Sider

søndag 31. mars 2013

Nr. 579: En lunken, stolt og selvrettferdig kristenhet er mer til anstøt for Gud enn verden, og Han vil ikke vedkjenne seg den!

Nr. 579:
En lunken, stolt og selvrettferdig kristenhet er mer til anstøt for Gud enn verden, og Han vil ikke vedkjenne seg den!

Det er Hyrdene i Guds menighet som har det største og viktigste ansvaret i menigheten i dag. Moral og etikk i det kristne budskapet er noe som aldri går av «mote» hos Gud da han bl.a. sier at uten helliggjørelse skal vi ikke se Gud! Da fremstår det for meg som helt uforståelig hvordan kristenheten i Norge kan både stille opp på Visjon Norge der Pastor Jan Hanvold både driver med vranglære, lever i synd og er pengegrisk. Han er det bibelen beskriver som en falsk profet, hvordan kan enn da ha noe med ham å gjøre er et vitnesbyrd at kristenheten er forført, villedet og styrt av Satan. Skriften sier at hvis en blind leder en blind faller de begge i grøften. Illustrasjonsfoto viser Evangelist og Dr. Emanuel Minos som stiller opp hos flere falske såkalte «Herrens vitner» som bl.a. Jan Åge Torp, Jan Hanvold, Ulf Ekman etc. La oss ta avstand fra Emanuel Minos, han er en blind leder som leder andre blinde, der de alle står i fare for å ende i fortapelsen.



Joh. Åpenb. 3. 15 Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kold eller varm; gid du var kold eller varm! 16 Derfor, da du er lunken, og hverken kold eller varm, vil jeg utspy dig av min munn.

Esekiel 34. 2 Menneskesønn! Spå mot Israels hyrder, spå og si til dem, til hyrdene: Sa sier Herren, Israels Gud: Ve Israels hyrder, som røkter sig selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte? 3 Fettet eter I, og med ullen klær I eder, det fete slakter I; hjorden røkter I ikke. 4 Det svake har I ikke styrket, og det syke har I ikke lægt, og det sønderbrutte har I ikke forbundet, og det bortdrevne har I ikke ført tilbake, og det fortapte har I ikke opsøkt, men med vold og med hårdhet har I hersket over dem.

Ti (10) kjennetegn på en lunken og frafallen kristenhet, kristenheten i Norge og den vestlige verden har alle kjennetegn på den. Her om lunkenheten til Laodikea som en innledning:

I Laodikea hadde de ikke friskt drikkevann, men ble forsynt fra to akvedukter, frisk og kaldt fjellvann fa Kolossae og varmt, mineralrikt spavann fra Hierapolis. Før begge kildene nådde Laodikea var de imidlertid blitt lunkne og rimelig udrikkelige. Jesus bruker dette forståelige bildet for innbyggerne i byen Laodikea (Åp. 3,15-16) for å forklare hvordan deres likegyldighet umuliggjorde samfunnet med Ham, selv om Han ønsket et nært forhold (for å spy noe ut, må du først ha drukket det!).

1.) Kjennetegn nummer en for en lunken kristenhet vil alltid være at en ikke er nøye med SYND i lederskapet og blant Hyrdene.

Det som førte Jesus til Korset var synd og vranglære blant lederskapet og Hyrdene i Israels. Hadde det ikke vært for den motstanden og forakt Jesus hadde møtt der, så hadde han aldri endt på Korset. Slik er det i dag også, lederskapet og Hyrdene i menigheten er et sikkert kjennetegn på den åndelige temperaturen i menigheten. Slik det fremstår for meg, så er Hyrdene i Guds menigheten i ivrige og brennende i Ånden, men lunkne og omtåket.

Rom 12:11 Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren!

2.) Hos en lunken kristenhet skal alt være svada og ikke konkret. Hos Gud er det motsatt.

Jeg får gjennomgå av hele kristen Norge som tar kontakt angående mitt syn bl.a. på skilsmisse og gjengifte, og at jeg tar «bukken ved hornet» og nevner hvem dette er som tar selv den friheten å gifte seg på nytt igjen etter et samlivsbrudd som forkynnere og Hyrder. Jeg nevner ALDRI noen enkelt stående kristne, men kun og hele tiden de såkalte HYRDENE SOM ER GJENGIFT, ALDRI ANDRE! Men er det godt nok? Ikke for de lunkne og frafalne, de vil aldri høre noen som er konkret og som en dermed må forholde seg til, men de overse alt glatt hele tiden. Jesus var konkret, det gjorde ham ukorrekt og en kverulant blant det frafalne lederskapet på hans samtid.

Joh 7:30 De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet. Joh 10:39 De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

3.) I en lunken menighet er det ikke balanse og helhetlig forkynnelse. Vi ser i dag at de homoseksuelle skal til pers, og det er helt riktig. Men hva med alle andre synder? Det vil en ikke nevne engang, eller forholde seg til. Når jeg vet at f.eks. en kristen forkynner som Jan Hanvold som også selv har sagt det at han er skyld i sine mange ekteskapsbrudd, men fremdeles får holde på. Da er toget gått for meg, og helt sikker anda mer for Herren. At det er nyanser her, ja. Men når noe er så til de grader åpenbart, men det fremdeles får holde på og utvikle seg. Da skjønner jeg ikke noe mer enn at den Norske kristenheten er frafallen og lunken i dag, i 2013 når dette skrives. Så lenge enn ikke tar et oppgjør med synd.

Sal 119:160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.

4.) Verdens standard blir standarden i Guds menighet. Verden har en standard, og Guds menighet en annen. Når det ikke blir en forskjell, og verden får prege menigheten og menigheten ikke preger verden. Da er kristenheten og Guds menighet blitt lunken.

Klag 1:10 Fienden rakte sin hånd ut efter alle hennes kostelige ting; for hun så hedninger komme inn i hennes helligdom, de som du bød ikke skulde komme inn i din menighet.

5.) En lunken menighet vil alltid neglisjere, latterliggjøre og ikke skjønne de som gikk forut. De vil tro om seg selv at de har kommet lengre enn de i virkeligheten er kommet, derfor trenger de øyensalve. De tror om seg selv noe de ikke er akkurat som menigheten i Laodikea.

Joh. Åpenb. 3. 14 Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er amen, det troverdige og sanndrue vidne, ophavet til Guds skapning: 15 Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kold eller varm; gid du var kold eller varm! 16 Derfor, da du er lunken, og hverken kold eller varm, vil jeg utspy dig av min munn. 17 Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, 18 så råder jeg dig at du kjøper av mig gull, glødet i ild, forat du kan bli rik, og hvite klær, forat du kan klæ dig i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbaret, og øiensalve til å salve dine øine med, forat du kan se! 19 Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend dig! 20 Se, jeg står for døren og banker; om nogen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med mig. 21 Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med mig på min trone, likesom jeg og har seiret og satt mig med min Fader på hans trone. 22 Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene!

6.) En lunken menighet vil ikke skjønne at de lever i åndelig søvn. De tror at de er aktive, «brennende» og helhjertet. Mens de i virkeligheten ikke kjenner nød, uvel over synd både sitt eget og andres liv. De har ikke de sumtomene at de er våkne, men at de sover.

Efes. 5. 14 Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.

7.) En lunken menighet føler seg alltid brydd over detaljene, småtingen og det som kan virke uvesentlig. Det er som et tannhjul, de små tagene gjør at det går rett. Slik er det også på det åndelige område, det er ikke noen ting av Guds ord som er uvesentlig og som vi skal overse.

Matt 5:18 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen. Luk 16:17 men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.

8.) En lunken menighet vil ikke være på en profetisk rett kurs. De vil «profetere» alltid falsk, og ikke riktig! Falske profetier vil heller bli avløst av et kommende frafall. Et løfte om frafall vil heller bli avløst av enn kommende vekkelse. Profetiene vil ikke slå til.

5 Mosebok 13. 1. Når det står frem en profet i din midte, eller en som har drømmer, og han varsler dig et tegn eller et under, 2 og det virkelig skjer det tegn eller under som han talte til dig om, idet han sa: La oss følge andre guder - sådanne som du ikke kjenner - og la oss dyrke dem, 3 da skal du ikke høre på denne profets ord eller på ham som hadde drømmen; for Herren eders Gud vil bare prøve eder for å kjenne om I elsker Herren eders Gud av alt eders hjerte og av all eders sjel. 4 Herren eders Gud skal I følge, og ham skal I frykte; på hans bud skal I ta vare, og på hans røst skal I høre; ham skal I tjene, og ham skal I holde fast ved. 5 Men profeten eller han som hadde drømmen, skal late livet, fordi han tilskyndte til frafall fra Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land og fridde dig ut fra trælehuset, og fordi han vilde føre dig bort fra den vei som Herren din Gud har befalt dig å vandre; således skal du rydde det onde bort av din midte. 6 Om din bror, din mors sønn, eller din sønn eller din datter eller din hustru i din favn eller din venn, som du har så kjær som din egen sjel - om nogen av disse lokker dig i lønndom og sier: La oss gå bort og dyrke andre guder - sådanne som du og dine fedre ikke har kjent, 7 av de folks guder som bor rundt omkring eder, enten nær ved dig eller langt fra dig, fra jordens ene ende til den andre - 8 da skal du ikke samtykke og ikke høre på ham; du skal ikke spare ham og ikke ynkes over ham og ikke skjule ham, 9 men du skal slå ham ihjel; du skal selv være den første som løfter hånden mot ham for å avlive ham, og siden skal hele folket gjøre det samme. 10 Du skal stene ham, så han dør, fordi han søkte å føre dig bort fra Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset, 11 og hele Israel skal høre det og frykte, så det ikke mere blir gjort så ond en gjerning mellem eder. 12 Hører du si om nogen av de byer som Herren din Gud gir dig til å bo i: 13 Det er stått frem ugudelige menn av din midte, og de har forført innbyggerne i sin by og sagt: La oss gå bort og dyrke andre guder - sådanne som I ikke kjenner - 14 da skal du granske og ransake og spørre nøie efter, og er det da sannhet, er det sikkert og visst at denne vederstyggelighet er gjort i din midte, 15 da skal du slå innbyggerne i denne by ihjel med sverdets egg; du skal bannlyse den og alt det som i den er; også feet der skal du slå med sverdets egg. 16 Alt byttet du tar der, skal du samle midt på torvet, og du skal brenne op både byen og alt byttet du har tatt, med ild som et heloffer for Herren din Gud, og den skal være en grushaug for alle tider, den skal ikke bygges op mere. 17 Ikke det minste av det bannlyste skal bli hengende ved din hånd, forat Herren må la sin brennende vrede fare og være dig nådig og miskunne sig over dig og gjøre dig tallrik, som han har svoret dine fedre, 18 når du hører på Herrens, din Guds røst, så du tar vare på alle hans bud, som jeg gir dig idag, og gjør det som er rett i Herrens, din Guds øine.

9.) En lunken menighet vil egentlig aldri oppleve Guds sanne nærvær, hans stadfestelse og overnaturlige ledelse. Det vil nok være mange fromme løfter, ønsker og t.o.m. begjør, men allikevel. Gud er ikke tilstede, svarer og sanksjonerer.

1Sam 28:15 Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du urodd mig og hentet mig op? Saul svarte: Jeg er i stor trengsel; filistrene strider mot mig, og Gud er veket fra mig og svarer mig ikke mere, hverken ved profeter eller ved drømmer; så kalte jeg på dig, forat du skulde la mig vite hvad jeg skal gjøre.

10.) En lunken menighet vil alltid ta «feil» av Herrens vitner. De som ikke er Herrens sanne vitner vil ha gode arbeidsmuligheter, men de som er Herrens sanne vitner vil dørene alltid bli stengt for. De falske profetene vil bli anerkjent, likt og få fritt spillerom. Mens de som Gud har oppreist i tiden vil erfare det stikk motsatte. De vil alltid motarbeide det Gud står for, og anerkjenne og fors vare det frafalne og det lunkne.

2Krøn 20:20 Morgenen efter tok de tidlig ut og drog avsted til Tekoa-ørkenen; og med det samme de drog ut, stod Josafat frem og sa: Hør på mig, Juda og I Jerusalems innbyggere! Tro på Herren eders Gud, så skal I holde stand! Tro på hans profeter, så skal I ha lykke med eder! 2Krøn 24:19 Og Herren sendte profeter blandt dem for å føre dem tilbake til sig, og de advarte dem, men de hørte ikke på dem.

Sluttkommentar:

Hva mer skal jeg si? Anbefaler alle å studere og lese på blogg og hjemmesiden vår for å sette seg enn mer inn i hva jeg vil ha og ønsker å ha sagt. Dernest også komme med spørsmål og annet som enn ønsker å bringe frem. Skriver du selv og får ikke publisert dine artikler? Skriv til meg, jeg ser på det og er det av verdi og vi kan stå innfor det, vi publiserer det mer enn gjerne! Jeg har selv stått i den kampen og blitt stengt ute, derfor ønsker jeg å være behjelpelig med å kunne publisere andre stoff, artikler og vitnebyrd!

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-391-kristenfolket-i-norge-sover-er.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-155-hvorfor-angriper-du-herrens.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-78-er-de-fleste-kristne-menigheter.html http://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-526-demonene-har-fotfeste-i-de-alle.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-179-vinne-verden-men-tape-sin-egen.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-28.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view

onsdag 27. mars 2013

Nr. 580: Ekteparet Elizabeth og Robert Muren vil ha 100 Mill. av de kristne i Norge for å fortelle en løgn om Apostelen Peter at han møtte Keiser Nero og døde i Roma!

Nr. 580:

Ekteparet Elizabeth og Robert Muren vil ha 100 Mill. av de kristne i Norge for å fortelle en løgn om Apostelen Peter at han møtte Keiser Nero og døde i Roma!

Elizabeth og Robert Muren forteller en løgn når de vil lage en film som vil koste ca. 100 Mill med å lage og distribuere. Det var Apostelen Paulus, ikke Apostelen Peter som møtte Keiser Nero. Her er ekteparet som vil ha inn 100 Mill. for å promotere og få ut en katolsk og demonisk røver og løgn historie. Som selvfølgelig ikke er sann, men bygget og holdt oppe ved at den Katolske Kirka vil ha makt og innflytelse, selv om de ikke forteller sannheten!



Her en artikkel jeg skrev for noen år siden:

Paulus fattet nytt mot!

Ap.gj. 28.15:” Brødrene der hadde fått høre om oss, og møtte oss helt ute ved Forum Appi og Tres Tabernæ. Da Paulus så brødrene, takket han Gud og fattet mot ”.

Paulus var på vei til Roma i det nåværende Italia. På den tiden selve Hovedstaden i det daværende store Romerriket. Keiser Nero var hersker og Keiser som krevde tilbedelse og fullt ut lydighet mot Rom og seg selv. Keiser Nero var ikke av den lette typen å hanskes med. Her er en beskrivelse av ham hentet fra internett:

Keisar Nero

Keisar Nero blei keisar i år 54 og då var han berre 17 år. Nero er ofte omtalt som den galne keisaren frå Roma. Han blei keisar etter at mora hans forgifta stefaren hans. Eit år etter dette drap Nero stebroren sånn at han ikkje skulle bli keisar i staden for han. I år 59 fekk keisar Nero også mora si drepen etter at dei to var blitt uvenner.

I år 64 var det ein stor brann i Roma, mens denne brannen foregjekk er det sagt at Nero ikkje gjorde noko for å få den stoppa, men han gjekk og nynna og song imens han såg store delar av Roma brann ned. Etterpå fekk han bygd eit stort palass på eit stort område i sentrum som var gått til grunne i brannen. Palasset blei kalla Domus Aurea (Det gylne palass).

Det starta å gå rykte om at keisaren hadde sjølv starta brannen for å kunne få bygd dette palasset. For å sleppe og bli sett på som ein syndebukk gav keisar Nero dei kristne skylda for brannen. Dei kristne blei etter dette forfølgd i Romarriket, nokre blei kasta til løvene, nokre blei korsfesta og andre blei brent om natta som faklar i hagen til Nero. Året etter var det folk som prøvde å ta livet av Nero. Då dette blei oppdaga blei 19 personar drepen av Nero og personar som Nero mislikte fekk brev om å ta sjølvmord. I år 68 hadde Nero ikkje nokre tilhengjara att i Romarriket. Han fekk bare fleire og fleire fiendar. Han valde til slutt å ta sitt eige liv.

Paulus hadde lengtet etter å komme til Roma gjennom mange år. Han var født Romersk borger. Etter han ble frelst og fikk kall til å være hednigens Apostel, så lengtet han etter å få komme til Roma og der få forkynne evangeliet.

Nå var han på vei til Roma, men nedtrykt. Hvorfor?

Tror Paulus hadde sett for seg å komme til Roma under helt andre forhold. Paulus hadde nok blitt lurt av sine egne illusjoner og sine egne tanker som vi alle enkelte ganger blir lurt og villedet av.

Skulle Paulus få utføre sin gjerning i Roma og få møte Keiser Nero, så måtte han komme som fange, ikke som en fri mann.

Selv om Paulus her var nedstemt, var han mitt i Guds vilje med sitt liv og i sin tjeneste for Gud! Det var noen enkle frelste brødre som gjorde susen for Paulus. De ofret litt ekstra for ham og de fikk han ut av motløshetens og forsakthetens hengemyr.

Historien forteller av Paulus ble til stor velsignelse for de troende i Roma med sitt besøk. Han hadde skrevet brevet til Romerne en del år før, som er kanskje det brevet som Paulus får frem de åndelige sannheten som Gud hadde betrodd ham på den sterkeste måten. Og det har vært til velsignelse for millioner i ettertid, også for oss i dag. Historien forteller oss at Paulus møtte Nero og det var han som var ansvarlig for hans død.

Vi leser nedslående om Keiser Nero, men allikevel var det mange som ble vunnet for Gud gjennom Paulus virke i Roma, også som fange. Han skriver i Fil.1 om at dette som har hendt ham har vært til det beste.

Er ikke Herrens veier uransakelige?

Vi kan være mitt i Guds vilje med våre liv akkurat der vi er nå, men vi ser det ikke alltid. Vær derfor frimodig og gå Guds vei med ditt liv. Det som Herren har vist deg, vil han også gjennomføre i ditt liv. Gi derfor ikke etter for både det ytre og indre presset. Herren brukte Paulus. Og han vil derfor bruke både deg og meg bare vi er lydige. Og holder ut i tro og tålmod! (sitat slutt).

Dette skriver ekteparet Muren:

– Jesus slik Han er

Filmen «Yeshua - Words Are Not Enough» skal starte i Roma, med at apostelen Peter tas til fange, konfronteres med sin tro av keiser Nero, og begynner å fortelle historiene om Jesus slik han opplevde dem, til de andre dødsdømte barna, kvinnene og mennene, før de blir tatt til den romerske arenaen.

– Jesus sier bare det som står i bibeltekstene, men vi blir likevel kjent med Ham på en ny måte, da vi får se Ham gjennom øynene på menneskene som levde med Ham. Vi går «behind the scenes» og møter barn, kvinner og menn, deres strev, tanker og tvil. Vi får et klart og sterkt inntrykk av det samfunnet de levde i. Det vil hjelpe oss å forstå enda bedre hvor revolusjonerende Jesu liv og lære var, sier Elizabeth. (sitat slutt).

Hvorfor fortelle en løgn, eller flere løgner og si at dette er en fortelling om Jesus? Apostelen Peter møtte aldri Nero, det var Apostelen Paulus. Her lukter det omfavnelse av den katolske røverhistorien at Apostelen Peter kom til Roma, ble den første Pave det og det andre surret og den løgn historien som den katolske kirka er bygget opp på. Peter var aldri Pave, og var han det, så var han det ikke i Roma, men i Jerusalem og blant sitt eget folk Jødene. Han var aldri hedningens Apostel, men Jødenes.

Fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 2. 7 Tvert imot forstod de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik som Peter for de omskårne.

Ap.gj. 1. 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» Jesu lære var at evangeliet skulle forkynnes helt til jordens ende fra dag. 1. Siden disiplene ikke helt klarte å takle dette måtte Gud oppreise Paulus. Peter forble tro mot evangeliet, men Paulus førte stafettpinnen videre.

8 For han som med sin kraft gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde på samme måte meg til apostel for de uomskårne. Det var den samme Gud og Herre som hadde kalt dem begge to. De sto i et jevnbyrdig forhold til hverandre og på den måten utfylte de hverandre. Jeg tror ikke Peter var ulydig, men oppgaven trengtes å deles. Derfor ble Paulus hedningens Apostel og Peter jødenes. (sitat slutt).

Konklusjon:

Her skal en lage en film som lopper de kristne for 100 Mill. Ekteparet Muren er pinsevenner og satser på da å hente mesteparten i frikirkelige miljøer. Men er dette rett? Bruke en slik formidabel sum på en løgn historien? Dette er, og for-blir feil, demonisk og katolsk!

Avslutnings kommentar:

Dette sier ekteparet Muren: «Vi søker råd hos de beste.» Men hvorfor søker de ikke råd hos Herren? Det måtte da være mye bedre? Komme innforbi Gud i Ordet og bønn, da løser «alt» seg og løgnene må gå! Og på bloggen og hjemmesiden vår der vi har flere artikler om dette emne? Når Apostelen Peter aldri møtte Nero, men det var Apostelen Paulus som det gjorde. Hvorfor skal en la den katolske røver historien få enda flere ben å gå på? Det skjønner ikke jeg, og herved er du advart imot å støtte denne filmen, men hellet støtt oss, he-he! Tenk om jeg kunne fått 100 Mill. inn til Smyrna Oslo? Da skulle vi satt Norge på hode!

Støtt oss heller, de pengene blir anvendt bedre enn noen noe annet sted:

Kontonummer i Posten til menigheten Smyrna Oslo: 0535 06 05845

Kontonummer i Posten for bibeloversettelse-prosjektet: 1204 33 59280

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-507-paulus-reise-til-spania.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvor-dro-de-tolv-apostler http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-74-er-paven-antikrist.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-121-kan-vi-lre-noe-av-katolikkene.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-386-kirkefedrene-har-ikke-lsningen.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-571-ks-og-andre-bade-kristne-og-ikke.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-565-har-de-evangeliske-kristne-gatt.html http://www.aloha.net/~mikesch/peters-jerusalem-tomb.htm http://www.pastortim.org/Baptist%20Banner/Vol.2%20October1967%20No.5.pdf http://www.biblebelievers.org.au/nl373.htm http://en.wikipedia.org/wiki/Saint_Peter%27s_tomb

søndag 24. mars 2013

Nr. 557: Paulus avsluttet sin tjeneste blant Israels barn!

Nr. 557:

Paulus avsluttet sin tjeneste blant Israels barn!

Apostelen Paulus ble frelst for å forkynne i en tredelt oppgave: hedninger og konger og for Israels barn. Paulus avsluttet sin tjeneste med å forkynne for Israels barn som er mellom Ap.gj. 28 og 2. Tim. 4. Som er en periode på 2 år som vi finner lite omtalt i Guds ord, men allikevel viktig. Der var han antageligvis blant jøder i Spania? Og han var sikkert også en siste gang i Jerusalem? Illustrasjonsbilde fra Jerusalem der Apostelen Peter døde og ligger begravet, ikke i Roma som Apostelen Paulus døde. Anbefaler et besøk i Paulus kirken men ikke Peters kirken i Roma (nb, provoserer jeg nå, tro?). Illustrasjonsbilde viser bl.a. Klippe moskeen som snart kommer til å bli revet for å gjøre plass til først Antikrist Tempel, dernest Esekiel Templet som skal stå der under 1000 års riket.



Paulus kall, oppgave og tjeneste!

Apgj 9:15 Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn;

Innledning

Det står svært lite i Guds ord om dette. Hva Apostelen Paulus avsluttet sin tjeneste med å forkynne for Israels barn, som er mellom Ap.gj. 28 og 2. Tim. 4. Som er enn periode på ca. 2 år som vi finner lite omtalt i Guds ord, men allikevel viktig. Der var han antageligvis blant jøder i Spania? Og han var sikker en siste gang i Jerusalem?

Her fra artikkelen: «Hvor dro de tolv apostler?»

Hvor tilbrakte Peter mesteparten av sin tid etter de tolv årene i Palestina? Den greske historiker Metaphrastes forteller at «Peter ikke bare var i disse vestlige områdene»? det vestlige Middelhav? «men spesielt at han også var der i lang tid.» Her finner vi Peters hovedoppgave i sitt arbeid for de ti tapte stammene. «. . .en lang tid i England, der han omvendte mange nasjoner til troen.» (Se margnoter på s. 45 i Caves Antiquitates Apostolicae.)

