Sider

torsdag 28. juli 2011

Nr. 160: Er Statsminister Jens Stoltenberg en ulv i fåreklær?

Spørsmål 160:

Statsminister Jens Stoltenberg taler varmt om kjærlighet, forsoning og solidaritet. Er det bibelens budskap eller er han en ulv i fåreklær?

Svar:

Jesus når han talte med Nikodemus; du må bli født på nytt! Det er et total skille mellom oss og Gud, som er kjærlighet og livets sanne opphav. Det er kun gjennom Jesus Kristus vi kan nærme oss Gud. Når Statsminister Jens Stoltenberg fronter igjen og igjen "kristne" verdier uten det kristne budskapet. Da er han med å fremmer noe som ikke er riktig.

For meg er en ulv i fåreklær ikke Jens Stoltenberg.

Det er en som gir seg ut for å være en troende, men ikke er det. Slik som mange pinse\karismatikere er f.eks Pastor Jan Hanvold, Benny Hinn, Drs. Rodney & Adonica Howard-Browne og andre. Og andre kirkelige som ikke lever som troende eller forkynner frelse og omvendelse rett. Slik som Biskopen i Troms som skilte seg og giftet seg med menighets sækreteren, dette er en ulv i fåreklær denne biskop Per Oskar Kjølaas i Nord-Hålogaland bispedømme og Paven i Roma er det også som kaster seg opp til å si at han er Jesus og Peters stedfortreder på jord, og har nøkleene etter Peter.

Statsminister Jens Stoltenberg er mer populær enn noen gang, men han har ikke nevnt et eneste ord om Gud, Jesus eller Bibelen. Er ikke vi en kristen kultur nasjon med kristendommen i 1000 år? Kjærlighet uten å nevne Gud, hvilken kjærlighet er det? Er vi blitt så avkristnet at vi ikke lengre trenger Gud i den største tragedien siden 2. Verdenskrig? Dette som skjedde her på Østlandet fredag 22\7-11.

Jesu budskap er til alle mennesker at de må bli født på nytt.
Hva betyr å bli en gjenfødt kristen? Det klassiske tekststedet i Bibelen som svarer på dette spørsmålet, er Johannes 3:1-21. Herren Jesus snakker til Nikodemus, en fremskytende skriftlærd. Nikodemus kom til Jesus en natt. Nikodemus hadde spørsmål til Jesus.

Da Jesus snakket med Nikodemus sa han ”… Sannelig. Sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.” Nikodemus sa til Ham, ”Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født?” Jesus svarte, ”Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny…” (Johannes 3:3-7).

Utsagnet ”født på nytt” betyr bokstaveligtalt ”født fra oven”. Nikodemus hadde et reelt behov. Han trengte en endring i hjertet – en åndelig forvandling. En ny fødsel, å bli født på nytt, er en handling av Gud, der evig liv blir en del av personen som tror (2. Korinterbrev 5:17; Titus 3:5; 1. Petersbrev 1:3; 1. Johannesbrev 2:29; 3:9; 4:7; 5:1-4, 18). Johannes 1:12,13 indikerer at å bli ”født på ny” også betyr ”å bli Guds barn” gjennom å tro på Jesus Kristus.

Men et logisk spørsmål kommer opp, ”Hva må et menneske gjøre for å bli født på ny?” Apostelen Paulus sier i Efeserbrevet 2:1, ”Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder…” Til romerne in Romerbrevet 3:23, skriver apostelen, ”…alle har syndet og står uten ære for Gud.” Derfor trenger et menneske å bli født på ny for å få syndene sine tilgitt og for å kunne ha et forhold til Gud.

Hvordan kan dette gå til? Efeserbrevet 2:8-9 sier, ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.” Når et menneske er frelst, er han/hun født på ny, åndelig forvandlet og er Guds barn. Å være ”født på ny” i åndelig betydning, betyr å stole på Jesus Kristus, han som betalte straffen for alle synder da han døde på korset. ”Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning…” (2. Korinterbrev 5:17a).

Dersom du aldri har stolt på Herren Jesus som din frelser, vil du overveie kallet når den Hellige Ånd snakker til hjertet ditt? Du trenger å bli født på ny. Vil du be en bønn fordi du angrer i dag, og bli en ny skapning i Kristus? ”Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud” (Johannes 1:12-13).

Dersom du ønsker å ta imot og tro på Jesus Kristus som din frelser, kan du for eksempel be denne bønnen. Men husk, verken denne eller noen annen bønn kan frelse deg. Det er bare troen på Jesus Kristus som kan frelse deg fra synd. Denne bønnen er enkelt sagt en måte å uttrykke troen din til Gud og takke ham for frelsen. ”Gud, jeg vet jeg har syndet mot deg og fortjener straff. Men Jesus Kristus tok straffen jeg fortjente slik at jeg gjennom å tro på ham kan ta imot tilgivelse. Jeg snur meg bort fra min synd og tror at frelse får jeg kun hos deg. Takk for din herlige nåde og tilgivelse – og et evig liv! Amen!”

I Johannes.evang.kap 3,kan vi lese om en mann som het Nikodemus. Han kom til Jesus om natten,for han var en av Jødenes rådsherrer. Han hadde sett at Jesus gjorde mange tegn og under,og det gjorde ham nysgjerrig på hvem Jesus var. Nikodemus sier til Jesus:" ingen kan gjøre de tegn du gjør uten at Gud er med Ham." Jesus svarer med å si:" Den som ikke er født på ny,kan ikke se Guds Rike." Dermed slo Han fast at frelse er mer enn teori og bekjennelse. Det handler om å bli "født på ny." Som ikke kristen,så er vår ånd død,dvs. vårt indre menneske. Et menneske består av tre deler: ånd,sjel og kropp. Et dyr består av to deler: sjel og kropp. Når et menneske dør,går det over i en evig dimensjon,noe som aldri tar slutt. Når et dyr dør,er det ikke mer. Forskjellen er,at alle mennesker har en ånd inne i seg. Det er den delen av oss som er udødelig,og som Gud krever tilbake når kroppen dør. Det er Gud som ga oss mennesker livsånde. I 1Mosebok,kap2,vers 7 står det: " og Herren Gud formet mennesket av jordens støv,og Han blåste livets ånde in i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel." Dette fjerner teorien om at vi stammer fra apene,for en ape er et dyr,og har dermed ingen ånd slik vi har. Det som skjer når du tar imot Jesus og det Han gjorde,er ganske enkelt at du blir " født på ny." Det er det samme som at din ånd får Guds liv,og blir levende. Dette kan du lese om i Johannes.Evang.kap1,vers 12-13, " men så mange som tok imot Ham( Jesus ),dem ga Han rett til å bli Guds Barn,dem som tror på Hans Navn,de er født,ikke av kjøtt og blod,heller ikke av menneskers vilje,men av Gud." Altså,det er din ånd som blir " født på ny",eller ditt indre menneske. Dette innebærer en radikal forandring i våre liv,både tankemessig og vårt handlingsmønster. Hva mener jeg med det? La oss se på 2.korinterbrev,kap5,vers 17,:" derfor,om noen er i Kristus,er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt." Hvem er i Kristus? Jo,den som har tatt imot Jesus og blitt " født på ny". Det står at," alt er blitt nytt". Du er fremdeles den samme utvendig,men på innsiden av deg,har det skjedd en stor forvandling. Jeg skrev at vi mennesker består av ånd,sjel og kropp. Når din ånd,eller ditt indre er født på ny,så vil det også etterhvert skje forandringer både i din sjel,som er tanken,viljen og følelsen,og videre til din kropp. Det nye livet som er født inn ideg,brer seg ut til sjel og kropp. Hva betyr det? Gud vil helbrede hele mennesket gjennom det nye livet,og gi deg sunne og friske tanker,helbrede forkastelsen,mindreverd,dårlig selvbilde mm. Men,alt begynner fra innsiden ved at du blir "født på ny". Det er en veldig kraft i dette nye livet. Det har kraft til å sette deg fri,og helbrede deg på alle områder av livet. La oss se hva Jesus sier i Lukas.Evang.kap 4,vers,18-19, "Herrens Ånd er over Meg,for Han har salvet Meg til å forkynne Evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte,og rope ut frihet for fanger,og for at blinde skal få synet igjen,for å sette undertrykte i frihet,for å rope ut et nådens år fra Herren." Her beskrives nesten alle deler av et menneske og dets behov. Dette er Guds vilje for alle mennesker,at de skal få oppleve kraften i Evangeliet og bli berget for evigheten. Alt det som Jesus sier her er mulig å oppleve for den som tar imot Ham. Apostelen Paulus sier i ett av sine brever at,"vi har fått Kristi sinnelag". Vi begynner å se på oss selv slik Gud ser på oss. Vi blir alle fullkomne i Kristus Jesus. Vi begynner å tenke om oss selv slik Jesus gjør det. Vi begynner å gjøre det Jesus gjorde,og se på hverandre slik Jesus gjør. Kort sagt,vi får livet på nytt. Om det jeg har skrevet appelerer til deg,så ta et standpunkt for Jesus,og slipp Ham inn i livet ditt. Det er der det begynner. Skriv gjerne til meg om du har spørsmål, eller tanker du vil dele. Bloggen er bygget på at du stiller spørsmål som jeg svarer på, lykke til kjære venn!

Den himmelske blogg!
Hvordan blir det å komme til det Nye Jerusalem? Vi har mange spørsmål som vi ønsker å få svar på! Nå kan du få oppleve himmelen på forskudd, du kan sende inn dine åndelige relaterte spørsmål her: Spørsmålene kan enten sendes på mail til meg eller SMS. Jk.chris@online.no SMS: 99598070. Lykke til og etterpå kan du blogge og komme med kommentarer og nye spørsmål. Gud velsigne deg og dine i den Herre Jesu navn!

Slike sanger skulle vi sunget i denne nødens tid:

Gud signe vårt dyre fedreland er en kjent norsk salme og landshymne. Teksten til denne hymnen er skrevet av Elias Blix. Den har samme melodi som den danske salme «Den signede dag med fryd vi ser», med tekst av N.F.S. Grundtvig fra 1826. Salmens tittel er egentlig "Fedralandet", men den navngis som oftest med første verslinje, "Gud signe vårt dyre fedreland". Melodien er komponert av Christoph Ernst Friedrich Weyse. Salmen blir ofte omtalt som Norges nasjonalsalme og i kirkelig sammenheng benyttes den gjerne jamsides med "Ja, vi elsker" blant annet på 17. mai.

1.
Gud signe vaart dyre Fedraland
Og lat det som Hagen bløma!
Lat lysa din Fred fraa Fjell til Strand
Og Vetter fyr Vaarsol røma!
Lat Folket som Brøder saman bu,
Som Kristne det kann seg søma!

2.
Vaart Heimland i Myrker lenge laag,
Og Vankunna Ljoset gjøymde.
Men Gud, du i Naade til oss saag,
Din Kjærleik oss ikkje gløymde:
Du sende ditt Ord til Norigs Fjell,
Og Ljos yver Landet strøymde.

3.
Og Norig det ligg vel langt i Nord,
Og Vetteren varer lenge;
Men Ljoset og Livet i ditt Ord
Det ingen kann setja Stenge.
Um Fjellet er høgt og Dalen trong,
Ditt Ord heve daa sitt Gjenge.

4.
So blømde vaart Land i Ljos og Fred,
Det grødde so grønt i Lider,
Men atter seig Natt paa Landet ned
Med Trældom og tunge Tider.
Og Folket det sukkad etter Ljos,
Og du lyste upp umsider.

5.
Og Morgonen rann, og Myrkret kvarv,
Som lenge vaar Lukka skygde,
Du atter oss gav vaar Fridoms Arv
Og honom i Trengsla trygde.
Du vernad vaart Folk og gav oss Fred,
Og Landet med Log me bygde.

6.
Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,
Me faafengt paa Huset byggja.
Vil Gud ikkje verja By og Land,
Kann Vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss, Gud, so me kann bu
I Heimen med Fred og Hyggja!

7.
No er det i Norig atter Dag
Med Vaarsol og Song i Skogen.
Um Sædet enn gror paa ymist Lag,
Det brydder daa etter Plogen.
So signe daa Gud det gode Saad,
Til Groren ein Gong er mogen!

onsdag 27. juli 2011

Nr. 159: Gud er vår Pappa som elsker oss!

Spørsmål 159:

Etter denne tragiske hendelsene fredag 22\7.11 sier Far til denne person at han skulle sett sønnen død, er det slik Gud er når vi har syndet og vendt oss bort i fra ham?

Svar:

Nei og atter et nei, Gud elsker oss betingelsesløst!

Det er tre former for kjærlighet i det Greske språket som det nye testamente er skrevet på.

Kjærlighet, Eros (seksuell kjærlighet), Filio (broderlig kjærlighet) og Agape (guddommelig kjærlighet), til det høyeste nivå mulig.

Vi mennesker beveger oss enten i den verden av filio eller eros, det er først når vi lærer Gud å kjenne gjennom Jesus Kristus at vi erfarer Agape kjærlighet. Gud er Agape da han er kjærlighet.

1. Joh. b. 4. 8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
Når denne faren slik det kommer frem i intervju ikke har sett sønnen på 15 år og etterpå ønsker hans død, så vitner det om en far som ikke ønsker å være en far. Samtidig kommer det frem av intervjuet at han sitter selv godt i det rent menneskelig sett med pensjon i fra Norge med hus i Syd Frankrike.

Hvordan er Gud?

Vi leser i Rom. 5. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.
Gud elsket oss alerde før vi tenkte på ham.
Gud sendte sinn sønn for å dø for oss før vi ble født.
Gud utvalgte oss i Kristus før verdens grunnvol ble lagt, alt dette viser Guds agape kjærlighet som vi aldri er og kan være i besittelse av før vi lærer ham å kjenne.

Grekerne har mange ord for kjærlighet. Agape er et av flere ord som beskriver Guds kjærlighet til mennesket. Agape er den fullstendig uselviske kjærlighet som er i stand til å gi og fortsette å gi uten å forvente noe til gjengjeld. Et annet ord som kan beskrive agape er betingelsesløs kjærlighet. Det er gjennom denne vi blir forsikret om at vi er frelst for evig uavhengig av våre handlinger. Dessverre er ikke alle kristne trygge i denne troen. Ofte skyldes det forvirrende budskap fra forfattere og forkynnere som selv ikke føler seg trygg på sin egen frelse. Charles Stanley imøtegår disse ved å bruke enkel bibelsk logikk:

Hvis min troløshet har noen innvirkning på min frelse og derfor mitt forhold til Gud, er det da korrekt å kalle hans kjærlighet til meg betingelsesløs? Hvis Guds hellighet krever noe i gjengjeld fra dem Han elsker, da er det opplagt at det er Hans hellighet som umuliggjør Hans betingelsesløse kjærlighet. Hvis hellighet er en tilstand, da er Hans kjærlighet ikke betingelsesløs. Hvis Hans natur tvinger Ham til å ta avstand fra spesielle mennesketyper, da er det Hans natur som står i veien for at Han kan elske betingelsesløst.

Hvis vi leser Bibelen nøye kan det se ut som noe av det viktigste på Guds agenda er oppbyggelse. Denne skjer gjennom at vår nye identitet i Kristus blir forklart av de nytestamentlige forfatterne på mange forskjellige måter. Vår nye identitet er nært forbundet med hvem vi nå er i Kristus. Grunnen til at dette er så viktig er selvfølgelig for at vi skal vokse i Kristus, det vil si at det skjer en indre forvandling hvor vi etter hvert transformeres til å likne mer og mer på Jesus uten at vi mister vår personlige identitet eller egenart.

For at denne veksten skal finne sted må det finnes en indre trygghet i den kristne. Denne tryggheten bygger på at vi vet at vi er elsket uansett, at vi er akseptert til tross for og ikke på grunn av, at vi er Guds barn og at vår frelse ikke er avhengig av oss, men bare av Jesu fullbrakte verk (gjerning) på korset.

Når denne Faren har sviktet, som alle fedre gjør mer eller mindre. Så svikter ALDRI Gud, han er Agape.

Derfor kan vi atter og atter igjen ta vår tilflukt til ham. Om vi er troløse er han trofast. om vi svikter, så svikter ikke han. uanset, han står der. Et av de sterkeste bildene på Gud og hvordan han er finner vi i Lukas 15 om den bortkommne sønn og hvordan han ble møtt av en kjærlig Far.

Denne teksten har lenge stått for meg som en av de ypperste illustrasjonene på Gud sitt forhold til oss. Han er og blir pappaen vår, enten vi velger å leve nært ham eller ikke. Og det viktigste av alt - Han venter alltid spent på at vi skal komme tilbake til Ham, uansett hva vi har gjort eller hvor langt unna vi har dratt. Noe av det jeg tenker på når jeg leser denne teksten er hvor inderlig og sårt denne faren lengter etter sønnen sin - han løper sønnen i møte og vil lage fest, så glad blir han! Ingen bitterhet over sønnens egoisme, hans nederlag eller arven som er ødslet vekk. Det er kjærlighet det folkens! I grunnteksten står det at han kysset og kysset sønnen sønnen sin om og om igjen og gråt. Det er den neste plassen i bibelen det står at Gud Fader gråter, når en som vender om til ham igjen som den bortkommne og hjemmevendte sønn gjorde i Lukas 15.

Det er veldig godt å tenke på Gud som en sånn pappa - en som ønsker å ta vare på oss selv når vi vil greie oss på egenhånd. Det blir vel litt som når et lite barn blir sinna og roper "Gjør det sjøl!", og man lar barnet kle på seg selv - men under oppsyn. Kanskje sniker man seg til å legge buksa litt til rette på gulvet, eller rette opp hetta på regnjakken uten at barnet merker det. Alt fordi vi elsker barnet.

Lukas 15. 11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: 'Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.' Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.' 20Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21Sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.' 22 Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.' Og så begynte festen og gleden.
25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. 26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. 27 'Din bror er kommet hjem,' svarte han, 'og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.' 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte faren: 'Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!' 31 Faren sa til ham: 'Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.'»

Denne kjærligheten har Gud vist oss i Kristus Jesus. I den levende bibelen står dette: 23 Slakt gjøkalven. Vi må feire dette med en fest!
24 For denne min sønn var død og er vendt tilbake til livet. Han var tapt og er funnet!'
Så begynte festen.
Festen kan du også få del i og være med i, når du tar imot ham og begynner å leve ditt liv i ham, Jesus Kristus!

Vil du være med meg på kjempefest? Der kan hvem som helst få være gjest. For det er Jesus - som har stelt i stand. Han har sagt at
alle som vil kan få komme som de er - - På fest hos Han. Ja – på fest hos Han!
Vil du være med meg på kjempefest? Der kan hvem som helst få være gjest. For det er Jesus - som har stelt i stand. Han har sagt at
alle som vil kan få komme som de er - - På fest hos Han. Ja – på fest hos Han!

Gud er alltid på vår side. Han vil at vi skal ha det bra. Og det er så godt å vite. Han vil at vi skal være gla’! Så vil du være med meg på kjempefest? Der kan hvem som helst få være gjest. For det er Jesus - som har stelt i stand. Han har sagt at
alle som vil kan få komme som de er - - På fest hos Han. Ja – på fest hos Han!
Vil du være med meg på kjempefest? Der kan hvem som helst få være gjest. For det er Jesus - som har stelt i stand. Han har sagt at
alle som vil kan få komme som de er - - På fest hos Han. Ja – på fest hos Han!

Du kan være med i dansen! Og ikke være så sjenert. Gud har ingen favoritter. Vi er alle invitert! Så vil du være med meg på kjempefest? Der kan hvem som helst få være gjest. For det er Jesus - som har stelt i stand. Han har sagt at
alle som vil kan få komme som de er - - På fest hos Han. Ja – på fest hos Han!
Vil du være med meg på kjempefest? Der kan hvem som helst få være gjest. For det er Jesus - som har stelt i stand. Han har sagt at
alle som vil kan få komme som de er - - På fest hos Han. Ja – på fest hos Han!


Alle: Hei – kom - bli med meg nå. Festen er i gang så heng deg på – Ja!
Hei – kom - bli med meg nå. Festen er i gang så heng deg på – Ja!
Hei – kom - bli med meg nå. Festen er i gang så heng deg på – Ja!
Hei – kom bli med meg nå

Vil du være med meg på kjempefest? Der kan hvem som helst få være gjest. For det er Jesus - som har stelt i stand. Han har sagt at
alle som vil kan få komme som de er - - På fest hos Han. Ja – på fest hos Han!
Vil du være med meg på kjempefest? Der kan hvem som helst få være gjest. For det er Jesus - som har stelt i stand. Han har sagt at
alle som vil kan få komme som de er - - På fest hos Han. Ja – på fest hos Han!

Hans Inge Fagervik

Relatert link: http://www.abcnyheter.no/nyheter/110725/burde-tatt-sitt-eget-livhttp://www.abcnyheter.no/nyheter/110725/burde-tatt-sitt-eget-liv

mandag 25. juli 2011

Nr. 158: SV og andre forsvarer terror!

Spørsmål 158:

SV forsvarer arabere som gjør lignede terror handlinger som vi nå i Norges land har fått oppleve. Er det ikke selvmotsigende det de står for?

Svar:

Nå må en også ta hver sak vær for seg, en kan ikke alltid sammenligne alle saker. Da kan en for stå i fare for å sammenligne bananer og appelsiner.

SV er et parti som ikke har livets rett i seg da de egentlig står for en antidemokratisk og et anti-Israelsk politikk og ideologi.

Denne idologi preger desverre også mange andre sosialistiske partier som bl.a Arbeiderpartiet.

Men denne terror handlingen som vi opplevde her på Østlandet kan ingen rettferdiggjøre på noen som helst måte.

Men SV og parti ledelsen har både bevist sin idologi og dummhet mange ganger, og det er et parti som ikke har eksestensgrunnlag i seg da det er et superekstremt og til dels stygt parti i sin idologi og ellers alt det de står for. De er imot kristne verdier, spesielt frikirkelige og de er imot Israel. Men de forsvarer gjerne Pol Pot og andre ytterligående regimer som i Cuba styrt av diktatoren Castro og nå i dag forsvarer de ellers mange andre ekstreme, slik som Hamas og Fatah, som har som mål å anerktere hele Israel, og gjøre Jerusalem til sin hovedstad. Hamas har et dokument som er ganske likt Naziztenes i veldig mange ting, noe som bare gjør alt det SV står for illevarslende og vondt at et slikt parti kan sitte å styre Norge i en regjering. At AP og SP kan og vil styre i sammen med SV, er for meg ufattelig og som taler imot alt det de står for av positive og sunne verdier.

Det er skremmende mange som faktisk tror at terroren mot Israel skyldes palestinerenes iver etter land.
Dette er overhodet ikke sakens kjerne.
Problem nr 1 og det som er hovedproblemet er religion.
Israel,som har samme utstrekning som Buskerud fylke,blir omkranset av en rekke store arabiske land som har en ting til felles: Islam.
Som de fleste vet godtar ikke Islam andre religioner enn nettopp Islam,og det er nettopp derfor vi ser terror og drap rundt om i hele verden der noen med andre religioner enn islam har bosatt en region side om side med muslimer.
Ropet fra palestinerene om land er bare et skalkeskjul for det egentlige problemet: 85% av innbyggerene i Israel er IKKE muslimer.
Om Israel skulle gitt fra seg 90% av sitt lille land ville ikke terroren mot de syndige ikke-muslimene stoppe.
Dette er virkeligheten i det mye omtalte Israel.

Israel har mistet bare siden år 2000 over 1000 av sine borgere bare pga at Palestinerne først og fremst vil ha det landet som er Jødenes og aldri har vært noe Arabisk land. Og til opplysning, der Jødene nå bor, har det aldri vært noen gang en Arabisk stat. Det er og forblir et Jødisk og Israelistik område både juridisk, historisk og ut i Fra Guds ord. Et land som tilhører Israel og bare Israel. Hvorfor vil en da ikke godta dette? Vi leser i Guds ord at Satans fremste våpen er å stjele. Det er det alle vil, stjele Israels land, der faktisk SV er de fremste til å forsvare en slik udåd.

At dette er en kjempe motsigelse av alt hva SV og mange andre sosialister står for, det er en virkelighet. Det er rart at statsministeren som åpent sier han ikke tror på Gud skal stå å tale i kirken. Sosialistene har vel ingenting i kirken å gjøre på talerstolen da de står for et marxistisk budskap der en har mennesket i sentrum og ikke Gud. Det kristne budskapet er å ha Gud i sentrum, ikke mennesket. Det burde virkelig få øynene opp hos flere at Sosialismen er og forblir en løgn, en usannhet og er selvmotsigende i sitt vesen.

Jødene har gjennom hele historien blitt utsatt for sverting, løgn og drap av alle folkeslag i mindre eller større grad. Da Svartedauen og andre pester herjet i mange land under jødenes adspredelse fra år 70 e.Kristus, gikk jødene klar den da de hadde matforskrifter som påbød bl.a å vakse hender og holde mat adskilt og på den måten unngikk de smitte i en veldig stor utstrekning. Men da ble de beskyldt for å stå bak dette da de ikke døde som andre. Jøder har alltid blitt beskyldt for alt de ikke har gjort og gjort. AT SV og andre Sosialister fortsetter med dette, er ikke overraskende. Men de har løfter på seg. Den som rører ved Israel, rører ved Herren.

Hvor lenge står Guds løfte fast for og til Israel? Skriften gir svar:
Jeremias 31. 35 Så sier Herren,
han som satte solen til å lyse om dagen
og ordnet det så
at månen og stjernene lyser om natten,
han som rører opp havet så bølgene bruser,
– Herren, Allhærs Gud, er hans navn:
36 Lar jeg disse ordninger vike,
lyder ordet fra Herren,
skal også Israels ætt for alltid
opphøre å være mitt folk.
37 Så sier Herren:
Hvis himmelen der oppe kan måles
og jordens grunnvoller der nede kan utforskes,
da vil jeg også forkaste
hele Israels ætt
på grunn av alt de har gjort, sier Herren.
Guds ord vil aldri vike fra Israel, før vil himmel og jord forgå. Da vil Guds løfte til Israel ikke lengre stå lag, for da er alt oppfylt i Kristus til fulle.

Sak. 2. 12 For så sier Herren, Allhærs Gud,
den herlige, som har sendt meg,
om de folk som plyndret dere:
Den som rører dere,
rører ved min øyesten.

Røre ved Israel er som å røre ved Guds øyenstein, det er dømt til å mislykkes. Å røre ved Jerusalem, er som å forløfte seg, snakk om å være dum? Det må en si,

Sak 12,2-3 sier: ”Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir kringsatt, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det”.

Dette å gå imot Israel er så ille som det kan forblitt. Nå har Norge opplevd og blitt rammet av det samme som Israel daglig erfarer, og hva så? Vi reagerer med avskjy og fortvilelse, noe som er fullt forståelig. Terror og drap er av simpleste sort. Men hvordan kan da Sosialister og SV nesten fordømme alt Israel gjør når de forsvarer seg imot nettopp terrorister? Men når vi i Norge erfarer dette i vårt eget land, da er vår sorg selvsagt stor, men hvorfor viser SV og sosialistene ikke det samme reaksjonsmønster når et demokrati som Israel blir terrrorisert?

Det er mye jeg kunne tatt med, men jeg ønsker å påpeke at en ikke må tale med to tunger og være dobbelte, vi må være imot terror både i Israel og i Norge, hvis ikke er vi selvmotsigende.
http://atlasshrugs2000.typepad.com/atlas_shrugs/2011/03/islamic-jew-hatred-graphic-muslims-stab-jewish-family-of-five-to-death.html
http://atlasshrugs2000.typepad.com/atlas_shrugs/2011/03/islamic-jew-hatred-graphic-muslims-stab-jewish-family-of-five-to-death.html

søndag 24. juli 2011

Nr. 157: Vil det komme vekkelse ut av massemord tragedien i Oslo og på Utøya?

Spørsmål 157:

Mener du Norge blir en bedre nasjon etter tragedien som utspant seg ved regjerinsbygget i Oslo og ved APU leir på Utøya i Buskerud fredag 22\7 2011?

Svar:

Det er ved slike negative, destruktive og forferdelige handlinger som viser hva vi er bygget av!

Tenker på alt det jeg har vært med på i pinse\karismtiske kretser med åndelig krigføring imot Satan. Løfter og profesier om store vekkelser, som alltid er blitt avløst om nye løfter om enda større vekkelser når den forrige ikke kom. Tenk hvor mye Guds folk hele tiden bruker på det som ikke har rot i Guds ord og i virkelighetens verden? Det er faktisk ikke noe annet enn villfarelse og forførelse fra begynelsen til slutt. Men da må Gud gripe inn på sin måte.

Når vi ser de utalelesene som er kommet i kjølvannet av dette, så er faktisk vår Statsminister Jens Stoltenberg klarere enn hva de aller fleste forkynnere og Biskoper er. Hør bare her hva han sier: "Det er ren ondskap. Jeg har ikke sett noe lignende tidligere. I så fall må det være bilder fra krigssituasjoner. Det er viktig å stå opp mot det, å ikke la oss kue av det. Vi er et land som skal bekjempe ondskap". Hvem er det som står bak ondskapen, jo Satan.

Dette er uttalt av en mann som sier åpent og rett ut at han ikke tror hverken på Gud eller Jesus. Men han tror allikvel på Satan, og da må en vel også tro på Gud? I hvertfall her uttaler han seg helt korrekt, dette er ren ondskap. Når noen sier at han er fundamental kristen eller bare kristen og gjør slike handlinger, så er det så langt i fra sannhetten det går an å komme. Dette er en ugjerning utført av et menneske som ikke er påvirket av Gud, men Satan. Satan sier hvilket hensikter og arbeidmetoder han har. Derfor later han som han ikke er tilstede men det er han og bare han som dypest sett står bak slike ugjerninger og syke handlinger.

Joh. e. 10. 10a Tyven (Satan) kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge.

Statsminister Jens Stoltenberg - som er ateist - har helt rett, dette er ren ondskap, og jeg tilføyer fra Satan som er ondskapens opphav.

Vil dette føre til noe godt og vekkelse?

Vi får her se at det er to motpoler i tilværelsen, om vi ønsker det eller ikke. Hvem er da Gud? Han er så mye, men han har fremfor alt vist oss hvem han er i Sønnen Jesus Kristus. Det er her som vårt hovedforkus skal være, vitne om Jesus, og be til vår Far i himmelen gjennom Sønnen Jesus Kristus. Ikke profetere om veldige vekkelser, drive med åndelig krigføring og mye annet som er ikke noe annet en å fordreie evangeliet.

Hva gjorde Gud? Da i Sønnen Jesus Kristus!
Det er her fremgangen og alle muligheter ligger for Guds menighet til enhver tid, ha hovedforkuset på Sønnen Jesu Kristus. Hør bare her hvor sentral han er.

1. Kor. 1. 30 Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 31 forat, som skrevet er: Den som roser seg, han rose seg i Herren.

Det er stort å være «et menneske i Kristus.» Og det er sikkert at enten er vi i Kristus eller også utenfor Kristus. Utenfor Kristus er en «fremmed for paktene med deres løfter, uten Gud og uten håp i verden.» Utenfor Kristus rår mørket i hele sin velde.

Men den som er i Kristus er «satt over i Guds elskede Sønns rike.» Ingen som er der, kan rose seg av noe, for det hele er, som vår tekst sier «av Ham». Av Ham er det også at vi er bevart idag. I 2 Kor. 1:21 leser vi: «Men den som binder oss sammen med dere fast til Kristus og som salvet oss, er Gud.»

Vi kom i forbindelse med Guds velsignede kraft dengang vi ble nye skapninger, og den kraften virker fremdeles. Men ofte er det slik at det store som Gud har gjort, vil bli smått for oss, og mange små ting vil bli til veldige fjell.

Jo klarere vår stilling i Kristus blir for oss, desto mere gir vi oss selv til ham, ikke som betaling for hva han har gjort, men som et takknemlighetens offer, et takkoffer.

Er vi i Kristus, da er vi i Den Alttilstrekkelige. Da kan du stemme i med David: «Jeg har intet gode utenfor deg.» Og med Asaf: «Når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden.» Jesus er den alttilstrekkelige, som for oss er blitt visdom fra Gud, til rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. For dem som er utenfor Kristus, er dette en dårskap og en anstøtssten, en urimelighet, noe meningsløst og de trekker på smilebåndet av det. Men for oss er han Guds kraft og Guds visdom.

Jeg kan ikke nevne noe som helst som man ikke har nedlagt hos denne ene. Vi har ennå ikke opplevd det alt. Det ville være det samme som å påstå at en kunne tømme havet ved hjelp av et spann. Men er jeg et lem på hans legeme, har jeg like stor adgang til alt som er hans, som et av mitt legemes lemmer har adgang til og del i det blodomløp som fyller kroppen, eller som grenen til saften som flyter i treets stamme. Det betyr ingenting enten grenen er større eller mindre, - den får ta imot så sant intet bryter livsforbindelsen.

Han ble en forbannelse og gjort til synd for oss, men han ble også oppreist til vår rettferdighet og nå møter vi ham som Guds kraft og Guds visdom. Alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult tilstede i ham. Og når Jesus blir for oss det som Gud har gjort ham til, da blir det skikk på det praktiske livet vårt. Men det finnes ingen visdom fra Gud for oss, om vi ikke er i Kristus.

Ta bort Jesus fra Skriftene, så kan en bare slå igjen boka og brenne den opp. Det kan være meget godt i den, men er ikke Jesus der, hva skal jeg da med den? Da bedrar jeg bare meg sjøl og andre. Men når jeg oppdager Jesus der, da blir den innholdsrik. Da finnes det ingen bok som kan sammenlignes med den. Alt annet er bøker, men dette er b o k e n. Ta Jesus bort fra de helliges sammenkomster og jeg setter ikke min fot der. Da er kilden, Jesu kraft og visdom, ikke der, og det er den jeg trenger. Mangler vi Jesus, da vil alt være bedrageri, skinn og form, uten kraft, visdom og fylde fra Gud. Da finnes det intet for min hungrende, fattige sjel. Ta Jesus fra hjemmet og det blir tomt. Ta Jesus fra den enkelte, slett ham ut fra ditt liv, og du er fortapt, uten en lysstråle hverken i tid eller i evighet.

Vi må kjenne oss slik som Gud kjenner oss, som de der er gått bort fra ham, som syndere. Det første en synder behøver, er rettferdighet fra Gud, for uten den kan en ikke bestå for ham. Den hjemmegjorte rettferdigheten er som et besmittet klede. Den avler hovmot, men Jesus Kristus «er blitt oss rettferdighet fra Gud.» Det gir oss en trygg stilling, for da har vi intet å frykte i Guds nærhet. Frykten forsvinner fra hjertet når jeg ser at jeg er rettferdig for Gud. Alt det som hindret meg fra Gud, er borte. Jesus inntok vår plass og vi har fått hans. En som tror er derfor like så rettferdig for Gud som Jesus har vært alltid og alltid er det. Gud oppreiste ham for derved å gi bevis for at alt var i orden. Og det er klart at når han har iført oss rettferdighetens kledning, så er han fornøyd med den. Hva skal han gjøre med den som har nok i seg sjøl? Ta bort det han innbilder seg å ha, så vedkommende får bruk for det som finnes i Jesus.

Dersom en ikke er ferdig med seg sjøl, kan ikke Guds Ånd komme til. Skulle Ånden komme innen en er ferdig med seg sjøl, ville det bare vekke opp det menneskelige hovmot. Gud er interessert i å døde oss så at vi intet har å rose oss av. Det skjer bare på troens vei. Den rettferdige, ved tro skal han leve. Det er veien til Åndens fylde i våre liv. Dette er ingen lekse en lærer seg utenad. E n må ikke flytte bort fra dette for da flytter en bort fra grunnen. Jesus er grunnen. På denne grunn har jeg frimodighet.

Han er også blitt oss helliggjørelse innfor Gud. For også det behøves. Det inneslutter vår vandring fra den stund vi ble rettferdiggjorte, til vi er herliggjorte der hjemme. Mellom disse to punkter ligger helliggjørelsen. Jeg får seier over mitt gamle vesen, gamle syndevaner. Forut fanget de meg, nå har jeg seier over dem. Det er en ganske naturlig ting ettersom Jesus vinner skikkelse i oss, at vi likedannes til hellige karakterer etter hans bilde.

Når en begynner på helliggjørelseslivet, går en gjerne den menneskelige veien først. Vi er ofte blitt lært det slik: Nå er du frelst, lev nå slik at Gud får æré av deg. Ja, Gud vil nok at vi skal leve slik at han får ære av oss, men når det fremstilles på denne måte, blir det en lovisk og hjemmegjort rettferdighet som ikke duger innfor Gud. Det nytter f. eks. ikke å tenke: «Nå gikk det galt igår, nå må jeg ta meg sammen og passe på å være på vakt overfor meg sjøl». Slikt mislykkes påny. I stedet for å gi akt på deg sjøl, må du gi akt på Jesus.

Den rette måte å våke på, er å være opptatt med Herren. Men innen Kristus for deg kan bli det Gud vil, må det bli slutt med egenrettferdigheten også i forbindelse med helliggjørelsen. Hvilket budskap for en trett sjel, som gjerne vil være hellig men som ofte kommer til kort: Den samme person som vant oss vår rettferdighet, er også vår helliggjørelse. Han ble vår helliggjørelse samtidig som han ble vår rettferdiggjørelse, - på korset . Ved hans offer er vi helliget, én gang for alle. Intet annet kommer inn i himlen enn det som er virket gjennom Jesus. Der skal vi nemlig være likedannet med Jesus. Da ser Faderen Jesus i oss alle. Alt som minner om det sjeliske menneske, er borte da, tilbake er bare det som minner om Gud og hans Sønn.

Det er underbart at vi her nede kan vokse opp til ham som er hodet. Vi er ikke støpt i én form. Derfor er det trist å møte troende som gir seg utseende av å være voksne med én gang. En har da aldri hørt at folk fødes voksne. Alle er vi født som spebarn. Det er beklemmende når en møter slike. Hva har de å rose seg av? Hva har du som du ikke har fått? Og om du altså har fått det, hvorfor roser du deg så av det, som om du ikke hadde fått det? Det var noen som sa om en gammel predikant når det angikk hans timelige velferd: «Du lever jo bare på gaver.» Den gamle ble ikke svar skyldig: "Kanskje du lever på noe annet du? Du får jo bare gavene på en litt annen måte enn jeg."

Anse ikke andre for undermålere. Spør Stefanus der han står for Det høye Råd: «Vet du om at ditt ansikt skinner? «Nei», svarer han. «Jeg ser Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd». Han var opptatt med Herren, ikke med seg sjøl. Han levde med sitt indre menneske i himlen. Dette er kroppshytten jeg bor i, men min egentlige personlighet lever i himlen, i ham som er blitt oss visdom fra Gud. Han har ikke ordnet min frelsé slik at det skal deles på æren når vi kommer hjem. Var han ikke alene om verket, ville vi ikke komme til å synge: Frelsen tilhører vår Gud, - da ville det ha blitt: Frelsen tilhører Gud og meg. Nei, lovet være Gud, Han er selv min helliggjørelse.

Det står også at han er blitt oss til forløsning. Vi venter på vårt legemes forløsning. Jeg skal forløses når Jesus kommer igjen. Men alt nå får jeg en forsmak på det. Det er nemlig slik at vi får ikke noe i evigheten som vi ikke alt hér har fått en begynnelse eller en forsmak på. Den gjenfødte som lever i Jesus under Åndens ledelse, har en daglig forsmak på hvorledes det skal bli i den himmelske verden. Vår omgangskrets er i himlen. Hva det legemlige angår, befinner vi oss her, men vi har skatten i lerkar.

Når vi ser at Jesus er blitt vår alttilstrekkelighet fra Gud, tar det bort adskillige tvilens spørsmål hos oss. Jeg tviler ikke mere på mitt barneskap. Dersom han skulle forkaste meg når jeg er i Jesus, da måtte han jo forkaste sin egen sønn, for Kristus og den troende er ett. Det løser også tvilen angående min bevarelse. Det er ikke lett å være lykkelig når en føler det som en hadde frelsen i hånden som en glasskule, noe en til stadighet måtte være redd for å miste. Da kunne en jo om kvelden når en er trett, frykte for at neste morgen skulle en ha mistet det hele. Da er det bedre å ha det som en troende vitenskapsmann jeg hørte om. Det var noen som ville undersøke hvordan det forholdt seg med hans lykke, og gjemte seg i rummet hans. Etter en stund kom han hjem, kledde seg av og gikk i seng. Han var meget trett. Da han hadde lagt seg, så han opp og de hørte ham si: Ja, så er alt som før mellom deg og meg: Han var frelst fra å bygge på seg sjøl. Det løser også spørsmålet om hvorledes en skal kunne leve til Guds ære. En blir ikke likegyldig med sitt liv, men en dras inn i Gud. En bror i Stavanger sa ved en leilighet: «Jeg har tomlet meg bort og inn i Gud, så jeg finner ikke ut igjen. Jeg gikk på hodet i Guds nåde og konkurs på alt mitt eget». Det var hans måte å uttrykke seg på, og hele hans liv vitnet om at det var sant. Da løses også problemet om hvorvidt en skal være med når Jesus kommer. Av nåde er han min forløsning. Ingen gjør mere skade enn fariseeren som vil leve helliggjørelseslivet bare for å få være med når Jesus kommer. Husk at alt er av nåde. Ellers ville en ikke ha frimodighet til å forvente Herren. Han er alttilstrekkelig for barneskaren, for at det skal skje som skrevet står: "Den som roser seg, han rose seg i Herren."

Gud visste hvor dypt fallet var og at om det i oppreisningen kom med aldri så lite av vårt eget, ville vi komme til å rose oss selv. Men nå har Gud ordnet det slik at ikke så meget som en knappenålsodd av egenrettferdigheten kan stå opp. Det er utestengt for bestandig. Tilregn deg derfor ikke noe eget verk, for da innregnes du ikke i nådens. Lukker jeg opp døren til egen ros, utestenger jeg meg straks fra Guds nåde.

Jeg våger å si at den mest helliggjorte er den mest ydmyke. Han er mest frelst fra syndig kritikk over andre, men han hater å se at andre ikke følger Guds ord.

Salme 119. 136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.

Han er opptatt bare med Herren - og lengter etter mere og mere å fylles helt av ham. Han lengter etter å kunne være andre til hjelp. Og Gud har ikke gitt oss noe, han har gitt oss alt i Kristus Jesus. En kan ikke legge noe til eller trekke noe fra uten at en ødelegger det hele.

Salme 119. 105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.

Dette er "løsningen" for alt: Kristus!

lørdag 23. juli 2011

Nr. 156: Tragedien ved regjeringsbygget og på Utøya.

Spørsmål 156:

Hva tror du om den tragedien som skjedde nå her på Østlandet fredag 22\7-11?

Svar:

Først av alt kan en aldri forsvare handlinger som dette, og det drap på forsvarsløse mennnesker, i dette tilfellet unge mennesker på leir. Dette er en dyp tragedie gjort av et sykt og ondt menneske. Om en liker eller ikke liker mennesker av annen tro, politisk mening, hudfarge o.l. kan slike handlinger aldri forsvares.

Slik det er kommet frem i nyhetene så er denne mannen skolert, frimurer, kristen og mye annet. Men uansett, dette er ingen kristen person som har gjort dette. Men det er flere spørsmål jeg vil stille.

Skriften sier, slik vi sår skal vi høste, er det det som skjer? Støre sa følgende da han ble spurt om å hjelpe Israel. De vil vi ikke hjelpe, de må klare seg selv. Så ble han spurt angående de mange i Israel som har det vanskelig da de er immigranter. Da sa han videre at Israel er en stat som skal klare seg uten Norsk hjelp! Palesina araberne derimot, de som vil okupere Israels land får 800 mill diekte over statsbudsjettet + masse mill gjennom organisasjoner hvert år. Videre sa Stoltenberg at han ikke tror på Gud! Er det konsekvensene av dette vi ser?

Israels barn ropte når Jesus skulle bli korsfestet, at la hans blod kommer over oss og våre barn, det har jødene til fulle erfart. Men så sa Jesus i Matteus det en har gjort mot en av mine minste brødre - jødene - det har en gjort imot ham. Slik vi beandler jødene er langt på vei slik vi behandler Jesus.

Fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 6. 7 Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.

Dette med å høste, gjelder for alle mennesker til alle tider. Både før, under og etter loven. Det heter også i Mose lov at din synd skal finne deg. Ingen kan gå med skjulte synder i liv og hjerte, alt vil en høste før eller siden.

8 Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden.

Hebr 10, 26 Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. (se: 2 Peter 2:20, Matt 12:45)
Det kommer klart frem i NT at det er en pågående konflikt så lenge vi fortsatt er i naturen (kjødet), men at livet i Ånden er vår tilstand forent i Gud. Kjødet er reelt selv etter frelsen og mange opplever motsetningen mellom loven i kjødet og Ånden i større eller mindre grad. Ved bønn, faste, tro og kamp går man fra livet i naturen - ved å legge kjødet dødt - til livet i Jesus og Ånden. Her kommer Den Hellige Ånd oss til hjelp for vi bygges opp i tro, nådegaver og kraft etter hvert som vi vokser og modnes i tro. Her må alle overgi seg helt til Jesus og legge alle byrder på Ham (Rom 8:26, 8:34, 1 Joh 2:1, Matt 11:28-30). Her må vi alle være salt og lys, hjelpe og veilede hverandre i kjærlighet.

9 La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.

Viser du godhet, vil du høste godhet. En dag kan du få gi, en annen dag er det du som trenger å få. Da vil du få rikelig igjen om du har sådd rikelig.
Men forvaltningen gjelder også min CHRONOS tid. Har jeg forvaltet min tid rett når det gjelder å søke Gud, har jeg funnet den rette balanse mellom arbeid og hvile, engasjement i og utenfor hjemmet, engasjement i menigheten? Gud har noe han vil lære oss også her. Men da må vi begynne hos ham.
Vi leser aldri i Bibelen at Jesus hadde det travelt. Han hadde tid for alle selv om han hadde mye å gjøre. Men så gjorde han bare det hans himmelske far hadde bestemt. Og det ser ut til at vissheten om hva det var, fikk han i de stille morgenstundene da han var alene med sin himmelske far.

10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.

Legg merke til språkbruken: våre søsken i troen. Det er helt naturlig i en familie at det er et helt spesielt forhold til mor og far og til den jeg er gift med. Det er også helt naturlig at jeg kjenner en større nærhet til en bror og en søster enn til andre mennesker. Hvis jeg lukker øynene, kan jeg nok si at jeg skulle elske alle like mye, at jeg ikke skulle ta mer hensyn til min bror enn til en tigger på søppelhaugene i Bangkok. Men det er ikke slik livet er. Jeg behøver ikke glemme tiggeren på søppelhaugen i Bangkok fordi om søsteren min har større plass i hjertet mitt. Dessuten ville jeg bli revet helt i stykker hvis alle verdens mennesker skulle ha like stor plass i lommeboka mi som barna mine. Sunn logik og sunn menneskelig tenkning er også åndelig (sitat slutt).

Det er nok noe av dette vi ser begynner å gjøre seg gjeldene, at Satan får fritt spillerom når vi gir han frie tøyler med å tillate både abnorme synde og synd. Samtidig gå kraftig imot Israel og kristne verdier!

Men ingen har sviktet så mye som de kristne, vær klar over det. De er tross alt blitt opplyst om sannhetten. Men det er fremdeles 7000 som ikke har bøyet kne og hjerte for alt som er tillat i dag, Hallelujah.


På spørsmål fra Nehemia om jødenes situasjon kom dette nedslåenden svaret; ”De som er blitt befridd fra fangeskap og nå bor der i landskapet er i stor ulykke og vannære. Jerusalems murer er nedrevet og portene oppbrent.
Dette minner mye om menighetens situasjon i dag. Det synes som om satan har fritt spillerom, han som er avvæpnet og beseiret! I løpet av tiden som jeg har vært kristen (siden januar 1981) har jeg aldri opplevd så mye tragisk på ekteskapsfronten. Det ser ut som en vekkelse fra mørkets rike. Det nytter lite å ha skjold foran når baken er bar! Hvordan er det mulig at satan kan komme inn i Guds menighet og der herje vilt med våre familier?
Dødsrikets porter skal ikke og har jo ikke makt over Guds menighet ifølge Jesus. Da er det jo jeg og vi som svikter. For Gud har jo gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt.
Til tide blir jeg forundret, for utroskap og kriser rammer like fort de såkalte sterke som de svake. Unge familier rammes like hardt som familiene til ”garvede” predikanter. Det skjer i Drammen\Hokksund, Sarpsborg, Oslo og Lakeland. Og en må bare være ydmyk og ikke hovere over disse tragediene, for tragedier er det. Bibelen sier at den som står, han se til at han ikke faller.
Det er flere ting å peke på her. I Josvas bok står det at Akan brakte bannlyst gods inn i leieren. Dette forårsaket mannefall i Israels hær. I Efeserbrevet står om at vi har en kamp mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Alle er i kamp. Ingen unngår kampen fordi han ikke vet at det er en kamp. Satan hamrer på. Men vi skal stå djevelen imot faste i troen. Hvorfor er det så mange tragedier og nederlag da, også blant de mest Åndsfylte kristne.
Jo, man står ikke djevelen imot ved å være Åndsfylt, vi står ham imot når vi ber. Hva hjelper det å øse båten om ikke også skruer igjen bunnproppen. Menigheten har blitt som en trål med hull i enden. Fisken kommer inn foran og kommer skadet ut bak.
Menigheten må og skal be. Og vi skal be om vekkelse. Gud betror oss ikke sjeler om vi ikke tar vare på de vi har. Om en familie ikke skjøtter sin barn kommer barnevernet. Når kommer det himmelske barnevernet til våre menigheter?
Den forstander, menighetsleder og pastor som har omsorg for sine får han sørger også for å beskytte dem. Det eneste virkelige åndelige våpen er bønn, Jesu blod og ordet.
Det står i Johannes Åpenbaring at de seiret over ham i kraft av Jesu blod og de ord de vitnet.
Det ikke bønn i Guds menigheter lenger. Ingen som har nød og kjemper for sine familier. Vi burde synge 7. vers i fedrelandssalmen:

7. Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

Fedrene må igjen opp på muren å kjempe. De må be slik at Herren får rakt ut sine hender for å sørge for at vi får vår rett. Nå er det ikke tid for å innta nytt land, nå er det tid for å bygge opp murene igjen.

Jesus er den gode hyrde, som sa da de kom for å ta han, er det meg dere vil ha, så la disse gå sa han om disiplene sine.

Konklusjon: Den eneste måten vi kan leve i beskyttelse på er å leve oppgjort med Gud og mennesker under Jesu blod og velsigne Israel, Guds eget eiendomsfolk, for frelsen kommer fra jødene, støtte dem økonomisk og i bønn, om utenriksminister Støre & co ikke ønsker det. Det er en befaling fra Gud å støtte Israel for selv å bli velsignet, det gjelder i hele GT og NT og også i det kommende tusenårsriket.

Om jeg ikke minnes helt feil blev stort sett hele Israel fordömt, da den jödiske legen gikk inn i en moske og skjöt på muslimene som befant seg der. Dette var vel i Samaria og fordömmelsen var stor. Misforstå meg ikke. Jeg er ikke enig med personen, men når jeg fikk vite bakgrunnen kunne jeg forstå litt. Ganske nylig blev en hel jödisk fam. massakrert av muslimske ungdommer. Ingen fordömte da alle palestinere?
Da dette har skjedd i Norge av en ekte normann, vil verden da fordömme alle normenn? Paradokset for meg er, hvorfor behandle jöder/Israel på en helt annen måte enn verden forövrigt. Da 10 000 raketter ble beskyttes mot sivile i Israel,kommer det ingen kondolansetelegrammer. Jeg mener; Terror er terror, hvor det enn skjer. Menneskeliv er de samme overalt i verden, men at det er åndelige lover som vi her opplever, ja! Norge er blitt kjent for å blitt under den rødgrønne regjeringen verdens mest jøde fiendtlige stat (les under påvirkning av det hatske og til dels Antikristelige SV, der AP og SP følger med for å beholde regjeringsmakten).

mandag 18. juli 2011

Nr. 155: Hvorfor angriper du Herrens vitner hele tiden?

Nr. 155:

Hvorfor angriper du Herrens vitner hele tiden?

Svar:

Jeg angriper ingen, bare hva de står for. Jeg prøver å skille sak fra person. Men det som er problemet, det er at så få andre gjør dette og så få vil skjønne hva det dreier seg om. At en forkynner sprer en lære, falsk eller ekte. At vedkommende som privat person er snill eller stygg, det vet jeg som oftest fint lite om, og godt er det. Jeg liker hva Broder Åge Samuelsen sa når han ble spurt om hva han syntes om den falske profeten Aril Edvardsen. Broder Åge sa følgende frit gjengitt: " Edvardsen er sikker en grei kar, men jeg klarer ikke læren hans". Det er det jeg prøver og ønsker å angripe, belyse og veilde hele tiden.

Var for en tid tilbake i en diskusjon med erstanings teologen Finn Arne Lauvås som har forkastet Israel i profetiene. Han oppførte seg direkte kvalmende og usakeligt, og hva skal en da gjøre når alle på død og liv forsvare ham om han er en vranglærer og en forfører? Guds folk er autoitets tro og derfor blir de så lett forført og ført på avveier! De kan få seg til å tro det meste, skremmende og alarmerende!


Jeg prøver også a ta frem det positive, men også det negative. Det byr på problemer for mange. Jeg syntes f. eks godt om Ludvik Karlsen, men de holdningene han hadde og at han godtok så mange gjengiftede rundt seg gjorde meg kvalm!

På 90 tallet gikk en forkynner, Arne Bakken inn i pinsebevegelsen etter brudd med Åge Åleskjær. Husker jeg reagerte sterkt at de ville slippe Bakken til på talestolen da han hadde en ubibelsk lære med seg, nemlig at Jesus døde åndelig, derfor advarte jeg på den tiden flere ledere i pinsebevegelsen som var ansvarlig for Bakkens videre virke om å slippe han til, men de påsto at han var ingen vranglærer. Jeg hadde sågar en kasett der de kunne høre med egne ører han forkynnelse angående den såkalte JDS-læren Dessverre endte det tragisk, han døde som en ung mann. Lederne i pinsebevegelsen er indirekte ansvarlig for dette sirkuset som ender i død og fordervelse og tragedie for mange.

Det er fremmed og unaturlig for de fleste kristne å gå den bibelske vei i dag da de ikke er vant til og leve og orientere seg etter Guds ord, lik en orienteringsløper som aldri har brukt kart og kompass, eller som en fisker som aldri har vært på havet, eller en industriarbeider som aldri har brukt kroppen sin. I virkligheten kjenner de aller fleste kristne og isærdeleshet forkynnerne ikke Gud, Joh 17:3. og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.

Vi må kjenne Faderen, den eneste sanne Gud. Det åndelige livet er hele tiden basert på kjennskap før kunnskap. Kunnskapen skal regulere oss slik at vi ikke går feil, men det er kjennskapen som er hemmeligheten. Da den åndelige tilstanden er så lav, er det nesten farlig å gå i menighetene i dag, det suger og de vil dra den åndelige proppen ut av deg da det åndelige livet er så forfeilet og usunt i menighetene i det store og hele, Åp 18:4, Gå ut i fra henne i mitt folk. Paulus gikk redelig fram, noe som vi også må gjøre, 2.Kor 4:1 Derfor, da vi har denne tjeneste, eftersom vi har fått miskunn, så taper vi ikke motet; 2 men vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke frem med list, heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å kunngjøre sannheten anbefaler vi oss til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn."

Hadde en mann som Paulus kommet til den norske kristenheten hadde han nok knapt fått lånt talestolen hos noen. Den er i dag okupert av en lunken, intetsigende, barnslig, umoden, villedende, besserwisser forkynnerskare i Norge som ikke holder mål, hverken i tro eller gjerning, liv eller lære, kjærlighet eller sannhet. Det er rett og slett Laodikearådende tilstander i menigheten i Norge, Se mine bibelkommentarer om dette i Joh.åp 3:14-22.

Slik kunne jeg ha fortsatt. Nå kommer ei heller Reinhard Bonke, den perfekte og ufeilbarlige besserwisseren til Norge p.g.a lumbago, han som er en velkjent helbredelse Evangelist er nå selv syk i sin beste aldre. Når skal det begynne å ringe en bjelle for mange? Det ser mørkt ut.

Her er et lite knipe hvordan forskjellige helbredelse Evangelister levde og døde. Det siste er at Joyce Meyer sikkerhets vakt drepte først kona og så sine egne barn og etterpå bedyret sin uskyld, dette er bare toppen av et isfjell!

Her et lite utdrag over hvordan disse Amerikanske helbredelse Evangelisten levde og døde.

Av Jan Lilleby
Etter min mening er de norske pastorene og evangelistene,
noe av det mest naive som finnes i dette land. Dette blir så
tydelig demonstrert når man hører deres stadige gnål og
lirekasse-aktige gjentagelser av disses falske helbredelses-
lære og utrolige "magiske formler" for å bli helbredet av Gud.
Det ser ut som om alt skal bero på hvor mye vi klarer å tilfredstille
Guds mange primadonna nykker, slik at vi endelig klarer å
fravriste ham den etterlengtede helbredelsen.
Den enkelte predikant og evangelist som føler seg
truffet av denne artikkelen, får hver enkelt bare
prøve å teste seg selv, for å finne ut om
han er blitt lurt av falsk forkynnelse.
Leseren anbefales også å lese en artikkel på mitt nettsted, om Hobart Freeman. Dette er en virkelig "Eyeopener" for de som tror at det er gull alt som glimrer. Trosbevegelsen prøver å tie ihjel den eneste virkelige troshelten blant dem: Han døde av å ta konsekvensen av sin lære!
Helt siden Aril Edvardsen i 1960-årene tok til landet T.L.Osborns bok "Helbrede de syke", så har det liksom vært en uskreven lov at "healing" i Jesu navn, det er det amerikanske predikanter som vet noe om. Og lille lettlurte Ola Dunk i kristen versjon, har godtatt denne uskrevne lov. Som resultat av denne lavpannede tankegangen ofte eksponert gjennom flere av de kjente evangelisttjenestene i Norge, sitter de fleste kristne i dag svindlet til å tro at guddommelig helbredelse skal være noe vi som kristne har krav på. Dette er en løgn og en falsklære, som jeg herved går kraftig imot. Jeg må selv innrømme at jeg var blant disse som, da jeg var helt nyfrelst og ukjent i Guds ord, kjøpte denne boken, og antok dens lære om helbredelse som normal. Men i dag, "lysår" etterpå, blir bildet noe helt annet. Det viser seg at de amerikanske helbredelsesevangelistenes lære om helbredelse ved tro, slettes ikke fungerer i deres egne liv. De selv har måttet (skamfulle) gå til sykehus og doktorer for å få hjelp til sine sykdommer. Men allikevel så fortsetter dem å late som ingenting, og vil ha kristne til ennå å følge deres gale lærer om helbredelse. Dette er rent hykleri, og en falsk måte å leve på som kristen. Slikt må finne seg i å bli avslørt og satt på plass av meg og mange andre. Kristenheten har krav på sannhet i både forkynnelse og praksis, enten vi snakker om guddommelig helbredelse eller andre former for guddomelige inngrep hos troende. Gud er ikke interessert i at hans barn skal leve på en løgn, og gå rundt med falske forhåpninger - basert på løfter Gud aldri har gitt.
Med disse ord som innledning, vil vi nå se at disse halvgudene av noen helbredelsespredikanter, ikke lever som de lærer. Den store massen - menigheten - må finne seg i å bli belært av disse falske profetene hvordan man tar til seg healing og andre velsignelser, via smarte teknikker, bekjennelser og et virrvar av bønneteknikker, ja - faktisk har noen ved tilfeller (Oral Roberts og sønn) lovt de som gir pengegaver inn i deres tjeneste/ organisasjon, å skulle få helbredelse sammen med økonomiske velsignelser. Ren løgn altså.
I en annen artikkel kan det hende at vi faktisk skal se nærmere på nettopp Oral "Seed Faith" Roberts trostriks, som han har lurt kristenheten med i årtier.
KJENTE HEALING PREDIKANTER OG DERES
DOBBELTMORAL OG FALSKE LIV
CHARLES CAPPS, trosbevegelseslærer i USA, selve opphavsmannen til "Skapende Ord" - og som også inspirerte Kenneth Copeland til å ta inn denne læren. Det du taler ut i tro, det vil Gud ved sin kraft skape til virkelighet. Det er også fra disse to både Jan Hanvold i TV-Visjon Norge, og flere andre evangelister, kjent og ukjent baserer mye av sin lære på. Førstnevnte har faktisk en fast spalte i sitt rapport magasin hver måned, som har overskrift "Skapende Ord". Emnene under denne overskriften varierer hver måned. Men fra tid til annen, kommer det til overflaten at Hanvolds tro er i samme magiske okkulte gata som Capps og Copeland. Han er i "godt selskap", for også Åge Åleskjær har endel ting som er lært i samme tro og lære. Capps lærte bl.a. (hans bok "Tungen", side 43) "Jeg fornekter ikke eksistensen av sykdom. Jeg nekter den sykdommen retten til å eksistere i denne kroppen, fordi jeg er Kristi kropp." Han og kona lever ikke som det prekes: Kona har kreft og har blitt medisinsk behandlet. Har ikke hun da talt de riktige "magiske" skapende ordene for å kunne holde kreften borte fra sin kropp? Det samme gjelder de norske predikantene: Hvorfor holder de på med dette tøyset, når det aldri fungerer i virkeligheten? De bruker jo leger og tannleger! Hvorfor ikke heller BLI ÆRLIGE KRISTNE som innrømmer at det er ved Guds nåde at vi eventuelt får oppleve guddommelig helbredelse, og ikke ved okkulte bekjennelsesteknikker???? Hvorfor er det så vanskelig å forlate løgnen?
JACK COE, en verdenskjent amerikansk helbreder (hans sønn har de senere årene vært i Norge og forkynt) - døde av poliomylitt. Coe advarte sine tilhørere om at "..dagen ville komme da de som besøkte leger ville bli tvunget til å ta dyrets merke". Han døde altså mens leger prøvde å redde hans liv.
KEITH GRAYTON, fra den profetiske bevegelsen i USA (Kansasprofetene) døde av AIDS. Han trodde falsklæren sin om å bekjenne positivt, tale ut skapende tro, "name it, and claim it", og sa offentlig i møtekampanjer at han var helbredet. Men bare ett år etter, så døde han.
KENNETH HAGIN SR., - de fleste vil vite at han regnes å være far til hele trosbevegelsen, etter at han stjal (plagierte) bøkene til Essek W. Kenyon. (Se egne artikler om Hagin) Han døde som mange vet, av hjerteproblemer i september 2003.
BUDDY HARRISON, Hagins svigersønn og tidligere direktør for Harrison House Publishers (et av verdens største forlag hva gjelder den gnostiske Word-Faith læren), døde av kreft i 1999. Hagins egen spesielle helbredelses- salvelse kunne ikke hjelpe hans egen svigersønn å bli frisk.
ESSEK W. KENYON, den virkelige gudfar til trosbevegelsens lære. Han gikk på Emerson College of Oratory i Boston i slutten av 1800-tallet. En læreanstalt der det er klekket ut både Scientologer (Baker Eddy) og andre tvilsomme sektledere. Selv var han betatt av New Thought, en lære som hadde i seg menneskets metafysiske evner, til ved tankens kraft å frembringe materielle manifestasjoner. Kenyon koplet dette med noe han kalte lover i Guds ord. Og slik fremmet han en kristnet okkultisme - vi kan kalle dette for ny-gnostisismen. Kenyon lærte guddommelig helbredelse ved tro, og at det alltid var Guds vilje å helbrede. Men han selv, døde i koma forårsaket av en voksende svulst. Han døde av sykdom.
KATHRYN KUHLMAN, kjent helbrederske og forbildet til bl.a. Benny Hinn og John Arnott, - døde av hjertesvikt i 1976. Hun led av denne hjertesykdommen i over 20 år, før hun døde.
AIMEE SEMPLE MCPHERSON, - er nevnt i andre artikler av meg. Hun døde av selvmord ved overdose i 1944. Antagelig som følge av store depresjoner som følge av hennes falne liv (flere skilsmisser og et verdslig uhellig liv).
SUSANNE HINN, Benny Hinns kone, lider av manisk depresjon og paranoia. Hun er som følge av dette også en kleptoman, tatt i betraktning at Hinn er mangemillionær på sine healing campanjer. Hun ble tatt av politiet i Cape Town, Syd Afrika midt på lyse dagen, da hun stjal med seg to sett pysjamaser fra en klesforretning. Allikevel trekker den brutale og hensynsløse Benny Hinn sin kone med på sine kampanjer, og lar henne dumme seg ut på scenen i sine krampeaktige "falle i ånden" ekstaser. Henne er den personen en må gi mest sympati av alle. Stakkars plagete menneske. Hun trenger hjelp og ro og stillhet, ikke den halvgale behandlingen som Hinn påfører dette syke stakkars mennesket!
JOYCE MEYERS, en relativt ny "kanon" i USA de senere år. Kjent for sine healing møter. Men hun kan plasseres i den sjeldne kategorien av ærlige predikanter, som innrømmer å ha tatt feil. Hun har brystkreft, og har gått til medisinsk behandling for dette. Hun trodde blindt på såkalt "Positive Confession" - å bekjenne positivt, for deretter kunne motta Guds helbredende kraft.
DAISY OSBORN, hustru til selveste T.L. Osborn, han med den kjente boken "Helbrede de syke", og som nok må sies å ha bidratt til å gjøre Aril Edvardsens tjeneste kjent (boken) - hun
døde dessverre av kreft for flere år siden. Kona til han som "visste alt om helbredelse", slik i allfall norske predikanter tenker i forhold til nevnte bok.
JOHN OSTEEN, kjent superpastor i trosmenighet i Houston, Texas. Hans hustru Dodie har leverkreft, men ved Guds nåde og medisinsk behandling overlevde hun! John Osteen selv, døde i slutten av 1998, grunnet flere sykdomskomplikasjoner. Hans menighet "bekjennte" hans helbredelse og ham selv erklærte at Gud hadde sagt til ham at han ville stå på talerstolen som nittiåring. Men Osteen døde da han var noe ut i 70-årene. En av de siste triste historiene om kristnes død i sykdom, var mega-menighets pastor John Osteen som fikk nyresvikt i 1998, og i august samme år ble han undersøkt for hjertet, men dette var iorden da. Men senere måtte han allikevel ta operasjon og fikk innlagt en Pacemaker. Pastor Osteen visste han "trengte et mirakel". Han hevdet at Gud hadde gitt han løfte fra Salme 27, 14. Det ble sendt ut bønnerings-begjær blant hans venner om å søke Herren for hans helbredelse. De ble enige over Salme 41 om Herrens befriende inngrep og beskyttelse for å redde livet hans. Herren ville reise ham opp. "Herren" (?) gav ham et syn som viste at han ville leve ut i sine nitti år og være aktiv predikant. Osteen bekjennte sin helbredelse innfor 20000 menighetsmedlemmer - og disse stod sammen i enighet for hans helbredelse. De trodde at han ville få sitt mirakel, slik kona Dodie fikk sitt. Men, dessverre, dette skjedde ikke.
(Les historien på www.letusreason.org, artikkel av Mike Oppenheimer)
ROD PARSLEY, en av de siste storkanonene i trosbevegelsen, har selv hatt en ryggoperasjon, og han har en autistisk sønn som fikk diagnosen Asbergers syndrom. Parsley har alltid gått hardt ut med falsklæren om "Name it, and claim it", positiv bekjennelse, og hva annet en vanligvis lærer i Word-Faith gnostisismen. Men ingen helbredelse har blitt gitt ham, eller hans lille syke sønn. Men sta og blind av sin egen falsklære, så har allikevel Parsley fortsatt og stå på TV der han erklærer sin sønn Austin å være frisk. Parsley er frempå og høylydt når han lærer sin "bekjennelses"-kristendom og helbredelse. Allikevel har han en døve-seksjon i lokalet med døvetolkere. Parsley lærer i sin bok "Renamed and Redeemed": "Jesus er ikke syk - jeg behøver ikke være syk!" - Denne vulgærtolking av Guds ord, faller jo på sin egen dumhet og mangel på ettertanke. Da kunne vi jo også si "Jesus syndet ikke, - jeg trenger heller ikke synde", og dermed gjøre nåden overflødig ved at vi selv kunne gjøre akkurat som Jesus. Det er mye bedre om disse stortalende ubetenksomme predikantene både går i seg selv, og begynner å erkjenne at vi små mennesker ikke kan kommandere Herren rundt som vår visergutt. Vi er hans underdanige lydige tjenere, og ikke herrer! (Opplysningene er pr. 1999.)
R.W. SCHAMBACH, kjent evangelist (har vært i Norge) -og har også en helbredelsestjeneste. "Du har ingen problemer, alt du trenger er tro på Gud." Sa han i et TV-program på TBN i USA. Men er det ikke bra da, at Gud også har skaffet frem doktorer og kirurger? Uten disse hadde Schambach måttet stå for dommeren for flere år siden: Han har fått innoperert en fire-kanals bypass i hjertet!
ORAL ROBERTS, "far" til alle som lærer "Seed Faith" (å så ut i tro, og få 100-fold igjen, osv.) vranglæren. Begynte som ung healing evangelist i helbredelsesvekkelsen i USA i kjølvannet av den okkulte helbreder William M. Branham, i slutten av 40-tallet. Hvis noen sier de lider av symptomer på hjertefeil men da fornekter symptomene, og hevder helbredelse ved tro, så kan de dø. Et skremmende eksempel på dette var da Oral Roberts deltok i et TV-show på TBN, der Paul Crouch var vert for programmet "Praise the Lord". (6.Okt. 1992) Oral Roberts ba Paul Crouch å legge sine hender på ham, da han fikk brystsmerter midt i programmet (jeg må tenke på Paulus sin profeti om endetidens falske lærere: "Deres dårskap skal bli åpenbar for alle", 2.Tim.3, 8-9) - som ble sett av millioner av seere i USA. Under forbønnen for åpent kamera, begynner Roberts å erklære: "Jeg føler Jesu helbredende kraft!" Og han sa det føltes som elektrisk strøm fòr gjennom kroppen. "Paul, du er salvet", sa han til TV-verten. Oral Roberts ble erklært helbredet i TBNs program. Men ble han virkelig det? Bare 4 timer senere, da han besøkte kjente i Newport Beach, California - følte Roberts mere smerter og ble fort sendt til Hoag Presbyterian Memorial Hospital, som også ligger i Newport Beach (denne lille byen er hjemsted for mange av verdens filmstjerner og kakser, og Paul Crouch selv bor der i en kjempevilla på 3000 kvm.) Diverse artikler skrevet om hendelsen med Oral Roberts sykdom, gir fyldig omtale av sykdommen. Flere skrev at Roberts hjerteanfall var nær dødelig. Men han ble reddet, og Oral Roberts går nå med en pacemaker som sikrer hjerterytmen. Men, tro det eller ikke, dette faktum blir helt oversett av de lydige og tankeløse tilhørerne, som ennå lar seg bedra av Roberts falske helbredelseslære og "Seed Faith"-lære. En kan spørre seg selv hvorfor?
En rekke andre navn blir nevnt i en artikkel av Sandy Simpson, der ovennevnte fakta kommer fra. Men disse er lite kjent i Norge, og de går stort sett i samme gata: Stortalende helbredelsesevangelister (ofte rike på gaveinntekter fra kristne) lover helbredelse i hytt og pine, men selv etterlever de ikke det de lærer. De har èn fasade utad, når de er på TV-ruten eller på talerstolen. Men i hverdagens reelle problemer og kamper, er deres liv noe helt annet. Stjernedrysset blir til grått støv og strev, og løfter man aldri får oppleve oppfylt. Det verste er ikke dette. Det verste er at de selv ikke forstår, eller innser at de er fiaskoer. De skulle hatt såpass til ydmykhet innfor Gud og mennesker at de innrømmet å ha tatt feil, og deretter gått ut og beklaget offentlig at de har ført falske løfter til torgs og bedratt kristenheten.

Nr. 154: Hvem skal vi be til? Faderen eller Jesus eller begge to?

Spørsmål 154:

Jeg har vært med på mange møter, men mennesker som ber med meg og for meg. Men det er en ting jeg ikke helt forstår.
Det er noen som ber til Gud og andre til Jesus, og andre som ber til begge. Hva er forskjellen? Jeg vet ikke om dette er feil å spørre om, men jeg forstår ikke??

Svar:

Vi skal be til Gud i Jesu navn står det skrevet flere steder. Men vi kan be Gud direkte også ved å tre fram for han på blodets grunn, inn i det aller helligste, alt pga Jesu verk på Golgata for oss. Da står det at vi kan komme fram for Faderen med bønn, påkallelse og takk.

Bønn er et hjertespråk, derfor er av og til teologi å forvanske bønnen. Ber du og kjenner at Gud virker, det er viktigere enn alt når det gjelder bønn. Se for deg to hjem, et strøkent og et uryddig. I det hjemmet der alt er på geledd elsker de ikke hverandre, men i det rote hjemmet elsker de hverandre. Hvor ville du vært? Selvfølgelig i det hjemmet som de elsker hverandre. Men det aller beste er et hjem som er i orden og de elsker hverandre. Derfor kan vi også snakke om teologi. Jeg vil si det slik, be til Jesus, men be ham ta din bønn innforbi Faderen. Det er Faderen som godkjenner alt og all bønn dypes sett er rettet imot, men vi har lov også å henvende oss til Jesus da han er vår mellommann, advokat og den som taler vår sak innforbi Faderen.

Jesus lærte oss kun en bønn, Fadervår. Be derfor den bønnen daglig og minst en gang om dagen, morgenen er den beste tiden da det er en “morgenbønn” men den kan selvfølgelig bes hele dagen! Bønn er en samtale med Gud - du virkelig snakker til Gud! Det er fint å stoppe litt, etter hver setning og tenke på hva det egentlig betyr.

Fader Vår.

Gud er vår Far, Gud er MIN Far. Jeg har en far og en mor her på jorden, men jeg har også en Far som er i himmelen. Han elsker meg som far og mor elsker meg. Han vil det beste for meg. Jeg kan snakke til Ham, som Jesus gjorde og kalle Ham Pappa - Abba, sa Jesus på arameisk, og abba betyr pappa! Far, det virker litt alvorlig. Jeg sier sjelden far til min far. Jeg kaller ham Pappa. Og jeg kan også kalle Gud Pappa. Det er varmt og nært - Han er min venn, han elsker meg og jeg elsker Ham. Gud er den rette far til alt som kalles barn og himmel og på jord.

Du som er i Himmelen.

Gud er i himmelen. Men hvor er himmelen? Er det virkelig der oppe? Gud er alle steder. Han vet alt og ser alt. Er det mulig at himmelen også kan være her? Det er så mange forferdelige ting som skjer i verden - ofte ser det ikke "himmelsk" ut i det hele tatt! Men Gud er alltid med oss. I våre gode dager og i våre dårlige dager. Også når det er vanskelig og trist. Det er mye ondt i verden, men det er også mye godt. Det er så mange gode mennesker. Jeg har mange venner og når vi gjør noe godt sammen, så smiler vi. Og da er det virkelig godt. Da føles det nesten som et lite glimt av himmelen.

Helliget vorde ditt navn.

Dette er litt gammeldags norsk - Ditt navn skal være hellig, ville vi sagt. Hellig navn. Jødene tror at Guds navn er så hellig at det ikke er lov å bruke det en gang. Gud sa ikke hva Han heter - Han sa "Jeg er den jeg er" - JAHVE. Men i dag er det så mange som misbruker Guds navn - sier det uten å tenke over hva de sier og hvorfor. I mange ekle situasjoner. Også mine venner gjør det. Nei, jeg skal ikke gjøre sånt og jeg skal si det til de andre. Guds navn skal være hellig. Jeg skal bruke det, men bare si "Gud" eller "Jesus" når jeg snakker til Gud, når jeg ber.

Komme ditt rike.

Vi ber om at Guds rike kommer til oss, til jorden, til Norge. Hva er Guds rike? Er det ikke det samme som himmelen? Der alt skal være fint, alle skal elske hverandre. Alle skal glede seg fordi de er i nærheten av Gud og andre mennesker. Er det mulig at Guds rike kommer til oss? Ja, det er nettopp det vi ønsker - og alt er mulig for Gud. Hvis vi ber om det, så komme Guds rike. Guds rike er i oss ved troen på Jesus.

Skje Din vilje.

Det var det Jesus sa den natten i Getsemane før han ble arrestert og torturert, før han døde. Far - jeg er redd, men jeg vil at Din vilje skal skje. Uansett hva det er. Jesus elsket virkelig sin Far - han stolte på Ham. Han stolte på at Faren visste best. Gjør jeg det? Stoler jeg på Gud? Stoler jeg på min egen far og mor? Det er så ofte jeg vil noe som foreldrene mine sier "nei" til.. Jeg vil ikke gi meg. Så viser det seg at de visste bedre, jeg burde ha hørt på dem! Og Gud - Han vet alt. Han vet hva som er bra for meg. Så vil jeg så gjerne si - skje din vilje. Men ofte vet jeg ikke helt hva som er Guds vilje. Noe vet jeg fra Evangeliet, og fra undervisningen i fra hjemmesiden vår og denne bloggen. Men vi må også prøve å høre litt bedre etter. Be med et åpent hjerte, og virkelig prøve å være glad i Gud, som min Far. Da vil jeg få vite hva som er Hans vilje.

Som i Himmelen så og på jorden.

Det er klart. Hvis jeg ønsker at Guds rike skal komme, så ønsker jeg at det blir som Han ønsker. Og det blir bra. Men det er mange ting som skjer som kanskje Gud ikke vil. Men det er mennesker som vil det. Krig og nød for eksempel. Gud ga meg en fri vilje - Han ga meg en mulighet til å bestemme selv. Han er ingen diktator. Det er opp til meg om jeg vil gjøre de gode tingene, eller om jeg tillater meg selv å gjøre onde ting også.

Gi oss i dag vårt daglige brød.

Vi ber Gud om mat, om brød. Brød det er symbolet på mat. Vi ber ikke om kaker og sjokolade hver dag. Vi ber om å ha noe å spise slik at vi ikke er sultne. Men brød det er mer enn loff og kneip. Jesus delte brød med elevene sine og han sa: "Gjør dette til minne om meg". Vi må ha brød for å minnes Jesus. Det er ikke bare det brødet vi spiser i matpakken, det er også det brødet vi får i nattverden - med da er det Kristus selv som kommer til oss. Gi oss i dag vårt daglige brød, det er ikke bare en bønn om mate å spise - jeg ber også om at Jesus kommer til meg hver dag!

Forlat oss vår skyld.

Når jeg gjør noe dumt, så er jeg lei meg etterpå og ber om unnskyldning. Vi snakker sammen som ektefolk, med familien min eller med venninner. Og alt er bra igjen. Gud ser alt jeg gjør, og Han er trist når jeg gjør dumme ting, ting som gjør at andre gråter. Så sier jeg unnskyld til Ham. Beklager. Jeg skal prøve å ikke gjøre det mer. Jeg sier alt sånt når jeg går for å skrifte, men det gjør jeg jo ikke hver dag. Likevel er det småting jeg gjør hver dag som jeg vil si unnskyld for til Gud.

som vi og forlater våre syndere.

Noen sier og oppfører seg slik: "Jeg vil aldri tilgi deg". Det er synd. Vanligvis glemmer de det til neste dag og vi leker sammen igjen. Det er mye bedre å være venner igjen. Hvis noen snakker stygt om meg, så er det trist. Noen ganger føles det vondt og en tar det inn over seg. Menvi skal ikke tenke på det hele tiden. Jesus lærte jo oss at vi må prøve å tilgi de andre, sånn som han tilgir oss alle de feil vi gjør. Selv om det er vanskelig, og jeg er litt trist, så prøver jeg likevel å smile til de andre.

Led oss ikke inn i fristelse.

Denne bønnen kan lett misforstås. Gud frister ikke menneskene slik at de synder. "For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen" (Jak. 1,13)Jeg ber Gud om hjelp til å si nei til fristelser. Det er mange fristelser – men alt vil Gud spare oss i fra, ved Guds nåde og hjelp.

Og fri oss fra det onde.

Hjelp meg Gud å være god, hjelp meg å gjøre og si bare gode ting. Jeg trenger din hjelp for å klare det!
For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Jeg vet at du kan alt, jeg stoler på Deg, jeg takker Deg for alt jeg har og alt jeg gjør.

Amen. Sånn skal det være. Jeg ønsker det virkelig. Amen betyr la det skje.

Når du ber sier også Jesus, så gå inn i ditt lønnkammer og der tal ut med din Far.
Jesus ba til sin Far, og Gud er vår Far, derfor er det å komme nær ham og i kontakt med ham, som er målet med vår bønn og det å henvende seg til Gud. Vi oppnår denne kontakten alene og kun ved Jesus, derfor kan det som sagt også være rett å henvende seg til ham, men det er Faderen som er den eneste sanne Gud, og Jesus har det navnet som er over alle andre navn i denne verden, og under jorden og over jorden og på jorden!

Ikke gjør det vanskelig for deg selv, åpne opp ditt hjerte og tal ut med Gud og Jesus, som det føles naturlig og riktig. Den bønnen vil Faderen høre, besvare og ha behag i. Vær du sikker!

Salme 25. 21 La rettsinn og oppriktighet verne meg, for jeg venter på deg.

Nr. 120: Skal jeg forlate min ektefelle når vi lever i hor?

Spørsmål 120:

Hvis en troende er gjengift som kristne og var selv skyld i ekteskapsbruddet, men er gjengift. Hva skal han da gjøre når han ser og innser at han har handlet feil?

Svar:

Dette er som å velge mellom pest og kolera spørsmål. Jeg synes slike ting er veldig vanskelig å svare direkte på over nett da jeg ikke kjenner dette fullt ut.

Men ut i fra Guds ord, så lever troende som er gjengiftet som troende i synd. Da kan en ikke bare bekjenne sin synd, men omvende seg i fra den. Da mener jeg at det eneste riktige hvis det er inngått et ekteskap som ikke er riktig ut i fra Guds ord at en går ut av dette ekteskapet. Jeg vet at dette er kontroversielt for mange, men er det ikke å gå fortapt verre?

Egentlig så har en som har giftet seg på nytt som troende selv satt seg i denne situasjonen, derfor må og skal en ta eget grep. Jeg vet at mange vil gi det rådet at en som kristen kan gifte seg på nytt etter et samlivsbrudd uansett. Men dette er ikke den bibelske lære. Jeg kunne tatt mange skriftsteder men henviser til hva jeg\vi underviser her på bloggen og hjemmesiden til Smyrna Oslo.

1. Kor. 7. 10 Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. 11 Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.

Her som ellers er skriften klar. Enten forlike seg eller leve enslig, har en gjort noe annet ved f. eks å innlede et nytt forhold lever en i hor lærer Guds ord.

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor (1930 overs.).

Jeg har skrevet om Pastor Jan Hanvold noen ganger. Han har utlevert hele sin livshistorie her på Radio 107.7 her i Oslo så jeg kjenner da til hans uttalelser og hva han står for. Da kan hans nye kone som ikke er hans kone, være fri til å eventuelt gifte seg igjen da de to ikke lever som troende gifte men som samboere og de driver hor. Hvis den nye kona skiller seg fra ham som hun burde og skulle ha gjort og aldri ha innledet et forhold til en fraskilt, som er å drive hor.

For meg er skriften veldig klar her, men undervisningen i de aller fleste menigheter og kirkesamfunn er så uklar og diffus. Faktisk til lenge en kommer ut i det frikirkelige landskapet, til mer ubibelske og usunn er den kristne forkynnelsen når det gjelder moral. Moral er egentlig frelsens mål, at vi skal bli gode, ansvarsfulle og helhjertede personer. Her har faktisk den frikirkelige forkynnelsen spilt mer falitt enn hva en finner t.o.m blant Lutheranerne og Katolikkene.

Konklusjon:

Gjengifte for troende er synd når begge bekjenner Jesu navn, uansett! Innleder en da en nytt forhold som kristen, driver en hor. Har en da det gjort, så skal og må en omvende seg ved å komme ut av det forholdet, selv om det smerter og konsekvensene er meget store. Jeg har forståelse for at dette er vanskelig, men skriften sier dette, da velger jeg å forholde meg heller til Guds ord en noe annet!

Esra 10. 18 De fant at disse prestesønnene hadde giftet seg med fremmede kvinner: Ma’aseja, Elieser, Jarib og Gedalja, sønner og brødre til Josva, sønn av Josadak. 44 Alle disse hadde giftet seg med fremmede kvinner, men nå sendte de fra seg både konene og barna.

Dette gjorde Israels barn, løste opp ugyldige og ubibelske ekteskap. Faktisk, den Gud som ville dette for ca. 2500 år siden er likedan i dag, om en ikke “strengere” i den nye pakt! Ekteskapet for troende er minst livet ut!
Det er ikke utenkelig at vi skal leve som “ektefolk” også i evigheten?

søndag 17. juli 2011

Nr. 119: Kan en være en troende og sambo?

Spørsmål 119:

Kan en være en troende og sambo?

Svar:

Jeg vil svare et klart nei, da ut i fra Guds ord. Som en kristen så gjelder det å finne seg en livsledsager som deler samme tro. Da er det et dårlig vitnesbyrd at hvis den ene eller de begge ønsker å leve som sambo.

Ekteskapet er en Guds institusjon, ikke noe en kan sjalte og valte med. Det å vente er en av de viktigste egenskapene en skal ha som en kristen.

Samboerskap allment akseptert i folket - fra toppen av samfunnsstigen og lagt inn i de ”kristnes” rekker, men Bibelen omtaler samboerskap som hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike. (1. Kor 6:9; 7:2 og 1. Tess 4:2-5.)
Gud ville mennesket vel og innstiftet det livslange ekteskapet som ramme om kjærligheten mellom mann og kvinne. (Mark 10:7 og Ef 5:31)
Viktigheten av dette avspeiles også ved at Herren tok dette med i det 6. bud som sier «Du skal ikke bryte ekteskapet,» eller som det også kan oversettes: «Du skal ikke bedrive hor.»

Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud understreker dette når han sier i 1. Mos. 2:24 «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.»

Jesus henviser også til dette når han omtaler ekteskapet i Mat. 19:3 ff. Ektefellene skal være ett kjød og i felleskap dele både gleder og sorger som dette medfører.
Bibelen setter ekteskapet inn i en sosial og juridisk sammenheng. I ordet fra 1M 2:24 står det at «mannen skal forlate sin far og sin mor».

Dette betyr at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over i en annen, hvor det blir klart for alle at disse to ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut.

Ut fra Guds ord kommer en ikke utenom en juridisk bindene bekreftelse på at ekteskap er inngått.

Bibelen har ingen oppskrift for hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord. Det som er viktig å understreke er at ekteskapet er en juridisk forandring av livslang sivilstatus som foretas i full åpenhet og bekreftes av ekteparet, deres foreldre og myndighetene. For en kristen vil det være naturlig at ekteskapet også inngås under Guds ord og bønn.

Et samboerskap mangler all bibelsk begrunnelse. Det er bygget på subjektive følelser og private avgjørelser. Samboerskap er manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv.

Kan en være en troende og sambo?

Nei, da gjør en synd til døden og er ikke lengre en troende. Ikke første dagen nødvendigvis, men det vil lede en til åndelig død og frafall. Gjengifte er også fra Guds synspunkt å være samboende, det er med det samme resultatet at det vil føre deg til en åndelig død, der du mister livet i Gud.

Gud har skapt mennesket til mann og kvinne. Gud skapte mennesket med en seksualdrift, og seksuelt samliv mellom mann og kvinne er godt og etter Guds vilje når det leves ut innenfor de rammer Gud selv har satt for dette.
Det finnes (enten vi liker det eller ei) bare et sted hvor seksuallivet kan leves ut og samtidig kombineres med Guds velsignelse og kristen tro.
Det er kun i det offentlige proklamerte ekteskapet mellom en mann og en kvinne at det er gyldig å leve i et seksuelt forhold. Alle andre arenaer for seksuallivet er utenfor Guds velsignelse og kommer inn under det bibelen kaller for hor. For at et ekteskap skal være gyldig for Gud kreves det at det er mellom en mann/en kvinne, at det er frivillig (ikke tvangsekteskap) og at det stadfestes/proklameres av staten.
I tillegg vil kristne mennesker naturlig ønske forbønn om Guds velsignelse over sitt ekteskap. Det Nye Testamentet viser oss at staten (selv om den er aldri så ugudelig) må godkjenne et ekteskap for at det skal være gyldig.
I praksis betyr det i Norge at ektepakten må bli offentlig proklamert av en av statens vigselsmenn. I Norge i dag er det ingen andre samlivsformer som har Guds velsignelse enn ekteskapet mellom mann og kvinne.
Forpliktende samboerkontrakter, såkalte samkjønnede ekteskap m.m. innfrir ikke de krav Gud har satt for å velsigne parforholdet. Dette betyr i klartekst at det ikke finnes kristne samboere (verken heterofile eller homofile).
Ingen kan være kristen og samtidig leve på tvers av Guds vilje. Galaterbrevet 5, 19-21 viser oss at den som gjør slikt (av gresk prassein = praktisere) ikke arver Guds rike. Å gjøre synden til praksis og normalt liv er å stille seg utenfor fellesskapet med Gud enten det gjelder seksuelle synder eller andre synder.
Herav læren om at det er forskjell på å falle i synd og å leve i synd (praktisere den). Det finne dessverre mange kjærestepar som ikke bor sammen men som likevel lever sammen seksuelt som den mest naturlig ting i verden. Men siden de ikke bor i samme leilighet, ikke er samboere og bruker prevensjon er det ingen som vet om det. Man lurer likevel ikke Gud, og personer (uansett alder) som lever slik er ikke kristne fordi Gud selv har fratatt de retten til å være hans barn. Det er alvorlig å ofre sitt kristenliv og sin evighet på begjærets alter.

La meg gi to råd:

1. Kristne par som ønsker å leve sammen seksuelt skal gifte seg. Har man ikke råd til et stort bryllup kan man gå til sorenskriveren eller presten å bli gift. Det er gratis og tar ikke lang tid. Så kan man ha en stor fest med forbønn og velsignelse senere når økonomi og tid tillater det. Dette er kanskje ikke fullt så romantisk som å ha et ”fullstendig” bryllup men det sikrer deg i alle fall fra å gå evig fortapt mens du venter på å gifte deg.
2. Kristne ektepar må oppmuntres til å leve et rikt og frodig seksualliv i troskap og respekt mot hverandre under Guds velsignelse. Tanken om at sex kun er til for å føre slekten videre er ikke en bibelsk tanke. Bibelen har sterke oppfordringer til ektepar i alle aldre om å fryde seg over den store gave seksuallivet er.
Det er nok å henvise til Salomos Høysang. Alle kristne ektepar bør ta Bibelen med på soverommet å lese Høysangen sammen av og til. Jeg er glad for at vi i Smyrna Oslo har så grundig undervisning om dette som vil hjelpe deg til å leve som Gud vil. Slik kan man få hjelp til å leve sammen (gjennom solid bibelundervisning), ikke bare på det seksuelle plan men i alle ting et ekteskap innebærer.

Hva er synd til døden? Det er å tro at en lever som en kristen men en gjør det ikke. Og når en blir konfrontert med det, så vil en ikke omvende seg. Slik lever mange i dag. De bekjenner Jesu navn men med sitt liv lever de motsatt. Da sier skriften at de er levende døde!

1. Joh. B. 5. 16 Dersom noen ser sin bror begå en synd som ikke fører til død, da skal han be for ham og slik gi ham liv – så sant han ikke er av dem som synder til døden. Det finnes synd som fører til død, men jeg taler ikke om bønn for den. 17 All urett er synd, men ikke all synd fører til død.

Derfor, ingen kristen kan være sambo og å være en troende! Da må en omvende seg og få tingene i orden. Men er man fraskilt, så hjelper ikke det å gifte seg, det gjør bare vondt verre!

Nr. 118: Skal troende dømmes eller fordømmes?

Spørsmål 118:

Skal troende dømmes eller fordømmes?

Svar:
Troende skal både dømme seg selv og andre. Vi kan fordømmes oss selv og fordømme andre, men hva er bibelsk av dette? Hvordan skal vi da eventuelt gå frem? Jeg skrev for noen år siden er liten men innholdsrik artikkel om dette emne som jeg legger ut først:

Bibelens mest misforståtte og feiltolkede skriftsted av troende?!
Rom.7:1. Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta flisen ut av øyet ditt', når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.
Jeg har hørt utallige ganger at en ikke skal dømme. Men er det dette Jesus sier? Nei!
Jeg spør: Skal hver mann/kvinne dømme, er dette en nådegave eller tilhører denne gjerning/domsgjerning menighetens ledelse?
Svar: Alle skal kunne det, ledelsens er faktisk mange ganger mer opptatt med posisjoner, makt og ære som gjør dem udyktige her. Slike skulle det ikke være, men nådegaven til å prøve ånder, er gitt til hver især, altså en individuell gave gitt til alle troende.

1. Kor. 12. 10 og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale.

Bedømme åndsåpenbaringer er en gave gitt til noen få kristne, som skal avsløre, rettlede og vise vei for alle kristne.
Det Jesus sier er at en først skal prøve seg selv og dømme seg selv først og på denne måten sjekke sitt eget liv. Først da har man rett å dømme, ikke før. Det sammenfatter også med flere andre skriftsteder.


Jeg spør: I hvilken sammenheng står dette skriftsted: Det står i den sammenheng hvordan vi skal leve som troende, både alene og i sammen med andre!
Jesus sier om hvem som skal kalles stor i Guds rike. Matt.5. 19 Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket.
Videre i Matt.23.2 «På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet.
Vi møter først her at Jesus lovpriser de menneskene som lærer som de preker i motsetning til fariseerne. Som prekte rett men som levde motsatt.
Hele skriften gir et samlet vitnesbyrd om at vi skal bedømme, spesielt på det åndelige område. Vi skal sågar dømme engler også.
Men skriften, ikke minst Jesus påpeker at forutsetningen for dette er å leve og vandre i lyset selv. Da får en lov også å påpeke andre ting. Men det heter i ordtaket; for mye og for lite skjemmer. Slik er det med alt, derfor skal vi også veie våre ord med omhu. Men å nekte andre å dømme er ikke bibelens lære. Guds ord sier i 1. Kor.2.5 Men det mennesket som har ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen.
Den som har ånden og vandrer selv i samsvar med Guds ord kan og skal bedømme hva som er fra Gud og i samsvar med skriften og ikke. Men det er også godt å vite i denne sammenheng at vi alle ser stykkevis og delt (sitat slutt).

Vi kan fordømme oss selv, noe som ikke er Guds vilje.

1. Joh. b. 3. 20 For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. 21 Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud.

Hjertet vårt kan fordømme oss, da må vi gjør opp vår synd og ulydighet, slik at vi har frimodighet. Vi kan og skal også prøve oss selv.

2. Kor. 13. 5 Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven. 6 Jeg håper dere vil skjønne at vi består prøven. 7 Vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt, ikke for at det skal vise seg at vi holder mål, men for at dere skal gjøre det gode. Så kan det gjerne se ut som om vi ikke har holdt mål

Vi skal også dømme engler, ikke småtterier Gud har for oss.

1. Kor. 6. 1. Når en av dere har en sak mot en bror, hvordan kan han våge å legge den fram for hedninger og ikke for de hellige? 2 Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og dersom verden skal dømmes av dere, er dere da ikke i stand til å dømme i småsaker? 3 Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Da må dere kunne dømme i saker som angår dette liv. 4 Men når dere har slike saker, hvordan kan dere sette folk som menigheten ser ned på, til å være dommere? 5 Dette er en skam for dere! Finnes det da ikke en eneste blant dere som har visdom og kan ordne opp i saker mellom brødre? 6 Nei, bror fører sak mot bror, og det for vantro dommere. 7 Allerede det at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor ikke heller lide et tap? 8 Men dere gjør urett og lar andre lide tap – til og med brødre!

