Nr, 213: Utenriksminister Jonas Gahr Støre en forløper til den falske profet!

Nr. 213:
Utenriksminister Jonas Gahr Støre en forløper til den falske profet!


Gahr Støre på Utøya Sommeren 2011.

Israel skal nå bli tvunget til å gå i allianse med Fatah og Hamas som styrer henholdsvis på den såkalte vestbredden (dette er Israels land Judea og Samaria) og Gaza strippen. Nå driver vår norske utenriksminister Jonas Gahr Støre og manipulerer og vil at hele verden skal anerkjenne en gjeng med terrorister og suspekte mennesker som vil en ting, få Israel fjernet og få dem ut i havet. Som Salme 83 taler så sterk og klart om.
Salme 83. 1. En sang, en salme av Asaf. 2 Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud! 3 For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet. 4 Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner. 5 De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu. 6 For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt, 7 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene, 8 Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus. 9 Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela. 10 Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison! 11 De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden. 12 La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna, 13 dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie! 14 Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden! 15 Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand, 16 således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær! 17 Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre! 18 La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under! 19 Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!

Her kommer: Hovedpunkter fra Hamas-charteret
Hamas kommer med konklusjonen allerede i forordet: - Islam vil eliminere Israel.
Kampen retter seg mot jødene som folk, og denne kampen er ekstremt omfattende og alvorlig. Hamas skriver at de vil trenge hjelp fra "bataljoner" fra den arabiske og islamske verden.
Del 1 - Om bevegelsen
1. Hamas bygger på Islam.
2. Hamas er en del av Det muslimske brorskap, "den største islamske bevegelsen i moderne tid". Bevegelsens kjennetegn er at Islam påvirker alle deler av samfunnet.
3. Hamas-medlemmene er helt overgitt til Allah.
4. Hamas ønsker alle muslimer velkommen som deler de samme mål, støtter metodene, "holder hemmelighetene" og ønsker å stille seg til tjeneste. "Allah vil belønne dem."
5. "Det endelige mål er Islam, Profeten er vårt eksempel og Koranen er grunnloven."
6. Hamas er en palestinsk bevegelse, som ønsker "å reise Allahs banner over hver tomme [jord] av Palestina" [Hamas inkluderer staten Israel i Palestina]. "Bare under Islamsk skygge kan folk i alle regioner leve sammen i trygghet og sikkerhet for deres liv, eiendom og rettigheter."
7. Hamas er en "universell" bevegelse. "Hamas er en av lenkene i Jihad-kjeden i konfrontasjonen med den zionistiske invasjonen." [Det nevnes eksempler på muslimske krigere som har kjempet mot jødene helt fra 1936.]
"Hamas har sett frem til å iverksette Allahs løfte, samme hvor lang tid det vil ta." Løftet ble gitt ved Muhammed:
"Tiden vil komme når muslimer vil kjempe mot jødene (og drepe dem); inntil jødene skjuler seg bak stener og trær som vil rope: O muslim! Det er en jøde som skjuler seg bak meg. Kom og drep ham!"
8. Slagordet til Hamas: "Allah er målet, Profeten er modellen, Koranen er grunnloven, Jihad er veien og død for Allahs sak er den mest opphøyde tro."
Del 2 - Mål
