Sider

fredag 30. oktober 2015

Nr. 1276: De freste imot Jesus og ville drepe ham da han proklamerte Jubel-året!

Nr. 1276:
De freste imot Jesus og ville drepe ham da han proklamerte Jubel-året!

Bilde av Jesus, som er vårt liv og vårt alt sier Apostelen Paulus.
Kol. 3. 4 når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal og I åpenbares med ham i herlighet. Legg merke til ordlyden: «Kristus, vårt liv, åpenbares,»

 


Lukas 4. 16 Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese for dem. 17 Og de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var skrevet: 18 Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, 19 for å forkynne et velbehagelig år fra Herren. 20 Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham. 21 Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører. 22 Alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de. 23 Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! 24 Men han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted. 25 Og i sannhet sier jeg eder: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, dengang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet, 26 og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land. 27 Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na'aman. 28 Og alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette, 29 og de stod op og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte ham ned. 30 Men han gikk midt gjennem flokken og drog bort.

Israel skulle vært femtiende år ha jubelår fra Herren, der alle fikk ettergitt sin gjeld, og ble frie igjen. Dette var etter Moseloven, men dessverre. Aldri blitt holdt i Israel, selv om Moseloven sa dette klinkende og klart.

Jesus selv proklamerer Jubelåret, det begynner i og med hans inntreden til verden: «for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.» Ikke underlig at de reagerte slik: «Alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn.»

I Grunnteksten står det at han proklamerte ikke et velbehagelig år fra Herren, men Jubelåret. Videre står det ikke undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn. Men i grunnteksten står det: «de som ventet på høre disse ordene, at Jubelåret var begynt, de talte vel om ham». Dette hatet de med posisjoner og som hadde ervervet seg land og rikdom på andres bekostning. Derfor ville de steine og drepe ham. Vi må forstå at Jesu budskap var så kontroversielt da han talte makten mitt imot. Døperen Johannes opplevde noe av det samme med Herodes, da han talte imot gjengifte!

Se her om Jubelåret i Jesu forkynnelse i synagogen i Nasaret.
http://undervisning.janchristensen.net/2015/10/nr-84-jesus-proklamerte-jubelaret-i.html

3 Mosebok 25. 1. Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa:  2 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren.  3 I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde.  4 Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård.  5 Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet.  6 Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig; 7 og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der.  8 Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år.  9 Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land. 10 Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt. 11 Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år. 12 For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer. 13 I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom. 14 Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett. 15 Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig. 16 For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger han selger til dig. /  17 Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud. 18 I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet. 19 Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette og bo der trygt. 20 Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? - 21 da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år. 22 I det åttende år skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde kommer, skal I ete gammelt korn. 23 Jorden må ikke selges for alle tider; for mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig. 24 I hele det land I får til eie, skal I tillate innløsning av jorden. 25 Når din bror blir fattig og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt. 26 Og om en ikke har nogen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det, 27 da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til sin jordeiendom igjen. 28 Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen. 29 Når nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans innløsningsrett vare. 30 Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt i jubelåret. 31 Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri. 32 Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennem alle tider. 33 Når en kjøper noget av en levitt, så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn. 34 Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for all tid. 35 Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig. 36 Du må ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med dig. 37 Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i tillegg for den mat du låner ham. 38 Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud. 39 Når din bror blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en træl tjener. 40 Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene hos dig til jubelåret. 41 Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake. 42 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges som en træl selges. 43 Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud. 44 Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder, 45 og likeledes blandt barna av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom, 46 og I kan efterlate dem som arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror. 47 Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt, 48 da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av hans brødre skal løse ham ut, 49 eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller får han råd til det, da skal han løse sig selv ut. 50 Når han da gjør op med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider. 51 Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for. 52 Men dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum. 53 Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet. 54 Men dersom han ikke løses ut på en av disse måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn. 55 For mig hører Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.

 

Jesus er dypest sett selv dette Jubelåret, da han sier følgende i Joh. 8. 34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl. 35 Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid. 36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.

Sluttkommentar:

Menneskene svikter – alltid!

Gud svikter – aldri!

Dette å høre sannheten, at vi må omvende oss, og bedre våre gjerninger, det smerter såpass mye at istedenfor å gå i seg selv, så lar en sitt raseri gå ut og imot Gud og de Herrens vitner som blir sendt av Gud til å forkynne sannheten.

(første ledd av hebr. 'bukkehorn, signalhorn'), navn på et høytidsår som ifølge 3 Mos 25,8 ff. skulle feires hvert 50. år, dvs. etter hvert 7. sabbatsår. Slaver skulle frigis, ervervet jord skulle gis tilbake til den opprinnelige eier uten vederlag. Bestemmelsene er karakteristiske for et samfunn hvor livet og jorden tilhører Gud og ætten, ikke den enkelte. Overføring av slike verdier skulle i Israel bare skje gjennom «forpaktningsavgift» beregnet etter antall år frem til neste jubelår, men det er klart at bestemmelsene aldri har vært etterlevd. Først under 1000 års riket med vår Konge, hersker og Herre Jesus Kristus skal dette til full bli etterlevd. også de andre høytidene, ikke minst sabbaten og løvhyttefesten skal da til fulle feires!

Dypest sett, så er Jesus løvehyttesten, han er sabbaten, han er Jubelåret, han er absolutt alt.

1 Kor. 1. 30 Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 31 forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!

Legg merke til følgende: «Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» Jesus er alt det vi får, det vi trenger og det vi har som har betydning. Derfor stemmer det, at får Sønnen frigjort oss, så blir vi virkelige fri. Friheten og alt, den har vi kun og alene gjennom Jesus. Den som ikke har ham, han har hverken frelsen eller livet!

Den som har ham, den har absolutt alt, om selv kontoen er tom eller i minus!

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2015/10/nr-1247-i-det-kommende-1000-ars-riket.html
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=vi-har-en-jodisk-tro
http://blog.janchristensen.net/2015/08/nr-1192-jeg-velger-se-stjerna-i-israels.html
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-19.html

torsdag 29. oktober 2015

Nr. 1275: Har det klikka eller rabla for Helge Simonnes, sjefredaktør i Vårt Land?

Nr. 1275:
Har det klikka eller rabla for Helge Simonnes, sjefredaktør i Vårt Land?

Nå er det andre ting også Simonnes nevner som er minst like ille, bl.a. at konservative kristne og muslimer skal finne i sammen + mye annet rål.
Nei, jeg mistenker Simonnes for et aldri så lite drypp eller noe slikt? For så mye vås av en redaktør har jeg sjelden eller aldri hør, les om ham her:
http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9973
 


Bilde av Oddvar Berge som Helge Simonnes henger ut nesten som i en gapestokk til offentlig spott og spe for hele Norge og verden for øvrig. 

Oddvar Berge har så langt jeg har lest og hørt ham, virker han til å være verdens snilleste og greieste person, her har ingen noe å frykte for ham, vær du sikker!
Vi følger med på saken der Helge Simonnes, sjefredaktør i Vårt Land mener at vi som tror på bibelen og Israel er Guds utlagte folk der Gud har også gitt de et land som han kaller både sitt eget, og for deres land er ekstremister som muslimer ala Isil og andre terrororganisasjoner innforbi den muslimske verden.

Nå har han greid å finne frem til en enslig person, Oddvar Berge, som tilfredsstiller definisjonen og begrunner hans stempling av Israels venner som fundamentalister i likhet med islamistene. Dette er ikke tilstrekkelig, Simonnes. Vi må også få vite hvem de to andre er slik at vi kan beskytte samfunnet, oss selv og våre barn mot dette grusomme ondet som du mener visstnok skal true vår sivilisasjon.

Saken vil bli oppdatert hvis Simonnes klarer å finne flere som tilfredsstiller Simonnes nedrige og stygge omtale av en hvis Israel venn.

Den stakkaren som bør få minst 1 Million i oppreisning av Vårt Land for en slik nedrig og stygg omtale.


For å kort redegjøre for dette som Simonnes svarer på. Så er det dette han først sier, + mye annet, men for korthets skyld tar jeg kun med dette:

«Redaktøren synes biskoper i Den norske kirke er alt for tilbakeholdne med å kritisere fundamentalistisk kristendom.

– I Vårt Land opplever vi stadig å miste abonnenter når vi går ut og kritiserer kristenfundamentalister. Likevel er det viktig. Troende har et spesielt ansvar for å ta opp dette.»

Dette følger han da opp med å klare å få frem en person som Biskopene og hele kristen Norge ikke får advart sterkt nok imot. Dette er denne personen Oddvar Berge som Helge Simonnes henger ut nesten som i en gapestokk til offentlig spott og spe for hele Norge og verden for øvrig.

Dette skriver han om ham nå:

Dette skriver Simonnes: " I debatten etter Kvarmes innlegg ser vi igjen denne bibelbruken. Den sjølverklærte kristensionisten Oddvar Berge seier i eit intervju med Vårt Land at det berre er éi løysing på konflikten i Midtausten. Det er Guds løysing, og Berge legg til fylgjande:
«Gud har gitt klare premisser for hvem som skal være i landet. I Bibelen er det gitt skjøter som ikke er endret».
 

Tar med en kommentar fra verdidebatt:

Terje Johs. Johansen

Historien viser hvor galt det kan gå når dette doble perspektiv mistes av syne. Da kan veien fra "utvalgt folk" til "ikke-folk" være kort. Den yngre Luther hadde en forventning om at jødene ville vende seg til Kristus. Når det ikke skjedde, hadde de for den eldre Luther ikke lenger noen rolle å spille, og det var ingen grunn til å ta vare på dem. Når jøder avviste troen på Jesus som Messias, ble de både i bokstavelig og overført forstand skjøvet ut i mørket som et "ikke-folk". De ytterste konsekvensene av denne holdning kom senere gjennom pogromer og nazistenes utryddelsesindustri.

Men er ikke dette den Lutherske kirke har videreført i alle år i det de har sett på jødene som "ikke-folk"? Luther var jo direkte en jødehater - en antisemitt som gjorde og uttalte seg stygt ovenfor jødene. Den Norske kirke har jo tydeligvis vært Luthers forlengede arm helt til i dag hvor erstatningsteologien har vært deres syn på jødene. Dere ser ikke hva Gud gjør med dette folket, for dere sier at alt er opphevet i Kristus og at menigheten har tatt over jødenes løfter. Dette er så feil som det går an. Gud har ikke forkastet sitt folk, ei heller har han glemt landløftet som oppfylles for våre øyne. Abrahams løfter gjelder den dag i dag, og Israel skal jo være større enn i dag.

Israel har vel i utgangspunktet aldri støtt fra seg Palestinerne. Du bruker ord som okkupert, noe som jeg får frysninger av når jeg hører skolerte folk sier dette. Hva har jødene okkupert? Palestina er ikke noe land, men et land- område som jøder og andre folkeslag bodde sammen fra år 70-1948. Like før Israel ble en stat, fikk de arabiske folkene som bodde der tildelt et land som het Transjordan, siden Jordan, som sitt eget land. Men som vi vet ville de ikke ha det. Du vet sikkert som de fleste at navnet Palestinere som folk, ikke ble kjent før på 1960 tallet ved at Arafath innførte dette nye navnet. Han ville ha dette landområde Palestina til å drive sin terror mot Israel fordi Koranen sa de skulle drepe jødene og kaste dem på havet. Dette landområde som verdens øyne hviler på i dag heter fra gammelt av Israel. Derfor, uansett hva din teologiske lære sier, så sier Gud at Israel er hans land. Det er ikke jødenes land, men Guds land. Det er han som skal gjennomføre sin plan med Israel uansett hva du eller andre liberale teologer sier. Israel vil bestå fordi de er velsignet av Gud. Palestinere og andre folkeslag vil også Gud ta seg av, men Israel hører jødene til.
Les også her: http://blog.janchristensen.net/2015/10/nr-1268-satan-fremste-mal-er-fjerne.html

 

 
 

 

Nr. 1273: Hvorfor Jørn Strand la meg for hat, det var da jeg påpeke hans dobbeltmoral!

Nr. 1273:
Hvorfor Jørn Strand la meg for hat, det var da jeg påpeke hans dobbeltmoral!

Har fått en del henvendelser angående Jørn Strand, jeg har ikke noe imot ham, men han har noe veldig imot meg. Dette er selvfølgelig bare trist og ikke til ære for noen. Men i dette tilfelle er jeg slik jeg ser det, helt uskyldig og det er ikke noe jeg kan få forandret på.

Jeg hadde litt kontakt med Jørn Strand, da spesielt i 2009. der han da forkynte imot gjengifte, og bl.a. gav meg en CD der han forkynte imot gjengifte. Talen var grei den, men jeg påpekte at han ikke sto for det han forkynte. Vi mailet frem og tilbake, og Jørn Strand ble etter hvert rasende på meg som sa at han dobbelt kommuniserte da han var imot gjengifte, men samarbeidet med horkarlen og ekteskapsbryteren Jan Hanvold. Som er skilt og gjengiftet, da som en troende og «Pastor», dette er ille.

Dette var og er hovedgrunnen for at Jørn Strand har lagt meg for hat, men det er ikke mitt problem, men hans.

Her er noe av hva jeg har skrevet om ham for ca. 1 år siden men måtte ta det bort for en tid p.g.a. hensyn til andre parter i denne saken som synes rett og slet at Strand ble for voldsom!

 
Jørn Stand samarbeider med Jan Hanvold som lever i åpenbar synd, da blir en medskyldig i hans synd sier Guds ord!

Det er mye som ikke er bra med Jørn Strand, men det aller verste og mest alvorlige for han og alle andre. Det er hans samarbeid med Visjon Norge og Jan Hanvold. Det gjør at de blir medskyldig i Hanvolds onde liv og gjerninger, og det kan vi ikke ta lett på.


Er du medskyldig?

Jan Kåre Christensen
Smyrna Oslo


2. Joh. b. 9 Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud. Den som holder seg til læren, han har samfunn med Faderen og Sønnen. 10 Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt. 11 For den som hilser ham, blir medskyldig i det onde han gjør.

Jakob 3. 1. Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt.

Lukas 17. 1. Han sa til disiplene: «Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! 2 Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en kvernstein om halsen, enn at han skulle forføre en av disse små. 3a Ta dere i vare!


Det forundrer meg hvor lite opplyst troende mennesker er om disse ting. At vi står i en relasjon til alle andre troende om vi selv ønsker det eller ikke. Vi er som et legeme og tilhører hverandre. Og når et lem lever ikke i takt med hode – som er Kristus – så smitter det over på alle andre. Når et lem er lydig, så blir konsekvensen at det også påvirker de andre. Dette har ikke noe med noe annet en at vi står i direkte livsforbindelse med hverandre pga at vi har det samme liv og den same Ånd. Og den samme frelser, Herre og Far. Alt dette binder oss i sammen som troende på tross av skiller og uenighet. Dette er et faktum og en realitet.

De som er forkynnere og står i et ansvar overfor andre, har dette enda sterkere. Jeg som forkynner har et ekstra stort ansvar, dette gjelder også for alle andre.

Når forkynnere stiller opp i sammen med andre forkynnere som lever i synd eller driver med åpenbar vranglære, så blir vi medskyldige. Ja, det er så alvorlig i enkelte tilfeller at Jesus sier at det hadde vært bedre å fått en kvernstein om sin hals og blitt kastet med den rundt halsen og da hadde en bare ødelagt for seg selv. Men her ødelegger en ikke bare for seg selv, men også for andre. Vi fører andre til fortapelse, ut i uføre og inn i villfarelse ved selv å påvirke og forkynne for andre. Det står i Rom. 10. 17 at Troen kommer av forkynnelsen. Det gjelder ikke bare troen, men også vranglæren og vantroen kommer også av forkynnelsen, har du tenkt på det? Eller er du av de som godtar alt og ikke har egne standpunkter og holdninger? Alt er ikke fra Gud hvis det ikke er i samsvar med Guds ord. Det er kun det som stemmer med Guds ord, som vi skal innrette oss etter. Alt annet skal vi sky som “pesten”, det vil føre oss borti fra Kristus og den enfoldige troskapen til ham!

Her er en forklaring på hvorfor presten har krage rundt halsen som i overført betydning har mye for seg: Enno i dag blir prestar ofte teikna med den gamle prestekragen. Men kva var tanken bak denne underlege kreasjonen?
Ei av forklaringane er at kragen skulle minne presten om kvernsteinen. Ikkje den nede på mølla i bygda, men den steinen som Jesus tala om: «Den som lokkar til fall ein av desse små som trur på meg, han var betre tent med å få ein kvernstein hengd om halsen og søkkt i havsens djup».
Det ville altså vera betre å få ein kvernstein om halsen, enn å føre ein som trur på Jesus, på ville vegar. Så alvorleg er det å føre menneske ein annan veg enn det Gud seier.



Emanuel Minos – en bedrager!