Nr. 1250: Ble Åge Samuelsen frelst da han døde var han sambo og levde imot Guds ord!?

Nr. 1250:
Ble Åge Samuelsen frelst da han døde var han sambo og levde imot Guds ord!?

Bilde av «broder» Åge Samuelsen, men er han en «broder»? Jeg vet ikke, men jeg håper han ble frelst, men dog således som gjennom ild sier skriften.

Fra Wikipedia: Aage Kristian Samuelsen også kalt «Broder Aage», (født 23. januar 1915 i Skien, død 29. november 1987) var en norsk predikant, tekstforfatter og komponist av kristne sanger. Han var sønn av fabrikkarbeider, smed og rallar Karl Hjalmar Samuelsen (1886–1969) og Anna Hansen som var renholdsarbeider og fagforeningskvinne. Han giftet seg i 1938 med Elisabeth Olsen («Lisa») og de fikk fem barn. Aage Samuelsen døde i 1987, 72 år gammel og ble begravet på Nordre Gravlund i Skien. Kåre Kristiansen forrettet under begravelsen.

(sitat slutt).

Aage Samuelsen døde så var han skilt, levde som sambo. Han hadde hatt utenomekteskapelige forhold der noen hevder at det også var blitt barn etc.

Uansett, Aage Samuelsen hadde ført et liv alt annet en Kristus verdig. Ble «broder» Aage frelst? Jeg vet ikke, men håper det. Han minner meg om Kong Salomo i mange ting. Usedvanlig begavet, karismatisk og «pikenes» Jens». Ingen god kombinasjon.

 

Da dronningen av Saba besøkte Salomo (10,1 – 13) ble hun overveldet av både visdommen og rikdommen hans (10,5). Hun forstod at pakten var grunnlaget for velsignelsen i landet (v 9). Resten av kapittel 10 lister opp velstanden og herligheten som rådet under Salomos styre.

I kapittel 11 begynner vi å se sprekker i herligheten. På Salomos tid ble velstand demonstrert gjennom at kongen hadde mange koner og elskerinner.

Salomo hadde ett tusen kvinner (11,3). Noen av disse valgte han mot Guds befaling (v 2). Konene som dyrket hedenske guder fikk Salomo til å gå på kompromiss med sin egen gudsdyrkelse (v 4 – 8).

Siden Salomo ikke holdt seg til pakten med Gud, fikk han problemer og møtte motstand (11,11; 11,14 og 11,23), blant annet gjennom Jeroboams opprør (11,26 – 40). Profeten Akia forutsa den forestående delingen av riket (11,29 – 32). Salomo døde etter å ha regjert i 40 år (11,42 – 43).

 

Vi leser om Kong Salomo

1 Kong. 11. 1. Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner foruten Faraos datter, moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske,  2 kvinner av de hedningefolk om hvilke Herren hadde sagt til Israels barn: I skal ikke gi eder i lag med dem, og de ikke med eder; ellers kommer de visselig til å vende eders hjerte til sine guder. Til dem holdt Salomo sig og elsket dem. /   3 Han hadde syv hundre hustruer av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer; disse hans hustruer bøide hans sinn.  4 Og da Salomo blev gammel, vendte hustruene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, således som hans far Davids hjerte hadde vært.  5 Og Salomo fulgte Astarte, sidoniernes guddom, og Milkom, ammonittenes vederstyggelighet.  6 Og Salomo gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og fulgte ikke trolig efter Herren, således som hans far David hadde gjort.  7 På den tid bygget Salomo en offerhaug for Kamos, Moabs vederstyggelighet, på det fjell som ligger midt imot Jerusalem, og for Molok, Ammons barns vederstyggelighet.  8 Og det samme gjorde han for alle sine fremmede hustruer, som brente røkelse og ofret til sine guder.  9 Da blev Herren vred på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbaret sig for ham to ganger 10 og uttrykkelig forbudt ham å følge andre guder; men han hadde ikke holdt sig efter Herrens bud. 11 Da sa Herren til Salomo: Siden dette er kommet dig i sinne, og du ikke har holdt min pakt og mine lover, som jeg har gitt dig, så vil jeg rive riket fra dig og gi det til din tjener. 12 Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det i din tid - fra din sønn vil jeg rive riket. 13 Dog vil jeg ikke rive hele riket fra ham; en stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt. 14 Og Herren opreiste Salomo en motstander i edomitten Hadad; han var av kongeætten i Edom. 15 For dengang David var i Edom, og hærføreren Joab drog op for å begrave de falne og slo ihjel alle menn i Edom. 16 - i seks måneder blev Joab og hele Israel der, til han hadde utryddet alle menn i Edom - 17 da flyktet Hadad med nogen edomittiske menn som hørte til hans fars tjenere, og tok veien til Egypten. Hadad var dengang en liten gutt. 18 De brøt op fra Midian og kom til Paran; fra Paran tok de nogen menn med sig og kom så til Egypten til Farao, kongen i Egypten, og han gav ham et hus og tilsa ham livsophold og lot ham få jord. 19 Og Hadad fant stor nåde for Faraos øine, så han gav ham til hustru en søster av sin egen hustru, dronning Tahpenes. 20 Og Tahpenes' søster fødte ham sønnen Genubat; Tahpenes avvente ham i Faraos hus, og siden var Genubat i Faraos hus blandt Faraos egne barn. 21 Da nu Hadad i Egypten fikk høre at David hadde lagt sig til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død, sa han til Farao: La mig fare, så jeg kan dra hjem til mitt land! 22 Farao sa til ham: Hvad fattes dig her hos mig siden du ønsker å dra hjem til ditt land? Han svarte: Ingen ting; men du må endelig la mig få fare. 23 Gud opreiste Salomo en annen motstander, Reson, Eljadas sønn, som var flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba. 24 Han samlet folk om sig og blev fører for en røverflokk, dengang David slo dem ihjel; og de drog til Damaskus og slo sig ned der og gjorde sig til herrer i Damaskus. /  25 Han var en motstander av Israel så lenge Salomo levde, og både han og Hadad voldte Israel skade. Han hatet Israel og var konge over Syria. 26 Så var det en av Salomos tjenere, Jeroboam, Nebats sønn, en efra'imitt fra Sereda; hans mor hette Serua og var enke. Han reiste sig også mot kongen. 27 Og således gikk det til at han reiste sig mot kongen: Salomo bygget på Millo - han vilde lukke det åpne sted i sin far Davids stad. 28 Nu var Jeroboam en dyktig kar, og da Salomo så at den unge mann var en duelig arbeider, satte han ham til å ha tilsyn med alt det arbeid Josefs hus hadde å utføre. 29 På den tid hendte det engang da Jeroboam var gått ut fra Jerusalem, at profeten Akia fra Silo traff ham på veien; han hadde en ny kappe på, og de to var alene på marken. /  30 Da tok Akia den nye kappe han hadde på, og rev den i tolv stykker. 31 Og han sa til Jeroboam: Ta dig ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Jeg river riket ut av Salomos hånd og gir dig de ti stammer; 32 men den ene stamme skal han få ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den stad som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer. 33 Så vil jeg gjøre fordi de har forlatt mig og tilbedt Astarte, sidoniernes guddom, og Kamos, Moabs gud, og Milkom, Ammons barns gud, og ikke vandret på mine veier og ikke gjort hvad rett er i mine øine, og ikke holdt mine lover og bud, således som hans far David gjorde. 34 Dog vil jeg ikke ta noget av riket fra ham selv, men la ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, som jeg utvalgte, og som holdt sig efter mine bud og lover. 35 Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi dig det - de ti stammer; 36 men hans sønn vil jeg gi en stamme, forat min tjener David alltid må ha en lampe brennende for mitt åsyn i Jerusalem, den stad jeg har utvalgt mig for å la mitt navn bo der. /  37 Men dig vil jeg ta og la dig råde over alt hvad du attrår, og være konge over Israel. 38 Og hvis du hører på alt det jeg byder dig, og vandrer på mine veier og gjør hvad rett er i mine øine, så du holder mine lover og bud, således som min tjener David gjorde, så vil jeg være med dig og bygge dig et hus som står fast, likesom jeg gjorde for David, og jeg vil gi dig Israel. 39 Og Davids ætt vil jeg ydmyke på grunn av det som er gjort, dog ikke for alle tider. 40 Salomo søkte nu å drepe Jeroboam; men Jeroboam tok avsted og flyktet til Egypten, til Sisak, kongen i Egypten, og han blev i Egypten til Salomos død. /  41 Hvad som ellers er å fortelle om Salomo, om alt det han gjorde, og om hans visdom, det er opskrevet i Salomos krønike. 42 Den tid Salomo var konge i Jerusalem over hele Israel, var firti år. 43 Så la Salomo sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i sin far Davids stad, og hans sønn Rehabeam blev konge i hans sted.

Mange av bibelens menn og kvinner sviktet Herren etter de begynte så godt!

Her fra minebibelkommentater Galaterbrevet 4. 19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere!

Om det er slik at vi ikke kan forandre vårt hjerte gjennom ytre gjerninger, hva skal i så fall forandre det? Og er det slik at det kun er Gud som forandrer våre hjerter og kun Gud som kan virke helliggjørelsen i oss så kan vel ikke det gjøre annet med oss enn sønderknuse våre hjerter over vår egen miserable tilstand og vår egen hjelpeløshet i å forandre det!? Det burde skape i oss et inderlig rop til Gud om å endre vårt hjerte! Et rop om å ransake oss og vise oss Kristus i våre liv slik at han kan vinne skikkelse i oss. Salme 139:23,24: “Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. 24 Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.”

Så når Gud har hørt vår bønn, virket helliggjørelse i oss og Kristus igjen lyser i våre hjerter; Har vi da oppnådd å bli mer perfekt i oss selv og mer i henhold til Guds standard? NEI! Vi har derimot innsett at vi IKKE kan vinne hellighet gjennom våre ytre forandringer men kun gjennom at Kristus ved troen får vinne skikkelse i oss, noe som ØKER avhengigheten av Gud. Dvs. at vi sitter igjen med mindre av oss selv og mer av Kristus Jesus! Vi innser mer og mer at livets kilde er i ham. Vi sitter igjen som mye friere og gladere mennesker enn da vi forsøkte å rette på livet selv. Bonden vet at årsaken til at eplene mangler på epletreet er mangel på jordsmonn og næring. Slik er det med oss også; når vi lever et liv nært Gud i tro og omvendelse og skjønner vår avhengighet av ham – da bærer treet frukt av seg selv.

Om vi ser all slags elendighet i oss selv og vår forventning er at Gud skal forandre dette i oss selv så blir vi skuffet. Gud forandrer ikke mennesket på den måten. Mennesket blir forandret når det ser at dets liv ER Kristus – fokuset på selvet og egoet forsvinner og Kristus vinner skikkelse. Helliggjørelse ender alltid opp med mer Kristus og ikke med mer av oss selv! Resultatet av Guds verk i oss er at vi graver oss mindre ned i vår egen elendighet og innser at vårt liv er i Kristus og at han er vår helliggjørelse! Gal 5:16 “: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod.”. Så om konklusjonen er at det overhodet ikke går, så har man altså Bibelen i mot seg

Evangeliet er genialt, det er håp for ALLE enten man er svak eller sterk som person får bare Gud tak i en så stiller man mer enn likt.

(sitat slutt).

Det er dette som er så vanskelige – men så nødvendig, at kristenlivet er en vedvarende prosess hele livet ut. Begynt er ikke fullført.
 

Sluttkommentar:

Det er trist lesing. Dette er dessverre resultatet hvis en prøver å «ri» to hester samtidig. Vi må velge hvem vi vil tjene, Gud eller denne verdens mammon.

Relaterte linker:

http://blog.janchristensen.net/2015/10/nr-1252-hva-vil-det-si-vre-et-kristent.html

http://blog.janchristensen.net/2015/10/nr-1251-jeg-hevder-at-de-kristne-skal.html

http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-516-ha-meg-som-forbilde-som-jeg-har.html

http://janchristensen.net/

http://undervisning.janchristensen.net/
http://blog.janchristensen.net/2013/02/nr-560-personlig-vitnesbyrd-om-frelsen.html
http://blog.janchristensen.net/2015/09/nr-1206-en-forkynner-ma-regne-med-langt.html

http://blog.janchristensen.net/2015/07/nr-1168-gud-har-ikke-kalt-oss-til.html
http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-88-helbredelse.html
http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-220-det-trengs-en-ny-vekkelse-og.html