Den Himmelske blogg: Nr. 1681: Den treenige gud!

Nr. 1681:

Den treenige gud!

Av Svein Marøy

Tro på en TriadeGud var en utvikling som en fikk innført da kristendommen ble en statsreligionen med Keiser Konstantin kort fortalt.

Dette var en lære som var totalt ukjent for de første kristne og Jødene.
På mange måter Muslimene også, finner denne lære å være ubekvem og ubibelsk!

For noen dager siden hadde jeg en samtale med en pinsevenn, og vi kom inn på treenighetslæren.

Som god pinsevenn trodde han selvfølgelig på den treenige Gud.

Jeg svarte da at så lenge jeg ikke hadde lest om den treenige Gud i Bibelen, følte jeg slett ingen forpliktelse til å tro på denne Guden.

Dersom man beveger seg litt utenfor det som er tradisjonell tankegang, glemmer man ofte å sjekke etter om det som blir sagt, stemmer overens med Bibelens lære. Jeg møter dette problemet også når jeg vitner mot læren om en endeløs pine. Troen på en endeløs pine sitter så dypt at det er overhode ikke er interessant å gå inn på de skriftsteder som motbeviser denne lære.

På trehundretallet var striden om den treenige gud voldsom. Kristne prylte hverandre offentlig for de tre guddommelige personers skyld, ofte så blodet rant. Etter hvert seiret den treenighetslære som kristenfolket i dag bekjenner seg til. Og man kjenner jo til at det i tidligere tider var dødsstraff å gå imot kirkens lære. I 1553 argumenterte spanjolen Michael Server med stor åndsstyrke mot kirkens treenighetslære. Forgjeves forsøkte kirken å få ham til å gå tilbake på det han hadde skrevet. Det gikk som det måtte gå på den tiden. På reformatoren Calvins initiativ ble han brent på bålet. Dette skriver jeg for å vise at striden om den treenige gud ikke er av ny dato.

Dersom jeg spør prester, predikanter eller vanlige kristne om en redegjørelse om den treenige gud, kan jeg få nokså forskjellige svar. Jeg er derfor nødt til å holde meg til den offisielle versjonen.

Læren finnes i kirkens bekjennelsesskrifter. Vi vet jo at ordinerte prester og biskoper er forpliktet til å undervise i overensstemmelse med sin bekjennelse. Jeg vil sitere noe fra disse skrifter, og jeg har all grunn til å spørre: Finnes en slik lære i Bibelen?

I Den athanasianske trosbekjennelse (fra ca. 500-tallet) står det. «Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast ved den felles kristne tro.

Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket vil uten tvil gå evig fortapt.

Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer èn Gud i treenigheten og treenigheten i

enheten, idet vi verken blander sammen personer eller deler vesenet.

For èn person er Faderens, en annen Den Hellige Ånds. Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er èn, herligheten er like stor, majesteten er like evige.

Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd.

Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den Hellige Ånd.

Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd.

Og likevel er det ikke tre evige, men èn evig, likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men èn uskapt, og èn umålelig.»

«På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig, og likevel er det ikke tre allmektige, men èn allmektig.

Slik er Faderen Gud, sønnen Gud og Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men èn Gud

Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre, og likevel er det ikke tre herrer, men en Herre

For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller herrer. Og i denne Treenigheten er ikke noe tidligere eller senere, ikke noe større eller mindre. Men alle tre personer er seg imellom like evige og jevnbyrdige, så at på alle måter, slik som det allerede er sagt ovenfor, både Treenigheten må æres i enheten, og enheten i treenigheten.”

Etter å ha sitert fra Den athanasianske trosbekjennelsen, må jeg ha lov til å si at det ikke er vanskelig å oppdage at det ikke er Bibelen som er inspirasjonskilde til dette skriftet. I stedet for å kaste hele skriftet på søppeldynga, opphøyer kirken dette til et bekjennelsesskrift. Jeg synes kristne ledere må bestemme seg. Enten får de tro på èn Gud, slik Bibelen lærer oss, eller så får de tro på tre guder. Å si at de tror på tre guder som samtidig er en gud, er ubibelsk, meningsløst og dumt.

