Nr. 199: Den annen død!

Nr. 199:

Den annen død!

Her er Guds ord klart, den annen død er når alle som rammes av den annen død, vil bli totalt utslettet og bli borte for alltid. Den annen død er annerledes en den første død. Den første død er første “akt” mens den annen død er siste “akt” for mennesket. Ingen som har tatt imot Jesus vil bli rammet av den annen død, bortsett fra dem som “mister” frelsen langs veien og ikke får del i sluttfrelsen!

Den annen død kommer etter oppstandelsen og dommen. Følgende skriftsteder viser det: "Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var i dem; og de blev dømt, enhver etter sine gjerninger. Og døden og Hades (dødsriket) blev kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da blev han kastet i ildsjøen." (Åp.20,13-15.) Den orden hvori disse siste ting forekommer, er følgende. Les fra 11. vers. Den store, hvite tronen viser sig, jorden og himmelen viker bort for dommerens åsyn, de døde, små og store, står for Gud både havet og jorden og Hades har utlevert sine døde - den endelige dom finner sted, de hvis navn ikke finnes i livsens bok, kastes i ildsjøen, dette er den annen død!

Hva vil da skje med menneskene? Total utslettelse akkurat som det skjedde med Sodoma og Gomorra, lærer skriften.

Mange protestanter tror at de som ikke blir frelst, skal pines i et brennende helvete i all evighet. De har latt seg villede av et katolsk dogme, som er fremmed for Guds Ord, og leser inn i Bibelen en hedensk tradisjon.
Betydningen av ordet evig. Problemet er at de ikke er oppmerksomme på hva Skriften mener med "evig" og "pine." Ord er alltid symboler på noe annet enn seg selv. Ordet "bil" består av tre bokstaver men selvfølgelig kan ingen sette seg inn i disse bokstavene og kjøre. Ordet er ikke bilen. Hvis vi ikke vet noe om den virkeligheten symbolordet henviser til, kan vi heller ikke tolke ordet rett. Slik er det med ordet "evig" i Bibelen. Hvis vi tolker dette ordet å la det bety det vi i Norge mener med evig, tvinges vi til å misforstå grunnteksten. Vi må først forstå hva ordet betyr på originalspråket. På gresk er ordet "aion" og "aionos". På hebraisk "olam". Disse ordene henter sin tidsangivelse fra begrepene de er knyttet til i grunnteksten, men sier ikke i seg selv noe om lengden på tid. En meningsparallell er våre uttrykk lengre, større eller mindre. Disse ordene er uten mening alene. De må knyttes til noe for å uttrykke et forhold.

Bibelens "evig", kan derfor bety alt fra svært kort tidsperiode til uendelig tidsepoke. Et eksempel er de tre dagene Jonas var i fiskens mage. Guds ord kaller tiden "evig" i Jonas 2,7. Det var en kort evighet, men føltes nok uendelig lang for opplevelsens hovedperson.

En forståelse av den relative betydningen av "evig", blir vesentlig, for å kunne tolke Bibelens budskap. Spesielt viktig blir denne innsikten når vi skal studere hva Skriften sier om fortapelsen.

I Matt. 25,46 leser vi: "Og disse (de fortapte) skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv." Her mener da noen at siden evig liv varer bestandig, må pinen også være uten ende.

Gjennom læren om skjærsilden, har den katolske kirke gitt kristenheten en grusom arv å bære, og som det har vist seg vanskelig å ta et oppgjør med. Det står ikke pine i Bibelens grunntekst. Ordet på gresk er "kolasis", som ikke under noen omstendighet kan bety pine. Men i lojalitet til skjærsilden, gis ordet en mening det ikke har. "Kolasis" betyr "tukt", "straff" eller "tilrettevisning", ikke pine. Når Bibelen skal beskrive lidelse, pine eller smerte, benyttes ordet "basanismos" eller "basanos". Altså er ikke pinen evig, men straffen eller konsekvensene av å si nei til frelsen, er evig eller for alltid.

I Ap. 14,11 leser vi i mange bibeloversettelser, at antikrist og skjøgen skal pines i all evighet. I Ap. 17,16, står det at den samme skjøgen skal "brenne opp med ild." Hvordan harmonerer "pines i all evighet" med "brennes opp med ild?" Hvis holdningen i katolsk teologi legges bort og grunnteksten får komme til syne, forsvinner problemet. Skjøgen skal motta en straff som er evigvarende og ødelegges med en ild som brenner så lenge det er noe å brenne. Når noe er brent opp, er det ikke noe mer å brenne. Straffen er "evig fortapelse borte fra Herrens ansikt." 2 Tess 1,9

De fortapte skal bli til aske, står det i Mal.4,3. De skal tilintetgjøres. Når ilden er evig og uslokkelig, betyr det at ingen makter å slokke den før alt er oppbrent. Ordet evig er da knyttet til tiden det tar å brenne opp.
Sodoma og Gomorra brant med evig ild.
I Juda brev i det nye testamentet, kap.1 ,7, forteller Bibelen at de utbrente byene Sodoma og Gomorra "ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild." Brenner disse byene ennå? Josephus, som skrev i det første århundre, omtaler Sodoma, som han sier ligger nær Dødehavet og engang var en stor og rik by. Han presiserer, at restene og konturene av den oppbrente byen ennå (i hans tid) kunne sees, og dette gjelder også de fire andre byene Gud ødela med ild. Bevisene er bekreftet med våre egne øyne sier han, og forteller at det som blir plukket opp derfra kun er aske. (The Jewish War, side 273). Byen hadde sluttet å brenne. Ilden var evig til alt var brent opp.
I dag er området en ørken akkurat slik Jeremias forutså det.
Ikke langt fra Masada, finnes et område som ikke ligner noe man kan finne andre steder i Israel, med unntak av de fire andre byene Gud lot brenne på Lots tid, som også menes lokaliserte.
Når man går inn i området, sees straks restene etter strukturer som vanskelig kan være produsert av naturen selv. Restene av murer og bygninger med fasade er lett synlige. Brystvern på murene, støttepallisandere og bue konstruksjoner kan vanskelig tilskrives tilfeldigheter. Vindusformasjoner, gatesystemer og restene av ziggurater og sfinkser indikerer en by som engang var velstående og godt befestet.
Alle restene etter Gomorra er i størknet aske og overstrødd med innkapslede svovelkuler som lett lar seg antenne når de åpnes. Tidligere amerikanske analyser, viser at det dreier seg om 95,72% svovel iblandet små mengder av kjemiske stoffer som vil være med å forårsake ekstremt høye temperaturer.

Foreløpige studier av fenomenet, indikerer at svovel ikke er lokalisert noe annet sted på kloden i den form som er funnet her.

Det dreier seg altså om svovelkuler som ikke er ferdig utbrente og som er omgitt av et lag med rødlig materiale av en hard, nålformert (som en kråkebolle) krystallisert kapsel..
Ulike leksika beskriver nettopp både farge og krystallisk kapsel når svovel brenner og slukker (størkner) langsomt.

"Og da skal dere tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under fotsålene deres." Mal. 4,3
Hvor lå byene som brant?

Bibelen sier at byene Gud lot brenne med ild og svovel fra himmelen, ikke lå nede i dalen som i dag er Dødehavet. 1.Mosebok 10,19 og 14,3.8 forteller at fem byer (hvorav Sodoma var en) utgjorde kanaaneernes østgrense og lå slik til at innbyggerne måtte dra fra byene og til Siddimdalen, som idag er Dødehavet. Byene kunne ikke være i den dalen når man måtte dra fra dem til dalen.

Noen arkeologer tror Moabittbyene som er gravd ut på sydøstsiden av Dødehavet er restene etter de brente byene. Det blir vanskelig å samstemme disse påstandene med Skriften. Emittene bodde i Moab, ikke kanaaneeme, som Bibelen sier var innbyggerne. Mange ubrente rester er funnet i disse byene. Det har nok vært branner der, men ilden kom ikke fra Gud, for da ville alt vært aske som Bibelen sier.
Hvordan Gud ødela disse byene med ild og svovel, kan du lese i 1.Mosebok kap.19 og 5.Mosebok 29,23. I dag er området en ørken hvor ingen bor. Jeremia forutså det, og skriver i Jer.50,3940 at disse byene skulle bli som Babel, en ørken, og at ingen mer skulle bo der.
Men den mest interessante teksten er 2 .Pet. 2,6: "Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden."
Den evige ilden var sloknet. Den brant så lenge det var noe å brenne. Den er et eksempel på straffen i en evig ild, leste vi i Judas brev. Et forbilde på de ugudelige i framtidens fortapelse. Alt skal bli til aske. Og som et forbilde kan vi i dag oppfylle ordene i Mal.4.3: "Og da skal dere (de frelste) tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under fotsålene deres..."

Vil til avslutning på denne artikkelen ta med mine bibelkommentarer Judas brev 7 Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom disse englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild.

Det er ille med synd, men synd avler synd. Til slutt blir synden moden.
Jakob 1. 15 Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.
Vi gjør klokt i å se alvorlig på den aller minste synd og det aller minste feilgrep. Judas begynte med å stjele av kassen og senere forrådet han Jesus for noen lusne sølvpenger. I Sodoma og de tre andre byene på slettelandet var synden overmoden og den ble straffet med en evig ild sier skriften som var total utslettelse for aldri mer å stå opp igjen, det eneste vi ser i dag er ildens virkninger.
Slik vil det gå med alle ugudelige, de vil bli totalt utslettet som Sodoma og Gomorra som vi finner i 1.Mosebok 19 sier skriften som er den evige ild! Gud gjør med sin skapning akkurat det han selv vil og har forutbestemt.

Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=en-dag-skal-gud-fader-utrydde-og-utslette-alle-onde