Nr. 3174: Plan og bygningsetaten blir avkledd i Nancy Sporsheim i Øvre Smestad vei 14 C skriv til Sivilombudet i hennes fremstilling av behandling ifra dem! Amatører med alt for stor makt!

 Nr. 3174:

Plan og bygningsetaten blir avkledd i Nancy Sporsheim i Øvre Smestad vei 14 C skriv til Sivilombudet i hennes fremstilling av behandling ifra dem! Amatører med alt for stor makt!

 

Det mest interessante og tankevekkende her i hennes skriv. Det er etter min oppfatning denne rent ut stygge og ovenfor ned behandlingen en får i møte med det offentlige.

Det gjør vondt å lese, og at ingen reagerer er for meg helt ufattelig og trist.

Er vi blitt en gjeng med mennesker i Norge som skal «berge» hele verden, men behandler hverandre miserabelt og kynisk?

https://blog.janchristensen.net/2022/11/nr-3119-hva-er-det-som-gjr-at-vi-her-i.html

 

Det er saksbehandlingsfeil på saksbehandlingsfeil begått av det offentlige.

Les, veldig inntresant.

Her blir en nærmest vandalisert av det offentlige i sitt eget hjem.

Vi møter en offentlig etat som er giftig, korrupt, farlig, invaderende, overstyrende. 

Driver med regelrett overgrep, makt- og myndighetsmisbruk.

Tar med det punktet som jeg synes er viktigste i hennes skriv her:

3.1. Om legalitetsprinsippet

Legalitetsprinsippet innebærer at det offentlige ikke kan gjøre inngrep i borgeres rettsstilling uten med hjemmel i lov. Begrensingen som ligger i legalitetsprinsippet, innebærer at offentlige myndigheter heller ikke kan tolke lover eller forskrifter utvidende og dermed utvide det myndighetsområdet de er tillagt av lovgiver. Et vedtak fra PBE må dermed kunne utledes av den kompetanse PBE er tillagt og der PBE ikke har hjemmel i lov for sin myndighetsutøvelse, foreligger myndighetsmisbruk i strid med borgerrettigheter stadfestet i grunnloven og EMK.

Legalitetsprinsippet er først og fremst begrunnet i rettsikkerhet, da private ikke skal utsettes for inngrep som ikke kan forutsees.

(sitat slutt.)

 

Amatører er de, minner meg om barnehagebarn som skal bestemme over voksne ansvarlige personer!

Vi blir umyndiggjort, for å ha prøvd å oppgradere vår egen eiendom.

Det samme har også denne familien erfart og opplevd nå. 

Her blir lovlydige og flinke mennesker straffet for å oppgradere sin egen eiendom med straff, pålegg og bøter.

Rene galskap, rene idioti, overformynderi og overgrep!

Det er akkurat det dette er, ikke noe annet!

Dette er vanvittig! Hvorfor får dette lov å fortsette? Ingen griper inn ovenfor denne korrupte og giftige etat med alt for stor makt.

https://blog.janchristensen.net/2022/12/nr-3131-plan-og-bygningsetaten-her-i.html

 

Det offentlige er en giftig forvaltning ovenfor lovlydige borgere her i Norge.

Hvor lenge skal de få lov å fortsette?

Illustrasjonsbilde

 

 

 

Her er hennes skriv til Sivilombudet:

Til Sivilombudet

e-post: postmottak@sivilombudet.no

Oslo, 10.01.2023

KLAGE TIL SIVILOMBUDET – FEIL BEGÅTT AV OFFENTLIG FORVALTNING

Statsforvalterens sak nr. 2022/30870 og 2022/35733 - Plan og bygningsetatens sak nr. 201916175

1. Innledning

Statsforvalteren i Oslo og Viken avsa den 21.11.2022 og 12.12.2022 vedtak i ovennevnte saker med

følgende slutning(er):

«Statsforvalteren opprettholder kommunens vedtak 24.08.2022/30.09.2022. Klagen(e) har ikke ført frem.»

Det fremgår av vedtakene at vedtakene er endelig og ikke kan påklages, jf. forvaltningslovens 28, tredje ledd. Alle forvaltningsmessige klagemuligheter er følgelig benyttet. Avgjørelsen om tvangsmulkt datert 24.8.2022 og overtredelsesgebyr datert 30.9.2022 klages inn for Sivilombudet innen fristen på ett år etter Statsforvalterens vedtak. Avgjørelsen om pålegg om riving av carport og pergola klages også inn for Sivilombudet innen samme frist.

2. Sakens bakgrunn

Bakgrunnen for saken er i korte trekk som følger:

Den 27.6.2022 (når sommerferien startet) sendte PBE «Varsel om at dere må rette de ulovlige forholdene – Øvre Smestad vei 14 C». Det fremgår av varselet at «Dette er et forhåndsvarsel om at vi vurderer å pålegge dere å rette det ulovlige forholdet». Det opplyses i varselet om at det er mulig å søke om å få tiltaket (støttemuren) godkjent i ettertid og frist for å innsende søknad ble satt til den 1.10.2022.

Merknader til varselet ble sendt til PBE den 28.06.2022. Innledningsvis i merknadene informeres det om at støttemuren ville bli omsøkt snarest mulig - underforstått senest innen fristen den 1.10.2022 som var satt av PBE. Proper Consult AS ble engasjert av klager og igangsatte arbeidet med dette rett over ferien. Det ble av ansvarlig søker utarbeidet og innsendt søknad om rammetillatelse for støttemuren den 28.09.2022 – altså klart innenfor PBEs frist. Samtidig ble det opplyst om at PBEs syn på hvorvidt flytting av carport (av PBE feilaktig benevnt som «garasje») og etablering av en åpen pergola var søknadspliktig etter loven, ikke medførte riktighet.

Lenge før PBEs frist var utløpt og parallelt med utarbeidelse av søknaden om rammetillatelse, utsteder PBE den 24.08.2022 vedtak om tvangsmulkt. PBE skriver i vedtaket følgende:

«Dere skriver at dere ønsker å sende inn en byggesøknad. For å sikre en fremdrift i saken, går vi likevel videre med et pålegg om å rette det ulovlige forholdet.»

PBEs vedtak ble påklaget i klage datert 8.9.2022. Det ble i klagen vist til følgende:  

«Det vises først til at det i varsel datert 27.6.2022 allerede er gitt en frist for innsending av søknad til den 1.10.2022. Denne fristen er ikke oversittet, da fristen ennå ikke er inntrådt.

Tiltakshaver har rett til å forholde seg til en allerede vedtatt frist fra PBE. PBE kan ikke før fristens utløp og da etter eget forgodtbefinnende før fristen er gått ut, gi pålegg om rivning.

Det er ingen offentligrettslige hensyn som gir grunnlag for PBEs ønske om å «sikre fremdrift i saken» og dermed «likevel [gå] videre med et pålegg om å rette det ulovlige forholdet». Et pålegg kan ikke gis før tidligere vedtatte frister er gått ut. At det er gitt pålegg før frist er utløpt, er en saksbehandlingsfeil som vi mener må medføre at vedtaket må oppheves.»

I PBEs «tilsvar» til klagen den 11.10.2022, finner PBE ikke grunnlag for å ta klagen til følge. PBE skriver her følgende:

«Plan- og bygningsetaten kan ikke se at det er en saksbehandlingsfeil at vi har fattet vedtak før fristen som fremgår av varselet. Vi gjør oppmerksom på at dette er vanlig praksis og vi kan heller ikke se at det fremgår noe sted at vi vil avvente vedtak frem til 20.10.2022. Vi ser imidlertid at vi kan presisere i våre varsler at den endelige fristen vil bli satt i pålegget. Når vi i pålegget har satt fristen til 20.10.2022, altså senere enn den varslede fristen, kan vi derimot ikke se at dette er til ulempe for klager.»

Klager mener det er en åpenbart ulempe ikke å kunne forholde seg til en frist satt av et forvaltningsorgan. Det er også en ulempe å bli påført betydelige kostnader til ansvarlig søker for oppfyllelse av søknad innenfor fristen som er satt av forvaltningsorganet. Samtidig er det en åpenbar ulempe å måtte forholde seg til en ukjent og uhjemlet «vanlig praksis» som PBE mener de praktiserer internt, og som angivelig skal gjøre at en sak må prioriteres fra PBEs side lenge før fristen utløper.

I brev til Statsforvalteren den 25.10.2022 ble merknadene fra PBE kommentert. Det vises spesielt til følgende:

«PBE skriver at de ikke kan se at det er en saksbehandlingsfeil at PBE har fattet vedtak før fristen som fremgår av varselet er gått ut og viser til at dette er «vanlig praksis». Jeg er ikke kjent med en slik «vanlig praksis» i kommunen og ber Statsforvalteren, på mine vegne, om å innhente dokumentasjon og hjemmel for en slik praksis. PBEs praksis - dersom det mot formodning er riktig at dette er vanlig praksis hos PBE – noe det sannsynligvis ikke er, representerer åpenbart en ulempe for klager. Jeg opprettholder at PBE har begått klare saksbehandlingsfeil i saken.

Statsforvalteren fattet etter dette de to angitte vedtakene i saken. Statsforvalteren mener feilaktig at PBE har foretatt en «fyldig vurdering av anførslene i klageoversendelsen», og i vedtak den 22.11.2022 meddeles følgende:

«Avslutningsvis vil Statsforvalteren gjøre rede for vårt syn på det forhold at Plan- og bygningsetaten fattet vedtak om retting og tvangsmulkt før fristen for søknad som fremgikk av varselet var utløpt.

Den ulovfestede retten til å få realitetsbehandlet en etterfølgende søknad om et ulovlig tiltak møter her bestemmelsene om ulovlighetsoppfølging. Vi legger til grunn at adgangen til å fremsette en komplett søknad i slike saker fortsatt vil være i behold frem til fristen som følger av varselet utløper, selv om vedtaket om pålegg fattes før denne fristen. I denne saken, hvor frist er satt til 20.10.2022 for innsending av søknad om etterfølgende godkjenning, og pålegg om retting har frist samme dag, kan vi ikke se at dette er en saksbehandlingsfeil eller setter klager i en vanskelig situasjon. Vi viser her til kommunens informasjon i pålegget, der kommunen gjør rede for ulike problemstillinger knyttet til videre oppfølging av saken. Vi bemerker også at kommunen i denne saken har gitt utsatt iverksettelse mens klagen behandles. Når det gjelder klagers anførsel om at vi må undersøke denne praksisen nærmere, ser vi ikke grunn til å gjøre det da vi allerede er kjent med at dette gjøres i enkelte saker.»

For ordens skyld; det er ingen «anførsel om at statsforvalteren må undersøke praksisen nærmere, det er en anmodning om å avklare praksisen overfor en part, ref. [Jeg] ber Statsforvalteren, på mine vegne, om å innhente dokumentasjon og hjemmel for en slik praksis».

3.

Klagegrunner

3.1. Om legalitetsprinsippet

Legalitetsprinsippet innebærer at det offentlige ikke kan gjøre inngrep i borgeres rettsstilling uten med hjemmel i lov. Begrensingen som ligger i legalitetsprinsippet, innebærer at offentlige myndigheter heller ikke kan tolke lover eller forskrifter utvidende og dermed utvide det myndighetsområdet de er tillagt av lovgiver. Et vedtak fra PBE må dermed kunne utledes av den kompetanse PBE er tillagt og der PBE ikke har hjemmel i lov for sin myndighetsutøvelse, foreligger myndighetsmisbruk i strid med borgerrettigheter stadfestet i grunnloven og EMK.

Legalitetsprinsippet er først og fremst begrunnet i rettsikkerhet, da private ikke skal utsettes for inngrep som ikke kan forutsees.

3.2.Kommunens praksis er uhjemlet og ukjent

Det vises til klagegrunnen som ble sendt PBE og Statsforvalteren og som er gjengitt over: PBE skriver at de ikke kan se at det er en saksbehandlingsfeil at PBE har fattet vedtak før «fristen som fremgår av varselet er gått ut og viser til at dette er «vanlig praksis». Jeg er ikke kjent med en slik «vanlig praksis» i kommunen og ber Statsforvalteren, på mine vegne, om å innhente dokumentasjon og hjemmel for en slik praksis. PBEs praksis - dersom det mot

formodning er riktig at dette er vanlig praksis hos PBE – noe det sannsynligvis ikke er, representerer åpenbart en ulempe for klager. Jeg opprettholder at PBE har begått klare saksbehandlingsfeil i saken.

Statsforvalteren mener at de ikke trenger å undersøke praksisen nærmere, da Statsforvalteren «allerede er kjent med at dette gjøres i enkelte saker.» Jeg mener at dette er en helt uholdbar tilnærming til problemstillingen som er reist og min forespørsel om å få avklart et hjemmelsgrunnlag fra forvaltningen. Et forvaltningsorgan kan ikke ha en «hemmelig» intern praksis i noen saker som

ikke skal gjøres kjent for private parter i saker. En praksis hos PBE krever lovhjemmel og må også være basert på et likebehandlingsprinsipp. En part har åpenbart en rett til å få vite hva slags praksis forvaltningsorganet mener de kan foreta beslutninger på grunnlag av.

Når det er satt en frist fra et forvaltningsorgan, har en part en rett til å forholde seg til denne fristen.

3.3.Pergola og carport

Pergola er pr. definisjon verken et tilbygg, overbygg eller annen bygning, frittliggende eller ikke, i PBLs forstand. Pergola er pr. definisjon en åpen konstruksjon bestående av stolper med bjelker lagt med mellomrom. Det er en åpen konstruksjon bestående av stolper med bjelker lagt med mellomrom som er etablert over vår terrasse og som fult lovlig kan etableres uten søknad til noen offentlige myndigheter. Statsforvalteren mener feilaktig at «Denne beskrivelsen [ikke] passer på konstruksjonen som er oppført her». Beskrivelsen passer imidlertid nøyaktig på konstruksjonen som er valgt og etablert, da konstruksjonen som er valgt og etablert er en åpen pergola, utført som en åpen pergola med stolper og bjelker lagt imellom, slik også veilederen som det er vist til definerer en pergola.

Jeg mener at PBEs vedtak er i strid med legalitetsprinsippet som gjelder for det offentliges inngrep i privat eiendomsrett. Det foreligger ikke hjemmel i PBL for PBE til å kreve søknad for noe som ikke er søknadspliktig. PBE mangler dermed hjemmel for et vedtak om å rive en pergola eller pålegge tvangsmulkt, når en pergola – også etter PBEs egne veiledninger ‐ ikke er søknadspliktig.

Statsforvanterens oppfatning av hva som «passer eller ikke passer» som definisjon av en pergola, er uhjemlet. Så lenge forvaltningsmyndigheten ikke har en (klar) hjemmel til å gripe inn i privat eiendomsrett, er et vedtak uhjemlet og følgelig ugyldig.

Vedtaket fra PBE fremstår som et myndighetsmisbruk. Vedtaket fra Statsforvalteren er mangelfullt og uhjemlet både når det gjelder forståelsen av regelverket innenfor eiendommens byggegrenser og lovmessige unntak fra det regelverket PBE er satt til å forvalte.

Når det gjelder carporten er denne godkjent mht. plassering til veien og innenfor 4‐meters‐grense mot naboer. Det er ikke i saken gitt veiledning fra PBE om anvendelse av unntakene i pbl. § 20‐5 for løsning av evt. formaliaforhold her. Carporten er klart nok i samsvar med plan. Når godkjennelse allerede foreligger og unntak kan anvendes, foreligger det ikke lenger noen offentligrettslige interesser som gjør seg gjeldende mht. plasseringen innenfor godkjennelsen som er gitt. Dermed er inngrepet fra PBE også uhjemlet.

Klager har på egenhånd fått ansvarlig søker i søknadsprosessen om støttemuren, til å tegne inn på nytt situasjonskart med ny plassering av carporten. I den forbindelse har PBE innhentet uttalelse fra Bymiljøetaten som på klokt vis har uttalt følgende:

«BYM har ingen innvendinger mot ny plassering av carport. Tiltakets plassering er innenfor eiendomsgrensen, og er ikke i konflikt med sikt, trafikksikkerhet eller drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet.»

4.

Avslutning

Jeg ber med dette om at Sivilombudet innhenter tilstrekkelig informasjon om den beskrevne praksisen hos PBE som Statsforvalteren sier de er kjent med, men som de ikke ønsker å avklare hjemmel og innhold i overfor meg som part i saken.

Videre ber jeg om at Sivilombudet avklarer hvorvidt PBE har hjemmel til å utøve en praksis som beskrevet opp mot legalitets- og likebehandlingsprinsippet.

Sist, men ikke minst, ber jeg om at Sivilombudet ser på og vurderer saksbehandling, rettsforståelse og rettsanvendelse fra PBE og Statsforvalterens side sett opp mot legalitetsprinsippet og klarhetsprinsippet, og det etter min mening sviktende hjemmelsgrunnlaget som er brukt til å kreve søknad for noe som ikke er søknadspliktig mht. pergola og carport.

Jeg setter stor pris på at dere prioriterer saken.

Med vennlig hilsen

Nancy Sporsheim

Øvre Smestad vei 14 C

 

Relaterte linker:

https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/main.asp?text=+%D8vre+Smestadvei+14&doSearch2=S%F8k+i+sak+

https://blog.janchristensen.net/2023/01/nr-3150-det-ser-ut-som-nancy-sporsheim.html

https://blog.janchristensen.net/2022/12/nr-3131-plan-og-bygningsetaten-her-i.html

https://blog.janchristensen.net/2022/11/nr-3121-huseierne-i-vre-smestadvei-14-c.html

https://blog.janchristensen.net/2022/11/nr-3101-statsforvalteren-gir-oss-avslag.html

https://blog.janchristensen.net/2022/06/nr-3025-det-er-et-gedigent-demokratisk.html

https://blog.janchristensen.net/2022/07/nr-3040-huseiere-i-vre-smestadvei-14-c.html

https://blog.janchristensen.net/2022/08/nr-3051-sa-satte-plan-og-bygningsetaten.html

https://blog.janchristensen.net/2022/09/nr-3063-nancy-sporsheimhjemmelshaver.html

https://blog.janchristensen.net/2022/10/nr-3074-sknad-fra-nancy-sporsheim-om.html

https://blog.janchristensen.net/2022/10/nr-3093-plan-og-bygningsetaten-nekter.html

https://blog.janchristensen.net/2022/10/nr-3082-nye-hendelser-i-maurtuveien-4.html

https://blog.janchristensen.net/2022/10/nr-3095-andre-strandberg-og-nancy.html