Nr. 323: Søskena Marta, Maria og Lasarus fra Betania.

Nr. 323:

Søskena Marta, Maria og Lasarus fra Betania.

Det evige livet starter her og nå med troens liv, og varer like inn i evigheten hos Gud etter døden. For å understreke at dette ikke bare er luftige ord, så vekket Jesus opp døde tre ganger (Lasarus i Joh 11; enkens sønn i Nain i Luk 7,11ff og Jairus datter i Mark 5,21ff) og stod selv opp fra de døde. Når Jesus døde sto mange opp fra de døde for senere bli med Jesus i Paradiset som han opprettet samme dagen som han døde.

Lukas 10. 38 Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. 39 Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord. 40 Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig! 41 Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting; 42 men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.
Joh. e. 12. 1. Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde. 2 Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham. 3 Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft. 4 En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da: 5 Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige? 6 Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den. 7 Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag; 8 for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid. 9 En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde. 10 Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus, 11 fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.

Betania var en landsby i fortidens Israel, den lå et stykke øst for Jerusalem. Betania betyr brødhuset eller brødunderet.

Første gang vi leser om Marta og Maria er det en familie og et søskenpar i disharmoni. Andre gang i Joh. e. 12 er det en familie i harmoni og glede, hvorfor?

Jeg tror det er skrevet for oss at vi skal ta lærdom og skrevet for at vi skal bli åndelig beriket og oppbygget.
Jesus var ofte på besøk her, faktisk rett før han døde og skulle opp på korset var han ute i Betania og søkte Gud Fader for å bli styrket til oppgaven (Markus 11).

Jesus i Lukas 10 er et nedslående eksempel på «åndelige» mennesker som vantrives med Jesus. Jesus skaper harmoni og glede, men her skapte og forvoldte han det motsatte, hvorfor?

I Joh. e. 12 er alt tilsynelatende likt som i Lukas 10, men her er det fest og glede, hvorfor? Vi leser:

Joh. e. 12. 1. Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde. 2 Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham. 3 Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.

Første gang møter vi ikke Lasarus, mens vi møter ham andre gang, da er alt i den skjønneste harmoni. Lasarus er nøkkelen til å forstå denne beretningen, Lasarus står for død og oppstandelse. Forskjellen på alt i Guds rike er om det har foregått en død og oppstandelse. Det er det aller viktigste som skjer med våre liv og i våre menigheter, at vi erfarer en død og oppstandelse!

Kristenheten har egentlig aldri forstått Jesus og hans budskap

Jesu budskap er og var at han skulle dø for å gi liv. Men dette gjelder også oss. Jesu største og viktigste hensikt med våre liv er at vi skal dø – for at han skal kunne gi liv! Jesus er her vårt største eksempel og forbilde da han sier om seg selv at han er hvetekornet.

Joh. e. 12. 24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.

Hvetekornets lov er udiskutabel. Kornet legges i jorden før å dø, for igjen å gi liv til konspirer og ny kornhøst. Det må alltid foregå først en død, så en oppstandelse. Begge ting hører i sammen, eller så vil det egentlig bli en forbannelse å motta liv uten først en død. Når Lasarus var først død – så oppstått – brakte han i sannhet liv. Det er her hemmeligheten til alt ligger. Gi meg mennesker som er døde i seg selv men lever det skjulte Kristus livet og en er i besittelse av verdens beste og herligste mennesker. Gi meg mennesker som ikke har opplevd en død over selvlivet men vil og tjener Gud, og en katastrofe og mye vanskeligheter er nær forestående. Forskjellen er om en har opplevd en død som hvetekornet eller ikke. Hvor står du? Elsker du selvlivet ditt? Er du fremdeles like hissig, pengekjær og har de samme behovene du hadde før du ble frelst? Eller er alt brakt frem for Gud og hans død er gått over ditt liv? Hvis ikke, så la døden gå over ditt liv slik at livet siden kan flyte i ditt liv. Dette hører i sammen som hånd i hanske.

Vi trenger først «dødsmøter», så «oppstandelse møter»

Det er underlig med mye av det som skjer i dag. Man får en mann fra USA som har en «profetisk» gave på en eller annen måte. Han skal komme med en profeti, helst til alle og enhver og alt skal være positivt og «forløsende». Alt dette er et bedrag mer eller mindre. Vi trenger at døden går over alt med oss, så trenger vi deretter åndsfylde og Guds nærvær i vårt liv. Rekkefølgen er viktig eller så kan vi ende opp med å bli karismatikere alle i sammen, det hadde vært en stor tragedie, det for holde med at Emanuel Minos holder på med dette surret!

Jesu oppvekkelse av Lasarus gjorde forskjellen

Marta og Maria gjorde tilsynelatende de samme tingene både i Lukas 10 og her i Joh. e. 12. Marta vartet Jesus opp mens Maria satt ved hans føtter. Første gang vakte det forargelse andre gang en skjønn og herlig parfyme som var til glede for alle. Hvorfor denne store forskjellen? Kristendom er først død – så liv. Kristendom med «bare» liv uten død er falske profeter i aktivitet. Kristendommen vil alltid skape og fordre en død over det gamle menneske om vi liker det eller ikke.

2. Kor. 2. 14 Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted! 15 For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt, 16 for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv.

Vi er en Kristi vellukt, så sant vi er døde i oss selv og Kristus lever sitt i og gjennom oss, ette er ikke mine ord men hva skriften og Jesus sier. Gud fører oss frem i sitt seierstog på dette sted synger vi i en sang.

Gal. 2. 20 jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig.

Det er ikke bare hvor mye jeg kan få av Jesus, men hvor mye han kan få av deg og meg som er det store spørsmålet. Hvor mye gir du ham? Endetidens kristne er det profetert om i Guds ord, og det er et slående hvordan det passer inn i tiden vår. Det står om disse profetiene flere plasser i Guds ord. (Ap.gj.20 og Timoteus brevene). Tar med et skriftsted:

2. Tim. 3. 4b De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. 5. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft. Vend deg bort fra slike folk.

De elsker Gud, men de elsker lystene høyrer. Når de må og skal ta valg, så velger de heller kjødet sitt, en hva Gud sier i sitt ord. Døden er ikke gått over selvlivet, derfor skaper de også disharmoni over alt de er. Mens de som har erfart «Lasarus» i sitt liv, de lever til ære for Gud. Det er her forskjellen ligger, at døden er gått over det gamle menneske i vårt liv slik at oppstandelse kraften kan og skal fritt få virke.

Det er når vi står ved skilleveier som viser hvem vi er

Det er de som angriper og påpeker feil med andre, noe som egentlig alle mennesker gjør i større eller mindre omfang. Men det er når lyskasteren rettes imot meg og mine svakheter og tilbøyeligheter som viser ens eget åndelig ståsted. Det hjelper ikke å se bjelken i sin bror øye hvis en ikke er var for flisen i sitt eget øye og eget liv. Det er de som taler imot homoseksuelle men selv er gjengiftet. Det er de som taler imot andres overflod men selv er pengekjære etc.- slik kunne jeg har fortsatt, men får stoppe. Det er viktigere og mer nødvendigere enn alt at en gjør opp synden i sitt eget liv, før en påpeker andres feil og mangler, selv om det også er nødvendig og er full lov å gjøre.

Dette ble til et vitnesbyrd for alle og for oss

Joh. e. 12. 3 Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft. 9 En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde. 10 Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus, 11 fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.

Nå kom de ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus. Lasarus var så død at det stinket av ham, slik død over selvlivet er å foretrekke. Mens da når han ble vakt til livet ble han til stor velsignelse. Det er det som Gud vil også for våre liv, at det skal bli og være til stor velsignelse og trøst.

Død og oppstandelse hører i sammen

Gi meg mennesker som har erfart en død over det gamle menneske og samtidig har kjent oppstandelse kraften. De er den største ressurs i menigheten og Guds rike. Gi meg mennesker som har erfart både det ene og det andre, men ikke en død over selvlivet, de skaper problemer og vanskeligheter over alt i Guds rike og i menigheten.

Lasarus er forskjellen

«Lasarus» er forskjellen, Jesus sier det også selv at han er oppstandelsen og livet. Og det er i den grad vi får kjenne Kristi lidelser, vi trenger og skal få erfare hans oppstandelse kraft. All ære til Gud og Lammet.

Når død og oppstandelse har foregått i vårt liv får vi frukter

Når død og oppstandelse har foregått i vårt liv får vi frukter. Men hvilke? Vi blir kun avhengig av Jesus alene, ikke noe i og rundt oss. Vi blir som profeten skriver:

Jeremias 17. 7 Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. 8 Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer. Alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt.

Dette er et menneske som har opplevd og erfart hva en død og oppstandelse er. Da blir en avhengig kun og alene av Jesus. Hva andre mener, hvordan andre lever, det slår ikke negativt ut på en. Men en lever alltid selv på Hallelujah-siden, Glory til Herren!
http://www.youtube.com/watch?v=WKmC-GQuUZM

Tar med til slutt fra mine bibelkommentarer i fra:

Fil. 3. 8 Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus
Paulus broderer videre utover. Det er mye alle mennesker ønsker å oppnå i denne verden og det er mye en kan klare. Og alt trenger ikke være negativt. Men har du troen på Jesus eller ikke? For hans skyld har jeg tapt alt og ingenting lar meg hindre å tro på han og tjene ham alene. Det er kun det livet og den troen som fører frem. Ingenting kunne sidestilles mot å eie Kristus.
9 og være i ham. Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir, men den rettferdighet jeg får ved tro på Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro.
Paulus snakker om dette som å være borger i et land eller å komme fra et bestemt sted; være i ham. Jeg blir påminnet om Salme 87.6 Når Herren skriver opp folkene, teller han og sier: «Her er denne født.» 7 Så synger de og danser og sier: «Alle mine kilder er i deg.». Loven gir en form for rettferdighet, selvtilfredsstilles for kjødet. Det er ingen som klarer å følge den til punkt og prikke, men allikevel noen bedre enn andre (spesielt når en får tilleggslover som Fariseerne og Jødene har også i dag, se bare på kippen som overhode ikke er nevnt i bibelen).
Loven er egentlig gitt for en ting; at vi skal innse og se at vi er hjelpeløse, fortapte, syndere og overtredere. Rom.3. 20 Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. Loven gjelder, men vi evner aldri å følge og etterleve Lovens krav og bud. Den krever fullkommenhet men det har ingen mennesker.
10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik idet jeg dør som han –
Kjenne Jesus morgen, middag og kveld, det er det kristenlivet dreier seg om. Da får vi del i hans oppstandelse kraft men samtidig er det lidelse, og lidelser med å gå med Jesus i denne verden. Jesus fikk en tøff, urettferdig og vond behandling i denne verden og det må den som tror på han også regne med å få.
11 måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!
Her sikter Paulus til sluttfrelsen. Det er en oppstandelses morgen. En dag skal vi få se Jesus og fullt ut bli han lik, bare vi holder ut inntil enden. Oppstandelses morgenen kan være i flere faser. Det er en oppstandelse ved inngangen til 1000-årsriket. En ved dommen for den hvite trone, men for oss er når Jesus kommer i lufthimmelen og henter oss hjem til seg (1.Tess. 4.13-18 og 1. Kor. 15.50-57).
12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
Når selv Paulus kunne si at han ikke var fullkommen kan også vi si det. Men han jaget frem mot målet. Vi er mitt i et åndelig maraton løp de aller fleste og ikke en 100 m. Hvordan nå målet og nå målet på best mulig måte? Ved Jesus blir vi frelst og han skal være midtpunktet for alt vi gjør. Vi skal rett og slett leve som Jesus, elske som Jesus osv.
13 Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran,
Selve sluttfrelsen hadde han ikke grepet, det har ingen enda. Det skjer når vi møter Jesus fysisk ansikt til ansikt. Hvor viktig er det ikke glemme og tilgi alt det en har gjort. Det er enkelte ganger andre mennesker ikke glemmer selv om en har bedt om tilgivelse. Men kan en klare å glemme og tilgi seg selv så tror jeg det er av større betydning en hva andre sier og mener. Og vi strekker oss ut imot målet, vi ser og går videre.
14 og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.
Som å være på en løpebane ser Paulus for seg kristenlivet. Langs veien er det herlige og viktige opplevelse, men fokuset må en ikke bort i fra. Det er å komme i mål og med seierkransen rundt hode. Det finnes ingen snarveier eller muligheter for å jukse for å nå frem. Og det er med et høyt kall. Ingen har et høyere kall enn oss kristne. Vi har i sikte: 2. Pet.3. 13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
15 Slik skal vi se det, alle vi som har nådd modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det.
Vi kristne skal leve i sammen ikke bare under 1000 års riket og dernest i all evighet. Men her og nå. Men vi er kommet ulikt på vår åndelige modning og vi ser ulikt på mange ting. Men Gud vil gi klarhet i dette.
16 La oss bare, så langt vi er kommet, holde fram i samme spor!
Men det er viktig å akseptere andre men selv ikke gå tilbake på det som Gud har vist en. Det er underlig når noen har sett troendes dåp men forkaster dette og melder seg inn i Statskirka. Statskirka er overmoden for å legges ned, den har overgått seg selv mange ganger. Luther var en underbar Guds mann, men han levde for 500 år siden og reformerte mye. Men det er helt ubibelsk at rettferdige og ugjenfødte skal tilhøre samme felleskap.
17 Ha meg som forbilde, dere også, og se på dem som følger det eksempel vi har gitt dere.
Paulus store forbilde var Kristus. Men det er noe å ha et forbilde, men noe annet å leve opp til det. Paulus evnet det med sin beslutning og ved Åndens hjelp. Hadde Paulus fortsatt med å følge forskrifter og anordninger hadde det ledet inn i hat, intoleranse og parti sinn. Men Jesu kjærlighet hadde smeltet hans hjerte etter han møtte sin Frelser på vei til Damaskus (Ap.gj.9.). Jesu kjærlighet hadde gjort Paulus til en etterfølger og en kunne også ha ham til forbilde.
18 Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors.
Det er en smerte over å se at andre troende kommer til kort, gjerne gang etter gang. Vi er et legeme, når et lem lider og har det vondt smitter det over på alle andre. Salme 119. 158 Jeg ser med avsky på de troløse, som ikke gir akt på ditt ord. Det er dessverre fremdeles ”Judaser” som går blant de troende, som ikke har bryllups kledningen på. Men vi må skille mellom villeder og de som blir villedet. Og mellom bedragere og de som det mislykkes for.
19 De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting.
Det viser dessverre gang på gang at det er så altfor mange som tar så lett på alt. Gud er rik nok for alle men en må åpne seg opp og slippe han inn. Når fornøyelse og kjødets gjerninger får slå rot selv i den troendes hjerte og sinn. Da kan og vil en gå fortapt hvis en ikke omvender seg igjen (Esekiel 33). (sitat slutt).

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete- i-Efesus