Nr. 480:
Hvordan erfare bønnesvar, er det metoder og spesielle «triks» eller gir Gud uvilkårlig?
Markus 11. 22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares. 24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
Det lønner seg å be synger vi i en sang, men å be rett og med Guds tro i hjerte, da skjer det under. Selv Jesus ba til sin Gud og sin Far, det samme skal vi også gjøre da Gud er vår Far og vi er hans barn ved troen på hans Sønn Jesus Kristus
Det aller viktigste og forutsetningen for å be er å tro på Gud og hans sønn Jesus Kristus
Joh. e. 14. 1. Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig!
1.) Tro på Gud og tro på Jesus er verdens største rikdom og mulighet. Troen på den eneste sanne Gud; Faderen og hans Sønn Jesus Kristus er av større betydning og rikdom enn alt annet i denne verden, Gud være lovet!
Vi snakker om bønn og tro her, men forutsetningen for alt er å tro, men også tro rett og godt. Det er mange som tror, men de tror feil, og da tror de ikke godt heller. Israel ble anklaget ikke for å tro, men for å tro feil, og da ble alt annet også feil.
Rom. 10. 2 For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet.
Det er ikke alltid «nok» å be og være ivrig, vi må være det på rette måten lærer Guds ord. Utgangspunktet er da å tro på Gud Fader og hans elskede Sønn Jesus Kristus som vår frelser og Herre. Og tro at Gud Fader er den eneste sanne Gud, og ingen andre. Da har vi et rett utgangspunkt og tro på Gud er også den viktigste grunnsannhet iden kristne tro og lære. Og det hører til i de første grunner i Guds ord ifølge Hebreerbrevet.
Hebreerbrevet 6. 1. La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud.
Barnelærdommen er det å tro på Gud
Dette å tro på den eneste sanne Gud og han sønn er både barnelærdommen og som bringer oss inn i det evige livet, og alt annet, Hallelujah!
Joh. e. 17. 3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.
Legg bena i kors du som tror at Faderen er den eneste sanne Gud og som tror at ham som Faderen utsendte til soning for våre synder var hans Elskede Sønn Jesus Kristus. Slapp av, nyt tilværelsen og pris din store Gud, bønnesvar og alt annet er underveis. Du er plasser i himmelen med hans Elskede Sønn.
Efes. 2. 6 og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus.
Vi er privilegerte som ingen andre, og alt ønsker han å gi oss i sammen med hans Elskede Sønn da vi alle er hans Barn.
Rom. 8. 17 er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger
32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham? 39 hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Det aller, aller viktigste er å være frelst og tro på den eneste sanne Gud og hans Sønn Jesus Kristus, da «ordner» alt annet seg
Vi kjenner den reklamen som forestiller en fra Østfold og Fredrikstad som sier: «det ordner seg». Ja, alt ordner seg for den som tror på Gud og hans Sønn Jesus Kristus. La meg minne oss igjen hva Jesus sa, legg disse ordene og dette bibelverset på minne:
Joh. e. 14. 1. Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig!
Her noen forskjellige oversettelser av dette ordet:
Svenska (1917)
»Edra hjärtan vare icke oroliga. Tron på Gud; tron ock på mig.
Dansk (1917 / 1931)
»Eders Hjerte forfærdes ikke! Tror paa Gud, og tror paa mig!
Oversatt fra tro på Gud: eis. Det mener som om å komme til et sted eller by. Det er akkurat det vi finner igjen i hele bibelen, at det å tro er å komme til troen. Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 3. 12 I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit.
Hva er det som gjør at vi mister frimodigheten for komme til Gud og be ham om noe?
I 1Joh 3:21 sto det at dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud.
Det at du tror at du ikke er verdig til å motta noe fra Gud, på grunn av alle synder og gale ting du har gjort, gjør at du ikke har forventing til at dine bønner blir besvart. En av de største årsaker til at du ofte ikke får bønnesvar, er ikke på grunn av din synd eller mangel på hellighet, men fordi du ikke er helt sikker på om du har gjort deg fortjent til det.
La meg bare tilføye at djevelen bruker gjerne synd til fordømme oss, så jeg oppfordrer ikke til å synde.
Du er kanskje en kristen som vet at du er blitt det gjennom tro og ikke ved dine fine gjerninger, men fordi du kanskje føler at Gud ikke er helt fornøyd med deg, er du usikker på om han faktisk vil besvare dine bønner. Eller du føler at du ikke har tro nok. Det er følelsene som ofte er hindringen til bønnesvaret ikke tro. For tro er et valg, men ofte kommer følelsene i veien, og det er lett og velger følelsene fremfor å tro sannheten.
Våre følelser kan ofte fortelle oss noe som ikke er sant. Du kan føle at du ikke har gjort deg fortjent til noe, du kan føle at fordi du har gjort så mange feil at ikke Gud vil høre deg. Du kan føle at du ikke har tro nok, og at Gud ikke er fornøyd med deg.
Jeg kan kanskje til tider føle at Gud ikke er fornøyd med meg, men det er ikke sannheten. Gud er fornøyd meg med og deg fordi du har valgt å tro ham. Velg ikke å gå etter hva du føler. Du kan ha frimodighet for Gud selv om du ikke skulle føle for det, for din frimodighet innfor Gud kommer ikke an på hva du har gjort eller vil gjøre, men kun på Guds gave som heter nåde. Du kan frimodig ta i mot denne gaven, selv om du ikke føler at du fortjener den.
Efes 1. 13 i ham har også I, da I hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om eders frelse - i ham har I og, da I var kommet til troen, fått til innsegl den Hellige Ånd, som var oss lovt,
Legg merke til ordlyden, at vi er kommet TIL TROEN. Det er noe vi kommer til, ikke som vi anstrenger oss til eller gjør oss fortjent til, Hallelujah. Jeg er Dansk statsborger, men det har jeg ikke gjort meg fortjent til. Jeg er født det og har alltid vært Dansk selv om vi flyttet til Norge da jeg var 5 år. Men min søster har samme foreldre som meg men er Norsk da hun er født her i Norge. Hva er forskjellen? Fødselen, hvor er du født rent åndelig? Det er det som er det avgjørende. Verdens barn er mange ganger mye bedre enn oss troende, men det hjelper ingenting hvis de ikke er født på nytt. Den nye fødselen er avgjørende, og det erfarer vi ved å tro på Gud og hans elskede Sønn.
Salme 87. 1. Av Korahs barn; en salme, en sang. / Den stad han har grunnfestet på de hellige berg, 2 Sions porter elsker Herren fremfor alle Jakobs boliger. 3 Herlige ting er sagt om dig, du Guds stad. Sela. 4 Jeg nevner Rahab og Babel blandt dem som kjenner mig; se filisteren og tyrieren med etioperen: Denne er født der. / 5 Og om Sion skal det sies: Hver og en er født der. Og han, den Høieste, gjør det fast. 6 Herren skal telle når folkene blir opskrevet, og si: Denne er født der. Sela. 7 Og de som synger og danser, skal si: Alle mine kilder er i dig.
Hvorfor synger og danser de? De er født der kilden er, hallelujah! Det hjelper ikke å være født i Sahara ørkenen og ha all verdens penger, du vil være tørst konstant alltid. Men å være født i og bosatt i Norge, ikke minst på Vestlandet så regner det hele året igjennom og vann er det mer enn nok av. Hva er forskjellen? Hvor enn er født og bor. Hemmeligheten i kristenlivet er å være født og se den rikdommen som følger med. Derfor trenger vi hjertes opplyste øyne som Paulus ber om at menigheten måtte få for å se den rikdommen de allerede hadde i Kristus.
Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 1. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne.
Det er her det begynner. Å bli frelst er å lære Gud og Jesus å kjenne. Jesus sier selv i Joh 17,3: Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.
Dette verbet ”å kjenne” uttrykker i bibelens språk mye mer enn bekjentskap. Det uttrykker det dypeste fellesskap, vunnet ved personlig erfaring. Du kan ha all verdens kunnskap om en person, men du kjenner ham ikke før du har møtt vedkommende og vært sammen med ham over tid.
Samme verb ”å kjenne” brukes forresten om den mest intime forening av mann og kvinne. Det står f.eks. ordrett i 1 Mos 4,25: Adam kjente sin hustru og hun fødte ham sønnen Set.
Det er kanskje derfor menigheten kalles for Kristi brud.
Å bli en kristen er altså noe mye mer enn å ha kunnskap om Gud eller tro at han er til. Det tror også de onde ånder: Jak 2,19 Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde ånder tror det - og skjelver!
Nei, den frelsende tro er å komme i et personlig fellesskap med Gud i Jesus Kristus. Det er å være i Ham, som Paulus gjentatte ganger sier både her i Efeserbrevet og ellers.
For å komme inn i dette fellesskapet trenger vi Åndens åpenbaring. Paulus sier i 1 Kor 2,14: Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.
Men det går an å komme til tro. Det skjer ved at Ånden åpenbarer Guds visdom for oss. Og Guds visdom det er Ordet om korset:
Vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. sier Paulus i 1 Kor 1,23-24.
Ordet om korset er dessuten Guds største kjærlighetsåpenbaring. Johannes sier: 1 Joh 4,9-10 Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. 10 Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
Denne kjærligheten blir vi aldri ferdig med å kjenne. Kristenlivet er en stadig vekst i kjennskap til Kristus og kjærlighet til ham. Denne kjennskapen vokser først og fremst ved at vi blir i Hans ord. Og her trenger vi fortsatt Åndens åpenbaring og opplysning. I Sal 119,18 ber David: Lukk opp mine øyne, så jeg kan se de underfulle ting i din lov. Og jo mer vi lærer Jesus å kjenne, jo, mer lengter vi etter å bli enda bedre kjent med ham.
Jeg synes det er sterkt å lese i Fil 3,7-9: Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus. 8 Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus 9 og være i ham. Dette skriver Paulus ca. år 61. Han kan se tilbake på nesten 30 år som kristen. Hva hadde ikke han opplevd og erfart med Jesus! Likevel er hans høyeste ønske å kjenne Kristus og finnes i Ham. Mot det blekner alt annet.
Jo mer vi forstår av Guds kjærlighet, jo mer vi erfarer av den, jo mer vil vi overgi oss til den - med alt vi er og har. Og jo mer vi overgir oss til Gud, jo friere blir vi, for det er det vi er kalt til. Og jo mer vi overgir oss, jo mer blir vi forvandlet til å ligne på Jesus, jo mer ønsker vi å gjøre Hans vilje.
Det går an å være en lydig kristen uten å være overgitt til Guds kjærlighet. Og det finnes dessverre mye slitsom lydighet blant kristne. Man gjør det Gud vil av plikt. Men Guds ord sier at det som ikke er gjort i kjærlighet, har ingen verdi for Ham.
1 Kor 13,3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.
Men det går ikke an å være overgitt til Gud uten samtidig å lyde Ham. Da springer lydigheten ut av overgivelsen. Da blir ikke kristenlivet et sett bud og regler: ”Du skal og du skal ikke”, nei, da blir det: ”Jeg vil og jeg vil ikke.”
Hvis noen sa til meg: ”Du skal ikke ha noen på siden av Berit”, så ville det ikke være en tung plikt å følge den oppfordringen. Jeg har erfart hennes kjærlighet og jeg har gitt meg til henne. Jeg vil ikke ha noen andre. - På samme måte med Gud: ”Du skal ikke ha andre guder enn meg”, sier han. Men det vil jeg da ikke! Så mye har jeg erfart av hans kjærlighet at jeg vil ikke følge noen annen enn ham!
18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige,
Vi har håp om en herlig arv. Peter begynner sitt 1.brev med å lovprise Gud for dette håpet: 1 Pet 1,3-5 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! 4 Vi skal få en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner. Den er gjemt i himmelen for dere 5 som gjennom Guds kraft blir bevart ved troen, så dere skal nå fram til frelsen; den ligger alt ferdig til å åpenbares ved tidens ende.
Vi har et levende håp. Det betyr at det ikke er tomt og innholdsløst håp. Det er ikke et vagt, usikkert ønske á la studenten som håper han står til eksamen, eller når vi sier: ”Jeg håper at det må bli fint vær i morgen”. - Nei, Jesus garanterer håpet ved sin oppstandelse fra de døde! Slik han oppstod, slik skal vi som tror en dag oppstå. Jesus har gått i forveien for å berede oss et sted, sier han. Og en dag vil han komme tilbake og hente oss hjem. Da skal vi få del i denne arven som er gjemt i himmelen for oss.
Håpet vårt sprenger alle våre menneskelige forestillinger. Det er simpelthen for stort til å fatte med vår menneskelige fornuft. Det er derfor Paulus ber om at den Hellige Ånd må gi vårt hjertes øye lys så vi forstår.
Dette er et litt rart uttrykk, men hjertet i bibelsk språkbruk er ikke bare blodpumpa, men står for det indre organ som gjør at vi kan kommunisere med Gud. Vi tror med hjertet, vi forstår med hjertet, sier Bibelen. Et annet ord for hjertet er menneskets ånd. I utgangspunktet er dette organet dødt, men ved sin Ånd gjør Gud det levende, så vi kan gripe troen og begripe mer av herligheten som venter.
La meg bare ta med et par bibelsteder som sier noe om vår herlige arv:
1 Joh 3,2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.
Tenk, vi skal se ham som han er… Jeg kjenner det som om det sitrer i kroppen av spenning og forventning: Ham som jeg har lært å kjenne, lært å elske, ham jeg har tjent, trodd på og tilbedt uten å se – hans skjønnhet skal jeg få skue klart! Ansikt til ansikt! For en dag det skal bli! Da er det oppfylt det som ble talt ved profeten Jesaja: Med egne øyne skal jeg skue Kongen i hans skjønnhet. 33,17.
Men det blir ikke samme opplevelse som når vi har pakket opp alle presangene julaften, og så er det ikke mer å glede seg. Har dere lagt merke til at håpet skal bestå i evigheten? 1Kor 13,13 Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. Det er stadig noe å håpe på. Det evige livet vil bli en stadig overraskelse. Det blir aldri ensformig eller kjedelig å skue Guds herlighet.
Og la oss også ta med visjonen Johannes fikk på Patmos:
Åp 21,1-5 Jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte." 5 Han som sitter på tronen, sa da til meg: "Se, jeg gjør alle ting nye."
Når håpet er levende, blir troen frimodig og kjærligheten brennende!
Det tredje Paulus ber om er
3. At de må forstå hvor veldig Guds kraft er
Ef 1,18-19 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår - hvor veldig hans kraft er hos oss som tror.
Det er den vi trenger for å leve her i tiden mellom kallet til frelse og håpet som venter.
Kristenlivet er en vandring mot et mål. Vi er ikke omstreifere som vandrer på måfå langs livets landevei. Vi er ikke turister som hver kveld vender tilbake til stedet vi gikk ut fra. Nei, vi er pilegrimer som hver dag skal komme nærmere målet. Men hindringene er mange, fristelser og farer lurer. Vi har en mektig motstander som har bare et program: Stjele, myrde og ødelegge. Da er det lett å feste blikket på problemene og miste motet.
Derfor ber Paulus at vi må forstå hvor veldig Hans kraft er som er hos oss som tror. Og så beskriver han denne kraften med å vise til tre kjensgjerninger som hører sammen: For det første viste Gud sin veldige kraft ved å:
a. Reise Jesus opp fra de døde.
Jesu oppstandelse setter kristendommen i en særstilling. Den er så å si beviset på at vår tro er sann. Ja, Paulus sier til de filosofisk skolerte på Aeropagos: Apg 17,31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde.NB 88.
Jesu oppstandelse var mer enn en dødesoppvekkelse. Lasarus ble vakt til live etter å ha vært død i fire dager, men han måtte dø igjen. Jesu oppstandelse var en seier over døden. Det var Guds veldige kraft som brøt dødens makt. Derfor kan Paulus triumfere i 1 Kor 15,55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
1 Kor 15,57 Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
Slik Jesus oppstod, skal vi som tror en dag oppstå. Så veldig er Guds kraft hos oss som tror.
Gud beviste også sin veldige kraft ved å
b. Sette Jesus ved sin høyre hånd i himmelen.
Det er den høyeste æresplass, setet for den høyeste autoritet. Under Jesu jordeliv var han Gud lik i vesen, nå er han det også i funksjon. Derfor har han også fått navnet over alle navn: Nemlig navnet Herren, på gresk Kyrios, på hebraisk Jahve, det vil si Guds eget navn.
Paulus gjengir trolig en gammel hymne eller bekjennelse i Fil 2,9-11: Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, 10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, 11 og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! Ordrett står det: bekjenne: Herren er Jesus Kristus.
Nå utøver Jesus Guds allmakt over alle makter og myndigheter. Alt la han under hans føtter, v22. Han er samtidig med oss, slik han lovte: Se, jeg er med dere alle dager, like til verdens ende. Matt 28,20. Hva har vi da å frykte?
19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke
Nå skal det sies at uttrykket fylt av ham som fyller alt i alle, har blitt gjort til gjenstand for mange tolkninger. Jeg skal ikke trøtte dere med dem. Jeg tror verset må forstås ut fra parallellen i Kol 2,9-10 I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede, 10 og i Kristus, som er hode for alle makter og myndigheter, har også dere fått del i denne fylde.
Alt det Jesus er og har, har han gitt til menigheten ved Den Hellige Ånd. Vi er fylt av ham. Derfor er den samme kraft som Gud viste ved å oppvekke Jesus fra de døde, tilgjengelig hos oss som tror,!
Tror vi dette? Hvorfor klager vi da så ofte over egen avmakt? Den er ikke interessant i det hele tatt. Gud er mektig til å la sin kraft virke gjennom vår svakhet, ja, nettopp da virker den sterkest!
Det er dette Paulus vitner om i 2 Kor 12,9. Han slet med en svakhet, en torn i legemet, og ba om å få slippe den. Men Gud svarte: "Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet." – Og så kommer de sterke ordene: Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.
II. Hvordan får vi utløst denne kraften mellom oss?
Ja, dette er vel og bra, men skal vi være ærlige så ser vi vel ikke så mye til denne veldige kraften. Blir det bare fine ord fra en predikant som er betalt for å si det, eller er det erfart virkelighet i våre egne liv og i vår forsamling?
Jeg tror vi har mye til gode hos Gud, men da må han få lov til å slippe til i våre liv.
Og det gjør han når vi lovpriser, takker, ber slik Paulus gjør i dette avsnittet - og når vi lyder ham.
Når vi ber som Guds ord, da kan vi være visse på at vi ber i samsvar med Guds vilje, og da blir våre bønner oppfylt.
Lovprisning og bønn hører uløselig sammen.
Når vi lovpriser og takker Gud, enten med våre ord eller med vår sang, enten med de gamle, gode sangene eller de nye korene, så retter vi blikket mot Gud og åpner oss for alt han har gitt oss i Kristus.
Takkebønnen fokuserer på hvem vi ber til. Den løfter blikket vårt opp fra problemene som kan gjøre oss mismodige, til problemløseren, og da blir vi frimodige.
b. Og når vi ber, strekker vi fram våre tomme hender og tar i mot det han ønsker å gi oss. I bønnens samtale med Gud vil også Den Hellige Ånd vise oss hva han vil vi skal gjøre.
c. Og så ser vi at Paulus takker Gud for menigheten han skriver til. Nå var det god grunn til det, for han hadde hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige, v.16
20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen,
Du bærer Kristi oppstandelskraft i deg. Så har du del i hans oppstandelsesliv. Da Jesus stod opp fra de døde, så stod vi opp med ham, fordi vi er i ham. Hvor velsignet det er å få være i Jesus.
Hugo Odeberg sier om vår oppstandelse at den betyr "hele den menneskelige personlighets gjennopprettelse i fullkommen skikkelse, hvorved intet av det som er menneskets eget, savnes hos det." I vår bekjennelse sier vi at vi tror på legemets oppstandelse. Vi skal oppstå med hele vår person, med vårt personlighets preg. Da Jesus ble menneske, er han menneske i all evighet. På same måte skal du være menneske i evigheten. 1 Kor 15,42.43 taler det om de dødes oppstandelse: "Det blir sådd i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det oppstår i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det oppstår i kraft." 1 Kor 15,42-43.
"Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, han høre!" Matt 13,41-43.
Men så skal vi også være åndspersoner fylt ut da vi skal bli som Jesus og englene. Mine bibelkommentarer Markus 12. 25 For når de døde står opp, tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen.
Når vi går over i den evige tilstand og får et nytt legeme som Jesus. Vil vi ikke få barn som vi får her. Bibelen taler lite om vår evige tilstand, men noen ord har vi. Et av de aller beste er av Apostelen Peter.
2. Pet.3. 13 Men vi venter efter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
Så slutter vi av med å si at "Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i staden." Åpb 22,14.
21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende.
Matteus 28 fra vers 18:
«Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»
Makt = fullmakt
Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Hva betyr det?
Vi møter uttrykket « all makt» to ganger til i Bibelen:
1.Kor 15,24: Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
Kol 2,10: Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet.
Hva forstår du med ordet makt? Tenk deg litt om, hvilke andre ord synes du kunne byttes ut her uten å endre meningen? Vi har et ordtak som lyder: «Det er makta som rår» Med dette uttrykket mener vi at rå makt eller psykisk makt er det som i siste instans avgjør hva som skjer. Det gjelder i skolegården, i mange hjem og i verdenspolitikken.
Nå er det slik at et ord i ett språk aldri er helt identisk med et ord på et annet språk. Derfor ser vi at et ord kan oversettes med flere forskjellige på et annet språk alt etter i hvilken sammenheng det er brukt. Slik er det også med bibeloversettelsene, og det skal vi se litt nærmere på. For dersom vi skal kunne forstå betydningen av ordene i Bibelen må vi se på hvordan Bibelen bruker ordene.
Det greske ordet som er oversatt med makt i dette ordet av Jesus som er temaet, er «exusia».
Det oversettes litt forskjellig, og jeg tror vi skal ta for oss noen vers som bruker dette ordet, men hvor oversettelsen er litt annerledes. La oss begynne med noen vers i Kolosserbrevet:
For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter (exusia). Alt er det skapt ved ham og til ham. Kol 1,16
Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet. (exusia) Kol 2,10
Det finnes ulike makter og myndigheter både i den synlige og den usynlige verden. Men over dem alle kommer Jesus som har skapt dem, og som er deres hode, leste vi her. I profetiene kan vi lese at Jesus skulle få denne makten/myndigheten, slik som i Daniel 7,14:
Og det ble gitt ham herredømme, (exusia) ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans herredømme (exusia) er et evig herredømme (exusia) som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til grunne.
Det var en romersk offiser som forstod dette med å få tildelt myndighet, og uttalte i forbindelse med sitt møte med Jesus:
For jeg er selv en mann som står under overordnede (exusia), og jeg har soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. Mt 8,9
Jesus har all makt, all myndighet. Det er ikke noe han har ranet til seg, eller noe han på en eller annen urettmessig måte har skaffet seg. Nei, han er blitt gitt all makt i himmel og på jord slik vi har lest. Men også Jesus står under en høyere myndighet, nemlig Faderen selv. Og han har ikke fått sin myndighet for sin egen del, bemyndigelse og fullmakt tildeles alltid i en hensikt:
likesom du har gitt ham makt (exusia) over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. Joh 17,2
Derfor hører ordet om att Jesus er gitt all makt så nøye sammen med misjonsbefalingen eller dåpsbefalingen som vi kaller den. Det er han som er innsatt med den aller høyeste myndighet som kaller sitt folk til innsats.
Mange har tvilt på at han virkelig har denne fullmakten til å tilgi synder. Vi husker hvordan det var den gangen noen menn rev opp taket for å fire sin lamme venn ned til Jesus. Da tilgav han den lamme mannens hans synd. De skriftlærde tenkte inni seg at dette var blasfemi, for ingen andre enn Gud hadde myndighet til å tilgi synd. Men da svarte Jesus på deres tanker med å si:
Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder Mrk 2,10
Og så helbredet han den lamme mannen rett foran øynene deres som et bevis på at han hadde myndighet både til å tilgi synd og helbrede syke.
Jesus har allerede gjort hovedjobben slik vi kan lese det i Kolosserbrevet:
Han avvæpnet maktene og myndighetene (exusia) og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. Kol 2,15
Derfor heter det faktisk at vi har fått fullmakt/ rett til å bli Guds barn i Joh 1,12.
Jesus kaller sine venner til en seierrik kamp hvor utfallet allerede er kjent. Men her spørres etter troskap og lydighet overfor ham som er hodet og den aller øverste myndighet. Han som kaller deg er den samme som gav disiplene myndighet både til å :
Ha makt (exusia) til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder: Mrk 3,15
Vi kan i grunnen med fordel lære av fariseerne og de skriftlærde i deres møte med Jesus. De spurte ham om ved hvilken myndighet han helbredet og tilgav synd. (Mrk 11,33) Hvor han hadde fått fullmakt til å gjøre det fra. De hadde helt rett i at det bare var to alternativer: enten var det med fullmakt og myndighet fra Gud, eller også var det med myndighet fra Satan at han gjorde dette. Det sørgelige var at de ikke var villige til å ta konsekvensen av det de må ha innsett utfra sin bibelkunnskap: at Jesus måtte ha sin fullmakt fra Gud selv.
Det finnes mange forskjellige makter og myndigheter i den menneskelige sandkasse. Men i den virkelige verden finnes det som nevnt to maktsfærer som gjenspeiler at det finnes to riker. Og da snakker vi ikke om nasjoner eller stormakter i vanlig forstand, men om mørkets og lysets rike:
Han er den som fridde oss ut av mørkets makt (exusia) og satte oss over i sin elskede Sønns rike. Kol 1,13
Det er jo kjent for oss, men det som kanskje ikke er så kjent er at Satan også har fullmakt. Nå har han for det meste prøvd å rane seg til makt og myndighet som den store løgner og bløffmaker han er. Men det er rart med det, når mennesker bøyer seg for ham, så gir de ham makt og myndighet selvom han ikke skulle hatt det!
Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Åp 17,13
Derfor kan Satan når han frister Jesus si:
Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Lk 4,6
Ellers husker vi fra Det gamle testamente at Gud tillot Satan å plage Job, han fikk tildelt makt og myndighet.
Da Jesus ble tatt til fange og skulle korsfestes, var det en interessant samtale mellom ham og Pilatus. Pilatus minner Jesus om at han har makt til å korsfeste ham eller sette ham fri. Men Jesus svarte:
Du hadde ingen makt over meg om det ikke var gitt deg ovenfra. Joh 19,11
Selvom Pilatus etter menneskelig tankegang hadde rett, så demonstrerte han hvordan vi tenker i vår menneskelige sfære. Vi har våre maktstrukturer, men glemmer at det er en høyere makt utenfor oss selv som har det avgjørende ord.
Så kunne en Saulus reise rundt med fullmakt fra overprestene til å kaste de kristne i fengsel, men erfarte at han som stod over overprestene ville bruke ham til noe helt annet. Derfor skriver han i sitt brev til romerne om pottemakeren som er herre (exusia) over leiren. Og vi minnes profeten Jeremias ord som forteller oss om den Herre som har myndighet til å omprogrammere oss slik han vil.
Nettopp fordi synden er å gå utover sitt myndighetsområde, å være ulydig mot Gud og hans anvisninger, hører også kraft og styrke sammen med makt og myndighet.
Kort kan en si at Jesus har exusia, myndighet og dermed også kraft og styrke som gjør at han kan gjennomføre det han sier. Når han driver ut onde ånder gjør han det med «exusia» og «dynamis», med fullmakt og kraft (Luk 4,36). Det første ordet har vi allerede snakket om, det andre kjenner vi fra ordet dynamitt. Men dette er kraftigere saker, for dynamitten har ikke makt til å gjøre noe med Satan og hans tjenere. Når vi leser i evangeliene om de kraftige gjerninger Jesus gjorde, så er det dynamis gjerninger.
Og denne kraften, dynamis, kommer av at Gud selv er dynamis, og Jesus skal sitte ved kraftens høyre hånd. Mtt 26,64
Derfor kommer Jesus ikke bare med myndighet, men også med kraft fra det høye. Den samme «exusia» og «dynamis» gav han til sine disipler:
Han kalte sammen de tolv og gav dem makt(dynamis) og myndighet (eksusia) over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer. Lk 9,1
Det betyr ikke at vi til enhver tid kan ta autoritet over sykdommer slik enkelte hevder. For Jesus kunne med myndighet helbrede syke i sitt eget navn. Vi må gjøre det i hans navn ved å be ham om å gjøre det. Vi kan ikke kommandere Ham som står over oss! Det har vi ikke myndighet til.
Men vi leser om den første kristne martyr, Stefanus, at han var full av nåde og kraft, dynamis. Og vi leser i Apostlenes gjerninger om at disiplene gjorde kraftige gjerninger. Paulus skriver mer om dette i 1.Kor 12,29 hvor han understreker at dette er nådeutrustning til tjeneste hvor Gud utruster noen slik og andre slik. Guds «dynamis» hører altså med også i dag.
Hva slags makt og kraft er det Jesus har mottatt? Er det den makten som USA viser i Persiabukta eller som ungdomsgjengene viser med kniv eller andre våpen?
Nei, dette her er tale om adskillig sterkere saker enn slikt pusleri. Men skal vi forstå det, må vi lære oss til å tenke annerledes. Vi må lære oss til å se på universet med andre øyne enn det radio, TV og aviser gjør.
Det er omtrent som Elisa og tjeneren som så en hel hær komme for å ta Elisa til fange, og hvor tjeneren ble vettskremt og fortvilet. Men Gud åpnet øynene til gutten så han kunne se, og hva fikk han se:
at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisa.
Men hvordan brukte så Gud denne overmakten? Kom det til kamp der på fjellet? Ja, det gjorde det, men på en helt annen måte: Gud slo dem med blindhet slik at de ikke kjente ham igjen. Så førte han dem til Samaria hvor de fikk øynene åpnet da de var omringet av Israels hær. De slapp med ydmykelsen, og Gud verget sin profet.
Guds kraft/ makt ytrer seg på en annen måte enn den menneskelige.
Vi tenker utfra hva vi ser og erfarer til daglig. Kanskje kan det hjelpe på forståelsen å sammenligne med forskjellen mellom dyr og mennesker. Dyrene forstår ingenting av våpenmakt, og har da heller ingenting å stille opp med mot geværer. De erfarer at det er en sterkere makt, men de forstår ikke hva den går ut på. Noe av det samme er det i forholdet mellom oss mennesker og den åndelige verden. Her møter vi krefter som vi ikke rår med. Men det er også krefter som virker på en helt annen måte enn det vi er vant med.
Dette ser vi helt tydelig gjennom bibelhistorien som i eksempelet med Elisja. Men leser vi gjennom Bibelen ser vi hele veien at det er slik:
Vi husker israelittene som vant når Moses holdt armene hevet (i bønn) men tapte når armene sank ned. (2.Mos 17,10-11)
Gideon som vant med så få menn at det ikke kunne være tvil om at det var en helt annen kraft som gav seier.
Beleiringen av Samaria hvor hele fiendehæren flyktet fra alt over hals og hode, og fiendehæren rundt Jerusalem som hastig drog hjem.
Golgata, er vel det sterkeste, hvor Gud velger lidelse og død for å berge oss! Det er så helt tydelig at her er det helt andre stridsvåpen enn de mennesker setter sin lit til. Og vi kalles til etterfølgelse også i dette.
og hvor overveldende stor hans makt (dynamis) er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet (exusia), over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Ef 1,19-21
Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet (exusia)og velde. (dynamis) 1.Kor 15,24
Guds makt er sterkere enn menneskers makt, og av en helt annen karakter. Derfor er det farlig når vi holder kjød for vår arm, og stoler på menneskelig makt og styrke. Da liter vi på svakhet, mens det vi akter for svakhet, skrøpelighet, i virkeligheten er styrke. Paulus skriver rett ut at når han er skrøpelig da er han sterk, «dynamis». Og nå er vi kommet midt inn i det søndagsskolearbeidet vi står oppe i, og alt annet kristent arbeid for den saks skyld.
Tilbake til utgangspunktet: Hvordan erfare bønnesvar, er det metoder og spesielle «triks» eller gir Gud uvilkårlig?
Ja! Det viktigste og største «trikset» og metoden er å være et Guds barn og tro på Gud og hans Elskede Sønn Jesus Kristus. Det å være frelst, og ikke anstrenge seg selv eller være over aktiv!
Sluttkommentar:
1 Mosebok 18. 1. Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen.
1 Mos 13. 2 Og Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull.
Som en sluttkommentar her ønsker jeg å belyse noen tanker omkring Abraham – de troende Far.
Vi kan lære utrolig mye ved å studere Abraham og alle Guds menn og kvinner i bibelen. Det står om Abraham at han ble overmåte rik men at han også slappet av og tok livet med ro! Han satt i ro midt på dagen, og han ble overmåte rik. Hvordan kan dette gå til? Fordi Gud velsignet ham ved at han trodde Gud.
Ordspr 10. 22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.
Hemmeligheten her finner vi at Abraham trodde Gud, men han trodde også Gud på rett måte. Det igjen resulterte i at han ble kalt de troende Far. Leksjonen her har lært oss at utgangpunktet må være rett, dernest så hjelper det å ikke være for hastig ei heller for sendrektig, men tro på Gud og handle på det han sier oss gjennom sitt eget ord og ved sin Ånd!
Relaterte linker:
