Nr. 187: Er menneske forutbestemt til frelse?

Nr. 187:

Er menneske forutbestemt til frelse eller er det personlig valg som er avgjørende?

Dette er et meget vanskelig spørsmål rent teologisk! Rent praktisk ligger alt på hvordan den enkelte forholder seg til Jesus og evangeliet!

Predestinasjon læren (forutbestemt læren):
Her fra Wikipedia om Kalvinistene som forkynte predestinasjon: Kalvinismen har flere forskjellige retninger, som har en del innbyrdes forskjeller. Man kan ikke finne alle sider ved kalvinistisk tro i Calvins verker, mye kommer fra andre teologer. Blant de mest innflytelsesrike utover de som er nevnt ovenfor finner man Calvins etterfølger Theodore Beza, den nederlandske teologen Franciscus Gomarus, grunnleggeren av Den presbyterianske kirke John Knox. Man finner også senere innflytelse, fra den engelske baptisten John Bunyan, den amerikanske predikanten Jonathan Edwards og den neo-ortodokse teologen Karl Barth.

Et sentralt element i kalvinismen, som skiller den fra andre retninger, er dens unike soteriologi, det vil si lære om frelse. Den fremhever at mennesket er ute av stand til å gjøre noe som helst for å oppnå frelse, og at Gud alene er initiativtager på ethvert stadium av menneskets frelse, inkludert å tro og omvende seg. Denne doktrinen ble definitivt formulert ved synoden i Dort (1618–1619), men kalvinister vil naturligvis si at denne læren har eksistert siden Bibelens grunnleggelse. Synoden i Dort avviste samtidig den alternative, og på mange måter motsatte oppfatningen kjent som arminianisme. Kalvinismen står altså for et monergistisk frelsessyn, som er det motsatte av det synergistiske frelsessynet. Monergismen forkynner at Gud alene frelser og bevarer et menneske, og at ingen mennesker kan innvirke på sin egen frelse. Grunnen til at menneske omvender seg og tror, er at Faderen drar ham (Joh 6:65).

Kalvinismen har noen ganger blitt kalt augustinianisme, fordi sentrale poenger i soteriologien ble formulert av Augustin av Hippo i hans disputt med Pelagius. I motsetningen til den frie vilje som det ble argumentert for av Charles Finney og andre dissentere (som ofte ble kalt pelagianere eller semi-pelagianere) la kalvinismen sterk vekt på den vedvarende godhet i skapelsen kombinert med menneskets absolutte fall og sivilisasjons ødeleggelse gjennom synd. Den ser derfor frelse som en ny skapelseshandling foretatt av Gud fremfor som noe som enkelte som blir frelst oppnår.
Elementer i kalvinistisk teologi: Kalvinismen legger vekt på den fullstendige ødeleggelsen av menneskets etiske natur, satt opp mot Guds suverene nåde i frelsen. Den lærer at mennesket er fullstendig ute av stand til å følge Gud eller unnslippe hans fordømmelse, og at den eneste veien til frelse ligger i at Gud overstyrer deres uvillige hjerter slik at de vendes om fra opprør til villig lydighet.
Alle mennesker er etter dette synet fullt ut prisgitt Guds nåde. Han kunne på rettferdig måte fordømme alle mennesker for deres synder, men har valgt å vise nåde mot noen for å bringe ære for sitt navn. Et menneske frelses mens et annet går tapt, og dette skjer ikke på grunn av vilje, tro eller dyd, men fordi Gud har fattet en suveren avgjørelse om å vise nåde. Personen må handle for å tro og bli frelst, men denne lydigheten i troen er ifølge kalvinismen Guds gave, og ikke et valg tatt gjennom fri vilje.

Kalvinister mener dette demonstrerer rekkevidden av Guds kjærlighet når han frelser de som ikke kan eller vil følge ham. Man mener også at det å minnes om denne læren fjerner stolthet og selvgodhet. Helliggjøring søkes av kalvinister gjennom en kontinuerlig tillit til Gud, som renser den troendes hjerte.

«Livet er religion» Det kalvinistiske levesett er et resultat av en fundamental religiøs bevissthet som er sentrert omkring Guds suverene nåde. Kalvinismen forutsetter at Guds godhet og makt har et fritt og ubegrenset handlefelt, og dette leder til en overbevisning om at Gud virker i alle livets sider, både det sekulære og det sakrale, det offentlige og det private, og det åndelige og det fysiske.

Som en følge av dette synet mener man at Guds plan er til stede og utvikler seg i enhver hendelse. Dette fører til et absolutt avhengighetsforhold til Gud, som ikke bare forbindes med fromme handlinger som bønn, men også med alle andre ting i livet.

Ut fra Moselovens annet bud tillates ikke bilder i kalvinistiske kirker. Skriftsteder er de eneste tillatte dekorasjoner.

Kalvinismens fem punkter:
Kalvinistisk teologi oppsummeres ofte i de såkalte fem punkter, som er en sammentrekning av bestemmelsene gjort ved synoden i Dort og som ble publisert som svar på fem utfordringer fra arminianerne. Calvin brukte selv aldri en slik modell, men punktene er et praktisk hjelpemiddel til å identifisere viktige elementer som skiller kalvinismen fra andre kristne retninger.
De fem punktene er:

Totalt syndeforderv: Som en følge av syndefallet er alle mennesker syndens slaver. Mennesket er dermed i sin natur ikke rede til å elske Gud, men vil heller tjene sine egne interesser og avvise Gud. Mennesket er ute av stand til å velge å følge Guds bud og bli frelst, fordi det ikke lenger ligger i dets natur.
Ubetinget utvelgelse: Gud valgte i evigheten de han vil frelse, uten noen vilkår eller forbehold. Fordi valget skjedde før den utvalgte ble født innebærer dette også en predestinasjonslære.
Begrenset soning: Ved Kristi død ble straffen for syndene begått av de Gud har bestemt seg for å frelse sonet. Kristi sonoffer tok bare vekk syndene til de utvalgte, og ikke hele menneskeheten.
Uimotståelig nåde: Guds nåde gis til de Gud har utvalgt og forutbestemt til frelse, og overvinner deres motstand slik at de kommer til en frelsende tro.
De helliges utholdenhet: De som virkelig har blitt frelst, kan ikke miste frelsen. De hellige brukes av kalvinister om de som virkelig er frelst gjennom Guds utvelgelse, og ikke i f.eks. den forstand man finner i Den katolske kirke (se helgen, sitat slutt).

Det ligger mye her, jeg vet at mange mennesker har et syn som ligger opp til dette (bl.a. Luther og veldig mange andre). Da Gud er allviten og vet hvem som frivillig vil la seg frelse, og hvem som ikke frivillig lar seg frelse. Dette ligger det noe i, og vi har mange skriftsteder som peker i den retningen.

Ap.gj. 13. 48 Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til troen.

Her tales det om at de som var bestemt til evig liv kom til Jesus\troen.
New International Version skriver: “oppnevnt”, akkurat som en har en liste, så er det noen som står på den og når de sier ja, blir de krysset av. I grunnteksten står det akkurat som i et byggverk når en setter en murstein på plass, slik er det når noen tar imot Jesus. Men så gjelder det å holde ut inntil enden og slutten, for å oppleve sluttfrelsen!

Men vi har mange andre skriftsteder som taler i en helt annen retning.

"Kjemp for å komme inn gjennom den trange port! For jeg sier til dere: Mange skal søke å komme inn, men ikke være istand til det." Luk 13,24.
Her er et til.
Joh. e. 1. 11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.

Hva skal vi da tro og mene her? At Gud er allvitende og vet alt? Eller at han vet mye, men vi må ta de siste avgjørende valgene selv?

Personlig så tror jeg for de aller fleste må de ta det siste avgjørende valget selv, det er kun noen få som er forutbestemt til frelse slik Calvin lærte, bl.a. Jeremias og Paulus. Når de ble kalt til å være Ordets forkynnere før de ble frelst, så innbefatter det også deres frelse. Men som sagt, dette emne er en nøtteknekker på det teologiske område etter min mening.

Jeremias 1. 4 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg,
og før du ble født, helliget jeg deg;
til profet for folkene satte jeg deg.»

Her fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 1. 15 Men Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, bestemte at han ville

Forutbestemmelse for sitt kall og tjeneste er det også andre menn og kvinner i bibelen som har erfart, f.eks. Jeremia. Det tror jeg også finnes i dag. Men de aller fleste får veien lagt foran seg og den blir til etter som en går på den, vil du gå eller la være? Valget er da den enkeltes!

16 åpenbare sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da rådførte jeg meg ikke med mennesker.

Det er valg som kreves å tas i enerom alene med Gud. Det er tross alt den enkelte som skal bære kallet, budskapet og være redskapet. Menneskers annerkjennelse og hjelp kommer og skal alltid komme som nr. 2 og som en eventuell stadfestelse. Gud er vår beste samarbeidspartner og rådgiver (Sitat slutt)!

Det er noen få som er kalt fra Mors liv av, alle andre må ta egne valg basert på å høre, tro og bekjenne (sitat slutt)!

Det er vers som taler om at Gud ikke vet alt, om han er allvitende, har all makt, kjenner alt etc.

Lukas 18. 8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»

Her spør Jesus om han vil fine troen? Et spørsmål, når man spør vet man ikke alt, eller misforstår jeg? Slik jeg ser det, Gud vet alt han vil og trenger å vite, men slutten kjenner han. Det er som en stor selvmotsigelse og et stort paradoks. Gud har overlatt noe til oss, om vi ønsker oss ham eller ikke!

Gud tillater ting, selv det som går imot hans vilje, selv blant troende. Her er det bare å begynne å lese hele bibelen. Begynn gjerne med sendebrevene i Johannes Åpenbaring 2-3. Selv de menigheten med de aller beste forutsetningene sviktet og mistet sin første kjærlighet.

Gud har ikke bestemt dag eller tid for Jesu gjenkomst ser det ut som? Da Jesus selv sier det at han ikke vet, men hva viste han ikke? Skriften sier følgende:

Rom. 11. 25 Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall.

Jeg vil påstå den tanken, hadde alle kristne levd like brennende som meg (har vandret intimt samfunn med Herren siden jeg ble døpt i den hellige Ånd våren 1982) og noen få andre, så hadde Jesu gjenkomst vært et faktum, men p.g.a. at de aller, aller fleste troende lever som i en dvale og søvntilstand, så “hindrer” vi Jesus å komme tilbake. Det er en “jobb” som skal bli gjort!

2. Pet. 3. 11 Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve, 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. 13 Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Legg merke til hva som står i v. 12: “fremskynder den”. I grunnteksten står følgende der: “la det skje hastig”. I den New International Version står det akkurat som å være med i et løpe der en prøver å komme fortest mulig i mål! Synes virkelig den treffer!

Hva forteller det oss? At Gud vet alt, men han holder det “hemmelig”. Derfor står og faller alt på oss og vår frie vilje. At noen fra naturens side har det lettere med dette er sikkert, og en fordel, men alt står og faller på hva du vil og ønsker selv. Vil du bli frelst og komme til Jesus? Eller vil du gå fortapt og bli utslettet? Valget er og forbli ditt da Gud har gitt oss alle en fri vilje og vi er ikke noen robåter eller ferdig programmert for hva Gud vil og ønsker for våre liv og eventuelt en tjeneste senere for ham!

Konklusjon: Menneske oppfører seg mange ganger som et dyr, med det er deres egen vilje (lar instinktet og annet lede oss). Vi kan selv bestemme oss om vi vil søke Herren og gå hans vei med våre liv! Det er mange mennesker, selv troende som lar kjødet lede seg. Og da sier skriften at slik vi sår skal vi høste.

Fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 6. 7 Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.

Dette med å høste og så gjelder for alle mennesker til alle tider. Både før, under og etter loven. Det heter også i Mose lov at din synd skal finne deg. Ingen kan gå med skjulte synder i liv og hjerte, alt vil en høste for før eller siden.

8 Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden.

Hebr 10, 26 Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. (se: 2 Peter 2:20, Matt 12:45)
Det kommer klart frem i NT at dette er en pågående konflikt så lenge vi fortsatt er i naturen (kjødet), men at livet i Ånden er vår tilstand forent i Gud. Kjødet er reelt selv etter frelsen og mange opplever motsetningen mellom loven i kjødet og Ånden i større eller mindre grad. Ved bønn, faste, tro og kamp går man fra livet i naturen - ved å legge kjødet dødt - til livet i Jesus og Ånden. Her kommer Den Hellige Ånd oss til hjelp for vi bygges opp i tro, nådegaver og kraft etter hvert som vi vokser og modnes i tro. Her må alle overgi seg helt til Jesus og legge alle byrder på Ham (Rom 8:26, 8:34, 1 Joh 2:1, Matt 11:28-30). Her må vi alle være salt og lys, hjelpe og veilede hverandre i kjærlighet.

9 La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.

Viser du godhet, vil du høste godhet. En dag kan du få gi, en annen dag er det du som trenger å få. Da vil du få rikelig igjen om du har sådd rikelig.
Men forvaltningen gjelder også min CHRONOS tid. Har jeg forvaltet min tid rett når det gjelder å søke Gud, har jeg funnet den rette balanse mellom arbeid og hvile, engasjement i og utenfor hjemmet, engasjement i menigheten? Gud har noe han vil lære oss også her. Men da må vi begynne hos ham.
Vi leser aldri i Bibelen at Jesus hadde det travelt. Han hadde tid for alle selv om han hadde mye å gjøre. Men så gjorde han bare det hans himmelske far hadde bestemt. Og det ser ut til at vissheten om hva det var, fikk han i de stille morgenstundene da han var alene med sin himmelske far.

10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.

Legg merke til språkbruken: våre søsken i troen. Det er helt naturlig i en familie at det er et helt spesielt forhold til mor og far og til den jeg er gift med. Det er også helt naturlig at jeg kjenner en større nærhet til en bror og en søster enn til andre mennesker. Hvis jeg lukker øynene, kan jeg nok si at jeg skulle elske alle like mye, at jeg ikke skulle ta mer hensyn til min bror enn til en tigger på søppelhaugene i Bangkok. Men det er ikke slik livet er. Jeg behøver ikke glemme tiggeren på søppelhaugen i Bangkok fordi om søsteren min har større plass i hjertet mitt. Dessuten ville jeg bli revet helt i stykker hvis alle verdens mennesker skulle ha like stor plass i lommeboka mi som barna mine. Sunn logik og sunn menneskelig tenkning er også åndelig.

Relatert link: http://www.daria.no/skole/?tekst=6926
http://www.daria.no/skole/?tekst=6926