fredag 23. september 2011

Nr. 198: Be regelmessig og strukturert til Gud!

Nr. 198:

Be regelmessig og strukturert til Gud!

1. Tess. 5. 17 bed uavlatelig.

Grunnteksten: adialeiptós oversatt: ustanselig, uten remisjon.

Dette var et stort fremmedord og det er de som forstår dette bedre enn meg. Men slik jeg ville oversatt dette ordet i 1. Tess. 5. 17 hadde blitt slik.
Be strukturert og metodisk alltid!

Altså skal vi be regelmessig og forvente i lønnkammerbønn at Herren vil se og ut i fra der vil alle våre opplevelser med Gud komme. Da tenker jeg på hva Jesus lærte oss i Bergprekenen. Alt begynner i lønnkammeret med Herren og vi må stadig vende tilbake til lønnkammerbønnen. Vi trenger stillhet og ro i vårt kristenliv. Selvsagt skal vi be sammen med andre også, men lønnkammerbønnen er nødvendig og kan ikke erstattes av felles bønn.

Matt. 6. 5 Og når I beder, skal I ikke være som hyklerne; for de vil gjerne stå og bede i synagogene og på gatehjørnene, for å vise sig for menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. 6 Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare. 7 Og når I beder, skal I ikke ramse op mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. 8 Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham.

Herren vil at vi skal be metodisk, strukturert og uavhengig av “vær og vind”.

Vi skal ikke be mye en dag og lite neste dag. En dag kjenner vi Herren er veldig nær og neste dag er han ikke nær. Det er viktig da at vi omprioriter og ber jevnt og regelmessig hver dag. Da kommer og er vi inne i det bønnelivet Gud har for oss. Daniel ba slik og opplevd så mye med Gud som få andre er forunt å oppleve. Og det er det som er å be uavlatelig, og be regelmessig og strukturert.

Daniel 6. 11 Men så snart Daniel fikk vite at skrivelsen var satt op, gikk han inn i sitt hus; der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem, og tre ganger om dagen bøide han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han hadde gjort før.

Vi skal be tre ganger om dagen hele året i gjennom og ellers holde på med våre vanlige sysler. Ikke mye enkelte dager og lite andre dager. Be uavlatelig er egentlig en feil oversettelse som så mye annet i bibelen etter hva jeg forstår, men for all del, det er et herlig ord.

Det er den jevne strøm med Gud som Daniel levde etter og som vi skal leve etter. Slik ba mange av bibelens menns og kvinner, også Kong David.

Salme 55. 17 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig. 18 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

Jeg elsker å fokusere på det å be da det er så herlig, stort og viktig. Det er den troendes åndedrett. Og ha Daniel som et forbilde her som hadde Gudstjeneste for seg selv regelmessig, og sikker om kvelden med familie og venner? Og det var sikker også de som kom til ham ellers da han da var ca. 80 år gammel og når han ba så ba også de som besøkte ham med ham. Komme til Daniel var også å alltid få være med på en bønne og tilbedelse stund.

Lev et disiplinert bønneliv og alltid ha seier!

Når vi leser dette ordet på grunnteksten så er det også oversatt med å få seier med å ikke be på slump. Vi skal ikke be på slump!

Efes. 6. 13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så I kan gjøre motstand på den onde dag og stå efter å ha overvunnet alt.

Vi skal bli stående etter å ha overvunnet alt, og det får vi med å leve som Daniel som ba 3 ganger regelmessig og med disiplin om dagen.

Når den herlige Metodist vekkelsen brøt frem så la de vekt på å leve metodisk, derfor metodister. De hadde herlige seirer med Gud og var sterke i ham, men i dag er mange svake og skrøpelige og dør før tiden da de ikke lever metodisk og tillater synd i sine liv istedenfor å søke Herren alene.
Det blir en film, trening og annet som kommer alltid i veien slik at en ikke lever metodisk og strukturert.

Bønn tre ganger om dagen

Som allerede nevnt sa ba Daniel tre ganger om dagen og det gjorde også disiplene da de bl. a gikk opp til templet ved bønnens time og der helbredet de den lamme mann.

Ap.gj. 3. 1. Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.

Metodisten her vårt forbilde

Metodismen, kristen (protestantisk) bevegelse, et av de største protestantiske kirkesamfunn med ca. 70 mill. tilhengere. Metodistkirker i ca. 100 land er sluttet sammen i Metodistkirkens Verdensråd (eng. World Methodist Council). Den største enkeltkirke er United Methodist Church med ca. 14 mill. medlemmer. De nordiske og baltiske land utgjør ett bispedømme, se også Metodistkirken i Norge.
Navnet metodist går tilbake til en studentforening som ble dannet i Oxford i 1729, og hvor John Wesley var leder. Den ble kalt Den hellige klubb og medlemmene «bibelmøll» eller «metodister», det siste fordi de ønsket å arbeide metodisk med studier og sosialt arbeid og gjennomføre regelmessig bibellesning og altergang.

