Nr. 275: Vil Gud tillate alle ugudelige og Satan med sine å være i et «evig» fengsel?

Nr. 275:
Vil Gud tillate alle ugudelige og Satan med sine å være i et «evig» fengsel?

Dette lærer de som tror på en «evig» fortapelse: «De vantro derimot, som ikke har villet anerkjenne Guds nådes tilbud, vil tilbringe evigheten i en evigvarende strafflidelse i en bokstavelig ildsjø».

For meg er dette en helt ubibelsk og fremmed lære, som dessverre de aller fleste troende er villedet inn i sammen med mye annet som er fremmed lære. Vi skal holde oss borte fra fremmed lære da det splitter og skaper et feilaktig Gudsbilde.

Rom 16. 17 Men jeg formaner eder, brødre, til å holde øie med dem som volder tvedrakten og anstøtene imot den lære som I har lært, og gå av veien for dem; 18 for disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk, og ved sin søte tale og sine fagre ord dårer de enfoldiges hjerter.

Legg merke til at de dårer de enfoldiges hjerter, de godtroende. La meg bryte ned den ubiblske helveteslæren, og jeg henviser også til å studere dette emne på bloggen vår og hjemmesiden vår der det er mange artikler om dette emne og relaterte emner. Og du kan også sende inn spørsmål til meg på mail eller SMS. Her er adressene:

Jk.chris@online.no
SMS: 99598070

1.) Evig: Det finnes ikke noe ord på hebraisk eller gresk som betyr "evig" (noe som aldri opphører). Etter jødisk tankegang, hvorav skriftene har sitt opphav, blir alt sett i tidsaldere/n/ne/adj; tidsalderlig. ...- Ef. 2; 7: Slik vill Han (YHWH) i de kommende tidsaldrene (gr: en tois aiosin) vise Sin overveldende Nådes Rikdom på Godhet mot oss i Yeshua HaMashiavch.. / 2. Tess. 1, 9: ..deres straff (de ugjenfødte) blir en tidsalderlig (aionion) undergang bort fra Adonay`s Ansikt og fra Hans Herlighet og Makt. Det hebraiske; olam, og det greske, aion (eon), betegner noe som "svinner i horisonten. Noe for mennesket "uoverskuelig". Det er kun YHWH&Yeshua som vet tidsspennet`s lengde, for hver tidsalder - og tidslengden på flere tidsaldre etter hverandre: samt de Han åpenbarer det for ved Sin Ånd, når det er gagnlig.
Når det gjelder tidsalderlig pine for djevel ånder og ugjenfødte/ulydige) - i den tidsalderlige (eoniske) ild, så betegner dette en smertefull utslettelsesprosess (ved ild ), som resulterer i fullstendig utslettelse/tilintetgjørelse. Det er kun YHWH som vet varigheten (tidslengden) på denne straffen/utslettelsesprosessen.
Denne oversettelsesfadesen henger til dels igjen etter kirkens behov for å ("forsterke frykten" - skremme befolkningen til å betale avlat og støtte (underordne seg) kirken og kirkens lære. - Samt er et produkt av gresk-hedensk-filosofisk tenkning.
I vår tid er faktisk de kirkelige bibeloversetterne fremdeles for feige til å oversette Olam/Aion, korrekt; tidsalder/eon/tids-spenn/ adjektiv; tidsalderlig/eonisk/vedvarende/(lang)varig. Det er jo kirkene og menigheten som betaler lønnen deres, og kirkene er avhengige av å opprettholde "tradisjonene" for å eksistere, også de u-bibelske og feilaktige - mot bedre vitende!
Jeg har i hvert fall kommet fram til at ordene aion og olam begge taler om en uendelig lang tidsepoke, som også oversettes med evig, slik vi legger i ordet. Når det gjelder ordet aionos, så ser dette ut til å anvendes i betydningen uendelig uten slutt. Men dette er som sagt vanskelig. Jeg ser at mange (flertallet) av bibellærere og skriftgranskere har landet på at aionos betyr evig og uendelig. Så har vi da uttrykket "aionas ton aionon" som betyr "i all evighet" eller "i evigheters evigheter". Det jeg mener er at denne "utslettelsesprosessen" vil være så langvarig, at det er naturlig å sammenligne det med en evighet - fordi ilden brenner hele tiden, så lenge der er noe å brenne.
Det er derfor ikke forunderlig at det kan være vanskelig å tolke dette med ”helvetes ild”. Det var et sted utenfor Jerusalem, en avfallsplass som het ”Helvete”(Gehenna). På denne avfallsplassen brant det kontinuerlig en ild, for å brenne opp avfallet. Her ble det også brent lik av kriminelle. Dette stedet blir i Det Nye Testamentet og oppover i historien, brukt som et bilde på straffen som skulle komme over mennesker som gjør onde gjerninger. - Det var mye ondt i livet, og håpet hos mange var at Gud ville holde en rettferdig dom. I et samfunn preget av vold og urettferdighet, som f. eks. antikkens Israel, syns jeg ikke det er så merkelig at mennesker utbroderer dette med helvetets ild og straff til å virke så forferdelig grusomt som det overhodet er mulig å forestille seg. Straff skal også virke avskrekkende, og har til hensikt å få mennesker med en ”ond agenda” til å avstå fra sine handlinger.
For meg vil ikke en forestilling om en god Gud kunne forenes med at han skulle la mennesker bli torturert kontinuerlig i all evighet, selv om disse menneskene har vært skyldig i onde handlinger. – Men så har vi dette med rettferdighet. Det at Gud skal holde en rettferdig dom? Hvordan skal dette tolkes? Jeg tror dette med dommen at den er ”endelig”, at den er en avslutning, ikke ”evigvarende”.
Konklusjon:
Evig er en lang til og evig 2x korrekt oversatt fra hebraisk\gresk blir en tidsalder av tid. Eller en tid som kun Gud Fader vet. Som Jesus sier om sin gjenkomst at dette vet kun min Fader når han kommer igjen.
Jesus kommer tilbake når denne tidsalder er slutt. Slik er det også med Faderens endelige utslettelse og tilintelsesgjørelse av alle onde og Satan med sine demoner og falne engler.
Det vil ta en tidsalder\epoke\(gr: en tois aiosin) å utføre denne gjerning.
Vi leser i skriften at natten skal opphøre som står for det onde, ordet natt har en dobbelt betydning i skriften og en dag er alle spor etter den onde og de ondes gjerninger og dem borte. Fysisk skal også natten bli borte, da vi i oppstandelsen ikke trenger søvn, kun hvile da vi får et herlighetslegeme.
Åpenb. 22. 5 Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.
Gud Fader selv vet tid og på hvilken måte dette skal skje, men bibelens lære er ikke evig pine for alltid. Men en bokstavelig utslettelse som det skjedde med Sodoma og Gomarra sier Judas i sitt brev.

2.) Et fengsel: Hvorfor må en ha et fengsel? For å beskyttes imot forbryteren som kan komme og gjøre en ny ugjerning. Men når Gud skaper en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor er han iblant oss og trenger vi da beskyttelse? Alt er fullkomment. Å tro at noen skal da sitte i et evig fengsel er som å si at hvit er svart, det er en fullstendig absurd mening. Det er egentlig det å tro på et evig fengsel for Satan og menneskene er, en helt absurd og fremmed tanke både ut i fra bibelen og ut i fra vanlig menneskelig resonnement. Når Gud som er den suverene og høyeste over enhver makt og myndighet selv skal råde grunnen iblant menneskene trengs intet fengsel, for alt ondt er borte. Bare de som frivillig har bøyd seg under Herrens velde skal bli stående i evighet for Gud.

3.) Alt skal forenes i Kristus: Efes. 1. 10 om en husholdning i tidenes fylde: at han atter vilde samle alt til ett i Kristus, både det som er i himlene, og det som er på jorden.
Gud vil forene alt i Kristus, selv det skapte lengter etter Guds barns forløsning.
Rom. 8. 19 For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse; 20 skapningen blev jo lagt under forgjengelighet - ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder - 21 i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet. 22 For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu; 23 ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder efter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.
Når alt skal forenes i Kristus og da skal alt få og ha hans standard. Samle alt til et i Kristus. Da når Satan og alle som har fulgt ham ikke vil la seg forene med Kristus, hva med dem? De vil da erfare å bli fjernet, tilintetgjort og utslettet. Dette er ikke hva jeg eller noen andre mener, men hva som står skrevet i Guds ord så langt jeg kan se.

4.) Straff: Mat 25:46 "These will go away into eternal punishment, but the righteous into eternal life." Ordet ”straff” kommer fra ”kolasis” og betyr ”å straffe, med implikasjonen at resultatet er voldsom lidelse
De lærde har ikke forstått at “Punishment” først og fremst betyr “å straffe”.
For at de skal få det til å passe med sin helveteslære, derfor har de oversatt med “ evig pine”.
Åpenb 20:10 And the devil who deceived them was thrown into the lake of fire and brimstone, where the east and the false prophet are also; and they will be tormented day and night forever and ever.
Når vi dør så går kroppen i forråtnelse. Ettersom Gud skal Døde kroppen i Gehenna, så regner jeg med at det ikke blir noe igjen av den.
Om vi bruker “ å døde kroppen”, “å omkomme”, “å gå til grunne”, eller “å bli ruinert”, så har ikke det så stor betydning.
Hvis naboen stjeler alt du har i huset, så vil jeg si at du er fullstendig ruinert. Og hvis noen lurer på hvor mye det er igjen, så er det ikke så vanskelig å finne ut av. Gud skal ikke bare ødelegge det som er i huset, sjelen; men også hele huset, kroppen. Hvis vi legger sammen Mat 25:46 og Mat 10:28, så vil alle forstå at det er feil å oversette med “evig pine” i Mat 25:46. Det ordet som er brukt her på gresk er aionios. Straff her er først å bli satt «varetekt» for deretter å få en dom som er evig og ugjenkallelig.

5.) Bibelen er i bilder og lignelser: Bibelen er full av metaforer, bilder og lignelser. Johannes Åpenbaring, for eksempel, ble formidlet til apostelen ”i tegn”. Johannes beskriver syner han har. Når han ser et sverd komme ut av munnen på Jesus, ser dyr komme opp av jorda og en prostituert som flyr over himmelen, er det selvfølgelig ikke noe som skjer fysisk. Gud taler til ham i syner og symboler. Jesus talte om å gå halt eller enøyd inn til livet. Vi må forstå at dette er illustrativt, hvis en tar etter hvert ord i bibelen bokstavelikt tenker en hellenistisk. Når noe dør uten Gud og de har levd borte fra ham da er det ingen vei tilbake. Ildsjøen vil gjøre sin gjerning og fortære en for alltid og en vil opphøre å eksistere. Akkurat som legemet i graven når marken har gjort sin gjerning og ilden imot de elementer som kommer i ilden, den fortærer slik at elementene blir borte og ilden har fått næring.

6.) Feil oversettelse: Det greske ordet AION blir ofte oversatt til EVIG.
Men det betyr slettes ikke evig, men det betyr en tidsalder, en full periode.
Her er for eks YOUNGS LITERAL TRANSLATION fin.
Rev 20:10 and the Devil, who is leading them astray, was cast into the lake of fire and brimstone, where are the beast and the false prophet, and they shall be tormented day and night--to the ages of the ages.
og djevelen, som leder dem villspor, ble kastet i sjøen av ild og svovel, der er dyret og den falske profeten, og de skal være Pines dag og natt--til alderne av tidene.
Den oversetter det greske ordet aion, aionos mye bedre enn f eks King James.
Og så dette med helvete.
Om jeg og du kunne Hebraisk og Gresk til fingerspissene - og aldri hadde lest bibelen før, og aldri hadde blitt forsøplet med giftige prekener, så ville vi lest det gamle og det nye testamentet, uten å ha en liten IDE om et slikt forferdelig sted.
Helvetes teologien ble til som følge av den Katolske teologen Jerome, som allerede trodde på et brennende helvete etter døden for ikke troende (Denne ideen oppstod ca. 500 år etter Jesu død, og har røtter fra Egyptisk og Gresk hedensk filosofi om en eksistens etter døden i enten et slags himmelsk paradis eller et forferdelig sted med flammer og pinsler.
I bibelen finner vi 4 ord som feilaktig er blitt oversatt til HELVETE av Jerome. Hans bibel, The Latin Vulgate, er utgangspunktet for de fleste moderne oversettelser i dag, og har medført at den feilaktige doktrinen om et evig helvete er ført videre.
Det er odene Sheol (graven, som Job tryglet Gud om å sende ham til), Hades (graven på gresk) , Tartarus (et åndelig fengsel der en gruppe falne engler som forførte jordens kvinner før flommen er fengslet) og Gehenna. Jesus snakket om Gehenna, som er et fysisk sted i Jerusalem. Ironisk nok er Gehenna i dag en svært vakker hage i Jerusalem. Jerome oversatte alle disse fire ordene til INFERNUS - som betyr et inferno av flammer - HELVETE. Han har med andre ord gjort det Jesus sier vi ikke skal gjøre: nemlig ta ut noe, og legge noe til Guds ord.
Når Jesus snakket om Gehenna siktet han til den fremtidige dommen i Ildsjøen. Dette er et meget interessant studie - men aldri har Jesus en gang antydet at Gehenna er et evig avstraffelsessted, der mennesker skal tortureres til evig tid.

