanne liv, en karakte r av liv som består i å kjenne Gud og ha felleskap med Ha m  L IVET var fra begynnelsen i Faderen og Sønnen ved Den Hellige Ånd  L IVET - det evige , ligger utenfor våre begrensninger i karakter og fylde  LIVET - det evige, kan mottas gjennom tidsaldrene ved tro  LIVET - det evige, vil bestå ved sin karakter i å kjenne Gud  LIVET - det evige, besegles med udødelighet og uforgjengelighet i livets oppstandelse  LIVET vedvarer, slik Gud vedv arer og er blitt alt i alle  2. Evig straff – uomgjørlig straff som Gud administrerer og som varer så lenge Han vil  Evig straff har begynnelse og ende (som den evige pakt i GT )  Evig ild er Guds karakter mot synd 3. Evig liv og evig straff i Matt 25:46  Liv og straff for mennesker i den kommende tidsalder når Millenniet oppstår ( Åp 20:2 - 5) 4. Evighet - olam (GT) - aion (NT) = ubestemt tid utover nærværende , i fortid og fremti d  B rukes om tid med u bestemt begynnelse eller ukjent varighet, utenfor nåtid , tid som taper seg i det fjerne i fortid og fremtid , utenfor kjent, t ilgjengelig og overskuelig tid  Brukes både om u bestemt tid som leveti d, den kommen de tidsalder , så lenge verde n står, men betegner i seg selv ikke uendelighet; gresk bruker her ordet aid i o s  Evighetene = tidsald re/æra/eoner, og er tiden ( e ) mellom begyn nelsen (ARCHE) og enden (TELOS)  De siste tidsaldre er kommet, 1Kor 10:11, og Kristus ble åpenbart ved tidsaldrenes ende, Heb 9:20; altså uttrykket evigheters evighet betyr ikke en uendelighet av tidsaldre  Hensik t en med evi ghetene/tidsaldrene/eonene fullfør es gjennom tiden i Kristus innti l enden (TELOS), når han overgir herredømmet til Faderen, og det nye univers skapes, hvor rettferdighet bor  Den evighet og himmel vi venter på er den kommende tidsalder hvor vi oppstår til LIVET i udødelighet og Guds rike oppstår på jorden ; deretter kommer det nye univers, som blir 5. Evig - olam - aionios - ” evighetisk ” = av ikke - timelig , bestående karakter , det som overskrider/transcenderer våre begre n sninger  Olam – kommer fra et ord som betyr skjult, ukjent  E vig representer det skjulte og utilgjengelige, det som ligger utenfor vår rekkevidde i tid, erkjennelse og erfaring  Evig betegner alt som går ut over våre begrensninger i karakter og varighet; varigheten fremgår av ordet det står til, eller annen info rmasjon  Det store eple og det store univers er ikke like store, slik og så med adjektivet evig ; de evige fjell som sprenges i stykker (Hab 3:6) og GT’s evig e pakt har ulik varighet  Den evige Gud bærer alle karakterer som kan beskrives ved evig: uransakelig, uforgjengelig, usvikelig, etc., men at han alltid var, er og blir, vet vi fordi han er Gud Å leve til evig tid (å leve evig), 1Mos 3:22 ≠ Ikke lik Evig liv KR - 20 .08.13 42 Evig tid Eonen/tidsaldrene/evighetene - 99.999 % av Bibelens fokus - ”The purpose of the ages ” 6. Fra evighet til evighet = 99.999 % av Bibelens fokus: Guds rike skal seire i den ne verden 7. I all evighet = så lenge verden står, til siste tidsalder/eon (i alle tidsaldre) F ølgende (bl.a.) sies å vare, - eller må forstås å vare, i all evighet (= i tidsaldres tidsaldre = into the eon(s) of the eon(s) ) , dvs. til siste tidsalder før nyskapelsen av universet , i Enden : Universet (jord , sol, måne) , Sal 104:5, 148:6 - varerer ” i all evighet ” - men skal forgå i E nden Sønnens herredømme , Heb 1: 8 (Sal 45:7f) , Dan 2:44 - varer ” i all evighet ” - men opphører i Enden Hans rike ødelegges ikke – men varer (”bare”) til Enden, Dan 6:27 Deretter kommer E nden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde . For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Lammets tjenere, Åp 22:5 – konger ”i all evighet” => inntil Enden S traffen over Satan i ildsjøen , Åp 20:10 – i all evighet => inntil Enden Døden , den s iste fiende tilintetgjøres i E nden, 1Kor 15:26 Evig liv LIVET GUD Fra evighet til evighet = Fra tidsalder til tidsalder = Fra olam/eon til olam/eon GUD ENDEN NY HIMMEL OG JORD GUD ER ALT I ALLE De første ting er veket bort