Lære av verden!
DISIPLIN
De som vil oppnå noe i denne verden disiplinerer seg og setter seg mål. En som skal være med i OL eller WM forbereder seg til mesterskapet, og slik skulle vi kristne også leve. Men da åndelige relatert. Be 3 ganger om dagen gjorde Daniel, skulle ikke vi ha han som forbilde? Paulus underviste flere ganger om det samme.

1. Kor. 9. 24 Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den! 25 Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. 26 Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; 27 men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.

Hvorfor er det så mye problemer og sykdom blant de troende i Norge og generelt? En er for lite disiplinert og for mye selvopptatt.

Hemmeligheten til et lykkelig og godt kristenliv er hvordan du vandrer med Gud, borte fra menigheten. Vi alle trenger menigheten, og skriften oppfordrer oss til å ikke holde oss borte fra menigheten.

Her fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 10. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.

Å ha omtanke for hverandre er et av de sikreste kjennetegn på at en er en levende kristen. Det er smittende å være god og da blir det naturlig for nestemann å være likeså. Vi heier hverandre frem og skryter av hverandre.

25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.

Den menigheten som en tilhører viser en trofasthet imot på alle plan. Vi oppmuntrer hverandre til å gjøre gode gjerninger og ha nådegaver i bruk i våre liv og i menigheten (sitat slutt).

Jeg har vært topptrent og jeg vet at når jeg spilte gode kamper var når jeg hadde hatt en god treningsuke og når jeg hadde hatt en dårlig treningsuke ble det som regel en dårlig kamp.
Her er det som det er på det åndelige område. Vi må lære oss å pleie omgangen med Gud i stillhet og leve nær Herren. La bønnelivet ditt være regelmessig og strukturert, hver dag hele uka igjennom. Lev som Daniel som ba når han sto opp og hadde en stille stund med Gud, så gjorde han sin vanlige dult. Til middag var det ikke bare mat, men også bønn og Guds ord, når andre dro på trening, kino og ut på restaurant på kvelden ba Daniel. Lev slik og vær lykkelig, ha Daniel som ditt forbilde, han er mitt!

Muslimene og jøder ber regelmessig, men det er også kristent å gjøre det samme. La oss ikke være så selvsentrerte og opptatt med våre egne problemer, men be regelmessig og strukturert, gjerne tre ganger om dagen. Dette er min oppfordring og med glede anbefaler jeg alle å leve på denne måten.

Vi kan variere i våre lønnkammerbønn, der både å tale i tunger, lovsynge og komme med nødsbønner er riktig og godt. Men lær deg også å be mye for andre en deg selv og dine egne behov, de vil Gud ta seg av når en ber for andre mange ganger. Vil oppfordre alle til å også gå i forbønn for andre. Forbønn er bønn som er foretatt på vegne av andre. Den intercessor bruker bønn til å kommunisere med Gud, sender en forespørsel på vegne av noen andre eller på vegne av en gruppe mennesker. Mange religioner inkluderer en slags tradisjon for forbønn, både for den enkelte tilbedere og for grupper, og mange opplever forbønn en viktig og oppfylle en del av deres religiøse praksis.

Fordi forbønn krever en følelse av medlidenhet for andre, noen mennesker tror at det er en viktig måte å bidra til det samfunn som de lever i. Forbønn er også markert forskjellig fra personlig bønn eller meditasjon, som kan være viktig for selvutvikling, men ikke nyttig for verden generelt. På en måte er dette slags bønn en uselvisk handling av veldedighet, ved hjelp av en relasjon med Gud for å hjelpe noen andre, som intercessor er bokstavelig talt noen som ber eller tar saken en annen.

1. Tim. 2. 1. Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker, 2 for konger og alle dem som er i høi verdighet, forat vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet. 3 For dette er godt og tekkelig for Gud, vår frelser, 4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

Det er flere bønner og måte å be på, her er en “standard” type bønn som vi alle burde hatt som en mønsterbønn. Kunne ha fortsatt enda mer her, men får stoppe. Vil oppfordre den enkelte til å komme inn i et strukturert og regelmessig liv med Gud i bønn og forbønn! Å be slik Guds ord forordner er strukturert “arbeidsmåte” for å nå målet! Tidebønner er et dårlig alternativ som den katolske kirka utfører( 8 ganger om dagen), tre ganger om dagen er bedre, det er også tidebønner. Jeg ber alltid før jeg f. eks begynner å arbeide, det er også veldig godt!

Relatert link: http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-164-be-og-fa-bnnesvar-alltid.html

Ingen kommentarer: