Nr. 330: Guds navn og ‘jeg er’

Nr. 330:

Guds navn og ‘jeg er’

av JOHN E. MEVIK, KLEPPESTØ, fra Dagen den 9. oktober 2003

I mange, for ikke å si de fleste, bibeloversettelser er det et underliggende budskap om at Jesu utsagn om seg selv i Johannes-evangeliet (JOH 4:26, 8:24, 8:28, 8:58, 18:5, 18:6, 18:8), ‘Jeg er,’ gr. ego eimi, er en slags gjentakelse av gudsnavnet vi angivelig finner i 2MO 3:14, og som i de fleste bibeloverset-telser gjengis slik: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg er den jeg er.’ Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.’

I Norsk bibel sin oversettelse av 1988 står det en fotnote* til uttrykket ‘jeg er den jeg er,’ med følgende forklaring:
*hebr. JHWH

Det som nok vil overraske mange, er at både nevnte fotnote og oversettelsen av 2MO 3:14 i de aller fleste bibler faktisk er direkte gal. Gjengitt ordrett fra hebraisk lyder vers 14 slik: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være som jeg vil være.’ Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn: ‘Jeg vil være’ har sendt meg til dere.’ Det aktuelle hebraiske ordet i verset er AHJH (uttales: ehjæh), dvs. 1. pers. entall, imperfektum av verbet å være. Det samme ordet finner vi i vers 12 (som eiendommelig nok er oversatt rett i bibler som ellers gjengir vers 14 galt): Og han sa: ‘Sannelig, jeg vil være med deg —’

Det hebraiske ordet Gud bruker om seg selv i 2MO 3:14 er m.a.o. AHJH og ikke JHVH. Betydningen av Guds navn, JHVH, vet man ifølge hebraisk-kyndige teologer ikke helt hva betyr, bare at det er et uttrykk for Den Absolutt Eksisterende, Han-som-er-i-evighet.

2MO 3:14 uttrykker derfor: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være.’ (Uderfor-stått: med dere i denne prøvelsen) som jeg vil være.’ (Underforstått: med dere i alle andre prøvelser).

Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn: ‘Jeg (underforstått: den Gud som alltid vil være med sitt folk) vil være har sendt meg til dere.’ (Det er dette meningsinnholdet vi vanligvis finner i jødiske bibler, bl.a. The Chumash, utgitt av Mesorah Publications, Ltd., New Yprk, 1994, s. 302-305. JFR. også 2MO 3:12 der samme ordet er brukt, og der det står uttrykkelig at Gud vil være med sitt folk.

Det er altså i vers 12 og 14 Gud egentlig sier hvem han er, mens han i vers 15 forteller Moses sitt navn: Så sa Gud til Moses: ‘Så skal du si til Israels barn: HERREN (JHVH) har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid.’ (2MO 3:15)

Guds navn (JHVH) betyr altså ikke ‘Jeg er.’ (Forklaringen i 2MO 3:14 er det nærmeste vi kommer hva navnet betyr). Guds navn kan derfor heller ikke kobles til utsagnet ‘jeg er,’ gr. ego eimi, i NT. Uttrykket forekommer 48 gan-ger i NT og er vanligvis oversatt med: ‘Det er meg.’ (se f.eks. JOH 9:9, MAT 14:27 og MAT 26:22, 26:25.

Når Jesus bruker uttrykket i JOH 4:26, 8:24, 8:28, 8:58, 13:19, 18:5, 18:6 og 18:8, betyr utsagnet egentlig det samme, dvs. ‘det er meg’ i betydningen ‘det er jeg som er Messias,’ eller ‘Jeg er han — Messias.’ (Merk sammen-hengen utsagnet står i).

Det antatt mysteriøse utsagnet ‘Jeg er’ i Johannes-evangeliet, og som an-givelig fikk vaktstyrken og overprestenes og fariseernes tjenere som skulle arrestere Jesus, til å falle til jorden, er m.a.o. ikke noen mystisk proklamasjon av gudsnavnet, et sesam, sesam, så å si, men en likefrem og vanlig måte å si ‘det er meg’ på gresk.