9. Islam har mistet sin innflytelse i menneskenes liv, og derfor er sannhet erstattet av ondskap. Hamas har som mål å ødelegge ondskapen og gjenskape en muslimsk stat.
10. Hamas vil være en "støtte for de svake, og et forsvar for de undertrykte".
Del 3 - Strategi og metoder
11. "Hamas tror at Palestina har vært et islamsk landområde (waqf) gjennom generasjoner og inntil Oppstandelsens dag."
"Ingen kan gi avkall på det eller deler av det, eller forlate det eller deler av det." Selv ikke alle arabiske og palestinske ledere til sammen kan oppgi det.
"Dette gjelder for alle land som er erobret av Islam med makt."
12. "Hamas anser nasjonalisme som en del som hører med til den religiøse tro. Ingenting er høyere og dypere i nasjonalismen enn å føre jihad mot fienden og konfrontere ham når han setter foten på muslimenes land."
"En kvinne må kjempe mot fienden selv uten godkjennelse av sin mann."
13. Hamas setter seg mot alle "såkalte fredsløsninger og internasjonale konferanser for å løse det palestinske problem".
"Det er ikke noen annen løsning på det palestinske problem enn Jihad."
14. Hamas understreker at alle muslimer "hvor som helst" har et ansvar for å frigjøre Palestina.
15. "Når våre fiender tilraner seg Islams land, blir jihad (hellig krig) en plikt som påligger alle muslimer."
Hamas vil forsøke å påvirke muslimer over hele verden, og også være aktiv i skoleverket, for å vekke "samvittigheten" til jihad.
Hamas anser imperalismen som medvirkende i "tapet av Palestina".
"Vi må legge det på sinnet av generasjoner av muslimer at det palestinske problem er et religiøst problem, og må behandles på dette premiss."
Til slutt i denne artikkelen siteres det en islamsk skrift: "Jeg ønsker virkelig å gå til krig for Allah! Jeg vil angripe og drepe, angripe og drepe, angripe og drepe."
16. Hamas må være aktive i utdanningen av ungdom, og følge med på "fienden".
17. "Muslimske kvinner spiller ingen mindre rolle enn menn i denne frigjøringskrigen; de føder menn og spiller en viktig rolle i å rettlede og undervise den [nye] generasjonen."
Hamas beskylder "fiendene" for å ødelegge muslimske kvinner med "filmer, utdanning, kultur" osv.
"Når Islam vil ta tilbake muligheten til å rettlede muslimer, vil de utrydde organisasjoner som er fienden til menneskeheten og Islam."
18. Artikkelen forteller mer om kvinnens viktige oppgave i "frigjøringskrigen". Hamas oppfordrer til god husholdningsøkonomi.
19. Kunst skal brukes til "ideologisk mobilisering".
20. "Et islamsk samfunn er et solidarisk samfunn." Hamas "konfronterer en ond, nazi-lik fiende", som bruker "kollektiv avstraffelse".
"Jødenes nazisme sparer ikke kvinner og barn, den skremmer alle."
"Å sende mennesker i eksil fra sitt eget land er en annen måte å drepe dem."
21. Artikkelen utdyper det solidariske ansvaret som alle medlemmer av Hamas har.
22. Fienden har "kontroll over verdens media". De har også brukt "sin rikdom" til å "skape revolusjoner" flere steder i verden. "De stod bak den franske og kommunistiske revolusjon, og de fleste revolusjoner vi hører om her og der."
Rotary Club og Lions er blant organisasjonene som "iverksetter zionistiske interesser". "De er alle destruktive spionorganisasjoner."
Jødene "stod bak Første verdenskrig, for å ødelegge det islamske kalifatet". Jødene "etablerte Folkeforbundet for å styre verden gjennom den organisasjonen".
Jødene "stod også bak Andre verdenskrig. De samlet store fordeler av handel med krigsmaterialer og forberedet etableringen av deres stat".
"Det har ikke brutt ut noen krig i verden ut at de [jødene] har sine fingermerker på den."
Del 4
23. "Hamas ser på andre islamske bevegelser med respekt og aktelse."
"Alle som kjemper Jihad skal få sin lønn."
24. "Hamas vil ikke tillate baktalelse og injurier mot noen individer eller grupper."
25. Hamas støtter nasjonalistiske, palestinske bevegelser, "så lenge de ikke forplikter seg til lojalitet til det kommunistiske øst eller korsfarerne i vest".
Hamas oppforder til enhet blant de palestinske grupperingene.
26. Selv om Hamas støtter palestinernes nasjonale bevegelse, forbeholder de seg retten til å debattere det palestinske problem på den lokale og internasjonale arena.
27. "PLO (les Fatah bevegelsen som ble startet av fredsprisvinneren Yasser Arafat) er en av Hamas sine nærmeste. Det er en far, en bror, en slektning, en venn. Kan en muslim vende seg bort fra sin far, sin bror, sin slektning eller venn? Vi har felles hjemland, felles lidelse, felles skjebne og felles fiende."
Likevel kan ikke Hamas akseptere sekulariteten i PLO. "Når PLO velger Islam som sin retningsgiver for livet, skal vi bli deres soldater, bensinen på deres bål som vil brenne fienden."
28. Artikkelen fortsetter å svartmale zionismen, som "står bak spredning av narkotika og gift av alle slag". "De arabiske land rundt Israel må åpne sine grenser for Jihad-krigere."
"Som en jødisk stat med en jødisk befolkning står Israel imot Islam og muslimer."
29. Hamas ønsker all mulig støtte fra "nasjonale og religiøse organisasjoner, institusjoner, intellektuelle og den arabiske og islamske verden".
30. "Jihad handler ikke bare om å bære våpen og å rakke ned på fiendene. Å uttale positive ord, skrive gode artikler og nyttige bøker, støtte og gi assistanse er også Jihad etter Allahs ønske, så lenge det blir gjort med ønske om å løfte Allahs banner over alle ting."
31. "Hamas er en human bevegelse, som tar hensyn til menneskerettigheter og er forpliktet på toleransen som er innebygd i Islam overfor andre religioner." Hamas er bare fiendtlig "overfor dem som er fiendtlig mot oss".
Trygghet og sikkerhet for medlemmer av islam, kristendom og jødedom er kun mulig "under Islams skygge (les islams styre og totalitære regime)". "Medlemmer av andre religioner må avstå fra å kjempe mot Islam over suverenitet i regionen."
"De nazistisk-zionistiske handlingene mot vårt folk vil ikke vare mer enn en mannsalder etter invasjonen [levetid av invasjonen], for "stater som er bygd på undertrykkelse varer bare én time, stater som bygger på rettferdighet varer til oppstandelsens time".
32. "Verdenszionismen og de imperalistiske krefter" har forsøkt å trekke arabiske land ut av konflikten, "for å isolere det palestinske folk". Fredsavtalen med Egypt blir omtalt som foræderisk.
Jødenes "plan er forklart i Zions vises protokoller, og deres nåværende handlinger er det beste bevis for det som blir sagt der".
Hamas oppfordrer muslimer til å "samle alle krefter" for å stå imot "denne foraktelige nazi-tatar invasjonen". "Alle må forstå at man er ansvarlig overfor Allah."
Jødene blir omtalt som "handelsmenn i krig" i artikkelen.
33. Konseptene som Hamas følger er "i samsvar med universets lover".
Del 5 - Historiens vitnesbyrd
34. "Palestina er jordens navle."
"De grådige har vært ute etter Palestina mer enn en gang." Det nevnes eksempel på hvordan korsfarerne ble drevet tilbake av muslimske styrker.
35. Muslimene er i stand til å "møte den zionistiske invasjonen og overvinne den", akkurat som de overvant korsfarere og tatarer. "Dette vil ikke være vanskelig for Allah hvis våre intensjoner er rene og vår vilje oppriktig." (sitat slutt).

