292: Moderne avlat!

Nr. 292:

Moderne avlat!

Koblingen penger og Guds nåde skaper ikke annet enn forakt for menigheten.
«Gud har talt til meg at han vil forløse en spesiell velsignelse over mange her i kveld! Vil du ha den?»

Spørsmålet runget utover den stappfulle salen, og folk rakk opp hånda.
Selvfølgelig ville man det. Som kristen vil man jo ha velsignelser. Det er jo det alt til syvende og sist handler om – å stille seg slik til at man kan bli velsignet.
Budskapet ble gjentatt. Gud hadde talt sterkt til predikanten om at de som ga tusen kroner nettopp denne kvelden kom til å motta en spesiell velsignelse. Helt konkret hva velsignelsen ville bestå av var litt uklart, men det var helt klart at det var sterke saker.
Gud hadde tross alt talt! For de som ikke ga ville det nødvendigvis bli annerledes. De kunne i hvert fall ikke denne kvelden regne med å «øke velsignelsen» over sitt liv.

De var selvfølgelig fortsatt å regne som kristne og frelst, men de ville dessverre gå glipp av velsignelsen som tusenlappen skulle forløse hos de andre.

Middelalderen.
I middelalderen ble handel med avlatsbrev en utbredt praksis i kirken. Et ordtak som fortsatt lever er dette som sier at «når mynten i kassen klinger, da sjelen ut av skjærsilden springer».
Bakgrunnen for avlatshandelen var å skaffe folk en enklere vei til salighet enn å gjøre de ulike botsøvelsene kirken hadde definert var nødvendige for å gjøre opp for sine synder. Man kunne med andre ord betale seg ut av en krevende botsvei og dermed oppnå en enklere vei til salighet dersom man betalte et tilstrekkelig beløp.
Nåde og velsignelse kunne med andre ord kjøpes. Avlatshandelen ble som sagt utbredt og skulle vise seg å bli et av de mest effektive redskapene kirken hadde for å skaffe finanser til sine gradiose kirkebyggprosjekter.
En lære ble altså etablert; ved å betale tilstrekkelig til kirken ville nåde og velsignelse komme den til del som betalte.

Reaksjon.
Luthers 95 teser var i sterk grad en reaksjon på handelen som skjedde med avlatsbrev, og i 1517 imøtegår han datidens mest profilerte avlatspredikant, Johann Tetzel, i sitt skrift «Sermon von Ablass und Gnade» (preken om avlat og nåde).
Problemstillingen som var så åpenbar for Luther var at kilden som utløste Guds nåde hadde blitt forflyttet fra å være Kristus alene til å bli en spekulativ og manipulerende ordning med kjøp og salg av avlatsbrev.

Det lå også i sakens kjerne at kirken gjennom avlatshandelen inntok en posisjon der den fungerte som døråpner eller dørstenger i forhold til den enkeltes mulighet for å motta Guds nåde, velsignelse og gunst.
Den som så og si velsignet kirken ved å betale avlat, ble velsignet tilbake av en nådig Gud.
I etterkant av debatten omkring avlat tok kirken et oppgjør med seg selv og etter 1550 ble i praksis handelen med avlatsbrev avskaffet. Tanken om å betale seg til Guds velsignelse er, når denblir usminket formulert, noe de fleste vil ta avstand fra slik som Peter gjorde da trollmannen Simon ønsket å betale for å få del av åndelige nådegaver (Apg 8,18-20).
Vi mener at nåden og velsignelsen er gratis og mottas uten at hverken lommebok eller kredittkort må fram.

Til tross for dette florerer det likevel av nåtidige historier om budskap som kobler sammen betaling og Guds velsignelse.
Det kan være at den som søker helbredelse først blir bedt om å «så inn penger» for dermed «å forløse helbredelsen», eller at man først må «gi inn i denne tjenesten» før privatøkonomien kan bli velsignet av Gud. I den moderne retorikken er det ikke avlatsbrev som gjelder, men gjerne profetiske der-og-da løfter – altså noe i retning av at «Gud sier akkurat nå at du skal gi til... for at... skal skje».

Dårligere renomé. Lite gir Gud og kirken dårligere renomé enn en forkynnelse som er utnyttende, spekulativ og manipulerende omkring penger.
Koblingen penger og Guds nåde skaper sjelden annet enn forakt for en menighet som fremstår som og selvopptatt. At det i Guds ord finnes prinsipper for økonomisk vekst og forvaltning er én sak, men disse handler aldri om å betale seg hverken til frelse, helbredelse eller økonomiske mirakler.
At mirakler skjer er det selvfølgelig ingen tvil om, men de er ikke et resultat av en type moderne avlatspraksis, men av ufortjent nåde gitt oss ved Kristus alene. Magnar Karlsen.

Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=tiende