Nr. 196: Din synd skal finne og “lønne” deg!

Nr. 196:
Din synd skal finne og “lønne” deg!

Bilde av Jan Hanvold som lever i åpenbar synd med å være gjengiftet som en troende.

4M 32:23
Men dersom dere ikke gjør dette, da synder dere mot Herren, og dere skal vite at deres synd skal finne dere.

2Sam 12:5-7
5 Da ble David mektig vred på den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever: Den mannen som har gjort dette, skal dø, 6 og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste barmhjertighet. 7 Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og fridde deg ut av Sauls hånd.

Her fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 6. 7 Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.

Dette med å høste gjelder for alle mennesker til alle tider. Både før, under og etter loven. Det heter også i Mose lov at din synd skal finne deg. Ingen kan gå med skjulte synder i liv og hjerte, alt vil en høste for før eller siden.

8 Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden.

Hebr 10, 26 Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. (se: 2 Peter 2:20, Matt 12:45)
Det kommer klart frem i NT at dette er en pågående konflikt så lenge vi fortsatt er i naturen (kjødet), men at livet i Ånden er vår tilstand forent i Gud. Kjødet er reelt selv etter frelsen og mange opplever motsetningen mellom loven i kjødet og Ånden i større eller mindre grad. Ved bønn, faste, tro og kamp går man fra livet i naturen - ved å legge kjødet dødt - til livet i Jesus og Ånden. Her kommer Den Hellige Ånd oss til hjelp for vi bygges opp i tro, nådegaver og kraft etter hvert som vi vokser og modnes i tro. Her må alle overgi seg helt til Jesus og legge alle byrder på Ham (Rom 8:26, 8:34, 1 Joh 2:1, Matt 11:28-30). Her må vi alle være salt og lys, hjelpe og veilede hverandre i kjærlighet.

9 La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.

Viser du godhet, vil du høste godhet. En dag kan du få gi, en annen dag er det du som trenger å få. Da vil du få rikelig igjen om du har sådd rikelig.
Men forvaltningen gjelder også min CHRONOS tid. Har jeg forvaltet min tid rett når det gjelder å søke Gud, har jeg funnet den rette balanse mellom arbeid og hvile, engasjement i og utenfor hjemmet, engasjement i menigheten? Gud har noe han vil lære oss også her. Men da må vi begynne hos ham.
Vi leser aldri i Bibelen at Jesus hadde det travelt. Han hadde tid for alle selv om han hadde mye å gjøre. Men så gjorde han bare det hans himmelske far hadde bestemt. Og det ser ut til at vissheten om hva det var, fikk han i de stille morgenstundene da han var alene med sin himmelske far.

10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.

Legg merke til språkbruken: våre søsken i troen. Det er helt naturlig i en familie at det er et helt spesielt forhold til mor og far og til den jeg er gift med. Det er også helt naturlig at jeg kjenner en større nærhet til en bror og en søster enn til andre mennesker. Hvis jeg lukker øynene, kan jeg nok si at jeg skulle elske alle like mye, at jeg ikke skulle ta mer hensyn til min bror enn til en tigger på søppelhaugen i Bangkok. Men det er ikke slik livet er. Jeg behøver ikke glemme tiggeren på søppelhaugen i Bangkok fordi om søsteren min har større plass i hjertet mitt. Dessuten ville jeg bli revet helt i stykker hvis alle verdens mennesker skulle ha like stor plass i lommeboka mi som barna mine. Sunn logik og sunn menneskelig tenkning er også åndelig (sitat slutt).

Det er åndelig som naturlige lover. Selv om Pastor Åge Åleskjær på OKS lærer at dette ikke gjelder oss i den nye pakt, han sier det kun er GT lære at din synd skal finne deg, så er det å tro på løgn å tro på på en slik villere! Vi må alle gjøre regnskap for våre synder, før eller siden.

1. Tim.5.24:Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen, hos andre følger de etter. 25 På samme måte er også de gode gjerninger synlige, og er de det ikke, skal de komme for dagen.

Jeg har angrepet Pastor Jan Hanvold, men hans synder er bare toppen på et isfjell av synder godtatt og akseptert i dagens kristen Norge. Hans synd er synlig for alle, og ingen reagerer på den horkarlen. Han har selv sagt at han er skyld i 2 havarerte ekteskap samt at han også fordømmer dem som ikke godtar at han er gjengift. Dette er en abnorm, syk og farlig mann som er sterkt preget av åndsmakter og et uregjerlig kjød. Lever vi ikke rent med Gud er vi som rustne rør der vannet hvor det kommer til har rust med seg og vi blir farlige for andre. Hvor lett er det ikke da for alt annet av humbug og bedrag i Guds menighet å få komme til her i Norge. Men hans synd vil før eller siden finne ham og slå han og hans virksomhet overende da Visjon Norge er og forblir et Satans bedrag og forførelse.

1. Pet. 4. 17 For det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hvad blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? 18 Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen?

Vi som er blitt et Guds barn ved troen på Jesus, vil bli vanskelig frelst. Og dommen skal begynne med Guds menighet, hvorfor ikke innse at det er så mye synd og ulydighet i Guds menighet at Jesus ikke får komme til slik han vil?

Det er viktig å forstå at hvis Ananias og Saffira hadde levd i dag så kunne de med sin gavmildhet og raushet gått inn i hvilken som helst menighet og blitt trofaste støttepartnere på Visjon Norge. Men blant de første kristne falt de begge to døde om (Ap.gj. 5). Når Satan regjerer og virker blant menighetene i Norge, da er vi virkelig ille ute!

Guds ord står fast, som vi sår høster vi. Dette er en lov som gjelder alle mennesker om en tror på den loven eller ikke.
Bibelen er helt klar på at det vi sår, det høster vi - og det er jo ganske logisk også: om du sår poteter, vil du ikke høste bananer! Nei, du vil høste poteter, for det var jo det du sådde! De gjerningene du gjør, de sår du og de vil du også høste!
"Bær da frukt som svarer til omvendelsen." Matt 3:8

Synd er ulydighet mot Gud. Ulydigheten ødelegger forholdet vårt til Gud.
I begynnelsen skapte han mennesket i sitt bilde. Det betyr at vi ble skapt til å leve i fellesskap med Gud (1 Mos 1,27). Dette fellesskapet forutsatte absolutt lojalitet fra mennesket. Når da mennesket valgte å lytte til Guds motstander Djevelen, "misset" de målet (1 Mos 3). Siden den dagen kan det virke som om vi alle er født slik at vi fortsetter å bomme på målet med livet. Synden oppsto altså en gang i vår forhistorie, og har fulgt menneskeslekten siden.

Og nå er synd blitt så akseptert at vi ikke lengre virkelig klarer å se forskjell på synd og rettferdighet i mange tilfeller, tragisk?

Men rettferdighet løfter både enkeltindivider, menigheten og et helt samfunn opp. Derfor lønner det seg å gå Guds vei og gjøre opp synden.

Veien til Gud går gjennom et rettferdig liv

Ord. 14. 34 Rettferdighet løfter et folk til ære, men synderens skjensel er tung å bære.

Det lønner seg å tro på Gud, det lønner seg å gå Guds vei både her i tiden og for all fremtid!

Verden vil alltid bedras, ikke minst i denne endetiden der satan har så mange strenger å spille på og så mange muligheter som bys menneskene av underholdning, fri sex, sport, karriere, film, teater, musikk osv. Men spørsmålet er da, vil menigheten også bedras? vi klarer ikke å avsløre og få fjernet de mest elementære synder, de homosexuelle er kommet for å bli iden norske statskirke og gjengifte blant i frikirkelige er kommet for å bli selv om det er direkte i mot Guds ord. Hvor skal dette ende? Jeg aner ikke.

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 22. 11 La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse.

Nå vender vi tilbake til hva vi ellers finner i Guds ord av sannhet og lærdom. Vi finner det samme i en Profet i GT som ofte blir sammenlignet med Johannes, profeten Daniel. 12. 10 Mange skal bli renset og tvettet og lutret. Men de ugudelige skal fortsette i sin ugudelighet, og ingen av dem skal skjønne noe. Men de forstandige skal forstå.
Verden er håpløst fortapt, men hvordan er det med de kristne? Går de videre og videre med Herren? Dessverre så viser det seg at alt for ofte blir en liggende etter på veien. Men for den som går med Herren skal vandringen bli herligere og herligere. Som troende så ligner vi mer og mer på Jesus ettersom vi vandrer med ham.

12 Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning.

Vi som mennesker vil få lønn som fortjent hos Herren. Det er viktigere å samle skatter i himmelen enn på jorden. Det er mer dyrebart enn alt. Bibelen gir anvisning også her.
Matt. 6. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.

Alfa er den første bokstaven i det greske alfabetet akkurat som A er i det norske. Og Omega er den siste i det samme alfabetet akkurat som Å er i det norske.
Jesus er Guds første skapning og som den siste skal han stå frem på støvet. Han er den første og den siste. Han er A og Å, med alt det innbefatter.
Hebr. 12. 2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Vi leser her igjen som mange andre plasser at Jesus er både opphavsmann og fullender. Den todelingen med Jesus er noe som går igjen. Ved hans død og ved hans liv, siste Adam, det andre menneske etc.

14 Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.

Vi ser opp på mennesker som får noe til. Vi synes synd på mennesker som mislykkes. Vi tenker og snakker som mennesker. Men det som er virkelig å mislykkes er å unnlate å ta imot Jesus, og å virkelig å lykkes er å ta imot Jesus. Og hvis en når frem en dag, da har en lykkes mer enn noen andre.

15 Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn.

Nå er det de som leser dette verset slik som at det står noen utenfor og er slik som disse. Det stemmer ikke, det er disse som lever slik og gjerne vil tro. Men de vil aldri nå frem, om de tror. Som lever her som nevnt. Paulus taler i 2. Tim. 3 om de som lever i synd. Men de skal faktisk mange av dem også elske Gud, men det er noe de elsker mer enn Gud: “sine lyster”.
2. Tim. 3. 4 svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud (sitat slutt).

Vi kan ikke lure Gud!

Om en Pastor eller Evangelist sier at en kan som skilt gifte seg på nytt mens den andre ektefellen lever, så holder det ikke mål innforbi Gud når Guds ord sier noe annet. Det er mange Pastorer og Evangelister som har ledet mange mennesker til fortapelse med å skjule synd. Vi kan aldri skjule synd, synd er synd om den er begått i år 0 eller nå.

Vi er blitt for moderne for Gud.

Vi er blitt for moderne for Gud, men synd er synd uansett! Du er mannen fikk Kong David høre, den tiltale fra Gud er vi i dag ikke lydhøre fra. Vi kan ikke proklamere og bekjenne vekk Guds ord, lever vi i synd må vi gjøre opp vår synd. Det er det eneste som holder. Er en gift på nytt som en troende eller gift med en fraskilt kan en ikke bekjenne eller proklamere dette bort. En må gjøre opp sin synd og forlate den en lever med hvis det ikke er et ekteskap som tåler Guds ords lys på seg.

Synd skiller oss i fra Gud

Synd er å bomme på målet, som en fotballsparker som sparker utenfor mål, kanskje han er svært nær og da sier vi at det var synd. Akkurat på samme måte skjer med oss når vi ikke treffer innforbi de rammer som Gud har gitt oss gjennom sitt ord. Det vi gjør utenforbi blir synd. Altså holder vi oss så nær Guds ord og Jesu befaling skyter vi blink, mens holder vi oss til egne oppfatninger og gjør valg som Bibelen taler imot blir det synd.

Synd – et ord og tema som ikke passer i vår tid. Selv i våre menigheter snakker vi lite om synd. Det meste er tillatt. For noen er alt tillatt. Konsekvensen av dette er at da behøver vi heller ikke frelse. Hva er det da igjen av evangeliet? Vi skal lese hva Bibelen sier:
Rom 3:10-12 .. som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste.
Rom 3:19-20.. Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd.
Dette gjelder oss alle. Vi er alle syndere ifølge Bibelen. Den sier at det er ikke en rettferdig, ikke en eneste.
Synden skiller oss fra Gud. Som vi leste så var hensikten med loven som vi finner i det gamle testamente, å vise at vi er alle skyldige for Gud. Gud kan ikke se gjennom fingrene med synd. Synd må sones. Syndens lønn er døden. I GT var det slik at enten måtte mennesker dø, eller så måtte dyr dø i menneskers sted. Det var en symbolhandling, for som det står: blodet av lyteløse bukker og kalver kunne ikke ta bort synder.
Hvordan skulle da Gud få opprette samfunnet med menneskene igjen, slik som det var fra skapningens begynnelse? Gud er jo både kjærlig og rettferdig. Hvordan kunne det forenes? Johs. 3,16 gir svar på det. Han ga seg selv som et lyteløst offer. I Hebr. 9,12 står det: Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.
Han gjorde det en gang for alle, også for deg og meg. ”En gang for alle” også i betydningen: at han behøver ikke å gjøre det flere ganger.
Betyr dette da at alle mennesker automatisk er frelst? Nei. Her kommer det inn i bildet at vi er skapt i Guds bilde med en egen fri vilje. Gud tvinger ingen, likesom du heller ikke ville tvinge noen til å elske deg. Guds ord sier i Joh 1:12: Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Vi har et fritt valg.
Hva gjør synden med oss?
Først og fremst:
- Den skiller oss fra Gud,fra samfunnet med ham.
- Vi har ingen fred – Der er ingen fred for den ugudelige.
- Gir oss skyldfølelse – dårlig samvittighet.
- Vi kommer ikke til himmelen, når vi forlater denne verden.
- Vi er fortapte.
Men ved å ta imot Jesus og takke for at han har sonet min synd i mitt sted, opplever vi det motsatte av det som er nevnt ovenfor:
- Vi får samfunn med Gud.
- Vi får oppleve det som Jesus sier i Joh 14:27: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!
- Vi får altså fred med Gud i en god samvittighet. Ingen skyldfølelse, fordi han tok vår skyld og straff på seg.
- Vi kommer til himmelen – ikke fordi vi har gjort det så bra, men for Jesu skyld.
Men er vi fullstendig ferdige med synden, når vi har tatt imot Jesus?
Nei, det er vi ikke. Vi lever fortsatt i verden, og Satan er denne verdens fyrste. Vi kan bli overlistet og falle i synd, men det står så godt i 1Joh 2:1: Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.
Vi må skille mellom det å falle i synd, og det å leve i synd. Det siste er alvorlig og kan føre til frafall fra Gud. Vi kjenner beretningen om kvinnen som ble grepet på fersk gjerning i hor. Jesus sier til henne: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer! Jesus tilga henne, men samtidig sa han at hun ikke måtte fortsette å synde.
Mange mennesker, også kristne mennesker, går og bærer på skyldfølelse for uoppgjorte forhold, og så bygger det på seg med nye ting som ikke tåler dagens lys.
- Ting som er sagt, men ikke var sant.
- Misunnelse.
- Baktalelse.
- Svart arbeid.
- Gjengifte.
- Gifte seg med en fraskilt.
- Abort.
- Homofil praksis
- osv. Du vet det best selv
Vi må være ærlige og oppriktige og si at alt dette er synd. Bibelen er tydelig på det. Det er alvorlig. Vi setter vår evige salighet på spill.
Dette er tøffe ting. Jeg dømmer ingen. Det er verken min eller deres sak. Men hvor lenge skal vi fortie Guds ord, eller skyve det under teppet? Men det som er viktig for meg å si, er at vi har en nådig og barmhjertig Gud som ikke støter bort noen som kommer til ham. Han kaller også på de frafalne og sier at han vil lege deres frafall. Det er herlig å komme ut i friheten. Oppleve gleden ved å være tilgitt og rettferdiggjort for Jesu skyld.
Til slutt vil jeg sitere det som Karsten Isachsen skriver under den 13.august i boken ”Livsglede – En huspostill”.
”Sementerte synder.
Det menneskesinn som er foldet rundt sine synder, sine onde skatter, det er samtidig lukket for det ord, den ånd og den kraft Gud ønsket å legge inn.
Når jeg er blitt lojal mot mine synder, er jeg nødt til å holde Gud på en armlengdes avstand. Jeg kan da fortsette å høre forkynnelse år ut og år inn, men intet skjer. Evangeliet preller av.
Jeg kan ha meninger om alt mulig innenfor kirken, jeg kan bli med i den store gruppen som alltid rister på hodet over kirkens mange og synlige svakheter. Men mitt arrangement er ufarlig for meg selv, jeg risikerer ikke noe, kastes ikke mer ut i oppgjør og oppbrudd. I stedet for å eie en levende tro, eier jeg sementerte synder.
Når evangeliet forkynnes, så kommer ikke troen, men tåken. Det er derfor det er alvorlig med mine synder: De skader ikke bare den gangen de skjer. De har en fortsatt virkning i et menneskesinn. Ubekjente synder er en åndsmakt sterk nok til å forme et menneskeliv, sterk nok til rotfeste forbitrelsen i et sinn, sterk nok til å stenge Jesus ute for godt.
For et slikt menneske er maksimum av tro å ha meninger om kristendom. Men ånden og kraften og nerven og varmen og blodet – det som renser og forsoner – det er ikke lenger etterspurt
For et slikt menneske er det ikke bare å be Gud om tilgivelse og så ferdig med det. Det er ikke lettvint. Men en ny frihet og fornyet selvrespekt er innen rekkevidde hvis Jesus får komme frem gjennom tåken, får komme gjennom de lukkede dører, får komme inn i det innerste fortvilelsens rom. Og det blir ingen orden på et menneskes tro før Jesus har fått ryddet opp i det forknytte.
Etter vi har tatt imot Jesus trenger vi fremdeles en daglig fornyelse og omvendelse. Jesus taler tydelig om disse tingene i Bergprekenen i Matteus 5: ”Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.”
Hadde Jesus opphevet loven, Kunne vi ha sluttet fred med våre synder. Men han har oppfylt loven for at vi i stedet skal få slutte fred med vår Gud.
Er det lenge siden du snakket med din Gud?
Er det lenge siden at Jesus fikk komme inn til deg i din ensomhet?
Syndene, de ubekjente syndene, gjør jo alltid et menneske ensomt. Og forbitret. Men det er fred underveis til et mørbanket sinn som vil bryte opp og vende tilbake til sin Gud.
Husker du beretningen om den fortapte sønn i Bibelen? Han som kom til seg selv og brøt opp og dro hjem til sin far?
Mens han ennå var langt borte, så hans far ham og løp ham i møte og falt ham om halsen og kysset ham. ” (Så langt Karsten Isachsen)
Til slutt vil jeg minne om dette:
Jes 1:18: Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.

Det fortelles om at da Leonardo Da Vinci skulle male det berømte maleriet Nattverden, hadde han vært i en heftig krangel med en venn og han malte han som Judas. Da han skulle male Jesus fikk han det ikke til og skjønte at han måtte be denne vennen om tilgivelse og vende om fra sin synd. Da han hadde gjort opp med vennen, gikk det fint å male Jesus.

Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=jan-hanvold-en-falsk-profet