Nå skal det lille Israel godkjenne en Palestinsk stat som de allerede har fått av FN da de fikk Jordan. Det har aldri vært en Palestinsk stat i “jødeland”. Kun en Jødisk og Sionistisk stat fra Kong Saul, Kong David og Kong Salomos dager for 3000 år siden der Kong David gjorde Jerusalem til Israels evige og for alltid udelelige hovedstad på det religiøse og politiske område.

Noen ord om Jordan, som var og er også etter Guds ord Palestin-Arabernes land, for det er Arabere de er, ikke Palestinere. Palestinere er opprinnelige Grekere, ikke Arabere. T.o.m. navnet Palestinere som kommer av Filistere er en historie forfalskning som alle er med dette folket da Israel er Jødenes land gitt dem av Gud selv.

Fra Wikipedia om de opprinnelige Palestinerne: Filistere (hebraisk: פְלִשְׁתִּים‎, p'lishtim) var et folk som i Midtøstens jernalder bodde ved Middelhavet på sørkysten av Kanaan, og i senere tider har dette området blitt referert til som Filistia og dekket omtrent det samme området som dagens Gazastripen.

Filisternes opprinnelse har blitt debattert av forskerne. Det er ikke nok informasjon om filisternes opprinnelige språk til å relatere det noe annet språk. Bibelen og relatert tradisjon har differensiert de opprinnelige filisterne i tiden til Abraham som ble kalt for avvittere og senere ble erobret av kaftorene som erstattet dem. Det er teoretisert at de senere filisterne hadde sine opprinnelse fra «havfolkene» som er like mystiske i sitt opphav. Moderne arkeologi har også antydet en tidlig kulturell forbindelse med mykensk kultur i antikkens Hellas. Selv om filisterne adopterte den lokale kanaanittiske kulturen og språket før de etterlot noen skreven tekst (og senere adopterte arameisk språk), har en indoeuropeisk opprinnelse blitt foreslått for de håndfull av kjente filistiske ord som har overlevd som lånord i hebraisk.

Fra Wikipedia om det landet som Araberne fikk når Israel fikk sitt land av FN:
Jordan (arabisk:الأردنّ, translitterert som Al-Urdunn), offisielt Det hasjimittiske kongeriket Jordan, er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nord-øst, Israel og Vestbredden i vest og Saudi-Arabia i sørøst. Landet deler kystlinjen til Dødehavet i vest med Israel, og kystlinjen til Akababukten i sør med Israel, Saudi-Arabia og Egypt. Grensen mot Israel har en sterk befestet overgang ved Allenby Bridge som går over grenseelven Jordanelven. Elven er den eneste betydelige vannkilden i landet.
Befolkningen er hovedsakelig jordanske arabere, men palestinere får automatisk statsborgerskap ved innvandring til Jordan, og kan også eie land hvis de oppgir sitt palestinske (eller israelske) statsborgerskap. Trolig bor det om lag 1 million irakiske flyktninger i Jordan, i tillegg til de palestinske.
Landets språk er arabisk, men svært mange snakker meget godt engelsk.
Jordan er et konstitusjonelt monarki hvor kongen utpeker regjeringen, godtar lover og står for utenrikspolitikken. Parlamentet kan utføre parlamentarisk makt med 2/3 flertall.
Det nå besatte området på Vestbredden av Jordan-elva var i bibelsk tid kjerneområdet for Oldtidens Israel, med områdene Judea og Samaria og de eldgamle byene Jerusalem, Hebron og Betlehem i vest. Ammonittene som innvandret omkring 1.200 f.Kr., var en del av oldtidens Israel. I det 4. århundre f.Kr. innvandret nabateerne fra den arabiske halvøy, trolig på grunn av befolkningspress der. Området ble i år 106 underlagt Romerriket som provinsen Arabia, under keiser Trajan.
Med muslimenes seier over Bysants ved Yarmuk i 636 e.Kr., kom Jordan under langvarig arabisk-muslimsk styre, med et kort avbrekk for den vestlige delen som i perioden 1115-1187 lå under korsfarer-kongedømmet Jerusalem. I 1250 ble områdene underlagt de egyptiske mamelukkene og 1516-1918 ble okkupert av det ottomanske rike.
I 1918 gjorde de jordanske stammene opprør mot tyrkerne, og den hasjemittiske emir Faisal grunnla Kongedømmet Syria i Damaskus da de arabiske styrkene under Lawrence of Arabia inntok byen. Men ved San Remo-konferansen i 1920 tvang britene Jordan inn i protektoratet Palestina, fra 1923 Emiratet Transjordan med Abdullah ibn Hussain som statsoverhode under britisk okkupasjon. Ved utløpet av mandatet ble Jordan helt uavhengig 25. mai 1946.
I 1948 inntok jordanske tropper Øst-Jerusalem, men andre arabiske land anerkjente aldri fullt ut den jordanske annekteringen av Vestbredden fra 1950. Bare Storbritannia anerkjente den jordanske suvereniteten over Vestbredden. Den 20. juli 1951 begikk en palestinsk nasjonalist attentat og myrdet kong Abdullah I, og sønnesønnen Hussain I overtok makten i 1953. Under Seksdagerskrigen tapte Jordan hele Vestbredden til Israel, og antall flyktninger i landet ble fordoblet og nådde 800 000. Innflytelsen til PLO og palestinske fedayeen-styrker i Jordan økte, og i 1970-71 kom det til åpen borgerkrig hvor palestinske tropper og støttespillere ble massakrert under Svart september, som fulgte en palestinsk kapring av tre passasjerfly i byen Zarqa. Syria invaderte en kort stund Nord-Irak, men trakk seg raskt tilbake, trolig etter press fra Israel. I juli 1971 vant jordanske og irakiske regjeringsstyrker en felles seier over de palestinske fedayeen-styrkene, og tvang dem ut av Jordan.
Jordan forholdt seg nøytrale under Yom Kippur-krigen i 1973, og året etter anerkjente Jordan den palestinske organisasjonen PLO som den eneste og rettmessige representant for det palestinske folket. I 1988 gav Jordan formelt avkall på alle krav på Vestbredden. Landet tok ikke del i Irak-krigen i 1990-91.
Kong Abdullah på besøk i Pentagon.I 1994 ble en endelig fredsavtale med Israel undertegnet. Jordan driver en konstant og vanskelig balansegang mellom vestlige og muslimske land og har opptrådt som fredsmekler blant annet i Irak-konflikten, og mellom Israel og palestinerne.
Da Abdullah II tiltrådte som konge i 1999 ble forholdet til USA ytterligere forbedret, og Jordan oppnådde frihandelsavtale med USA i 2001 og assosieringsavtale med EU i 2002. (sitat slutt).