‘Jeg er’ — Jesu guddommelige presentasjonsformel

I et innlegg i Dagen 9. oktober kommenterer Gunnar Johnstad forståelsen og oversettelsen av de såkalte ‘jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet (gresk: ego eimi) der de står absolutt, uten et påfølgende predikatsord eller kompliment, til forskjell fra se syv ‘jeg er’ - ordene i det samme evangelium som har en nærmere bestemmelse: ‘Jeg er livets brød, jeg er verdens lys,’ osv. Det dreier seg om stedene JOH 8:24, 8:28, 8:58, 13:19, jfr. 4:26, 6:20 0g 18:5-6.

De absolutte ‘Jeg er’ - ordene
Mevik mener at disse ordene ikke skal forstås på bakgrunn av gudsnavnet JHWH i 2. Mosebok 3:14, slik det gjøres i flere bibeloversettelser, bl. a Norsk Bibel (NB88), som oversetter eksempelvis JOH 8:28 på følgende måte: ‘Når dere får opphøyet Menneskesønnen , skal dere forstå et jeg er den jeg er.’ Mevik har i denne sammenheng en bibeloversettelsesmessig interessant og utfordrende kommentar til 2. MO 3:14: Han påstår at at oversettelsen av dette sted ‘i de aller fleste bibler er gal.’

Denne påstand kan og bør diskuteres, men skal ikke kommenteres her. I stedet vil jeg kommentere Meviks forståelse av de absolutte ‘Jeg er’ - ordene i Jo-hannesevangeliet. Han forstår det som et vanlig, dagligdags identifikasjons-uttrykk, = ‘det er meg (med et underforstått predikatsord: ‘Det er jeg som er Messias,’ og at de skal her som på andre steder i evangeliet der de greske ordene ego eimi forekommer, f. eks. i JOH 9:9, være en likefram og vanlig måte å si ‘det er meg’ på gresk.

Mevik nevner i sitt innlegg ikke oversettelsen av Johannesevangeliets ‘Jeg er’ - ord i Bibelselskapets oversettelse (NO 78/85) Men med sin forståelse av disse ordene som en hverdagslig vendig vil han måtte være uenig i den oversettelsen som der er valgt. For ‘Jeg er’ - ordene i JOH 8:24, 8:28 og 13:19 gjengis ikke som en identifikasjonsformel, ‘det er meg,’ men med ordene ‘jeg er Han.’ Oversettelsen ‘jeg er Han’ markerer at man mener at den nærmeste bakgrunn for disse ordene er å finne, ikke i 2MO 3:14, selv om man nok vil mene at også denne teksten er viktig som bakgrunn, men i andre hoveddel av Jesajasboken, altså i JES 40-55. Her forekommer ordene ani hu gjentatte ganger i den hebraiske grunnteksten. De betyr ‘Jeg (er) Han,’ men gjengis i norske oversettelser tradisjonelt gjerne med ‘Jeg er Gud,’ eller nærmest usynliggjøres. Ett unntak er oversettelsen Bibelen, Guds Ord, også kalt Den norske King James oversettelsen. som konsekvent gjengir ani hu med ‘Jeg er han.’ Det hebraiske ani hu på sin side er en variant av formelen ‘ani JHWH’ some forekommer hundretalls av ganger i GT, jfr. f.eks. JES 45:18, Hosea 13:4, og Joel 2:27.

‘Jeg er,’ i Jesajah 40-55
Ordene ani hu og ani JHWH fungerer i Jesajah 40-45 som en guddommelig presentasjonsformel: Gud omtaler seg slik når han står overfor sitt folk og presenterer seg som dets eneste Gud. Nå er det avgjørende viktig for forstå-elsen av de johanniske ‘jeg er’ - ordene og kjenne til hvordan det hebraiske ani hu er oversatt i den førkristne greske oversettelsen av Det gamle testamente Septuaginta, for det er denne greske bibel Johannes hovedsakelig bruker når han siterer og alluderer til GT. Og forholdet er da at Septuaginta på en rekke steder i Jesajahbokens andre hoveddel, bl. a. i JES 41:4, 43:10, 43:25, 46:4, 48:12 og 52:6, oversetter det hebraiske ani hu med det greske ego emi, altså med de samme ordene som er brukt i Jesu absolutte ‘Jeg er’ - ord i den greske grunnteksten til JOH 8:24, 8:28 og 13:19.

I den greske bibel synes de absolutte ego emi - ordene å være brukt med en dobbelfunksjon: De brukes på den ene side for å presentere Israels Gud som den eneste sanne frelser og Herre, jfr. JES 43:10-11, og de kan på den annen side fungere som et guddommelig navn.

Således oversettes JES 43:25, hvor den hebraiske teksten har: ‘Jeg, jeg er han som sletter ut dine misgjerninger (min oversettelse), til gresk på en måte som kan gjengis slik på norsk: ‘Jeg er ‘Jeg er’ som sletter ut dine misgjerninger.’

Det samme forhold har vi i JES 51:12 hvor det i den grerske oversettelsen heter: ‘ ’Jeg er ‘Jeg er’ som trøster dere.’ Den spesielle formelen ani hu med varianter inntar for øvrig en viktig plass i enkelte jødiske festliturgier og brukes da som et regulært gudsnavn og fungerer som gudsproklamasjon.

NO 78/85 er ikke alene om å oversette de absolutte ‘Jeg er’ - ordene i Jo-hannesevangeliet i lys av de stedene i Jesajah-boken der den greske bibelen oversetter den hebraiske formelen ani hu med ego emi. En rekke nyere bibel-oversettelser gjør det samme. Jeg mener det i tillegg til det rent filosofiske også kan angis andre grunner for at dette er en nærliggende tolkning, men det vil føre for langt å komme inn på det her.

GTs guddommelige ‘jeg.’
Tolkes ‘Jeg er’ - ordene i det fjerde evangelium på bakgrunn av de nevnte steder fra Jesajah-boken, er det GTs guddommelige ‘jeg’ vi møter i Jesu munn. Jesus anvender, på en måte som var helt utenkelig for skriftlærde i hans sam-tid, Guds hellige ‘jeg er’ på seg selv. Hans ‘jeg’ er ett med GTs goddommelige ‘jeg.’ Dette er for øvrig på linje med en rekke andre ord av Jesus der han også suverent tar det guddommelige ‘jeg’ i sin munn, jfr. f.eks. Matteus 11:28-30.

Evangelisten Johannes er kjent bevisst å bruke en rekke dobbelttydige uttrykk, som i JOIH 3:8 der det greske ordet han bruker, pneuma, kan bety både ‘ånd’ og ‘vind,’ og i JOH 3:14 der han anvender et ord som kan bety både løfte opp og opphøye.

Det er godt mulig at også ‘Jer er’ - ordene i Johannesevangeliet har en dobbel klang: Det kan på den ene side fungere som en Jusu hverdagslig selvidenti-fikasjon og oversettelsen av dem med ‘det er meg,’ er slik sett fullt mulig. På den annen side kan de samtidig fungere som en guddommelig presentasjons- og åpenbaringsformel, og det vil kreve en oversettelse som i størst mulig grad ivaretar dette majestetiske ‘jeg er.’

Ingen ‘mystisk presentasjon.’
For dem som var kjent med den bibelske tradisjon, vil denne siste, guddom-melige dimensjon i Jesu ‘Jeg er’ - ord neppe ha fortont seg spesielt mysteriøs eller som en ‘mystisk proklamasjon,’ for å bruke Meviks ord. Mange vil meget vel ha skjønt hva det dreier seg om, at her talte Jesus med en vending som Gud - og bare han - gjør bruk av i Jesajah-boken og som kvalifiserte Jesu ‘Jeg er’ som Guds ‘Jeg er,’ jfr. Jesu ord om hans livsenhet med Faderen i JOH 10:30: ‘jeg og Faderen vi er ett.’

Mange skjønte at Jesus gjorde det uhørte når han tok det guddommelige ‘Jeg er’ i sin munn, som et navn hans Far hadde gitt ham, jfr. JOH 17:12. Dette var en likefram gudsbespottelse som ifølge Moseloven skulle straffes med døden. (3MO 24:16) Derfor reagerte Jesu tilhørerepå en helt sakssvarende måte som reaksjon på hans ord: ‘Før Abraham var, er Jeg,’ tok opp steiner for å kaste på ham. (JOH 8:58-59)

‘Jeg er’ - ordene hos Johannes er kristologi på fortettet og særdeles dypt-pløyende vis!

Svar til ‘ego eimi’ — ‘jeg er’
av Arne Jordly

Jesus hadde ved flere anledninger prøvd å forklare disiplene at han snart skulle forlate dem, og dette medførte stor sorg og tristhet blant dem. Da sier Jesus til disiplene: (Johannes 14:28, Norsk King James) ‘Dere har hørt at jeg har sagt til dere: Jeg går bort, men kommer tilbake til dere. Og dersom dere elsket meg, ville dere glede dere når jeg sier: Jeg går til min Far, for min Far er større enn meg.’ Dette sa Jesus rett før sin død i år 33, for snart 2000 år siden.

Nøyaktig ett tusen ni hundre og tjuefire år senere, i 1957, skriver Dr. Philos Valen Senstad i sin treenighetslære, punkt 24: Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre. Denne uttalelsen er altså helt klart og tydelig direkte i strid med det Jesus selv sa til disiplene rett før han døde. Hvem skal vi tro? Skal vi tro frelseren Jesus Kristus eller skal vi tro filosofen Valen Senstad? Beklageligvis har hele Den norske kirke og størsteparten av det norske folk tatt stilling mot Kristus til fordel for Valen Senstad! Det er dette som gjør at slik en stor del av det norske folk tror at Gud den allmektige og Jesus Kristus er en og samme parson — stikk i strid med Bibelens budskap! Denne filosofien om at Jesus selv sier at han er Gud den allmektige hver gang han viser til sin egen person, det såkalte absolutte ‘jeg er,’ er en av mennes-kenes største villfarelser. For, hvis Jesus, direkte eller indirekte, hadde påstått at han var Gud den allmektige, ville jødene ha vært i sin fulle rett når de ville steine ham til døde, for dette var helt klart i tråd med Mose lov. (5. Mosebok 18:15) Det Jesus kjempet for å få presteskapet til å forstå og akseptere, var at han var Guds himmelske Sønn, den lovte Messias.

Fariserne forsøkte å forvrenge dette slik at det skulle høres ut som om han påstod at han var Gud den allmektige. Alfa kursheftet tar her stilling til fordel for fariserne når det på side 7 helt nederst på siden påstås at Jesus gjorde krav på å være Gud den allmektige. De henviser da til farisernes falske anklage mot Jesus og påstår at den er sann! Les Johannes 14:31-33: ‘Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. Jesus svarte dem: ‘Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. For hvilken av disse gjerningene steiner dere meg?’ Jødene svarte ham og sa: ‘For en god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse og fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.’ Kan du på noen som helst måte tolke dette dit hen at Jesus, direkte eller indirekte, her påstår at han er Gud den allmektige?

Så til de stedene i budskapet etter Johannes der 1. amanuensis Gunnar John-stad påstår at Jesus hevder å være Gud den allmektige. Det dreier seg om følgende sju forskjellige skriftsteder i budskapet etter Johannes: JOH 8:24, 8:28, 8:58, 13:19, 4:26, 6:20 og 18:5-6.

1) JOH 8:21, Det norske Bibelselskap: ‘Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at "jeg er Han," skal dere dø i deres synder.’

JOH 8:24, New International version: ‘I told you that you would die in your sins; if you do not believe that I am the one I claim to be, you will indeed die in your sins.’

JOH 8:24: Den greske tekst: epo apothnesko humon hamartia ean pisteo eimi apotnesko human hamartia

Og hvem var det Jesus i dette verset gjorde krav på å være? Guds enbårne Sønn, selvfølgelig! Han viser allerede i vers 26 til at ‘han som sendte meg, er sann!’ Legg også merke til hva han sier om slike som ikke vil tro at han er Guds enbårne Sønn: ‘De skal sannelig dø i sin synd!’

2) JOH 8:28, DNB: Da sa Jesus: "Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da skal dere forstå at "jeg er Han", og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik Faderen har lært meg.’

JOH 8:28, NIV: So Jesus said: ‘When you have liftet up the Son of Man, then you will know that I am the one I claim to be and that I do nothing on my own but speak just what the Father has thaught me.’

JOH 8:28, DGT: tate apo iesous: hotan hupsos huios antropos oun: ginosko eimi poieo oudeis emauto pater didasko laleo tauta

Det er den samme diskusjonen som fortsetter med fariserne der Jesus viser til sin død på korset, gresk stauros; korsfeste = stauroo. Da skal de få erkjenne at han er Jesus Kristus, Guds himmelske Sønn, Den lovte Messias. Han viser jo her klart til at han ikke gjør noe etter eget ønske, men kun det som hans himmelske Far, Gud den allmektige, har lært ham. Skulle dette tyde på at Jesus er Gud den allmektige? Nei, en slik påstand vil være ren gudsbespottelse klart i strid med Guds ord!
3) JOH 8:58, DNB: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg."

JOH 8:58, NIV: ‘I tell the truth,’ Jesus answered,’ before Abraham was born, I am.’

JOH 8:58, DGT: iesous epo: amen lego prin abraham eimi

Dette verset er spesielt, for det er gjenstand for en formidabel forvrengning og bibelfabling. Mange hevder at Jesus her sier direkte at han er Gud den allmektige. Så er ikke tilfellet! Jesus viser her til sin førjordiske tilværelse som Guds himmelske Sønn, Den lovte Messias. Den norske oversettelsen er feil her, men ikke den amerikanske eller den greske. Hvorfor? De er jo oversatt temmelig likt? På norsk skal det i tråd med korrekt grammatikk stå: ‘Fra lenge før Abraham har jeg vært.’ Og hadde dette bibelverset vært korrekt oversatt i forhold til norsk grammatikk, hadde vi sluppet all denne fablingen. Men dessverre, det er ikke i alles interesse å formidle sannheten! Mange er avhengige av å forkynne den offisielle lære for å beholde jobben.

Hvorfor er korrekt oversettelse har vært og ikke er? På norsk er det slik at hvis vi viser til noe som går tilbake i tiden, sier vi har vært selv om situasjonen fortsetter, og Jesus er jo fremdeles. Men slik er det ikke på engelsk, og heller ikke på gresk. Der skal teksten være er når situasjonen vedvarer. Jesus har vært, og er fremdeles, derfor skal det på gresk og engelsk hete jeg er. Men på norsk skal det hete har vært. Et lite eksempel: På norsk ville Bondevik sagt: Jeg har vært statsminister i tre år, selv om han fremdeles er statsminister. Slik er det ikke på engelsk, og heller ikke på gresk. På engelsk ville president Bush ha sagt: ‘I am president for three years,’ da forutsatt at han fremdeles er president. Hvis han hadde gått av etter tre år, hadde han sagt: ‘I have been president for three years.’ Her er gresk og engelsk grammatikk samstemt. Derfor sier Jesus etter gresk og engelsk grammatikk: ‘Fra før Abraham er jeg.’ Og ingen vil vel benekte at Jesus er fremdeles selv om han her viser til sin himmelske tilværelse som universets første skapning? På korrekt norsk skal det være: ‘Fra lenge før Abraham har jeg vært.’

Dette er kun elementær grammatikk som de fleste av oss lærte i engelsk-klassen på realskolen eller i ungomsskolen. Men kanske dette er for grunn-leggende for en 1. amanuensis? Mange såkalt lærde har det slik at de legger alt sunt folkevett til side før de åpner Bibelen, for da skal det fables! De kaller det for filosofi. Er du ikke klar over hvor mange ganger i Bibelen Gud advarer mot denne verdens visdom?

4) JOH 13:19, DNB: ‘Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere, når det er skjedd, skal tro at "jeg er Han".

JOH 13:19, NIV: ‘’I am telling you now before it happens, so that when it happens you will believe that I am He.’

JOH 13:19, DGT: arti lego pro ginomai hotan ginomai pisteuo eimi

Her forteller Jesus disiplene om Judas’ forræderi mot ham, noe som forskrek-ket disiplene siden Judas var en av dem. Jesus viser til profetien om Messias i Salme 41:9. Han sier at han forteller det på forhånd for at de skal vite at han er den som profetien viser til, han som Judas løfter sin hel mot. Det skal jammen mye filosofi til for å forvrenge dette til at Jesus sier at han er Gud den allmektige!