Peter forkynte evangeliet i England, ikke i Rom. Det sanne evangelium var ikke blitt forkynt offentlig i Rom før Paulus kom dit i år 59 e.Kr. Paulus nevner aldri Peter i sitt brev til brødrene i Rom? de fleste av disse var blitt omvendt på pinsefestens dag i år 30 e.Kr. Ikke engang jødene i Rom hadde hørt Evangeliet bli forkynt før Paulus kom dit. Her finner vi Lukas' inspirerte beretning om Paulus' ankomst til Rom: «Etter tre dager kalte han [Paulus] sammen de fremste menn blant jødene der i byen» (Ap.gj. 28,17). Og videre: «De sa da til ham: Vi har ikke fått noe brev om deg fra Judea. Heller ikke er det kommet brødre hit som har meldt fra eller sagt noe ondt om deg. Men vi vil gjerne få høre hva du mener, for vi kjenner til at denne sekt overalt møter motsigelse. Etter at de da hadde avtalt en dag med ham, kom enda flere til ham i hans herberge. Han la da ut for dem og vitnet om Guds rike, og søkte å overbevise dem om Jesus ut fra Mose lov og profetene, fra tidlig morgen til sen kveld» (Ap.gj. 28,21?23).

Her finner man avgjørende beviser for at jødene i Rom aldri hadde hørt apostelen Peter preke.

Men det hadde vært en «Peter» i Rom ? helt fra Claudius Cæsars dager. Denne Peter satt i en framtredende stilling. Han var den øverste leder for de babylonske mysterier. Embetet hans gikk ut på å være en «Peter»? en fortolker, eller en som åpner for hemmeligheter. På babylonsk og på hebraisk betyr Peter «en som åpner», derfor blir uttrykket brukt på hebraisk om «førstefødt, en som først åpner morslivet».

Denne Peter i Rom ble også kalt Simon? Simon Magus, trollmannen Simon (Ap.gj. 8). Han var lederen for den sammensvergelse som var klekket ut av prestene i de babylonsk-samaritanske mysterier. Disse sammensvorne prøvde å bruke Jesu navn som en kappe for sin diabolske religion. De grunnla det som idag paraderer som en falsk «kristen religion» (se 3 Joh.). Simon Peter, Jesu apostel, befant seg i England, og ikke i Rom. Det var i England han prekte evangeliet om Guds rike. Det faktum at Peter forkynte på De britiske øyer er i seg selv et bevis for at de ti tapte stammer av Israels hus allerede var der. Simon Peter hadde fått i oppdrag å gå til de ti tapte stammer. Og slående nok begynte større indre kriger å ramme England rundt år 60 e.Kr. Det er dette Jakob advarer mot i sitt brev (kap. 4, vers 1) til de tolv Israels stammer. Kan historien være klarere?

Hvor ble Peter og Paulus gravlagt?

Gjennom flere hundre år har den kristne verden tatt for gitt at Peter og Paulus ble begravet i Rom. Det virker som ingen har tenkt på å utfordre tradisjonen. Vi vet at Paulus ble brakt til Rom i år 67 e.Kr. Han ble halshogd og begravd ved veien til Ostia. Men ligger levningene hans fremdeles der? Den vanlige tradisjon hevder også at apostelen Peter ble brakt til Rom under keiser Neros tid og led martyrdøden omtrent på samme tid. Det er en rekke gammel litteratur? Noe falskt, og noe ekte? Som bekrefter at Simon Magus, den falske apostel som paraderte som Peter, også døde i Rom. Spørsmålet er: Hvilken Simon er det som idag ligger begravd under Vatikanet? Foreligger det beviser for at levningene av apostlene Paulus og Peter ble flyttet fra Rom? Og hvor i så fall befinner de seg i dag?

Det er en bestemt grunn til at Vatikanet har vært så tilbakeholdne med å hevde at graven til apostelen Peter er blitt funnet. De er klar over at det er Simon Magus, den falske Peter, som ligger begravd der, og ikke apostelen Peter. Her er hva som skjedde: I året 656 e.Kr. bestemte pave Vitalian at Den romersk-katolske kirke ikke var interessert i levningene av apostlene Peter og Paulus. Paven beordret derfor levningene sendt til den engelske konge Oswy. Her er en del av pavens brev til kong Oswy:

«Vi har derfor gitt ordre om at de velsignede gavene til de hellige martyrer, det vil si relikviene etter de velsignede apostler Peter og Paulus, samt etter de hellige martyrer Laurentius, Johannes, Paulus, Gregor og Pancratius, skal overlates til dem som frambærer dette brevet, forat de skal overlevere dem til Deres Eksellense» (Bede's Ecclesiastical History, bok III, kap. 29. Kan noe være mer forbløffende? Paven sendte benene til Peter og Paulus (kalt «relikvier» i pavens brev) fra Rom til England ? til «Israels land».

Ca. 150 år tidligere tok Constantius av Lyons levningene etter alle apostlene og martyrene fra Gallia og begravde dem i en spesiell grav i St. Albans i England (se Life of St. Germanus).

Var Paulus også i England?

Nå skal vi se på enda flere beviser for at apostlene virket for de tapte får av Israels hus på De britiske øyer. Fra et gammelt verk, utgitt av William Camden i 1674, leser vi: «Den sanne kristendom ble tidligst plantet her av Josef av Arimatea, Simon Seloten, Aristobulus, Peter og Paulus, slik det går fram av Doroteus, Theodoretus og Sephronius» (Remains of Britain, s. 5). Paulus er også innbefattet! Hadde Paulus planer om å dra fra Italia til Spania og deretter til England? Her er svaret: «. . .vil jeg dra veien om dere til Spania» (Rom 15,28). I sitt brev til korinterne bekrefter Clemens av Roma reisene til Paulus i vest. Men innbefattet det England?

Den greske kirkehistoriker Theodoret har dette å si: «At St. Paulus brakte frelse til øyene som ligger i havet» (bok 1 over Salmene cxvi, s. 870). De britiske øyer! Men var dette bare å preke for hedningene? Aldeles ikke. Glem ikke at den tredje og siste del av misjonsbefalingen som ble gitt til Paulus, etter at han hadde forkynt Jesus for kongene og herskerne i Rom, var å frambære Jesu navn til «Israels barn» (Ap.gj. 9,15)? de ti tapte stammer. Dette er ikke en profeti om jødene, som Paulus tidligere hadde forkynt for i den greske del av verden i det østlige Middelhav. Dette er en profeti om den oppgaven Paulus hadde på De britiske øyer. (sitat slutt).

Hva skal vi tro? Han er Hedningenes apostel

Det viktigste med Paulus var at han forkynte evangeliet til ikke-jøder. Det er viktig å legge merke til det, fordi kristendommen i begynnelsen ble oppfattet som en spesiell utgave av jødedommen, eller det man kan kalle en jødisk sekt. Med det ville man gi uttrykk for at verken de kristne selv eller samfunnet rundt dem betraktet kristendommen som en ny tro, men som en spesiell tolkning av jødedommen.

I Apostlenes gjerninger blir det beskrevet at først og fremst Paulus begynte å forkynne om Kristus til mennesker som ikke var jøder, til hedninger som ikke-jødene ofte ble kalt i Det nye testamentet. Kristendommen ble snart til en selvstendig religion. Den har nok forbindelse til jødedommen, men den er noe annet og mer enn det. Gradvis vokste den til en verdensomspennende tro, slik kristendommen er det i dag. Med rette kaller man derfor Paulus for kristendommens grunnlegger. Det er i høy grad hans fortjeneste at den ble etablert som en selvstendig tro og at kristendommen ble utbredt også utenfor jødiske kretser.

Paulus sier da også i noen av sine brev at det ikke er nødvendig for de kristne å bli omskåret og heller ikke å leve etter de spesielle religiøse spisereglene eller liknende som er en viktig del av jødedommen. I det hele tatt trenger ikke de kristne å leve etter den jødiske Moseloven. Det er fordi Jesu død og oppstandelse gjør at man som kristen er satt fri fra loven. Det er et svært viktig tema i de brevene som Paulus skrev til galaterne og romerne.

Men han hadde oppdrag å forkynne for konger og Israels barn

Vi leser om møte med Kong Agrippa her i Ap.gj. 25. Paulus kolliderte igjen og igjen med jødene og de jødiske myndigheter – fariseerne og de skriftlærde – ikke minst i sitt forsvar for at de hadde begått justismord på Jesus – som var deres Messias. Det burde de forstått ut fra hele GT – ikke minst av profetene som forutsa hans komme i detalj. Han deres store Frelser som de fornektet og førte til korsdøden.

Det endte med flere mordplaner på Paulus, så fengsling, forhør og dom inntil hans store forsvarstale innfor Festus og Kong Agrippa. Det var et rettsoppgjør! Noen prøver å åndeliggjøre og ufarliggjøre denne store forsvarstale til Paulus slik at det nærmest bare er forkynnelse det dreier seg om. De synes å ville redusere relevansen til for eks dagens situasjon, hvor vi igjen må drive apologetikk, angripe myndighetenes operasjoner i det verdslige regiment og deres lovgivning og urettferdige domsavsigelser. Slikt som rammer enkeltpersoner og institusjoner når man får en ugudelig lovgivning – som enda nekter forkynnelse for de små i skolen. Man bortforklarer at Paulus fullt og helt opererte som sin egen forsvarsadvokat – overfor deres rett - om de store stridsspørsmål innenfor jødenes religion han var anklaget for. Anklagere som Festus fant så tåpelig at han egentlig helst ville frigi Paulus – og dessuten mente han var fra forstanden. Man forklarer Paulus`s tale som en ren åndelig forkynnelse som intet har med forsvar og lov å gjøre. Dette er fullstendig feil. Det fremgår klart av teksten der Paulus taler til Kong Agrippa med følgende ord i Ap.gj. kp 25-26: 1 Paulus' forsvarstale for kong Agrippa: Han taler om sitt liv og sin tro, sin omvendelse, sitt kall og sin apostelgjerning, 1-23. Festus og kong Agrippa ytrer sig om Paulus' tale, 24-29. Hans uskyldighet sannes, 30-32. Alt med klar relevans om det han var fengslet og domfelt for.

Og han fortsetter: ”For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel. 22 Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje: 23 at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene. 24 Men da han forsvarte sig således, sier Festus med høi røst: Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver dig til vanvidd. 25 Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord. 26 For kongen kjenner til disse ting, og til ham taler jeg også frimodig; for jeg kan ikke tro at noget av dette er ukjent for ham; dette er jo ikke skjedd i en avkrok. 27 Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror. 28 Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite i at du overtaler mig til å bli en kristen. 29 Paulus sa da: Jeg vilde ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører mig idag, måtte bli slik som jeg er, bare uten disse lenker. 30 Da stod kongen op, og landshøvdingen og Berenike og de som satt der med dem, 31 og de gikk til side og talte med hverandre og sa: Denne mann gjør ikke noget som fortjener død eller lenker. 32 Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren. ”

Paulus stod anklaget for en domstol og var ønsket avlivet fordi han forkynte sannheter om sin Messias tro og virksomhet som jødene mente stred mot deres tro, lære og lov. Han hadde en sak etter jødenes lov. Han la opp forsvaret sitt nettopp ved å fortelle om – føre sannhetsbevis for – at det han sa var sant og rett og at han dermed var uskyldig anklaget. Han ytret også sin glede over at han stod overfor en kongemakt som kjente virkeligheten i det han snakket om – ja så godt at når Paulus fortalte de klare fakta – tilføyde han med stor frimodighet en personlig henvendelse til Kongen med påstand om at han også trodde profetene – at det han sa var sannhet også for Kongen. Forsvaret hans var så godt og overbevisende at da Festus og Agrippa gikk litt avsides for samtale, kom det altså: Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren. ”

Paulus siste del av tjenesten var å forkynne for Israels barn, noe han gjorde de 2 siste årene av sitt liv

Apgj 9:15 Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn;

Den tredje og siste delen av Paulus Apostel og misjonsgjerning finner vi lite omtalt og også misvisende omtalt. Men skriften er klar og historien forteller oss at Paulus avsluttet sin gjerning blant sitt eget folk! Derfor er det på mange måter den «glemte» og «utelatte» del av Paulus liv og virke! Har fler noe å bidra med her, så enten skriv til meg eller skriv på bloggen kjære venn! Legenden forteller også følgende: «Som romersk borger hadde han rett til å bli halshugget, en betraktelig mindre pinefull død enn korsfestelse. Dette skal ha skjedd ved Via Ostia, nær klosteret Tre Fontane. Klosternavnet, tre kilder, viser til legenden om at hans avhugde hode spratt tre ganger(!), og hvert sted det traff bakken sprang det opp en kilde. (dette er selvfølgelig tull). http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-507-paulus-reise-til-spania.html

Keiser Konstantin bygde en kirke over hans grav, som med tiden har blitt utvidet til St. Paul utenfor murene, en av Romas største kirker. I 2006 ble det kjent at en sarkofag med hans navn var funnet i denne kirken».

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-422-apostelen-peter-vis-vis.html http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/2013/03/nr-476-paul-concluded-his-service-among.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=apostelen-paulus-misjonsreiser http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvor-dro-de-tolv-apostler

onsdag 20. mars 2013

Nr. 555: Å ikke kunne takle samlivsproblemer, skylder mangel på modenhet veldig ofte!

Nr. 555:

Å ikke kunne takle samlivsproblemer, skylder mangel på modenhet veldig ofte!

Dette er selvfølgelig forenklet, men modenhet er noe som hindrer enn fra å oppleve å bli skilt eller ha store problemer i samlivet. Vi trenger å være som sjiraffen, som ser over problemene og vanskelighetene. Og håndterer ting med det for øye at et nytt ekteskap alltid er utelukket for en kristen. Enten lever vi sammen med den vi har sagt ja til, eller enslig resten av livet: 1. Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.



Her fra en vigsel hva vi lover hverandre som ektefolk:

Jeg tar deg, NN, til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss. Dette er mitt løfte til deg.

ELLER NN, i Guds navn tar jeg imot deg som min ektefelle. Jeg vil være sammen med deg og dele hva framtiden enn bringer. Jeg vil gi og ta imot, snakke og lytte, inspirere og gi svar. Og i vårt liv sammen vil jeg være trofast og lojal med hele meg, så lenge vi begge lever.

ELLER NN, jeg elsker deg. Jeg vil leve mitt liv sammen med deg. Med min kjærlighet vil jeg ære deg i medgang og motgang, i sykdom og sunnhet, så lenge vi begge lever. Dette er mitt løfte til deg. (sitat slutt).

Gud skapet oss til mann og kvinne og overfor hverandre er det to likebyrdige partnere.

I psykologien er modenhet evnen til å reagere på miljøet på en hensiktsmessig måte. Dette svaret er generelt lært, heller enn instinktiv, og bestemmes ikke av ens alder. (fra Wikipedia den engelske).

Modenhet har med å reagere og takle ting rett, sunt og slik at det beste kommer ut av situasjonen. Som troende så er det «suksess» å ha et livslangt ekteskap for det var det Gud skapte oss til, mellom en mann og en kvinne.

Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden. (1 Mos 1,26-28). Vi er skapt av Gud. Vi er villet av Gud. Vi er skapt i hans bilde. Der hviler vårt menneskeverd. Og siden noen synes å tro at den kristne menighet ikke alltid har hevdet det: Der hviler vårt likeverd. "Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem." "Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen." (2,21-22). Og hun fikk en jublende mottakelse. "Da sa mannen: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt." (2,23). "Manninne – mann" er et ordspill på hebraisk: "isj" betyr mann, "isjsja" er hun som tatt fra mannen. Der finnes et flott forsøk på å lage det samme ordspillet på nynorsk: "Ho skal kallast kjerring; for ho er teki av ein kar." (Nynorsk 1933). Ser vi hvordan det igjen er tale om likhet – samme natur om dere vil – men forskjell? Det ligger i selve det navnet mannen gir kvinnen: "Isj" som meg: "ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt", men "isjsja", også noe annet, noe unikt. Likeverdet understrekes på nytt når det så heter: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød." (2,24). Det er et omfattende og dypt fellesskap mellom to likeverdige partnere. Vi kan ikke gå inn på rekkevidden av det i dag. Men det er ment å være en gjenglans av forholdet mellom Gud og hans folk, mellom Kristus og menigheten. Paulus siterer dette verset i Efeserbrevet: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød." Og han forklarer: "Denne hemmeligheten er stor – jeg taler her om Kristus og menigheten." (Ef 5,31-32).

Hvordan da få et lykkelig, livslangt og fruktbart ekteskap? Dette er selvfølgelig ikke et fasit svar på, heldigvis. Men noen «nøkler» vil jeg gi deg, ønsker å sette opp ti (10) forskjellige sider eller innfallsvinkler for å få og ha et livslangt ekteskap. Kommer ikke til å utdype disse punktene da jeg har skrevet så mye om dette og tilsvarende emner. Og du vil finne relevante artikler om dette på blogg og hjemmesiden vår om dette emne.

1.) Bestemme seg for å være trofast livet ut!

2.) Regelmessig sex.

3.) Ikke beile etter andre eller flørte, det skaper sjalusi og uvennskap.

4.) Som kristen er det aldri tillatt med gjengifte.

5.) Arbeide hardt i sammen.

6.) Være enig om barneoppdragelsen.

7.) Ordnet og sunn økonomi.

8.) Be regelmessig og ha familie andakter fast i sammen.

9.) Reise på ferie i hver for seg, men i sammen.

10.) Alltid prøve å legge til rette at en ikke gjør ting på egenhånd, men i sammen.

Vil du lese mer om dette emne? Se på blogg og hjemmesiden vår:

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-502-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-509-gi-rom-for-gjengiftede.html http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-521-den-nye-biskopen-i-agder-gifter.html http://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-542-mitt-klare-rad-til-de-kristne-i.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-570-nar-en-topp-idrettsmann-blir-en.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved

Nr. 575: Hvilke forbilder er det den kommende generasjon møter? Verden utdanner ledere og dyktige mennesker, Kristus kaller etterfølgere! Del 2

Nr. 575:

Hvilke forbilder er det den kommende generasjon møter? Verden utdanner ledere og dyktige mennesker, Kristus kaller etterfølgere! Del 2

Paulus ville at de troende skulle ha ham som forbilde. Paulus var i sannhet et forbilde for andre troende, ikke bare for sin generasjon men også for alle generasjoner siden. På mange måter kan vi si at Paulus er det største forbilde i Det Nye Testamente med at han brakte evangeliet ut til oss hedninger. Mens Josef er det største forbilde i Det Gamle Testamente p.g.a. sin renhet. illustrasjonsbilde av hva som lokker og bedrar i dag mer enn noe annet for de aller fleste kristne lederne, det er det som går på sex og lyst. Her bukker mange under for moral er den aller viktigste egenskapen en god og sann kristen leder må ha, uten det ingen leder eller Hyrde. Å ikke holde en moralsk standard som kreves og burde forventet for å være en leder, bl.a. der en i dag tillater gjengiftetde forkynnere og ledere som er en skam og nedverdiger Gud til å være et med Satan. Da lederene og forkynnere viser folket hvem Gud er, derfor har de et så stort ansvar at ikke mange bli forkynnere og ledere og de skal desto strengere bli dømt. Jakob 3. 1 «Mine søsken, ikke mange av dere må bli lærere, for vi vet at vi skal få en enda strengere dom». Dessverre så svikter mange her med at de har en lav moralsk standard med å f.eks. å være gjengift som troende eller å tillatte andre å være det som kristen. Vi vet at Guds ord sier at hvis en troende gifter seg med en fraskilt eller selv er fraskilt, og gifter seg, da driver enn hor. Lukas 16. 18 «Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor».



Dagens ledere mangler det som skal til for å være gode ledere i dag, og for den kommende generasjonen. Men en kristen leder er ikke en god leder nødvendigvis etter verdens målestokk. Da for Gud er det andre kriterier som ligger til grunn. Ønsker å nevne opp ti (10) sider ved å være en god kristen leder, men dessverre. Jeg tror ikke en finner mange slike kristne ledere i Guds menighet i dag her i Norge, ei heller andre plasser i den vestlige verden som USA og andre land. Men blant de første kristne var det mange, og da tror jeg det er fullt mulig også i dag å skape de og fostre slike. Deler denne artikkelen inn i to, derfor fem (5) punkter her, og fem (5) punkter i den forje artikkel.

1.) En god kristen leder forløser noe i andre. Dette finner vi mange eksempler på i Guds ord.

1 Samuelsbok 18. 1. Efter hans samtale med Saul droges Jonatans sjel til David, og Jonatan fikk ham kjær som sitt eget liv.

Et av mange eksempler på hva et felleskap skaper mellom to ledere er at de får frem det beste i hverandre. Nå må det ikke forstås slik at en ikke kan og ser ulikt på ting, men en vet hvordan en når inn i hjerte. Jonatan og David dro veksler på hverandre, en god kristen leder drar veksler på andre, og det gjør andre bedre og ham selv bedre.

2.) En god kristen leder har hjerte og rom for mennesker.

Lukas 7. 11 Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk. 12 Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne. 13 Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke! 14 Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op! 15 Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor. 16 Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk. 17 Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring

Vi kjenner til beretningen om enken fra Nain der Jesus vekket opp hennes eneste sønn fra døden. Jesus er den allmektige kjærlighet. At Han er kjærligheten, - den barmhjertige, saktmodige kjærlighet, det sier ethvert blad av Hans historie oss.

Da Han så enkens smerte og sorg, der hun gråt over sin eneste sønn, da heter det, - "fikk Han medynk med henne." Han ynkedes over henne - Han gikk ikke ufølsom forbi elendigheten, slik som vi kanskje hadde gjort. Den gjorde inntrykk på Hans kjærlige hjerte. Hans hjerte ble ved det beveget til den dypeste medlidenhet. Enkens jammer tente også en jammer i den store menneskevenns følelsesfulle, rene hjerte. Det gikk Ham som den barmhjertige samaritan, som heller ikke kunne gå ufølsom forbi den ulykkelige. "Han fikk medynk med henne," - å, hvor viktig er det ikke, at dette står i den Hellige Skrift om Menneskesønnen! Hvor godt gjør det ikke en arm synder! Slik ynkedes Han også, da Han så, og gråt over Jerusalem og Israels folk, hvor aldeles det glemte å tenke på, hva som tjente til dets fred. Slik ynkedes Han også, da Adam og Eva ved synden hadde styrtet seg selv ned i elendigheten. Derfor fikk Adam løftet om Ham, som skulle sønderknuse slangens hode. Slik ynkedes Han over Israels folk, da det sukket under den egyptiske trelldom og under sine plageres slag. Derfor sa Han til Moses: "Jeg har hørt deres skrik, og jeg vil redde dem." Slik ynkedes Han, da Han så folket vandre om i ørkenen - for Han lot det si: "Jeg har tatt dine reiser til hjerte."

Og hvor mye kunne vi ikke ennå føye til? Alt dette kommer av denne medynk, - av dette Hans barmhjertighets, Hans medlidenhets uendelige dyp. Slik ynkedes Han - derfor er Han blitt menneske, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. Hvem kan fatte denne barmhjertighets drift? Hvem kan forstå det lange og det brede, det høye og det dype av Kristi kjærlighet, som overgår all forstand? Slik ynkes Han ennå over oss alle i dette øyeblikk, når Han ser hvordan Hans kjærlighet blir så aldeles glemt bort, - hvordan vi søker det som er vår elendighet, hvor ukjent Han er for oss. Han ynkes, slik som en hyrde ynkes, når hans får forviller seg. Han ynkes, slik som en mor ynkes over sin eneste sønns lidelser. "Han fikk medynk" - å, hvilket viktig ord! Men det viktigste ved det er, at Han har et så kjærlig hjerte, - et hjerte som ikke er fremmed for noen menneskelig følelse. Så har Gud elsket verden, at Han har gitt den en yppersteprest, nettopp slik som den i sin elendighet behøvde Ham. En yppersteprest, som er kjøtt av vårt kjøtt og blod av vårt blod, og som ikke skammer seg over å kalle oss sine brødre. En yppersteprest, som har følt som oss, og tenkt som oss, dog uten synd. En yppersteprest, som var et menneske som oss, som hadde et menneskelig, meget medfølende hjerte, dog uten synd. Hva ville det hjelpe oss, dersom Jesus ikke hadde følt som et menneske? Dersom Han vel hadde hjulpet de lidende, men bare hadde gjort dette ifølge sin evige og nødvendige viljes beslutning? Akk, vi kunne da ikke ha noen fortrolighet til Ham. Vi kunne ikke fatte tillit til Ham, ikke klage vår nød for Ham, ikke åpenbare vår elendighet for Ham, ikke bekjenne våre synder for Ham. Men Gud være lovet! Faderen har gitt oss Jesus, en yppersteprest med et menneskelig følende hjerte. En yppersteprest, som ynkes, når Han ser vår elendighet. "Gråt ikke!" sa Han til den ulykkelige enke i evangeliet. Men dette ble ikke bare sagt slik, som når vi trøster hverandre, ofte uten ettertrykk, - i det minste uten hjelp. Nei, Hans ord: "Gråt ikke!" var virksomt og levende. .

3.) En god og kristne leder andre slik at de får mer og mer frihet til at etter hvert som de modnes og vokser «klipper» navlestrengen til sin leder.

Joh 3:30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Døperens Johannes tjeneste ble avløst av Jesus tjeneste. Tjenesten til Døperen ble «mindre» mens Jesu tjeneste «vokste». Har en et sant tjenersinn så elsker enn å se andre vokste, utvikle og modnes. Min «sterke» tjeneste er for at andre skal få del i det samme, om enn mer! Slik var det for døperen Johannes, slik skal det også være for alle andre i dag også. Glede seg over at andre overtar stafettpinnen, og får del i den samme tjeneste, og gjør t.o.m. ting bedre og herligere enn «forgjengeren».

4.) En god kristen leder ser hos andre ikke bare hvem de er, men hvilket potensiale det ligger i andre.

Joh 1:42-43 Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.

Vi kjenner til at Jesus kalte Peter ikke for den han var, men hva og hvem han skulle bli. Jesus så noe i Peter som ikke noen andre så, Jesus var den fullkomne leder. Han viste hvilket potensiale enhver hadde, derfor kunne han si det han sa. Simon betyr to ting: Betydningen «Han (Gud) er hørt». På gresk fantes også navnet Simon dannet fra ordet simós, som betyr «oppstopperneset». Mens Kefas betyr: fra gresk Πέτρος «Petros» gjennom latin Petrus, en oversetning av arameisk Kefa, som betyr «stein» eller «klippe», «fjellknaus». Med andre ord skulle Simon Peter bli noe helt annet en det han var i seg selv, han skulle bli en som alle kunne stole på, en klippe. Mens hans karakter var stikk motsatt. Den Romersk-Katolske skjøgekirken har laget noe ut av dette som er stikk motsatt av betydning og innhold enn det Jesus selv sa at vi skulle bygge på Peter. Vi skal aldri bygge på noe annet en hva Jesus gjorde for oss på Golgata og da han bar sitt eget blod innforbi Faderen og fant en evig forløsning. Derfor er det falske profeter tale det som den Romersk-Katolske Kirke står for og lærer da de gjør Peter større enn Jesus. Mens skriften sier at ingen kan sidestilles med Jesus, og hans offer på Golgata kors.

1 Kor 3:11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.

5.) En God kristen leder legger et grunnlag og fostrer opp de menneskene som skal tjene Gud etter at han selv er borte.

2 Tim. 2. 2 og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre!

Det å selv være en leder og Hyrde er for at en skal fostre opp andre, til å bli minst like hengiven og Jesus fokusert. Enn skal bli «god» selv for å gjøre andre enda «bedre». Har studert mange av vekkelse historiens store menn og kvinner, og nesten samtlige har utelatt dette her. De har ikke fostret opp arvtagere til å overta «arven» videre, derfor har det ofte gått som det har gått. Legg merke til hva Paulus sier til Timoteus: «det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre». Paulus hadde lært opp Timoteus, nå skulle ha gjøre det samme. Han måtte finne de som han kunne stole på og som var lærevillige. De skulle han ta seg tid til, og gi ut av sin erfaring og hva Gud hadde vist ham. Og de igjen skulle gjøre det samme slik at «vekkelsen» kunne gå i «arv»!

Sluttkommentar: Vi leser hos profeten Esekiel 22:30 «Jeg søkte blandt dem efter en mann som vilde mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen». Håper og tror at så dårlig stilt er det ikke med den Norske kristenheten, men mangler på virkelige gode, åndelige og ledere som er et sant og godt forbilde, det er det!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-98-kvinnelige-pastorer-og-eldste.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-550-hvilke-forbilder-er-det-den.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-482-leder-for-evangelisenteret-i.html http://blog.janchristensen.net/2012/10/nr-516-ti-grunner-eller-muligheter-for.html http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-525-kong-david-hadde-valget-mellom.htmlhttp://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-urettferdige-kjenner-ikke-til-skam http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Herrens-kall-og-utvelgelse-av-forkynnere http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Hvordan-lede-en-menighet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete-%20i-Efesus

tirsdag 19. mars 2013

Nr. 550: Hvilke forbilder er det den kommende generasjon møter? Verden utdanner ledere og dyktige mennesker, Kristus kaller etterfølgere! Del 1

Nr. 550:

Hvilke forbilder er det den kommende generasjon møter? Verden utdanner ledere og dyktige mennesker, Kristus kaller etterfølgere! Del 1

Paulus ville at de troende skulle ha ham som forbilde. Paulus var i sannhet et forbilde for andre troende, ikke bare for sin generasjon men også for alle generasjoner siden. Også i denne generasjonen vi i dag lever. Jeg liker Paulus, her et illustrasjonsbilde med Paulus



Dagens ledere mangler det som skal til for å være gode ledere i dag, og for den kommende generasjonen. Men en kristen leder er ikke en god leder nødvendigvis etter verdens målestokk. Da for Gud er det andre kriterier som ligger til grunn. Ønsker å nevne opp ti (10) sider ved å være en god kristen leder, men dessverre. Jeg tror ikke en finner mange slike kristne ledere i Guds menighet i dag her i Norge, ei heller andre plasser i den vestlige verden som USA og andre land. Men blant de første kristne var det mange, og da tror jeg det er fullt mulig også i dag å skape de og fostre slike. Deler denne artikkelen inn i to, derfor fem (5) punkter her, og fem (5) punkter i neste artikkel.

Verdens lederere og en kristen ledere kan dypest sett ikke sammenlignes, da moralen og de etiske normene er og forblir det aller viktigeste hos en kristen ledere. Det hjelper ikke vår god taler og flink en er, hvis en ikke er èn kvinnes mann og lever i samsvar med det kristne budskapet. Derfor er moral og å være èn kvinnes mann, og med flere barn nr. 1. for en god kristen leder.

1.) Å leve i samsvar med det kristne budskapet er det første og viktigste for en sann, god og ekte kristen leder.

1 Kor. 9. 24 Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den! 25 Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. 26 Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; 27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.

Dette kan ikke understrekes nok, men at liv og lære er i overstemmelse med en leders liv. Det er alfa og omega både for kristendommens overlevelse og seiersgang at vi alle som troende lever i overstemmelse med det budskapet vi forkynner. Og for en leder i Guds menighet, eller for å bruke det bibelske ordet; Hyrde. Er det ekstra viktig, det kan ikke understrekes nok.

2.) Å være en god taler og formidler. Skal en tale, så må en selvfølgelig beherske og kunne være en god formidler. Vi kan ikke underslå at det å ha ordet i sin makt, det er en av forutsettingen for å være en god kristen leder.

1 Pet. 4. 10 Efter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde: 11 om nogen taler, han tale som Guds ord; om nogen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.

Vi skal formidle et budskap, det skal ikke gjøres kunstnerisk, som en skuespiller eller idrettsmann. Men det skal forkynnes verbalt, derfor er det om å gjøre å være mest mulig med fokuset på det og utvikle seg til å formidle er verbalt budskap.

3.) En god kristen leder skal kunne sette standarden med sitt eget liv, derfor sa Paulus at slik som jeg etterfølger Kristus, slik skal dere etterfølge meg. Derfor det å bli en Jesus etterfølger var å bli en Paulus etterfølger, og det å bli en Paulus etterfølger. Det var å bli en Jesus etterfølger.

1 Kor. 11. 1. Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus.

Som en leder er det viktige med å ha andre som kan både korrigere og oppmuntre deg. Men det er et forbilde som står over alle andre, og det er en som skal korrigere og oppmuntre deg mer enn noen. Det er Kristus Jesus. For Apostelen Paulus var Kristus Jesus hans største og viktigste forbilde. Derfor kunne han si at slik han følger Kristus – som en leder – slik skulle de etterfølge ham.

4.) En god kristen leder følger sitt kall, og tar vare på sin tjeneste. Prøver ikke å kopiere og etterfølge andre, men i den oppgaven og tjenesten som Gud kaller den enkelte til, går han eller hun inn i. Paulus som hedningens Apostel konkurrerte ikke med de andre Apostlene som gikk kun til Israels barn å forkynte om Paulus avsluttet sin tjeneste der.

1 Kor. 9. 2 Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i det minste for eder; for I er innseglet på mitt apostel-embede i Herren.

Vi skal ikke ta vare på noen andres tjenester enn vår egen, og vi skal ikke kopiere noen. Ei heller prøve å være en gammel testamentelige profet som lever i den nye pakt.

5.) En god kristen leder ser ikke på seg selv som en solo-kristen. Men er med å utfyller og har en oppgave og gjerning som er en del av helheten. Dessverre så har så mange sviktet i dag, men å tro at en er den eneste som har med Gud å gjøre, er og forblir en farlig og hovmodig tanke. Det er også i denne tiden 7000 som ikke har bøyet kve for Baal. Vi som troende er et legeme der alle har sin plass på legeme.

1 Kor. 12. 12 For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer, om de enn er mange, dog er ett legeme, således er det også med Kristus; 13 for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke. 14 For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange.

Ingen er som en øy, vi står i en relasjon til hverandre. Derfor er det også viktig å ta vare på de relasjonene som en har, bygge de sterkere og ikke kuttet noen av dem av!

Sluttkommentar: Vi leser hos profeten Esekiel 22:30 «Jeg søkte blandt dem efter en mann som vilde mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen». Håper og tror at så dårlig stilt er det ikke med den Norske kristenheten, men mangler på virkelige gode, åndelige og ledere som er et sant og godt forbilde, det er det!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-urettferdige-kjenner-ikke-til-skam http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Herrens-kall-og-utvelgelse-av-forkynnere http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Hvordan-lede-en-menighet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete-%20i-Efesus

mandag 18. mars 2013

Nr. 576: Apostelen Peter grav er aldri påvist funnet i Roma, men i Jerusalem!

Nr. 576:

Apostelen Peter grav er aldri påvist funnet i Roma, men i Jerusalem!

Av F. Paul Peterson

Bilde fra Vatikanet der Peter aldri virket, døde eller det er funnet noen beviser for at han har vært. Bilde tatt av meg mai 2012. Jeg opplevde Gud nærvær i Paulus kirken, men i Peter kirken det stikk motsatte. Det vitner om at denne artikkelen er sann. Gud gir sitt vitnesbyrd



Mens du besøker en venn i Sveits, hørte jeg av det virket for meg, en av de største funn siden Kristi tid-at Peter ble gravlagt i Jerusalem og ikke i Roma. Kilden dette ryktet, skrevet på italiensk, var ikke klar, det forlot betydelig rom for tvil eller snarere lurer på. Roma var stedet hvor jeg kunne undersøke saken, og dersom slik bevist oppmuntrende, kan en tur til Jerusalem være nødvendig for å samle verdifull førstehånds informasjon om emnet. Jeg dro derfor til Roma. Etter å snakke med mange prester og undersøke ulike kilder til informasjon, jeg endelig var sterkt belønnet ved å lære hvor jeg kan kjøpe den eneste kjente bok om emnet, som også ble skrevet på italiensk. Det kalles "Gli Scavi del Dominus Flevit", trykt i 1958 på TIPOGRAFIA del PP. Francescani, i Jerusalem. Den ble skrevet av PB Bagatti og JT Milik, både den romerske katolske prester. Historien om oppdagelsen var der, men det syntes å være bevisst skjult for mye manglet. Jeg følgelig fast bestemt på å dra til Jerusalem for å se for meg selv, hvis det er mulig, det som syntes å være nesten utrolig, spesielt siden det kom fra prester, som naturlig på grunn av den eksisterende tradisjonen at Peter ble gravlagt i Roma, ville være de siste til å hilse velkommen en slik oppdagelse eller å bringe en slik oppmerksomheten til verden. I Jerusalem snakket jeg med mange fransiskanske prester som alle leser, endelig, men motvillig, at bein av Simon Bar Jona (St. Peter) ble funnet i Jerusalem, på fransiskanerklosteret område kalt "Dominus Flevit" (der Jesus skulle å ha grått over Jerusalem), på Oljeberget. Bildene viser historien. Den første viser en utgravning der navnene på kristne Bibelsk tegn ble funnet på ossuaries (bein bokser). Navnene på Maria og Marta ble funnet på en boks og rett ved siden av det var en med navnet Lasarus, deres bror. Andre navn på tidlige kristne ble funnet på andre bokser. Av størst interesse, var imidlertid det som ble funnet i tolv meter fra stedet der restene av Mary, Martha og Lasarus ble funnet, restene av St. Peter. De ble funnet i en Ossuary, på utsiden av hvilke var tydelig og vakkert skrevet på arameisk «Simon Bar Jona".

Trekull inskripsjonen lyder: "Shimon Bar Yonah" som betyr "Simon [Peter] sønn av Jona." Mat 16:17 Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas 'sønn: for kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen. Jeg snakket med en Yale professor, som er en arkeolog, og var direktør for American School of Oriental Research i Jerusalem. Han fortalte meg at det ville være svært usannsynlig at et navn med tre ord, og en så komplett, kunne referere til noen annen enn St. Peter.

Men hva gjør muligheten for feil mer fjernkontrollen er at restene ble funnet i en kristen gravplass, og mer ennå, for det første århundre, en tid der Peter bodde. Faktisk har jeg et brev fra en kjent vitenskapsmann sier at han kan fortelle av skriftlig at det ble skrevet like før ødeleggelsen av Jerusalem Titus i 70 e.Kr. jeg snakket med presten Milik, co-forfatter av denne italienske bok, i tilstedeværelsen av min venn, en kristen araber, Mr. SJ Mattar, som nå er bestyrer av Graven i hagen, der Jesus ble gravlagt og sto opp igjen. Denne presten, Milik, innrømmet at han visste at bein av St. Peter er ikke i Roma. Jeg var veldig overrasket over at han ville innrømme det, så for å bekrefte hans godkjennelse, sa jeg, som han også enige, "Det er hundre ganger mer bevis for at Peter ble gravlagt i Jerusalem enn i Roma." Dette var noe av et understatement, for han visste som jeg vet at det er absolutt ingen bevis i det hele tatt at Peter ble gravlagt i Roma. Jeg har snakket om emnet for mange fransiskanske prester som enten var eller hadde vært i Jerusalem, og de er alle enige om at graven og rester av St. Peter er i Jerusalem. Det var bare ett unntak som er interessant og som bare beviser poenget. Den fransiskanske prest, Augusto Spykerman, som var ansvarlig for semi-private museum innenfor murene i gamle Jerusalem, ved tuftene av den fransiskanske kirken av Flagellation, var at unntaket. Når jeg bedt om å se museet, viste han det til tre av oss, Mr. Mattar, som i tillegg til å være bestyrer av Tomb of Christ, hadde vært leder av en engelsk bank i Jerusalem, en. profesjonell fotograf og meg selv. Men han fortalte oss ingenting av funnet. Jeg visste at bevis på Peters begravelse var der, for prester hadde fortalt meg at relikvier fra den kristne gravplass ble bevart i dette museet. Folk som bodde i Jerusalem alle sine liv og offisielle guider som er ment å vite hver tomme av byen, men visste ingenting om dette [pg 5] oppdagelse, var så godt det unndratt offentligheten. Jeg hadde bedt en eldre offisiell guide der graven til St. Peter var. Han svarte i en veldig dyp og majestetiske tone i stemmen, "The Tomb of St. Peter aldri har blitt funnet i Jerusalem." "Å," sa jeg, "men jeg har sett gravstedet til Peter med mine egne øyne." Han snudde på meg med en aggresiviteten som er så vanlig blant arabere. "Hva," svarte han, "du en utlending mener å fortelle meg at du vet hvor graven til Apostelen Peter er når jeg har vært en offisiell guide i trettifem år og kjenner hver tomme av bakken i Jerusalem?" Jeg var redd for at han ville hoppe på halsen min. Jeg klarte å roe ham som jeg sa, "Men sir, her er bildene, og du kan se ossuarium, blant annet med Peters navn på arameisk. Du kan også se dette for deg selv på Oljeberget på Franciscan Convent nettstedet kalt "Dominus Flevit". Da jeg var ferdig han sakte snudde seg vekk en stund i undring. En person som har sett denne kristne gravplass og vet omstendighetene rundt saken kunne aldri tvil om at dette virkelig er gravstedet til Apostelen Peter og andre kristne. Jeg også gikk rundt i en drømmende undringen for omtrent en uke for jeg kunne knapt tro hva jeg hadde sett og hørt. Siden sirkulasjon av denne artikkelen, har de ikke tillate noen å se dette gravstedet.

Før det hadde gått veldig langt, hadde jeg vært ganske motløs for jeg kunne få noe informasjon fra de mange prester med hvem jeg hadde snakket. Men, fortsatte jeg spørrende prester uansett hvor jeg ville finne dem. Endelig en prest falt noe informasjon. Med denne kunnskapen nærmet jeg en annen prest som varsomt spurte meg hvor jeg hadde kjøpt den informasjonen. Jeg fortalte ham at en prest hadde fortalt meg. Så han innrømmet poenget og droppet litt mer informasjon. Det gikk på sånn en stund før jeg fikk hele bildet, og jeg ble til slutt rettet til der jeg kunne se bevis for meg selv. Å få historien, det gjorde meg føles som om jeg hadde en okse i halen og prøvde å dra ham gjennom en nøkkel hull. Men da jeg hadde samlet alle fakta i saken, kunne prestene ikke nekte oppdagelsen av graven, men selv bekreftet det, men motvillig. Faktisk har jeg det i uttalelsen fra en spansk prest på Oljeberget på en båndopptaker, til at effekten.

Men her vi snakket til denne Franciscan prest med ansvar for museet, spør ham spørsmål som han prøvde å unngå, men kunne ikke på grunn av den informasjonen jeg hadde allerede samlet fra mange prester med hvem jeg hadde snakket. Endelig etter bildene av bevisene ble tatt, som var intet mindre enn et mirakel at han tillot oss å gjøre det, komplimentert jeg ham på den fantastiske oppdagelsen av graven til St. Peter i Jerusalem at fransiskanerne hadde gjort. Han var tydelig nervøs da han sa: «Å nei, er graven til St. Peter i Roma." Men som han sa det, vaklet stemmen, noe som selv min [pg. 6] venn, Mr. Mattar, hadde lagt merke til. Da jeg så ham og holdent i øynene og fast sa, "Nei, er graven til St. Peter i Jerusalem." Han så på meg som en skyldig skolegutt og holdt fred. Han var uten tvil plassert der for å skjule fakta, men hans handlinger og ord, talte mer overbevisende om oppdagelsen enn de prestene som endelig innrømmet sannheten. Jeg har også snakket med en fransiskaner prest i autoritet på presten trykkeri innenfor murene gamle Jerusalem, hvor deres bok om emnet ble skrevet ut. Han har også innrømmet at graven til St. Peter er i Jerusalem. Så da jeg besøkte kirken i Fødselskirken i Betlehem, møtte jeg en fransiskaner munk. Etter å ha fortalt ham hva jeg tenkte på den fantastiske oppdagelsen fransiskanerne hadde gjort, spurte jeg ham rett ut: "Gjør du folk virkelig tror at de er rester av St. Peter?" Han svarte, "Ja vi gjør det, har vi ikke noe valg i saken. Den klare bevis er der." Jeg tvilte ikke på bevis, men det som overrasket meg var at disse prester og munker mente det som var mot sin egen religion og på toppen av det, var å innrømme det til andre noe ut av denne verden. Vanligvis en katolikk, enten fordi han er hjernevasket eller sta ønsker ikke å se noe bare det som han har blitt lært, vil ikke tillate seg å tro noe mot sin religion, langt mindre å innrømme det til andre. Men det er en voksende, sunn holdning blant mange katolikker, for å "bevise alle ting, hold fast ved det som er bra" som Master formante oss alle. Så spurte jeg, "Does Far Bagatti (co-forfatter av boken på italiensk om emnet, og arkeolog) virkelig tror at de er bein av St. Peter?" "Ja, han gjør det," var svaret. Så jeg spurte: "Men hva tror paven av alt dette?" Det var en tusen dollar spørsmålet, og han ga meg en million dollar svar. "Vel," han konfidensielt svarte i en lavmælt stemme, "Far Bagatti fortalte meg personlig at tre år siden gikk han til paven (Pius XII) i Roma og viste ham bevis og paven sa til ham:" Vel, vil vi må gjøre noen endringer, men for tiden, holde denne tingen ro '. " I ærefrykt spurte jeg også i en dempet stemme, "Så paven virkelig mener at de er bein av St. Peter?" "Ja," var hans svar. "Dokumentaren bevis er det, han kunne ikke hjelpe, men tror."

Jeg besøkte ulike anerkjente arkeologer om emnet. Dr. Albright, av John Hopkins University i Baltimore, fortalte meg at han personlig kjente presten Bagatti og at han var en svært kompetent arkeolog. Jeg har også snakket med Dr. Nelson Gluek, arkeolog og [pg. 7] president i den hebraiske Union College i Cincinnati, Ohio. Jeg viste ham bildene som finnes i denne artikkelen, men å være sammen med ham for bare noen få minutter derfor jeg ikke kunne vise ham vell av materiale som du har før du i denne artikkelen. Men han raskt gjenkjente arameisk ord for å være "Simon Bar Jona". (Arameisk er svært lik hebraisk). Jeg spurte ham om han ville skrive en bekreftelse på det. Han sa dette ville kaste en refleksjon på kompetansen presten JT Milik, som han visste var en meget dyktig forsker. Men han sa at han ville skrive et notat. Jeg siterer: "anser jeg Far JT Milik som en førsteklasses forsker i den semittiske feltet." Han la til: "Jeg anser ikke at navn på ossuaries er bevis på at de er de av apostlene."

Nelson Glueck

Jeg siterer dette brevet til Dr. Glueck fordi det viser at presten Milik er en kompetent arkeolog. Som jeg har nevnt, var jeg bare i stand til å være sammen med ham for et par minutter og var ikke i stand til å vise ham, men en svært liten del av bevismaterialet. Noen, inkludert meg selv, ville lett enig med Dr. Glueck at hvis bare navnet Simon Bar Jona på ossuarium var alle bevis som var tilgjengelig ville det ikke være avgjørende bevis for at det var av apostelen Peter, men det vil sikkert være en sterk indikasjon. Historien om hulen og ossuaries og den vanlige kirkegården like utenfor klosteret nettstedet er dette: Det var en romersk skikk at når en person hadde dødd, og etter ca ti år når kroppen hadde nedbrutt, ville graven åpnes. Benene vil bli plassert i en liten Ossuary med navnet på personen nøye skrevet på utsiden foran. Disse ossuaries ville da bli plassert i en hule som i tilfelle av denne kristen begravelse bakken og dermed rom for andre. Men denne grotten eller gravstedet der ossuaries ble funnet, og som ble opprettet og brakt om gjennom den naturlige og disinterested hendelsesforløp, uten noen grunn til å endre fakta eller omstendigheter, var en større vitnesbyrd enn hvis det var et vitne registrert, om at Peter ble gravlagt der. Og likevel, selv det er umiskjennelig registrert i de tre ordene i arameisk av ossuarium, Simon Bar Jona. Heri ligger det største beviset på at Peter aldri var en pave, og aldri var i Roma, for hvis han hadde vært, ville det har sikkert blitt proklamert i Det nye testamente. Historie, likeledes, ikke ville ha vært stille om emnet, som de ikke var stille i tilfelle av apostelen Paulus. Selv den katolske historien ville ha krevd ovenfor som et faktum og ikke som ustadig tradisjon. Å utelate Peter som paven og i

Roma (og pavemakten) ville være som å utelate Moseloven eller profetene eller Apostlenes gjerninger fra Bibelen. Dr. Glueck, være jødiske, og etter å ha vært i Jerusalem, ingen tvil, er fullt klar over det faktum at i århundrer den katolske kirke kjøpt opp hva ble antatt å være hellige steder, noen som ikke tåler å bibelske beskrivelse. For eksempel prestene sier at graven til Jesus er innenfor murene av den gamle Jerusalem, i et hull i bakken, mens Bibelen sier at graven der Jesus ble lagt ble hugget ut av stein og en stein ble rullet foran og ikke på toppen av den. The Garden Tomb ved foten av Golgata, utenfor murene av gamle Jerusalem, møter bibelske beskrivelsen perfekt. Faktisk er alle de som ble hatet av de jødiske lederne, som Jesus var, kunne aldri ha fått lov til å bli begravd innenfor portene til den hellige byen. Graven hvor Jesus lå ble laget for Josef fra Arimatea. Hans familie var alle stout og liten av vekst. I denne gravplass kan du se på denne dagen hvor noen hadde skåret dypere inn i veggen for å gjøre plass for Jesus som ble sagt å være om lag seks meter høy. Da pave Pius XII erklærte forutsetningen om Mary å være en trosartikkel i 1950, den katolske kirken i Jerusalem deretter raskt solgt graven til Mary til den armenske kirke. Ex-prest Lavallo fortalte meg personlig at det er en annen graven til St. Mary i Efesos. Men graven til St. Peter er helt annerledes for de ville heller at det aldri har eksistert, og å kjøpe eller selge et slikt sted ville være ute av spørsmålet. Det falt på dem på denne måten, som jeg ble fortalt av en fransiskaner munk i klosteret av "Dominus Flevit". En av deres medlemmer ble spading bakken på dette området i 1953, da hans spade falt gjennom. Utgravning ble startet, og det ble et stort underjordisk kristen gravplass avdekket. Den første av Kristus på gresk ble skrevet der som aldri ville ha blitt funnet i en jødisk, arabisk eller hedensk kirkegård. Av strukturen i skriftene, ble det etablert av forskere at de var av dagene like før ødeleggelsen av Jerusalem Titus i 70 e.Kr. På ossuaries ble funnet mange navn av den kristne av den tidlige kirke. Det ble profetert i Bibelen at Jesus ville stå på Oljeberget når han kommer tilbake til jorden. Du kan se da, hvordan de kristne ville være tilbøyelig til å ha sin gravplass på Mount, for her også, hadde vært et populært møtested for Jesus og hans disipler. I all kirkegården, ble ingenting funnet (som også i katakombene i Roma) som ligner arabiske, jødiske, katolske eller hedensk praksis. Dr. Glueck, være jødisk, er ikke fullt klar over, ingen tvil, at en slik oppdagelse er veldig pinlig siden det undergraver selve grunnlaget for den romersk-katolske kirke. Siden Peter ikke bor i Roma, og derfor ble ikke led martyrdøden eller gravlagt der, følger det naturlig at han [pg. 13] var ikke deres første pave.

Den katolske kirke sier at Peter var pave i Roma 41-66 e.Kr., en periode på tjuefem år, men Bibelen viser en annen historie. Boken av Apostlenes gjerninger (i enten den katolske eller protestantiske Bibelen) registrerer følgende: Peter forkynte evangeliet til de omskårne (jødene) i Cæsarea og Joppe i Palestina, betjente husstand Cornelius, som er en avstand av 1.800 miles fra Roma (Apg 10:23, 24). Like etter omkring år 44 e.Kr. (Apg 12), ble Peter kastet i fengsel i Jerusalem av Herodes, men han ble løslatt av en engel. Fra 46-52 e.Kr., leser vi i det 13. kapitlet at han var i Jerusalem forkynner forskjellen mellom lov og nåde. Saul ble konvertert i 34 e.Kr. og ble Apostelen Paulus (Apg 9). Paulus forteller oss at tre år etter hans konvertering i 37 e.Kr., han "gikk opp til Jerusalem for å se Peter" (Gal 1:18), og i 51 e.Kr., fjorten år senere, han igjen dro opp til Jerusalem (Gal 2: 1, 8), idet Peter nevnt. Kort tid etter at han møtte Peter i Antiokia, og som Paulus sier: "tålte ham i ansiktet, fordi han skulle ha skylden," Gal. 02:11. Bevisene er rikelig, er sannheten klart fra Skriften som aldri har sviktet. Det ville være fantastisk å lese av dristighet Paul i håndteringen Peter. Svært få, om noen, har stått en pave og levde (unntatt i disse dager når alle ser ut til å tåle ham). Hvis Peter var pave det ville ha vært noe annerledes. Paul ikke bare tåle Peter men refser ham og klandrer ham for å være på feil.

Dette minner meg om mitt besøk til St. Angelo Castle i Roma. Dette slottet, som er en veldig sterk festning, er forbundet med Vatikanet av en høy buet viaduct på ca en kilometer i lengde over hvilke paver har flyktet i farens stund. Den romersk-katolske guide viste meg et fengsel rom som hadde en liten lufttett kammer i den. Han fortalte meg at en kardinal som hadde kjempet med en pave på doktrine ble kastet inn i denne lufttett kammer i nesten to timer før han nesten kvalt til døde. Han ble ført til giljotinen noen få meter unna og hodet ble kuttet av. En annen ting forble med meg med makt. Guiden viste meg gjennom leilighetene på ulike paver som hadde tatt tilflukt der. I hvert tilfelle også han viste meg leiligheten av elskerinner av hver av pavene. Jeg ble forbauset over at han gjorde ingen forsøk på å skjule noe. Jeg spurte ham "Er du ikke en katolikk?"

Han ydmykt svarte: «Å ja, jeg er en katolikk, men jeg skammer av historien mange av pavene, men jeg stoler på at våre moderne paver er bedre." Jeg spurte ham: «Sannelig, du er klar over saken mellom pave Pius XII og hans husholderske?" Mange i Roma sier at hun løp [pg. 14] saker av paven og Vatikanet også. Han hang med hodet i skam, og dessverre sa: "Ja, jeg vet." Alt dette forklarer hvorfor den katolske kirke har vært så nøye med å holde denne oppdagelsen ukjent. De var vellykket i å gjøre nettopp det fra 1953, da det ble oppdaget av fransiskanerne på egenhånd kloster nettsted, fram til 1959. Etter å ha lyktes for så lenge i tråd "denne tingen stille", som paven hadde formant, de var av vakt når en kar på den tiden kom som dukket ufarlig, men vedvarende. Lite visste de at denne karen ville publisere nyheten overalt. Deres posisjon i verden er vaklende nok uten denne oppdagelsen blir allment kjent. Som jeg har nevnt, jeg hadde en veldig behagelig samtale med prest Milik, men jeg har ikke mulighet til å se presten Bagatti mens i Jerusalem. Jeg skrev til ham, men 15. mars 1960, som følger: "Jeg har snakket med en rekke av fransiskanske prester og munker, og de har fortalt meg om deg og boken som du er en co-writer jeg hadde håpet. å se deg og til kompliment du på en så stor oppdagelse, men tiden vil ikke tillate. Etter å ha hørt så mye om deg, og at du er en arkeolog (med bevis i hånden), var jeg overbevist om, med deg, om gamle begravelse bakken at levningene ble funnet i ossuarium med navnet på den, Simon Bar Jona », skrevet på arameisk, var de av St. Peter." Det er bemerkelsesverdig at i sitt svar han ikke motsi min uttalelse, som han sikkert ville ha gjort hvis han ærlig kunne ha gjort det. "Jeg var veldig mye overbevist med deg ... at levningene ble funnet i ossuarium ... var de av St. Peter." Dette bekrefter diskusjon jeg hadde med Franciscan munk i Betlehem og historien han fortalte meg om Priest Bagatti kommer til paven med bevis om bein av St. Peter i Jerusalem. I sitt brev kan man se at han er forsiktig på grunn av pavens formaning om å holde denne oppdagelsen stille. Han skrev derfor meg at han forlater hele forklaringen på arameisk ord, "Simon Bar Jona", til prest Milik. Dette er en velkjent måte å få ut av en lignende situasjon. I prest Bagatti brev kan man se at han er i en vanskelig posisjon. Han kan ikke gå mot det han hadde skrevet i 1953, på den tiden av oppdagelsen av denne kristen-jødisk gravplass, eller hva han hadde sagt til Franciscan munk om sitt besøk til paven. Men gjør han heve et spørsmål som hjelper ham å komme ut av situasjonen uten helt motsier seg selv og samtidig sette et røykteppe rundt sannheten. Han skrev: "Enn at det er" Jona "(på ossuarium) som jeg tror, kan det være noen andre slektning av St. Peter, fordi navnene ble overlevert fra familie til familie. Å kunne foreslå identifisering av den med St. Peter ville gå mot en lang tradisjon, som har sin egen verdi. Uansett, vil et annet volum kommer [pg. 15] snart som vil vise at kirkegården var kristen og av det første århundret til det andre århundre e.Kr.

Den hilser på Gud mest viet PB Bagatti CFM "

Som jeg har vist, etter formaning paven for å "holde denne tingen stille," prest Bagatti forlater tolkningen av hele saken til presten Milik som tilbyr flere forslag, men til slutt erklærer at den opprinnelige uttalelse av prest Bagatti kan være sant -at innskriften og restene var av St. Peter. Det er også veldig interessant og svært viktig at presten Bagatti, i sitt forsøk på å nøytralisere sin opprinnelige utsagnet og forskrekkelse oppdagelsen hadde og ville ha hvis det var alminnelig kjent, sier i referanse til navnet Simon Bar Jona (St. Peter), "Det kan være noen annen slektning av St. Peter, fordi navnene ble overlevert fra generasjon til generasjon." Med andre ord sier han at Peters navn, Simon Bar Jona, kunne ha fått ham fra en slektning med samme navn av generasjoner før ham, eller kan tilhøre en slektning generasjoner etter St. Peter. Begge spekulasjoner er utenfor riket av det mulige. Først av alt, kunne det ikke referere til en slektning før St. Peter for den kristne gravplass kunne bare ha blitt til etter at Jesus begynte. Hans offentlige virke og hadde konvertitter, og derfor ikke kunne tilhøre en slektning før Peters tid, siden bare de som ble konvertert gjennom Kristi tjeneste ble gravlagt der. Titus ødela Jerusalem i år 70 e.Kr. og forlot det øde. Derfor er det umulig at innskriften kan referere til en slektning etter Peters tid. En leksikon forklarer ødeleggelsen i disse ordene,'' Med dette arrangementet historien om de gamle Jerusalem kom til en avslutning, for det var øde og det er innbyggere forkomne. "Fra alle bevis, var Peter omtrent femti år gammel da Jesus kalte ham til å være apostel, og han døde i en alder av 82, eller om året 62 e.Kr. Siden disse tallene var det bare åtte år igjen fra tiden av Peters død før ødeleggelsen av Jerusalem, var det da umulig at innskriften og er fortsatt tilhørte generasjoner etter Peter. I disse dager navn ble sendt videre til en annen bare etter et bortfall av mange år. Men la oss si at umiddelbart etter døden av St. Peter, ble en baby døpt, "Simon Bar Jona", innskriften fortsatt ikke kunne ha vært denne babyen for restene var av en voksen og ikke et barn på åtte år som døde like før ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.Kr., hvor "historien om de gamle Jerusalem kom til en tett, ble for det øde og dens innbyggere forkomne. "[pg. 16]

Denne gamle Christian gravplass viser at Peter døde og ble gravlagt i Jerusalem, som er lett forståelig ettersom verken historie eller Bibelen forteller om Peters ha vært i Roma. For å gjøre saken mer tydelig, forteller Bibelen oss at Peter var apostelen til jødene. Det var Paulus som var hedningenes apostel, og både historie og Bibelen forteller at han var i Roma. Ikke rart at den romersk-katolske biskopen, Strossmayer, i sin store tale mot pavens ufeilbarlighet før paven og Rådet i 1870 sa: "Scaliger, en av de mest lærde menn, ikke har nølt med å si at St. Peters episkopat og opphold Roma bør bli klassifisert med latterlige legender. " Eusebius, en av de mest lærde menn i sin tid skrev Kirkens historie fram til år 325 e.Kr. Han sa at Peter aldri var i Roma. Dette Kirkens historie ble oversatt av Jerome fra de opprinnelige gresk, men i sin oversettelse la han en fantastisk historien om Peter residens i Roma. Dette var en vanlig praksis i forsøket på å skape troverdighet i sine doktriner, ved hjelp av uriktige opplysninger, falske brev og forfalsket historie. Dette er en annen grunn til at vi ikke kan stole på tradisjon, men bare på den ufeilbarlige Guds Ord. Hemmelighold rundt denne saken er fantastisk, og likevel forståelig, siden katolikker i stor grad basere sin tro på at Peter var deres første pave, og at han led martyrdøden og begravet der. Men jeg er litt av den oppfatning at fransiskanske prester, de som er ærlige, ville være glad for å se sannheten forkynt, selv om det misfornøyd de som er over dem. Mens du besøker med prest Milik, fortalte jeg ham om høyt utdannede presten med hvem jeg hadde snakket like før du går fra Roma til Jerusalem. Han innrømmet for meg at restene av Peter er ikke i graven til St. Peter i Vatikanet. Jeg spurte ham hva som hadde skjedd med dem? Han svarte, "Vi vet ikke, men vi tror at Saracens stjal dem bort." Først av alt, sarasenerne fikk aldri til Roma, men selv om de hadde, hva ville de vil med bein av Peter? Men de fikk aldri til Roma, så det ender. Vi hadde en god latter sammen, men mer så når jeg fortalte ham om min diskusjon med en strålende amerikansk prest i Roma. Jeg spurte denne amerikanske presten om han visste at bein av Peter var ikke i "Tomb of St. Peter" i Vatikanet. Han innrømmet at de ikke var der. Men han sa at en god venn av ham, en arkeolog, hadde gravd opp Peterskirken for bein av St. Peter for en rekke år og fem år siden han fant dem. Nå er en mann kan identifiseres ved hans fingeravtrykk, men aldri av hans ben. Så jeg spurte ham hvordan han visste at de var bein av St. Peter? Han nølte og prøvde å endre faget, men på min insistering endelig forklarte han at de hadde tatt beina til et apotek, og de ble analysert og det ble dømt at knoklene var av en mann som hadde dødd på om alder [pg . 17] sekstifem, og derfor må de være Peters. Hvor latterlig kan folk være? Merk dere alle prestene er enige om at Vatikanet og St. Peters ble bygget over en hedensk kirkegård. Dette var et meget passende sted for dem å bygge siden, som selv Cardinal Newman innrømmet, er det mange hedenske praksis i den romersk-katolske kirke. Du innser sikkert at kristne aldri ville begrave sine døde i en hedensk kirkegård, og du kan være helt sikker på at hedninger aldri ville tillate en kristen å bli begravet på kirkegården deres. Så selv om Peter døde i Roma, som er ute av spørsmålet, ville sikkert den hedenske kirkegården etter Peterskirken være den siste plassen der han ville ha blitt begravd. Også Peter fra hver indikasjon, levde for å være over 80 og ikke 65 år gammel. Paven hadde rett, går tilbake til tidlig kristen gravplass, må de gjøre endringer og mange av dem og grunnleggende seg på den. Men jeg er redd for at pavens (Pius XII) adgang til funn på Bagatti presentasjon av dokumentasjon var å tilfredsstille Bagatti men samtidig admonishing ham å holde informasjonen stille, håper at sannheten om oppdagelsen ville dø ut. Men de har sagt at etter alle disse årene med utgraving under Vatikanet, de har oppdaget greske ord som leser, "Peter er gravlagt her," og det gir datoen 160 AD Først av alt, gir selve strukturen i setningen umiddelbart én inntrykk av at enten ganske nylig eller for lenge siden, noen sette skiltet der håper at det ville bli tatt som ekte for å etablere det som da, og selv nå, har aldri blitt bevist. Så er det et avvik i datoen, ble for Peter led martyrdøden rundt år 62 e.Kr. og ikke 160 e.Kr. For det tredje, hvorfor er det at de nevner ingenting om å finne bein under eller rundt skiltet? Mens besøke katakombene, ser man et par ting som ikke blir til kristne, men som har en tendens til å indikere at kristne hadde noen hedenske praksis, lik de av Roma i dag. Ingenting er sagt om dem, og bare etter vedvarende avhør vil den katolske presten, som fungerer som guide, fortelle deg at disse tingene, bilder, osv., ble plassert der århundrer etter tidlig kristen tid.

I 1950, bare noen få år før oppdagelsen av den kristne gravplass i Jerusalem, gjorde paven den merkelige erklæring om at bein av St. Peter ble funnet under St. Peters i Roma. Merkelig var det, for siden begynner å bygge kirken i 1450 (ferdig i 1626) de reist, St. Peters Tomb (?) Under den store kuppelen og Berninis serpentin kolonner. Siden da multiplisert millioner ble dermed lurt til å tro at restene av St. Peter var der, som hierarkiet hadde alle sammen kjent var ikke sant, som er påvist av den avdøde pavens erklæring. Følgende ble publisert i Newsweek av [pg. 18] 1 juli 1957: "Det var i 1950 at pave Pius XII i sin julehilsen annonsert at graven til St. Peter hadde faktisk blitt funnet, som tradisjonen holdt, under den enorme kuppelen av katedralen (det var imidlertid ingen bevis for at knoklene avdekket det tilhørte selve martyren Peter). " Parentesene er Newsweek-tallet. Å foreta en annonsering av en slik betydning når det er absolutt "ingen bevis" er ganske latterlig som også brakt ut i Time Magazine av 28. oktober, 1957 (som i ovenfor, siterer vi artikkelen ord for ord). "En grundig redegjørelse på engelsk av funnene under St. Peters er nå tilgjengelig ... av britiske arkeologer Jocelyn Toynbee og John Ward Perkins. Forfatterne var ikke medlemmer av graving team, men forskere Toynbee (en romersk-katolsk) og Perkins ( en anglikansk) helles over Vatikanets offisielle rapportene møysommelig undersøkte diggings. Deres forsiktig uavhengige konklusjoner bommer av pavens flat uttalelse. " (Pavens uttalelse om at restene av St. Peter ble funnet under St. Peters i Roma). Utgravningen i henhold St. Peters for restene av St. Peter pågår fortsatt hemmelig, til tross for pavens erklæring av 1950. Så i 1965, forteller arkeolog i Roma University, professor Margherita Guarducci, av et nytt sett med bein som tilhører Peter. Historien var fantastisk, men manglet sunn fornuft og selv grenser på infantile-men en druknende mann vil fange for en halm og et strå det var for mange. Men Palo Alto Times (California), 9. mai 1967, kom ut med en artikkel om emnet, og jeg siterer, "Andre eksperter, blant dem Msgr. Joseph Ruysschaert, vice prefekt for Vatikanets bibliotek er ikke overbevist av Miss Guarducci er bevis. "Det er for mange ukjente,» sa han til journalister på en siste tur til Vatikanet grottene, 'Det er ingen kontinuerlig sporing av bein. Vi mangler historisk bevis. De kunne være noens bein. Vatikanet ville synes å være på Monsignor side fordi så langt har det tatt noen skritt for å offisielt anerkjenne bein som St. Peters, "fortsetter artikkelen. [En lignende artikkel i dalen Independent, Monessen Pa 10. mai 1967] Det intelligente prest som jeg har nevnt sa at Peter bein ble funnet og han var en mann som døde av ca 62 år, indikerte testene. Pave Pius XII erklært disse beina var bein av St. Peter, i sin julehilsen 1950. Disse var de samme som hevdet av Newsweek, "det var imidlertid ingen bevis for at knoklene avdekket det tilhørte kroppen av martyr (Peter)," samt de ovennevnte tvilsomme uttalelser av arkeologene arbeider med saken. Paven, til tross, var overlykkelig for å tro at de hadde funnet bein av St. Peter inntil videre undersøkelse viste at disse beina var de av en kvinne. Dette faktum kom ut i en artikkel på [pg. 19] emnet i SF Chronicle av 27. juni 1968.

For å fortsette historien en annen sak der de har feilet: Til tross for uttalelser fra høy pavelig autoritet over og den resulterende leksjon som skulle ha blitt lært, paven, et år senere hevdet de Prof Margherita bein som sin egen , det vil si de St. Peter. Når bein ble funnet var det liten betydning plassert på dem, og de ble arkivert bort som sådan. Men når det første settet av Peters bein viste seg så tragisk, var det et vakuum venstre og noe måtte gjøres. Igjen de slått sine tanker til arkivert-away bein, det eneste håpet de hadde for å lykkes. I dem var det en stråle av håp for bein var minus en hodeskalle som kan gå sammen med historien om den antatte skallen av St. Peter som hadde i århundrer vært bevoktet i kirken Laterankirken i Roma. Med en sjenerøs blanding av ideer, antakelser, teorier og ønsketenkning, dukket en ganske logisk historie. Det ble deretter erklært av pave Paul som evangeliet sannhet, at disse nå, var de ekte bein av St. Peter, og de fleste av de troende akseptert dem som sådan. For en stund alt var bra helt annen hindring utviklet. Denne gangen, som skjebnen ville ha det, var bein i forbindelse med hodeskallen som ble voktet i århundrer som at av St. Peter, fant uforenlig til nyere bein av St. Peter. Dilemmaet var forferdelig. De var mellom djevelen og det dypblå havet. De har sjonglerte rundt skallen på St. Peter forårsaker forvirring. Det var et valg for å hevde disse beina promotert av professor Margherita som falske, eller hevder som falske skallen akseptert av hundrevis av paver som at av St. Peter. De avviste fortiden snarere enn utsette seg for latterliggjøring av nåtiden. Prof Margherita hevder i denne artikkelen som dukket opp i Manchester Guardian i London, samt SF Chronicle av 27. juni 1968, om lenge akseptert skallen av St. Peter, som "det er en forfalskning." Da artikkelen fortsetter, "De hundrevis av paver og millioner av katolikker som har akseptert og æret den andre skallen var uskyldige ofre for en annen tidlig tradisjon." [En lignende artikkel i pressen Telegram, Long Beach California, 3 januar 1968] Men det mest forbløffende uttalelse i lang artikkel funnet i de ovenfor nevnte avisene er "Professoren ikke sende dem (Peter ben?) Til moderne vitenskapelige tester, som ville ha bestemt omtrentlig alder, fordi hun fryktet, prosessen ville ha redusert dem til støv. " Hvordan kunne noen vitenskapelig studie av bein utføres uten først vitenskapelig bestemme alderen på personen, eller bein? Dette ville være av størst interesse, og det viktigste for videre forskning. Også noen vitenskapsmann eller på apoteket vet at du ikke trenger å sende inn hele skjelettet for testing for å fastslå alder. En del av skinnebenet eller en ribbe vil være tilstrekkelig. Det ser ut til at hun ble beskytte henne "Peter ben" fra en annen [pg. 20] mulig katastrofe, som en feil alder ville ha medført. Vatikanet og andre har beregnet gjennom alle eksisterende bevis på at Peter levde for å være rundt 80 og 82 år, og at han døde rundt år 62 eller 64 e.Kr. Disse tallene går langs perfekt, som gjør alt annet i saken, med restene funnet i den kristne gravplass på Oljeberget og i ossuarium på som var "klart og vakkert skrevet," Simon Bar Jona på arameisk. Følgende ble tatt fra boken, Races of Mankind, side 161: "anstrengt forsøk på å ha Peter, apostelen til hebreerne i øst, i Paulus 'territorium i Roma og led martyrdøden det er uverdig seriøs vurdering i lys av alle moderne bevis. Ved hans alder (åttito), ville det ikke ha vært mulig. I ingen av Paulus 'skrifter er det den minste antydning om at Peter noen gang hadde vært eller var på den byen. Alle uttalelser om det motsatte ble gjort århundrer senere og er . fantasifull og rykter Pavedømmet ikke ble organisert før i andre halvdel av det 8. århundre Det brøt bort fra den østlige kirke (i tivisering Brit, 13. Ed, vol 21, side 636....) under Pippin III;. også pavedømmet av Abbe Guette. "

Den store historiker, Schaff, sier at ideen om Peter å være i Roma er uforenlig med stillheten av Skriften, og selv med det faktum av Paulus 'brev til romerne. I år 58, skrev Paulus sitt brev til den romerske kirken, men nevner ikke Peter, men han gjør med 28 andre leder i menigheten i Roma (Rom. 16:7). Det må derfor konkluderes med at dersom det skal ha troverdighet fra er objektivitet ståsted. Må konklusjonen uunngåelig være at Peter var aldri i Roma, og langt mindre døde der og ligger begravet der. Mens Paulus levde. Skrev han i Roma og han erklærte at "Bare Lukas er hos meg." [1 Tim. 04:11]

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvor-dro-de-tolv-apostler http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-74-er-paven-antikrist.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-121-kan-vi-lre-noe-av-katolikkene.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-386-kirkefedrene-har-ikke-lsningen.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-571-ks-og-andre-bade-kristne-og-ikke.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-565-har-de-evangeliske-kristne-gatt.html http://www.aloha.net/~mikesch/peters-jerusalem-tomb.htm http://www.pastortim.org/Baptist%20Banner/Vol.2%20October1967%20No.5.pdf http://www.biblebelievers.org.au/nl373.htm http://en.wikipedia.org/wiki/Saint_Peter%27s_tomb