Nr. 2753:
Satan er vår reelle fiende og motstander – ikke de som utfører onde handlinger, de er kun et instrument i den Ondes kamp imot det gode, oss og Gud!
Norges riksvåpen, og skjoldet i Norges kongevåpen, er på rød bunn en opprett, kronet løve av gull, som i fremlabbene bærer en gullskjeftet øks av sølv.
Våpenskjoldets løve med øks kalles ofte Den norske løve og har sin opprinnelse på 1200-tallet eller tidligere.
Etter å ha møtt myndighetene i diverse sammenheng, er det med en viss blandet følelse. Når jeg ser på riksvåpenet med løven, så tenker jeg at også så ser en rovdyret som ligger inne i systemet.
Hvorfor ikke et lam, katt eller et husdyr?
Jo, det er nok også en viss del av rovdyrsnaturen som ligger bak det hele.
I alle justismord - som det er mange av i Norge, ser vi ikke noe annet enn rovdyret.
I menneskerettighetsdomstolen i Strausbourg fremstår Norge som der verste rovdyret med alle de dommene som de har imot seg. Rovdyrinnstinket der en bruker/misbruker sin makt som rovdyret gjør, ser vi her der Norge er verre enn Albania, Tyrkia og alle andre land i Europa i å bryte menneskerettighetene!
Vi ser uansett en dobbelthet, som omtalt bl.a. i profeten Daniel.
Som jeg skriver om litt lengre nede i artikkelen.
Rom. 16. 17 Men jeg formaner eder, brødre, til å holde øie med dem som volder tvedrakten og anstøtene imot den lære som I har lært, og gå av veien for dem; 18 for disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk, og ved sin søte tale og sine fagre ord dårer de enfoldiges hjerter. 19 For ordet om eders lydighet er kommet ut til alle; derfor gleder jeg mig over eder, men jeg ønsker at I skal være vise til det gode og rene for det onde. 20 Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder!
Som troende er kamp ikke noe uvanlig, det burde i hvert fall ikke være det.
Job sier:
Job 7. 1. Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste?
Det er dette som er sannheten og virkeligheten for den som går med Herren.
Vi som kristne opplever en hel annen og mye heftigere kamp på alle plan i våre liv enn verdens barn som i det store og det hele er på vei imot fortapelse.
Jesus selv sier følgende.
Matt. 7. 13 Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den; 14 for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.
Her ser vi hva Jesus selv sa, at det er to veier som vi mennesker går på.
Den «lette» vei som vi alle går på i fra fødselen av. Det er den den vei som ikke fører frem, som Jesus kaller den brede vei.
Så har vi den andre veien, den som fører frem. Som Jesus omtaler som den smale vei. Jesus bruker også ordet port som en skal forsere eller passere om den smale vei. Når det gjelder den brede vei, så er det en vei som en egentlig ikke trenger å gjøre noe for å være på.
Hvorfor? For den veien er vi alle på fra fødselen av, men vi må da forlate denne veien for å komme inn på den vei som fører frem imot Jesus, himmelen, 1000 årsriket og det nye Jerusalem.
Når vi leser i grunnteksten, så kommer det frem mye klarere at den smale veien er egentlig ikke den smale veien, men veien.
Mens den brede vei er veien som fører til ødeleggelse og tilintetgjørelse!
Vi møter dette med veien, noe som de første ble kalt om de tilhørte veien.
Ap.gj. 9. 1. Men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten 2 og bad ham om brev til Damaskus, til synagogene der, forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem.
Legg merke til hva som det står skrevet: «forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem.»
De som tilhørte veien, som er som en parallell til hva Jesus sier om oss kristne, at vi vandrer på veien eller den vei som fører frem. Den eneste vei som fører frem, da den «andre» vei fører kun og alene til ødeleggelse og tilintetgjørelse!
I grunnteksten kommer det klarere frem at de som var oppå veien.
Med andre ord, en måtte anstrenge seg for både å komme oppå den veien og være på den veien.
«Falt» en ned eller ikke kom oppå den veien, som var en ikke på den rette vei som førte og fører frem.
Med andre ord, det er to veien. En vei som ikke fører frem, men som leder til ødeleggelse og tilintetgjørelse!
Mens den andre er selve den gode og rette vei, som til slutt vil gjøre at du når målet for vår vandring som mennesker på denne jorden.
Det er klart og åpenbart at de som er på denne veien, vil være under angrep.
Ikke minst ifra den åndehær som har som mål at ingen skal og må ferdes på denne veien.
Det er åpenbart at fienden – Satan – og hans åndehær vil gjøre alt han kan for at vi som er på veien. Hverken skal få påvirke de som er på den «gale» vei, og vi selv skal komme bort ifra den «rette» vei.
Den vei som fører til livet som Jesus selv sa.
Guds rike – Satans rike er to største motsetninger som står imot hverandre!
Fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 1. 13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike.