Hvis du ser litt nøye på den greske teksten, vil du se at der ikke står ego eimi, men bare eimi. Dette fordi det personlige pronomenet ego kun brukes på gresk hvis jeg’et skal understrekes, noe som ikke er tilfellet i dette verset, og heller ikke i noen av de andre versene det her vises til! Det personlige pronomenet blir ofte forstått gjennom bøyingen av verbet. Strengt tatt står heller ikke Han eller He, det siste ordet i den norske og engelske oversettelsen, i den greske teksten. Det kan være interessant å vite at når du oversetter fra gresk til norsk, og også engelsk, må du bruke omtrent dobbelt så mange ord i oversettelsen for å få fram betydningen fra gresk. Det nye testamente på norsk består av ca. 200 000 ord. På gresk bare rundt 90 000. En av grunnene til dette er at mange små-ord som preposisjoner og personlige pronomener ligger skjult i bøyingen av selve verbet og blir derfor utelatt. Gammelgresk inneholder heller inne den ubestemte artikkelen, noe feiloversettelsen av JOH 1:1 må ta skylden for.

5) JOH 4:26, DNB: Jesus sier til henne: "Det er jeg, jeg som taler med deg."
JOH 4:26, NIV: Then Jesus declared: I who speak to you am he.’

JOH 4:26, DGT: iesous lego: laleo eimi

Her samtaler Jesus med den samaritanske kvinnen. I verset ovenfor sier hun til Jesus: ‘Jeg vet at Messias skal komme, han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt.’ Da svarer Jesus: ‘Jeg er han, jeg som nå taler til deg.’

Her skal de jammen fables mye for å omgjøre Jesus til Gud den allmektige! Det Jesus bekrefter overfor denne kvinnen, er at han er den profeten som Gud skal oppreise for sitt folk, (5. Mosebok 18:15) Guds salvede; Messias på hebraisk og Kristus på gresk. Profetien om Guds salvede Messias går som en rød tråd gjennom hele Det gamle testamente, og da som den Gud skal sende som Mellommann mellom Gud og mennesker (1. Timoteus 2:5) for å bringe menneskene tilbake i et rett forhold til Gud — det som Adam ødela gjennom sin ulydighet. Ser du nå hvor lett det er å bli forvirret av menneskers filosofi og vranglære?

6) JOH 6:20, DNB: Jesus sa til dem: "(Det er meg,) vær ikke redde!"

JOH 6:20, NIV: He said to them: ‘(It is I); don’t be afraid.’

JOH 6:20, Den greske teksten: lego: phobeo

Ordet lego på gresk er her et eksempel på at det personlige pronomenet ligger skjult i verbet. Lego = han sa.) Det er enkelt å konstatere når du ser de to ordene lego: phobeo på gresk, at ordet Jesus ikke forekommer i det verset. Derfor er den norske oversettelsen feil og den amerikanske rett i dette tilfellet.

NB! Legg merke til at jeg er ikke blir brukt i dette verset! Det er en tilføyelse.

Dette er fortellingen om da Jesus kom gående på vannet og skremte vettet av disiplene. Det står i Matteus14:26 at de trodde han var et spøkelse! Ikke rart at han prøvde å roe dem ned med å si til dem: ‘Vær ikke redde. Det er jo bare meg.’ At Jesus i denne situasjonen, og i strid med sannheten, skulle føle noe behov for å fortelle dem at han var Gud den allmektige, blir en påstand så absurd at det er nesten ufattelig at normale menneske med vett og forstand kan bli ført så langt på avveier!

7) JOH 18:5-6, DNB: "Jesus fra Nasaret," svarte de. "Det er meg," sier Jesus. Forræderen Judas var også der sammen med dem.
JOH 18:5-6, NIV: ‘Jesus of Nazaret,’ they replied. ‘I am he,’ Jesus said. (And Judas the traitor was standing there with them.) When Jesus said, ‘I am he,’ they drew back abd fell to the ground.

JOH 18:5-6, DGT: apikrinimai iesous nazareth iesous lego: eimi ioudas kai ho paradidomi histemi oun epo: eimi aperchomai eis ho opiso pipto chamai

Også den sjuende og siste gangen det blir påstått at Jesus sier han er Gud den allmektige, er lett å forstå for den som bare vil ta til seg den bibelske sannheten og sette all filosofi og bibelfabling til side. Prestene og soldatene med Judas i spissen er ute og leter etter Jesus for å arrestere ham. Jesus, som visste at dette skulle ramme ham, gikk da fram og spurte dem: ‘Hvem leter dere etter?’ De svarte: ‘Jesus fra Nasaret.’ Jesus bekrefter da at han er Jesus fra Nasaret med å si: ‘Det er meg.’

Så enkel og så klar er den bibelske sannhet! Men mennesker som på filisofisk grunnlag ønsker å fremstille Guds salvede Jesus Kristus som Gud den allmektige må ty til mange knep og forvrengninger for å forsøke å få denne filosofien til å falle på plass. Og i strid med Guds sannhet klarer de å føre mange mennesker på avveier!

Hør hva Jesus sier i JOH 17:3: ‘Dette gir evig liv: Å kjenne den eneste sanne Gud og ham som han har utsendt, Jesus Kris-tus.’ Kan du virkelig si at du kjenner to personer når du ikke engang vet for-skjell på dem?

Så tilbake til begynnelsen av dette skrivet:
Frelseren Jesus Kristus sier at hans Far er større enn ham. I treenighetslæren driver filosofen Valen-Senstad Jesus til løgner og sier: ‘Dette er ikke sant! Dere er like store, (Punkt 24) for dere er den samme!’ (Punkt 11 og 16.) Hvem skal vi tro, frelseren Jesus Kristus eller filosofen Valen Senstad? Eller skal vi tro 1. amanuensis Gunnar Johnstad som er så tilfreds med sin filosofi at han kaller den ‘kristologi på fortettet og særdeles dyptpløyende vis?’ Unnskyld, men i forhold til den bibelske sannhet er og blir slike påstander ikke annet enn filosofisk vrøvl!

I Efeserne 1:17 står det at Gud også er Jesu Kristi Gud, (slik han er vår Gud). Jesus bekreftet dette da han døde på korset: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ Eller — var alt sammen bare et narrespill?

Mange treenighetsforkjempere hevder at det var Gud som døde på korset. En slik påstand blir latterlig, ja, det er ren gudsbespottelse, for hvis du bruker sunt folkevett når du påstår noe slikt, blir konsekvensen av en slik påstand at det må ha vært en død Gud som reiste en død Gud opp fra de døde! Kan det ha skjedd? Nei, det står klinkende klart på minst fem steder i Det nye testamente at det var Gud den allmektide som reiste sin enbårne Sønn Jesus Kristus opp fra de døde!

Les Apostlenes gjerninger 2:24, 10:40, 13.30, Galaterne 1:1 og 1. Peter 1:21, m.fl.

Kan du etter å ha lest disse bibelversene, fremdeles påstå at det var Gud den allmektige som døde på korset?


Alle vers i Johannes der Jesus sier ‘jeg er.’
Svar til kronikk av 1. amenuensis ved NLA, Gunnar Johnstad i avisen Dagen den 30. oktober 2003.

‘I et innlegg i Dagen 9. oktober kommenterer John Mevik forståelsen av over-settelsen av de såkalte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet (gresk: ego eimi) der de står absolutt uten et påfølgende predikatsord eller kompliment, til for-skjell for de syv ‘Jeg er’ - ordene i det samme evangelium som har en nærmere bestemmelse: Jeg er livets brød, jeg er verdens lys osv. Det dreier seg om stedene JOH 8:24, 8:28, 8:58, !3:19, jfr. 4:26, 6:20 og 18:5-6.’

Her påstår I. amenuensis Gunnar Johnstad at Jesus kun bruker ordet jeg er sju ganger i tillegg til de sju gangene han bruker det absolutte jeg er, uten på-følgende predikatsord eller kompliment. Bruker Jesus uttrykket jeg er kun totalt 14 ganger i budskapet etter Johannes?

Samtlige av disse bibelversene tar utgangspunkt i den greske teksten, fra Strongs Hebrew / Greek. Der Det norske bibelselskap ikke bruker jeg er der dette blir brukt i grunnteksten, blir dette fremhevet med stjerne * og egen kommentar.

Vi skal se: (Skriftsteder som utgjør det såkalte ‘absolutte jeg er’ er nummerert og framhevet.) Alle sitater er fra Det norske bibelselskap, DNB.

1 Jesus sier til henne: “Det er jeg, jeg som taler med deg.”
“Jeg er livets brød, —”
“Jeg er livets brød, —”
“Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. —”
— “Dere både kjenner meg og vet hvor jeg kommer* fra. —” *hvor jeg er fra
“Jeg kjenner ham, for jeg kommer* fra ham, og han sendte meg.” *jeg er fra
“Ennå en liten stund er jeg hos dere, og så går jeg til ham som har sendt meg.”
“— for der jeg er, kan dere ikke komme.”
“— Jeg er verdens lys. —”
“— For jeg er ikke alene, men —”
“Jeg vitner* om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.”
*jeg er et vitne om meg selv
“— Jeg er ovenfra.” — “Jeg er ikke av denne ver-den.”
2 “– hvis dere ikke vil tro at jeg er Han, skal dere dø i deres synder.”
3 “— da skal dere forstå at jeg er han,—”
4 “— før Abraham var, er jeg.”
“Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.”
“Jeg er døren inn til sauene.”
“Jeg er døren, —”
“Jeg er den gode hyrde. —”
“Jeg er den gode hyrde. —”
“Jeg er oppstandelsen og livet, —”
“— og der jeg er, skal også min tjener være.”
“Dere kaller meg Herre og Mester, og dere gjør det med rette, for jeg er det.”
5 “ — for at dere, når det er skjedd, skal tro at jeg er Han.”
“Mine barn, ennå en liten stund er jeg hos dere, —”
“Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, —”
Jesus sier: “Jeg er veien, sannheten og livet. —”
Jesus svare: “Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært* hos dere så lenge?”
*jeg er hos dere så lenge

NB! Her er jeg er av Det norske bibelselskap oversatt med jeg har vært, helt i tråd med norsk grammatikk. Hvorfor har selskapet ikke oversatt vers 8:58 på samme måten når det står likt i den gresle teksten? I stedet for ‘Fra før Abraham var, er jeg,’ skal korrekt oversetelse være: ‘Fra før Abraham var, har jeg vært.’ Her er Bi-belselskapet i direkte strid med seg selv
“Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårds-mannen.”
“Jeg er vintreet, dere er greinene. —”
“Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.”
“Jeg blir* ikke lenger i verden, men de er i verden,
—” *Jeg er ikke lenger i verden
NB! Her bruker Jesus uttrykket jeg er på gresk, for han er fremdelses i denne verden selv om bare for en kort tid. Den greske teksten er hele tiden konsekvent her, selv om oversettelsen ikke er det. Blir er likevel gram-matisk korrekt på norsk.
“— liksom jeg ikke er av verden.”
“— liksom jeg ikke er av verden.”
6 “Jesus fra Nasaret,” svarte de. “Det er meg,”* sier Jesus. *at jeg er han
NB! Her er jeg er ikke engang oversatt med jeg er, men med det er meg, noe som er korrekt nok. Men det rokker med filosofien om at Jesus her sier at han er Gud den allmektige. Han tilkjennegir seg kun som Je-sus fra Nasaret.
7 “Jeg har sagt dere at det er meg,”* sa Jesus.
*at jeg er han
“— Jeg er konge. —”

NB! Vers 6:20 krever spesiell oppmerksomhet. DNB har oversatt det slik: “Det er meg, vær ikke redd.” Det er den åttende såkalt absolutte gangen Jesus sier jeg er. Og ut fra dette påstår 1. amanuensis Gunnar Johnstad at Jesus sier at han er Gud den allmektige. Det kan umulig være korrekt, for den vesle set-ningen det er meg er tilføyd i oversettelsen. Den finnes ikke i den greske teks-ten. Der står bare: Han sa: “Vær ikke redd.” På gresk: lego: phobeo.
Jesus bruker altså uttrykket jeg er, gr. eimi, og ikke ego eimi, hele 41 gan-ger i 39 vers i budskapet etter Johannes, og ikke bare 14 slik 1. amanuensis Gunnar Johnstad påstår. Jesus sier ikke ego eimi en eneste gang, fordi han aldri fremhever seg selv. Og det personlige pronomenet ego blir kun brukt på gresk der jeg’et skal fremheves, altså ikke han, men jeg. I alle andre tilfeller ligger det personlige pronomenet jeg skjult i bøyningen av verbet.

Vil du fremdeles påstå at Jesus utgir seg for å være Gud den allmektige?