Alt bygger på løgn, historieforfalskning og å gå imot det klare Guds ord som sier at landet tilhører Israel.

Esekiel 36. 28 I skal bo i det land jeg gav eders fedre, og I skal være mitt folk, og jeg vil være eders Gud.
Sakarja 8. 8 Jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet.
Amos 9. 15 Og jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mere rykkes op av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.

Alt dette taler om at landet er og forblir jødenes sitt, det skal ikke deles.

Landløftet

Abraham drar inn i Kana’an, og det første stedet han stopper ved er Sikem i Samaria. I dagens Israel er Sikem kjent under det arabiske navnet Nablus og er en av de åtte selvstyreområdene som palestinerne har på Vestbredden. Det Nye testamentet beretter om at det var i denne byen Jesus samtalte med den samaritanske kvinne. Men altså, det er på dette stedet Herren åpenbarer seg for Abraham med ordene: ”Din ætt vil jeg gi dette landet.” Og Abraham bygde der et alter for Herren, står det.

Etter at Lot, Abrahams brorsønn, og Abraham hadde skilt lag, åpenbarer Herren seg på ny for Abraham. Det skjer på høydedragene nær Betel – like utenfor dagens Ramallah. Ramallah er palestinernes administrative hovedsete og her ligger også Jasser Arafat begravd. Herren åpenbarer seg med ordene:
”For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider.” (1. Mos.13.15).

Abraham bosetter seg i Hebron hvor han bygde et alter for Herren. Der kjøpte han et gravsted for seg og sin kone, og der ble alle patriarkene begravet. Hebron ble senere residens for Kong David i hans første regjeringstid. I dag er stedet kjent for sin jødiske bosetning Kirjat Arba. Hebron ligger på Vestbredden eller i Judea om du vil, og er i likhet med Nablus og Ramallah et palestinsk selvstyreområde.
Jeg nevner dette fordi det er litt artig å se hvorledes dagens politiske virkelighet frontkolliderer med Bibelens løfter. Det er jo også forklaringen på hvorfor mange kristne får kalde føtter når vi snakker om land til Israel. Det skal litt til å holde fast på de bibelske profetier, når den politiske virkelighet er en helt annen. Nå fikk ikke Abraham noe annet land i sin levetid enn det han kunne kjøpe som gravsted for seg og sine. Han kommer rimeligvis i tvil om landløftet og spør Herren hvordan han kan vite at han skal få landet til eiendom. Da er det Herren inngår en pakt med Abraham skildret i 1. Mosebok kap.15. Herren sier: ”Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv, like til den store elv, floden Frat.” Egyptens elv er trolig den som kalles Egyptens bekk omtrent midt i Sinaiørkenen og floden Frat er Eufrat. Israels grenser er en del av landløftet. Disse grensene er beskrevet flere steder i Mosebøkene - med noe varierende innhold. I 4. Mosebok kapittel 34 finner vi en meget utførlig beskrivelse. Grovt sett kan vi at grensene går fra Eilat i syd til Hermonfjellene i nord, og fra Middelhavet i vest til Eufrat og Tigris i øst.
Det området som trekkes opp her, ble først realisert under kong David. Men store deler av dette område var lydriker. De hørte med andre ord ikke til Israels kjerneområder. Trolig var de folkeslag kong David og senere kong Salomo hersket over, langt mer tallrike enn Israelerne selv.
Vi kan også minne om at da Israel under Josva inntok Kana’an, ble to og halv stamme igjen på østsiden av Jordanelven. Jødene har da alltid betraktet Jordan som en del av det historiske Israel. I forbindelse med fredsoppgjøret etter første verdenskrig, gjorde de krav på Jordan. Jordan har da også alltid vært å forstå som en del av Palestina.

Det står til og med løfter til det Arabiske folk som er etterkommere etter Abraham og hans trellkvinnes sønn Ismael. De skal bo Østenfor sine brødre. Det står blant annet i 1 Mos 16,12: Og han(Ismaels ætt/Araber folket) skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre. Men dessverre er ikke Ismaels etterkommere Araber folket fornøyd med å ha mesteparten av Midtøsten. De vil ha alt. Derfor sier også Bibelen at Ismael skulle bli en villstyring og at hans etterkommere (Araberne/Palestinerne) skulle ligge i strid med Isaks etterkommere Jødene!

Jonas Gahr Støre går egentlig Satans ærend, ikke noen andres. La oss be for ham, og alle andre impliserte i delingen av landet. Gud skal straffe hedningene for å ha delt hans land sier han i profeten Joel, må Gud miskunne seg!

Saudi-Arabia vil gi de palestinske selvstyremyndighetene 200 millioner dollar for å hanskes med den økonomiske krisen palestinerne er i.

- Vi har fått stor bevegelse på giversiden. Saudi-Arabia har kunngjort at de vil frigjøre betydelige midler til de palestinske selvstyremyndighetene som dekker rundt to tredeler av utestående beløp for resten av året, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Det står ikke på penger eller noe. Alt blir gjort for at Guds ord skal bli satt til side og Israel skal få ha landet sitt. Men Gud vi en dag ta “skjea” i sin egen hånd, da vil alt bli satt på plass.

1. Mos 49. 10. Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter,
inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige.

Dette er når Jesus kommer tilbake til Israel og på oljeberget i Jerusalem. I mens kan menneskene og politikerne holde på, men de vil ikke lykkes, det har Gud selv sagt i sitt eget ord!

Den som løfter på Isralels land skal forløfte seg sier Skriften, og jødene er Guds øyensten, det er skremmende også å tenke tilbake på Osloavtalen der Norge stod i spissen og daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst som var en koselig mann, men han gjorde noe han ikke skulle gjort, han forløftet seg og det ble hans bane, stakkars mann, han døde kort tid etter at avtalen ble gjort. Får inderlig håpe at Støre omvender seg før det er for sent for ham, det han holder på med vil aldri gå i det lange løp da han går direkte imot Gud og hans ord.

Fra Wikipedia: Johan Jørgen Holst (født 29. november 1937 i Oslo, død 13. januar 1994 på Nesodden) var en norsk forsker og politiker (Ap). Han var forsvarsminister 1986–1989 og 1990–1993, og deretter utenriksminister fra 1993 til sin død i 1994. Han var styremedlem i Europabevegelsen fra 1973, og var dens formann 1982–1986. Holst er trolig mest kjent for sin medvirkning til Oslo-avtalen som utenriksminister i 1993. Holst hadde bakgrunn som forsker på sikkerhetspolitikk, men han tok imidlertid aldri noen doktorgrad. Hans stil var intellektuell, men hans forskning var mer preget av interesse for det praktiske, for det som kunne bidra til en fremsynt politikk og især fremme rustningskontroll.

Oslo avtalen er en løgn avtale som dessverre Norge var sterkt delaktig i, da Israel skulle gi Guds land for fred, noe som selvfølgelig aldri kan og vil gå.

Får stoppe her, men det er virkelig tid for å ransake seg selv, kle seg i sekk og aske nesten, og be både for og med hverandre i denne vanskelige og vonde tid for sannheten! Men Gud er større enn alle, og har all makt, heldigvis!

Relatert link: http://www.janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaring