Nr. 328: Er Gud Kristus?

Nr. 328:

Er Gud Kristus?

Av Arne Jordly

Vi er her direkte inne på det mest sentrale spørsmålet i treenighetslæren. Noen hevder at da Maria fra Magdala og de andre kvinnene etter Jesu oppstandelse kastet seg ned foran føttene hans (og tilbad ham), (MAT 28:9. Se også LUK 24:52) beviser Kristus at han er Gud den allmektige, siden han ikke avviste hennes tilbedelse, for i Skriften står det: ‘Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.’ (LUK 4:8 etter sitat fra 5MO 6:13) Dette er den samme grunnargumentasjonen som katolikkene bruker i sin opphøyelse av jomfru Maria, nemlig: Gud er Kristus og Maria er Kristi mor. Dermed blir jomfru Maria også Guds mor! Se ROM 1:25 og 2TE 2:9.

1. Det greske ordet som blir brukt i grunnteksten, er proskuneo.
Proskuneo, verb = bøye seg ned foran i ærbødighet, kaste seg ned foran føttene på. Ordet har utviklet seg fra grunnbetydningen av ‘å slikke sin herres hånd’ (som en hund). I De greske skriftene forekommer ordet hele 60 ganger i 54 vers, men aldri i betydningen tilbe. Ordet for å tilbe er proseuchomai som blir brukt 90 ganger i De greske skriftene.
Ordet proskuneo blir brukt om å vise ærbødighet overfor både Gud og Kristus, eller en hvilken som helst annen person man ønsker å vise ærbødighet, selvfølgelig med unntak av der hvor ærbødigheten / ærefrykten tilhører Gud. (ÅPB 10:25, 19:10, 22:8) Når proskuneo i norske tekster blir oversatt med tilbe, stemmer dette langt fra overens med ordets betydning på gresk.

Jesus er ikke den eneste sanne Gud, noe han også hevder selv.

LUK 4:8: For det står skrevet, PAKTEN: ‘Du skal ære Herren din Gud, og bare ham skal du tjene.’

Gresk: grapho proskuneo kurios theos monos latreuo. Her blir proskuneo ofte oversatt med tilbe i tråd med norsk bibeltradisjon.

Ordets betydning fra gresk til engelsk: proskuneo, pros-koo-neh’o; meaning: to kiss, like a dog licking his master’s hand; to fawn or crouch to, i. e. (lit. or fig.) prostrate oneself in homage, (do reverence to, adore): — worship.

2. En annen form for tilbedelse / lovprising er eulogeo.
Et annet ord som blir brukt i De greske skrifter, er eulogio. (LUK 24:53) Hvis vi sammenligner LUK 24:52 med LUK 24:53, ( Se tabell side 39) ser vi at grunnteksten bruker ordet eulogio i tilbedelse og lovprising av Gud. Dermed skiller disse to bibelvers klart mellom Gud og Kristus i valg av ord, selv om dette ikke er konsekvent gjennomført i De greske skriftene. Ordet eulogio blir også brukt i betydningen velsigne, altså om både den velsignelse som kommer fra Gud, eller går til Gud. Ordet blir også brukt om Kristus, da underforstått at all sann velsignelse kommer fra Gud den allmektige og ikke direkte fra hans Sønn Jesus Kristus, men ved ham.

LUK 24:53, King James: Og de var stadig i templet og priste og lovet Gud. Amen.

Gresk: enanti hieron aineo eulogio theos amen
Ordets betydning fra gresk til engelsk: eulogio, yoo-log-eh-o; to speak well of, i.e. (religiously) to bless (thank or invoke benediction upon, prosper): — bless, praise

3. Ordet for påkallelse er epikaleomai.
Dette ordet blir brukt i De greske tekster om både Gud og Kristus, alt etter hvem man påkaller. Noen påstår at dette ordet kun viser til Gud, men det er ikke tilfellet. (GJE 7:59, ROM 10:12) Ordet betyr også kalle, (hete, gi navn) i tillegg til etternavn, kallenavn.

Ordets betydning fra gresk til engelsk: epikaleomai. ep-ee-kal.eh-om-ahee; to entitle, by impl. to invoke (for aid, worship, testimony, decicion, etc.): — appeal (unto), call (on); surname.

4. Ordet for den sanne gudstilbedelse / gudstjeneste er latreuo.
Ordets betydning fra gresk til engelsk: latreuo, lat-ryoo’o; from latris (a hired menial); to minister (to God), i.e. render religious homage: — serve, do the service, worship(-per).

5. Ordet for den praktiske tjeneste / hjelp er diakoneo, jfr. forskjellen mellom gudstjeneste / kirketjeneste og mellom prest / diakon.

Ordets betydning fra gresk til engelsk: diakoneo, dee-ak-on-eh-o; to be an at-tendant, i.e. wait upon (menially or as a host, friend or (fig.) teacher; techn. to act as a Chr. deakon: — (ad-) minister (unto), serve, use the office as a deacon.
Selv om det kan være interessant å skjelne mellom betydningen av proskuneo, eulogeo og epikaleomai hva tilbedelsen angår, er ikke disse ordene av avgjør-ende betydning i forholdet mellom Gud og Kristus. For Jesus siterer ikke sin Far bakvendt. Han sier ikke: ‘Herren din Gud skal du tjene, og ham alene skal du tilbe,’ slik mange tolker dette bibelverset. Nei, i MAT 4:10 sier han: ‘Herren din Gud skal du ære, og ham alene skal du tjene.’ Derfor blir ordet tjene avgjørende i forholdet mellom Gud og Kristus, for hvis ordet tjene blir brukt i like stor grad om Kristus som om Gud den allmektige, kan argumentet om at Gud er Kristus, siden han tillot og bli tilbedt / tjent, ha et fastere fundament. Derfor vil ordet tjene være av helt avgjørende betydning for vår forståelse av forholdet Gud / Kristus. Det greske ordet for tjene er latreuo. Det blir brukt 21 ganger i 20 vers i Den greske teksten. Dette ordet blir kun brukt i betydningen å tjene / tilbe Gud, og aldri om Jesus Kristus! Ordet blir riktig nok i GJE 7:42, ROM 1:25 og HEB 8:5 brukt om det som ikke direkte viser til Gud den allmektige, men da under den klare forståelse at dette er falsk tilbedelse / tjeneste, eller avgudsdyrkelse.
Men likevel, kan dette stemme? For allerede i neste vers, i MAT 4:11, King James, står det om Jesus: ‘Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.’ Korrekt, men dette er en annen form for tjeneste. Ordet som blir brukt her, er ikke latreuo, men diakoneo. (Se tabell på side 39) Latreuo står kun for den sanne gudstjeneste, mens diakoneo står for den praktiske hjepletjenesten. Igjen: Sammenlign gudstjeneste / kirketjeneste eller prest / diakon.

NB! Det kan lett føre til forvirring at norske bibeloversettere ikke konsekvent skiller mellom den opprinnelige betydningen av disse ordene, for i Den greske teksten kommer dette klart frem. Derfor blir den bibelske grunnsannhet som blir presentert av Gud ved Moses, bekreftet av Jesus Kristus og gjentatt av Jesu halvbror Jakob, ugjendrivelig: ‘Herren din Gud er én!’

A. Guds klare bud til Moses i 5MO 6:13: ‘Du skal ære Herren din Gud, og ham alene skal du tjene!’ Det samme blir bekreftet av Jesus overfor Satan i MAT 4:10 og LUK 4:8.

B. Hva svarte Jesus da han ble spurt hvilket som var det største budet i loven i MAR 12:29? Jesus svarte: ‘Det største budet i loven er dette: Hør Israel, Herren din Gud! Herren er én! Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din forstand, og av all din kraft. Dette er det største budet!
C. Og hva sier så Jakob, Jesu halvbror, om dette i JAK 2:19? ‘Du tror at Gud er én. Du tror rett! Det tror også demonene, og de skjelver!’

KONKLUSJON:
Ordet latreuo blir kun brukt om den sanne (eller falske) gudstilbedelse, og aldri, ikke en eneste gang, om Jesus Kristus! Ordet er i alle sammen-heng forbeholdt Gud den allmektige og viser aldri, direkte eller indirekte, til Jesus Kristus som en del av denne guddommeligheten! Derfor kommer det helt klart frem at treenighetslæren, slik den fremstilles i Konkordie-boken, aldri har vært, og heller aldri kommer til å bli, en del av Bibelens lære og grunnsannheter.

I tillegg kommer det faktum at treenighetsfilosofien ikke var en del av den kristne forkynnelse før i år 390 e.Kr. (etter kirkemøtet i Kartagena) da den romerske keiser krevde en slik tilføyelse etter at kristendommen var blitt stats-religion i Romerriket. (Vi vet jo alle ut fra dagens situasjon i Norge at Guds ord må ‘gi tapt’ i forhold til statsmakten, jfr. spørsmålet om abort, kvinnelige og / eller homofile prester og kirketjenere.) Dette krevde keiseren for å roe ned opprør i hedenske provinser, særlig Egypt, der innbyggerne nektet å godkjenne en religion med bare én Gud, og særlig ikke Israels Gud, ettersom samtlige av deres religioner bestod av forskjellige former for treenige guddommer. (Ikke bibelsk, men historisk begrunnet.)
Det er helt klart at treenighetslæren, denne greske (hedenske) filosofien, (Platon) aldri har vært en del av Kristi lære. Tvert imot, Jesus sier ved flere anledninger at hans Far er større enn ham, jfr. MAT 24:36, JOH 5:19, JOH 14:28, 1KO 8:6, 2KO 5:28. Sammenlign så med punkt 6, 24 og 25 i Konkor-dieboken. (Side 48) Er det sann gudstilbedelse å drive Guds enbårne el. eneste Sønn Jesus Kristus til løgner?
Om fariseerne og overprestene: ‘Først slo de i hjel Guds enbårne Sønn, Je-sus Kristus. Deretter priste de Gud.’ Kan slik gudstilbedelse gi velsignelse?
Hva så med Jesu uttalelse i JOH 10:30: ‘Jeg og Faderen vi er ett?’ Les JOH 7:21 inngående, og glem det aldri! Der står: ‘Jeg ber om at de alle må være ett i oss, slik du, Far, er i meg og jeg i deg, at også de må være ett med oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.’
Betyr det faktum at ‘alle troende skal være ett med Gud slik Kristus er ett med Gud, at de da blir Gud den allmektige? Selvfølgelig ikke! Ikke mer enn Kristus. Det betyr at Gud, Kristus og menigheten skal utgjøre ett fellesskap i den sanne tro, ‘for at verden skal tro at du har sendt meg.’
Forklaring på bibelvers som blir brukt som falske bevis på at Bibelen forkynner at Gud er Kristus

1. JES 9:6, NKJ: ‘For et barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skuldre, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.’

JES 9:6 på hebraisk, fra Strongs Hebrew / Greek:
yeled yalad ben nathan misrah shekem shem quara’ pele’ ya’ats gibbowr ‘el ‘ad ‘ab sar shalowm

Betydningen av ordet ‘el i alle nyanser, fra hebraisk til engelsk:
‘el, ale; (fork. for eloyhim =Gud) strength; as adj. mighty; espec. the Almighty (but used also of any deity): — God (god), godly, great, idol, might(-y) one); power, strong. Comp. names in -el.

Betydningen av ordet Gud (gud) fra hebraisk via engelsk til norsk: Legg merke til at ordet Gud betyr mektig. Det brukes både om Gud den allmektige, og om alle andre som er mektige, f.eks. forskjellige avguder. Selvfølgelig er Kristus mektig, men han blir aldri Gud den allmektige.
NB! Ingen store bokstaver i det hebraiske skriftspråket!

SAL 82:6: ‘Jeg har sagt: Dere er guder, for den høyestes sønner er dere alle.’ At Kristus er Underfull Rådgiver er greit, men nå forstår vi også at han er ‘vel-dig gud,’ fordi han er en av Guds mange sønner!

Betydningen av ordet ‘ab i alle nyanser, fra hebraisk til engelsk: ‘ab, awb; a prim. word; father (in a lit, and immed., or fig. and remote application): — chief, (fore-)father, patrimony, principal. Comp. names in Abi-.

Gjennom å oversette fra hebraisk via engelsk ser vi at ordet for far ikke bare betyr far, men det også har mange andre betydninger, som f.eks høvding, fører. Da blir uten tvil Fører den rette oversettelsen her, og ikke Far! Hvordan vet jeg det? Jo, Jesus sier det selv i MAT 23:9: ‘Og kall ikke noen på jorden for far, for dere har bare én Far, han som er i himmelen.’ (Nå forstår du hvorfor mange bruker dette bibelverset som bevis på at Gud er Kristus.) Hvorfor blir Fører korrekt? Jo, også det har jeg direkte fra Jesus! Allerede i neste vers, i MAT 23:10, sier han: ‘Og la dere ikke kalle førere, for kun én er Fører, og det er Kristus.’ Hvem var Abimelek? Jo, han var føreren for palestinerne, kongen. (1MO 20:2) Grunnbetydningen av ordet ‘ab er den fremste. (1MO 20:2) Da blir korrekt oversettelse av dette verset: ‘For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herreveldet ble lagt på hans skuldre, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig gud, varig Fører og Fredsfyrste.’

En ting kan jeg garantere: Bibelen motsier aldri seg selv! Når det virker slik, er det alltid vår forståelse som kommer til kort eller den er basert på feil oversattelse! Legg spesielt merke til at ‘ingen på jorden skal kalles Far,’ jfr. ‘den store Far i Rom.’

2. ROM 9:4-5, DNB. ‘De er jo israelitter, dem tilhører barnekåret (NB! Skal være sønnekåret, adopsjonen som sønner), Guds herlighet og paktene. Deres er loven, tempeltjenesten og løftene, 5 dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet, han som er Gud over alle ting.’

ROM 9:5 på gresk, fra Strongs Hebrew / Greek: hos pater hos kata sarx chris-tos ho epi pas theos eulogetos aion amen
Det står stor strid om oversettelsen av dette bibelverset. NIV, New Inter-national Versin, USA 1984, har oversatt det i tre alternativer: Det er første gang jeg har sett en bibeloversettelse i tre alternativ: ‘Theirs are the patriarchs, and from them is traced the human ancestry of Christ, who is God over all, forever praised.’* Amen. (or: ‘Christ, who is over all. God be forever praised!’ or: ‘— Christ. God, who is over all be forever praised!) Lyder Brun, en norsk oversettelse av 1945, har følgende oversettelse: ‘— fra dem stammer Kristus etter sin kjødelige byrd, — Gud, som rår over alle ting, være lovet i evighet! Amen.’ Diaglott, Watch Tower Bible and Tract Society, USA, 1942, har samme ordlyd, bare for å nevne noen. Det er helt klart at de fleste over-setter dette verset i tråd med sin tro, for eller imot treeningetslæren!

Hva er korrekt? Språkkyndige er stort sett enige om følgende skrivemåte, alt III i NIV: ‘Alt dette tilhørte våre forfedre, og fra dem nedstammet Kristus! Vår Gud, han som står over alle, være velsignet i evighet! Amen.’
Det skulle være unødvendig å si at denne oversettelsen stemmer med den bibelske grunnsannheten om at Gud den allmektige er uten begynnelse og ende, og at Jesus Kristus er hans enbårne (gr. monogenes) Sønn!

3. KOL 1:16-20. ‘For i ham ble alt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndig-heter. Alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham. Han er hodet for legemet, som er kirken. Han er opphavet, den første-fødte av de døde, så han i ett og alt kan være den fremste. Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og alt på jorden, da hans skapte fred ved hans blod, på korset.’

At noen kan bruke disse bibelversene som bevis for at Kristus er Gud, er ufattelig! Hver eneste setningsdel i disse versene skiller jo helt klart mellom Gud og Kristus! Når det skrives, ‘at det var Guds vilje å la hele (Guds) fylde ta bolig i ham (Kristus),’ er det denne setningsdelen som tolkes dithen at Gud sier han er Kristus. Men hva da med den neste setningsdelen: ‘— for ved (gjennom) ham å forsone alle ting med seg selv.’ Stemmer dette med at Gud er Kristus? Nei, se, da blir de fleste fablerne svar skyldig!

4. KOL 2:8-9. ‘Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, og ikke fra Kristus.’ (Grunnkreftene i verden: GAL 4:3) I ham er hele guddomsfylden til stede.’

At ‘hele guddomsfylden er legemlig til stede’ i Kristus, kan umulig gjøre ham til Gud den allmektige. Det betyr ganske klart at Jesus Kristus totalt sett utgjør et bilde av Den usynlige Gud som er det nærmeste noe menneske kan komme ham. Les GAL 4:3: ‘Men i tidens fylde (når den bestemte tid var gått i oppfyl-lelse) sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.’
Kan det sier klarere enn dette? Og sikter ikke Paulus nettopp til treenig-hetslæren når han advarer mot ‘visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i denne verden (alt som er av Satan, de verdslige og falske kristne), og ikke fra Kristus?

5. HEB 1:5-9, NKJ: ‘For til hvem av budbringerne har Gud noengang sagt: ‘Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Eller, som det står: Jeg vil være en Far for ham, og han skal være en Sønn for meg.’ 6 Og når han skal føre sin førstefødte inn i verden igjen, sier han: ‘Alle Guds engler skal tilbe ham.’ 7 Om englene har han sagt: ‘Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flam-mende ild.’ 8 Men om Sønnen sier han: ‘Din trone Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongestav. 9 Du har elsket rettferd og hatet urett; derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine fiender.’

Den første uthevde teksten taler for seg selv. Hvordan noen kan bruke den som bevis for at Gud er Kristus, ligger over min fatteevne, for her sier Gud akkurat det motsatte, ikke bare én gang, men to! Men i vers 8 og 9 står jo helt klart at Gud selv kaller Jesus for Gud! Jeg skal her ta frem grunnteksten og gå nær-mere inn på den.

Jeg skal nøye meg med å oversette de 5 første ordene, så skal du klart se hvor feilen ligger: huios thronos theos aion aion. Feilen ligger i bruken av det første ordet, som betyr sønn. Rett oversettelse, ord for ord, blir: ‘Sønnens trone (er fra) Gud i tid og tider,’ (For å vurdere rett oversettelse fra gresk til norsk, er det viktig å være klar over at gresk er uten både ubestemt artikkel, og uten hjelpeverb. I tillegg er bruken av preposisjoner meget begrenset.) Legg merke til ordet lego i vers 7. Det betyr å si. Dette ordet blir ikke brukt i vers 8, men det er likevel tatt med i oversettelsen! Jeg kunne vist til flere eksempler, men dette får holde for denne gang!

HEB 1:8-9), Stroggs Hebrew / Greek: 8 aggelos lego hos poieo aggelos pneuma leitourgos phlox pur 8 huios thronos theos aion aion rhabdos euthutes rhabdos basileia 9 agapao dikaiosune miseo anomia dia touto theos theos chrio elaion agalliasis para metochos

PAKTEN: 8 Men Sønnens trone er fra Gud i tid og tider, og rettferdighetens stav skal være ditt (Sønnens) rikes kongestav. 9 Fordi du har elsket rettferdig-heten og hatet lovløsheten, har Gud, din Gud, dynket deg med gledens olje og opphøyet deg over dine medarvinger.’ Paulus viser til SAL 45:7-8, jfr. MAT 26:6-13

Forresten: La meg nevne én ting til: metochos betyr ikke fiender, men med-arvinger. Og hvem er Kristi medarvinger?

metochos, met'-okh-os; participant, i.e. (as noun) a sharer; by impl. an as-sociate: — fellow, partaker, partner. (NB! Som du ser, betyr ikke dette ordet fiende, men medarving, en som har fellesskap med. Det er rimelig å tro, med litt velvilje, at de som har oversatt denne teksten, ikke har forstått hvem som er Kristi medarvinger. Men det skal likevel en stor grad av fri fantasi til for å få ordet medarving til å bety fiende. — Eller er det en bevisst forfalskning?

6. SAL 45:8. ‘Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongestav.’ Jeg viser her til punkt 5. Likevel, legg merke til hvor grunnleggende forskjel-len blir bare med en liten justering i oversettelsen. Her er det bare et spørsmål om hvor man setter inn de hjelpeverb og pronomen som ikke finnes på gresk.

DNB: ‘Du har elsket rettferd og hatet urett, derfor Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine fiender.’ Her er Gud direkte omgjort til Kristus.

PAKTEN: Fordi du har elsket rettferdigheten og hatet lovløsheten, (anomia = lovløshet) har Gud, din Gud, dynket deg med gledens olje og opphøyet deg over dine medarvinger.’ Her er Kristus Guds Sønn og Gud den allmektige også Kristi Gud. Og igjen: Hvem er Jesu medarvinger, Guds adopterte sønner?

7. 2MO 3:14. ‘Da sa Gud til Moses: ‘Jeg er den jeg er.’ Slik skal du svare israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere.’ (Kom. DNB: Jeg Er: Slik tydes det hebraiske navnet Jahve, som er avledet av et hebr. ord for ‘å være.’ I over-settelser oversettes det vanligvis med Herren.)

2MO 3:14, hebraisk: ‘elohiym ‘amar mosheh hayah hayah ‘amar koh ‘amar ben yisra’el hayah shalach

Jeg har aldri opplevd så bye bibelfabling som når det gjelder betydningen av Guds egennavn, JHVH, Jahve, Jahveh eller Jehovah, kanskje med unntak av opprykkelsen. Samtlige grunntekster bruker formen Jehovah. Når Gud den allmektige selv forklarer betydningen av sitt navn, sier han at det er hayah hayah. Han gjentar det, eller sier det samme ordet to ganger. Ordet blir brukt 1116 ganger i 1114 vers i Den hebraiske teksten , og betydningen er: Jeg skal fullføre det jeg skal fullføre.

Fra hebraisk til engelsk: hayah, haw-yah; a prim. root; to exist, i.e. be or be-come, (always emphatic, and not a mere copula or auxiliary): — beacon, altogether, be-(come, accomplished, committed, like) break, cause, come (to pass), continue, do, faint, fall, follow, happen, have, last, pertain, quit(one) self, require, use.

Fra hebraisk via engelsk til norsk: Som det kommer frem av oversettelsen til engelsk, blir hovedbetydningen av ordet hayah å gjøre, la skje, fullføre, gjennomføre. Dette kommer også klart frem de 1116 gangene ordet blir brukt i grunnteksten. Da blir betydningen av Guds ord følgende; hayah, hayah = jeg skal fullføre, jeg skal fullføre. Guds egennavn er det eneste i Bibelen som er et verb og ikke et substantiv. Som du ser i fremhevet tekst på engelsk, er ordet alltid et gjerningsord, og aldri et bindeord eller et hjelpeverb. Ordet å være er et hjelpeverb. Derfor kan Guds egennavn ikke inneholde å være, eller Jeg Er. Oversettelsen Jeg Er bygger på det greske uttrykket ego eimi = jeg er, men Guds egennavn har da aldri vært gresk!

8. JOH 8:54-59: ‘Jesus svarte: ‘Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verd. Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres Gud. Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik dere er. Men jeg kjenner ham og tar vare på hans ord. Deres far Abraham jublet over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den og frydet seg.’ ‘Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?’ sa jødene. Jesus svarte: ‘Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham er jeg.’ Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot templet.
‘Før Abraham er jeg.’ (Egentlig skal det stå har jeg vært, men da passer det ikke med filosofien om betydningen av Guds navn.) Denne vesle setningen blir av mange brukt som bevis på at Kristus selv sier at han er Gud den allmektige, (og hvem kan vel da benekte det) siden han påstås å bruke Jeg Er om seg selv. Så er ikke tilfellet. Det Jesus her forteller fariseerne, er ganske enkelt at at han har vært til fra lenge før Abraham ble til. Og igjen: Det greske språket har ingen hjelpeverb, derfor er det korrekt å si: ‘Jeg har vært til fra før Abraham ble til.’ Og dette stemmer med innholdet i teksten, for det Jesus her viser til, er sin før-jordiske tilværelse i det himmelske som Guds enbårne Sønn. (gr. monogenes = enbårne, eneste, egentlig: den eneste Sønn utgått fra Gud).

9. 1JO 5:20. ‘Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i ham, Den Sanne, vi som er i hans Sønn Jesus Kristus. Han er Den sanne Gud og det evige liv.’
Mange bruker dette bibelverset som det klareste bevis for at Gud er Kristus. De tror at han i den siste linjen viser tilbake på Jesus Kristus, men det blir ikke grammatikalsk korrekt, for et personlig pronomen viser ikke tilbake på et kom-pliment, i dette tilfellet ‘i hans sønn, Jesus Kristus.’ Han viser heller ikke tilbake til Den Sanne i forrige linje, som også er et kompliment. Nei, ‘han’ i den siste linjen viser tilbake på Den Sanne som er de to siste ordene i den første linjen. Ved å få påpekt dette klare faktum gir de fleste opp å bruke dette bibelverset som bevis på at Gud er Kristus og benytter seg i stedet av andre som er mer uklare.
Et spørsmål i den forbindelse: Hvorfor bruke noen få, uklare bibelvers som grunnlag for en så viktig del av din tro, når det finnes flere titalls, for ikke å si hundretalls, av bibelvers som er klinkende klare?

10. JOH 1:1-2. ‘I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud.’

For å finne den rette betydningen av disse to versene må vi inn i Den greske grunnteksten. I tillegg er det nyttig å ha et minimum av kunnskap til gram-matikk.

Gresk: 1 arche logos logos theos logos theos 2 houtos arche theos

JOH 1, translitterært (oversatt ord for ord): Gresk, translitterært, norsk
arche logos logos theos logos theos
begynnelse ord ord Gud ord Gud
(I) begynnelsen (var) Ordet. Ordet (var hos) Gud, (og) ordet (var) Gud

Som du ser må vi sette inn både hjelpeverb og preposisjoner for å oversette dette til brukbar norsk. Det greske språket koiné (gammelgresk) har heller ikke den ubestemte artikkelen. Og hvis vi leser vers 1 og 2 med omtanke, ser vi at ‘han var hos Gud er gjentatt to ganger etter hverandre. Ut fra dette oversetter jeg slik: I begynnelsen var Ordet, Ordet var av Gud og Ordet var en gud. Han var i begynnelsen hos Gud. (Det er lite sannsynlig at forfatteren har ment å gjenta at ‘han var hos Gud’ når hovedinnholdet i Johannes’ budskap var at Kristus var av Gud.) Her har jeg i vers 1 brukt ‘en gud.’ Kan det være korrekt? Vi skal se.

I Gjerningene 28:6 står: ‘De ventet at han skulle hovne opp eller straks falle død om. Da de hadde ventet lenge uten å se at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de helt om og sa at han måtte være en gud.’ Jeg tar med de to siste ordene i den siste setningen på gresk: lego theos. Disse to ordene er oversatt med: ‘— og sa at han måtte være en gud,’ Ser du at den ubestemte artikkelen mangler i grunnteksten i begge versene, både i Johannes og Gjerningene, men at den i oversettelsen er tatt med i forbindelse med Paulus, men utelatt i for-bindelse med Kristus? Ordet ‘gud’ må i alle tilfeller skrives med liten bokstav. Én ting er iallfall sikkert: Den må enten utelates begge steder, eller settes inn begge steder! Men siden det ikke finnes noen ubestemt artikkel på gresk, men det gjør det på norsk, må den selvfølgelig tas med — på begge steder! Er ikke den ubestemte artikkelen bevisst utelatt i JOH 1:1 for at vi skal tro at Gud er Kristus når vi vet at Ordet er Kristus? Og er den ikke satt inn i APG 28:6 fordi det er absurd å påstå at Paulus var Gud?

For meg personlig utgjør dette en klar og bevisst bibelforfalskning!

11. JOH 1:18. Også oversettelsen av dette bibelverset er et bevisst forsøk på bibelforfalskning fra Det norske bibelselskap sin side.De har ovaratt slik:
DNB, 9. opplag 1995: ‘Ingen har noengang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.’
Det er ikke rart at det går litt i surr for folk når de leser slike oversettelser, for normalt tenkende mennesker forstår at Gud den allmektige ikke kan være i Faderens favn slik denne oversettelsen påstår. Det kommer av at den korte setningen som er Gud er tilføyd uten at den står i grunnteksten. Derfor utgjør også dette bibelverset slik det er oversatt av Det norske bibelselskap en klar og bevisst bibelforfalskning!
Rett tekst skal være, Norsk King James: ‘Aldri har noen sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.’
Hve er egentlig forskjellen? Jo, den er grov. Det norske bibelselskap har på falskt grunnlag omgjort Kristus fra Guds enbårne Sønn til Gud den allmektige. I Norsk King James er Kristus Guds enbårne Sønn slik det også står i grunn-teksten. Og for den som ennå er i tvil om dette, og som ønsker å vite sann-heten, tar jeg med dette verset også på gresk:
JOH 1:18, Strong’s Hebrew/ Greek: oudeis oudeis . horao theos popote popote popote monogenes monogenes huios ho . . . kolpos . . pater . . exege-omai (prikkene indikerer ordrytmen)
Dette er et vanskelig bibelvers å oversette til godt norsk fra gresk, men legg merke til at ordet theos, som er gresk for Gud, bare blir brukt en gang i dette verset. Andre gang ordet Gud, som er Gud, blir brukt av DNB, er en tilføyelse.
Så snedig kan det gjøres når en bevisst går inn for å føre folk på avveier!

12. JOH 10:30. ‘Jeg og Faderen vi er ett.’ Dette verset blir oftest brukt i pinse-menigheten og av baptistene som bevis på at Gud og Kristus er én og den samme. Men husk, det står ett, og ikke en. (På engelsk kommer dette ikke like klart frem, for one på engelsk, blir brukt i begge tilfeller. Det ligger i språkets oppbygning, for de har ikke noe eget ord for ett.) Dessuten blir betydningen av dette verset helt tydelig forklart av Jesus i JOH 17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, liksom du; Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.’ Her er King James enda klarere. PAKTEN skriver i JOH 17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik du er ett med meg, og jeg med deg. Jeg ber om at også de må være ett med oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.’

Hvis dette kan tolkes slik at Gud og Kristus er den samme, betyr det også at enhver som blir reddet, blir den samme som Gud den allmektige. Da er vi tilbake til før Gud fødte Kristus!

13. ÅPB 22:12-16. ‘Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hun-dene og trollmennene og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om dette i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.’

Dette er det avsnittet i Den greske teksten som er vanskeligst for meg, for her klarer jeg ikke helt å skjelne om Alfa og Omega viser til Gud den allmektige eller til Jesus Kristus. Men jeg er klar over at budbringeren som taler, taler på vegne av både Gud og Kristus, og at Alfa og Omega viser til Gud den allmek-tige. Han er uten begynnelse eller ende. Men Kristus også er Den Første og Den Siste ved to anledninger: Først da han ble skapt / født som Guds enbårne Sønn. Han var både den første og den siste som Gud skapte / fødte egenhendig, for etter Kristi fødsel, ble alt annet skapt av ham. Kristus var også den første og den siste da han ble oppreist fra de døde. Gud reiste ham opp og gav ham deretter nøklene til døden og graven, (dødsriket i norske oversettelser, men alltid graven i engelske) slik at alle unntatt Krustus selv, er det Kristus som skal reise opp.

Men selv om denne ene fremstillingen kan være noe uklar for meg, kan jeg ikke la dette ene uklare bibelverset overstyre alle de hundre gangene Bibelen er klinkende klar på dette området.

Da blir jeg nødt til å forholde meg til Salme 119:160: ‘Summen av dine ord er sannhet, evig er all din rettferdige dom.’
14. ÅPB 1:11,NKJ. ‘Den sa: ‘Jeg er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste,’ og: ‘Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.’

ÅPB 1:11. DNB har oversatt dette verset slik: ‘Og den sa: ‘Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende den til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tiatyra, Sardes, Filadelfia og Laodikea.’

Som du ser er Alfa og Omega utelatt her, og det er det også i de aller fleste andre oversettelsene. Det er min uærbødige påstand at dette klart er innsatt for å omgjøre Kristus til Gud den allmektige, for i dette verset taler budbringeren klart på vegne av Kristus. Det er likevel ikke alltid like klart hvem budbrin-geren taler på vegne av i Åpenbaringen, for han taler av og til på vegne av Gud og av og til på vegne av Kristus.

Som du ser er de forskjellige norske bibeloversettelsene ikke alltid like konse-kvent i sine oversettelser.

I vers 22:13, hvem taler budbringeren på vegne av der, Gud eller Kristus?

15. KOL 1:15 skriver Paulus om Kristus: ‘Han er et bilde på den usynlige Gud og den førstefødte av alle skapninger.’

Så klart står det i Bibelen at Kristus så langt fra er Gud den allemektige, men at han er en del av Guds skaperverk; han er Guds enbårne, eller eneste, Sønn. (ROM 1:25) Dette er langt fra vanskelig å forstå. Likevel velger mange å tolke bort den egentlige betydningen av Guds ord.

Har også du valgt å være uærlig mot deg selv ved å drive Gud og Kristus til løgnere?

Hvis du leser Bibelen for å avvise det som står der, er det en mye større vel-signele i å lese Donald Duck! Og da er det ikke et spørsmål om hva Paven, Luther eller presten måtte mene om dette. Det er kun Guds egen fremstilling som teller!