Nr. 1545: Dagens pinse/karismatiske kristendomstype fremstår mer å være en del av Babylon den store skjøge, enn Jesu Kristi brud som skal til det nye Jerusalem!

Nr. 1545:

Dagens pinse/karismatiske kristendomstype fremstår mer å være en del av Babylon den store skjøge, enn Jesu Kristi brud som skal til det nye Jerusalem!

Jeg har hatt et hovedfokus på gjengifte blant forkynnere og andre med en ledende posisjon og stilling blant de troende. Jeg burde blitt lovprist og fått lov å kommet å preke rundt alt. Men hva skjer? Dessverre nest det stikk motsatte, hvorfor? Hele kristenheten er «lullet» inn i en Tornerose søvn, der sover de så godt. Men Guds ord sier klart at de som er ekteskapsbrytere – med å gifte seg igjen etter en skilsmisse – ikke skal arve Guds rike!

Dessverre, jeg kan kun klare å ta vare på mitt eget liv, du må åpne deg opp for Ordet min venn, og du vil erfare at det er sant synger vi i en sang. Dette gjelder i dag som det gjaldt før, bibelens budskap har ikke forandret seg!

Bilde av Tornerose som dessverre er den søvn som er rammet den protestantiske kristenhet! 

http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-219-de-troende-i-norge-er-forfrt-og.html
 

Gud kaller ut en brud for sin brudgom. Dette har pågått i 2000 år da vi som bruden skal gifte oss med vår brudgom, Jesus Kristus. Men hva forventes og kreves det av bruden i trolovelse tiden? Det er at hun er tro og avholden, venter på sin brudgom. Dette både forventes og slik er det, her er det ikke plass til noen andre inne i bildet.

Men hva ser vi i dag? Ikke minst innforbi dagens pinse/karismatiske menigheter? Det er en utroskap som er gått helt ut av hengslende, her er nå snart alt tillatt. Men da er en heller ikke en Jesu Kristi brud, da Gud har krevd av bruden troskap og avholdenhet, inntil den dagen brud og brudgom skal møtes og forenes!

Jeg har prøvd å fokusere på gjengifte blant forkynnere som en del av denne utroskapen. Det finnes og er mange andre ting og sikkert «verre» og «bedre» ting? Men en plass må en begynne, og på en ting må en fokuserer, for å få frem utroskapen blant Guds folk!

Det er slik som Jesu erfarte det, at for alt for mange så er en enten for radikal, eller for liberal. Enten for «hard», eller for «myk». Det kan godt være? Men jeg har prøvd og evnet, å ta opp en del av de ubibelske og kjødelige forhold innforbi kristenheten.

Lukas 7. 31 Hva skal jeg sammenligne menneskene i denne slekten med? Hvem ligner de? 32 De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:

          ‘Vi spilte på fløyte for dere,

          men dere ville ikke danse.

          Vi sang klagesanger,

          men dere ville ikke gråte.’

 33 For døperen Johannes er kommet, han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ 34 Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ 35 Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle barna hennes.»

Ja, uansett hva Jesus gjorde. For den store skaren så var de ikke fornøyde. Derfor er det om å gjøre å ikke bli satt ut av de som bare klager eller kritiserer. Men ikke bli «løftet» opp og miste bakkekontakten når selv dine fiender holder fred med deg!

Dagens pinse/karismatiske kristne skjønner mer og mer at noe er galt, men hva?

Dette skriver Korsets seier og jeg legger dette ut:

Noe er galt i pinse-Norge skrive de, men de svarene de kommer med gjør egentlig vondt verre. Men her er en kommentar som var veldig innholdsrik og god:

Atle Mork Bednarz · Senior Manager at Forever Living Products Scandinavia AB

Utfordringen her er jo at i det øyeblikket det er ting i lederskapet man ønsker å ta opp så kan det jo ikke være de impliserte lederne som selv skal vurdere om dette skal behandles eller ikke?

I min erfaring fører det til at all videre behandling stoppes opp og man får beskjed om at dette ikke passer inn.

F.eks.:

Jeg fikk for noen år siden en sms fra min pastor om at jeg ikke var ønsket på bønnemøtene i menigheten. En annen medlem i menigheten hadde bedt om å få slippe å se meg da hun i en helt annen setting hadde hørt meg si noe hun ikke likte. Jeg fikk beskjed at dersom jeg ville gå på bønnemøtene måtte jeg først avklare det med denne kvinnen om hun skulle dit. Jeg tok dette opp med ledende eldste i menigheten og ba om hjelp til å forstå hvordan det var mulig å kreve at jeg ikke kom. Svaret var at dette var mellom meg og pastorene så han nektet å involvere seg.

I alt for mange sammenheng er det tilnærmet umulig å komme frem med denne typen hendelser og få dem snakket om da det ikke finnes noen rom for det. Vi er flere som opplever at vi har reist oss opp på menighetsmøter for så og å bli nektete å si noe "da det ikke passer seg i denne settingen" som lederne ofte sier. Men hvor da?

Nei, pastorer og ledere må nok innse at den lederstolen vi ser i mange menigheter ikke åpner for den kritiske samtalen. De er rett og slett ikke interessert i å høre på den.

Dan Tommy Surland-Hansen · Staff Nurse at Sørlandet Sykehus HF

Det er prisverdig at noen tar til ordet for bedre håndtering av konflikter eller uenigheter i de ulike kirker og menigheter, men det er jo påfallende hvordan man helt tydelig er blitt tatt helt på sengen her. Det er kommet helt uventet, og man har håndtert det ac hoc, med stort sett benekting og vantro, altså med alt det de som bringer dette til torgs helt vil slippe å skulle sloss mot.

Jeg tror man skal ta innover seg, at muligheten for å ta opp kritikkverdige forhold i pinse- og karismatiske menigheter har vært svært liten. Det er et skjevt maktforhold, og jeg skjønner godt det ikke frister å sitte alene foran pastor og halve eldsterådet og skulle overprøve disses lederstrategi og åndelige krumspring. Det blir nytt press og overkjøring, med "forsoning" i menighetens favør.

Så da går man først stille, men lever videre med sin frustrasjon. Man oppdager videre at svært få, om noen i det hele tatt registrerer at man er borte. Det er rett og slett veldig liten interesse å få folk tilbake. Og man treffer etterhvert mange som har opplevd det samme.

Jeg klarer rett og slett ikke å hoste frem spesielt mye sympati for ledere som må svare for seg her, anonymt eller ikke. Jesus Revolution har ihvertfall mange navngitte personer som har fremført kritikk å forholde seg til. For ikke å snakke om Levende Ord, Sannhetens Ord, Sentermenigheten osv. Her er det mange som har stått frem både i leserbrev og intervjuer.

Skal noe endres må man først må man være åpen for tilbakemeldinger. Så må man justere maktbalansen i forsoningsforsøkene. Så må man legge vekk konspirasjonsteoriene om at folk som gir tilbakemeldinger har en skjult agenda eller går djevelens ærend. Å så får man se om man synes det er viktig eller ikke om folk forsvinner ut av menighetslokalene som desillusjonerte åndelige vrak.

Så får de som allerede har gode rutiner på dette ha meg unnskyldt. Disse bør aktivt "lære opp" sine kolleger. Om interessen er der da, jeg tillater meg å tvile.

(sitat slutt).

Hvor går dagens pinse/karismatiske kristne?

I vår kamp for å føre retten frem til seier, så har jeg opplevd at et av mine hovedfokus har vært og kommer til å være for en tid gjengifte blant forkynnere og ledere. Nå mener jeg ikke at dette er en synd det ikke finnes tilgivelse for og disse som blir skilt er verre enn andre. Mange ganger så er det de «beste» som blir skilt. Men allikevel, Guds ord taler veldig klart at ekteskapet varer livet ut, til den andre dør. Det eneste som kan gi rett og anledning til gjengifte er at den ene ektefellen faller bort.

1 Kor. 7. 10 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. 11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.

Jeg tror det finnes mange, mange andre synder en gjengifte. Men en plass må vi begynne å sette standarden, og holde frem Guds ord. Da at forkynnere og levere som er gjengiftet, de skal og må ned fra talerstolen og inneha et embete.

Sluttkommentar:

Nå når selveste Enevald Flåten er blitt skilt etter bl.a. utroskap og annet som skal være inne i bildet. Selv dette vil nok ikke få dagens pinse og karismatiske kristne til å våkne opp?! Hvor skal det hele ende? Jeg skjønner virkelig ikke hva som foregår, er alt i dag tillatt? Det er ikke noe som er til hinder.

Det er i hvert fall sikkert, det er ikke bare den Romersk katolske kirke som er den store skjøgen. Det er ikke minst dagens pinse/karismatiske kristne som tillater seg selv omtrent alt! Det er ikke noen hindringer for noe lengre!

Det er helt sikkert at hvis den katolske kirka er den store skjøgen, så er dagens pinse/karismatiske kristne den største og verste skjøge døtra blitt!

 

Relaterte linker: 
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Katolikere-og-karismatikere
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-den-katolske-kirka-den-store
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=forskjellige-kristne-sekter
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-norske-pinsebevegelsen-er-en-del
http://www.biblecentre.org/language/norwegian/hs_ruts_bok_nor.htm