Nr. 638: Lucifer ville ta Gud Faders plass, Jesus underordnet seg Gud Fader og ble Kristus!

Nr. 638:

Lucifer ville ta Gud Faders plass, Jesus underordnet seg Gud Fader og ble Kristus!

Dypest sett er treenighetslæren en fortsettelse av Lucifers påbegynte gjerning i tidenes morgen da han ville bli Gud Fader lik og ta hans plass i engleverden. Resultatet ble katastrofalt! Lucifer ble kastet ut og i sammen med ca. 1/3 av englene ble dradd med i fallet. Det er ingen i all evighet som vil bli som Gud Fader og ta hans plass, lovet være Gud og Lammet roper jeg! Treenighetslæren plaserer Jesus på den plassen som Lucifer ønsket, og som ingen skal ha uten Gud Fadern – den eneste sanne Gud eller for å si det på en annen måte. Ingen er Gud som ham da han er den eneste som er fra evighet og inntil evighet. Treenighetslæren er og forblir Satans lære (1. Tim.4.1.). Bilde av Satan eller Lucifer som ønsket å bli det som treenighetslærene hevder Jesu er, men som er og forblir løgn, blasfemi og undergraver Sønnens lydighet mot Faderen totalt! http://blog.janchristensen.net/2013/07/nr-632-frelsen-er-guds-faders-insentiv.html

http://blog.janchristensen.net/2013/07/nr-634-gud-fader-er-strre-enn-jesus.html

Jesus er Konge, ikke den eneste sanne Gud.

Messias, betegner i jødedommen og i Det gamle testamente kongen, skjønt det også kan tales om den salvede prest (ypperstepresten) eller de som er salvet av Ånden (profetene). På gresk oversettes messias med khristos, og derfra stammer navnet Kristus, den vanligste betegnelse på Jesus i Det nye testamente.

Satans ønske om å bli Gud lik ble hans bane og hans fall!

Satan ble skapt som en hellig engel. Jesaja 14:12 kaller Satan for Lucifer. Esekiel 28:12-14 beskriver Satan som en kjerub, det vil si den tilsynelatende høyst oppsatte engelen. Han ble arrogant i sin skjønnhet og status og besluttet at han ønsket å styre over Gud (Jesaja 14:13-14; Esekiel 28:15, 1. Timoteus 3:6). Satans ønske om å ta Gud Faders plass og bli Gud lik, førte til hans fall.

Satan er motsatsen til Jesus som er Kristus – den salvede!

Satan, kjent som Lucifer før han syndet, ønsker å være Gud Fader lik og ta hans plass i engleverdenen. Det står i Bibelen, Jesaja 14,12-14. Å, at du er falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! At du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag! Det var du som sa med deg selv: Til himmelen vil jeg stige opp; høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass på tingfjellet lengst i nord. Jeg vil stige opp over de høye skyer og gjøre meg lik Den Høyeste.”(legg merke til at dette er treenighetslæren rett ut!).

Motsatsen er Jesus!

Hvordan oppførte Jesus seg i forhold til den arrogante stoltheten og den selvopphøyende holdningen som Satan viste? Det står i Bibelen, Filipperne 2,6-8. ”Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik.. Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. I sin ferd var hans som et menneske; han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død.”

Her er en artikkel jeg skrev for noen år siden:

Herren er èn!

Jakob 2.19 Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det – og skjelver! Good news: at det er bare en eneste Gud. 5. Mosebok 6. 4 Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. De onde åndene skjelver ikke ved troen på en treenig Gud fordi det var flerguderi som var en av de alvorligste syndene i Israel. Men ved å gjøre rangen til Gud stridig. Gud sier om seg selv i Jesaja 44. 6 Så sier Herren, Israels konge og forløser, Herren, Allhærs Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, foruten meg er det ingen Gud. Videre i 43. 10 Men dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og innse at jeg er Gud. Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal ingen komme.

At de aller fleste kristne ber og tror på en treenig Gud som etter bibelens eget vitnesbyrd ikke er gud er tragisk og katastrofalt. Gud er èn. Det er ingen ved siden av ham. Vi finner ingen plasser i Guds ord at det er 3 sidestilte Guddomsperson, langt mindre å tilbe og ære dem. Kun Gud skal æres, da som Fader, skaper og han som var villig og i stand til å skape en gjenløsning for oss. Når vi leser i Jesaja 14 og Esekiel 28 når Satan og ca 1\3 av englehæren ville gjøre Gud og hans trone stridig, ble de styrtet ut og får aldri muligheten til å prøve å gjøre det igjen. Vi leser også om det samme i Åpenbaringen flere steder, bl.a. det 12 Kap.

I Jesaja 14. 14 Jeg vil stige opp over de høye skyer og gjøre meg lik Den Høyeste.» Står det om Satan at han ville gjøre Guds trone stridig og bli Gud lik, derfor ble han kastet ut med sine allierte. Når Satan og de onde åndsmakter tenker og vet om dette, da skjelver de. Ingen kan gjøre Guds troene stridig. Selv ikke den falske treenighetslæren med 3 sidestilte Guder. Faderen er og forblir den eneste sanne Gud og han fra evighet til evighet, han er opphøyet over alt. Fra ham kommer alt og han er opprettholder av alt liv og lys.

Jesus som hans første skapning gjorde ikke hans trone stridig. Derfor Sier Jesus om seg selv i Joh.14. 28 Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg. Jesus gjorde aldri Guds trone stridig, Faderen er større en jeg sa han. Det samme møter vi i Fil.2. 6 Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, 7 men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, 8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. 9 Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. 10 I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, 11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!

Jesus var annerledes, han gjorde ikke Guds troene stridig derfor har også Gud høyt opphøyet ham.

Vi leser i Daniel skulle ble den 3. i rike i Daniel 5. 13 Så ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til ham: «Du er altså Daniel, en av de bortførte judeere, som min far, kongen, brakte hit fra Juda! 14 Jeg har hørt om deg at gudenes ånd er i deg, og at du har vist deg å ha opplysning, innsikt og usedvanlig visdom. 15 Nå er vismennene og åndemanerne ført inn til meg for å lese denne skriften og tyde den for meg. Men de er ikke i stand til å si meg hva den betyr. 16 Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og løse vanskelige spørsmål. Kan du nå lese skriften og si meg hva den betyr, skal du bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»

Hvorfor skulle ikke han bli 2. mann? Fordi Kongen regjerte i sammen med Sønnen. Det sier også historien. Det er akkurat det samme vi møter i Guds ord. Jesus satte seg ved Faderens side. Hebr.1.1. Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. 4 Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er s å mye større enn deres.

Jesus er ikke fra evighet som Faderen, men han er den førstefødte. Den første som ble skapt. Kol.1. 15 Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. Videre i v. 17 Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen. Det står rett ut at han er den som er før alt. Mika 5.1. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager. Her møter vi det igjen at Jesus har sitt opphav og tilblivelse fra eldgamle dager, ikke fra evighet som Gud Faderen.

Men Jesus var lydig og hengitt til sin oppgave og gjerning her på jorden. Joh.5. 30 Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg. 4. 34 Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk. Faderen gjorde er legeme til Jesus for å utføre forløsningsverket. Hebr.10. 5 Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg; 6 brennoffer og syndoffer har du ingen glede av. 7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg.

Jesus omtaler også Faderen som sin Gud og Far. Joh.20. 17 Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine søsken og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»

Men Jesus sier også om seg og Faderen følgende i Joh.10. 30 Jeg og Far er ett. De er ett i vilje, hensikt og mening. Men Jesus satte seg ikke på Faderens trone men på høyre side da han er underordnet Faderen. Hebr.1. 3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Når Jesus har regjert i 1000 år og dommen har vært innfor den hvite trone vil han overgi all makt tilbake til Faderen.

1. Kor.15. 24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. 25 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. 26 Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. 27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. 28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

Vil avslutte med et ord av Paulus som setter alt på plass. Da må vi forkaste både Jesus alene bevegelsen, treenighetslæren og mange andre ubibelske og falske lærer. Da det ikke stemmer med Guds ord.

1. Kor.8. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer. 6 Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi. (sitat slutt).

Sluttkommentar:

Jesus er motsatsen til Satan!

Jesus og Satan er begge utgått fra Gud Fader. Men Jesus var «fornøyd» og er «fornøyd» med å være Nr. 2 etter Gud Fader som er den eneste sanne Gud. Det finner vi gjentatte ganger i skriften, her er sikker det klareste når han etter 1000 års riket overgir riket tilbake til den eneste sanne Gud:

1 Kor. 15. 23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme; 24 derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. 25 For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. 26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden; 27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; 28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.

Her står det direkte rett ut som jeg underviser og lærer: «Derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.

Treenighetslæren er en viderefører av hva Lucifer påbegynte, det er ingen tvil om å tro på en Triade Gud med tre likeverdige Guder som treenighetslæren er. Er demonisk ond og ubibelsk lære og forkynnelse!

Hvorfor ble Jesus Kristus – den salvede?

Han var lydig, så enkelt kan det sies. Eller for å definere det, han var tro sin oppgave, posisjon og stilling. Her ser en i dag at hele kristenheten er helt ute kjøre. De tar seg selv til rette akkurat som det passer dem, akkurat som verdens mennesker gjør det. Dette har vi skrevet nok om andre steder og gjentar det ikke igjen. Men det er sammenfallende å se det opprøre som det er imot den eneste sanne Gud, er faktisk de som tror på en Triade Gud eller treenighetslæren i front med tillatte gjengifte, homoseksualitet og etc.

Treenighetslæren undergraver Jesus totalt!

Jesus var et menneske som meg og deg som hadde sin egen frie vilje. Selvfølgelig var han også noe mer, hav var den fremste i engleverden før inkarnasjonen. Men fremdeles hadde han sin frie vilje. Men han var, ble og forblir lydig mot Faderen og hans vilje. Det er derfor så viktige at vi forkaster treenighetslæren først som sist kjære venner! Disse treenighetslærere har påstått og påstår gang etter gang at jeg driver med vranglære, for en løgn. Sannheten er at den ubibelske og totalt meningsløse treenighetslæren splitter de troende.

Rom. 16. 17 Men jeg formaner eder, brødre, til å holde øie med dem som volder tvedrakten og anstøtene imot den lære som I har lært, og gå av veien for dem; 18 for disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk, og ved sin søte tale og sine fagre ord dårer de enfoldiges hjerter. 19 For ordet om eders lydighet er kommet ut til alle; derfor gleder jeg mig over eder, men jeg ønsker at I skal være vise til det gode og rene for det onde. 20 Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder!

Det står tvedrakten. Når De som tror på en Triade Gud advarer imot andre er det virkelig noe å se opp for. De ikler seg noe de innbiller andre at de er, men de er og forblir vranglærere av verste sorten.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-58stemmer-treenighetslren-med.html http://blog.janchristensen.net/2010/12/nr-38.html http://blog.janchristensen.net/2010/11/nr-36.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-17.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved

Nr. 637: Alle trosbekjennelser er katolske, og ikke protestantiske!

Nr. 637:
Alle trosbekjennelser ar katolske, og ikke protestantiske!

Det er mange protestanter som faktisk ikke er klar over det at samtlige trosbekjennelser er katolske, og dermed bygger på fremmed lære. Det være seg den nikenske, den apostoliske, og den athanasianske. Den augsburgske som er luthersk er faktisk verre enn de katolske i mange henseende. Alle de kan vi ikke stole på 100 % da de ikke er skrevet av åndsfylte menn og kvinner, men er på mange måter et kompromiss, dikterte og til dels styrt av demoner, spesielt den athanasianske er den aller verste. Det er demoniske ånder som for en god del står bak disse såkalte perverse og totalt ubibelske trosbekjennelsene som vi har. Her et bilde av Martin Schöngauer fra 1480-tallet som viser det kjente motivet «Sankt Antonius' prøvelser» og skildrer eremittens kamp mot demonene i ørkenen.

De første kristne hadde også sine «trosbekjennelser», la oss heller ta de i bruk, ikke de katolske som de protestantiske kirker og menigheter har nedarvet fra på mange måter skjøgekirken – den katolske kirken. Her kommer noen av de første kristne sine «trosbekjennelser». Først Jesus, dernest to skriftsteder fra Apostelen Paulus:

Joh. e. 18. 36 Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulde bli overgitt til jødene; men nu er mitt rike ikke av denne verden. 37 Pilatus sa da til ham: Så er du dog konge? Jesus svarte: Du sier det; jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vidne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.

1 Kor. 15. 3 For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene, 4 og at han blev begravet, 5 og at han opstod på den tredje dag efter skriftene, 6 og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.

1 Kor. 8. 4b. og at det er ingen Gud uten én. 5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer - 6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

Skrev en artikkel for noen år siden som jeg vil ta med om dette emne:

Hvordan ble treenighetslæren utformet?

Nå vil du kanskje spørre: ’Hvis treenighetslæren ikke er bibelsk, hvordan gikk det da til at den ble en av kristenhetens læresetninger?’ Mange tror at den ble formulert på kirkemøtet i Nikaia (Nikea) i 325 e.Kr.

Det er imidlertid ikke helt korrekt. Kirkemøtet i Nikaia hevdet at Kristus var av samme substans eller vesen som Gud, noe som dannet grunnlaget for den senere trinitariske teologi. Men dette kirkemøtet innførte ikke treenighetslæren, for det ble ikke sagt noe om den hellige ånd som den tredje personen i en treenig guddom.

Konstantins rolle i Nikaia

I den tiden da forestillingen om at Jesus er Gud, var under utvikling, møtte den stor motstand av bibelske grunner. For å prøve å bilegge striden innkalte den romerske keiser Konstantin alle biskopene til Nikaia. Det var ikke mer enn 318 — en brøkdel av det totale antall — som møtte fram. Konstantin var ikke en kristen. Han gikk antagelig over til «kristendommen» senere i livet, men han ble ikke døpt før han lå på dødsleiet. I en bok om kirkehistorie sier Henry Chadwick: «Konstantin tilbad i likhet med sin far den ubeseirede sol; . . . hans omvendelse bør ikke tolkes som en indre opplevelse av nåden . . . Det hele var et militært spørsmål. Han fikk aldri noen klar forståelse av den kristne lære, men han var sikker på at de kristnes Gud kunne gi seier i krig.» — The Early Church.

Hvilken rolle spilte denne udøpte keiseren på kirkemøtet i Nikaia? Encyclopædia Britannica forteller: «Konstantin var selv ordstyrer, ledet aktivt drøftelsene og foreslo personlig. . . den avgjørende formelen vedrørende Kristi forhold til Gud i den trosbekjennelsen som ble utarbeidet av kirkemøtet: ’av samme vesen som Faderen’. . . Av frykt for keiseren undertegnet biskopene, med bare to unntak, trosbekjennelsen, og mange av dem gjorde det meget mot sitt ønske.»

Konstantins rolle var altså avgjørende. Etter to måneder med hissig religiøs debatt grep denne hedenske politikeren inn og traff en beslutning til fordel for dem som sa at Jesus var Gud. Men hvorfor? Avgjort ikke på grunn av noen bibelsk overbevisning. «Konstantin hadde egentlig ikke noen som helst forståelse av de spørsmål som ble stilt innen gresk teologi,» sier en bok om den kristne læres historie. (A Short History of Christian Doctrine) Det han forstod, var at splittelse på det religiøse område var en trussel mot hans rike, og han ønsket å styrke sitt rike.

Det var imidlertid ikke noen av biskopene i Nikaia som fremmet tanken om en treenighet. De tok bare stilling til Jesu natur, ikke til den hellige ånds rolle. Hvis læren om en treenighet hadde vært en klar bibelsk sannhet, burde de ikke da ha framholdt den ved denne anledningen?

Den videre utvikling

Etter møtet i Nikaia fortsatte debatten omkring dette emnet i flere tiår. De som trodde at Jesus ikke var jevnbyrdig med Gud, ble faktisk tatt til nåde igjen for en tid. Men senere gikk keiser Theodosius imot dem. Han bestemte at trosbekjennelsen fra kirkemøtet i Nikaia skulle være normen i hans rike, og innkalte til et kirkemøte i Konstantinopel i 381 e.Kr. for å få formelen klargjort. På dette kirkemøtet kom man til enighet om å sidestille den hellige ånd med Gud og Kristus. For første gang begynte kristenhetens treenighet å komme i fokus. Men heller ikke etter kirkemøtet i Konstantinopel ble treenighetslæren alminnelig godtatt. Mange gikk imot den og utsatte seg dermed for voldsom forfølgelse. Det var først i senere århundrer at treenighetslæren ble fast formulert i trosbekjennelsene. The Encyclopedia Americana sier: «Den endelige utforming av treenighetslæren fant sted i vest, i middelalderens skolastikk, da man forsøkte å gi en forklaring ved hjelp av filosofiens og psykologiens begreper.»

Den athanasianske trosbekjennelse

Treenighetslæren ble mer fullstendig definert i Den athanasianske trosbekjennelse. Athanasius var en av de geistlige som støttet Konstantin i Nikaia. Trosbekjennelsen som bærer hans navn, erklærer: «Vi ærer én Gud i Treenigheten. . . Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.»

Velinformerte religionshistorikere er imidlertid enige om at det ikke var Athanasius som avfattet denne trosbekjennelsen. Et oppslagsverk sier: «Trosbekjennelsen var ukjent for den østlige kirke inntil det 12. århundre. Siden det 17. århundre har historikerne stort sett vært enige om at Den athanasianske trosbekjennelse ikke ble skrevet av Athanasius (død 373), men sannsynligvis ble avfattet i Sør-Frankrike i det femte århundre. . . . Trosbekjennelsen synes å ha hatt størst innflytelse i det sørlige Frankrike og i Spania i det sjette og det sjuende århundre. Den ble brukt i kirkens liturgi i Tyskland i det niende århundre og noe senere i Roma.» — The New Encyclopædia Britannica.

Det gikk altså flere hundre år fra Kristi tid og til treenighetslæren vant utbredt anerkjennelse i kristenheten. Hva var retningsgivende for de avgjørelser som etter hvert ble truffet? Var det Guds Ord, eller var det geistlige og politiske hensyn? Professor E. W. Hopkins svarer: «Den endelige, ortodokse definisjon av treenigheten var i stor utstrekning et spørsmål om kirkepolitikk.» — Origin and Evolution of Religion.

Frafallet forutsagt

Treenighetslærens historie harmonerer med det Jesus og hans apostler forutsa skulle skje etter deres tid. De sa at det skulle finne sted et frafall, et avvik fra den sanne tilbedelse, og at situasjonen skulle vedvare inntil Kristi gjenkomst, da den sanne tilbedelse skulle bli gjenopprettet før Guds dag kom og denne tingenes ordning ble tilintetgjort.

Etter å ha omtalt denne ’dagen’ sa apostelen Paulus: «Først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne.» (2. Tessaloniker 2: 3, 7) Senere forutsa han: «Når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn hos dere, og de skåner ikke hjorden. Og blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg.» (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Andre av Jesu disipler skrev også om dette frafallet og dets ’lovløse’ presteklasse. — Se for eksempel 2. Peter 2: 1; 1. Johannes 4: 1—3; Judas 3, 4. Paulus skrev også: «Det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter.» — 2. Timoteus 4: 3, 4.

Jesus forklarte hva som lå bak dette frafallet fra den sanne tilbedelse. Han sa at han hadde sådd godt korn, men at fienden, Satan, ville så ugress i åkeren. Samtidig med at hveten begynte å skyte opp, kom altså ugresset til syne. Man kunne derfor vente at et avvik fra den sanne kristendom ville gjøre seg gjeldende helt fram til høsttiden, da Kristus skulle ordne opp i forholdene. (Matteus 13: 24—43) Et oppslagsverk sier: «Treenighetslæren i det fjerde århundre var ingen nøyaktig gjenspeiling av den første kristne lære om Guds natur; den var tvert imot et avvik fra denne lære.» (The Encyclopedia Americana) Hvordan oppstod så dette avviket? — 1. Timoteus 1: 6.

Lærens opprinnelse

I Oldtidens verden, helt tilbake til Babylonia, var det vanlig å tilbe hedenske guder i grupper på tre, triader. Tilbedelse av triader var også utbredt i Egypt, Hellas og Roma da Kristus var på jorden, og i århundrene før og etter hans tid. Etter apostlenes død begynte slike hedenske trosoppfatninger å trenge inn i kristendommen.

Historikeren Will Durant sa: «Kristendommen ødela ikke hedendommen; den antok den. . . . Fra Egypt kom tankene om en guddommelig treenighet.» Og i sin bok om egyptisk religion framholder Siegfried Morenz: «Treenigheten var en hovedbeskjeftigelse for egyptiske teologer. . . Tre guder forenes og behandles som et enkelt vesen og blir tiltalt i entall. I denne henseende har den egyptiske teologis åndelige innhold direkte tilknytning til kristen teologi.» — Egyptian Religion. Kirkens menn i Alexandria i Egypt i slutten av det tredje og begynnelsen av det fjerde århundre, blant andre Athanasius, bar tydelig preg av denne innflytelsen når de formulerte tanker som førte fram til treenighetslæren. Deres egen innflytelse vokste, så Morenz anser «aleksandrinsk teologi som bindeleddet mellom den egyptiske religiøse arv og kristendommen». I forordet til Edward Gibbons verk om kristendommens historie leser vi: «Hvis hedendommen ble erobret av kristendommen, er det like sant at kristendommen ble fordervet av hedendommen. De første kristnes uforfalskede lære om guddommen. . . ble av romerkirken forandret til det uforståelige dogmet om treenigheten. Mange av de hedenske læresetningene, som ble oppfunnet av egypterne og idealisert av Platon, ble bevart som noe som var vel verd å tro på.» — History of Christianity. Et verk om religionskunnskap bemerker at mange sier at treenighetslæren «er en forvanskning som er lånt fra de hedenske religionene og innpodet i den kristne tro». (A Dictionary of Religious Knowledge) Og en bok om hedendom og kristendom sier at treenighetslærens «opprinnelse er helt og holdent hedensk». — The Paganism in Our Christianity. Det er grunnen til at James Hastings skrev følgende: «I indisk religion møter vi for eksempel den trinitariske gruppe som består av Brahma, Shiva og Vishnu, og i egyptisk religion den trinitariske gruppe som består av Osiris, Isis og Horus. . . Det er heller ikke bare i historiske religioner at vi finner at Gud blir betraktet som en treenighet. Vi husker særlig det nyplatonske syn på den høyeste eller siste og fundamentale virkelighet», som er «triadisk representert». (Encyclopædia of Religion and Ethics) Hva har den greske filosofen Platon med treenighetslæren å gjøre?

Platonismen

Platon levde, etter det man tror, fra 428 til 347 f.Kr. Han framholdt ikke treenighetslæren i den form den har i dag, men hans filosofi banet veien for denne læren. Senere oppstod det filosofiske bevegelser som hadde triadiske anskuelser, og disse var påvirket av Platons tanker om Gud og naturen. Et fransk oppslagsverk sier dette om Platons innflytelse: «Den platonske treenighet, som bare var en omordning av eldre treenigheter som skrev seg fra tidligere folkeslag, ser ut til å være den rasjonelle, filosofiske attributt-treenighet som var opphavet til de tre hypostaser eller guddommelige personer som de kristne kirkesamfunn lærer om. . . . Denne greske filosofens forestilling om den guddommelige treenighet. . . kan man finne igjen i alle de gamle [hedenske] religionene.» — Nouveau Dictionnaire Universel.

Et annet oppslagsverk viser hvilken innflytelse denne greske filosofien hadde: «Læren om Logos og treenigheten fikk sin form fra de greske kirkefedre, som. . . var sterkt påvirket, direkte eller indirekte, av den platonske filosofi. . . Det kan ikke benektes at feil og forvanskninger fikk innpass i kirken fra dette hold.» — The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge. En bok om kirken i de første tre århundrer sier: «Treenighetslæren ble utformet gradvis og på et forholdsvis sent tidspunkt. . . . den skriver seg fra en kilde som ikke har noe med de jødiske og de kristne skrifter å gjøre;. . . den utviklet seg og ble innpodet i kristendommen av kirkefedre som gjorde bruk av Platons prinsipper.» — The Church of the First Three Centuries. Innen utgangen av det tredje århundre var «kristendommen» og de nye platonske filosofiske oppfatningene blitt uatskillelige. Som Adolf Harnack framholder i sin bok om dogmehistorie, ble kirkens lære «solid rotfestet i hellenismens [den hedenske greske tenknings] jord. Dermed ble den et mysterium for det store flertall av kristne». — Outlines of the History of Dogma.

Kirken hevdet at dens nye læresetninger var basert på Bibelen. Men Harnack sier: «I realiteten legitimerte den den hellenske spekulasjon i sin midte, de overtroiske synspunkter og skikker fra hedensk mysteriedyrkelse.» Professor Andrews Norton sa dette om treenighetslæren: «Vi kan følge denne lærens historie bakover i tiden og oppdager at den har sitt utspring, ikke i den kristne åpenbaring, men i den platonske filosofi. . . Treenighetslæren er ikke en lære som skriver seg fra Kristus og hans apostler, men en fiksjon som skriver seg fra de senere platonikeres skole.» — A Statement of Reasons.

Det frafall som var forutsagt av Jesus og hans apostler, slo altså ut i full blomst i det fjerde århundre etter Kristus. Utformingen av treenighetslæren var bare ett bevis for dette. De frafalne kirkene begynte også å godta andre hedenske forestillinger, for eksempel læren om et brennende helvete og troen på en udødelig sjel, og de gav seg også av med avgudsdyrkelse. Kristenheten hadde åndelig talt gått inn i den forutsagte mørke tidsalder, dominert av en voksende presteklasse, «Den Lovløse». — 2. Tessaloniker 2: 3, 7.

Hvorfor forkynte ikke Guds profeter om en treenighet?

Hvorfor hadde ingen av Guds profeter, over en periode på flere tusen år, lært hans folk om treenigheten? Burde ikke i hvert fall Jesus ha brukt sine evner som den store Lærer til å klargjøre treenighetslæren for sine disipler? Ville Gud ha inspirert hundrevis av sider i Skriften uten å gi undervisning om treenighetslæren hvis den var den «sentrale lære» i den kristne tro?

Kan det ventes at de kristne skal tro at Gud, flere hundre år etter Kristi tid og etter at han hadde inspirert nedskrivningen av Bibelen, ville støtte utformingen av en lære som hadde vært ukjent for hans tjenere i tusenvis av år, en lære som er et ’uutgrunnelig mysterium’ som ligger «utenfor den menneskelige fatteevne», en lære som hadde en hedensk bakgrunn, og som ’i stor utstrekning var et spørsmål om kirkepolitikk.

Mark. 13: 32: «Den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» (Dette ville naturligvis ikke ha vært tilfellet hvis Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd var jevnbyrdige og utgjorde én guddom. Og hvis det var slik at Sønnen, som noen mener, ikke kjente dagen eller timen på grunn av sin menneskelige natur, kan vi spørre: Hvorfor kjente ikke Den Hellige Ånd dagen eller timen?)

Matt. 20: 20—23: «Mor til Sebedeus-sønnene. . . svarte [Jesus]: ’Si at disse mine to sønner skal få sitte ved din side i ditt rike, den ene på høyre og den andre på venstre side.’ Men Jesus sa: . . . ’Mitt beger skal dere få drikke; men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som min Far har bestemt til det.’» (Ville ikke dette ha vært et merkelig svar hvis Jesus var Gud, slik det blir hevdet? Noen tilhengere av treenighetslæren sier at Jesus her bare svarte ut fra sin «menneskelige natur». Men er dette egentlig en logisk forklaring, når de samtidig sier at Jesus var både Gud og menneske, ikke bare en av delene? Viser ikke Matteus 20: 23 snarere at Sønnen ikke er jevnbyrdig med Faderen, og at Faderen har forbeholdt seg visse særrettigheter?)

Matt. 12: 31, 32: «All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.» (Hvis Den Hellige Ånd var en person og den var Gud, ville dette skriftstedet ha betydd at den på en eller annen måte var større enn Sønnen. Dette ville ha vært i strid med treenighetslæren. Det Jesus sa, viser snarere at Faderen, som «Ånden» tilhørte, er større enn Jesus, Menneskesønnen.)

Joh. 14: 28: «[Jesus sa:] Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Faderen, for han er større enn jeg.» 1. Kor. 11: 3: «Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.» (Det er derfor tydelig at Kristus ikke er Gud, og at Gud er større enn Kristus. Vi bør merke oss at dette ble skrevet omkring år 55 evt., cirka 22 år etter at Jesus vendte tilbake til himmelen. Den sannheten som her blir framholdt, gjelder altså forholdet mellom Gud og Kristus i himmelen.)

1. Kor. 15: 27, 28: «’Alt la han [Gud] under hans [Jesu] føtter’. Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.»

Både det hebraiske ordet Sjaddai og det greske ordet Pantokrạtor blir oversatt med ’allmektig’. På grunnspråket blir begge disse ordene gjentatte ganger brukt om Jehova, Faderen. (2. Mos. 6: 3; Åp. 19: 6) Ingen av uttrykkene blir noen gang brukt om Sønnen eller den hellige ånd.

Lærer Bibelen at hver av dem som sies å være en del av treenigheten, er Gud?

Jesus sa i en bønn: «Far, . . . dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 1—3, uthevet av oss) (Her brukes uttrykket «den eneste sanne Gud» om Faderen. Han kan ikke være «den eneste sanne Gud» hvis to andre er Gud i samme grad som han, kan han vel? Hvis en annen blir omtalt som en «gud», må han derfor enten være en falsk gud eller bare en avglans av den sanne Gud.) 1. Kor. 8: 5, 6: «Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange ’guder’ og mange ’herrer’. Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.» (Her omtales Faderen som de kristnes ’ene Gud’, og det blir vist at han er av en annen rang enn Jesus Kristus.)

1. Pet. 1: 3, LB: «Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far!» (Bibelen omtaler Faderen gjentatte ganger som Jesu Kristi «Gud», også etter at Jesus steg opp til himmelen. I Johannes 20: 17 omtalte Jesus selv Faderen som «min Gud», og dette var etter hans oppstandelse. Senere, da han var i himmelen, brukte han det samme uttrykket igjen, slik det er nedskrevet i Åpenbaringen 3: 12. Men det står ingen steder i Bibelen at Faderen omtaler Sønnen som «min Gud», og verken Faderen eller Sønnen omtaler den hellige ånd som «min Gud».) Faderen = Gud

Sønnen = Jesus

Den hellige ånd = Guds virksomme kraft (sitat slutt).

Den athanasianske er den styggeste som lærer at det ikke finnes frelse utenom å tro på den forferdelige og ubibelske treenighetslæren. Og det finnes ikke frelse uten den katolske kirka sto det i den athanasianske trosbekjennelse som protestantene har forandret på.



Her er den athanasianske trosbekjennelse som er diktert av onde åndsmakter:

Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro. Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt. Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten, idet vi hverken blander sammen personene eller deler vesenet. For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds. Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig.

Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd. Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd. Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den Hellige Ånd. Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd. Og likevel er det ikke tre evige, men én evig, likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig. På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig, og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig. Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men én Gud. Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre, og likevel er det ikke tre herrer, men én Herre. For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller herrer. Faderen er ikke virket av noen, heller ikke skapt, heller ikke født. Sønnen er av Faderen alene, ikke virket, heller ikke skapt, men født. Den Hellige Ånd er av Faderen og Sønnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født, men han går ut fra dem. Altså er det én Fader, ikke tre fedre, én Sønn, ikke tre sønner, én Hellig Ånd, ikke tre helligånder. Og i denne Treenighet er ikke noe tidligere eller senere, ikke noe større eller mindre, men alle tre personer er seg imellom like evige og jevnbyrdige, så at på alle måter, slik som det allerede er sagt ovenfor, både Treenigheten må æres i enheten og enheten i Treenigheten.

Den som altså vil bli salig, må tenke slik om Treenigheten. Men til evig salighet er det også nødvendig at han tror ærlig at vår Herre Jesus Kristus ble menneske. Det er altså den rette tro, at vi tror og bekjenner at vår Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, er Gud og menneske: Han er Gud av Faderens vesen, født før alle tider, og han er menneske av sin mors vesen, født i tiden, fullkommen Gud, fullkomment menneske, bestående av fornuftig sjel og menneskelig kjød, lik med Faderen etter sin guddom, ringere enn Faderen etter sin manndom. Men enda han er Gud og menneske, er han likevel ikke to, men én Kristus, én, ikke ved en forvandling av guddommen til kjød, men ved manndommens opptakelse i Gud, i det hele én ikke ved en sammenblanding av vesen, men ved personens enhet. For likesom den fornuftige sjel og kjødet er ett menneske, således er Gud og menneske én Kristus, som led for vår frelse, for ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag, for opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faderens høyre hånd, skal komme derfra for å dømme levende og døde.

Og når han kommer, må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger. Og de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til den evige ild. Dette er den Katolske tro. Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig (sitat slutt).

Her står det klart og rett ut: «Dette er den Katolske tro. Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig». Med andre ord, det finnes ikke frels utenforbi kirken – den katolske.

Sluttkommentar:

På mange måter ser vi igjen og igjen at alle bevegelser starter som en vekkelse-bevegelse. De blir «frøse» ut av de andre troende. Så går det en tid, de som var fiender blir venner, men da er det blitt et tilstivnet kirkesamfunn eller på andre måter kommet bort fra det de først var! Trosbekjennelser i samsvar med Guds ord er vel og bra, men når en legger egne ting til og trekker i fra, da kommer en på villspor. For det meste er det dessverre disse katoslke trosbekjennelsene er, et makkverk og forførelse inspirert mer av onde ånder enn av Gud og Guds eget ord!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetsdogmet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-navnloese-person http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenigheten http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand http://janchristensen.net/index2.php?side=video

Nr. 636: Rune Edvardsen fører menneskene bak lyse med å si at menneskene var primitive, uvitne og ensporet før! Før levde de rent, i dag er menneskene opptatt med fornøyelse, det som er storslått og synd i alle fasonger!

Nr. 636:

Rune Edvardsen fører menneskene bak lyse med å si at menneskene var primitive, uvitne og ensporet før! Før levde de rent, i dag er menneskene opptatt med fornøyelse, det som er storslått og synd i alle fasonger!

Det har i den senere tid blitt klart for meg at det dessverre er veldig vanskelig å advare imot den utglidningen som det er i kristenheten. Jeg kunne ha skrevet flere bøker om dette emne, kunne tenkt med å ha skrevet to bøker om den Pinse Karismatiske bevegelse. En på 1000 sider om deres manglende moral, ubibelske lære og annet. Og en på 1000 sider om falske profetier, dobbeltmoral etc. Men jeg tror dessverre ikke det blir en stor forandring, det eneste som kan og vil forandre mennesker er Guds eget ord, har du tro på dette vi holder på med? Du kan støtte oss kjære venn, se her:

Kontonummer i Posten: 0535 06 05845

Runde Edvardsen, egentlig en meget trist historie dette da han er blitt opplært og har sett sin far Aril gjennom mange år være en mester i manipulere, forføre og vi kan trygt si at han var en falsk profet etter hva skriften lærer.

http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=aril-edvardsen-en-falsk-profet

Rune Edvardsen blir intervjuet i KS, her er et lite utdrag:

«Hvitboka» ville aldri ha blitt skrevet idag. Den var kort og godt en tabbe. Det sier Rune Edvardsen i boka om hans liv som ble lansert i helgen. Denne uken leder han stevne nummer 50 i Sarons Dal.

«Hvitboka» var en bok som ble utgitt av noen pinseledere til Pinsebevegelsens predikantkonferanse midt på1970-tallet. Den var full av anklager mot Aril Edvardsen.

Godt forhold til Pinsebevegelsen

- Senere, etter at jeg begynte å jobbe i Sarons Dal, ble pappa invitert til Oslo til en oppgjørets time. Da ville han at jeg skulle være med. Der traff jeg mange av de involverte partene fra konflikten den gangen. Nå var det riktignok blitt en helt annen atmosfære: Brodden var borte, og de fleste angret vel på det meste de hadde gjort i konflikten. Heldigvis er jeg ikke opptatt av å ta vare på konflikter.

Primitivt.

Rune mener at striden bar preg av at den skjedde i en annen tid. Da var samfunnet mer ensporet og primitivt. Det var liten toleranse for de menneskene som var litt annerledes, og det var større uvitenhet på så mange områder. Vi lever i et atskillig mer opp- lyst og utviklet samfunn i dag, med betraktelig større åpenhet for ulike metoder og måter å tenke på. Den konflikten ville derfor aldri ha funnet sted i dag. Striden med Pinsebevegelsen er begravd historie for meg. Det er ikke én som vedkjenner seg «hvitboka» i dag. Den var kort og godt en tabbe, konkluderer Rune Edvardsen. (sitat slutt).

Rune Edvardsen lever i en boble som dessverre de aller fleste andre troende også gjør. Vi er i ferd med å gå inn i en tid som minner om tiden før Romerriket gikk nedom og hjem!

Edvardsen sier at boka ikke ville bli skrevet om igjen og ingen vedkjenner seg den boka.

Jeg vedkjenner med da den boka som en meget nyttig og sann bok, og den påpekte mange sider ved Edvardsen usunne og ubibelske teologi og lære. Og hvorfor vil det ikke bli skrevet slike ting i dag? Fordi alt for mange enten er blitt bragt til taushet og de som talte imot ting før har «omvendt» og blitt like frafalne som de som ble advart imot før.

Videre sier Edvardsen: Da var samfunnet mer ensporet og primitivt. Det var liten toleranse for de menneskene som var litt annerledes, og det var større uvitenhet på så mange områder. Vi lever i et atskillig mer opp- lyst og utviklet samfunn i dag, med betraktelig større åpenhet for ulike metoder og måter å tenke på. (sitat slutt).

Alt dette stemmer ikke, samfunnet, spesielt blant de kristne er det på full fart bakover i det meste. Det pågår mer og mer synd, spesielt blant de troende har det vær et formidabelt frafall på alle områder. Den åndelige tilstanden har aldri vært så dårlig som i dag, det er Babylon i menigheten.

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 22. 10 Og han sa til meg: «Sett ikke segl for de profetiske ord i denne boken! For tiden er nær. Gud gir ikke sine åpenbaringer for at vi skal klare oss selv og lure på det meste. Alt skal være i lyset og vi skal kunne drøfte det med både leg og lærd. At tiden var nær da, vitner om at den må være enda nærmere i dag. Kunnskapen skal bli stor i endetiden, dette gjelder ikke minst på det åndelige område. Disse bibelkommentarene jeg her skriver blir skrevet av en mann som går i full jobb og har familie. Men allikevel tror jeg at jeg kan si at det er åpenbaring og en utleggelse som selv Apostlene hvis de hadde lest det for 2000 år siden hadde blitt fjetret av! Daniel 12. 4 Men du, Daniel, må gjemme disse ordene og forsegle boken inntil endetiden. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke.

11 La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse. Nå vender vi tilbake til hva vi ellers finner i Guds ord av sannhet og lærdom. Vi finner det samme i en Profet i GT som ofte blir sammenlignet med Johannes, profeten Daniel. 12. 10 Mange skal bli renset og tvettet og lutret. Men de ugudelige skal fortsette i sin ugudelighet, og ingen av dem skal skjønne noe. Men de forstandige skal forstå. Verden er håpløst fortapt, men hvordan er det med de kristne? Går de videre og videre med Herren? Dessverre så viser det seg at alt for ofte blir en liggende etter på veien. Men for den som går med Herren skal vandringen bli herligere og herligere. Som troende så ligner vi mer og mer på Jesus ettersom vi vandrer med ham.

12 Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning. Vi som mennesker vil få lønn som fortjent hos Herren. Det er viktigere å samle skatter i himmelen enn på jorden. Det er mer dyrebart enn alt. Bibelen gir anvisning også her. Matt. 6. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Alfa er den første bokstaven i det greske alfabetet akkurat som A er i det norske. Og Omega er den siste i det samme alfabetet akkurat som Å er i det norske. Jesus er Guds første skapning og som den siste skal han stå frem på støvet. Han er den første og den siste. Han er A og Å, med alt det innbefatter. Hebr. 12. 2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Vi leser her igjen som mange andre plasser at Jesus er både opphavsmann og fullender. Den todelingen med Jesus er noe som går igjen. Ved hans død og ved hans liv, siste Adam, det andre menneske etc.

14 Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. Vi ser opp på mennesker som får noe til. Vi synes synd på mennesker som mislykkes. Vi tenker og snakker som mennesker. Men det som er virkelig å mislykkes er å unnlate å ta imot Jesus, og å virkelig å lykkes er å ta imot Jesus. Og hvis en når frem en dag, da har en lykkes mer enn noen andre.

15 Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn. Nå er det de som leser dette verset slik som at det står noen utenfor og er slik som disse. Det stemmer ikke, det er disse som lever slik og gjerne vil tro. Men de vil aldri nå frem, om de tror. Som lever her som nevnt. Paulus taler i 2. Tim. 3 om de som lever i synd. Men de skal faktisk mange av dem også elske Gud, men det er noe de elsker mer enn Gud: “sine lyster”. 2. Tim. 3. 4 svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. (sitat slutt).

Dette hevder han videre: Det er ikke én som vedkjenner seg «hvitboka» i dag. Den var kort og godt en tabbe, konkluderer Rune Edvardsen

For å ikke gjenta meg selv, men det er dessverre ingen åndelige strider blant de troende lengre. Hvorfor? De som mener noe annet blir så alt for fort bragt til taushet eller de som en gang var på barikardene, er nå gått over til «fienden»! Dette er ståa, men hvor er menneskene på vei? Mot avgrunnen det en dyrker seg selv, sine egne fornøyelse og en vil ikke høre på autoriteter men kun seg selv!

Jeg skriver i overskriften: «Rune Edvardsen fører menneskene bak lyse med å si at menneskene var primitive, uvitne og ensporet før! Før levde de rent, i dag er menneskene opptatt med fornøyelse, det som er storlåt og synd i alle fasonger!».

Hva sa profeten Jesaja?

Jesaja 5. 20 Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!

Når t.o.m. troende lever Herrens «glade dager» i synd, sus og dus. Tror på en kjempevekkelse, ja, jeg vet ikke hva.

Hvor er menneskene i dag her i Norge på vei? Vi nærmer oss mer og mer hvordan det var i det gamle Romerriket før det gikk under.

De var trette, hadde mistet kampgløden, desillusjonerte og motløse. Som minner om dagens mennesker. I det hele tatt, de hadde ingen ting å leve for, alt var utprøvd! Slik er menneskene i dag i ferd med å bli, der fornøyelse, fri sex, følger sine lyster og materiell overflod. Er verden blitt bedre som Edvardsen hevder? Skriften sier klart hvordan det skal bli i endetiden.

Matt. 24. 12 Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste.

Urettferdigheten skal ta overhånd. Hva vil det si? Slik jeg ser det er det f.eks. en veldig urettferdighet at Jan Hanvold som lever i åpenbar synd og er herlighetsteolog er blitt en «stor» kristen leder. Når Edvardsen hevder det han gjør, bli ikke motsagt eller noen andre får anledning til å gi et motsvar, dette er dypt urettferdig, men slik skal prege endetiden sier skriften.

E. Ekholt skriver:

Disse sterke ord av Jesus finner vi i Matt.24, 12! Og kjærligheten skal bli kald fordi urettferdigheten tar overhånd. Når det står at kjærligheten skal bli kald, så forteller det oss samtidig at den en gang var varm. Engelen for menigheten i Efesus hadde forlatt sin første kjærlighet. Åp.2, 1-7. Det var Jesus som først oppdaget dette faktum, ikke menigheten der, som ellers framstår som en glimrende menighet. Er dette også den reelle virkelighet i vårt land i dag? Altså, hos de fleste? Kan vi egentlig ta inn over oss realismen i dette? Det må jo først og fremst gjelde kristenheten, ettersom verdensmennesker vel ikke kan sies å ha hatt en varm kjærlighet til Jesus? Altså de fleste, den vesentligste delen skal få en kald kjærlighet!! Hva kan man oppnå med den, hvilken utvikling i liv og virksomhet oppnår man med den? Jo, resultater som er målbare med menneskemål (Åp. 21,17), slike som antall medlemmer, størrelsen på huset, kollektens innhold m. m. Derimot resultater når det gjelder menighetens indre liv måles ikke med menneskemål, de er det bare Jesus som måler! At Jesus elsker oss med en brennende varm kjærlighet har han til fulle bevist, men hva beviser en kald kjærlighet tilbake? Hvilken brud eller brudgom vil gå inn i et ekteskap hvor den enes kjærlighet er blitt kald? Hvor i denne realismen vil vi plassere de meterlange spalter med diskusjoner fram og tilbake om rett eller galt med homofile i vigslede stillinger i kirken? Og det i kirkens øverste ledelse? Nei, å berøre dette er ikke moderne nok, det er ikke tidsriktig! ”Bort med denne” kan man utlese i diskusjonen. Men for Jesus er det den realistiske virkelighet!! Og Han beskrev den profetisk for ca 2000 år siden.

Heldigvis sa Han ikke at dette gjelder alle. Det er fullt mulig å bevare en varm kjærlighet under de vanskeligste og mest urettferdige forhold. Vi har i Skriften de beste eksempler på det. Aller best taler Jesu ord: ”Fader forlat dem! For de vet ikke hva de gjør.” Og Stefanus som i steinregnet sa: ”Herre, tilregn dem ikke denne synd!” Og alle de tusener av martyrer som holdt ut i de verste pinsler uten å fornekte Jesu navn. De beholdt kjærligheten varm under grov urettferdighet. Ved tro og den hellige Ånds kraft og Guds nåde er det mulig også for oss. Slike muligheter gis oss ved tro på Jesu Kristi evangelium. Hvilket vi burde være svært takknemlige for!! Men trenges det kanskje en gjennomgripende omvendelse både her og der først? En omvendelse som kaster verden og de ting som er i verden ut av hjerte og sinn? Først da kan Jesus flytte inn der, og først da blir det en virkelighet at vi elsker ham, 1Joh. 2,15.

De ovenfor nevnte eksemplene er det godt å dvele ved, de er en stor utfordring for oss, for vi behøver eie den samme uovervinnelige kjærlighet som de hadde. Vi vet ikke hva framtiden vil bringe, bare at Jesus ønsker å møte oss i en varm gjenkjærlighet.

Ibsen forsto og skrev slik: ”Hva du er, vær det helt, ikke stykkevis og delt! (sitat slutt).

Sluttkommentar:

Trenger vi slike kalkstrykere som Edvardsen? Det er slike de kristne vil ha sier Apostelen Paulus i endetiden; «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr».

De gamle pinsevenner var ikke der, de elsket Guds ord om de var ensporet og primitive sikker i mange ting, og de etterstrebet å følge Guds ord i liv og lære. Dagens pinsevenner og karismatikere, de gjør som de lyster dem, følger sine naturlige behov selv om det går rett imot Guds ord. Fremgang? Det er et gedigent frafall som pågår. Aril Edvardsen, Rune Edvardsen far hevdet at det store frafallet hadde vært og kom aldri mer igjen. Hvilken løgn! Vi lever i dag midt i det store frafallet i kristenheten!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-356-den-pinsekarismatiske-bevegelse.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-229-den-norske-kristenhet-er-ratten.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-122-hva-er-den-karismatiske.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-149-hvem-er-de-falske-profetene-i.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-136-edvardsen-hvem-var-han.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=satan http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=mange-falske-profeter-er-allerede-staatt-frem http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=de-kristne-i-norge-er-misledet-i-troen http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig

Nr. 645: Sjur Jansen som driver et husfellesskap mener jeg ikke er kristen da jeg ikke tror at den eneste sanne Gud døde på korset, men menneske Jesus Kristus!

Nr. 645:
Sjur Jansen som driver et husfellesskap mener jeg ikke er kristen da jeg ikke tror at den eneste sanne Gud døde på korset, men menneske Jesus Kristus!

Sjur Jansen og andre treenighetslære setter seg utenforbi frelsen i ytterste konsekvens ved å tro at det var Gud som døde på korset og ikke menneske Jesus Kristus som døde for våre synder! Det er også ekstra ille hvis en fordømmer andre som er på den rette vei. Å bli stemplet slik at treenighetslærere som bl.a. Sjur Jansen gjør ikke meg personlig noe, men han og likesinnede skal stå til ansvar for dette. Det vil jeg tro er «dårlig butikk!». Sjur Jansen fremstår som narsissistisk i måten han omgår mine spørsmål og sine manglede svar. Sjur Jansen er mannen med store ord og lite innhold!

Dette skriver Sjur Jansen om meg bl.a. på sin egen blogg om meg da jeg prøvde å diskutere med ham om treenighetslæren: «Er man mot treenighet med dine argumenter, må man også være mot toenighet. Sagt på en annen måte, da må du tro at det ikke var Gud som ofret seg for vår skyld på korset». http://byggemennesker.blogspot.no/2013/06/pastorproblemet-og-lsningen.html

Hva jeg skrev: Gud ofret seg selv så dypt han kunne gjennom Sønnen. Det er kjærlighet det! Han gav ham for oss alle! 1 Joh. b. 4. 9 Ved dette er Guds kjærlighet åpenbaret iblandt oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, forat vi skal leve ved ham. Joh. e. 3. 16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; Eller var svaret ditt hovmodig og ikke det jeg spurte om! Sjur du fraskriver meg frelsen da jeg ikke tror at Jesus er den eneste sanne Gud. Jesus er Gud, men ikke den eneste sanne Gud. Men det er alt annet som beskriver hvem han er, som forteller og forklarer alle sider ved og rundt ham. Han skal en dag regjere hele jorden i 1000 år, deretter overgir han alt tilbake til sin Far, den eneste sanne Gud. Er det ikke noe Guddommelig over en hvis en skal f.eks. regjere på Guds faders mandat i 1000 år? Han soner synden for meg på Golgata (selv om du fraskriver meg den opplevelsen og troen på det). Det er veldig, veldig mange sider ved Jesus her jeg kan trekke frem.

Jesus har fått all makt av, hvem? Du får lov å mene hva du vil, men ser du ikke at det er en vesensforskjell på Gud Fader og Jesus? Bibelen beskriver oss mennesker også som Gud, englene, ja, enda mer. Men du må se hva som ligger bak ordene, hva det står i sammen med etc. Du unnviker å svare igjen, og igjen på mine spørsmål. Men du «krever» svar av meg hele tiden, ikke noe redelig og god måte å debattere på. Sjur du kommer med dine synspunkter, men jeg synes du blander Gud Fader og Jesus. Alt det Jesus er, er p.g.a. sin Fader. Han sier f.eks. at meg er gitt all makt, Faderen er større enn meg, han vet ikke når han kommer tilbake, det vet kun Faderen. Jeg gjør ingenting uten Faderen viser meg etc. Du har fremdeles ikke svart på mine spørsmål. Bl.a. ser du ikke at det er vesen forskjeller på Gud Fader og Jesus?

Tenk deg slik. At min far er mitt opphav, og jeg er et «resultat» av ham. Slik er det også med Gud Fader og Jesus. Jesus har en begynnelse, og hans gjerning har en ende. Faderen har ingen begynnelse, og hans gjerning og Kongedømme er evig og for altid. Kan du f.eks. forklare dette skriftstedet for meg, prøv i hvert fall på det. 1 Kor. 15. 27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; 28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle. Sønnen skal underlegge seg Faderen igjen, hvorfor? Fordi han er utgått i fra ham og har gjort hans vilje i et og alt! Tror bare på èn Gud Faderen, som Apostelen Paulus sier, hallelujah!

Dette var de første kristne trosbekjennelse: så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham. Ser du igjen og igjen unnviker å kommentere og svare på det jeg spør om, men dosere ut hva du selv tror på (noe jeg ikke er ukjent med da jeg har vært med i PB og frie venner i tredve år). Skal prøve en siste gang, om du kan svare. Er det ikke en rangordning? Der Gud, den gamle av dager er øverst. Dernest Sønnen, så englene, så mennesker, så dyr og planter? Hvis du tror på det som Guds ord lærer, hvordan kan du da forklare dette?

1 Kor. 11. 3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.

Du har ikke svart enda på et av mine spørsmål på en klargjørende måte, men plasser meg utenforbi frelsen. Lurer virkelig på hvilken Gud du har med å gjøre, er ikke Gud sannhetens Gud og hans Ånd er sannhetens Ånd? Slik erfarer jeg det, og har et svar på alt det du har kommet med, men har «hoppet» over noe innimellom ellers så hadde det blitt for usammenhengende og for mye på en gang. Du kommer med en hel føljetong av utleggelser som jeg kjenner, og jeg kan da ikke kommentere enhver påstand du kommer med når du ikke svarer meg på noe av hva jeg har spurt deg enda? Litt likhet i svar burde det ha vært, men jeg er ikke frelst i dine øyne selv om jeg tro at Jesus døde for mine synder og det er gjennom blodet og leve et hellig og innvidd liv en blir frelst og bevart, snakk om å være forført og åndelig blind! Det jeg har lest til nå av deg, er at du står for det samme som de aller fleste «kristne» bare du vektlegger at samlingene skal foregå i husmøter, for kos, ikke for å studere hva skriften egentlig sier og mener. Og jeg tror det er null feil i Guds ord slik det var gitt til de hellige i fordums tid, men gjennom oversettelser etc. så er ting ikke blitt oversatt 100 % korrekt og vårt språk er også blitt påvirket i negativ retning. Derfor kan en ikke lese den norske oversettelse og nødvendigvis si at dette er 100 % korrekt, men nå forventer jeg at du svarer meg for første gang til nå i denne debatten! Og er det en rangordning? Da må en være større en den andre, eller så er det ikke en rangordning? Skjønner ikke hvordan de som tror på en triade Gud med tre likestilte Guder, leser og studerer bibelen, de hadde fått stryk i matte i hvertfall! Men en ting har de aller fleste, «frekkhetens og freidighetens nådegave», ikke et ydmyk Jesu sinnelag. Rart at det er slik hvis de har «sannheten». Og du tror på tre Guder, he-he, det vil du ikke redegjøre for, hvorfor? (sitat slutt).

For å ikke ta med alle ting her, så ser vi her at Sjur Jansen drar min frelse i tvil. Det er dette som er sakens viktigste kjerne, er jeg frelst som forkaster treenighetslæren eller ikke?

Det var ikke Gud selv som steg ned og ble menneske, men hans sønn som er utgått i fra ham selv. Her er det en vesentlig forskjell.

Joh 16:28 Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden; jeg forlater verden igjen og går til Faderen.

Det er mange forskjeller på Gud Fader, og veldig mange likheter. Vi kan overfokusere på det jeg kaller for den Guddommelige enheten på bekostningen av ulikhetene mellom Fader og sønn, mellom den eneste sanne Gud Faderen og Jesus, hans egen unike og spesielle sønn som er den eneste som er ham selv lik og har vist oss hvem han selv er.

Det står i Jesaja 44. 6 Så sier Herren, Israels konge og gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten mig er det ingen Gud.

Det som det står her i den hebraiske grunnteksten er: foruten meg er det ingen Gud som meg. Dette sier Gud Faderen om seg selv. Han er den eneste som er fra evighet. Den eneste sanne Gud. Alle andre er etter ham både i rang og opphav.

Det essensielle er å forstå at ingen kan sidestilles med Gud Fader fullt ut, derfor står det i den hebraiske bibelen som er originalen: «foruten meg er det ingen Gud som meg».

Da vil alt det andre falle på plass, bare vi forstår og erkjenner at Gud Fader er den eneste sanne Gud, ingen andre.

Her en artikkel jeg skrev for noe år siden: Ordet var en Gud eller av guddomsart!

Joh. e. 1. I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud.

Jesus har en begynnelse, det har ikke Faderen.

Salme 90. Salme 90. 2 Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud.

Ords 8 er biledelig tale om Jesus akkurat som Jesaja 14 og Esekiel 28 er det på Satan. Alfa og Omega er de første og siste bokstavene i det greske alfabetet. Jesus var den første Faderen skapte og som den siste skal han overgi riket til Faderen. Åpenb. 1. 7 Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, sannelig, amen!

8 Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige. Dette er Jesus. Han er den allmektige og den suverene på Faderens vegne. Når han har regjert i 1000 år i sammen med alle de hellige, så overgir han Kongemakten til Faderen igjen.

Jesus har gradvis blitt fylt ut som Faderen om han aldri har hatt en negativ tanke, syndig handling eller noe som har vært i oppesesjon og til ergrelse for Faderen.

Faderen ser feil hos sine hellige engler men aldri hos Sønnen. Derfor er han annerledes og fullkommen som kun Faderen er. Han er Gud men allikevel ikke som Faderen. Dette med treenighetslæren var totalt ukjent for de første kristne, de hadde en monoteistisk forståelse av Gud akkurat som jødene. Denne vranglæren med treenighet kom etter hvert som frafallet kom inn og embets kirken utviklet seg.

Da måtte en ha læreenhet, ikke Åndens enhet som skriften taler om. Efes. 4. 3 Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen.

1. Joh. b. 1. Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn med oss, vi som har samfunn med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus. 4 Og vi skriver dette for at vår glede skal være fullkommen.

Det er så uanstrengt over Apostelens undervisning i motsetning til treenighetslæren som en ikke kan forstå. Men en må tro i blind lydighet for ikke å bli stemplet. Hvordan kan en rent matematisk få til at tre Guder en Gud? Derfor bruker en ordet guddom som er et ord som en bruker for alt det er verd, ordet Gud er for vanskelig.

Hva sier Apostelen egentlig? At Jesus var hos Faderen og ble åpenbart som livet, lyset og som Sønn. La deg i dåre lengre, det er kun en Gud, Faderen. Og Sønnen er gått ut i fra ham. Joh. e. 17. 3 Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.

I Johannes 1: 1 står det ifølge Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Senere i det samme kapitlet viser apostelen Johannes tydelig at «Ordet» er Jesus. (Johannes 1: 14) Men siden Ordet blir omtalt som Gud, er det noen som trekker den konklusjon at Sønnen og Faderen må være en del av den samme Gud.

Vi må være klar over at denne delen av Bibelen opprinnelig ble skrevet på gresk. Senere ble den greske teksten oversatt til andre språk. Men en rekke bibeloversettere har ikke oversatt de siste ordene i Johannes 1: 1 med «Ordet var Gud». Hvorfor ikke? Ut fra sin kjennskap til bibelgresk har de kommet til at disse ordene skal oversettes på en annen måte. Hvordan har de så valgt å oversette dem? Her er noen eksempler: «Ordet var av guddomsart.» (Det nye testamente i ny oversettelse av Lyder Brun, Oslo) «Ordet var en gud.» (The New Testament in an Improved Version, London) «Ordet var et guddommelig vesen.» (La Bible du Centenaire, Paris) Ifølge disse oversettelsene er ikke Ordet Gud selv.1 I stedet blir Ordet omtalt som «en gud», på grunn av sin høye stilling blant Herrens Gud skapninger. Ordet «gud» betyr her «en som er mektig». Og det taler fremfor alt om kvalitet ordet Gud her. Jesus er den eneste som har samme liv, lys og egenskaper fullt ut som Faderen. Jeg har prøvd å i møte gått alle vanskelige skriftsteder og summen av Guds ord er sannhet. Hva er summen av Guds ord? Det er 1000 skriftsteder som taler om èn Gud og 3-4 skriftsteder som taler for treenigheten.

Valget er ditt hva og hvem du vil følge!

Tenk på dette eksemplet: En skolelærer forklarer et emne for elevene sine. Etterpå er elevene uenige om hvordan de skal forstå forklaringen. Hvordan kan de finne ut av saken? De kan spørre læreren om å få flere opplysninger. Når de får flere fakta, blir det sikkert lettere for dem å forstå emnet. På lignende måte kan du forstå hva det som står i Johannes 1: 1, betyr, ved å gå til Johannes’ evangelium for å få flere opplysninger om Jesu stilling. Det at du får flere fakta, vil gjøre det lettere for deg å trekke riktig konklusjon.

Tenk for eksempel på det Johannes skriver videre i kapittel 1, i vers 18: «Ingen har noen gang sett [den allmektige] Gud.» Men mennesker har jo sett Jesus, Sønnen. Johannes sier: «Ordet [Jesus] ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet.» (Johannes 1: 14, NO) Hvordan kunne da Sønnen være en del av Den Allmektige Gud? Johannes sier også at Ordet var «hos Gud». Men hvordan kan en person være hos noen og samtidig være den personen? Og i Johannes 17: 3 skiller Jesus klart mellom seg selv og sin himmelske Far. Han omtaler sin Far som «den eneste sanne Gud». I slutten av sitt evangelium sammenfatter Johannes dessuten sin beretning om de tegnene Jesus gjorde, ved å si: «Disse er blitt nedskrevet for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn.» (Johannes 20: 31) Legg merke til at Jesus blir omtalt som Guds Sønn, ikke som Gud. Disse tilleggsopplysningene som Johannes’ evangelium kommer med, viser hvordan Johannes 1: 1 skal forstås. Jesus, Ordet, er «en gud» i den forstand at han har en høy stilling, men han er ikke den samme som Den Allmektige Gud.

Tenk igjen på eksemplet med læreren og elevene. Tenk deg at noen fortsatt er usikre etter at de har hørt på den tilleggsforklaringen læreren har kommet med. Hva kan de gjøre da? De kan vende seg til en annen lærer for å få flere opplysninger om det samme emnet. Hvis den andre læreren utdyper og bekrefter den forklaringen den første har kommet med, er nok de fleste elevene ikke lenger i villrede. Hvis du ikke er sikker på hva bibelskribenten Johannes egentlig sa om forholdet mellom Jesus og Den Allmektige Gud, kan du gjøre noe lignende. Du kan vende deg til en annen bibelskribent for å få flere opplysninger. Tenk for eksempel på det som Matteus skrev. Han siterte Jesus, som sa i forbindelse med slutten på den nåværende verdensordning: «Om den dag og time vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen.» (Matteus 24: 36) Hvordan bekrefter disse ordene at Jesus ikke er Den Allmektige Gud?

Jesus sa at Faderen vet mer enn Sønnen. Men hvis Jesus var en del av Den Allmektige Gud, ville han ha visst akkurat det samme som sin Far. Sønnen og Faderen kan altså ikke være likestilt. Men noen sier kanskje: «Jesus hadde to naturer. Her snakker han i egenskap av menneske.» Men hvis det var tilfellet, hva da med den hellige ånd? Hvis den er en del av den samme Gud som Faderen, hvorfor sa ikke da Jesus at den vet det som Faderen vet?

Når en går inn i dette emne og sammenligner alle skriftsteder opp imot hverandre så får treenighets tilhengerne store problemer.

Det er egentlig kun et skriftsted som taler direkte om treenigheten og det er ikke med i den opprinnelige grunnteksten, det er et senere tillegg. Nå må den falske, ubibelske og demoniske treenighetslæren stå for fall eller er den som katten som har ni liv? Selvfølgelig ikke, Guds ord og sannheten setter fri sier Jesus.

Joh. e. 8. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Her kommer det ene skriftstedet som taler om treenighet i klartekst:

Teologer har poengtert flere steder i NT for å støtte under deres syn at Gud er tredelt, tre personer. Faderen, sønnen og den hellige ånd-som er sammen i en gud. Dette dogmet er ikke spesielt fremhevet i bibelen uten i noen senere tekster annet enn i Johannes første brev kapittel 5 vers 7-8 Gjennom den latinske middelalder trodde man at teksten sa: Det er tre som er vitner i himmelen. Faderen, ordet og den hellige ånd. Aha her har vi det, dogmet om treenigheten. Men dette er funnet kun i de latinske manuskripter. Overhodet ikke i de greske manuskriptene i NT.

Da det nye testamentet av de greske manuskriptene ble offentliggjort i 1516, en skriftlærd som het Erasmus inkluderte ikke disse versene til stor ståhei av sine teologiske motstandere som fastholdt at han hadde på en ondskapsfull måte fjernet treenigheten fra bibelen. Erasmus svarte at han kunne ikke finne denne delen i noen av de greske manuskriptene han kjente til. Og her fortsetter historien. Han utfordret sine motstandere til å fremskaffe et gresk manuskript med treenigheten. Hvis de greide det ville han inkludere det i det neste opplaget av NT. Som svar produserte hans motstandere et manuskript eller i det minste de fikk et produsert. Noen kopierte Johannes første brev fra gresk og la til disse versene, og presenterte dem til Erasmus. Som den hederlige mannen han var inkluderte han disse versene i neste opplag. Det var denne versjonen som ble grunnlaget for King James versjon som ble viktig i den historiske bibelen på engelsk. Disse versene er fremdeles i King James versjon men ikke i nyere og mer pålitelige oversettelser.

Dette er årsaken til at en eldre generasjon lesere av den engelske bibelen antok at bibelen lærte dogmet om treenigheten selv om dette ikke er funnet i noen greske manuskripter i mer enn tusen år. Så hva er mest pålitelig? De greske manuskriptene eller de mye senere latinske?

La nå dette være klinkende klart, jeg holder meg til det opprinnelige greske manuskriptet. Da må en forkaste både treenighetslæren og Jesus alene læren og tro på kun èn Gud, Faderen og at han har kun en enbåren Sønn, Jesus Kristus! (sitat slutt).

Jesus måtte være et menneske som oss for å dø for menneskeslekten.

1 Tim. 2. 5 For det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, 6 han som gav sig selv til en løsepenge for alle, et vidnesbyrd i sin tid.

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 2. 6 Om dette er det en som har vitnet et sted: Hva er et menneske, siden du kommer det i hu, en menneskesønn, siden du tar deg av ham?

Det er et paradoks at vi mennesker er stilt lavere enn englene men allikevel var det et menneske Guds Sønn ble. Skulle ikke han da heller bli en engel og redde 1\3 av dem som falt og ble med Satan? Nei, det er et menneske og oss Gud tar seg av. De englene som har falt har ingen mulighet til gjenopprettelse.

7 En kort tid har du stilt ham lavere enn engler. Men du har kronet ham med herlighet og ære, Selv Jesus ved å bli menneske var lavere stilt lavere en englene. Englene kan se tom Faderens åsyn og være i hans nærhet uten å forgå. Vi mennesker kan ikke det.

8 alt har du lagt under hans føtter. Når det står: «lagt alt under ham», da er ingen ting unntatt; alt skulle underlegges ham. Ennå kan vi ikke se at alt er lagt under ham. Men i og med Jesus så ”satset” Gud Faderen alt på ham. Skulle det bli frelse, forløsning og vi mennesker kunne ha med Gud å gjøre. Var alt knuttet til om Jesus besto testen og Faderen ville anerkjenne det!

9 Men vi ser at Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, er kronet med herlighet og ære, fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle. Jesus holdt ut å være menneske og fullførte sin gjerning. Men det var på den mest bitre måten. Han ble ikke spart for noe, selv døden fikk ham i sitt favntak. 10 For Gud som er alle tings grunn og opphav, ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la høvdingen som leder dem til frelsen, nå fullendelsen gjennom lidelser for Guds sønn. Dette er et slikt stort paradoks at vi må ta evigheten til hjelp for å forstå og komme til bunns i dette. At Gud selv kunne tillatte og vedkjenne seg at frelsen måtte og skulle gå igjennom fornedrelse, lidelse og død.

1 14 Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som de. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen, Jesus ble menneske og ikke en engel. Uten at han hadde blitt som en av oss så hadde ikke han vært i stand til å frelse og fri oss ut fra synd, trelldom og døden som er vår siste fiende som Jesus også beseiret. 1. Kor. 15.54 Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er opp slukt, seieren vunnet

15 og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv. Alle som har gått forut både de som levde da og vi som lever i dag er frelsen inkludert. Om vi skal se døden og ikke får oppleve opprykkelsen er frelsen akkurat like stor, herlig og sikker.

16 Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt. Her har vi det igjen, det er ikke englene som er Guds siktemål men oss mennesker. Og velsignelsen ligger innfor rekkevidde kun gjennom å få del i samme tro som Abraham hadde og da blir vi også en del av hans ætt. Gal. 3. 14 Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om. 17 Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder. Gjennom at Jesus ikke forble å kun være hos Gud og være som ham i hans likhet. Men ble et menneske og kjente alt som oss. Så bla han vår fullkomne øversteprest.

18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes. Jesus sto kampen og lidelsen ut, og han har fullt ut forståelse av å være menneske. Men han står ikke på avstand og mener vi kan og skal klare kampen alene. Han vil hjelpe og komme oss til unnsetning ved sin Ånd som vil styrke, veilede, trøste og komplettere oss! (sitat slutt).

Jesus ble og var deg og meg lik, derfor ser vi igjen og igjen at det var ikke en Gud som døde på korset, men et menneske. Og det var et menneske som ble oppreist, ikke en Gud. Derfor står det at det var Gud Faders veldige kraft – den hellige Ånd – som reiste Jesus opp fra de døde. På den måten viste Gud Fader at Jesu offer var fullkomment og at han – Jesus Kristus – var Gud egen Sønn.

Her kommer none skriftsteder som forteller oss dette:

Rom. 1. 4 som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved opstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre,

Efes. 1. 20 som han viste på Kristus da han opvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høire hånd i himmelen.

Jesus var 100 % menneske og 0 % den eneste sanne Gud, det er kun og alene Gud Fader som er. Det var derfor, at han var menneske og ikke Gud at han kunne sone menneskeslektens synd som Hebreerbrevet 1. 16 sier: «Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt». Her ligger hemmeligheten til hele frelsen. Hvis en da tror på at Jesus var og ble et menneske, er man ikke frelst etter hva treenighetslærene hevder. De snur det hele på hode, at det var Gud og ikke et menneske som døde på korset. Hva ba Jesus på korset?

Mark 15:34 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

Matt 27:46 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

En Gud kan ikke forlate en Gud, men et menneske kan bli forlatt av Gud. Snur vi dette på hode så mister vi frelsen. Med andre ord, treenighetslærene setter seg selv i ytterste konsekvens utenforbi frelsen!

Sluttkommentar:

Sjur Jansen og andre treenighetslære er utrolig hovmodige når de kan trekke andres frelse i tvil men de selv er i ferd med å sette seg selv utenforbi med å tro og belære andre at det var Gud og ikke et menneske som døde på korset. Skriften sier klart at Faderen lagde et legeme for ham og han måtte bli av vår ætt – et menneske – som deg og meg for å dø for oss som et fullkomment menneske. Som er lyteløst og fullkomment offer. Dette tror jeg på, og jeg er sikker på at det er dette som vil holde for min og andres frelse. Ikke at Gud døde, men at menneske Jesus Kristus døde. Og Gud viste og godgjorde dette ved at han reiste Jesus opp fra de døde for at han skulle bli til vår rettferdiggjørelse!

Rom. 4. 22 Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet. 23 Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham, 24 men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde, 25 han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.

Jesus ble oppreist av Gud Fader til vår rettferdiggjørelse, som det fullkomne menneske han var!

Jeg tror at det vil finnes Jesus only mennesker, treenighetslære i himmelen. Men begge åndelige retningene tar feil, derfor studer Guds ord fremfor alt. Og les på bloggene og hjemmesiden vår, anbefales!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-582-evangelist-og-sanger-ivar-helge.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-572-hvordan-kunne-det-ga-sa-grnt.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-482-leder-for-evangelisenteret-i.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-388-skjuler-du-deg-bak-jesus-og.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-351-jan-age-torp-jan-hanvold-harald.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-327-dumt-klovnesnakk-av-vebjrn.html blog.janchristensen.net/2012/01/nr-308-sanger-og-evangelist-arvid.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-287-ikke-alle-som-sier-herre-og-far.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-267-evangelisenterets-fremste-sanger.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-162-hvorfor-vil-gamle-predikanter-ha.html

Nr. 635: En sann åndelig troende dømmer alt, og lever selv i samsvar med hva Guds ord lærer, det er hemmeligheten til at han dømmer sunt, rett og i samsvar med Guds vilje!

Nr. 635:

En sann åndelig troende dømmer alt, og lever selv i samsvar med hva Guds ord lærer, det er hemmeligheten til at han dømmer sunt, rett og i samsvar med Guds vilje!

Vi har lov og skal rette en pekefinger imot andre, men først og fremst mot oss selv. Når vi det har gjort, så har vi både rett og plikt til å rette det imot andre. Her viser bilde en pekefinger rettet imot en eller flere. Vi skal ikke være så redde å rette en pekefinger imot noe, spesielt de som forkynner Guds ord. Men vi må alltid påse at vi selv lever som vi preker.

Det er mange ganger fint å lese hva jeg har skrevet før, det holder selv i dag. Dette skrev jeg sikker for 5-10 år siden. Vet ikke når, men det ligger på hjemmesiden vår, tar med dette som en innledning:

Bibelens mest misforståtte og feiltolkede skriftsted av troende?!

Rom.7.1. Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. 3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta flisen ut av øyet ditt', når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.

Jeg har hørt utallige ganger at en ikke skal dømme.

Men er det dette Jesus sier? Nei! Det Jesus sier er at en først skal ha rent mel i posen selv. Først da har man rett å dømme, ikke før.

Det sammenfatter også med flere andre skriftsteder. Jesus sier om hvem som skal kalles stor i Guds rike. Matt.5. 19 Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket.

Videre i Matt.23.2 «På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet. Vi møter først her at Jesus lovpriser de menneskene som lærer som de preker i motsetning til fariseerne. Som prekte rett men som levde motsatt.

Hele skriften gir et samlet vitnesbyrd om at vi skal bedømme, spesielt på det åndelige område. Vi skal sågar dømme engler også.

Men skriften, ikke minst Jesus påpeker at forutsetningen for dette er å leve og vandre i lyset selv. Da får en lov også å påpeke andre ting. Men det heter i ordtaket; for mye og for lite skjemmer. Slik er det med alt, derfor skal vi også veie våre ord med omhu. Men å nekte andre å dømme er ikke bibelens lære. Guds ord sier i 1. Kor.2.5 Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen.

Den som har Ånden og vandrer selv i samsvar med Guds ord kan og skal bedømme hva som er fra Gud og i samsvar med skriften og ikke. Men det er også godt å vite i denne sammenheng at vi alle ser stykkevis og delt. (sitat slutt).

Dette er et meget godt sitat: Du skal ikke dømme om det du ikke kjenner. Bjørnstjerne Bjørnson

Hva sier egentlig Jesus? Hva sier Guds ord?

Slik jeg ser det, så har vi lov og rett å gjøre oss opp en mening, og også kunne bedømme om hva som er rett, og hva som er feil. Om hva som er synd og ikke synd. Vi skal kunne bedømme alt, for skriften sier: «Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen».

Det er ingen som er så fordømmende enn de som påpeker at andre ikke skal dømme, det er min erfaring. Hva sier da skriften som det viktige her?

Vi leser hva Jesus sier i Bergprekenen:

Matt. 5. 19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

Det essensielle her i Jesu undervisning er at en selv lever i samsvar med Guds vilje og ord, hvis enn ikke det gjør. Da skal man tie stilt overfor andre, helt stilt. Men lever enn selv i samsvar med Guds ord, da har en både rett og plikt til å si i fra. For vi skal bli dømt med den samme dom som vi dømmer andre med. Derfor sier Jesus at hvis vi ikke selv strekker til, da er det mye bedre å be om nåde. Da er det mulig å finne den. Men strekker vi ikke selv til, og fordømmer andre, da vil dommen være ubarmhjertig. Her er et eksempel på det:

Lukas 18. 10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder. 11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder. 12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt. 13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig! 14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

Hemmeligheten er å være selv i vater med Guds ord i sitt eget liv, da er alt «lov»!

Men er en ikke i vater med Guds ord, ti stilt, da kan du om mulig finne nåde hos Gud.

Skriften sier at vi skal dømme alt, selv engler skal vi engang dømme.

1Kor 6:2 Eller vet I ikke at de hellige skal dømme verden? og dersom verden blir dømt ved eder, er I da uverdige til å dømme i de ringeste saker?

Sluttkommentar:

Hva er egentlig Guds ord lære om det å dømme? Synes Bjørnstjerne Bjørnsen sier det veldig godt som allerede sitert: «Du skal ikke dømme om det du ikke kjenner». Ønsker å tilføre hva Jesus sier som allerede sitert fra Bergpreken: «men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike».

Vi skal selvfølgelig settes oss inn i ting, ikke være overfladiske. Dernest skal vi alltid gå i oss selv, og se om vårt liv tåler lyset fra Guds ord. Hvis det gjør det, så har vi full anledning til å hevde våre synspunkter, selv om det oppleves som å dømme.

Men den endelige dom hører kun Herren til det sier også skriften:

1 Kor. 4. 3 Men for mig har det lite å si å dømmes av eder eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer mig ikke engang selv; 4 for vel vet jeg intet med mig selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer mig, er Herren. 5 Døm derfor ikke noget før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd; og da skal enhver få sin ros av Gud.

Gud er vår endelige dommer!

Apostelen Paulus viste ikke noe i sitt eget liv, tro eller hjerte som ikke holdt mål, da er en meget sterk i troen. Men allikevel, det var Gud som var hans endelige dommer. Slik er det for oss alle, både deg og meg kjære venn!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-299-jeg-har-absolutt-ingen-tiltro.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-360-jeg-angrer-ingenting-ikke-minst.html http://blog.janchristensen.net/2013/02/nr-544-din-dobbeltmoral-eller.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-210-siktemalet-med-var-helliggjrelse.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-176-guds-domstol.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-171-forkynnelse-av-hele-guds-rad-til.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-118-skal-troende-dmmes-eller.html http://blog.janchristensen.net/2010/11/nr-34.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-29.html http://janchristensen.net/

Nr. 634: Gud Fader er større enn Jesus!

Nr. 634:

Gud Fader er større enn Jesus!

Gud Fader er større enn Jesus. Han er den eneste omtalt i skriften som den eneste sanne Gud! Treenighetslærene står ribbet tilbake etter bibelens argumentasjon, bare en vil tro skriften!

På mange måter står de som tror på treenighetslæren ribbet tilbake bare de ønsker å se på vår argumentasjon og hva skriften lærer. De er som en ribbet høne som ordtaket heter. Jeg vet at i den åndelige verden er treenighetslæren akkurat som en ribbet høne, bare en vil lese på hjemmesiden vår og bloggene. Og la Guds ord være rettesnor for hva en skal tro.

Joh 14:28 I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg.

Her om en ribbet høne som treenighetslæren og dens tilhengere er etter hva en finner på hjemmesiden og bloggene våre der de blir avslørt til det fulle:

Den greiaste måten å slakte på er etter mi meining å halde høna under venstre armen. Då held ho seg ofte roleg og strekkjer hovudet litt fram. Med ein litt tung trekjepp (gjerne av hardt tre) svimeslår ein høna ved å slå henne i hovudet. Ho strekkjer då hals. Så held ein henne slik at hovud og hals ligg på hoggestabben, og med ei skarp øks høgg ein hovudet av. Ein må så halde høna fast og kan setje henne med framparten ned i ei bytte. På den måten unngår ein blodsøl og at høna spring omkring etter at hovudet er av.

Til ribbing treng ein ei bytte med vatn med ein temperatur på 70 - 80 °. Ein dyppar høna i omlag eit halvt minutt, og då skulle fjør og dun sleppe. For eigen del brukar eg ikkje å ribbe dei hønene eg slaktar. Eg flår dei. Skinnet er lett å få av. Flåing har og den fordelen at ein kan plukke bort feittet som for det meste finst utanpå slaktet under skinnet. (sitat slutt).

Etter hva vi har avslørt, lagt ut og forkynt her på bloggen og hjemmesiden vår, er det avslørt at treenighetslæren bygger på et falsum – for den som ønsker å se det!

I den åndelige verden er det blitt åpenbart at Gud Fader er større enn Sønnen, som åndsmaktene vet fra før av!

Hele treenighetslæren bygger egentlig på en blanding av gammel Gudelære, spesielt den Egyptiske og hellenistiske, litt kristendom og fri tenkning. Da er det så mye bedre å gå til Guds eget ord for å få de beste og rette svarene, ønsker her i ti (10) punkter eller stikkordsform vise at Faderen er større enn Sønnen og står i en særstilling, langt over absolutt alle, selv sønnen.

1.) Faderen er større enn meg sier Jesus.

Joh 10:29 Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

Jesus selv sier at Faderen – hans egen Gud og far – er større enn alle, også seg selv. Jeg kan gjenta dette, men her står det fra Guds eget ord, at Faderen er større enn Sønnen. Han er den eldgamle av dager, den eneste som er fra evighet og til evighet. Sønnen har en begynnelse, og hans rike vil ta slutt, når han overgir alt over til Faderen. Dette er hva skriften forteller oss, og det tror jeg på. Ikke en forestilling om tre likeverdige Guder – en triade Gud – som en finner i den gamle Gudelæren. Men Israel og de første kristne trodde på en ting, at det var kun èn som var den eneste sanne Gud; Faderen. 1 Kor. 8. 4. b. At det er ingen Gud uten én. 5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer - 6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

2.) Mer er gitt all makt sier Jesus.

Matt 28:18 Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord.

Hvem har Jesus fått denne makten i fra? Fra Faderen, den eneste sanne Gud. Og etter 1000 års riket skal han gi alt tilbake til Faderen, vidunderlig, herlig og triumferende sannhet.

1 Kor. 15. 27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; 28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle. Sønnen skal underlegge seg Faderen igjen, hvorfor? Fordi han er utgått i fra ham og har gjort hans vilje i et og alt! Tror bare på èn Gud Faderen, som Apostelen Paulus sier, hallelujah!

3.) Faderen hadde ingen å sverge ved, selv ikke sønnen.

Hebr 6:13 For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:

Jesus var i sin preeksistens hos sin far. Dette mener også de aller fleste som tror på en triade Gud med tre likeverdige Guder. Men selv da, så sverget Faderen ikke med sønnen. Hvorfor? Fordi han ikke var likeverdig med ham, han sverget og holdt rådslaging kun ved seg selv, og bestemt ut i fra det.

Ordet sverge som er brukt her er på Gresk: omosai, som betyr: Jeg sverger, ta en ed, løfte med en ed. Gud Fader som den eneste som sverget ved seg selv, ingen andre selv ikke Jesus i sin preeksistens.

4.) Jesus vet ikke når han gjenkomst skal skje, kun og alene Gud Fader.

Matt 24:36 Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader.

Mark 13:32 Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.

Det er sider ved selve Guds åpenbaringen som Faderen har kun forbeholdt seg selv, dette må og skal alle godta og akseptere. Jesus hadde ingen problemer i så måte. Hvorfor skal enn blant de som tror på treenighetslæren gjøre Jesus «større» enn han er? Satan ville bli Gud Fader lik og overta hans plass, det ble hans bane. Nei, la oss bare forkaste den ubibelske treenighetslæren og holde oss til skriften.

5.) Faderen er den eneste som er omtalt som den eneste sanne Gud, ikke Jesus engang.

Joh 17:3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.

Vi vet hva Lucifer ville, han ville bli Gud Fader lik og ta hans plass. Og han ble Guds motstander. Dypest sett så gjør treenighetslærene Jesus til det Satan prøvde og ønsket å bli. Den eneste sanne Gud lik, og ta hans plass. Alvorlig at en slik vranglære tror dessverre mesteparten av kristenheten på! Da ble han eter dette ikke lengre lys Engelen, men Satan, Guds motstander.

6.) Jesu rike er tidsbegrenset, Faderen Kongerike ubegrenset.

1 Kor. 15. 27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; 28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.

Her er utdrag fra jeg skrev for en tid tilbake i en artikkel: Guds Faders Kongerike er evig og himmelsk. Jesu Kristi Kongerike er midlertidig og jordisk. Kristi Kongerike vil gå over i Guds Faders rike når han overgir alt til den eneste sanne Gud; Faderen! Her er noe utdrag fra artikkelen: Guds Faders Kongerike er evig, uforanderlig og himmelsk. Når vi leser Åpenbaringsboken fra kapitel 21-22 så møter vi den evige tilstanden. Det er da vi til fulle får se; den eneste sanne Gud. Møte ham og være nær han for alltid. 1. Tim. 1. 17 Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet! Amen. Hos Adam kom Gud på besøk, da vil ha bo i sammen med oss, for alltid!

Jesu Kristi Kongerike er jordisk, tidsbegrenset og vil opphøre. Jesu Kristi Kongerike blir vidunderlig når lov og rett skal utgå i fra Jerusalem av. Men det vil allikevel ha sine begrensninger. Og det vil være først og fremst av jordisk og ikke himmelsk art. Og etter 1000 år vil det ta slutt. Selvfølgelig, 1000 seiersrike og herlige år! (sitat slutt).

Etter dette, at Jesu Kristi Kongedømme har vært over menneskene i 1000 år. Da vil Gud Faders evig Kongedømme være over menneskene og alt og alle i all evighet!

7.) Jesus gjorde ingenting uten Gud fader viste ham det.

Joh 5:19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;

Hadde Jesus og den eneste sanne Gud vært likestilte så hadde ikke det stått slik. At Jesus gjorde ingenting uten Faderen ved sin side forteller meg at Faderen er den som er størst, større enn selve vår svakhet, feil og mangler!

8.) Jesus blir omtalt som Elohim, som viser at ha står i en rangordning i sammen med englene. Faderen står over alt og alle.

1 Mosebok 1. 26 Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden.

Da menneske ble skapt så står det at det var Jesus og Englene som skapte oss. Legg merke til at det ikke står Teo på grunnteksten, men Elohim for her var Jesus på lik linje med Englene. Her er en artikkel om dette: http://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-531-treenighetslren-om-at-gud-er.html Her et utdrag fra artikkelen: ÄNGLAR OCH ELOHIM Jag har tidigare skrivit en hel del om ordet Elohim, vilket vi översätter som Gud, och om hur det ordet inte alls, i hebreiskan, bara betecknar Gud, utan också används om änglar, demoner och människoandar. Vilket givetvis dels får svåra komplika¬tioner för mycket av hur Bibeln har översatts, men också lär oss att ord inte alls alltid är så självklara som man vill tro. T.ex, som jag ju skrivit en artikel om här, så kan jag utan att blinka, med det bibliska språket säga "JAG ÄR EN GUD", därför att som sagt, Bibeln, i dess oförstörda otolkade gestalt, lär oss att den pånyttfödda människan är en Elohim, därför att vi skall bli såsom änglarna och änglarna är Elohim, Guds Söner. Till den konklusionen kan man komma från flera olika håll. Till detta vill jag bara nu foga, att jag råkade över ännu ett bibelsammanhang som visar detta, och det finns i Hebr. 2 och Ps. 8. I Hebr. säger författaren om Jesus att "en liten tid gjorde du honom ringare än änglarna". Och uttrycket är ett citat ifrån Psalm 8:5, där det står: "Dock gjorde du honom nästan till ett gudaväsen." (Ps. 8:5) I engelskan står det: "For thou hast made him a little lower than the angels." Men i hebreiskan står det så här, ordagrannt transkriberat: "and you are making lack him little from Elohim" Så här finner vi dels att när hebreerbrevets författare för över citatet till sin tid, så bibehåller han, ledd av den Helige Ande, tolkningen att Elohim här skall förstås änglarna, trots att det alltså i hebreiskan stod gudarna. Således likhetstecken mellan Elohim och änglar. Ordet Elohim som också, oftast, används för Gud i ental i GT. Så om kugghjulen i din hjärna inte börjat snurra redan, för fullt, så låt mig hjälpa till. ETTA INNEBÄR att en granskning av alla andra bibelställen där ordet Elohim används, är nödvändig. För det finns andra ställen där det också bör eller kan heta änglar/gudar, hellre än Gud i ental. Som t.ex i 1 Mos. 1:26. Dvs att vi är Guds avbild utesluter inte att det är Gud i hans änglagestalt som avses, dvs då Gud Sonens änglagestalt, som vi skapades till en avbild utav. För att klargöra: Det är Gud Sonen, i hans änglagestalt, som där säger till de andra änglarna, Guds Söner, hans tjänare och medskapare [i bemärkelsen hantverkare]: Låt OSS göra människor till VÅR avbild. Det handlar därmed inte om treenigheten, treenigheten kan hävdas och försvaras på andra sätt, och tror du inte apostlarna hade använt detta om det skulle tydits så? Utan det handlar om vad vi är en avbild av, och om vad det säger oss om originalet, dvs om änglarna. För om du inte misstycker, så skulle väl en avbild av den osynlige Guden, han som lever i ett ljus dit ingen människa kan komma, bli något liknande? Men nu blev vi inte det, utan vi fick gestalt, och planetarisk ändamålsenlighet, med armar och ben och näsor och så vidare, och vem i gudomen är det som har den gestalten? Fadern? Anden? Nej, Sonen, men Sonen i hans skapelsegestalt, den som änglarna, i sin tur, före oss, var en avbild av och varför de kallades Guds Söner. Ett annat sådant ställe är Ps 68:15, som jag upptäckte och skrev några artiklar om, och även fick indirekt medhåll från en amerikansk judisk professor i semitiska språk av (han knyckte idén efter en emailkontakt och tog med den i en hans kommande bok, utan att nämna källan [boken kunde förhandsläsas ett tag]) - där orden om Basans berg får mycket mer logik om man tolkar ett Guds berg, som ett gudarnas berg. Men det finns fler sådana ställen, och när vi nu har detta prominenta sammanhang, detta mellan Hebr. 2 och Ps 8 att basera det hela på, blir det så mycket starkare, och rentav omöjligt att säga emot därför att ju NT sätter ett KLART likhetstecken mellan Elohim och änglar, du har ju just läst det - så låt oss då fortsätta, och låta också de andra bibelställena klarna, för att se om det finns fler fördunklade passager (och gör det det, dvs finns fördunklade passager, så kan man lätt räkna ut att det gör så med ett syfte, och att vi just där kan finna väldigt viktiga saker, som t.ex med gudarnas berg, som ju öppnar en helt ny autostrada in i bibelförståelsen när det gäller efterflodstidens angeliska nedstiganden och hur detta förklarar tonvis av både biblisk och profan historia - som sagt, just sådana fördunklingar tyder ju på att där finns viktiga sanningar, annars skulle det inte varit värt mödan att fördunkla dem, så att säga. Och du vet vem jag syftar på.) En implikation av detta man kan fundera på, är att uttrycket "Guds Söner" alltså skulle kunna översättas "gudarnas söner". Dvs det skulle kunna vara så att de som steg ned, där i 1 Mos. 6, inte var en förstagenerations änglar, utan söner till änglar, måhända en tidigare hybridart. Men, eftersom både Enoks bok och Septuagintan kallar dem änglar, så skall väl den tanken kanske överges. Eller? Såvida vi inte går till vad ordet ängel, malak, betyder, det betyder ju bara sändebud, eller något liknande. Så sett ur den synvinkeln motsäger inte varken Enok eller Septuagintan den tanken. Och vad skulle den i så fall medföra? Jo, den skulle visa oss att det också bland änglarna finns generationer, och slå ännu en spik i kistan på den religiösa traditionen om änglar som könlösa, formlösa medvetanden som bara flyter omkring i "andevärlden". Men, vi har också Andens vittnesbörd och jag upplever att Anden vittnar mot den tanken, och det spelar heller ingen roll för argumentet emot substanslösheten eftersom även en första generations änglar, med fortplantningsförmåga, slår spikar i dess kista. Så det skall jag inte hävda, men ville ändå visa på hur orden kan ha olika tolkningar, och hur vi måste ta hänsyn till flera olika instanser, innan vi kommer till en slutsats. Vi har alltså dels hur NT tolkar GT, dels hur Enoks bok gör det, och hur Septuaginta gör det. Och därutöver den Helige Andes vittnesbörd. Utan Andens vittnesbörd i det här fallet hade denna tanke alltså kunnat leda fel, vilket visar att "Sola Scriptura" kan vara en mycket farlig princip. "Enbart Skriften" kan inte leda oss rätt, vi har också fått en skriftens uttolkare, den Helige Ande, som är överordnad våra tankar och vad vi tror är skriften. Skriften är således vad den Helige Ande uppenbarar för oss, från Skriften. Något annat är bara våra uppfattningar om skriften, vad vi med vårt begränsade förnuft tror är skrift. Utan Andens bekräftelse, som vi alltid måste söka och invänta, innan vi gör oss en uppfattning, står vi oss slätt och bör bara förhålla oss stilla och inte springa iväg och tolka saker efter eget förnuft, eller i åtföljande av invanda traditioner och tankebanor, tankebyggnader och hugskott. Så att bara sätta sig ned och "studera" Bibeln är inget som leder någonstans. Om inte Bibelns författare är närvarande, med dig och i dig, blir läsningen utan frukt. Den kan möjligen magasinera skriftord i dig, som Anden senare, om/när du låter honom leda och ta över, kan ta utav, men det är plan B. Plan A är att också magasinerandet skall ske i och med och av Anden, så att allt hamnar där det skall och du får plats över för det som är vad Gud vill verka just i dig. Jag har inga flera "Elohim"-ställen i huvudet just nu, men skall återkomma om/när jag hittat flera, om de är intressanta och verkar behöva, måhända, omtolkas. Så se detta som en introduktion i ämnet.

JAG ÄR EN GUD

Om jag säger så här: Jag är en gud, så blir du chockerad och beredd att kalla på inkvisitionsdomstolen i modern form. Men det beror bara på att vårt ord gud fått en annan innebörd, än vad det hade från början. Människan är ingen gud, tänker vi, för Gud är i himlen och han är unik och ingen kan nå upp till hans nivå. Nej, det är rätt, men då syftar du på den högste Guden. Lägg märke till uttrycket: den högste guden. Om det finns en högste gud, så finns det också lägre gudar. Och om vi går tillbaka i tiden till när de här begreppen hade en annan innebörd, så finner vi att både i vårt språk och i det bibliska språket, hebreiskan, så delar flera varelser på begreppet gud. Så du kan lägga ned facklan du tänkte antända bålet med, i alla fall om du vill läsa Bibeln så som Bibeln skrevs en gång. Att den högste guden är unik och bara finns i ett "exemplar" så att säga, är som sagt riktigt. Men eftersom han också har andra gudar under sig - inte jämte, för då blir det fel - så får vi inse att ordet gud inte avser en enda unik varelse, utan ett kollektiv av varelser. Vill vi ge ett namn åt den högste guden, så skulle det kunna vara skaparen, men det visar sig vara svårt att hitta ett ord som verkligen inrymmer hans unika ställning och tillvaro. Han har ett egennamn, Jahve, som han själv gav Mose att förkunna. Gud är således inte hans namn, även om det kommit att bli det i senare tid, då monoteismen fått sådant genomslag, att tanken på andra gudar bleknat. Men med det har också en hel del insikter gått förlorade. Det är aldrig bra att avvika ifrån det bibliska språket, och den bibliska verkligheten. Säger Bibeln att det finns flera gudar, och att fler än den högste kan ha den beteckningen, då finns det värdefull sanning och insikt i detta. Det hebreiska ordet för gud betyder egentligen bara makt, eller mäktig, stark. Så då förstår du att det knappast kan ha varit en unik beteckning för skaparen från början. Det finns många som kan kallas mäktiga och starka, och i Bibeln kallas både änglar och människor (men inte alla människor) för elohim. Och bara det faktum att ordet är i plural visar ju dess betydelse. Vad betyder egentligen det svenska ordet gud? Etymologiskt kommer det ifrån det urgermanska ordet guthan, som är släkt med got, dvs folknamnet på götarna. Det tros ha innebörden (ut)gjuta och skulle då beteckna man, jämför med norska gutt. Ordet finns också i Göta älv, och älven utgjuter ju vatten. Hur har det då kommit att användas om Gud i himlen? Där tros det ha använts vid utgjutning av dryckoffer till avgudar(?) och sedan överförts på något sätt. Språkvetarna är inte riktigt säkra på ordets innebörd. Ett liknande ord användes också om präster, godar. En präst = en gode. * Oden, som räknades som den högste i asatron, kallades också Gaut. Vägarna till vårt moderna ord kan ha varit många som synes. När de första biblarna översattes till de nordiska språken (och dit räknas även gammalengelskan), så hade en förskjutning av innebörden redan skett. För att späda på förvirringen ändå mer så använde romarna ordet deus för gud, besläktat med det grekiska theos. Detta ords innebörd är ljus. Jag är ingen expert på ordets innebörd i de olika språken, och som sagt, detta ordet tycks ha en speciell historia för sig som säkert skulle vara intressant att utforska, och även troligen nödvändig med tanke på det jag redan nämnt ovan, men det får vara tills vidare. Kan vi spåra någon som försökt, och även lyckats ganska väl, med att så förvirring angående begreppet? Eller har detta med språkförbistringen att göra? Och för övrigt, vilkas språk var det som skulle förbistras? Inte den Högste gudens barn, väl? Men vi har drabbats av det också, fast vi kunde ha undsluppit det om vi varit vakna över saken. Inser du nu hur löjligt det skulle låta om någon sagt Jag tror på gud innan ordet fick sin nuvarande mening? Tror du på gud? Vilken gud då, skulle de frågat? Jamen det finns bara en gud, skulle en modern europe eller amerikan säga. Nej, det finns många, skulle de forntida svara, och de skulle få rätt av en hebré om han tillfrågades. De skulle få rätt av Mose och Abraham. Och av Jesus. Det är egentligen väldigt märkligt hur mycket felöversättningar det finns i Bibeln. Och det är ju inte så att det inte har eller har haft någon betydelse. Det har STOR betydelse att vartenda ord och prick i Bibeln blir rätt översatt. Och då gäller det att gräva djupt, i de lager av religiösa traditioner som ligger över folks förståelse av ord och meningar. Så när moderna människor läser Bibeln och där ser ordet gud, så uppfattar de det i betydelsen den unika skaparguden. Men så möter de ordet även i andra sammanhang, där det används om andra varelser, och blir då tvungna att skruva på dessa bibelord, så att de skall passa med den ingrodda uppfattningen, i stället för att låta skriften själv förklara ordets innebörd och så få göra oss visa, eller visare. Nu kan man invända, att Bibeln ju själv använder ordet gud som en unik beteckning på skaparen, både i GT och NT. Ja, det är sant, men den gör det ändå i vetskapen att det också fanns andra som kallades gud. Det är ungefär som när vi använder ordet bibel. Bibel betyder bok. När vi säger Bibeln menar vi inte att det bara finns en enda bok, utan att Bibeln är böckernas bok, den enastående, unika bok, som står över alla andra böcker (undantaget Enoks bok, men det är en annan artikel, och där känner jag röklukten igen). Bibelförfattarna menade inte att det bara fanns en enda existerande varelse som gick under beteckningen gud, det är uppenbart bara du tänker på hur Jesus citerar psalm 82, där en grupp lägre gudar tilltalas av den högste. Glöm bort ordet gud som egennamn för skaparen. Det är inte vad det betyder. Utan snarare betyder det gudarnas gud, eller gud med stort G, som man brukar säga. Skaparens egennamn är som sagt Jahve, eller iaf är det namnet han gav Mose. När en hebreisktalande läser Bibeln och kommer till ordet Elohim, så ser han alltså ordet mäktiga eller något liknande. Bara sammanhanget i texten avgör vilken av de mäktiga som avses. Ungefär som när vi talar om kungen eller presidenten. Det kan avse den högste jordiska makthavaren i landet vi bor i, men det kan också avse en lägre person. I USA kan snart sagt varenda människa bli president, eftersom det bara betyder ordförande. Så småningom kanske ordet upphör att användas om andra än bara den högste. Här kan någon säga: Jag såg kungen idag! Vilken då kung? Tvättkungen! Inte förrän kontexten blir klar förstår vi vem som avses, och så är det också med ordet gud i Bibeln. Försök hitta ett ord som verkligen betecknar den högste guden på ett unikt sätt, så skall du se hur svårt det är. Det är som om han omger sig med mystik, och ouppnåelighet, bara där. Det går liksom inte att ge honom något namn, han glider ifrån oss, blir osynlig - som han ju också är. Så han fick komma till oss i stället, han fick sänka sig till vår nivå, han fick bli en av oss, för att vi skulle kunna börja förstå vem och vad han är. Nu har vi ett namn, ett namn som är unikt, och det är JESUS. Jag tycker det är intressant att det är så svårt att hitta ett adekvat namn för skaparen. Som om han är Herre även över vår språkförmåga och inte låter oss ge honom något namn. Försöker vi blir det fel. Han reserverar det åt sig själv, och det kommer inte bara som ett ord utan som en uppenbarelse. Kanske låter han oss en gång få veta hans verkliga namn, på ett sätt så att det inte råder någon tvekan om vem som avses. Skaparen är det närmsta jag kan komma, men det känns inte som om det räcker till riktigt ändå. Vi kan hitta namn på skapade varelser, som hund och katt, och den förmågan har vi ju, men vilken "art" skall vi säga att Skaparen tillhör? Han är ingen art, nej, men vad är han då? Han är den som inte har någon början. Som aldrig blivit till. För att han alltid varit till, och även var till före all tid. Evighetsvarelse räcker inte till som begrepp, för alla människor och änglar är evighetsvarelser. Men vi har en gång kommit till. Att kalla honom den Evige räcker inte. Jag är också evig. Den högste räcker inte heller, det identifierar honom men det gör honom inte unik. Han skulle kunna vara den högste av samma slag som de övriga. Inte ens hans eget namn som han presenterade sig med räcker egentligen till, och jag skriver det med viss tvekan. Den som är, betyder det, men det är vi ju allihop. Vi är. Men vi är inte som honom. Det finns ju ord som den allsmäktige, den allvetande, den allgode, osv. Allmakt kan bara en enda ha. Det är ett fint, och vackert ord. På hebreiska heter det Shaddai, med El framför, El Shaddai alltså. Så presenterade han sig för Abraham vid ett besök. Ordet används också enastående, utan El framför. Men det visar sig att det hebreiska ordet har en mera oklar betydelse än allsmäktig, det betyder snarare bara mäktig, som El och Elohim. Där gled han undan igen. Vi får inse att det är bara genom Jesus vi kan nå honom och se honom. Han är inte sådan att han kan fångas i ett begrepp, artbestämmas av människan, sättas i ett fack. Men han har kommit till oss. __ Till sist: Men den där kungen som sade att han var en gud då, och som blev dömd för högmod för det - gör inte jag samma sak nu? Nej, kolla sammanhanget, Hes. 28. För det första är det lite tveksamt om han menar gud som i den högste eller bara som i en av gudarna. Profeten (och profetians Ande) underkänner honom som en av gudarna på gudaberget, tycks det. Detta var i så fall en kung som inte var släkt med de verkliga gudarna, dvs de nedstigna änglarna. Men denne kung i Tyrus tycks ha varit en som ville ta sig deras ställning, ville göra sig lik gudarna, vilket då får sin parallell i den andre som ville göra sig lik gud den högste. För till gudarna i psalm 82, dem på Hermon vågar jag nu säga, sade den högste ni är gudar, och de var det, men till denne säger han du är ingen gud. Så där är en skillnad. Man skall alltså inte säga sig vara något man inte är. Men om oss som är Guds barn säger skriften att vi får kalla oss det. Gör vi det inte förnekar vi det ju. Guds barn, ja. Det är väl inte samma sak som gud. Jo, det är ju det. Vi är födda av Gud, av den högste Elohim. Det gör oss till lika mycket Elohim, som änglarna. Vi tillhör, och kommer att göra det fullt ut i evigheten, gudakollegiet, eller gudarådet, där den högste residerar. Den högsta makten, med de andra makterna. Men en ofrälst människa kan inte säga så om sig själv. Bara de som en gång har blivit födda av Fadern kan säga det, antingen någon gång i begynnelsen i himlarna, eller så här på denna jorden, i kontakten med frälsningsverket, i Jesus. Lägg märke till att det är först i NT som vi får kallas Guds söner. GT-folket var inte födda på nytt genom den oförvanskade säden. I GT kunde bara änglar kallas Guds söner i dess biologiska betydelse, för det är den betydelsen som avses med begreppet, det handlar inte om adoption som vissa försöker bortförklara det med. Då förlorar hela frälsningen sin mening, och vi blir inte mer än anhängare till en religion. Låt ingen lura dig med den lögnen. Vår ande är FÖDD av Fadern, inte skapad, som den var från början, vid vår tillkomst som barn. I Jesus är vi FÖDDA, genom en gudomlig förökelseprocess. Vi är BARN, inte undersåtar, och vi har SÖNERS RÄTT. Så där har du det. Du tillhör, om du är frälst och bevarad, den gudomliga ätten, den Högstes ätt, och därför står det att HELA SKAPELSEN trängtar och trånar efter vår uppenbarelse, för när vi träder fram, när vi får träda fram, då kommer hela skapelsen att få liv, och del i vårt liv, med Jesus. Därför kan vi bekänna: Vi är gudar, vi är gudavarelser, och vår rätta väg är hög och underbar, som Dan Andersson diktade. Jag tror han hade ungefär samma insikt som den jag skrivit om ovan, även om den kanske låg mer i hans undermedvetna, eller i outtalade tankar, omöjliga på den tiden att framföra, i klara ordalag. Läs Tiggaren från Luossa, den verkar vara besläktad, den är som en poetisk parallell till det jag skrivit här.

Vi är Gudavarelser

En konstnärs föreställning om den förhärligade/angeliska människan. Måhända inte allt för långt ifrån Skriftens sanning. et är många som reagerat på förkunnelsen (inom trosrörelsen¹) "Vi är Gudar". Det är förståeligt, med tanke på hurdana vi människor är, nu, i denna fallna värld och fallna kropp. Men betänk dock vad Skriften säger om oss: "Dock gjorde du honom nästan till ett gudaväsen." (Ps. 8:6) "Vi är av hans släkt." (Apg. 17:28) "Ni är gudar." (Joh. 10:24) "Till Guds avbild skapade han henne." (1 Mos. 1:27) Frågan är hur vi definierar ordet "Gud". Gud, som i Gud allsmäktig? Tja, till och med det kunde vi applicera på oss själva, i viss mån, i och med att Jesus, sedan han dött och blivit upprest i sin mänskliga kropp, tilldelades all makt i himmel och på jord, dvs han återtog sin gudomliga makt, men inte i egenskap av Gud utan i egenskap av segrande människoson. Och vi är hans kropp. Vi är som människor i honom delaktiga av hans gudomliga natur, och äger således, tillsammans med honom, all denna makt, i himmel och på jord. Inte som ensamma individer, men som lemmar i hans kropp, som är församlingen. Denna församling är alltså något så oerhört, stort, och unikt, att vi troligen aldrig kommer att kunna fatta det, här på jorden. Änglarna längtar att skåda in i det, för också de skall tillsammans med oss, ingå i detta stora verk, där Kristus är huvudet över allt. DE OVAN NÄMNDA SANNINGARNA ur Guds ord har måhända någon gång förkunnats på ett sätt som kunnat missförstås, men i sig själva visar dessa ord att vi, som frälsta människor, återupprättade och införsatta i det himmelska, tillsammans med Kristus på hans tron (Uppenbarelseboken utlovar det), mycket väl kan sägas vara, och än mer, skall bli, gudar. Det var troligen det Johannes anade när han skrev att vi nu är Guds barn, men vad vi skall bli, det veta vi icke ännu. Gudaväsen, och Guds söner, det är skapelser gjorda till likhet med Gud. Och om vi är skapta till likhet med Gud, vad gör det oss till? Gudar. Nej givetvis inte till gudar av samma slag som Gud Fader allmäktig, eller Gud Son eller Guds Ande. Men dock, likhet, avbild, släkt, av hans kropp, gudomlig natur - vem förutom Gud själv kan sedan se skillnad? Och vad, säger vad, är detta stora universum skapat för, om inte för oss? Oss, och för änglarna. För vi är ju hans avbilder, vi är satta att råda över skapelsen, och skapelsen är lite mer än bara denna jorden. Och jag vägrar, av goda skäl funna i skriften, att tro att vi i härligheten bara kommer att vara här på den förnyade jorden, eller på en ny förnyad jord. De som vill vara det får säkert det, men jag vill ut och upptäcka universum. Och det kan ju vara en himmelsk kallelse det också, som Gud lägger i vissa hjärtan, medan andra känner för att odla fikon eller vad de nu drömmer om. "Var ort som eder fot beträder har jag givit eder..." (Jos. 1:3) ATT MÄNNISKANS KALLELSE är att bli en gudavarelse är dessutom ganska uppenbart redan i den fallna människans önskan och ansträngningar att erövra rymden. Om människan i sitt fallna tillstånd fick fortsätta att forska och sträva, skulle hon förr eller senare, trots sin fallenhet, mycket troligt kunna erövra rymden. Gud förbjude att det får ske, men hon skulle antagligen klara det, enbart med de gåvor hon nu äger. Men skapelsens syfte är givetvis högre än så. Kanhända skall rymdforskning fortsätta, måhända på ett helt annat sätt, men ändå, under tusenårsriket? Hur som helst, den uppkallade skaran kommer helt säkert att få tillgång till och tillåtelse till större utflykter än bara runt denna jord. Det vore ju väldigt märkligt annars. Dessutom, och det borde ju göra slut på all diskussion om den saken, säger Jesus att han går bort för att bereda oss rum. Om han alltså är borta härifrån för att bereda rum åt oss, då måste ju de rummen vara någon annanstans än här på jorden. Ergo, i himlen. "Åt oss" betyder också att det är en plats för människor, dvs det är ett planetariskt liv, för vi är planetariska varelser, annars hade vi inte haft armar och ben och sådant. Men vi är inte confined till bara den här världen. Jesus gick bort, dit, till det himmelska paradiset, för att bereda annat rum. Och så säger Uppenbarelseboken att det finns några som skall bo i himlen. Vilka är det? Bo, i himlen? Himlabor. Tidigare i uppenbarelsen har en skara ryckts upp, bort från jorden, Kristi kropp tolkar jag barnet vara som föddes av kvinnan Israel, hon med kransen av stjärnor på huvudet. Så nu är vi i de himmelska rummen, och i Faderns många boningar, och bor där, medan världen får vara med sina vilddjur, som de valt att umgås med, och kalla på. Och vilddjuret och draken hädar dem som bor i himlen. Varför? För att de kom undan hans vrede. De var inte bestämda till att drabbas av vare sig Guds eller vilddjurets vrede, de var bestämda till frälsning. "...och en liten gosse skall valla dem." (Jes. 11:6) ATT MÄNNISKAN ÄR EN GUDAVARELSE kan vi också förstå genom att sätta in oss i djurens situation. För dem är vi gudavarelser. Hundar avgudar människor, t.ex. Kunde de tillbe så skulle de göra det. Men de är medvetna om det i sitt inre, liksom andra intelligenta djur. De underordnar sig villigt, de känner att vi är högre än dem, inte bara högre i intelligens, för i så fall skulle lägre djur underordna sig högre djur på det sättet, men det gör de inte. Människan äger förmåga att dominera djuren med sin ande. De kommer in under vårt kraftfält, och är vi kloka och vänliga mot dem dessutom, så gör de allt för oss, till och med offrar sina liv. Vi är dessutom givna högre ålder än de flesta djur. Medan djur föds yngre än oss, dör de äldre än oss. De hinner med att leva hela sina liv, från barndom till ålderdom, medan vi bara lever några decennier. För dem tycks vi nästan ha evigt liv. Jämfört med en katt blir människan nästan tusen år. (sitat slutt).

9.) Gud er Kristi hoved.

1 Kor. 11. 3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.

1JO 5:20. ‘Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i ham, Den Sanne, vi som er i hans Sønn Jesus Kristus. Han er Den sanne Gud og det evige liv.’ Mange bruker dette bibelverset som det klareste bevis for at Gud er Kristus. De tror at han i den siste linjen viser tilbake på Jesus Kristus, men det blir ikke grammatikalsk korrekt, for et personlig pronomen viser ikke tilbake på et kom-pliment, i dette tilfellet ‘i hans sønn, Jesus Kristus.’ Han viser heller ikke tilbake til Den Sanne i forrige linje, som også er et kompliment. Nei, ‘han’ i den siste linjen viser tilbake på Den Sanne som er de to siste ordene i den første linjen. Ved å få påpekt dette klare faktum gir de fleste opp å bruke dette bibelverset som bevis på at Gud er Kristus og benytter seg i stedet av andre som er mer uklare. Et spørsmål i den forbindelse: Hvorfor bruke noen få, uklare bibelvers som grunnlag for en så viktig del av din tro, når det finnes flere titalls, for ikke å si hundretalls, av bibelvers som er klinkende klare?

Det er Gud Fader som er Kristi hode. Det betyr som styrer og leder ham, ingen andre. Det er vidunderlig, og det viser den rangordningen det er i Guddommen. Vi finner denne rangordningen i skriften: Gud Fader øverst, dernest Sønnen, så Englene, så oss mennesker, dyrene og plantene.

10.) Summen av Guds ord er sannhet, alt viser at det er kun og alene Gud Fader som har udødelighet, Jesus kalte ham for min Gud og far etc. Alt dette + mye mer viser at treenighetslæren med tre jevnbyrdige Guder er og forblir en gedigen bløff og løgn!

Sal 119:160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.

Selvfølgelig kan en få til den utroligste lære ved å bygge på et eller noen få skriftsteder. Men det gjelder å så helheten i Guds ord. Hva sier den? Da er vi inne på rett vei, når vi prøver å danne et bilde av hva Guds ord vil ha sagt til oss og når vi får et helhetlig inntrykk av Guds ord.

Sluttkommentar:

Dette jeg her har undervist om er egentlig noe som hører til de første grunner i Guds ord.

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 6. 1. Derfor skal vi nå legge bak oss det vi først lærte om Kristus, og søke å nå fram til modenhet. Vi vil ikke på ny legge grunnvollen og tale om omvendelse fra døde gjerninger og om tro på Gud,

Menigheten her gikk faktisk total feil vei. Istedenfor å gå videre med Kristus var de i ferd med å gå tilbake til Jødedommen. Selve grunnvollen i deres kristne liv var lagt. Omvendelse fra døde gjerninger er egentlig Gal. 2 omskrevet. Gal.2. 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. Døde gjerninger er pliktgjerninger, ikke ut av et indre Kristus-liv.

2 eller undervise om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og den evige dom.

Renselsesbad tilhørte den gamle pakt og den skal da ikke praktiseres i den nye pakt. Det er blodet og ordet som i dag har en rensende kraft for oss. De dødes oppstandelse taler om hva som venter oss og selvfølgelig at uten Jesus var oppstanden ingen frelse. Den evige dom taler om livets to utganger. Enten evig liv eller evig utslettelse, det som avgjør dette er hvordan en stiller seg ovenfor Jesus Kristus. (sitat slutt).

Studerer enn f.eks. Johannes Åpenbaring som jeg har lagt ut her mine kommentarer over bok så er det et mye vanskeligere tema. Vanskeligheten med å studere læren om den ene sanne Gud og hans sønn Jesus Kristus er at treenighetslæren da ved først og fremst den Katolske kirka de siste 1700 år. Og nå ved protestantene de siste 500 åra. Får en fjernet fra hodene om en vil si «tradisjonen» som forteller at det er en kristen triade Gud. Da er det egentlig enkelt det neste, da Guds ord er så klart her. La oss ha dette som lære og trosbekjennelse som de første kristne hadde og som Apostelen Paulus skrev:

1 Kor. 8. 4b. og at det er ingen Gud uten én. 5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer - 6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

Etter hva jeg her har lagt frem så er den som tror på treenighetslæren fremdeles å sammenligne med en ribbet høne. Ikke bare død, men fullstendig avkledd!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetsdogmet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-navnloese-person http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenigheten http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand http://janchristensen.net/index2.php?side=video