Nr. 204: Jesus sier han og Faderen kommer til oss og skal bo i oss troende!

Nr. 204:

Jesus sier han og Faderen kommer til oss og skal bo i oss troende!

Joh. e. 14. 18 Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. 19 Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
21 Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.» 22 Judas, ikke Iskariot, sier til ham: «Herre, hva kommer det av at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?» 23 Jesus svarte:
Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.

Jeg har frontet en del nye sannheter, som har vært nødvendige. Det er noen av de “nye” sannhetene som jeg det ikke ligger så mye trøkk i fra Gud. Bl. a læren om den annen død. Der har Adventistene en så god lære og bibelsk lære at den som vil vite hva Guds ord lærer om fortapelsen, er det bare å lese hva Adventistene underviser om her, er akkurat hva bibelen lærer.

Men når det gjelder synet på Gud og Guddommen, ligger det et trykk i mitt hjerte og skrive enda mer om det. Hovedgrunnen slik jeg ser og erfarer det, er at den er så veldig lite riktig og sunn undervisning om dette emne. De aller fleste kristne tror på vranglære her, det være seg Jesus only eller treenighetslærene som er å ligge i den ene veikanten eller grøfta, begge syn er like ubibelsk og like ukorrekte! Derfor prøver jeg ved Guds nåde og hjelp, å holde frem hva Guds ord lærer og sier om dette emne. Det er noe nytt over dette da det er så få som har lært og undervist riktig om dette emne de siste 1700 årene. I hvert fall av det som er tilgjengelig å få tak i enten gjennom bokform, på nette eller på annen måte. Ønsker igjen å gå inn i dette emne!

1.) Den hellige Ånd taler – da taler Gud.

Vi møter i skriften ord slik som Gud taler, den som har ører han høre etc. så møter vi i skriften at den hellige Ånd taler. Alt dette er forskjellige måter som omhandler det samme; at Gud taler. Ånden er den som formidler alt fra Gud Fader og Kristus til oss mennesker. Vi mennesker formidler også noe til andre som er på et annet sted en oss selv, slik er det også med Gud.
Eksempler på den hellige Ånd taler:

Apgj 13:2 Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa den Hellige Ånd: Ta ut for mig Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til!
Luk 2:26 og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
Apgj 21:11 han kom til oss og tok Paulus' belte og bandt sig selv på hender og føtter og sa: Så sier den Hellige Ånd: Den mann som eier dette belte, ham skal jødene binde således i Jerusalem og overgi i hedningenes hender.

Eksempler på Gud taler:
2Mos 3:15 Og Gud sa fremdeles til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren, eders fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt mig til eder. Dette er mitt navn til evig tid, og så skal de kalle mig fra slekt til slekt.
Esek 28:2 Menneskesønn! Si til Tyrus' fyrste: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi ditt hjerte ophøier sig, og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter på et gudesete midt ute i havet, enda du er et menneske og ikke nogen gud, men allikevel i ditt hjerte tykkes dig å være en gud -

Dette er forskjellige måter å forme den samme sannhet på, at Gud taler til oss ved Ånden noe jeg har erfart mange ganger. Hvem talte til meg? Det var Gud selvfølgelig, noen ganger ved en klar stemme, noen ganger ved klare tanker og noen ganger taler han gjennom andre mennesker også! Her lager vi et teologisk problem som er en velsignelse og av stor åndelig og menneskelig betydning, Gud taler personlig til oss ved sin egen Ånd, også i dag!

2.) På Pinsefestens dag kom det ikke 120 personer!

Ap.gj. 2. 1. Da pinsedagen kom, var de alle samlet. 2 Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. 3 Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.

Ånden kom og delte seg, hvorfor? Det er kun en Ånd som kan dele seg, ingen person. Når en gjør Ånden til en person, da misforstår en det meste. Nei, det var Gud som kom enhver nær ved sin egen Ånd.

3.) Jeg skal komme til dere sa Jesus.

Vi siterte fra Joh. e. helt i begynnelsen at Ånden skulle bli sendt, men hvem skulle komme? Jeg vet at du ikke liker det, men hva sier Jesus selv? Vi leser i v. 21: jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.» og v. 23: min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.
Her står det klart og rett ut at Faderen kommer og tar bolig i oss, det samme gjør Jesus. Hvordan kan dette foregå? Det er ikke så vanskelig, alt skjer ved Guds og Kristi Ånd.

4.) Hvor mange personer i himmelen?

Vi får sett inn i himmelen noen plasser i skriften. Hvor mange personer møter vi der? Hver gang møter vi to (2) personer. Ikke 1, 3, 4 men 2!
Les Daniel 7, Ap.gj. 7 og Joh. Åp. 5. Der møter vi alltid to; Menneskesønnen og den gamle av dager som var før noen andre; Faderen.

5.) Er menneske en tredelt eller todelt skapning.

Mennesket er egentlig en todelt skapning som Gud er det. Nå vil jeg ikke trekke denne så langt, men siden treenighetslærene bygger sin feilslåtte teologi på dette, så vil jeg forklare at selv der har de feil og lærer feil. Når Paulus underviser om dette så nevner han at vi er ånd, sjel og legeme en gang, men mange ganger at vi er et indre og et ytre menneske. Det er det vi finner igjen i hele bibelen, at vi mennesker er en todelt skapning, av et indre og ytre menneske. Men bibelen skildrer ikke mye hva den ytre skapningen er, det gjør derimot legevitenskapen og andre. Men den indre skapningen, det skildrer bibelen, der har vi samvittighet, hjerte, ånd, sjel etc. Dette skal jeg ikke forklare her, bare for å motsi treenighetslærene også her!

6.) Elias Ånd eller enda en ekstra person?

2. Kong. 2. 1. Den gang Herren tok Elia opp til himmelen i en storm, gikk det slik til: Elia og Elisja gikk sammen ut fra Gilgal. 2 Elia sa til Elisja: «Bli du her; for Herren sender meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.» Så gikk de ned til Betel. 3 Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det, jeg også. Ti bare stille!»
4 Så sa Elia til ham: «Bli her, Elisja, for Herren sender meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.» Så gikk de til Jeriko. 5 Profetdisiplene der i byen kom bort til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det. Ti bare stille!»
6 Nå sa Elia til ham: «Bli du her; for Herren sender meg til Jordan.» Elisja svarte: «Så sant Herren lever, og så sant du lever selv: Jeg vil ikke skille lag med deg.» Så gikk de videre sammen. 7 Da kom femti av profetdisiplene ut og stilte seg opp rett imot dem et stykke unna, mens de to stod ved Jordan.
8 Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørr bunn. 9 Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: «Si hva du vil at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg.» Elisja sa: «La meg da få din ånd i dobbelt mål!» 10 Elia svarte: «Det er ikke lite, det du ber om. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.»
11 Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. 12 Da Elisja så dette, ropte han: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!» Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker. 13 Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan. 14 Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Da Elisja slo på vannet, delte det seg, og han gikk over.
15 Profetdisiplene fra Jeriko som stod rett imot ham, så dette og sa: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom imot ham og kastet seg til jorden for ham.

Tar med hele beretningen da den er meget innholdsrik. Elisja fikk en dobbel del av Elias Ånd, altså en del mer en hva profeten hadde selv hatt. Slik er det også i dag, vi trenger mer av Gud en noen gang, selv de som har gått før oss. Hva vil det si å få en dobbel del? I Israel når noen skulle arve og Faren hadde f. eks tre sønner så ble arven delt opp i fire slik at den eldste sønnen fikk en ekstra part. Vi leser videre at Elisja fikk det vitnesbyrdet at han hadde Elias Ånd, hva menes med det? Han var selvfølgelig lik ham og “imiterte” ham i alt, selv når det gjaldt å gjøre under. Det er det å ha samme Ånd. Vi må følge skriftens mønster og ikke legge på en ekstra person noen ganger vi møter Ånd. Vi må aldri legge til at det er en ekstra person uten vi møter en person med en egen vilje, det er det som gjør noen til å kunne kalles en person. At de\den har et legeme og har en egen vilje, ingenting av dette har den hellige Ånd, ergo; ingen person!