En gang var også vi mørkets barn og levde som de. Vi visste ikke bedre, i hvert fall de fleste av oss. Men nå er vi blitt utfridd, og det har skjedd en kolossal omveltning, vi er nå plassert i Guds Sønns elskede rike. Det som preger det riket et motsatsen til det rike vi var i før. Før mørke, nå lys. Før hat, nå kjærlighet. Før løssluppenhet, nå ansvar med å følge Jesus og Guds ord. Før alt tillatt, nå lever vi under Guds vilje og bundet til Kristus og Guds ord. Alt er blitt nytt, derfor må vi leve deretter eller så vil det bli verre stilt med oss enn de som aldri har erfart dette.
(sitat slutt.)
Det er to riker som kjemper imot hverandre, der Guds rike er det sterkeste og det fullkomne.
Men i denne verden er det ikke alltid slik, da ikke alle ting enda er underlagt Guds og Kristi rike og Herredømme.
Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 2. 8 alt har du lagt under hans føtter. Når det står: «lagt alt under ham», da er ingen ting unntatt; alt skulle underlegges ham. Ennå kan vi ikke se at alt er lagt under ham.
Men i og med Jesus så ”satset” Gud Faderen alt på ham. Skulle det bli frelse, forløsning og vi mennesker kunne ha med Gud å gjøre. Var alt knuttet til om Jesus besto testen og Faderen ville anerkjenne det!
9 Men vi ser at Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, er kronet med herlighet og ære, fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.
Jesus holdt ut å være menneske og fullførte sin gjerning. Men det var på den mest bitre måten. Han ble ikke spart for noe, selv døden fikk ham i sitt favntak.
10 For Gud som er alle tings grunn og opphav, ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la høvdingen som leder dem til frelsen, nå fullendelsen gjennom lidelser for Guds sønn.
Dette er et slikt stort paradoks at vi må ta evigheten til hjelp for å forstå og komme til bunns i dette. At Gud selv kunne tillatte og vedkjenne seg at frelsen måtte og skulle gå igjennom fornedrelse, lidelse og død.
(sitat slutt.)
Skriften sier også følgende som jeg ønsker å ta med.
2 Kor. 4. 3 Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blandt dem som går fortapt, 4 i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem.
Skriften sier at denne verdens Gud er ikke noen andre enn Satan!
Vi leste også i Hebreerbrevet følgende:
«lagt alt under ham», da er ingen ting unntatt; alt skulle underlegges ham. Ennå kan vi ikke se at alt er lagt under ham.
Jesus har all makt og autoritet skier skriften, dette leser vi bl.a. her.
Matt, 28. 18 Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord;
Vi lever alle mennesker i denne konfliktsonen, men først og fremst oss troende er gjenstand for denne kampen da vi er på «feil» side i forhold til han som har midlertidig makten på denne jorden; Satan, den Onde slangen som forførte Adam og Eva og hele menneskeslekten!
Nå er det mye å si om dette. Men dypest sett, så er det to motpoler som kjemper. Det er Gud og Satan, det er Jesu Kristus sitt Herredømme eller den Verdens Gud, Satan sitt herredømme!
Når f.eks. mennesker går imot Guds ord og troende mennesker, så er det mer eller mindre påvirket av de negative kreftene!
Når vi som troende og vi mennesker gjør ting etter Guds ord og Guds vilje, sier skriften at vi får del i Guds Ånd og egentlig Gud selv!
Ap.gj. 5. 32 Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham.
Når vi lyder Gud, får vi del i Guds Ånd og den Guddommelige natur.
Når vi lyder Satan, får vi del i denne verdens Ånd og det som bryter ned!
Skriften sier om de som ikke har vendt seg til Herren og blitt frelst følgende om:
Efes. 2. 2 som I fordum vandret i efter denne verdens løp, efter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn, 3 blandt hvilke også vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de andre.
Sluttkommentar:
I Daniel får vi se Verdensrikene på to måter. En måte slik menneskene oppfatter de, og en måte slik det ligger bak de av åndelige dimensjoner.
Vi leser i Daniel 2 og i Daniel 7 der i Daniel 2 får vi se verdensrikene utvendig.
Da som en bildestøtte, som har diverse legeringen og metaller som er og ser ut som noe veldig fint, flott og stort.
Men i Daniel 7 møter vi de samme verdensrikene som rovdyr, og da er det rovdyrsnaturen som er fremtredener, der det også er en form for sammensatte rovdyrsnaturer som blir beskrevet for å illustrere disse verdensrikene.
Nå skal vi ikke gå inn på dette her, for det vil bli alt for omfattende, men vi ser forskjellen.
Det som kommer klart frem i Guds ord, er at den som står bak det hele er ingen ringere enn den gamle Slangen, Satan himself!
Jeg har vært og er også i kamp. Hvem står bak disse kampene?
Det er veldig enkelt å vite for en troende, det er ikke Gud, men Satan.
Det kan se så tilsynelatende «uskyldig» ut, men når alle sakene imot meg er bygget på løgn og fabrikkerte løgner og falske anklager. Da vet vi med god «sikkerhetsmargin» at det er Satan.
Joh.e. 8. 44 I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Vi som troende vet hvor det onde og løgnene kommer i fra, Satan.
Vi som troende vet hvor det gode og sannheten kommer og er ifra, Gud!
Derfor er det viktig å være orientert og skodd for denne kampen, det hører med til vår åndelige rustning som Efeserbrevet 6 taler om.
Se mine bibelkommentarer Efeserbrevet.
http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Paulus-brev-til-efeserne