GUD BEGYNNELSEN ENDEN KR - 20 .08.13 43 Konklusjon Det er sagt relativt mye (?) på liten (?) plass, og alt er ikke like godt begrunnet, eller skal tillegges samme vekt. Det som er hovedsaken i denne studien, er illustrert i skissen nedenfor. Den gamle forståelsen at den fortidige evighet var før skapelsen av denne verden, og at den fremtidige evighet kommer etter skapelsen av den nye himmel og jord, må revurderes . Den bibelske virkeligheten, slik jeg ser den , er at e vighetene, dvs. tid s aldrene, eonene, ligger mellom disse skapelsesaktene. IKKE RIKTIG (?) : MER RIKTIG : E N D E N B E G Y N N E L S E N Gehenna Det som var fra begynnelsen, før tidsaldrene 1Joh 1:1, før verdens grunnvoll Ef 1:4 Tidsaldrene / ”evighetene”/ eonene Det som blir for Guds åsyn Jes 66:22 Det evige - Kosmos – verden Kommende tidsalder Livet Dom Ildsjøen 70’de år - uke Daniel Ny himmel og jord Livet - det evige Evig straff Evig liv Evig liv E N D E N B E G Y N N E L S E N Helvete/Ildsjøen F ortidig evighet Tidsaldrene Fremtidig e vighet Evig liv Kosmos - verden Ny himmel og jord KR - 20 .08.13 44 S ubstantivet ” evighet ” , aion på gresk, olam på hebraisk, betegner begge ubestemt tid utover det timelige og inn i uoverskuelig fortid/framtid , og svarer nært til vårt ord tidsalder , eng. age , eller æra . Olam kommer fra et ord som betyr skjult, hemmelig . Som adjektiv betegner det karakteren a v noe som i alle egenskaper ligger utenfor vår begrensning , rekkevidde og erfaring, hvor varigheten bestemm es av substantivet det står til, eller øvrig informasjon. Evig liv er en karakter av liv som fantes i begynnelsen og kom inn i tiden ved Jesus Kristus. Det kan mottas og erfares ved Ånden, men oppleves i sin fylde i opp s tandelsen , og karakteriseres ved å kjenne Herren . Der blir også et nivå av evig liv i den kommende tidsalder når Messiasriket oppstår på jorden. På tross av at evighetene /tidsaldrene ender, ender ikke evig liv som en k arakter av liv , for det er fra før ” e vighetene ”/tidsaldrene . Og evig liv er det navnet vi gir det fra dette vårt begrensede perspektiv, siden det nå er av skjult og utilgjengelig karakter. Men når vi selv inntar det evige livet er ingenting skjult, og vi s kal kanskje ikke gratulere hverandre med evig liv i oppstandelsen, da er vi i Livet , og det skal bestå for Guds åsyn i det nye univers. Den forsmak på det evige livet vi allerede mottar her besegles med udødelighet i oppstandelsen. En konsekvens av at ”evighetene”/ tidsaldrene ender i det store telos , hvor Gud blir alt i alle, og d et nye univers skapes, er at all smerte , sorg og død, ender. Oppgjøret med det onde hører til denne verden, og må opphøre når den nye himmel og jord fremstår, hvor rettferd ighet bor. Døden tilintetgjøres som den siste fiende, dvs. at dødens atskillelse mellom Gud og menne sker ikke lenger er mulig. Der kan rett og slett ikke være noen skapning i det nye univers som skal vises bort fra Guds åsyn til en ny død. Hvordan kan der være noe igjen som ikke passe r inn, eller kan være kilde til ondskap, når døden er borte og Gud er alt i alle? Dvs. at D ualismen, den rådende forståelse n at det onde og det gode alltid skal finnes side ved side, er ikke engang er en mulighet. En av krist enhetens mest fundamental e dogmer fremstår dermed som vrang lære. ”Evig straff ” i konservativ forståelse som straff uten opphør, er ikke en Bibelsk tanke. Gjenstående alternativer er utslett else av de ugudelige, eller gje nopprettels e. Selv mener jeg at s iste alternativ har en ikke ubetydelig støtte i lys av dette som er fremkommet (og annet) , uten at jeg har en konklusjon her , og kan ikke avvises som den vranglær e det er blitt framstilt som , fra konservativ side. Posisjonene er nå snudd på hodet. Ja, det er helt nødve ndig for evig liv i den kommende tidsalder å bekjenne Jesus som Herre nå, og det er dette tro dypest sett handler om. Men det trenger ikke å bety at de som pådrar seg Guds vrede, ikke har noe håp. Hver tunge skal engang bekjenne at Jesus Kr is t us er Herre, til Gud Faders ære. Kunne Guds hensikt med forsoningen være noe mindre? Jeg er tilbøyelig til å gripe dette håpet for en verden hvor sorgen og smerten til tider endog fra ta r mennesker troen på Gud. K anskje kan jeg nå forstå hva som ligger i 1T ess 5:18: ”Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus”. Utsagnet , ”Salige syndefall som g av oss så stor en frelse” , kan umulig være sagt av en dualist (men det var vel Luther?) Denne, for meg, nye forståelse n av ”evighetene”, har se lvs agt sin pris, om enn liten mot de t håpet den gir . Det er ikke alle sanger jeg heretter kan synge med samme overbevisning, selv om vi ikke trenger å gjøre det verre enn det er. ”Når evighetens morgen gryr”, er f ortsatt gangbar terminologi, men betydningen e r ikke helt den samme som før. Og , det blir ikke lettere å være KR - 20 .08.13 45 taust vitne til at vi fortsetter å vider e føre det som for meg nå ser ut til å være en alvorlig vrang - forestilling . Et stort problem kan vise seg å ha en tilfre d sstill ende løsning , men et nytt er skapt : H vor dan kan en samlet kristenhet , etter alt å dømme, ha tatt så feil , så lenge? Det kan simpelthen ikke være tilfelle, det må være noe jeg har misfor s tått her. Problemet må være meg . Intet problem er løst, likevel. I et nøtteskall endrer ikke det som er fremkommet hovedsaken i den vanlige fortåelsen av frelse, fortapelse og dom. Der er en frelse å søke og en Guds vrede å unnfly, forskjellen er i hovedsak at Guds straff over synden ikke skal vare uten opphør. Men Guds dom blir ikke t il å spøke med. Og den lønn, å arve alle ting med Kristus, tilkommer dem som følger ham nå. Alle skal bøye kne for ham . Det er bare spørsmål om når. Vi har denne ufattelige mulighet og nåde å gjøre det nå. Jeg har fulgt fornuften dit Ånden har ledet ved G uds ord. D et er sikkert for mye å påberope seg. Fornuften gjør oss til an svarlige mennesker , enn mer om Ånden opplyser . Jeg kan ikke tro blindt, og jeg kan ikke holde fast ved ufornuft , der har jeg min skaper s moralske støtte. Nå gjenstår det for andre å peke på hvor jeg forlot den rette vei . La meg avslutte med følgende ord, og dermed antyde temaet for et neste studium: Jes 45:7 7 Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper , som gir lykken og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjør alt dette. Hva ligger i at Gud er mørkets skaper? Essensen i d et ondes problem er for meg fortapelseslæren. Det onde kan ha en funksjon, om det som kommer på andre siden gir tusenfold igjen. Men om denne verdens lidelse bare er en forsmak på noe mye verre , som Guds skapning skal erfare uten ende, da er det ondes problem virkelig ondt. Kan det da være at vi har gjort det ondere enn det er ? Jeg tror dessverre at det er slik.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/