Php 2:10 That at the name of Jesus every knee should bow, of things in heaven, and things in earth, and things under the earth;
Php 2:11 And that every tongue should confess that Jesus Christ is Lord, to the glory of God the Father.
Fil 2: 10-11 At på navnet Jesus hvert kne skal bøye, ting i himmelen, og ting i jorden, og ting under jorden. Og at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til ære for Gud Faderen.
(Noen predikanter hevder at alle må bøye sine knær og bekjenne at Jesus er herre før de blir kastet i ildsjøen for å pines. En slik teori henger ikke på greip, fordi det gir absolutt ingen ære i det hele tatt til Gud. Det stiller Gud i så fall i samme klasse som Hitler, nei - det får egentlig Hitler til å fremstå som en god altergutt...)
I full harmoni med f.eks. 1Joh 4:14, Joh 4:41, KOL 1:19,20 - 1TIM4:10 osv osv.
Måtte bare få med dette for å fullføre resonnementet.
I Guds plan er det flere tidsaldre. Den eneste som er evig er den som begynner etter dommen og ildsjøen, nemlig Guds Rike på den Nye Jord med den Nye Himmel, der Gud selv skal være alt i alle på jorden. Det er en tidsalder som har en begynnelse, men ingen ende.
Derfor blir det synonym ord her på evig som her i Matt. 28. 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
I grunnteksten står det inntil denne tidsalder. Slik blir også utslettelse prosessen av alle ugudelige; det vil ta en tidsalder! En begynnelse med en slutt. Slik er det med denne tidsalder vi er inni nå. Nådens og menighetens tidsalder som har vart i 2000 år.

7.) Katolsk middelalder lære: Det var dette som den katolske Kirka gjorde på 300-tallet og utover. De forenet den «kristne» tro med de forskjellige hedenske religionen og tilpasses seg deretter. Dette med sjelene udødelighet var egentlig hentet i fra den gamle Egyptiske gudetro og fra den hellenistiske tro og forståelse.

8.) Gud er kjærlighet, lys og ild: De tre egenskapene her, er de mest fremtredne hos Gud. Det er kun gjennom Jesus Kristus vi alle kan møte Gud. Derfor er det umulig for et menneske å møte Gud uten Jesus da vi alle er syndere. At Gud er en fortærende ild, gjør at alle mennesker uten Kristus vil brenne opp i Guds nærvær da det blir for intens.

9.) Gud gir mulighet for omvendelse, etterpå dom: Vi leser gang etter gang, at Gud gir muligheter for omvendelse, flere ganger. Når en ikke ønsker å omvende seg, da griper han inn og dømmer. Her er et eksempel fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 2. 20 Men jeg har dette imot deg, at du lar kvinnen Jesabel holde på, hun som kaller seg profet, men som med sin lære lokker mine tjenere til å drive hor og spise avgudsoffer.

Her er et meget vanskelig skriftsted å tolke. Her er det en kvinne som holder på med; som med sin lære lokker mine tjenere til å drive hor og spise avgudsoffer. Og hun kalte og anså seg å være en Profet. Men er dette en kvinne eller en åndelig retning i menigheten? Slik jeg ser det så er det aller mest en åndelig retning i menigheten. Men at det er noen som selvfølgelig lar seg bli brukt til å ligne Jesabel og være fylt av den samme Sataniske Ånd som hun var.

21 Jeg har gitt henne tid til å vende om, men hun vil ikke omvende seg fra sitt horeliv.

Her ser vi igjen at Jesus har hatt tålmodighet med sin menighet, og det har han alltid. Men tålmodigheten er ikke for alltid. Selv etter mange muligheter vil ikke disse menneskene omvende seg fra sitt horeliv.

22 Se, nå kaster jeg henne på sykeseng, og de som driver ekteskapsbrudd med henne, skal komme i stor nød, dersom de ikke vender om fra hennes gjerninger;

Nå skulle menigheten få igjen for sin utroskap og horeliv, din synd skal finne deg sier Moseloven og det gjelder også i NT. Dommen skal i særdeleshet ramme dem som åpner opp for dette i sitt liv.

23 og barna hennes vil jeg la døden rykke bort. Slik skal alle menighetene få erfare at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og som gjengjelder enhver av dere etter det han har gjort.

Det som også er dypt tragisk er at dommen også vil ramme deres barn; barna hennes vil jeg la døden rykke bort. Våre liv er eksempler for de som barn som Gud har gitt oss. Vi lever aldri bare for oss selv, men også våre omgivelser.
Herren gransker våre motiver og hjerter. Og vi vil få igjen for hvordan vi lever.
Gal. 6. 7 La dere ikke føre vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. 8 Den som sår i sitt eget kjøtt og blod, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. 9 La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp (sitat slutt).
Legg merke til at Gud gir alltid muligheter her i tiden for omvendelse, når en ikke vil omvende seg er dommen endelig. Slik også med helvete og dommen innforbi den hviten trone. Den er endelig og vil ikke kunne forandres. Det er her i tiden vil kan forandre oss og bli annerledes, der vil det være for sent.

10.) Det er forskjell på dødsriket og helvete: Dødsriket er en mellomtilstand for alle ufrelste før de skal møte Gud innforbi den hvite trone. Helvete er det endelige og siste «stoppested» for alle som står Gud imot. Der skal de møte den evige ild, den annen død som Sodoma og Gomarra. Med det samme utfallet, de blir brent opp, tilintetgjort og borte for alltid. Konsekvensene er for alltid, de er ugjenkallelige og vil aldri kunne forandres. Derfor evig. Evig er ikke bare et tidsmessig begrep, men det taler om kvalitet. Det er kun Gud som har disse kvaliteter i seg at det som han gjør, er ting som er en gang for alltid da det han gjør er ut i fra ham selv og når han er evig blir konsekvensene også deretter; evig!

11.) Feil bilde av Gud og hvem han er: Forkynnelsen om et evig liv i helvete er en løgn om Gud. Han er ikke et monster, en grusom torturist, som Satan selv. Nei, Gud er kjærlighet, og kjærligheten «gjemmer ikke på det onde».
Det har aldri vært i min tanke at de skulle gjøre noe så avskyelig. Ordene er Guds, og han er fortvilet (Jeremia 7:31; 19:5; 32:35). Scenen er den mest barbariske noe menneske kan tenke seg: Mødre kaster barn i ilden. Troen på Gud som skulle gjøre israelittene til det lykkeligste og mest høyreiste folk, var byttet ut med troen på andre guder og blitt til den verste forbannelse. For å blidgjøre avgudene Ba’al og Molok gav de sine sønner og døtre til ilden. «De bygde offerhauger for Ba’al i Ben-Hinnom-dalen, for å ofre sine sønner og døtre til Molok.»
I forferdelse snur vi oss bort fra synet, men det har allerede brent seg inn på netthinnen. Vi leter etter ord, finner ikke et treffende uttrykk, og bruker til slutt Guds eget ord: Avskyelig. Måtte slik rå barbarisme aldri skje igjen! Gud forby!
Gud forby? Han som etter sigende ikke lar bare barn, men enhver ufrelst stakkars sjel ved dette livets ende stupe rett ned i helvetes ild? Den samme Gud som forferdes over visse israelitters barbariske handlinger skal etter hva vi hører la unge som eldre havne i en ild der de blir nektet døden. Kirkegjengere over hele verden tror faktisk at mennesker vil leve for alltid i denne pinens tilstand. Vi forferdes over lidelsene mange gjennomgår i sykeseng, ved ulykker eller i konsentrasjonsleire, og puster fortvilet men lettet ut når den plagede som ikke hadde noen utvei, endelig befris av døden. Men, nei! Den jordiske lidelsen var bare en svak forsmak på det som skulle komme. Mor og far, barn, søsken, naboer, og venner som ikke elsker Gud, havner i den evige ild der de alltid vil leve i den ytterste fortvilelse og smerte uten noe håp om å få dø. Og denne gang er det Gud selv som har bestemt at det skal være slik. For han har all makt i himmel og på jord og ingen kan diktere hva han skal gjøre. Og denne Gud sier: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt» (5 Mosebok 6:5). Han kunne like gjerne sagt: Elsk meg, ellers torturerer jeg deg.
«Hvorfor skulle jeg ellers velge å være kristen hvis det ikke var for å unnslippe helvete?» Jeg har hørt det mange ganger, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Men hvis Gud virkelig lar folk pines i tider uten ende, så er argumentet slett ikke dumt. For selvsagt blir tilbudet om frelse fra en monstergud bare noe jeg motvillig velger hvis alternativet er å ligge naken med sansene i behold i en svovelpøl. Men si ikke at den slags Gud «er kjærlighet» (1 Johannes 4:16). Jeg har kjære venner som er døde og som slett ikke hadde noe godt forhold til Vår Herre. For kristne som ikke har klart å legge bort tankene om det sikreste av alt, har læren om Guds evige straffedommer mørkelagt livet. For utallig mange har den vært som en bom for veien til Gud med påskriften: Dere skal ikke dø.
Djevelens genistrek. «Dere kommer slett ikke til å dø,» sa djevelen til den første kvinnen da han lokket henne til synd (1 Mosebok 3:4). Og vi har festet lit til Satans løgn helt siden den ble uttalt i Edens hage. En variant av løgnen er forkynt fra kristne prekestoler i hundrevis av år. Varianten har en annen ordlyd, men meningen er presis den samme: Menneskets sjel er udødelig.
At det var viktig for Guds motstander å få folk til å tro løgnen som sier at sjelen er udødelig, er åpenbar. For hvis han greide det, ville muligheten til å framstille Gud som den egentlige djevel, være innen rekkevidde. Djevelen kunne da la kirkens forkynnere fritt få si fram Bibelens budskap om at de frelste går til himmelen og de ufrelste til helvete. Hvis man aldri dør, gjør man ikke det i helvete heller. For middelalderkirken skulle det vise seg at læren ble en kilde til store fortjenester og et middel til maktutøvelse. Folk betalte seg til fattigdom for å kjøpe seg fri fra skjærsilden. For mang en stakkars sjel begynte pinen og undertrykkelsen allerede i dette liv. Praktfulle kirker og katedraler står mange steder som minnesmerker over undertrykkelse av millioner av mennesker.
Læren om sjelens udødelighet har asfaltert veien til troen på den evige pine. Og ideen lever i dag kanskje bedre enn noensinne. Den er trolig den mest populære teorien blant nyreligiøse og mystikere. Og spør en hvilken som helst kristen om sjelen er udødelig: Sannsynligheten er stor for at den du spør vil svare ja. Spør den samme person om han vet hvor i Bibelen læren stammer fra, og han vil ikke svare. Spør en skriftlærd som kjenner Bibelen ut og inn. Han vil heller ikke kunne vise til noe sted som forteller at sjelen er udødelig. Men hvis han kjenner sin bok, vil han kunne vise til atskillige tekster som sier det motsatte.
Gud: Djevelen lyver. Gud gjentar i sitt ord, gang på gang, at syndens lønn er døden, at den sjel som synder skal dø, og at han selv er den eneste som har udødelighet (Romerne 6:21, 23; Esekiel 18:4; 1 Timoteus 6:16). Ordene for sjel på gresk og hebraisk blir i Bibelen oversatt ikke bare til «sjel», men også til ord som menneske, person, tanke, livsgnist, og til og med til dyr eller fisk. Sammenhengen avgjør oversettelsen. Slik er det fordi «sjel» er et samleord for alt som det er liv i. Et eksempel fra Bibelen: I vår norske bibel står det: «Den som synder, han skal dø» (Esekiel 18:4). I den hebraiske teksten står det: «Den sjel som synder skal dø.» Ideen om en udødelig sjel er ukjent for Bibelens skribenter.
Så er altså syndens lønn døden. Men hva er døden? Kanskje er den en bevisst tilstand, en slags overgang til en annen tilværelse slik det blir forklart i nær sagt alle religioner? I bokhandelen mangler det ikke bøker om nær-døden-opplevelser og om direkte uttalelser fra ånder som forfatteren har vært i kontakt med. Forklaringene og beskrivelsene varierer, men hovedbudskapet er alltid: Dere kommer slett ikke til å dø.
Bibelens ideer om døden går i motsatt retning: De døde vet ingen ting, de er som om de aldri har vært til, de «sover», de har ingen framtid, de er forsvunnet som røk (Forkynneren 9:5; Johannes 11:13; Salmene 37:20, 38). Dermed har Bibelen bekreftet hvem som er opprinnelsen til ideen om at det ikke finnes noen død. Bøkene til Margit Sandemo, Shirley Mclaine, Marietta Davis og mange andre er som et ekko fra slangens ord i paradis. Okkultisme og spiritisme lever ene og alene på livsløgnen: Dere kommer slett ikke til å dø.
Men helvete da, hva er det? Jesus snakket om helvete (Matteus 5:29), på gresk Gehenna, det vil si Hinnoms dal, stedet utenfor Jerusalem der Israels folk for lenge siden hadde ofret sine barn til Molok. Jødisk tradisjon sier at stedet også ble brukt som søppelplass. Hinnoms dal var kjent som et sted for død og utslettelse, et sted der søppelet ble brent, der det alltid ulmet og brant og steg opp røyk. Jesus sa at den som vil, kan følge ham og få frelsen uforskyldt, men hvis du vil, kan du gjøre også det som ikke tjener livets og det godes hensikter. Men da utelukker du deg selv fra Guds rike. Du blir kastet utenfor, der en gråter og skjærer tenner. Du blir så å si kastet på søppelhaugen, Gehenna, stedet der ormen ikke dør og ilden ikke slokkes. Som utkastet har du ingen framtid. Utenfor finnes ikke livsbetingelser. «Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus» (Romerne 6:23).
Det var viktig for djevelen, Guds fiende, å få etablert den første løgnen mens menneskeheten ennå var ung. For den skulle danne grunnlaget for det som mange vil si er hans verste bakvaskelseskampanje mot Gud. Selve ordet satan betyr anklager eller bakvasker. Løgnen måtte ligge i bunnen og bli trodd dersom han skulle greie å gjennomføre sin plan om å sverte Guds navn på det frekkeste, å snu opp-ned på forståelsen av hvem Gud virkelig er. Han har lykkes. For millioner av mennesker er Gud et monster, mer grusom enn ord kan forklare, mer avskyelig enn den mest forhatte tyrann, himmelens Hitler, verre enn Satan selv. Enhver menneskelig torturist blekner i forhold til en pinende gud. Med troen på en slik gud er det kanskje ikke så underlig at troende mange steder i verden opp gjennom historien i sine handlinger og følelser har tatt farge av sin gud og utført grusomheter mot annerledes troende.
Djevelen: Gud er en psykopat, Djevelen synes vel om forkynnelsen av at Gud er kjærlighet – så lenge det samtidig blir sagt at han piner de fortapte. Djevelen vet at ingen er så god til å dele ut ros, å snakke om edle prinsipper, troskap og kjærlighet, som psykopaten. Ingen er heller bedre i stand å holde sine omgivelser i et jerngrep ved hjelp av forvirrende manipulasjon. For mange er kristendommen en tro på en gud som er selve personifiseringen av godhet, og som samtidig er den som piner mest. Hvilken forvirrende sammenblanding! Djevelen er fornøyd med å gi oss to grunner til å være kristen: 1) Frykten for den evige pine, og 2) forventningen om himmelens gleder. Det er ikke til å undre seg over at folk med vett ikke tror på tilbudet om evig samvær med en slik Gud. Mer primitive grunner for å velge livet kan man ikke finne.
Det som djevelen for all del ikke vil at menneskene skal vite, er at Gud i sin kjærlighet er rettferdig og uvilkårlig. Gud dømmer rettferdig ut fra våre forutsetninger og valg. Djevelen ønsker å skjule at Gud skapte oss til å være selvstendige individer med en vilje som er så fri at vi til og med kan vende oss mot vår egen skaper om det er det vi vil.
Beviset på at Gud ikke styrer med makt, er nettopp at vi vitterlig kan gjøre med vårt liv presis som vi lyster. Gud respekterer vårt valg. I det øyeblikk han skulle velge ikke å respektere menneskenes valg, ville han gjøre seg til den tyrann djevelen forsøker å framstille ham som.
Vår gudgitte rettferdighetssans forteller oss at det må være samsvar mellom forseelse og straff. Bibelen taler mange steder om Gud som en rettferdig og nådig dommer (Salme 116:5). Kan slike utsagn passe på en Gud som angivelig skal pine i tider uten ende? Et menneske har i utgangspunktet aldri bedt om å bli til, og rekker i sitt syndige liv å holde på med djevelskap i under 100 år. Man må ha spesiell sans for det totalt urimelige om man skulle slå seg til ro med tanken på en gud som straffer i det uendelige. Gud sier: «Jeg vil ikke for evig være vred» (Jeremia 3:12). Kjærligheten «gjemmer ikke på det onde» (1 Korinterbrev 13:5).
Satan vil for all del skjule at Gud i bunn og grunn også elsker hans motstandere, at han ikke ønsker noen til livs (Esekiel 18:32). Når de synder, rammes de selv av sin synd. Sannheten som den onde ikke vil skal komme fram, er at Gud bare motvillig må la det liv opphøre som han en gang gav. Av hensyn til livet er dette noe han må gjøre dersom individet insisterer på en livsførsel som fører til lidelse. Dersom en synder ikke vil vende om, finnes intet annet alternativ. Hvis et menneske ikke vil ha livet slik Gud har skapt det, finnes intet annet liv. Som skaper og opprettholder av alle ting, og som en Gud som har omsorg for sitt skaperverk, har han full rett til å ta livet tilbake. Gud vil ikke at det helvete menneskene skaper for hverandre, skal vare evig. Smerte av alle slag er et jordisk problem. Gud intensiverer ikke dette problemet når han oppretter sitt rike.
Bli kjent med den virkelige Gud. Bibelen forteller at Guds frelsesplan går ut på å gjenopprette alt slik det var før syndefallet. Hans plan går ut på å frelse uten tvang. Noe annet ville ikke vært frelse, og noe annet ville aldri resultere i et himmelrike. Menneskene i Guds nye rike vil beholde og berike sin frihet, forstand og intelligens på frihetens, rettferdighetens og kjærlighetens premisser. De mister ikke sitt menneskeverd og evne til medfølelse. Tilværelsen i den nye verden vil være grunnlagt på fullstendig tillit og kjærlighet til hverandre og universets Gud. Gud vil ikke holde hensikter og handlinger skjult for sin skapning. Ingen mistanke om urettferdighet vil kunne få næring. Derfor leser vi blant annet i Åpenbaringen om en domsprosess som vil legge alt klart fram og vise at vi kan ha full tillit til Skaperen (Åpenbaringen 15:4; 20:12). I dommen før Guds rike blir opprettet, vil alle, døde som levende, få sin rettferdige dom.
I dette scenariet er det ikke rom for at helvete og himmel skal kunne eksistere side om side med hverandre som i lignelsen om den rike mann og Lasarus (Lukas 16:19, 31). Vi må se i øynene at Jesus ofte benyttet lignelser som han aldri mente vi skulle ta bokstavelig. Verken i verdslig eller i bibelsk tankegang foregår undervisning på en måte som tilsier at enhver talemåte, metafor eller bruk av bilder skal tas bokstavelig. Lignelser fortelles for å få fram spesielle poenger. Det er ikke lignelsen i seg selv som er viktig, men poenget tilhøreren skal forstå. Jesus underviser i lignelsen om den rike og Lasarus at de valg vi foretar i dette livet har varige konsekvenser, og at vår tro må bygge på Guds ord heller enn på tegn og under slik det er så vanlig at mennesker gjør. Jesus ber oss om å tro på Moses og profetene, kort sagt på Bibelen. Og der lærer vi at djevelen løy om døden.
Bibelens hovedtema er Guds kamp mot det onde, og at han en dag på rettferdig måte vil gjøre slutt på alt den ondes verk og vesen. Det var Satan som startet lidelsen. Etter at Gud har utslettet ham, kastet ham i ildsjøen, vil han ikke ha det som sin oppgave å opprettholde for alltid, om så i en avkrok, nettopp det han med sitt eget liv som innsats tok på seg å bekjempe. Gråt skal ikke være mer, og det er et utsagn som gjelder hele universet. «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte» (Åpenbaringen 21:4). Det er umulig å tenke seg en lykkelig himmel hvis noen ennå lider.

Så motvillig var Gud til å la menneskene dø at han ikke orket at det skulle skje uten kamp på liv og død. Men han måtte kjempe kun med midler som hører himmelriket til, ikke med Satans midler. Det er denne kampen Bibelen og evangeliet handler om: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Johannes 3:16). Gud ville heller dø enn å miste en eneste. Derfor kom han til jorden i menneskeskikkelse for å vise oss hvem han er. «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (Johannes 1:14). Jesus viste oss det sanne bilde av Gud, hva han vil og hva kjærlighet er. Han gav sitt liv for at vi skulle ta til vettet. Han tok straffen på seg, og den som tror på det han har gjort og tar det inn over seg, vender om og går fri. På korset opplevde han fortapelsen, han som var sønn av menneske og Sønn av Gud, og han ropte: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg.» Så døde han. Han opplevde hele fortapelsens mørke og atskillelse. Han var som oss full av angst for døden, for vi elsker livet og menneskene som knytter oss til det. Fortapelsen er å miste alt: Livet.
Syndens lønn er døden. Den kristne grunnsannhet er at en frelser har tatt den ugudeliges straff. «Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom» (Jesaja 53:5). Dersom syndens lønn er evig liv i pine, kan jeg ikke skjønne hvordan man kan si at Jesus har tatt syndens straff på seg.

12.) Argumentasjonen for et evig helvete går på «blind» lydighet: Min erfaring er at det er veldig få troende og veldig få mennesker som egentlig tror at en kjærlig, rettferdig og mektig Gud. Når Gud er over oss andre, skal han da være simplere og verre en oss? Nei selvfølgelig ikke. Det er ingen som er større, mer rettferdig og sannere en Guds selv. Jeg skal være meddommer der i sammen med andre troende. Ja, vi skal også dømme engler. Men jeg er glad for ikke være «hoveddommer» da å ha med vrange og vanskelige mennesker å gjøre er svært, svært krevende. Men allikevel, det er en kommende oppgave å bli skikket for dette, at Herren lar oss gå i sin skole for den kommende dom og livet deretter. Jeg både gleder og gruer meg. Gruer meg til den kommende dom da dessverre så mange jeg er så glad i er jeg redd vil være der hvis de unnlater å ta imot Jesus. Og da vil de bli tilintetgjort, utslettet og aldri komme tilbake til livet da de vil erfare den annen død. Gleder meg over å ikke se deg der eller de som jeg kjenner, da de står på den trygge og sikre siden ved å ha tatt imot Jesus Kristus, Guds sønn som sin frelser, Herre og Messias. Det er kun ved troen på ham at vi vil kunne stå innforbi den levende Gud og få del i den kommende verden. Uten ha, er vi redningsløst fortapt og vil møte den kommende dom for å bli dømt etter våre gjerninger. Våre gjerninger er som et skittent klesplagg, men ved å iklæ oss Kristus, så blir vi like rene for Gud som Kristus er. Har du tatt imot Jesus og lever ditt liv i ham? Da er du sikret for tid og evighet, men uten ham, er du dødsens og vil dessverre aldri ha noen mulighet innforbi Gud, aldri!
1.Kor. 6. 2 Eller vet I ikke at de hellige skal dømme verden? og dersom verden blir dømt ved eder, er I da uverdige til å dømme i de ringeste saker? 3 Vet I ikke at vi skal dømme engler? hvor meget mere da i timelige ting!
Den progresjonen og utviklingen for å kunne være Guds meddommer, det kaller bibelen for helliggjørelse, noe som vi får komme tilbake til senere!

Relatert link:
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-285-er-gud-et-monster-diktator-eller.html