Vi skal også kunne dømme mellom hverandre som troende. Da er vi ved spørsmålets kjerne og det som Satan har lurt Guds menighet med, og med fullt overlegg. Vi skal dømme, men vi skal påse at vi selv har rent mel i posen. Da skal og har vi lov å dømme, også mellom brødrer og søsken. Men vi må ikke tro at vi har den endelige dom, det har ikke Jesus selv engang. Det har kun den eneste sanne Gud det; Faderen. Derfor er det en fordel å bli dømt av andre, her i tiden, før vi skal stå innforbi Guds domstol, Hallelujah! Derfor er det med vår åndelige fostring og oppdragelse at vi blir dømt og påaktet av hverandre. I et sunt og godt felleskap korrigeres vi, rettledes og avsier vi dommer over hverandre. I påvente av å nå frem til himmelens land da det er så mye i oss og ved oss som vil hindre oss i ferden. Jesus har aldri sagt at vi ikke skal dømme, men først må vi få ut ting i vårt eget liv. Når vi har fått det, så skal vi dra andre ting ut av vår brors og søsters liv. Det være seg vranglære, holdninger som er feil, væremåte og alt annet. I omgangen med andre, blir vi skikket for himmelen og Kristus lik.

1. Kor. 2. 14 Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis. 15 Men et Åndens menneske kan dømme om alle ting, men selv kan han ikke bedømmes av noen annen.

Et åndens menneske kan dømme om alt og vet alt som trengs å vite om alle ting. Da må vi aldri tro at vi til fulle avsier den hele og fulle dommen, men en del- dom. Men den er viktig for at vi skal nå frem og bli Kristus lik.

Alle mennesker dømmer mer eller mindre. Vi mener alltid noe om noen, det er slik vi er som mennesker. Men det er kun ved at vi selv er blitt korrigert, forvandlet og har latt dommen ramme vårt liv som Jesus taler om i bergpreken. At vi evner og er i stand til å korrigere andre. Skal vi troende dømme? Skal vi dømme hverandre? Ja, men selvfølgelig med måte. Men at vi ikke skal kunne mene, avsi “dommer” og annet som er nødvendig. Menigheten er som et skip som ikke skal ha for mye unødig ballast med på ferden da det vil både sinke ferden og når vi kommer ut i storm, så vil for mye last gjøre skipet utrygt og ikke sjødyktig. For mye last og dårlig last kan forskyve seg i seilasen på havet og forårsake forlis. Det er det som er i ferd med å skje i dag da ingen dømmer hverandre og ingenting av denne farlige lasten blir kastet over bord for å gjøre skipet sjødyktig igjen. Vi som menighet er i stor fare, men vil ikke innse det.

Her er noe av det vi finner på nettet når dette emnet blir tatt opp: “Vi ikke har rett til å dømme andre er fordi vi alle har feil og mangler i våre liv. Hvis vi dømmer noen sier Bibelen faktisk at vi dømmer oss selv. Den eneste som kan dømme er Gud, for han er den eneste som aldri har gjort noe galt og syndet”.
Dette er egentlig en Satans løgn og ikke sant. Det er klart at Gud Fader er den endelige og eneste dommer i ordets rette forstand. Men nå har vi tatt med så mange skriftsteder som det står om at vi skal kunne dømme hverandre, dømme oss selv og den endelige dom hører Herren til. Alt dette er rett, derfor skal vi ikke utelukke noe. Vi skal dømme her i tiden, hverandre og oss selv. Men allikevel, dette er for at dommen innforbi Gud skal bli mildere og ikke så stor da vi allerede er blitt dømt her i tiden og da vil dommen bli mindre der.

For å sammenligne. Vi har nettopp kjøpt oss nytt hus på her i byen og skal betale et fastsatt beløp da det er et nybygg. Da hjelper det på med egenkapital slik at vi skal betale mindre ved de senere avdrag. Slik er det også når vi skal stå innforbi Gud, hvis vi når frem. At vi er blitt dømt her i tiden enten av oss selv eller andre, vil være som en egenkapital når vi skal stå foran Gud og alt i vårt liv vil bli prøvd. Våre tro, lære, holdninger, motiver og alt annet!

1. Kor. 3. 11 Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus. 12 Om nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm, 13 så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det noen har bygd, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild!
Rom. 15:10, Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol.

Vi skal alle bli prøvd ved ild. Dette er sakt til TROENDE MENNESKER, IKKE HEDNINGER. Alle hedninger skal bli brent opp og tilintetgjort, men vi frelste skal bli prøvd ved ild! Da vil vi enten få full lønn, litt lønn eller tape all lønn.


Her lærer mange rett, men vi skal også bedømme eller dømme hverandre her i tiden. Da dommen vil komme for oss alle, når vi skal stå innforbi Gud Fader og våre liv skal bli prøvd, etterprøvd og alt vil komme fram i lyset, selv det skjulte og det hverken vi eller noen andre vet.

Hvordan kan jeg da tjene Kristus i dette livet, slik at gjerningene mine består ildprøven den dagen? Det er på tre områder vi alle bør granske oss selv: Motiver, lydighet og kraft.

1. Vi skal granske motiven våre. Er hensikten med tjenesten og livet å tilfredsstille oss selv eller vinne ære, eller gjør vi det i oppriktighet for å ære Kristus og gjøre hans vilje?
2. Vi skal granske oss selv når det gjelder lydighet. Søker vi å tjene Kristus etter de prinsipper og metoder som er åpenbart i Guds ord? Eller former vi vår egen gudstjeneste og religions titler og uttrykk?
3. Vi skal granske oss selv når det gjelder kraft... Paulus sier: "For Guds rike består ikke i ord, men i kraft". (1 Kor. 4:20) Søker vi å tjene Gud i egen, utilstrekkelig, kjødelig kraft? Eller er vi blitt fornyet og utrustet av Den Hellige Ånd? Hvis det siste er sant, kan vi si med Paulus: "For dette er det jeg arbeider, idet jeg strider i Hans makt, som virker i meg med kraft: (Kol 1:29)
Dette viser oss at siktemålet er den store dag da vi skal stå innforbi Gud. Når vi har tatt høyde for å kjøpe det huset, så er det for å bo der og klare å sitte med det. Hva er hemmeligheten for å kunne det? To ting, egenkapital og vår faste inntekt. Egenkapitalen legger grunnlaget og fast inntekt er en uforutsigbar ting da vi selv aldri vet 100 % hva en vil ha i inntekt og renten vil være. Da er en stor og god egenkapital veldig viktig. På samme måte er det viktig at vi både dømmer oss selv og andre, dette er et av felleskapet mening, at vi justerer, rettleder og dømmer hverandre.

Ord. 27. 17 Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre.

Vi møter det samme gjennom hele Guds ord, vi skal hjelpe hverandre frem på himmelveien. Den læren som går ut på at vi ikke skal påpeke noe hos noen, den er direkte fra Satan og det var Kain som var den første som sa dette.

1. Mosebok 4. 9 Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Skal jeg vokte min bror?»

Skal jeg vokte min bror sa Kain, selv om han nettopp hadde drept ham. Derfor det å si at vi ikke skal dømme hverandre, det er å gjøre den ondes gjerning og det er falsk ydmykhet.

Jeg har f.eks. fått kjeft av troende av jeg sier at TV Pastor Jan Hanvold lever i synd da han vitterlig lever i åpenbar synd. Men hva gjør han selv? Sitter å dømmer alle nedenom og hjem, han sier f. eks til hevete med alle som ikke godtar at jeg er gjengiftet for tredje gang. Hvem dømmer? Jeg dømmer ut i fra Guds ord og Hanvold forsvarer egentlig sin egen synd! Derfor gjør det meg frimodig å holde frem dette om mange helt sikker vil misforstå og ikke ønsker å se dette. Da blir egentlig Satan avslørt i menigheten, men det er akkurat det han ikke vil, bli avslørt som en løgner og løgnens opphavsmann og fullender!

Hadde Hanvold aldri stått på en talerstol og skrike om nåde, så hadde han kanskje fått det? Men når han stiller seg selv i fremste rekke og skriker ut sin dom overfor alle, da er han virkelig ille ute å kjøre!

Peter dømte Ananias og Saffira, gjorde han ikke det? Jesus dømte de skriftlærde og Fariseerne etc. Vi finner utallige eksempler på dette i skriften, det er bare å begynne å lese.

Konklusjon:

Sakarja 7. 9 Så sa Herren, hærskarenes Gud: Døm rettferdige dommer og vis miskunnhet og barmhjertighet mot hverandre.

Vi som troende kan aldri bli fordømt, så lenge vi er under Jesu blod. Men å dømme og dømme oss selv, det er bibelsk, åndelig og riktig. Det er som en “egenkapital” å dømmes her i tiden, før dommen foran den eneste sanne Gud da våre liv vil bli prøvd med Guds ild!
--------------------------------------------------------------------------

Relatert artikkel hentet fra nettet: Å dømme eller ikke dømme?
Guds ord sier at vi ikke skal dømme. Men også at vi skal dømme. Motsier Bibelen seg selv? Nei, når vi leser hva Bibelen sier om dette i sammenheng, vil vi ved Åndens hjelp få klarhet.
Og det er ikke lite viktig å ha klart for seg dette her, for ordene om å dømme eller ikke dømme har blitt misbrukt så ofte. Vi skal ikke dømme, sier noen og legger for mye inn i det, så at den bedømmelsen vi skulle foreta, blir forsømt. Andre blir så opptatt av å bedømme og påpeke andres feil og synder at de blir ukjærlige, loviske og fordømmende.
Et eksempel: Du som vil være bibeltro, hva tenker du hvis du ser en kvinne som er prest? Tenker du straks: ”Hun kan ikke være noen kristen, for Guds ord forbyr kvinner å være prester.” - ? Eller tenker du: ”Ja ja, vi skal ikke dømme, hun er nok en god kristen hun også, fra hennes synspunkt er det kanskje ikke så galt.”?
Begge disse to tenkemåtene er feil. Til den første tankegangen: Det skal mer til for å fradømme et menneske kristentroen. Da må vi enten vite for visst at hun slett ikke vil følge Guds vilje, eller at hun ikke har kjennskap til Kristus og evangeliet. At hun gjør en feil eller har en feilaktig mening, gjør henne ikke nødvendigvis til en fortapt, vantro person, for Gud kan tilgi feilene våre, om man ellers tror på Jesus og vil følge Ham. Og så kan man etter hvert få klarere erkjennelse av rett og galt i de ulike spørsmål.

Til den andre tankegangen: Hva vet vel vi om hun er en god kristen eller ikke? Og vet vi om feilen hennes kanskje nettopp skyldes et bevisst brudd med Guds ord og en fordømmelig vantro? Det kan være at hun virkelig kunne trenge noen advarende ord i kjærlighet. Da kan vi ikke bare trekke likegyldig på skuldrene og tro at feilen er betydningsløs.
Når vi skal finne svar på hva de troende skal dømme i, må dette ses i lys av Bibelens ord om å dømme og bedømme, og tolke disse slik at det ikke kommer i motsetning til det som står om ikke å dømme. Og på samme måte om hvordan vi ikke skal dømme, - også i dette må vi se hva Bibelen sier direkte om det, og tolke dette så det ikke kommer i motsetning til det som står om å dømme og bedømme. Dette forsøker vi å gjøre nedenfor.
Fundamentale forutsetninger
Men først må vi slå fast at Guds ord gir oss noen fundamentale forutsetninger som danner grunnlaget for hvordan vi skal forholde oss overfor dette å dømme og ikke dømme:
1) Alle mennesker er syndere (Rom 3:23 m. fl. steder). Det medfører at vi ikke kan rose oss av oss selv eller opphøye oss over andre, for vi lever av uforskyldt nåde. Og det medfører at vi ikke kan forvente fullkommenhet av noen.
2) Vi forstår stykkevis (1.Kor 13). Troende mennesker har ikke fullkommen innsikt og dømmekraft, for synden ligger ennå i menneskenaturen og fordunkler forstanden. Ånden gir opplysning og nådegaver til å bedømme, men så lenge vi lever her og har et syndig kjød, så blir vår innsikt stykkevis. Det medfører at ingen kristen kan felle fullkomne dommer i alle spørsmål, og dermed må vi være varsomme, studere saken nøye ut fra Guds ord, og søke råd hos andre modne kristne.
3) Jesus har sonet synden og tilgir den som bekjenner og tror på Ham (1.Joh 2:2; Kol 1:20; Rom 4:24; 1.Joh 1:9 m. fl. steder). Det medfører at vi skal søke frelse for oss selv og for andre, og tro på tilgivelse både for våre egne og for andres synder. Om andre mennesker har andre feil og synder enn jeg har, så er de ikke nødvendigvis vantro, men kan få tilgivelse like såvel som jeg får tilgivelse for mine synder.
4) Det er bare Guds ord som kan dømme rett (Joh 12:48; Heb 4:12). Det betyr at når vi skal bedømme om noe er rett eller galt, da må det skje ut fra Guds ord, og med Åndens hjelp. Bare dommer som stemmer med Guds ord er rette dommer. Derfor krever det innsikt i Guds ord å kunne bedømme. Se pkt. 2. Og den endelige dommen som Gud selv skal lede på den siste dag, blir den eneste fullkomne og altomfattende dom, og den skjer på grunnlag av hans eget Ord.
5) Guds lov og bud krever fullkommenhet, men evangeliet frigjør og tilgir den troende (Heb 7:19; Rom 8:3; Fil 3:9). Dette er meget viktig, og innbærer bl.a. at den som dømmer andre bare etter loven – Guds krav og bud, uten å la evangeliet gjelde, den blir selv dømt etter loven og får ikke nåde ved evangeliet! Og den som bruker evangeliet for å unnskylde og frikjenne kjødets gjerninger, vil gi frihet for kjødet og vandrer derfor ikke i Ånden, men gir synden rom. (”For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet.” Gal 5:13) En rett bedømmelse av hva som er synd, hva som rett og galt å gjøre, hvordan vi skal være osv, skal skje ut fra Guds bud og formaninger. Men når vi skal bedømme troen og gi veiledning for troen, da må evangeliet om Jesu frelsesgjerning få sin rette plass. En rett bruk og skjelning mellom loven og evangeliet er derfor vesentlig.
6) Guds Ånd gir vekst i tro, kjærlighet og erkjennelse (Kol 1:9-11; Fil 1:9-11; 1.Tim 6:11 m. fl. steder). Troende kristne bærer frukt, de studerer Guds ord, de får større innsikt og godhet, og dermed større evne til rett overbærenhet og rett bedømmelse.
7) Den som har fått mye, av ham skal mye kreves (Luk 12:47-48; 2.Pet 2:20-22; Heb 6:4-6; Jak 4:17). Jesus sier klart at den som har fått mye av Gud, fått høre og kjenne kraften av Guds ord, har hatt god anledning til å følge Guds vilje, av ham skal det også kreves mye. Det betyr ikke at troende mennesker med gode evner og mye kunnskap skal bli frelst når de makter å gjøre mye godt. Frelsen er av nåde, uten unntak. Men jo mer vi vet, desto alvorligere er det å gjøre tvert imot. Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjøre det likevel, han synder, mens de som av ulike grunner ikke vet, de er mer unnskyldt. Og den som har kjent Jesus og så vender Ham ryggen, for ham blir fortapelsen verre. Dette hører det med å si noe om i forkynnelsen, de kristne som forherder sitt hjerte og blir vantro til sin siste dag, skal vite at de har en hardere dom i vente enn de som aldri har kjent Jesus.
Hva og hvordan skal vi ikke dømme?
De fleste stedene i Det Nye Testamente som omtaler det å dømme strengt og avgjort, felle en endegyldig dom, bruker de greske ordene krino og krima. Krino kan ha mange betydninger, alt etter sammenhengen, men det går på dette å dømme, domfelle, skille ut. Krima betyr dom, domfellelse eller straffedom. Slike dommer skal vi være varsomme med, det er først og fremst Gud og Guds ord som har myndighet til å dømme. La oss se på noen sider ved dette:
1) Ikke felle en forhastet dom over personers indre hensikter.
Guds ord sier i 1Kor 4:5: ”Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud.” – Vi kan ikke kjenne andres innerste tanker og hensikter. Derfor skal vi ikke forhaste oss og dømme andres hensikter.
Vi har så lett for å se på hva andre sier og gjør, og uten å tenke på at det kan ligge hensikter og forhold bak som vi ikke kjenner til, og så dømmer vi, baktaler, snakker nedsettende og negativt. Derfor står det også at vi ikke skal dømme etter det ytre – etter ”synet” (Joh 7:24). Et forhold som kan virke inn på en persons oppførsel, er hans forutsetninger, f.eks. evner, anledning til opplæring, vanskelig barndom m.m. Eller det kan være andre spesielle svakheter man kan være født med, f.eks. en veldig oppfarende og impulsiv natur, som bevirker at man lett sier eller gjør noe ubetenkt og dumt. Mens andre som kan ha en veldig from framferd, kan likevel plages av like syndige tanker, men det er skjult for andre, fordi de har en forsiktig og ettertenksom natur.
Dette forhindrer ikke at vi skal bedømme åpenbare syndige gjerninger. Men når er det tale om hjertets beskaffenhet, hensiktene, hvordan andre tenker, må vi være varsomme. Vi kan nok få en viss innsikt i andres innerste motiver når vi får en inngående, fortrolig samtale med vedkommende, og da kan vi gi veiledning.
Blir vi bekymret for andres åndelige tilstand fordi vi observerer dårlig oppførsel eller vranglære, da er det ikke forakt og baktalelse som skal til, men kjærlig og klok veiledning og formaning.
2) Ikke dømme personer på en hard og lovisk måte
Å dømme lovisk vil si å dømme andre etter lovens krav, slik at andres synder straks blir tatt som bevis på vantro og ugudelighet. Dessuten vil det si at man blir harde og ukjærlige, fordi man ikke har et tilgivende hjertelag. Man fokuserer på folks feil og mangler, tolker ting i vond mening og har vanskelig for å unnskylde andre. Man anklager snart, men forsvarer sjelden. Seg selv derimot kan man da gjerne unnskylde og forsvare, for man finner formildende omstendigheter for seg selv, som man tviler på andre har. Til en slik måte å dømme på, taler Jesus sterkt i Matt 7:1-5:
”Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For med den dom som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det mål dere måler, skal dere selv bli tilmålt. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! og se, det er en bjelke i ditt eget øye? Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.”
Les også Rom 2:1-4 og Rom 14:10-13.
Dømmer vi etter et mål som krever fullkommenhet, etter loven, og ikke tilkjenner andre syndere å kunne være troende kristne, så skal vi også selv dømmes etter samme mål: lovens fullkommenhetskrav, og da går det oss ille! Det er ofte slik at de som har samme feil og laster som vi selv har, de kan vi unnskylde. Men straks noen medkristne har helt andre feil og laster, da dømmer vi hardt, og tviler sterkt på at de kan være kristne.
Men vi skal likevel ikke kalle ondt for godt. Verken våre egne eller andres synder kan bli annet enn opprør mot Guds vilje, og troende kristne angrer og bekjenner syndene når de oppdager dem. Og åpenbar ondskap hos folk som åpent sier at de slett ikke vil følge Guds ord, kan ikke tros å være kristne, for Guds ord dømmer dette som vantro.
Men når en medkristen gjør synd, kanskje en synd vi selv aldri kunne tenke oss å gjøre, kanskje noe som irriterer oss veldig, da skal vi ikke straks stemple dette som frukt av vantro, men tro at denne medkristne godt kan være under Guds nåde. Det kan være at denne kristne bror strever med disse syndene, at det er en svakhet hos vedkommende, noe han gjerne ville være kvitt. Eller det kan være han ikke er klar over at det er synd. I stedet for å dømme, skal vi søke en fortrolig anledning til å påminne med mildhet og veilede, for det trenger vi alle sammen.
Hardhet og forakt fører lett til bitterhet, det kan gi anstøt både til medkristne og til folk som ikke tror på Jesus. I stedet for forakt og harde dommer, skal vi gjøre som det står i Gal 6:1-2: ”Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.”
Apostelen Paulus formaner oss til å være ydmyke og milde, ”med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet” (Ef 4:2).
3) Ikke være opptatt av å fordømme, men av å frelse
Selv når vi har gode grunner for å frykte for andres sjelers tilstand, og selv om vi skal dømme vranglære og grov ugudelighet, så skal vi i alt hva vi sier og gjør søke å hjelpe folk til å erkjenne sannheten og bli frelst. Det er ikke om å gjøre å fordømme folk, men å få dem frelst. Som Jesus sier i Luk 6:36-37: ”Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt.”
Jesus Kristus, Guds Sønn, ble født inn i vår verden for å frelse mennesker, for å gi oss en nådetid. Han sa: ”Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.” (Joh 12:47) Selv om Jesus talte strengt noen ganger, ja, felte dom over hyklere og egenrettferdige, så var hans hovedkall å frelse verden. Dette skal også være vårt hovedkall, nemlig å arbeide for sjelenes frelse. Som apostelen uttrykker det i 2Kor 5:20: ”Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!”
4) Ikke dømme dem som er utenfor
De kristne har ansvar for hverandre. De skal ikke la åpenbar synd få herske i menigheten upåtalt. Men de som er utenfor kristenheten, de som åpent fornekter Jesus Kristus og ikke hører til noe kristent fellesskap, disse skal de kristne ikke dømme! Det høres rart ut, er det ikke nettopp disse vantro mennesker vi trygt skal kunne dømme og anse som fortapte? Nei. Vel, vi kan ikke prise dem salige, og all ugudelighet skal gis den bedømmelse som Guds ord gir. Men vår oppgave er ikke å gå inn for å uttale fordømmelser over folk som står utenfor kristenheten, for det gjør Gud. Vi skal heller gå inn for å få dem frelst!
Folk som ikke har hørt om Jesus og dør, de skal Gud dømme. Vi kan ikke si at de kan bli frelst. Men vi kan heller ikke dømme. Her har Gud skjult noe for oss, og overlatt bare til seg selv å dømme.
Apostelen Paulus kritiserer menigheten i Korint for ikke å ha utstøtt en grov synder, men sier i den forbindelse: ”Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer? Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra dere!” (1Kor 5:12-13)

Hva og hvordan skal vi dømme?
De troende er imidlertid også kalt til å dømme. Men de greske ordene som brukes for slike måter å dømme på, er sjelden krinon eller krima. Det brukes helst andre ord, nemlig anakrino, domikázo og diakrino. Anakrino betyr å ransake, vurdere, undersøke, bedømme, forhøre. Domikázo betyr å prøve, utforske, teste, skille mellom godt og dårlig. Diakrino betyr å vurdere, prøve, finne ut, skjelne. Dermed ser vi at denne måte å dømme på ikke er like endegyldig, det er mer tale om å bedømme noe, finne fram til rett og galt, godt og dårlig. Men noen ganger må de kristne dømme nokså strengt likevel.
1) Bedømme lærespørsmål
Den enkelte kristne, menigheten, og i særlig grad menighetsledere, er kalt til å bedømme læren, om den stemmer med Guds ords lære. Dette formaner Bibelen om mange steder. I Fil 1:9-10 står det slik: ”Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag.” (dømme er her dokimázo).
Forkynnelse og profeti skal testes: ”La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det” (1Kor 14:29). (prøve: diakrino).
Jesus og apostlene advarte mot falske profeter. Eksempelvis i 1Joh 4:1: ”Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.” (prøv er her dokimátsete/ dokimázo).
Det er meget viktig å bedømme lærespørsmål, for jo mer falsk og usunn forkynnelsen og læren er, desto farligere er den for det åndelige livet. Selv om en person lærer feil, og dette blir påpekt, så betyr ikke det at personen straks regnes for en frafallen vranglærer. Men når alvorlige mangler og feil blir fastholdt og videreført, da vil det bli nødvendig å ”flykte” og anse ham som en falsk profet, og advare andre kristne mot slik lære. Jo mer fundamentalt læren avviker fra sann og sunn lære, desto mer konsekvent må læren og de som står for læren avvises. Det er Herrens befaling. Så sterkt sier apostelen det: ”Men jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt imot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem!” (Rom 16:17)
Denne vår plikt må ikke forsømmes under dekke av man ”ikke skal dømme”. Læren skal bedømmes. I vår tid må dette presiseres, fordi mange kristne synes å være lite bevisste dette, og fordi det forfektes mange falske lærdommer i dag. Vi må være våkne. Når det allerede hos de første kristne kom falsk lære inn blant dem, så er neppe faren for dette mindre i dag. Se hvordan Paulus advarte de eldste i Efesos: ”Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod. Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg” (Apg 20:28-30).
Dette innebærer at vi ikke kan forholde oss likegyldige til de mange ulike lærdommer som de forskjellige kirkesamfunnene har. Alt er ikke like bra. Selv om Gud bevarer sine blant kristne i menigheter som har uriktig lære i en del spørsmål – forutsatt at de holder fast ved de helt grunnleggende trossannheter i evangeliet, så skal vi ikke la være å bedømme læren og søke vekst i sann erkjennelse. Se Ef. 4:13-15.
Likevel må det også advares mot å felle altfor strenge dommer her. Enhver forkynner eller medkristen snubler i sin tale, slik at feil og mangler kommer inn. Og ingen mennesker har fullstendig riktig forståelse av absolutt alle lærespørsmål. Derfor skal vi ikke pirke borti enhver feil, for da vil frimodigheten til å vitne og forkynne lett bli ødelagt. Vi skal hjelpe hverandre til å holde oss til sunn, bibelsk lære.
2) Bedømme etiske spørsmål
På samme måte som ved lærespørsmål, formaner Guds ord oss å dømme i etiske spørsmål, hva som er rett og galt å gjøre og tenke, hvordan vi skal være. Gud vil at vi skal følge Hans vilje, vokse i det gode, ha en levende tro som er virksom i kjærlighet og gode gjerninger. Selv om troen på Jesus og Hans rettferdighet er eneste frelsesgrunn og livskraft, så gir Guds ord oss mange formaninger om hvordan vi skal leve og være. Og den levende tro ønsker å følge Guds vilje.
Det er viktig å huske at vi skal være overbærende og milde overfor hverandre, i erkjennelse av at alle er syndere og begår mange feil, og trenger Guds nåde hver dag. Men dette står ikke i motsetning til vår plikt til å ha fullkommenheten som høyeste ideal. I dag er det vanlig å justere normene etter flertallets vaner. Hvis man f.eks. finner ut at nesten ingen holder seg borte fra seksuelle synder i ungdommen, da mener mange at vi ikke skal sette seksuell renhet som ideal, for man må jo ikke gå rundt og føle skyld til stadighet for noe som så å si alle gjør likevel. Dette er en fryktelig feil tankegang. Alle synder, ja, ingen kan holde Guds bud fullkomment; men Guds bud må likevel alltid stå fast. Det er nødvendig av to-tre grunner: Vi skal innse vår synd og hjelpeløshet for å kjenne behovet for frelse i Jesu fullbrakte gjenløsningsverk. Og som kristne skal vi stadig trakte etter forbedring, der Guds uforanderlige bud står som veivisere. Dessuten bør Guds bud være en rettesnor for de borgerlige lover og regler, til beste for samfunnet.
Dette forstår vi når vi leser Guds ord med oppriktighet og tro, for det er fullt av formaninger og oppmuntringer til å leve etter Guds vilje og behag, og lære å kjenne forskjell mellom godt og ondt. Det står blant annet: ”Prøv alt, hold fast på det gode. Hold dere borte fra all slags ondt” (1Tess 5:21-22). (prøv er her dokimátsete/dokimázo). Og i Kol 1:9-10: ”…Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud.” – Se også Ef. 4:22-32.
Vi må nok beklage at vi kristne så altfor ofte er barn i troen, som ikke har vokst i kjennskap til Guds vilje slik at vi tåler fast føde. Det blir som Hebreerbrevet sier i kap. 5: ”For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde. For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn. Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt” (Heb 5:12-14).
I våre dager må vi være særlig på vakt mot den ubibelske ”mildhet” som forsømmer å skille mellom godt og ondt, og som i stedet mer eller mindre tillater synd og umoral, under dekke av å være ”evangelisk” og ”kjærlig”. Mange synes også å ville unnta visse livsområder fra å bli etisk bedømt etter Guds ord, så som bekledning, filmer, dataspill, - og – som er meget alvorlig – uttrykksformer, musikkformer og virkemidler i kristne møter.
Mange mener for eksempel at musikk kun er estetikk som oppfattes helt individuelt alt etter kultur og vane, og at man derfor står helt fritt i å velge musikkformer. Da glemmer man at musikken formidler budskap, som spesielt spiller på stemninger og følelser, og at Guds ord også sier mye om hvilke sinnsstemninger og følelser som er etter Guds behag og ikke. Vel kan vi til en viss grad oppfatte musikk ulikt, alt etter vane og kultur. Likevel viser både erfaring og musikkforskning at mye av musikkens virkning er allmennmenneskelig. Derfor er det trist at heslig, suggererende, sensuell og lettsindig musikk i stor grad tas i bruk blant mange kristne i dag.
De kristnes sans for sømmelighet er også blitt svak. Hva folk flest for temmelig få tiår siden anså for usømmelig atferd og uanstendig klesdrakt (eller blottelse), er nå blitt vanlig – også blant kristne. Er vi i ferd med å glemme og bortforklare hva Guds apostel sier: ”Skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.” (Rom 12:2)
Skrekkelig er det at også ekteskap, familieliv og respekten for livet blir ødelagt blant folk som vil være kristne. Man tillater samboerskap og homoseksuelt samliv, man skiller seg av alskens grunner, man dreper fosteret for å unngå ubehageligheter, man forsømmer de små barns trygghet i hjemmet osv.
Saltet mister sin kraft når de kristne blir materialistiske, har menneskefrykt eller føyer seg etter verden av ønske om å være anerkjent og populær. Men Herren har alvorlige ord til oss da: ”Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profeter!” (Luk 6:26). - ”Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.” (2Tim 3:12).
Vi har med andre ord en stor utfordring i å holde fast på livets Ord og prøve alt på dette.
3) Dømme åpenbar fornektelse og ugudelighet
Som nevnt i forrige punkt er det mye umoral blant dagens kristne. Denne åpenbare og ofte gjenstridige ugudelighet innen kristenheten må påtales og dømmes, uten av vi dermed blir ukjærlige.
Den åpenbare ugudelighet skyldes ofte at man fornekter troen på Bibelen som Guds fullkomne og eviggyldige ord, og ikke vil bøye seg for Herrens vilje. Dette har sin klare dom i Bibelen, og dette må forkynnes på Herrens vegne. Det står om kristendommens troverdighet, og det står om sjelenes frelse. Se har apostelen Paulus sier om gjenstridig ugudelighet blant kristne brødre:
”Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror, men er en horkar eller pengegrisk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med” (1Kor 5:11). Apostelen taler om å ”rense ut den gamle surdeig”, det vil si å bryte det åndelige samfunn med gjenstridige, grove syndere som ikke vil bøye seg for Guds klare formaninger. Det høres kanskje hardt og fordømmende ut i våre dager, på grunn av forfeilet snillisme. Men Guds ord står fast. Les kap 5 i 1.Kor.
Hensiktene med å dømme åpenbar fornektelse og ugudelighet innen kristenheten er:
1) å hindre at slik ond surdeig sprer seg enda videre (1Kor 5; Gal 5:9),
2) å vekke folk opp til syndserkjennelse og omvendelse (2Kor 2:5-7; Apg 2:37-38), og
3) å vise omverdenen hva sann kristendom er og ikke er – for bl.a. å kunne være troverdig i forkynnelse og evangelisering (Rom 2:22-24; 1Pet 2:12; Fil 2:15-16; 1Tim 3:7).
4) Dessuten, når Guds ord forkynnes klart, både loven (Guds vilje og formaninger) og evangeliet, da æres Gud og hans rettferdighet åpenbares
4) Skifte rett mellom trosbrødre
Det hender dessverre at kristne kommer i konflikt seg imellom. Selv om det ved noen slike konflikter kan måtte bli nødvendig å avklare visse rettslige forhold ved profesjonell juridisk bedømmelse, så er det et dårlig vitnesbyrd når kristne krangler og er uforsonlige, ikke minst når man må gå til en domstol for å få saken løst. En konflikt burde løses i minnelighet mellom kristne, og en moden og kunnskapsrik kristen, gjerne en menighetshyrde, kan komme andre kristne til hjelp for å skifte rett eller dømme mellom dem i en vanskelig konflikt.
La oss se hva Guds ord sier om dette:
”Våger noen av dere, når han har sak mot sin neste, å få saken pådømt av de urettferdige og ikke av de hellige? Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor meget mer da i saker som angår dette liv! Når dere så har saker som angår dette liv, så setter dere dem til å være dommere som ikke blir aktet for noe i menigheten! Til skam for dere sier jeg dette! Så finnes det da ikke noen vis mann blant dere, ikke en eneste en, som kan skifte rett mellom sine brødre? Men bror fører sak mot bror, og det for vantro dommere! Allerede dette at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller tap? Men dere gjør urett og volder tap, endog mot brødre.” (1Kor 6:1-8)