7.) Dåpen i misjonsbefalingen.

Matt. 28. 19 gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn.

Her står det at vi skal døpe i et navn, ikke to eller tre. Hvilket navn døpte de første kristne? Det er ikke vanskelig å vite, det er bare å se i de andre evangeliene og i Apostelgjerningene at de første kristne var opptatt med å gjøre alt i det ene navnet. Det var i den Herre Jesu Kristi navn, ikke i noe annet navn. I det navnet drev de ut onde ånder, helbredet syke, forkynte, døpte og ba til Far i himmelen, alt i Jesu navn!.

Markus 16. 17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med tunger. (legg merke til at Jesus sier det selv:
“i mitt navn”).
Lukas 24. 47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. (i Hans navn eller rettere sagt, i Jesu navn).
Joh. e. 20. 31 men disse er skrevet forat I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og forat I ved troen skal ha liv i hans navn. (i hans navn atter igjen).
Ap.gj.2.38. Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.
Ap.gj.10. 48.Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå ba de ham bli hos dem noen dager.
Ap.gj.19.5. Etter å ha hørt dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn.

Paulus underviste om det samme i brevene, at den er knuttet opp til Kristus og ingen andre:
Rom. 6. 3 Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død?
Gal.3.27. så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus.

Vi møter kun en praksis i hele NT når det gjelder dåp, de ble døpt til navnet som selv Jesus sa i Matteus 28, det var sitt eget navn. Dåpen er en symbolsk handling på var forening med ham leser vi flere plasser i NT, spesielt i Romerbrevet 6. Vi er forenet med Jesus i alt og derved død bort i fra loven, synden og alt annet som kan plage og kreve noe av oss. Og vi blir i dåpen forenet med ham i en Ånd og får del i samme kraften som reiste Kristus opp i fra de døde!

8.) Ånd er det som står bak en person.

De står også om Daniel at han hadde en høy Ånd, og da kan man også ha en lav Ånd.

Daniel 6. 4 Men Daniel utmerket sig fremfor riksrådene og satrapene, fordi det var en høi ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.

Dette er for å fortelle oss hvilke kvaliteter vi har i vårt Guds forhold da Gud er Ånd og skal vi ha kontakt med ham går det på et åndsplan, ikke på det intellektuelle og forstandsmessige. Skulle en fulgt teorien til treenighetslærene så hadde en fått temmelig mange personer etter hvert hver gang en møter Ånd, nei hele treenighetslæren er en absurd og temmelig ubibelsk lære som ble “kristnet” ved forskjellige kirkemøter når den Katolske Kirka brøt frem på 300-tallet, det har vært 1700 år med villfarelse og nå får det være nok!


9.) Tror vi på et dogme eller Guds ord?

Fra Wikipedia: Dogme er et begrep brukt om en tro eller doktriner som i mange typer trossystemer og organisasjoner blir ansett som autoritativ, eller som absolutt sannhet.
At treenighetslæren blir sett på å være et dogme eler en felles kristen lære er det på høy tid at dette blir revurdert da det hverken er en kristen lære og som en kan finne dekning for i Guds ord, læren er opprinnelig fra det famle Egypt og det gamle Hellas fra den okkulte og demoniske verden. Der er opprinnelsen til den læren og vi finner gjennom hele bibelen advarsler mot å tro på flerguderi, selv om den gir seg ut for å være kristen, et dogme og felles tros oppfatning. Selve læren er okkult, demonisk og stammer fra Satan selv som ville gjøre seg selv lik Gud, det er en opprørsk lære imot den eneste sanne Gud Faderen!

10.) Hva betyr Ånd? Eller hva er Ånd?

“Og Guds Ånd svevde over vannflatene”. Allerede i Bibelens andre vers introduseres vi for Guds Ånd. Og som Guds Ånd eller Herrens Ånd er begrepet for det meste brukt i hele det gamle testamente (GT). Det er det nye testamente (NT) som for alvor innfører begrepet den Hellige Ånd.
Dog brukes også i NT uttrykket Guds Ånd, og flere steder uttrykket Jesu Ånd, eller bare Ånden.
Det hebraiske ordet for ånd, ruach, kommer fra grunnordet å puste/pust, og er ikke et egennavn eller en tittel. Tilsvarende betyr det greske ordet for ånd i NT, pneuma, også pust. Således bli det et ordspill når Jesus i Joh.3,8 sier: “Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen, således er det med hver den som er født av Ånden”. Det står pneuma både der vi har oversatt til vinden og Ånden på norsk!
Og i hvilke sammenhenger brukes ordet ånd i Bibelen?
I tillegg til å bety en persons livspust (“Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord, på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.” Salm.146,4), beskriver det et menneskes indre; tanker, følelser og mentalitet, kort sagt alt som ikke er kropp. (“når min ånd vansmekter i meg, kjenner du dog min sti” Salm.142,4. og “I mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.” Salm.77,7)
Bibelen bruker det samme ordet for ånd (ruach i GT og pneuma i NT) om en ond ånd, eller når vår ånd viser en ond karakter. Eksempler på dette finner vi i 1. Samuelsbok, det 16. Kapittel, og i 4. Mosebok 5,14.
Som nevnt ovenfor, står ånd ofte nevnt i motsetning til kropp. I Matt. 26,41 sier Jesus: “Våk og be for at dere ikke skal falle i fristelse, for ånden er villig, men kjødet er skrøpelig”.
Paulus utdyper dette i Rom. 8,5-10: “ For de som lever etter kjødet, retter sinnet mot det som hører kjødet til, men de som lever etter Ånden, retter sinnet mot det som hører Ånden til. For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.
For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke inn under Guds lov og har heller ikke evne til det. De som da er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud.
Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ham ikke til.
Og dersom Kristus er i dere, er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.”
(Vekslingen mellom stor og liten bokstav i “ånden”, kan virke forvirrende, og kan også være både villedende og veiledende, da verken hebraisk eller gresk grunntekst skiller mellom små eller store bokstaver.)

11.) Din hellige Ånd.

Salme 51. 13 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!

David ber denne bønnen, at Gud skal ikke ta hans Ånd i fra ham. Når vi leser Guds ord nøye, som alle burde lære seg å gjøre. Så finner vi aldri den hellige Ånd omtalt med eget navn eller noe slikt, hvorfor? Fordi han aldri er definert i skriften som en egen person og han er det da selvfølgelig ikke.
Legg merke til ordlyden: “Din hellige Ånd”. Akkurat som vi har en Ånd, har Gud det, derfor finner vi skriften igjen og igjen den hellige Ånd omtalt som Guds og Jesu Kristi Ånd. Her er noen eksempler på det:
Rom 8:9 Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til.
1Pet 1:11 idet de ransaket hvilken eller hvad slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når han forut vidnet om Kristi lidelser og om herligheten derefter;
1Pet 4:14 Om I hånes for Kristi navns skyld, er I salige, fordi herlighetens og Guds Ånd hviler over eder.

Konklusjon:
Jesus alene læren og treenighetslæren er like ubibelske på hver sin måte. Treenighetslæren med å lage en triade Gud der alle tre Gudene i en oppkonstruerer treenighet er like. Noe som hverken er bibelsk eller sant.

Jesus only læren med å fraskrive Jesus å være Guds sønn bokstavelig da de hevder som den demoniske lære det er, at Jesus skal opphøre. Nei, Jesus skal vi leve i sammen med for all evighet!

Jeg forkaster begge disse to lærene som ubibelske, usunne og usanne!

Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-vs-bibelens-ene-sanne-gud
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-vs-bibelens-ene-sanne-gud