Nr. 186: Loven og profetene i en sum

Nr. 186:

Loven og profetene i en sum

Matt. 7. 12 Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.
Samme ord i Lukas 6. 31 Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.

I grunnteksten står det slik, fritt oversatt: Hva du forventer at andre skal gjøre, gjør det. Eller slik, det du forventer andre skal gjøre, gjør det selv. Ordet som er brukt er dette: theló. Som betyr følgende oversatt: å ha lyst til å gjøre det gode for andre! Dette var bare litt for å gi noe til kjenne at hele Guds hensikt med oss er å gjøre oss til gode mennesker, bedre ne vi var før vi møte ham og lærte ham å kjenne. Var du et dårlig menneske, så skulle du bli et godt menneske. Var du et godt menneske, skulle du bli enda bedre, dette er loven og profetene. Dette sier også Mika.

Mika 6. 8 Han har åpenbaret dig, menneske, hvad godt er; og hvad krever Herren av dig uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?

Med andre ord, både GT og NT sier det samme, hør bare hva NT lærer.

Her fra mine bibelkommentarer Fil. 2. 1. Når det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, og så sant det finnes medfølelse og barmhjertighet,

Paulus evner å utrykke så mye med så få ord at en blir blendet. Ingen kan trøste som Jesus, ingen. I det kristne fellesskapet er kjærligheten til oppmuntring. Felleskap eller samfunn i Ånden. Medfølelse eller empati er det kristne fellesskapet store styrke, din mildhet gjør meg stor sier David. Barmhjertig er å kunne elske og hjelpe også dem som det ikke er grunn til å gjøre det for.

Selv de som har gjort både en selv og andre urett etter de har bedt om tilgivelse. Tilgi er å glemme, ikke komme i hu den uretten og synden som er blitt gjort. Den kristne menighet er avhengig av å være som Kristus for både å gå videre og være det som Gud vil og som Satan hater!

2 så gjør nå min glede fullkommen: Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.

Paulus store glede gikk på menighetens ve og vell, ikke personlig vinning og fremgang. Vis enighet formaner han. Vi i dag burde hatt en veldig stor mulighet til å vise enighet på Ordets grunn da vi har Guds ord slikt tilgjengelig, både GT og NT. Det er en stor forrett og privilegium slik vi har det med å eie vår egen bibel, oppskriften står det rett for øynene på oss alle. Da kan vi også være et i sjel, vilje, sinn og mening. To eller flere meninger om det samme synspunktet er unødvendig og veldig ofte kjødelig når vi har sannheten – Guds ord – slik tilgjengelig for alle som kan lese.

3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.

Å måtte alltid hevde sine egne meninger er ikke sunt og bibelsk uten en alltid henvender seg til Guds ord. Være ydmyke er å ikke sitte inne med alle svarene på forhånd og ikke være nedlatende og arrogant. Sett andre høyere enn seg selv kan en bl.a. gjøre ved å lytte, stille opp og la vær å gå bak ryggen på noen.

4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres.

Her menes det å ikke aktivt se etter andres feil og mangler men stille opp og være parat når det trengs. Både åndelig og praktisk. En skal evne å sette seg inn i andres situasjoner og andres meninger, ikke bare sitt eget. En lever for andre en seg selv.

5 Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!

Dette er en av biblenes viktigste skriftsteder, som vi skal strebe etter å leve deretter. Egil Strands håndbok til det nye testamente skriver så flott om dette: Phroneo (sinn) betyr ikke å tenke bare rent teoretisk og læremessig, men å ha sitt sinn, sin vilje og lyst knuttet til det en tenker; phroneo er derfor vanligvis ikke nøytral og passiv tenkning – unntagen der hvor det dreier seg om vanlig vurdering, som f. eks i Fil.1.7 – men retningsgivende og derfor nøye knuttet til et menneskes motiv, altså til hva bibelen kaller hjertet.
Det går på hele personens innstilling føyer jeg selv til (sitat slutt).

Hele bibelens budskap går ut på at vi skal bære frukt, frukt som varer!

Joh. e. 15. 2 Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt.

Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 25 Legg derfor av løgnen! Tal sant, hver med sin neste, for vi er jo hverandres lemmer.

Fra bibelkommentaren mine Kolossenserbrevet 3. 9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger
Vi skal kle på oss nye klær, men først må vi kle av oss de gamle. Skulle vi finne på å kle nye klær på oss før vi har kledd av de gamle vil det bli til stor skade for de nye klærne. Få først av de gamle flyssene, det er betingelsen for å kle på seg nye klær.
10 og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.
Nå begynner påkledningen etter de gamle klærne er tatt av. Skritt for skritt må vi ta på oss de nye klærne. Vi må gjøre det med omhu og se at vi gjør det i rett rekkefølge og at vi ikke blander de gamle med de nye klærne. Skal denne prosessen foregå skjer det hele tiden ved en indre fornyelse; som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.
11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, utlending, skyter, slave eller fri; her er Kristus alt og i alle.
Hele tiden vil både vi og andre sammenligne seg med oss. Og mene noe også både om seg selv, andre og oss. Alt dette må vi evne å se bort fra og ha vår identitet i Kristus Jesus. Fremdeles er forutsetningen for å leve som en troende avhengig av om han får fylle oss med seg selv. Selv når vi kommer til himmelen er vi avhengig av han. 1. Kor.15. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

26 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.

Løsningen er rett og slett den nye skapningen, det nye menneske har en ny natur. Vi lever et liv som er umulig uten Kristus i oss. Hvordan leve som en troende? Følge loven og religiøse forskrifter, nei! La den nye naturen få utfolde seg og ta kommando og styringen. Det finner vi flere plasser i NT og Paulus undervisning.
Problemet Paulus peker på er at folk som ikke får tak i denne grunntanken om at det nye livet og det nye menneske er nøkkelen til et rett liv.
I stedet tar de Paulus sine formaninger og lager et nytt regelverk av dem. Da har man allerede mistet fokus på Kristus, korset, det nye menneske og Åndens frukt.
For å presisere dette, sier Paulus: ”Hvis dere altså er døde med Kristus.., HVORFOR GIR DERE DA SLIKE REGLER som: Rør ikke, smak ikke, ta ikke? (Kol 2:20)
Kristnes behov for et regelverk er altså i seg selv en avsporing fra Kristus-livet. Han vil nemlig at vi skal leve ved Ham, vandre i Ham, være avhengig av Guds Ånd i hverdag og fest.
Han vil vise oss i samme stund hva vi skal gjøre eller si, hele nøkkelen er å utvikle et samfunn med Herren i all fortrolighet.
Dersom vi vandrer i Ånden, fullfører vi ikke kjødets gjerninger. Mot slike er loven ikke!

27 La ikke djevelen slippe til.

Hvor skal vi ikke slippe Satan til? I tankelivet først og fremst. Vi skal ta enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. Og vi vil gjøre livet med Herren mye enklere til mer vi lever i ordet og bønn.

28 Tyven skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med hendene sine, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.

Ingen troende er en tyv lengre. Men en arbeider. Det er velsignelse med arbeid både med å kunne forsørge, utvikle og ved det slipper en å lengre stjele. Vi skal også ha noe til å kunne gi!

29 La ikke noe råttent snakk komme over leppene. Si bare det som er godt, og som tjener til å bygge opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.

1. Korinter, 6, 9-10: Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Ved å leve urett arver vi ikke Guds rike og den kommende herlighet. Ved å leve rett viser vi at vi tilhører Kristus og er på vei mot det nye Jerusalem.

30 Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til forløsningens dag.

Vi har mottatt Ånden på samme måte som når en skriver under på å kjøpe et hus f.eks. Da betaler en gjerne først 10 % og de resterende 90 % når en overtar huset. Ånden er det på samme måte med, vi mottar en del her når vi tar imot Jesus og vandrer med ham får vi enda litt til etter som vi går med Herren. Men det er først når vi kommer hjem at Gud til det fulle skal fylle alt i alle fullt ut kjære venner! Da passer ikke de forskjellige lærene om en treenig Gud eller Jesus only, det er to sider av en løgn! Guds Ånd er ikke en egenperson men en del av Gud selv som også Jesu fikk del i etter sin opphøyelse og Ånden ble utgytt. Ap.gj. 2. 33 Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok av Faderen Den Hellige Ånd som var lovt oss, og utøste den. Dette er det dere ser og hører.

31 Slutt med all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott og all annen ondskap.
«De reneste gleder ligger i å gjøre et nyttig arbeid,» er det sagt. Da skal vi også gjøre det på rette måten i en kjærlig og varsom Ånd. Vi skal ligne Gud Fader og Kristus.

32 Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Når man virkelig har tilgitt noen, trekker man ikke frem feil de har gjort tidligere. Matteus 18,21-22; Da gikk Peter til ham og spurte: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne forgå seg mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju? Ikke sju ganger svarte Jesus, men jeg sier deg: sytti ganger sju! (70 ganger 7 = 490) Med andre ord, vi skal tilgi vår bror om igjen og om igjen og om igjen. Jesus lærte oss også i Fader vår å be; "og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere." I Lukas 17 står det; Ta dere i vare! Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, så tilgi ham. Ja, om han synder mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: 'Jeg angrer', så skal du tilgi ham.»
Jesus hadde medfølelse for de han møtte og helbredet og slik skal også vi ha det på samme måten.
Da Jesus så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» (Matt.9;36-38).


Se relatert artikkel: http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-51-bre-frukt.html
http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-51-bre-frukt.html