Illustrert Norsk Bibelleksikon er skrevet av noen av landets fremste Bibelkjennere. Leksikonet forsvarer varmt Den athanasianske trosbekjennelse. Jeg siterer: ”Ordet treenighet uttrykker at Gud er trefoldig og samtidig en. Dette ord forekommer ikke i Bibelen, men selve begrepet er sterkt bibelsk underbygd. Termen finnes først hos Theofilus av Aleksandria, men det er kirkefader Tertullian som brakte den til gjennombrudd.” Her innrømmes det altså at det var mennesker som levde lenge etter apostlenes dager som brakte denne lære til gjennombrudd. Nå henviser riktignok INB til en mengde skriftsteder for å bevise riktigheten av denne lære. Dessverre viser det seg at de lærde bruker sin bibelkunnskap til grov manipulering. Derfor er det viktig å stille spørsmålet: De skriftsteder som det henvises til, beviser de at Gud er treenig, eller at ”Faderen er Gud, Sønnen er Gud, Den Hellige Ånd er Gud, og likevel er det ikke tre guder, men en Gud?” Selv er jeg av den oppfatning, etter å ha sitert fra disse skrifter at Den treenige gud er et fantasiprodukt av en gud, skapt av en frafallen kirke lenge etter apostlenes dager.

I bekjennelsesskriftet Augustana (skrevet av Melanchton, godkjent av Martin Luther) dukker uttrykket ”sann Gud og sant menneske,” opp. Derfor hører vi ofte at det blir forkynt at det var Gud selv som kom til verden for å sone vår synd. Dette til tross for at hele Det nye testamentet er et langt vitnesbyrd om at Gud sendte sin sønn til verden for å sone vår synd. I Bibelen leser vi at Jesus ba til Gud, Jesus sitter ved faderens høyre hånd, Gud oppvakte Jesus fra de døde, en røst fra himmelen talte: ”Dette er min sønn, den elskede.” osv. Disse bibelske vitnesbyrd blir meningsløse dersom Jesus var Gud.

Når jeg skriver at kristne, spesielt konservative kristne, driver med grov manipulasjon for å få læren om den treenige gud til å stemme overens med Bibelen, vil jeg vise noen eksempler. Thoralf Gilbrant er ansvarlig redaktør for Norsk Studiebibel fra 1988. Andre medarbeidere er kjente personer som Sigurd Grindheim, Norvald Yri, Arthur Berg og Carl Fr. Wisløff. For å understreke at treenighetslæren finnes overalt i Bibelen, har de satt inn et symbol utafor de vers som de mener tydeliggjør læren om en treenig gud. Jeg gikk gjennom de 4 evangelia, og kom til at dette symbolet er brukt ca. 80 ganger. Jeg tar for meg de 6 første stedene i Matteus hvor dette symbolet blir brukt. Matt 1,2. ”Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob. Jakob fikk Juda og hans brødre. 1,20-21. ”Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” 2,23: ”Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret, for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profetene, at han skulle kalles en nasareer.” 3,16-17. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham. Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg velbehag.”

Det er dette som jeg mener er manipulering. Hvordan de kan bruke disse versene som bevis for at Gud er treenig, er for meg en gåte. Her har ikke utgiverne av Norsk Studiebibel vært ærlige i sin omgang med de bibelske tekster. Dessuten, symbolet som blir brukt, er et åpent øye som er omgitt av en trekant. Dette symbolet er hedensk og går under navnet ”det altseende øye.” Symbolet er brukt i den okkulte organisasjonen Illuminate og andre mer eller mindre okkulte frimurerlosjer. Man forventer ikke at et hedensk/okkult symbol dukker opp på annenhver side når man setter seg fore å lese Guds Ord.

Redaktør Odd Sverre Hove i DagenMagasinet er veldig glad i den treenige gud, og henviser ofte til den guden. En gang han skulle forsvare denne guden, brukte han Matt 3,15-16 for å bevise denne gudens eksistens. Her må det ha vårt en eller annen som har slått Hove med blindhet. Disse versene motbeviser jo at Jesus er sann Gud. Jesus gikk på jorden, Gud talte fra himmelen og ropte ut met et stolt hjerte. ”Dette er min sønn, i ham har jeg velbehag.” Dette er førskolelogikk. Når Gud omtaler Jesus som hans sønn, kan Jesus umulig selv være Gud.

I Johs. 1 leser vi: ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. Jeg går ut fra at Ordet her sikter til Jesus, og jeg fikk problemstillingen. Hvorledes kunne Jesus være hos Gud, samtidig som han var Gud? Løsningen fant jeg i 2 Mos. 4 og 7. Der står det: ”Og han (Aron) skal tale til folket for deg; han skal være din munn, og du skal være Gud for ham.” I kapittel 7: ”Se, jeg har satt deg til Gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet. Her ser man at Moses fikk betegnelsen Gud for Aron og Gud for Moses. Selvsagt betyr ikke det at Moses var Gud den allmektige. Aron og Farao skulle rette seg etter det Moses sa, for Moses talte Guds Ord til dem. På samme måte skal vi rette oss etter Jesu ord, for Jesus talte Guds Ord til oss.

Det kan være interessant å se litt nærmere på maktforholdet mellom Gud og Jesus. At Gud står over Jesus i makt, kommer klart fram i Jesu egne ord: ”Faderen er større enn meg,” og i Paulus beskrivelse av Gud som Kristi hode.

En beskrivelse i GT forklarer på en glimrende måte maktforholdet mellom Gud og Jesus. Etter at Josef hadde tydet Faraos drøm, satte Farao Josef til å styre i hele Egypt. Det står: ”Du skal forestå mitt hus, og hele mitt folk skal rette seg etter ditt ord; bare tronen vil jeg ha fremfor deg.------- Se, jeg setter deg over hele Egyptens land.” (1 Mos. 41, 38-46 Les helst alle versene.) Slik er det også mellom Gud og Jesus. På grunn av Jesu lydighet mot Gud, har Gud gitt all makt i himmel og på jord til Jesus slik det står: ”Meg er gitt all makt i himmel og på jord.” Farao stolte på Josef, og Josef styrte i overensstemmelse med Faraos vilje, og derfor var det aldri uoverensstemmelser mellom Farao og Josef. Slik også med Gud og Jesus. Gud stoler på Jesus, og Jesus vet å styre i overensstemmelse med sin fars vilje. Men selvsagt, den som gir makt er større enn han som får makt.

Johs. 1 viser at Jesus var med i skapelsen. Dette stemmer godt overens med Salomos ordspråk 8. Der står det: ”Herren skapte meg som sitt første verk, før sine andre gjerninger i fordums tid.--- Da avgrunnen ennu var til, ble jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.---- Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen. Da han festet skyene oventil, da han satte grenser for havet, så vannet ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag etter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn; ----” Det er klart at jeg er takknemlig for at jeg ikke tror på en treenig gud. Forståelsen av denne vakre skildringen ville da gått meg hus forbi.

Jesus sa ved en anledning: ”Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.” Jeg har selv 4 barn. Dersom jeg i 1995 hadde sagt til min 8-årige datter at Gud er faren til Jesus, da vil hun skjønt dette. Dersom jeg videre hadde sagt at når Gud er faren til Jesus, da kan ikke Jesus selv være Gud, ville hun også skjønt det. Fortalte jeg henne at jeg er sønn av Alfred Marøy, trodde hun meg. Hadde jeg sagt at jeg er sønn av Alfred Marøy, samtidig som jeg selv er ham, da ville hun med rette ha lurt på om jeg hadde gått fra forstanden. Små barn skjønner disse enkle selvfølgeligheter, mens troen på kirkens bekjennelsesskrifter hindrer endog professorer i teologi til å skjønne noe som helst.

Jeg blir minnet om eventyret ”Keiserens nye klær.” Teologer, prester og forkynnere taler med stolthet og andektighet om Den treenige gud, dette vakre mysterium at Gud er trefoldig og samtidig èn; at Jesus er sann Gud og sant menneske; at kristendommens treenighetslære er høyt hevet over alle andre religioner o.s.v. De lever i et bedrag, og små barn er i stand til å avsløre dem. De vet at det ikke er mulig for Jesus å være både Gud og Guds sønn.

Treenighetslæren forteller oss også at Den Hellige Ånd er en guddommelig person som sammen med Gud og Jesus utgjør èn Gud. Ved en annen anledning vil jeg argumentere for hvorfor jeg mener dette strider mot Bibelens budskap og all logisk tenking.

Nå er det nok dem som vil hevde at Marøy er en ubetydelighet, og derfor trenger man ikke bry seg så mye om det han skriver. Kan så være at jeg er ubetydelig, jeg har ikke lenger noen store ambisjoner. Men en ting vet jeg: Det er Bibelens Gud, himmelens og jordens skaper som har kalt meg til å vitne mot læren om den treenige gud, og det er ikke så vanskelig å skjønne hensikten. Ved å fastholde læren om Den treenige gud, bryter man det første bud som sier ”Du skal ikke ha andre guder enn meg.»

Jeg føler at jeg har erfart så mye av Guds kjærlighet, omsorg og nåde at jeg gleder meg til at jeg en dag skal møte Gud og hans sønn, Jesus Kristus. Men dersom jeg skal komme dit, må jeg holde fast på de sannheter som er åpenbart i Bibelens budskap. Derfor, ve meg om jeg noen gang kommer til å forsvare læren om Den treenige gud eller læren om en endeløs pine for de vantro. Jeg kjenner sannheten i disse spørsmål, og det vil være helt andre motiver enn kjærlighet til sannheten som vil få meg til å skifte standpunkt.

Den Himmelske blogg

lørdag 24. september 2016

Nr. 1681: Den treenige gud!

Ingen kommentarer: