Nr. 693:
Søkelys er redd for at jeg skal bli stemplet som kjetter fordi jeg ikke tror på en Triade-Gud og et evigvarende helvete for de ikke troende!
Arius som ikke ville godta den ubibelske treenighetslæren ble kalt for kjetter selv om hans lære var bibelsk og de som gikk imot ham var ubibelske og usanne lærere om Gud. Den som vil gå Guds vei i denne verden må alltid regne med motstand, forakt og bli kalt for både det ene og det andre. Her er Arius den Guds mannen som han var:
Fra Wikipedia: Arius' teologi er blottet for følelsen av gudsmysteriet. Argumentene hans er mer filosofiske enn teologiske og ved hjelp av en steril logikk nådde han frem til sine konklusjoner om Gud. Først og fremst tenkte ut fra nyplatonske forutsetninger, som for eksempel at Gud er evig og en ukjent monade. Denne forståelsen av Gud er utgangspunktet og leder ham til konklusjonen rent logisk at Sønnen ikke kan være gud på samme måte som Faderen. Hans grunnleggende tese blir da at «det var en gang sønnen ikke var». Et veldig viktig skriftsted for ham i denne sammenheng var Ordspråkene 8,22 «Jeg var det første som Herren frembrakte, hans første verk i fordums tid». I et sitat av Arius fra ca. 320 (overlevert av Athanasius av Alexandria og Epiphanus):
«Derfor er der tre vesener (hypostaser), Faderen, Sønnen og Den hellig Ånd. Og Gud, der er alle tings årsak, er den eneste uten begynnelse (anarchos), men Sønnen, der ble født uten for tiden av Faderen og skapt og grunnlagt forut for tidsaldrene, var ikke, før han ble født, men, født uten for tiden forut alle, fikk han alene eksistens av den ene Fader.»
Arianismen er en teologisk lære som har som bakgrunn fra den aleksandrinske presten Arius' lære. Arius levde cirka 260-336.
Ifølge arianismen er Sønnen (Jesus Kristus) et skapt vesen, den første og høyeste av alle skapte vesener, men han er ikke guddommelig. Det har vært en tid da Guds Sønn ennå ikke var, er en kort slagordsform av arianismens kjernepunkt på kristologiens område. Faderen (Gud) har skapt Sønnen av intet, og senere enn ved tidenes morgen. Selv om Sønnen er Faderens mest fullkomne verk er de vesensforskjellige, og Guds Sønn kalles Sønn kun i samme forstand som menneskene kalles Guds folk. På samme vis er Den Hellige Ånd Faderens nest mest fullkomne skaperverk. Faderen er altså alene størst, og Treenighetsbegrepet kan ikke appliseres om Gud..
Søkelys ved Kjell Andersen skriver: Et annet problem Jan Kåre Christensen også sliter med, er at han rent teologisk på mange måter har brutt med det som de fleste oppfatter som klassisk evangelisk kristendom og at han derfor også vil bli oppfattet som en "kjetter" i mange sammenhenger.
Jan Kåre Christensen's "himmelske blogg" har helt åpenbart to primære mål, nemelig å blottlegge troende menneskers synder i samme ånd som driver den kontroversielle "Amigthywind sekten" til å publisere videoer på You Tube som bretter ut feiltrinn og synder som tidligere medlemmer skal ha begått. Det andre målet Jan Kåre Christensen har med sin blogg er å proklamere religiøse budskap som andre kristne oppfatter som vranglære. Som kjent forkaster bibellærer Christensen et av sentraldogmene i den kristne tro som lærer at Bibelens Gud har åpenbaret seg som en treenig Gud, som Fader, Sønn og Hellig Ånd. Jan Kåre Christensens lære om "guddommen" er ikke modalistisk eller preget av "Jesus Only" som i realiteten er en slags "funksjonstrinitarisme", men minner mer om Jehovas Vitners "to-Guds-lære" der Jesus er "en gud under Gud." Selv om Jesus gjentatte ganger identifiserer seg selv som ett med den Allmektige "jeg er" og dermed også identifiserer seg som "allmektig", har Jan Kåre i realiteteten gjort Jesus til en mindreverdig Gud nummer to. Dette er helt avgjort tankegods som er hentet fra Jehovas Vitners bibelforståelse. Mens den kristne kirke lærer at det er en Gud (ett guddomsvesen) som har åpenbart seg som tre personer lærer Jesus Only at den ene Gud har åpenbart seg i tre funksjoner (eller modus). Dermed kan man faktisk omtale "Jesus Only" teologien som en "funksjons-trinitarisme", mens læren til Jan Kåre i realiteten er polyteisme med to guder. Skal man tro hva Jan Kåre forkynner er Den Hellige Ånd slett ikke Gud slik klassisk kristendom lærer og han forkynner dermed et annet evangelium. Et annet klassisk dogme som Smyrna forsamlingens bibellærer forkaster er tanken om at fortapelsen innebærer evig pine. Denne ideen som har blitt omfavnet av en rekke religiøse strømninger har i de siste årene fått økt oppslutning spesielt i liberalteologien samt i enkelte religiøse sekter. "Christensen sprer blasfemisk lære; at hverken Jesus eller Den Hellige Ånd er Gud og at fortapelsen ikke er evigvarende," skriver forkynner Bjørn Storm Johansen i en mail til Søkelys. (sitat slutt).
Dette er harde utfall imot meg og Smyrna Oslo.
Men vi tror på f.eks. det samme som Adventistene om hva fortapelsen innbefatter, de er da på verdens basis ca. 20 Millioner.
Vi tror om Jesus mye av det samme som den Koptiske Kirke, de er X antall Millioner medlemmer. Tar derfor med hva Adventistene og den Koptiske Kirke lærer. Det får være svar godt nok til Søkelys og Kjell Andersen. Har flere artikler om disse emnene både på blogg og hjemmeside.
Adventistene om evig fortapelse som Smyrna Oslo deler samme syn som:
De onde blir tilintetgjort i stedet for å være i en evig fortapelse
Hva tror adventistene om fortapelsen?
Adventistene tror på en fortapelse, dvs. at syndens lønn er døden. Bibelen forklarer mange steder døden som en drømmeløs søvn. De tar avstand fra tanken om at Gud skal pine sine skapninger i tider uten ende, noe som gjør Gud til en torturist i særklasse. Det er Guds fiende, djevelen, som er ansvarlig for lidelsen. Gud vil ikke gjennom evigheten beholde noe av djevelens bidrag i tilværelsen. Adventistene tror at synd og mennesker som ikke vil la seg frelse, blir utslettet på dommens dag. Knapt noen annen læresetning enn den om skjærsilden og de ugudeliges evige straffedommer, har skapt flere gudsfornektere, og mer fortvilelse. Adventistsamfunnet står for et positivt og lyst syn på Gud. Han ønsker et frivillig og lykkelig folk, og ikke mennesker som skal skremmes eller trues inn i himmelen. Guds handlinger er ikke vilkårlige og hensynsløse. Han frelser med kjærlighet og ikke med makt eller tvang.
Evangeliekirken i Arendal lærer også rett her:
La meg komme med noen skriftsteder som underbygger det jeg mener.
Først i 1. Mosebok 3:22: Og Gud Herren sa: Se mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig. Sitat slutt. Her står det faktisk at det IKKE var meningen at mennesket skulle leve evig etter syndefallet! Ingen kan vel være uenig i det?
Det neste jeg vil vise står i 1. Samuel bok 28:15: Og Samuel sa til Saul, hvorfor har du uroet meg og hentet meg opp? Sitat slutt. Her viser Samuel oss at han "sover! i graven. Og skal først vekkes på den ytterste dagen, hvor alle i gravene skal stå opp. Da til den endelig dom. Men en spåkone manet Samuel opp før tiden.
Det samme skjedde med Moses og Elias. De ble uroet og ble hentet opp av Jesus. Det samme skjedde også med Martha og Marias bror, Lasarus i graven. Etter 4 dager i graven ble Lasarus uroet og hentet tilbake til livet, men det vanlige hadde vært at han hadde blitt i graven til oppstandelsesdagen. Vi ser her at disse personene var døde og "sover."
Et skriftsted til som understreker hvor for eksempel profeten Samuel og Kong Saul og sønnene hans var etter døden. Det kan vi lese i 1. Samuelsbok 28:19: Samuel sier her til Saul, sitat: "I morgen skal du og dine sønner være hos meg." Sitat slutt. Her står det klart og tydelig at Samuel som var en Herrens mann skulle være sammen med Saul og hans sønner i dødsriket. Saul var da en frafallen fra Herren.
Til slutt vil jeg nevne Lasarus og den rike mannen. Den historien som ble fortalt av Jesus er ingen frelseshistorie, for da måtte jo alle fattige komme til Paradis og alle rike til Pinens sted. Så hva mente egentlig Jesus med den historien. Da gjør det godt å lese det som bibellærer Jan Lillby skriver:
EN VIDERE BELYSNING
Av Jan Lilleby
Jeg kunne ikke bare la Bullingers artikkel stå igjen uten å komme inn på det som nå må være leserens neste spørsmål: Hvis ikke historien om Lasarus og rikmannen gjaldt reelle ting "etter døden" - hva var så grunnen til at Jesus omtaler personene som slike som faktisk tenkte, talte og handlet etter deres "død"?
Jesus beskriver sågar at det var satt en stort avgrunnsvelg mellom Lasarus i Abrahams skjød og rikmannen som pintes i dødsriket (vers 26). Dette høres jo mektig virkelig ut, ikke sant? Og rikmannen trygler om at Lasarus måtte komme og svale rikmannens tunge med en finger dyppet i vann (vers 24), noe som kanskje måtte ha fått nakkehårene til jødene som hørte historien - til å reise seg i skrekk!
Vel, uten sammenligning for øvrig, - la meg nevne Æsobs Fabler, kjente greske eventyrlignelser for å fortelle en generell sannhet men med en OPPDIKTET historie. Dere vet, - reven, kråka og ostebiten. Eller om han som ropte ulv så mange ganger, at når ulven en dag virkelig dukket opp, gadd ingen høre - og ulven fikk dermed fritt leide. Enkle lignelser eller eventyrbiter brukt for å fremme en generell sannhet. Eller historien (slike historier er jo uten ende…ikke sant?) om den "kloke" men late bonden som ville lette sitt arbeide, og derfor fant ut at han heller ville sitte på den grenen han skulle sage av - for iførste omgang å lette sitt slit, - men som endte opp i en tragedie, som var prisen for å være lat! Han falt ned med grenen og slo seg i hjel. I stedet skulle bonden heller kostet på seg en litt mer omstendig metode: Kjøpe en stige og stå på den, lent opp til trestammen, og trygt og sikkert sage av den nevnte berømmelige grenen. Latskapen kostet ham livet - men historien som sådan var oppdiktet. Det blir dermed ikke å regne som en løgn, for det fremgår av selve historiens karikatur av den uheldige at den er oppdiktet med overlegg.Slik blir den rike mann karikert av Jesus, og overført på det vantro Israel og deres fariseere.
En annen av de mange endeløse ordbildene som er brukt ofte, den dag i dag, er at "den som graver en grav for andre, vil selv falle ned i den".
Og kjære leser: Dette var det Jesus brukte "historien om Lasarus" til: Å dikte opp en gitt historie og en problematikk, - som ikke i seg selv var en sann historie, - men som skulle PEKE PÅ EN SANNHET UTENFOR SELVE HISTORIEN.
Hva var det Jesus pekte på med sin "Æsop fabel"? Jo, vi finner dette tydelig i hans svar, Luk.16, 31 der Jesus bruker Lasarus` svar til den fortvilte rikmannen (her blir rikmannen karikert/latterliggjort) om hans ønske om at noen måtte komme tilbake fra de døde, for å advare Israel mot å havne i fortapelse: "Men han (Lasarus) sa til ham (rikmannen): Hører de ikke Moses og profetene, da vil de (Israel) ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde."
Jesus brukte fabelen eller historien til å refse Israels ulydighet i forhold til å tro Moses og profetenes vitnesbyrd om Messias! Derfor kan den ikke brukes ord for ord, som om den skulle være et leksikon om liv - død - dom - frelse - fortapelse. Der må hele Bibelen få tale, og den må få tale uten at det skulle bli hentet inn motsigelser fra historier som Jesus diktet opp for å fremme en generell sannhet.
Du vil se av min siste artikkel i denne artikkel-samlingen, at selve falsklæren som fariseerne drev bl.a. om evig pine for de som ikke trodde deres falsklære, kommer fra hedenske kulturer og aldri fra jødiske - og derfor ikke fra Moses og profetene. Fariseerne brukte trusselen om evig pine i et helvete som en maktfaktor til å få folket til å underkaste seg deres onde lære, og slik kunne suge pengene av folket helt urettmessig! Fariseerne forstod at Jesus talte om dem - og tilslutt korsfestet de Jesus. Jesus punkterte all deres onde falsklære både om liv og død, så det gjøv etter! Med Den rike mann og Lasarus, slår Jesus fariseerne midt i ansiktet… med deres egne løgner og dumheter!
Vi tror på en fortapelse, dvs. at syndens lønn er døden. Bibelen forklarer mange steder døden som en drømmeløs søvn. Vi tar avstand fra tanken om at Gud skal pine sine skapninger i tider uten ende, noe som gjør Gud til en torturist i særklasse. Det er Guds fiende, djevelen, som er ansvarlig for lidelsen. Gud vil ikke gjennom evigheten beholde noe av djevelens bidrag i tilværelsen. Vi tror at synd og mennesker som ikke vil la seg frelse, blir utslettet på dommens dag. Knapt noen annen læresetning enn den om skjærsilden og de ugudeliges evige straffedommer, har skapt flere gudsfornektere, og mer fortvilelse. Vi står for et positivt og lyst syn på Gud. Han ønsker et frivillig og lykkelig folk, og ikke mennesker som skal skremmes eller trues inn i himmelen. Guds handlinger er ikke vilkårlige og hensynsløse. Han frelser med kjærlighet og ikke med makt eller tvang.
Hva vil da skje med Satan, Antikrist, den Falske Profet, de Falne Englene, demonene, alle ugudelige og vantro? De vil bli tilintetgjort og utslettet.
Utslette: verb trans. utslette ['ʉːtʃletə] ødelegge, fjerne helt.
Ildsjø
Dette vil alle fortapte møte til slutt; Gud Fader som en fortærende ild!
Når det gjelder fortapelsen så får jeg en del ting ikke til å stemme med den Gud som jeg har lært og kjenne. Dersom vi også tar med Det gamle Testamentet, så er summen av helvede kanskje litt annerledes enn vi tror?
For det første så heller jeg mere og mere til det som adventistene mener, at de ufrelste til slutt skal dø en gang etter døden! Da mener jeg, at gjennom dødsriket og dommen, vil de ufrelste bli tilintetgjort.
Foreksempel: Dersom helvete hadde vært evig for de som døde ufrelste, så hadde det vært helt umulig og sette barn til verden! Det hadde vært et sjansespill uten sidestykke i historien! Dersom flesteparten av menneskeheten er på vei til fortapelsen hvor der er evig pine, da er det jo meget bedre og ikke være født! Da skylder vi vel blant mange andre, også abortlegene, en unnskyldning! De har i mange år nå fjernet fostre som er på vei til helvete. Da fostrene blir tatt av dage så tidlig, klassifiserer de ikke til et evig liv med ild og svovel! Husk at det er bare et fåtall som omvender seg til Kristus!
Som du vet, Staven, så er det ikke alle mennesker, selv fra kristne foreldre, som blir frelst. Sjansen for at et menneske kommer til troen er vel ca. 10 prosent i Norge. I de fleste andre land er prosentdelen enda mindre. Skulle menneskene da ta sjansen på å gi liv til sine barn, dersom sjansen var 90 prosent eller mer, at de en gang skulle havne i helvete, sammen med djevelen og hans demoner? Nei, jeg tror ikke det!
Det står heller ikke en eneste plass i bibelen, at det er risikofyllt og sette barn til verden. Tvert i mot, det står at Gud ønsket at menneskenes barn skulle bli så mange som himmelens stjerner...Ingen i Det Gamle Testamentet og i Det Nye Testamentet advarer mot å sette barn til verden. Jesus gjorde det ikke og heller ikke apostlene.
En annen sak er om Noa! Gud utslettet ca. 2 millioner mennesker i syndefloden, men Han sparte 8 stykker. Det resulterte i at synden fortsatte på jorden, og dersom vi skal regne ut hvor mange som vil komme til helvete på grunn av dette, i fortid, nåtid og framtid, så vil nok tallet bli på ca. 15 MILLIARDER mennesker eller flere. Kan du se for deg en slik mengde i helvete? Jeg tror absolutt ikke, at Gud ville tillate, at dette store antallet skulle pines i alle evighet. Her må det være feil med oversettelsen fra de hebraiske og de greske skrifter, og det er det! Det kan du lese foran dette stykket.
Uansett, så er det Jesus vi må omvende oss til og tro på, selv om helvete finnes eller ikke, og dersom du vil inn i himmelen, så kommer vi inn der, selv om vi ikke tror på et evig helvete!
MEN HELDIGVIS SÅ FORTELLER GUDS ORD I GRUNNTEKSTEN AT DE UFRELSTE SKAL BLI TILINTETGJORT, OG DET ER JO AKKURAT DET DE ØNSKER, SLIK AT HER FÅR BEGGE PARTER SINE VALG OPPFYLT!
Evig pine, evig død
Forestillingen om et evig brennende helvete der fortapte menneskesjeler vrir seg i smerte og tortur gjennom all evighet har skapt både kvaler og problemer for mange kristne. Det skal ikke legges skjul på at enkelte skriftsteder - eller rettere sagt oversettelser - tilsynelatende støtter dette synet. Det er likevel vanskelig å forene en slik tolkning med Bibelens framstilling av en rettferdig og barmhjertig Gud som dømmer menneskene etter deres gjerninger. La oss se nærmere på de problematiske bibelversene.
Helvete.
«Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler. . . .Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv» (Matt. 25,41.46). Den greske grunntekst (Textus Receptus) sier: «Da vil han si også til dem på venstre: Gå fra meg, de forbannete, til ilden den evige, som er beredt for djevelen og hans engler. . . .Og de skal gå bort disse til straff evig, men de rettferdige til liv evig». «Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn» (Åp. 14,11). Grunntekst: «Og røken fra deres pine stiger opp til evigheter evigheters, og de har ingen hvile dag eller natt som tilber dyret og dets bilde». «Men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet» (2 Tess 1,7-9). Grunntekst: «Og til dere som blivende betrengt, hvil med oss ved åpenbaringen av Herren Jesus fra himmelen med englene av hans makt, i flammes ild, givende straff til dem som ikke kjennende Gud, og til dem som ikke adlydende evangeliet Herrens vår Jesus Kristus, de som straff skal lide, en ødeleggelse (undergang) evig, bort fra ansikt Herrens, og fra herligheten av kraften hans». La oss gå disse versene etter i sømmene.
«Evig»
Det første vi skal merke oss, er at både Matt 25, Åp. 14 og 2 Tess 1 bruker det greske ordet «aion» (i forskjellige grammatiske bøyninger) om «evig». Dette betyr «langvarig», «evig», «noe som aldri tar slutt», men også «tidsspenn», «levetid», «generasjon». Uttrykket «aion» brukes derfor både for et begrensettidsrom og for et ubegrenset tidsrom, «evighet». Ordet brukes med andre ord ikke ubetinget om «evig» i betydningen noe som aldri tar slutt. I Åp. 14,11 brukes uttrykket aionas aionon (evigheter evigheters), og i Åp. 20,10 brukes aionas ton aionon (evighetene evighetenes) for riktig å understreke at straffen er evig. Den kan ikke omgjøres i evighetenes evigheter.
«Pine»
Det er egentlig ikke ordet «evig» som skaper problemer. Det er ordet «pine» som volder kvaler. La oss se nærmere på dette uttrykket. Matt. 25, 41.46 - «Evige ild. . .evig pine». I den greske grunntekst står det slik: «ilden den evige» (v. 41) og «de skal gå bort disse til straff evig» (v. 46). I den norske bibel står det «evig pine» i v. 46, men i den greske grunntekst står det «kolasis», som betyr «straff», «tortur». Ordet kan altså bety «tortur», men kan også bety «straff». Hvilket valg samsvarer best med bildet av en rettferdig og barmhjertig Gud? Torturerer Gud mennesker? Åp. 14,11: «Røken av deres pine stiger opp i all evighet». Grunntekst: «røken fra pinen deres». Her brukes det greske ordet «basanismu» for «pine». Det betyr «tortur», «pine», «plage», og i henhold til greske ordbøker står det i Åp. 14,11 i betydningen «evig fortapelse». 2 Tess. 1,7-9: «evig fortapelse». Gresk: «De som straff skal lide, en undergang evig». Ordet «straff» er «diken», som betyr «rett», «rettferdighet», «domsavsigelse», «utøvelse av en domsbeslutning». Ordet «undergang» er«olethron», som betyr «ødeleggelse», «tilintetgjørelse», «undergang». 2 Tess. 1,7-9 er nøkkelen til disse problematiske versene i Bibelen: «Den straff de skal lide blir en evig fortapelse.» Paulus sier her at de ugudelige skal lide en evig undergang, ødeleggelse, tilintetgjørelse - at straffen de lider er en evig fortapelse, evig død og ødeleggelse, og ikke evig tortur. Det høres rimelig ut, og øver ikke vold på Guds karakter. Det er i lys av dette vi må forstå de andre versene. Det er det enkle som skal tolke det vanskelige. I Matt 25,46, står det «evig pine», som også betyr «evig straff». Denne betydningen er også i samsvar med Paulus. I Åp. 14,11 står det. «Røken av deres pine». Her brukes ordet i betydningen «evig fortapelse», som også er i samsvar med Paulus.
«Fortære»
La oss se på Åpenbaringen 20,9 om de ugudelige: «Og de drog opp over den vide jord og omringet de helliges leir og den elskede stad. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.» Ordet «fortærte» er på gresk «katephagen», som betyr «sluke», «fortære». De ugudelige blir rett og slett fortært, tilintetgjort i en ild som ødelegger både sjel og legeme, som Jesus sier.
De fortapte i den evige pine. Utsnitt fra Michelangelos utsmykning i Det sixtinske kapell i Vatikanet De fortapte i den evige pine. Utsnitt fra Michelangelos utsmykning i Det sixtinske kapell i Vatikanet Og Åpenbaringen 20,10: «Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profet var. Og de skal pines dag og natt i all evighet.» Grunntekst: «Og djevelen den forførende dem ble kastet i sjøen ildens og svovel hvor også dyret og løgnprofeten. Og de skal pines dag og natt i evighetene evighetenes». Her står det at djevelen skal pines dag og natt i all evighet. La oss også se på Esekiel 28,14.18.19 om djevelen/Satan/Lucifer, og hvordan det går med ham til slutt: «Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende stener. . . .Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra deg, og den skal fortære deg. Jeg gjør deg til aske på jorden for alle deres øyne som ser deg. . .Alle de som kjente deg blant folkene, er forferdet over deg. En redsel er du blitt, og du er blitt borte - for evig tid.»
Her sier jo Esekiel rett ut at Satan skal fortæres og bli til aske. Han blir tilintetgjort og forsvinner, «blir borte» for evig tid. Det hebraiske ord som brukes her for «fortære», er «akal», som betyr «brenne opp», «fortære». Som vi så i Matt 25,41, skal de fortapte mennesker gå bort til «. . .den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.» Siden djevelen blir fortært og gjort til aske, er det rimelig at de fortapte som går til den samme ild, lider samme skjebne. De blir også fortært og blir til aske. Det er en total ødeleggelse, og som vi skal se, blir også sjelen ødelagt i denne ilden. Det blir verken rot eller gren tilbake, sier profeten Malakias: «For se, dagen kommer! Den brenner som en ovn. Da skal alle overmodige og hver den som gjør ondt, være som halm, og dagen som kommer skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren. . . . Da skal dere tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under fotsålene deres på den dag jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud» (Mal 4,1.3). De ugudelige skal brenne opp, sier Malakias, og det blir ikke rot eller gren tilbake, dvs. ingen ting. De blir til aske, sier han. De blir tilintetgjort.
Sodoma/Gomorra
«Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken. . . .Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn, og han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn. Slik skjedde det, at da Gud ødela byene på sletten, da kom Gud Abraham i hu og førte Lot midt ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i» (1 Mos 19,24.25,27-29). «. . .likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild» (Judas 7). Grunntekst: «. . .er satt fram fram som eksempel, ilds evig straff lidende». Også her brukes ordet«diken» for «straff», og betyr som før nevnt: «rett», «rettferdighet», «domsavsigelse», «utøvelse av en domsbeslutning.» Oldtidsbyene Sodoma og Gomorra ble fullstendig ødelagt av ild, en «evig ild», sier Judas. Igjen blir det greske ord «aionu» (av rotordet «aion») benyttet. Hva mener så apostelen med dette uttrykket? Sodomas flammer er forlengst sloknet, og områdene der disse byene lå, ligger nå ved bredden av Dødehavet, eller under vann. Det kan derfor ikke dreie seg om «evig ild» i den forstand at den brenner i all evighet. Men som vi har sett, kan også ordet «aion» bety et «begrenset tidsrom». Fordi flammene forlengst er sloknet, er det vel logisk nok å tolke ordet i denne betydningen? Den «evige ild» brenner så lenge det er noe å brenne. Når alt er blitt til aske, slokker ilden.
Sjelen
Jesus om «den annen død»: «Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!» (Matt 10,28). Her sier Jesus at både sjel og legeme blir ødelagt i helvete. Jesus sier ikke at de skal lide i all evighet, men skal ødelegges. Hvor mye er det tilbake av et menneske når både sjel og legeme er ødelagt? Det greske ordet for «ødelegge» er her «apolesai», som betyr «ødelegge» «tilintetgjøre», «gå til grunne.» Sjelen er altså ikke udødelig, men kan gå til grunne og ødelegges.
Er Gud en mega-torturist?
Ingen av oss ønsker vel å tjene en Gud som lar fortapte mennesker pines i smerte i all evighet for de synder de har begått i et kort liv her på jorden. Et menneske som har levd i 70 år her på jorden skal med andre ord pines i vånde og smerte i milliarder på milliarder og atter milliarder av år- i all evighet i et evig brennende helvete? Hvor har Guds nåde, barmhjertighet, medynk, rettferdighet og kjærlighet tatt veien? Er dette til noen glede for de pårørende som er blitt frelst? Vil de som tror på evig pine svare på hva slags Gud vi har å gjøre med? Tenk om du var på den nye jord, mens ditt elskede barn, eller venner, familie etc. var gått fortapt. Ville det være noen glede for deg å vite at Gud pinte, plaget og torturerte dine kjære i et helvete i all evighet? Selvsagt ikke! Kanskje du etter å ha hørt på de fortvilte skrikene deres noen tusen år, bønnfalt Gud om å la dem få slippe. Og skulle Gud da svare at han selvsagt ikke ville la dem slippe, men at de skulle ligge der i smerte gjennom all evighet? Hva slags bilde er dette av Bibelens Gud som elsket verden så høyt at han lot sin egen Sønn nagle til et kors som en forbryter for at du og jeg skulle bli frelst? Det er mange mennesker som har tatt avstand fra Gud og ikke ville ha noe med ham å gjøre på grunn av denne skrekkelige vranglæren. Deres logikk og sunne fornuft fortalte dem at det bildet av Gud de populære evig pine-forkynnere serverte, ikke passet riktig inn, så de tok farvel med en slik Gud. Men vår Gud er ikke slik. Han er ikke en mega-torturist som plager og piner folk gjennom evighetenes evigheter. Synes du dette høres rimelig ut? Heldigvis er ikke dette den Gud som Bibelen framstiller. Han er full av medynk for sine skapninger. Hvordan kunne han gi sin Enbårne Sønn for å frelse mennesker fra synden og fortapelsen, men plage og torturere fortapte mennesker gjennom all evighet? Gud er rettferdig. Det står da uttrykkelig i Bibelen at alle skal bli dømt og straffet etter sine gjerninger. Er det en rettferdig Gud som plager og piner mennesker i all evighet for det de har gjort i en kort levetid? Synes du dette er et riktig bilde av den medfølende Jesus som ga sitt liv for deg og meg? Selvfølgelig ikke.
Guds kjærlighet
Er Guds kjærlighet større enn menneskets kjærlighet? Eller er menneskets kjærlighet større enn Guds kjærlighet? Svaret er vel enkelt nok: Guds kjærlighet er størst av alt, den overgår enhver forstand og enhver beskrivelse. Les bare Johannes 3,16. La meg nå stille et spørsmål. Hvis et menneske hadde et barn som døde uten å ha tatt imot Jesus, ville foreldrene ha plaget og pint dette kjære barnet i all evighet? De fortvilede skrikene, smerten, lidelsen gjennom all evighet, uten opphold -ville du gitt ditt barn en slik skjebne? Og her vil du svare Å nei, nei, hvordan kan du tro noe slikt? Men da er jo foreldrenes kjærlighet til sitt barn større enn Guds kjærlighet til menneskene! Foreldrene ville ikke gjøre slikt mot sine kjære, men Gud, hvis kjærlighet til sine skapninger overgår all forstand, ville altså gjøre det? Er det ikke noe som skurrer her? Bibelen skildrer ikke vår himmelske Far som en supertorturist, men derimot som en barmhjertig og rettferdig Gud, full av nåde og medynk for sine skapninger. Vil en rettferdig dommer dømme et barn som har stjålet 50 øre til døden eller til livsvarig fengsel? En annen ting: Hvis de ugudelige ligger i helvetes ild og pines i all evighet, så har de jo en bevisst tilværelse! De føler smerte og fortvilelse. Da har de jo evig liv! Et miserabelt liv er det nok, men likevel evig! Er dette hva Bibelen lærer?
Syndens lønn
Den forferdelige læren om evig pine kan tilbakevises med et eneste bibelvers: «Men syndens lønn er døden" (Rom 6,23). Grunntekst: «For lønnen syndens (er) død». Kan du se hva syndens lønn er for de ugudelige? Døden - evig død, og ikke evig «pine» og «evig liv» i fortvilelse.
Men så vil noen innvende: Det er riktig at syndens lønn er døden, men det er jo en oppstandelse fra de døde på dommens dag, og da skal alle få sin lønn - enten evig liv eller evig pine. Men dette er blitt besvart i ovenstående analyse, som gjør det klart at den ugudeliges lønn er evig ødeleggelse av både legeme og sjel, dvs. evig død. Dette er syndens ytterste konsekvens.
Oppsummering
La meg oppsummere det slik:
1. Det står noen få steder i Bibelen at de ugudelige skal «pines» i all evighet.
2. Men Paulus i 2 Tess. 1,7-9 gir det riktige bilde de andre versene skal tolkes i henhold til. De ugudelige lider en evig fortapelse, sier han. Ordet «pine» kan også bety «straff» iflg gresk grunntekst. Straffen er evig fortapelse, sier han. Dette er meget viktig å forstå.
3. Straffen er evig, sier Paulus. Men både legeme og sjel blir tilintetgjort, ødelagt, går til grunne, sier Jesus. Åp. 20 sier at Satan blir kastet i ildsjøen og skal «pines dag og natt i all evighet». Men Esekiel sier at Satan skal bli tilintetgjort og bli til aske.
4. Dermed ser det jo ut til at det er motsetninger i Bibelen. men det er det ikke. Vi skal derimot tolke de vanskelige skriftstedene ut fra de enkle, og Paulus gjør det hele klart. Det er straffen, dvs. fortapelsen som er evig, ikke den legemlige lidelse. Fortapelsen er evig i den forstand at både legeme og sjel til den ugudelige som går fortapt, er tilintetgjort, og det er ikke mer i all evighet. Læren om evig pine er helt ute av harmoni med det bilde Bibelen gir av Gud, og er da heller ikke hva Skriften sier, når man går versene etter i sømmene, og det må man gjøre i slike vanskelige ting. Det er merkelig at deler av kristenheten holder på en slik skrekkelig vranglære og misrepresenterer Gud på denne måten!
5. Syndens lønn for de ugudelige er døden og ikke evig liv i pine og smerte i helvetes ild. «For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig» (Jak 5,11). «Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet» (Sal 103,8). «For jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren Herren. Så omvend dere da, så skal dere leve!» (Esek 18,32.) Den kristnes Gud er ikke en evig torturist, men en rettferdig og barmhjertig Gud.
Hva den Koptiske kirke lærer om Jesus:
Her fra avisen Dagen, skrevet av Tore Hjalmar Sævik: Ordet kopter betyr ganske enkelt egypter. – Det er en historisk nasjonalkirke som knytter seg sterkt til Egypt, forklarer høgskolelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen i Bergen. Det korrekte navnet på kirken er Den koptisk-ortodokse kirke, med andre ord den «rettroende» egyptiske kirke. Den fører røttene sine helt tilbake til evangelisten Markus, som angivelig grunnla kirken på 40-tallet etter Kristus. I løpet av 100-tallet sluttet egypterne seg til kristendommen i høyt tempo. Men nettopp diskusjonen om hvor rettroende eller ortodoks kirken egentlig var, førte til at den mistet kontakt med hovedstrømmen i kristenheten allerede på 400-tallet. Ny forståelse De første kristne århundrene var det ett teologisk stridsspørsmål som overskygget de fleste andre: Læren om Jesus, på fagspråket kristologien. Hvordan skulle man forstå forholdet mellom Jesus som sann Gud og sant menneske?
Påstanden om at Jesus var skapt og ikke evig, og dermed ikke virkelig guddommelig, var framsatt av teologen Arius, som egentlig kom fra Libya, men holdt til i det egyptiske kirkelige sentrum, Alexandria. Han ble avvist som vranglærer ved det første store kirkemøtet i Nikea i 325. Men alt var ikke sagt med dette. Diskusjonen fortsatte om hvordan Jesu menneskelighet og guddommelighet hang sammen, eller var skilt fra hverandre. Blant teologene i Alexandria, var det vanlig å hevde at Jesu to naturer var smeltet sammen til én. Derav ble de betegnet som «monofysitter». Denne læren ble den rådende i Egypt. – De kristologiske spørsmålene som var tematikken den gangen, har man i økumeniske samtaler kommet til ikke lenger er relevant. Sånn sett er de i formelt fellesskap med de andre ortodokse kirkene, sier Solberg. Kirkesamfunnet er også med i Kirkenes Verdensråd. – I likhet med de andre ortodokse kirkene har den en sterk liturgisk bevissthet, legger Solberg til. Opprinnelige egyptere Veien til det ortodokse fellesskapet har imidlertid vært lang.
På 400-tallet ble monofysittene fordømt som vranglærere. Verken tvang eller kompromissløsninger førte fram, heter det i en sartikkel på nettstedet kristendom.dk. Resultatet ble at Den koptiske kirke isolerte seg stadig mer fra den resterende kristenheten og fikk egen gudstjenesteordning og brukte koptisk som gudstjenestespråk. – De har en veldig sterk nasjonalkirkelig bevissthet. Familietradisjonene er sterke, og det ligger mye stolthet i dette. De regner seg som de opprinnelige egypterne, sier Solberg. Grunnen er at kopterne var i landet før de muslimske araberne invaderte det på 600-tallet. Invasjonen førte etter hvert til undertrykkelse, og en stor del av koptiske kristne konverterte til islam. På 800-tallet var det flere muslimer enn kristne i Egypt, ifølge kristendom.dk.
Sluttkommentar:
Vi lever her i Norge i en liten «ande-dam» der en tror en vet alt, men vet mange ganger svært lite. Hvordan kunne f.eks. Jesus ha to naturer? Det var da han gav avkall på den herligheten han hadde hos Faderen at han kunne bli deg og meg lik. Uten at han hadde gitt avkall på alt og blitt et menneske som oss, så kunne han ikke blitt vår frelser og forløser. Det er på grensen mot hovmod å tro på treenighetslæren, og troen på at Gud skal brenne, plage og pine menneskene som ikke tror i all evighet er en kraftig villfarelse!
Relaterte linker:
http://www.sokelys.com/nye_angrep_fra_himmelske_blogg.htm
http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-687-skelys-skriver-om-oss-flgende.html
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetsdogmet
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-staar-for-fall
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-vs-bibelens-ene-sanne-gud
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-nikenske-trosbekjennelse
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand
http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-670-er-srlendingen-kjell-andersen.html
http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-675-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html
http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-674-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html
http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-572-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html
http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-671-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html
