søndag 6. november 2011

Nr. 255: Hvem og hvor var Jesus før han ble menneske, i sin foruttilværelse?

Nr. 255:

Hvem og hvor var Jesus før han ble menneske, i sin foruttilværelse?

Det er flere syn på Jesus sin preeksistens eller foruttilværelse. En ny åndelig retning lærer slik jeg har forstått det, at Jesus kun var Ordet som var hos Gud Fader uten å være en egenperson. At den hellige Ånd ikke er en egen person, det er veldig klart i fra skriften noe som jeg har tatt opp så mye at jeg ikke vil bruke tid på det men be leserne se på hjemmesiden vår og på bloggen for dette emne.

Her er hva de lærer kort fortalt: “Jesus var kun i Faderens tanke og han var Ordet som ble menneske uten en preeksistens før han kom til verden”. Dette er kort fortalt, men stemmer dette med skriften?

Før vi går videre. Har Jesus en begynnelse eller er han Gud fra evighet? Eller er det kun Faderen og han alene som er den eneste sanne Gud? Dette skal vi ikke gå helt i dybden på. Men at Faderen er den enste sanne Gud i motsetning til Jesus har jeg så ettertrykkelig dokumentert på hjemmesiden vår og bloggen at dette må vi slå fast. At Faderen er den eneste sanne Gud, mens Jesus er det ikke. Han er Gud i kraft av Faderens utvelgelse og sin gjerning, ikke minst etter oppstandelsen, sin posisjon i dag i det himmelske og sin kommende regent og doms utøver. http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-eneste-sanne-Gud
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-er-den-hellig-aand

Jesus sin begynnelse eller opphav:

Mika 5. 1. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.
Ordsp. 8. 22 Jeg var det første som Herren frembrakte, hans første verk i fordums tid. 23 I opphavet ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til.
24 Jeg ble født før havdypet var der, før kildene fyltes med vann.
25 Før fjellene ble satt på sin plass, før alle haugene ble jeg født, 26 før Herren skapte jord og mark og den første mold på jorden.
1. Tim. 3. 16 Det må alle bekjenne, at gudsfryktens hemmelighet er stor:
Han ble åpenbart i menneskers skikkelse, vant sin rett i Ånden, ble sett av engler, forkynt for folkene, trodd i verden, tatt opp i herlighet.

Hvem er han? Det er mange feil bibeloversettelser som skriver Gud åpenbart i kjød men i grunnteksten sies det ikke Gud, men han eller Kristus som er Herrens engel. Men det var Gud Fader som lot ham bli åpenbart.

Vi kan dermed slå fast at Jesus har en begynnelse og da en preeksistens. Alt annet utenom dette blir å tukle med skriften!

Men når Jesus kom inn i verden, var han etter hva skriften sier ikke gud men Kristus, den salvede åpenbart i kjød, m a o Messia eller han de ventet på. Jeus møtte alle utfordringene som 100 % menneske og 0 % som gud. Han måtte bli menneske som oss fullt ut, da han måtte sone vår synd som menneske, ikke som Gud og ved det kan han forstå oss når vi kommer i fristelse sier ordet eller han er prøvd i alt i likhet med oss, dog uten syn.

Hvis en hevder noe annet så var ikke Jesu verk fullkomment, da var det fabrikkert og laget av Gud og ikke et menneske. Men skriften er klar på dette mange, mange plasser selv om den vranglæren som heter treenighetslæren hevder noe annet. Det bare forteller meg hvilke krefter fra avgrunnen som står bak denne læren. Jesus døde som menneske og sto opp som menneske, men etter oppstandelsen fikk han tilbake sin gudestatus bare i et enda større omfang.

Rom. 1. 2 Dette evangelium har Gud på forhånd gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter, 3 evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som menneske kommet av Davids ætt, 4 ved hellighets Ånd innsatt som Guds mektige Sønn da han stod opp fra de døde.

Når vi så klart har dokumentert at hverken treenighetslæren eller den læren som går ut på at Jesus ikke hadde noen preeksistens, da la oss stoppe opp ved den siden ved Jesus sin preeksistens som taler sterkere om at han var før Abraham og alle andre. Og at han har eksistert fra tidenes morgen og helt frem til han ble født som et menneske inn i denne verden for 2000 år siden i tidens fylde.

Herrens engel er Jesus sin klareste tittel i GT, mens i NT er han menneskesønn og Guds sønn. Og når det står at Herrens engel gikk med Israels barn, var det Kristus som gikk med dem.

Jesaja 63. 9 I all deres trengsel var det ingen trengsel, og hans åsyns engel frelste dem; i sin kjærlighet og sin store mildhet gjenløste han dem, og han tok dem op og bar dem alle den gamle tids dager.

Hvem var denne Herrens engel som gikk med Israels barn? Dette gir Paulus svar på:
1. Kor. 10. 1. Brødre, dette vil jeg at dere skal vite: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, 3 og de spiste alle den samme åndelige mat 4 og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem; denne klippen var Kristus.

Jeg må si et stort Hallelujah. Det var Kristus som gikk med dem sier Paulus og Jesaja sier at det var Herrens engel eller hans åsyns engel, som viser at det var samme person.

Flere steder i Det gamle testamente møter vi uttrykket 'Herrens engel' eller 'Guds engel'. Dette er en person som knyttes så nær til Herren selv at de ikke kan skilles. I noen beretninger veksler uttrykket mellom 'Herrens engel' og 'Herren', slik at vi får det inntrykk at det er en og samme person det er tale om. Dette ser vi bl.a. i 1 Mos kap. 16 i beretningen om Hagar. I v. 7 står det: "Herrens engel fant henne ved en kilde ute i ødemarken, ved kilden på veien til Sjur." Men i v. 13 står det: "Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: 'Du er Gud som ser.' For hun sa: 'Har jeg virkelig fått se et glimt av ham som ser meg?'"
Vi leser i 2 Mos 3,2-4: "Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk. Med ett fikk han se at busken sto i lys lue, men den brant ikke opp. Da tenkte Moses med seg selv: 'Jeg vil bort og se dette underfulle synet, at tornebusken ikke brenner opp.' Men da Herren så at han kom borttil for å se, ropte han ut av tornebusken: 'Moses, Moses!'" I beretningen om Gideon leser vi i Dom 2,1: "Herrens engel kom fra Gilgal opp til Bokim. Han sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og lot dere komme til det landet som jeg med ed hadde lovt deres fedre." Disse to eksemplene viser også at benevnelsene 'Herren' og Herrens engel' iblant brukes om hverandre.

I det danske Salomonsens leksikon skriver teologen F. C. Krarup om "Herrens engel" at "det er særlig i Israels eldre historie at det tales om 'Herrens engel', som mange teologer både i eldre og nyere tid har ansett som en tidlig åpenbaring av den annen person i treenigheten." Den norske stiftsprost I. H. H. Brochmann skriver på s. 82 i Lutherstiftelsens bibelverk: "Ut ifra det som her i GT sies om 'Herrens engel', har det helt fra oldtiden av blitt antatt at han er den samme som 'Guds sønn'." "Herrens engel" i Bibelen henviser sannsynligvis til Kristus. I tillegg til de eksemplene vi har undersøkt, finnes det atskillige andre tekster fra Det gamle testamente der disse uttrykkene brukes synonymt, se f. eks. 1 Mos 21,17; 28,13; 31,11; Dom 6,12; 6,23; 1 Mos 48,15-16; Mal 3,1. Det er altså ingen fremmed tanke for Det gamle testamente at Gud åpenbarer seg gjennom et sendebud eller en engel, som tilsynelatende også er identisk med gud.

Nå tror ikke vi på noen treenighet da det ikke er bibelens lære, men at Jesus har en preeksistens det lærer skriften. Men da som Herrens engel i entall da Gud Fader også har flere Engler som utfører hans oppdrag som Gabriel, Mikael etc.
Herrens engel er det som er den mest framtredende tittel og det Kristus er mest nevnt som i skriften i GT, mens i NT er det flere enn èn som inntar den posisjonen ser det ut som?
Her er et lite utdrag av skriftsteder der vi finner Jesus i GT som Herrens engel:

1Mos 16:7 Men Herrens engel fant henne ved vannkilden i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.

1Mos 16:9 Da sa Herrens engel til henne: Gå tilbake til din frue, og bøi dig under henne!

1Mos 16:10 Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke skal kunne telles for mengde.

1Mos 16:11 Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er fruktsommelig og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael; for Herren har hørt din nød.

1Mos 22:11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - Han svarte: Ja, her er jeg.

1Mos 22:15 Og Herrens engel ropte ennu en gang til Abraham fra himmelen

2Mos 3:2 Der åpenbarte Herrens engel sig for ham i en luende ild, midt ut av en tornebusk; og han så op, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brente ikke op.

4Mos 22:22 Men Guds vrede optendtes fordi han reiste, og Herrens engel stilte sig på veien for å stå ham imot da han kom ridende på sin aseninne og hadde sine to tjenere med sig.

4Mos 22:23 Og aseninnen så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da tok den av veien og ut på marken; men Bileam slo aseninnen for å vike den inn på veien igjen.

4Mos 22:24 Siden stilte Herrens engel sig på en smal vei mellem vingårdene, hvor det var stengjerde på begge sider.

4Mos 22:25 Og da aseninnen så Herrens engel, trykte den sig inn til muren og klemte Bileams fot mot muren; da slo han den igjen.

4Mos 22:26 Så gikk Herrens engel lenger frem og stilte sig på et trangt sted, hvor det ingen råd var til å bøie av, hverken til høire eller til venstre.

4Mos 22:27 Og da aseninnen så Herrens engel, la den sig ned under Bileam; da optendtes Bileams vrede, og han slo aseninnen med sin kjepp.

4Mos 22:31 Og Herren oplot Bileams øine, så han så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da bøide han sig og falt ned på sitt ansikt.

4Mos 22:32 Og Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du nu tre ganger slått din aseninne? Se, jeg er gått ut for å stå dig imot; for jeg ser at denne vei fører til fordervelse.

4Mos 22:34 Da sa Bileam til Herrens engel: Jeg har syndet, fordi jeg ikke skjønte at du stod imot mig på veien; men hvis det er dig imot, så vil jeg vende tilbake.

4Mos 22:35 Herrens engel sa til Bileam: Følg med mennene! Men tal ikke annet enn hvad jeg sier til dig! Så fulgte Bileam med Balaks høvdinger.

Dom 2:1 Og Herrens engel kom fra Gilgal op til Bokim. Og han sa: Jeg hentet eder op fra Egypten og førte eder til det land jeg tilsvor eders fedre, og sa: Aldri i evighet vil jeg bryte min pakt med eder;

Dom 2:4 Og da Herrens engel talte disse ord til alle Israels barn, gråt folket høit.

Dom 5:23 Forbann Meros, sa Herrens engel, forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp blandt kjempene.

Dom 6:11 Og Herrens engel kom og satte sig under den ek som står i Ofra, der hvor Joas av Abiesers ætt rådet. Gideon, hans sønn, stod da og tresket hvete i vinpersen for å berge den for midianittene.

Dom 6:12 Og Herrens engel åpenbarte sig for ham og sa til ham: Herren er med dig, du djerve kjempe!

Dom 6:21 Og Herrens engel rakte ut staven han hadde i hånden, og rørte med enden av den ved kjøttet og de usyrede kaker; da steg det ild op fra stenen og fortærte kjøttet og de usyrede kaker, mens Herrens engel fór bort for hans øine.

Dom 6:22 Da så Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve mig, Herre, Herre, jeg som har sett Herrens engel åsyn til åsyn!

Dom 13:3 Og Herrens engel åpenbarte sig for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har aldri hatt barn; men du skal bli fruktsommelig og føde en sønn.

Dom 13:13 Da sa Herrens engel til Manoah: Alt det jeg har nevnt for kvinnen, skal hun ta sig i vare for.

Dom 13:15 Da sa Manoah til Herrens engel: Kan vi ikke få dig til å bli en stund her, sa vi kan lage til et kje for dig!

Dom 13:16 Men Herrens engel sa til Manoah: Om du får mig til å bli, så eter jeg allikevel ikke av din mat; men vil du stelle til et brennoffer, så skal du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.

Dom 13:17 Da sa Manoah til Herrens engel: Hvad er ditt navn? - så vi kan ære dig når dine ord går i opfyllelse.

Dom 13:18 Men Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn? - Det er et underlig navn!

Dom 13:20 Da luen steg op fra alteret mot himmelen, fór Herrens engel op i alterets lue mens Manoah og hans hustru så på det, og de falt på sitt ansikt til jorden.

Dom 13:21 Siden viste Herrens engel sig ikke mere for Manoah og hans hustru; da forstod Manoah at det var Herrens engel.

2Sam 24:16 Og engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det; da angret Herren det onde, og han sa til engelen som gjorde ødeleggelse blandt folket: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.

1Kong 19:7 Men Herrens engel kom igjen annen gang og rørte ved ham og sa: Stå op og et! Ellers blir veien dig for lang.

2Kong 1:3 Men Herrens engel sa til tisbitten Elias: Gjør dig rede og gå sendebudene fra Samarias konge i møte og si til dem: Er det fordi det ingen Gud er i Israel, at I går avsted og spør Ba'al-Sebub, Ekrons gud?

2Kong 1:15 Da sa Herrens engel til Elias: Gå ned med ham, og vær ikke redd ham! Så stod han op og gikk med ham ned til kongen.

2Kong 19:35 Og samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.

1Krøn 21:12 Enten hungersnød i tre år eller å ligge under for dine motstandere i tre måneder, så du ikke kan undfly dine fienders sverd, eller at Herrens sverd og pest skal komme over landet i tre dager, og Herrens engel skal volde ødeleggelse i hele Israels landemerke! Tenk nu efter hvad jeg skal svare ham som har sendt mig!

1Krøn 21:15 Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han holdt på med å ødelegge, så Herren det, og han angret det onde og sa til engelen som gjorde ødeleggelse: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.

1Krøn 21:16 Som nu David så op, fikk han se Herrens engel, som stod mellem jorden og himmelen med draget sverd i sin hånd og rakte det ut mot Jerusalem. Da falt David og de eldste ned på sitt ansikt, klædd i sekk.

1Krøn 21:18 Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulde gå op og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.

Sal 34:8 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

Sal 35:5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!

Sal 35:6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!

Jes 37:36 Og Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.

Sak 1:11 Og de svarte Herrens engel, som holdt stille blandt myrtetrærne, og sa: Vi har faret omkring på jorden og sett at hele jorden er rolig og stille.

Sak 1:12 Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge skal det vare før du forbarmer dig over Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på nu i sytti år?

Sak 3:5 Da sa jeg: Sett en ren hue på hans hode! Og de satte den rene hue på hans hode og hadde på ham andre klær mens Herrens engel stod der.

Sak 3:6 Da vidnet Herrens engel for Josva og sa:

Sak 12:8 På den dag skal Herren verne Jerusalems innbyggere, og den iblandt dem som snubler, skal på den dag være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.

Matt 1:20 Mens han nu grundet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel sig for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til dig! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd;

Matt 1:24 Da nu Josef var våknet op av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin hustru til sig.

Matt 2:13 Men da de hadde draget bort, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef og sier: Stå op, ta barnet og dets mor og fly til Egypten, og bli der inntil jeg sier dig til! for Herodes vil søke efter barnet for å drepe det.

Matt 2:19 Men da Herodes var død, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef i Egypten og sier:

Matt 28:2 Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den.

Luk 1:11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.

Luk 2:9
Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.

Apgj 5:19 Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa:

Apgj 8:26 Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.

Apgj 12:7 Og se, en Herrens engel stod der, og et lys skinte i fangerummet, og han støtte Peter i siden og vekket ham op og sa: Skynd dig og stå op! Og lenkene falt av hans hender.

Apgj 12:23 Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke gav Gud æren, og han blev fortært av ormer og opgav ånden.

Relatert link: http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-97-er-jesus-en-engel-hadde-jesus-en.html

Ingen kommentarer: