Nr. 188: Uten tro er det umulig å behage Gud!

Nr. 188:

Uten tro er det umulig å behage Gud!

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 11. 1. Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.
Vi lever i dag ved tro og ikke i beskuelse. En dag skal vi få se det vi trodde her + uendelig mye mer. Dette vi opplever og tror på nå og erfarer, er bare en forsmak på hva som vil komme.
1. Kor. 2. 9 Men det står skrevet:
Det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke, alt det Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham.
2 For sin tro fikk mennesker i gammel tid godt vitnesbyrd.
Troen gir sikkerhet for det en ikke ser med det blotte øye og en innretter hele sitt liv og vitnesbyrd deretter. På den måten har millioner før oss fått og hatt et vitnesbyrd som har vært vidunderlig og godt. Det er ikke forgjeves å tro på Gud og hans sønn, Jesus Kristus. Jesus er veien, sannheten og livet.
3 I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.
Ved troen og ikke forstanden og menneskelig viten forstår vi at det er Gud selv som er opphavet til alt det skapte. Min tolkning på 1. Mosebok er en gjenskapelse.
Predikeren står det at Gud henter igjen det forgagne, det som har vært!
Personlig er jeg av den tro at det er som et trappetrinn å oppleve og nærme seg Gud selv sett med evighets dimensjon. Det er som nye rom vi vil bli tatt med inn i som han har brukt etter vår måte å tenke og tale på millioner av år.
Før jeg ble frelst var jeg god i denne verden og har fått hørt mange ganger hvorfor jeg ikke fullførte først fotballkarrieren før jeg begynte å tjene Gud?
Til det er det bare en ting å si; når en lærer Gud og hans sønn Jesus Kristus å kjenne er det at det virkelige livet begynner.
Joh. e. 17. 3 Dette er det evige liv, å kjenne deg den virkelige Gud, og ham som du utsendte; Jesus Kristus.
Alt annet er ingenting opp imot dette!
En galakse er en samling av et stort antall stjerner, interstellar gass og støv og (muligens) mørk materie, som holdes sammen av gravitasjonen. En typisk galakse kan inneholde 10 millioner til 1 billion (107 til 1012) stjerner, som alle går i bane rundt sentrum for gravitasjonen (massesentrum). De fleste galakser er fra flere tusen til flere hundretusen lysår i diameter, og har vanligvis en avstand på millioner av lysår fra hverandre.
Solsystemet, og deriblant Jorden, hører til vår egen galakse Melkeveien. Det er anslått at Melkeveien inneholder ca. 200 milliarder stjerner. Melkeveien er del av en større galaksehop kalt den lokale gruppen, som igjen er en del av et enda større superhop. En av Melkeveiens naboer i den lokale gruppen er Andromedagalaksen. Melkeveiens diameter er 100 000 lysår.
Den såkalte mørke materien utgjør tilsynelatende opptil 90 % av galaksenes masse, men har så langt ikke vært særlig godt forstått. Det har blitt gjort en del observasjoner som tyder på at mange galakser (inklusive Melkeveien) har et supermassivt svart hull i sentrum. For disse galaksene er dette den eneste mulige forklaringen på hvorfor stjernene beveger seg som de gjør rundt galaksesenteret med dagens fysikk-teorier (Fra Wikipedia).
Jorden er en av de fire jordliknende (terrestriske) planetene, av de totalt åtte planeter som kretser rundt Solen. Den er den tredje planeten i solsystemet regnet fra Solen og har den største diameteren, massen og tettheten av de terrestriske planetene.
Som hjemsted for millioner av arter, herunder mennesket, er Jorden det eneste stedet i universet, hvor man vet liv forekommer. Planeten ble dannet for 4,54 milliarder år siden, og livet fremkom på dens overflate innen den første milliard år (bibelen lærer at menneske ble skapt for godt 6000 år siden). Siden da har Jordens biosfære i betydelig grad endret atmosfæren og andre abiotiske betingelser på planeten, så aerobe organismer har kunnet utbre seg. Derved har det blitt dannet et ozonlag, som sammen med Jordens magnetfelt blokkerer skadelig stråling og tillater liv på landjorden. Jordens fysiske egenskaper, dens geologiske utvikling og dens kretsløp har således gjort liv mulig i denne lange perioden, og disse betingelsene forventes å fortsette i ennå 500 millioner til 1 milliard år, hvoretter biosfæren vil gå til grunne som følge av Solens økende stråling, og livet på Jorden vil opphøre.
Å ikke tro på Gud gir bibelen følgende vitnesbyrd.
Salme 14. 1a. Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.»
4 I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi han trodde, fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig; for Gud godkjente hans offergaver. Og med sin tro taler han ennå etter sin død.
Nå står det mer her mellom linjene en det som står ved at Adam og Eva er utelatt. Hvorfor de er utelatt må være fordi de simpelthen manglet tro? Men vi får håpe at vi får se dem i himmelen!
Abel bar frem et offer som Gud fant behag noe som han ikke gjorde med Kain. Forskjellen på Kain og Abel låg i deres offer og tro, ikke deres karakter og ferd først og fremst.
Men etter hvert så ble det åpenbart at Abels vei førte frem i motsetning til Kains vei som førte til åndelig død, fordervelse og egenrettferdighet.
5 For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud.
Enok er et bilde på menigheten og spesielt endetids menighet. Han vandret med Gud og Gud med ham. Han behaget Gud med både å leve rett, men fremfor alt å ta Gud med i alle deler i sitt liv og innrette seg deretter. Det står om ham: Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud. Det vitnesbyrdet må være det beste et menneske kan få å behage Gud Fader selv.
6 Uten tro er det umulig å behage Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
Vi må tro Gud og det i samsvar med skriften. Det går an å tro men er det i samsvar med skriften er det avgjørende om det er Guds tro eller ikke. Gud sanksjonerer kun en ting; Kristus og Guds ord (sitat slutt)!

TRO! Hva er det? Er det nødvendig?

Tar med en artikkel av Steinar Drage:

ENHET I TROEN!

Det er viktig, ja av største betydning at det finnes enhet i troen, om vi skal få oppleve Guds herlighet og hans mektige hjelp.
Paulus sier i 2.kor. 4:13 "Men ettersom vi har den samme troens Ånd - etter det som er skrevet: Jeg trodde derfor talte jeg - så tror vi, derfor taler vi og"
Her finner vi troen i entall, men vi finner denne samme troen virksom i flertall, som forteller om felles tro. En sammensmelting av troen.
Årsaken til at det skjer så lite i våre forsamlinger, kommer av at det ikke finnes sammensmelting i troen. Den samme troens Ånd er ikke til stede hos alle.
Vi kan si det slik: Troen på Ordet som bringer frem de medfølgende tegn møter kritikk og stengte hjerter. Deres liv ligger på et så lavt nivå at de reagerer negativt på troens tale. Imot den undergjørende troen, den troen som setter Guds kraft i bevegelse.
Vi ser hvordan det Israel som ble ført ut av Egypten, ble straffet og døde i ørken, og kom ikke inn i det land som fløt av melk og honning, selv om Gud hadde talt til dem og gitt dem løfte om å utrydde alle deres fiender, og føre dem inn i det lovende land. Det var for vantros skyld de døde i ørkenen.
Hebr. 3:19 sier "Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunne komme inn".
Under Nehemias regjeringstid da Jerusalems murer ble bygget opp igjen, finner vi en underlig situasjon.
Da Nehemias kom, var ødeleggelsene så store at han ikke kom fram med sitt følge i alle ruinene av Jerusalem. Alt var ødelagt. Han ble hindret i å komme fram. Slik er det også i dag….
Den som vil fram med troens herlige og frigjørende budskap møter stor motstand, midt i forsamlingen.
Det blir vanskeligere og vanskeligere å tale et Guddommelig budskap inspirert av den Hellige Ånd, fordi menneskekunnskapen sitter i høysete i våre menigheter, og den har nedrevet trosmurene og fordervet Guds veier. Flere menigheter som skulle representere Guds rike på jorden, en representant for Guds kraft og Guds nådegaver, er i dag blitt motstandere.
Guds kraft er erstattet med menneskelige foretak. Men ingen ting av deres forsøk kan erstatte Guds kraft og den Hellige Ånds salvelse.
Det gikk tolv speidere inn i Kanaan, for å utforske landet. De fant landet slik som det var beskrevet av Herren. Det fløt av melk og honning. Men disse tolv speiderne bevarte ikke troens enhet.
Det var bare to stykker som hadde den virkelige troens Ånd. Josva og Kaleb.
De andre mistet troen da de så på kjempene, og ble grepet av frykt så de talte ille om landet til Israels barn.

Da var det kampen begynte mellom tro og vantro. Vantroen gav opp kampen for det som Gud hadde lovet dem. Men troen fortsatte å kjempe mot alle satans angrep, og en dag gikk Josva og Kaleb over Jordan og inntok løftes landet, mens Israel for vantros skyld døde i ørkenen.
Troens kamp vil bli hard i disse siste dager. Antikristens makt griper om seg mer og mer.
Vi ser allerede dyrets bilde komme til syne i folkehavet. Prester og profeter går sine egne veier og de taler slik at de vinner menneskers øre og gunst. De stryker over fasadene med kalk og lir av menneskene anerkjent som gode hyrder og tilsynsmenn, men åpenbarelsens Ånd har de mistet for lenge siden.
"Vekterens" øyne og ører har blitt tilukket av nåtidens moderne kristendom, den er uten liv og salvelse.
Basunens klare tone om herlighet og atskillelse fra denne verden, har blitt fortrengt.
Ildens herlige flamme brenner ikke mer verken på alteret eller i hjertet.
Baals avguder har fått innpass både i våres menigheter og hjem. Herrens herlighet er bortveket og Israels eldste har vendt ryggen mot alteret, - bønnestedet er omgjort til en tilbedelse av skapelsen i stedet for skaperen. Helligdagens dype stillhet og fred er forstyrret av forlystelsens og sinns splittelsens demon. I stedet for stille bønn og fordypelse innenfor Guds ord og tilbedelse i Åndens renhet, ruser man av sted mot nye opplevelser uten å finne hvile i Gud, Han som er den mektige skaper av alle ting.

Må Gud sende en vekkelse og føre folket tilbake til de gamle stier igjen, så respekten for det Guddommelige kan komme tilbake.
Apostlene hadde et hjerte og en sjel. De første kristne hadde også denne dyrebare erfaring.
Det var en trosånd! Derfor kunne slike mektige under skje. Sjeler ble frelste, syke helbredet, onde ånder ble drevet ut, og døde sto opp.
Får Gud møte sitt folk med en fornyelse i troslivet og det blir full enhet i Ånden, så vil de samme under skje i våre dager. Likesom tabernaklet utgjorde et hele i den gamle pakt, der de enkelte deler var festet til hverandre med lenker av gull, så skal også Guds forsamling utgjøre et hele av brødre og søstere som er smeltet sammen i troen og i Ånden. Ja, de er festet til hverandre med kjærlighetens mektige gullenker.
Da skal Guds herlighet fylle hele tabernaklet, Guds menighet! (2.mos. 36, 9-13 - Efes. 4, 11 - 16)
Jesu Kristus, er i dag og i går den samme, ja til evig tid. (Hebr.13.8) (sitat slutt)!

Ønsker å nevne noen sider med betydningen av tro og hvilke konsekvenser det har:

1.) Vi er kommet til troen.

Efes. 1. 13a I ham er også dere kommet til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse.

Vi kommer til troen. Den ligger der ferdig for å bli inntatt, akkurat som å komme til et sted. Når en er kommet til et sted kan en begynne å utforske det stedet, og det har sine skreve som uskrevne regler etc. slik er det å komme til troene på Jesus.

2.) Troens lydighet.

Rom. 1. ved hvem vi fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blandt alle hedningefolkene til hans navns ære,

Det viktigste overfor en person er at du har tillitt til han\henne. Har du det, du gjør alt. Har du ikke tillitt, du kvier deg og er veldig usikker. Overfor vår himmelske Far og hans elskede sønn Jesus Kristus vil han at vi skal lære å stole og ha tillitt til ham. Det er troens lydighet, tillit til Gud og gjøre som han sier oss i sitt eget ord og ved det personlige vitnesbyrdet.

3.) Troens Ånd.

2.kor. 4:13 "Men ettersom vi har den samme troens Ånd - etter det som er skrevet: Jeg trodde derfor talte jeg - så tror vi, derfor taler vi og"

Skal du få en plante til å gro så kan en ha god jord, mye vann og gjødsel. Men har en ikke varme og lys, så vil det ikke fungere. Slik er det også på troens område og livet med Gud, en må ha Ånd. Troens Ånd virker forløsning, frigjørelse og åndelig vekst.

4.) Smelte i sammen med Guds ord virker tro.

Hebr. 4. 2 Det glade budskap er jo forkynt både for oss og for dem. Men de hadde ikke noe gagn av ordet de hørte, fordi det ikke ved troen ble ett med dem som hørte det.

Vi kan spise de fineste retter og ha den beste drikken, men opptas ikke dette i kroppen, så virker maten ikke på oss og for oss. Slik er det på det åndelige område. Det hjelper ingenting å være på verdens herligste møter, høre den beste forkynnelsen og lese verdens beste undervisning hvis det ikke smelter i sammen med deg. Når en leser hvor viktig at kroppen opptar i seg alt det den spiser, og hvordan det virker, positivt eller negativt. Slik er det også med Guds ord, og eventuelt om det smelter i sammen med oss. Vi kan høre og høre, lese og lese, men hvor mye kommer inn i hjerte og blir der? Det er her forskjellen ligger.

5.) Forkynnelsen skaper tro.

Ro. 10. 17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord.

Vi kjenner den historien om han som viste alltid hvilken hund som vant veddemålet? Det viste han, det var den hunden som fikk mest mat. Slik er det også på det åndelige område. Forer vi oss av hva verden har å by på? Eller hva forførerne eller hva Herrens vitner har å by på? Alt dette, hvem vi låner våre ører til, det vil prege oss. Om vi får tror og den vokser og utvikler seg, eller om det er vantroene og tvilen som får utbre og vokse.
Valget er ditt! Troen kommer ved å høre, lytte og åpne opp i hjerte for Kristus og Guds ord.

6.) Troen må vokse.

luk.17.5 Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!» 6 Herren svarte: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: 'Rykk deg opp og slå rot i havet!' Og det skulle adlyde dere. 7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: 'Kom nå og sett deg til bords?' 8 Nei, han vil si: 'Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.' 9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? 10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: 'Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi skulle!»

Troen må vokse, men hvordan vokser troene? Ved at vi avtar så vokser troen. Det er et paradoks her, men vi mennesker er så store i oss selv. Når vi raders ut, og Jesus får herredømme. Det er at troene vokser. For mange er dette vanskelig, men for den som har erfart det og erfarer det, er det skjønt, herlig og deilig. Jesus snakker om å ha tro eller ikke. Og hvor mye tro trenger vi? Akkurat så mye som et sennepsfrø, minimalt bare det er Guddommelig og den rette substansen. Er det av den rette substansen, så begynner undrene å skje hele tiden. Trosdimensjonen vil økes når vi avtar.

Joh. e. 3. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

7.) Troen er en gave.

1. Kor. 12. 9 en annen tro ved den samme Ånd,

Vi kan ikke studere, be og faste oss til alt i Guds rike, selv om dette er nødvendig og herlig. Men ting må og skal gis oss av Gud. Da spiller det stor rolle om vi er åpne eller ikke, det er slik Gud kan og vil komme til for å velsigne og gi oss av sine gaver. Enten har vi tror eller ikke, når vi ikke har så kan og vil Gud gi oss det. Derfor heter det troens gave som vi kan og skal erfare ved Ånden.

Når vi begynner å bevege oss i dette, så, og vi regne med mostand da denne verden ligger i det onde og i mørke. Men ved å tro Guds ord og løfter, vil undrene skje mer og mer både i våre liv, menigheten og der vi ferdes og er!


1.) Løftene kan ikke svikte, nei de står evig fast.
Jesus hvert ord har beseglet, den gang hans hjerte brast.

Kor: Himmel og jord skal brenne, høyder og berg forsvinne.
Men den som tror skal finne, løftene rokkes ei.

2.) Gjør du som Abraham gjorde, sku du mot himlen opp.
Mens du da stjerner teller, vokser din tro, ditt håp.

3.) Tro når det mørkner på ferden, solen ei sloknet har.
Kun noen timer -og siden, stråler en morgen klar.

4.) Tro når deg verden forfølger, med deg i ovnen går.
En lik en gudesønn herlig, prøven du trygt består.

5.) Tro selv om vennene svikter, tro når kun en står med.
Jesus din venn vil deg følge, daglig med all sin fred.

6.) Tro under alt som deg møter, snart du jo hjemme er.
Da skal for evig du skue, det dom du trodde her.

Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=helbredelsehttp://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=helbredelse