Sider

onsdag 31. august 2011

Nr. 185: Erstatnings teologi!

Nr. 185:

Erstatnings teologi!

En sunn bibelsk menighet støtter Israel og tror ikke at menigheten har erstattet Israel (erstatnings teologi), men er blitt innpodet i Kristi vintre (kropp)mot naturen (Rom. 9-11). Menigheten er Kristi kropp ifølge skriften. Israels er løftets folk, på tross av sin vantro. En dag skal de også bli frelst som en mann på en dag.

Jeg fant en artikkel på nette, som jeg ønsker å bruke her:

Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil folkeslagenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Rom 11,25-26.

Gud handler ikke likt med alle enkeltmennesker. Han kaller mennesker inn i sitt rike på mange forskjellige måter, og fører dem til Kristus på de underligste veier og omveier. Gud handler heller ikke likt med alle folkeslagene.

Gud handler helt spesielt med jødene, både når han slår og når han leger: Ingen har blitt dømt og tuktet som dem. Og ingen skal bli frelst som dem. Ikke noe folk ble ved hans første komme ført til fall som dem. Og ikke noe folk skal ved hans andre komme bli oppreist som dem. Deres utvelgelse bekreftes, både når Herren fører ned i dødsriket, og når han fører opp derfra.

Vi leste at Antikrist samlet hele verden til krig mot jødene og mot Jerusalem. En slik enhet og enighet hos alle verdens nasjoner og folk har før vært ukjent. Men motstanden og hatet mot Kristus og hans folk samler og forener enda en gang det som egentlig er gamle fiender. I dag stoler jødene på sitt forsvar, og bruker årlig 40 % av sine ressurser på å være på vakt.
Den dagen denne store hæren fra alle verdenshjørner kommer, skal 40 % ikke være nok. Selv 100 % ville ikke ha vært nok. Ingenting kan redde dem. Israels hær skal bli til-intetgjort og landet inntatt.

De fikk sitt land, nettopp for å ha et sted der de kunne være trygge. Nå er det inntatt! De bygde opp en av verdens mest effektive hærer nettopp for å kunne leve i fred innenfor sine egne grenser. Nå er hæren knust. Det var nettopp den de hadde satt sin lit til! Den var deres håp, deres borg, deres trøst, deres tilflukt. Nå er det ikke lenger noen hær. Ryggen er brukket. Portene åpne. Fienden er overalt. Alt håp skal være ute, for det er ingenting igjen. Bare en åpen avgrunn.

Dan 7,21 forteller den usminkede sannhet at Anti-krist skal overvinne dem.Men det som synes å være slutten, er ikke slutten! Det er begynnelsen! For Antikrists seier over gudsfolket varer bare “inntil den gamle av dager kom”, v 22! Herren selv skal stige ned, og komme sitt folk til unnsetning akkurat da det menneskelig talt ikke er noe igjen å regne med eller trøste seg til! Sak 14,2 sier det slik: For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene bli skjendet. Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen.

Da, da skal hans føtter stå på Oljeberget!

For avsnittet fortsetter slik: For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolk, som han før har stridd på kampens dag. På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Sak 14,3-4.

Når alt håp er ute, skal de i omvendelsens nød og smerte rope til Herren. Og han skal komme til sitt folk. Mektig. Synlig. En konkret inngripen. “Som han før har stridd.” Gamle Simon fikk fysisk se Jesus, og det ble forløst et nytt vitnesbyrd om å ha sett Herrens frelse. Tomas kalles tvileren. Det er ikke riktig. En tviler vil tro, men greier det ikke. Tomas ville ikke tro, det sier han rett ut. Han var en vantro, og blir refset av Jesus. Likevel får den vantro jøden Tomas ekstraundervisning og spesialbehandling. Han fikk se sårmerkene til den oppstandne, og også hos ham førte det til et nytt vitnemål lagt ned både i hjerte og munn: min Herre og min Gud.

Paulus ble frelst ved å få møte og se Jesus. Den harde, ubotferdige jøde som ikke ville og ikke kunne tro, ble presset ned på kne og ned til jorden der utenfor Damaskus. Alt ble forandret etter det møtet og den åpenbaringen. Noe av dette skal altså nå skje med det jødiske folk. Det nye er altså ikke at Jesus fysisk åpenbarer seg for noen, og at dette fører til frelse.

Det nye er at det nå skjer med et helt folk!

Det nye er den fysiske rekkevidden og omfanget! Hva leste vi i Rom 11,26? Jo dette: Slik skal hele Israel, altså hele folket bli frelst. Og det var akkurat det Jesus forutsa da han slo fast at Jerusalem igjen skulle få se ham: Se, huset deres skal bli liggende øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Mat 23,38-39.

Den gangen han sa dette, kom han på en eselfole. Nå skal han komme på en hvit hest, Åp 19,11-14. Nå skal de igjen få se ham, og derfor skal hyllingsropet fra palme-søndag igjen lyde! Perioden med forherdelse og åndelig blindhet skal nå være over, og evangeliet skal ikke lenger være skjult for deres øyne! For da skal dekket tas bort så de kan se! Og de skal nettopp se opp til ham, og stråle av glede! Hele Jerusalem, Sions datter, hele folket. Et helt folk på en dag og på en gang, Jes 66,8!

Vekkelsen skal bli så ekstraordinær, og de frelste enkeltmennesker så mange, at det kan sies med rette at det er hele folket. Som hele folket, med få unntak, i dag er forherdet, skal hele folket da bli frelst. Og vi leser igjen de to herlige versene:
Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. … På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet. Sak 12,10, 13,1.

Det blir en begivenhet som verden aldri før har sett maken til:

Det blir igjen julenatt. For Messias kommer også nå til syne, fysisk, i kjøtt og blod på vår jord.
Det blir igjen palme-søndag. For Messias kommer også nå fra Oljeberget, inn til den gamle stad som Konge, og Sions datter, hans folk, skal se ham, motta ham og hylle ham som Davids sønn. Også denne gangen skal de rope “Velsignet være han som kommer i Herrens navn!” Det blir igjen skjærtorsdag. For Messias skal rydde ut all surdeig, all ugudelighet og all urenhet fra Jakob, så Israels tempel og hus igjen blir skirt og rent, og han skal på ny holde måltid med sine nærmeste i det inderlige bord- og brorsfellesskap.

For Golgatas naglemerker hos Jesus er så tydelige og så framtredende, at han denne dag kort og godt kalles “han som de har gjennomstunget”. Og den gamle innskriften fra korset skal hviskes fra munn til munn, den skal vibrere i luften og begynne å synge og tone i alle hjerter: dette er Yeshua fra Nasaret, jødenes konge.

Det blir igjen påskedag. For Han som kommer, er den oppstandne og herliggjorte, full av makt og full av kraft.
Derfor skal romerne og verdensrikets soldater også denne gangen kaste seg ned i redsel og avmakt overfor oppstandelsens og den oppstandnes veldige krefter.

Det blir igjen pinsedag. For Han skal igjen utgyde sin Ånd over sitt folk, over sønner og døtre, over unge og gamle, og gjenfødelsesunderet skal skje i mange, mange tusen hjerter.

Det blir i sannhet en høytidsdag.

En sammensmeltning av alle høytider og alle begivenheter, alt samlet på en dag. I ett øye-blikk øses alle velsignelsene ut over gudsfolket, til nyskapelse og gjenfødelse. Og den gamle profeti om Lammet, om den lidende Messias, fra Jesaja 53 skal begynne å funkle for jødene.

I innledningen til dette kapitlet står det slik i den Bibel jeg som gutt fikk fra mor og far: “Profeten lar fremtidens Israel, som har omvendt sig til Messias, bekjenne at det fordum i vantro har foraktet og forkastet ham for hans ringe skikkelses og dype fornedrelses skyld, 1-3, men nu er kommet til den overbevisning at han ikke har lidt for sin egen, men for dets misgjernings skyld, og til dets frelse, 4-6.”

Hvem trodde det budskap vi hørte? Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? Fra Jes 53. Det klinger en tone av vemod i disse versene: Hvem tenkte i hans tid at det var slik det hele hang sammen? Og leser vi i Sak 12 om tilstanden i Jerusalem etter slaget, ser vi et underlig skue: En slagen hær på utsiden. Og et gråtende folk på innsiden. Hvem har egentlig vunnet denne krigen? Når Herren griper inn, er det én og bare én som blir stor.

Jødene skal gråte.

De skal gråte som kvinnen i Simons hus. Hun gråt – i sorg og anger over sin synd, og over de mange spilte år. Hun gråt – i skjelvende takknemlighet til ham, som tross hennes utroskap var full av nåde og sannhet. Og denne Abrahams datter fikk knele ned hos ham som vet alt, og likevel ikke fordømmer. Hos ham som uten å unnskylde noe likevel forlater alt. Og hun gråt og gråt. Og Jesus lot henne gråte, gråte det ut, alt det vonde som hadde samlet seg i hennes sjel, som en hard, svart klump, over lang, lang tid. Slik skal Abrahams barn, Israel, gråte denne dagen. De skal gråte – i bunnløs sorg over sin utroskap, sine synder og de mange, mange spilte år. De skal gråte – i skjelvende takknemlighet til ham som kom og forbarmet seg over dem, om enn i siste nattevakt. Hoseas skildrer dette så uendelig vakkert:

“Deretter skal Israels barn vende om og søke Herren sin Gud og David, sin konge. Bevende skal de søke Herren og hans gaver i de siste dager.” Hos 3,5.

David, sin konge! Nå er han altså kommet tilbake! Han er forent med sitt folk, han har fått sitt land og sitt kongerike. Nå kan alle ta fatt på oppryddingen og gjenoppbyggingen etter herjingene. Bibelen sier at Herren på sabbaten fullførte sitt verk, 1 Mos 2,2.)
Det er det som nå står for tur. Og framfor alt: Det store arbeid med å frelse verden, skal fullendes og føres fram til en god og hel avslutning.

1. Erstatningsteologien
har å gjøre med Israel og Israels plass i vår bibelforståelse. Israel var Guds folk i gammeltestamentlig tid. Det er vi alle enige om. Men hva er Israels plass i nytestamentlig tid? Er Israel fremdeles å forstå som Guds folk eller har det fått en annen rolle?

Her er det mange synspunkter og meningene spriker. Den gjengse oppfatning både i kirken og blant folk flest, er at Israel av i dag er å forstå som et folk på lik linje med andre folk. Det har ingen særstilling. Vi kan heller ikke gi dette folket noen særbehandling fordi det en gang var Guds folk. Israel av i dag har ikke spesielle rettigheter på grunn av den stilling det en gang hadde, sies det.

Israels plass i vår bibelforståelse dreier seg ikke bare om teologi. Det er også et politisk spørsmål, fordi at i vår tid går dette emnet også rett inn i Midt-Østen konflikten. Våre teologer er således veldig tilbakeholdne med å utstyre Israel med noen bibelske fortrinn, som politisk forstått, skulle kunne gå på bekostning av palestineraraberne. Dersom man for eksempel skulle trekke frem Bibelens landløfte, ville det av mange bli oppfattet som en ren provokasjon. Erstatningsteologien fungerer altså ikke i noe teologisk vakuum, men emnet har klare politiske overtoner. Det kan det være greit å ha i mente. For vår del vil vi la politikken ligge og ta fatt på teologien og historikken omkring begrepet.

2. Hva er så erstatningsteologi?
Ja, det ligger i selve ordet at det er noe som skal erstattes.

Israel i den gamle pakt skal erstattes med den kristne kirke i den nye. Det er den kristne kirke som er det nye gudsfolket, det nye Israel. Betydningen av dette er at alle de løfter som Israel fikk i den gamle pakts tid, nå overføres på Kirken. Landløftet blir erstattet med Guds rike. Med Guds rike menes kirken her på jord og himmelen i evigheten. Løftet om land som Abraham, Isak og Jakob fikk av Herren, var selvsagt noe håndgripelig og konkret. Men erstatningsteologien åndeliggjør disse løftene. Det historiske og materielle innhold i løftene blir borte og de knyttes ikke lenger til Israel.

Det samme skjer med andre sentrale løfter som ætteløftet og velsignelsen. Israel er ikke lenger Guds folk fordi det er bare de troende i Kristus – altså kirken. Israel er heller ikke lenger bærer av velsignelsen, for det betinger et rett Gudsforhold og det har ikke lenger jødene, men kirken. Med andre ord, den kristne kirke har tatt jødenes plass. Den rolle og den betydning jødefolket hadde i gammeltestamentlig tid er forbi. Jødene har gjennom sin vantro så å si eliminert seg selv som Guds folk. Det er kirken som nå er bærer av landløftet, sammen med ætteløftet og velsignelsen, de tre løftene som til sammen utgjorde Israels utvelgelse.

3. Erstatningsteologien
opptrer som regel ikke eksplisitt, men er innarbeidet som en selvsagt forutsetning i de teologiske resonnementer. Det er også grunnen til at mange kan si at de ikke har hørt om dette før. Erstatningsteologien opptrer som regel når fagteologene skal forklare hvorledes det forholder seg med de løfter, tilsagn og profetier som vi finner i Det gamle testamentet.

Blant fagteologer er det vanlig å si at vi med Det nye testamentet er kommet opp på et nytt og høyere nivå i åpenbaringshistorien, som skyver Det gamle testamentet i bakgrunnen. Løftene i Det gamle testamentet kan ikke lenger leses etter sin ordlyd, men må nytolkes. Denne nytolkningen har flere varianter, som vi ikke skal komme inn på. Men felles for dem alle er at de åndeliggjøres.

Det teologiske hovedresonnement går som følger: I gammeltestamentlig tid kom Gudsriket til uttrykk i Israelfolkets politiske og religiøse liv. Det hadde en konkret og jordisk presentasjonsform. I Den nye pakt derimot gjelder Jesu ord om at ”Mitt rike er ikke av denne verden”. Gudsrike trer nå frem på en åndelig måte, og ikke konkret som tidligere. Kristus regjerer ikke lenger gjennom et konkret folk, men gjennom Ånden, ordet og nådemidlene. Derfor blir alle profetier oppfylt på en åndelig måte. Dette gjør at når de gammeltestamentlige profetier leses, må de tolkes åndelig i lys av Det nye testamentet. Landløftet som Abraham fikk, oppfylles i nytestamentlig tid på et høyere plan. Løftets egentlige oppfyllelse blir den nye himmel og nye jord. Eller som det også sies: landløftet er gjort om til en åndelig samling i Kristus.

Her ser vi hvorledes erstatningsteologien opptrer sammen med andre hovedstrømninger innenfor teologien. Det mest påfallende i disse resonnementene er at løftenes konkrete, historiske side er borte vekk. På samme måte som også Israel som Guds utvalgte folk, er borte vekk. Israel eksisterer i nytestamentlig tid kun som et folk blant folkene.

4. Det er selvsagt noe sant
i det teologene sier, ellers hadde de ikke fått gjennomslag for sine synspunkter. Vi vet at alle løftene i Det gamle testamentet har en åndelig side, det gjelder også landløftet. Bibelen taler jo om en ny himmel og en ny jord, og om det nye Jerusalem som skal stige ned av himmelen gjort i stand av Gud selv. Land her i tiden blir i åndelig forstand også land i evigheten. Så langt er det riktig. Men når landløftet i sin materielle og konkrete betydning blir borte og ikke lenger knyttes til Israel, så har man foretatt et grep som det ikke finnes dekning for.

Videre er det riktig å si at vi som kristne har del i Guds velsignelse og vi er alle Guds barn. Alle som bekjenner troen tilhører den ætt som Gud har utvalgt. I åndelig forstand er vi alle Abrahams barn og vi har fått del i de løfter som tidligere bare gjaldt Israel.

Men det blir galt når disse frelsesløftene taes fra Israel og utelukkende blir anvendt på kirken. Skulle ikke da jødene lenger ha del i Guds velsignelse? Skulle de ikke lenger være Guds utvalgte ætt? Ja, vi må spørre med Paulus: ”Har da Gud forkastet sitt folk? ” Og vi vet svaret: ”Langt derifra! .. Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente.” (Rom. 11.1-2). At Gud forut kjente sitt folk betyr at Gud fra evighet av har vedkjent seg dette folk og derfor ikke kan forkaste det. Utvelgelsen står ved lag, sier Paulus, ”for fedrenes skyld, for sine nådegaver og sitt kall angrer ikke Gud på”. Med nådegaver og kall menes blant annet de løfter som dette folket har fått.

Det nye testamentet har altså en klar bekreftelse på at løftene til Israel i Den gamle pakt fremdeles står ved lag etter sin ordlyd. Paulus foretar ingen åndeliggjøring av løftene.

5. Hvordan kan det da ha seg at kirken trekker helt andre konklusjoner?
Vel, erstatningsteologien er en forklaring. En annen forklaring går under betegnelsen historisk- kritisk bibelforskning. Den har sine røtter i opplysningstiden på 1600-tallet og har vokst seg stadig sterkere siden. Den har ført med seg et nytt grunnsyn på Bibelen som Guds ord. Det skjer ved at man ser på Det gamle og Nye testamentet som to atskilte skriftsamlinger, der Det nye testamentet har forrang fremfor Det gamle. Det gamle testamentet har havnet i skyggen. De beretninger og profetier vi finner der, blir bare å forstå som ”modeller” eller ”bilder” på de hendelser som skal finne sted i Nytestamentlig tid.

Den historisk-kritiske bibelforståelse har alltid stått sterkt i det teologiske miljø i Norge. Menighetsfakultet som jo har gått for å være et konservativt fakultet, har helt fra begynnelsen av i sin hundreårige historie, stått for en historisk- kritisk bibelforskning. Den eneste lærer ved MF som prinsipielt distanserte seg fra denne metoden, var Carl Fredrik Wisløff. For dette møtte han meget sterk motbør fra sine kolleger og ble til slutt skviset ut av MF. Allerede i 1938 kunne Ivar P. Seierstad, i en debatt med Carl Fredrik Wisløff, erklære at de som ønsket at MF skulle gå inn for et fundamentalistisk bibelsyn, fikk skape seg et nytt og helt annet fakultet.

Vel, vi skal ikke gå nærmere inn på skriftsynsdebatten her, men jeg må som et hjertesukk få si at jeg tror ikke det norske kristenfolk har tatt dette alvoret innover seg. Det står om hvorledes Bibelen skal leses og forståes. Det står kort sagt om bibelsynet. Dette er kjernen i mange av de mange saker som er oppe i tiden. Når vi ikke forstår dette, så blir det til at vi driver med strømmen uten at vi egentlig får med oss hva som skjer.

For vår del vil vi slå fast at Det gamle testamentet må leses etter sin ordlyd. Jesus er selv Ordet. Han er selve ordlyden også i Det gamle testamentet. Et forsøk på å radere ut Ordet, blir et forsøk på å radere ut Jesus selv.

Kirken kan ikke erstatte Israel. Det er meningsløs tale og har Det nye testamentets eget vitnesbyrd i mot seg. Heller ikke kan man dele opp Bibelen i to selvstendige bøker. Hele Bibelen er Guds ord. ”Den hele Skrift er innblåst av Gud”, står det å lese i 2. Tim.3.16. Her må vi være enige med Hugo Odeberg som skriver at det går ikke an å forkaste Det gamle testamentet til fordel for Det nye. Om det Gamle testamentet taes bort, sier han, blir ikke Det nye testamentet igjen, men ingenting blir igjen. Slik blir det fordi Det nye testamentet ligger skjult i Det gamle.

Vel, temaet var erstatningsteologi og nå skal vi se litt på hvorledes erstatningsteologien har utviklet seg i kirkens historie.

6. Så litt kirkehistorie
Erstatningsteologien kom meget tidlig inn i den kristne kirke. Et av de første skriftene som vitner om en antijødisk holdning er det såkalte Barnabas-brevet. Det ble forfattet rundt år 130 etter Kristus og stod meget sentralt i Oldkirken. Skrivet er en nøye gjennomgang av Det gamle testamentet og her heter det at Israel aldri har vært Guds paktsfolk. Denne oppgaven har fra første stund vært tildelt den kristne kirke. Skrivet setter altså et spørsmålstegn ved Israels frelseshistoriske rolle i det hele tatt.

Justin Martyr (død år 165 e. Kr.) levde omtrent samtidig med tilblivelsen av Barnasbrevet, og han var den første mer betydningsfulle enkeltperson som formaliserte tanken om at kristenfolket hadde erstattet jødefolket som Guds folk. Ifølge Justin hadde jødene for all fremtid tapt sine bibelske rettigheter. De gammeltestamentlige løfter var overført til kirken. Dette gjaldt også landløftet. Ja, så langt gikk Justin i sin erstatningstanke at han mente at Israels land fra nå av rent fysisk tilhørte den kristne kirke.

Justins forståelse av jødene var meget negativ. Han så på jødene som et ubotferdig folk som fra naturens side var disponert for vantro, og utelukket muligheten for omvendelse og tro for jøder. Dertil ga han jødene alene skylden for Jesu død.

Justin sine tanker vant dessverre oppslutning blant andre ledere i Oldkirken.

Johannes Chrysostomos (344-407) som levde i siste halvdel av det fjerde århundre, utviklet læren om Kristusmordet. På grunn av denne forbrytelsen slo han fast at for jødene fantes det ”ingen soning, ingen ettergivenhet, ingen tilgivelse.” ”Gud hater dere”, var budskapet.

Chrysostomos også kalt ”gullmunnen” for sine store talegaver, tilregnes også forfatterskapet til den populære tanke at hvem som helst, hedning eller kristen, som på noe tidspunkt har forfulgt, torturert eller massakrert jøder, har handlet som et redskap for den guddommelige vrede.

Kirkefader Augustin (354-430) som levde omtrent samtidig med Chrysostomos, maktet ikke å distansere seg fra ham. Tvert om skriver han i sin ”Traktat mot jødene” at jødene bare hadde livets rett fordi de i sin fornedrelse skulle være et ”vitnesbyrd om sin egen urett og om vår sannhet”. ”La dem få leve blant oss, men la dem lide og uavbrutt bli ydmyket.”

Dette er jo forskrekkelig tale fra Oldkirkens fedre. De fleste av dem ble også martyrer og vi har lært å respektere dem. Deres blod ble jo kirkens sæd. Utvilsomt skal vi ha respekt for den trosstyrke og det lederskap som de viste. Deres krasse utfall mot jødene kan også på ett sett vis forståes. For det var jødene som var årsak til mye av den forfølgelse og lidelse som kristne i Oldkirken ble påført. Romerriket hadde rett nok domsmakten og det var de som påbød keiserdyrkelsen. Men jødene var blant de fremste til å angi kristne og til å hisse opp folkemassene. Når kristne ble brent, sies det at jødene var blant de ivrigste til å samle ved til bålet.

Dessuten var det i de første århundrene også en sterk konkurranse mellom jødedom og kristendom som religioner. Jødene så på kristendommen som en trussel mot sin egen religion. Så i sum kan vi si at det var et nokså gjensidig motsetningsforhold.

Men når dette er sagt, så var oldkirkens utfall mot jødene, selvsagt ikke i tråd med den kristne tanke om nestekjærlighet og tilgivelse. Og det å stenge jødene ute fra frelsen, var jo hårreisende.

7. Etter at kirken var blitt anerkjent
i Romerriket, og i år 380 også blitt statsreligion, hadde den en gylden anledning til å bygge ned motsetningsforholdet til jødene. Forfølgelsen var opphørt og tiden var inne for å vise Jesu Kristi sinnelag mot sine tidligere plageånder. Dessverre gikk det ikke slik. Tvert om, kirken utnyttet sin nye maktposisjon og iverksatte en rekke praktiske tiltak mot jødene. I år 415 ble det for eksempel forbudt å bygge nye synagoger i Romerriket. Men allerede på kirkemøtet i Elvira i Spania i år 300, hadde kirken forbudt ekteskap mellom jøder og kristne. Kristne fikk heller ikke lov til å spise sammen med jøder. Kirken førte en politikk som gikk ut på å isolere jødene og gjøre dem til annenrangs borgere i samfunnet.

Denne holdningen har siden fulgt kirken som en svøpe og vært årsak til mange ulykker. I Middelalderen fikk vi for eksempel påbudet om at alle jødene skulle bære et spesielt kjennetegn på klesdrakten, en ide som nazistene senere kopierte. Kirken gikk også i bresjen for å opprette egne ghettoer for jødene og for å stenge jødene ute fra alle ledende stillinger i samfunnet.

Verst var selvsagt de forfølgelsene som gikk på livet løs. Her kan vi nevne den spanske inkvisisjon på slutten av 1400 tallet og utvisningen av 300 000 jøder under kong Ferdinand og Isabella. Korstogene som stod under Pavens velsignelse må også nevnes. Det er anslått at ca en fjerdedel av den jødiske befolkning i Frankrike og Tyskland ble myrdet under det første korstoget. Da korstoget omsider kom til Jerusalem i 1099, fortsatte myrderiene av jødene der.

Vel, dette var noen eksempler. Bildet er ikke helt svart. Det skal sies at Pavekirken til tider prøvde å stoppe de verste overgrepene mot jødene. Men dette unnskylder ikke de mange overgrep som kirken direkte eller indirekte hadde medansvar for.

8. Neste mulighet eller korsvei
kirken hadde for å endre kurs overfor jødene, var Reformasjonen.

Martin Luther (1483-1546) tok et radikalt oppgjør med den Katolske kirke på mange sen trale punkter, men den katolske kirkes forståelse av jødene lot han bli stående. På den måten ble den evangelisk lutherske kirke aldri noe korrektiv til den katolske lære. Tvert om, mot slutten av sitt liv kom Luther med hatefulle utfall mot jødene. I traktaten ”Om jødene og deres løgner” (1543) foreslo han å brenne synagogene, ta fra dem bønnebøkene og med trussel om dødsstraff forby rabbinerne å undervise – for å ha nevnt noe. I en preken like før sin død oppfordret han å drive alle jøder ut av Tyskland.

Disse tankene har på mange måter stått modell for antisemittismen like frem til vår tid. Den såkalte krystallnatten, som minnes hvert år - natten til 10. november -ble av Hitler-Tyskland lagt til Martin Luthers fødselsdag. Nazistene behøvde ikke lage noen spesiell begrunnelse for denne ugjerningen. Det var bare å lese opp av Luthers skrifter.

Men la oss for all del tilføye at Martin Luther som reformator, var en stor og viktig person. Hans teologiske arbeider og hans søndagsprekener kan fremdeles leses med stort utbytte. Det var i forhold til jødene at han sviktet.

9. Denne lille historiske skissen
tjener til å vise at erstatningsteologi ikke bare er et isolert stykke teologi. Det dreier seg ikke om teologi uten praktiske konsekvenser.

For hva er det som skjer? Jo, først avkler man jødefolket all verdighet og all rettmessighet. Jødene er ikke lenger Guds folk. Løftene i Det gamle testamentet tilhører dem ikke. Dernest gir man jødene skyld for hele Jesu lidelse. Jødene fremstilles som Kristus-mordere. Ved å fremstille jødene på denne måten, har man lagt grunnlaget for i neste omgang å kunne forakte og forfølge dette folket. Til slutt kunne nazistene trekke den logiske konklusjon, at jødene er ”untermensch” som ikke hadde livets rett.

Poenget er her at kirkens teologi fungerer som premissleverandør og moralsk begrunnelse for de overgrep jødefolket er blitt utsatt for opp gjennom historien og fremdeles blir utsatt for. Det er kirken som i sin fordømmelse av jødefolket har åpnet for forfølgelse. Og her må jeg si meg enig i Mariasøstrene, som i et skriv om kirkens forfølgelse av jødene opp gjennom historien, sier: ”Skjønt nazismen var antikristelig, var det egentlig den kristelige antisemittismen som gjorde Holocaust mulig.” Dette er et sterkt utsagn. Her sies det for det første at erstatningsteologi er antisemittisme og dernest at kirken må bære et medansvar for Holocaust.

I vår tid er det i første rekke araberne som har overtatt det nazistiske tankegods. Jødene må bort fra arabisk jord, heter det, og ifølge Koranen skal jødene hates inntil enden. Fra mer hjemlige trakter kan vi sitere Jostein Gaarder. I en kronikk fra 5.august i 2006 kunne vi lese: ”Det er på tide å øve inn en ny lekse. Vi anerkjenner ikke staten Israel.” ”Det er grenser for vår tålmodighet, og det er grenser for vår toleranse.” ”Vi ler beklemt av dem som fortsatt tror at…gud har valgt seg ut et bestemt folk som sine favoritter og gitt dem morsomme steintavler, brennende busker og licence to kill.”
Skribenten Mona Levin sa i et tilsvar at det var det styggeste hun hadde lest siden ”Mein Kampf”.

10. Det er paradoksalt og grusomt
at kirken har forfulgt sine egne åndelige røtter. Enda verre blir det når forfølgelsen skjer med utgangspunkt i en bestemt bibelforståelse. Det viser hvor galt det bærer når løftene i Det gamle testamentet ikke lenger forståes etter sin ordlyd. Respekten for det jødiske folk blir helt borte.

Spørsmålet nå er hvorledes fremtiden vil se ut. Vil kirken makte å distansere seg fra en tradisjon som er så inngrodd og som til alt overmål springer ut fra oldkirken og oldkirkens troshelter?
Blant de signalene vi finner i vår tid har vi noe gode og noen dårlige.

Først må vi si at den katolske kirke har til en viss grad greidd å snu båten. I lys av Holocaust og jødenes lidelse under annen verdenskrig har kirken gått i seg selv. Et høydepunkt i så måte var pave Johannes Paul II reise til Jerusalem i mars 2000. Flankert av dine toppkardinaler ba han om tilgivelse for de lidelser kirken opp gjennom historien har påført det jødiske folk. Det var ingen spesiell henvisning til Holocaust, men i et dokument to år tidligere ber Vatikanet om unnskyldning for de katolikker som sviktet under nazistenes forfølgelse av jødene. Det er et langt skritt i riktig retning, men det gjenstår å se hvorledes denne erkjennelsen vil nedfelle seg i de katolske kirker verden rundt.

Den evangelisk lutherske kirke har hatt større problemer. Så sent som på et møte i 1964 opprettholdt Det Lutherske verdensforbund den tradisjonelle lære om erstatnings-teologien. Der benektet man at Jesus-troende jøder kunne bevare sin identitet som jøder innenfor rammen av sin tro på Jesus Kristus. Senere har det imidlertid kommet mer positive uttalelser. Men eftersom den lutherske kirke ikke taler med en røst, så er det vanskelig å få en skikkelig oversikt.

Dagens versting er trolig den ortodokse kirke. Det er da også i Russland og Øst-Europa noen av de verste jødeforfølgelsene har funnet sted. I den ortodokse kirke lever erstatningsteologien i beste velgående. Kirkens liturgi har flere anti-semittiske passasjer. I påskelitturgien som er felles for alle ortodokse kirker, blir jødene fremstilt som Kristusmordere. Gjentagne ganger under gudstjenesten ber menigheten om at jødene må få unngjelde for sin synd.

11. Vel, vi skal ikke kaste stein
når vi selv sitter i glasshus. I mer enn hundre år har det i vår hjemlige høymesse vært gjort forbønn for jødene. ”Lukk opp troens dør for alle hedninger og for Israels folk”, og ”samle inn hedningenes fylde og Israels rest”, slik lød det. Men efter revisjonen av liturgien på slutten av 70-tallet, forsvant denne bønnen ut av bruk. Jødene ble ikke lenger nevnt. Tanken var at Israel ikke lenger stod i noe særstilling og følgelig kunne man ikke be spesielt for dette folk. Dette viser hvorledes antisemittismen har krøpet inn i vårt eget kirkerom.

Den kirkelige holdning er motsatt av det den burde være. For vi skulle jo ha trodd, at når jødene kom tilbake til sitt eget land, så begynte man også å trekke visse teologiske slutninger av dette. Opprettelsen av staten Israel kunne jo sees på som en begynnende oppfyllelse av landløftene i Det gamle testamentet. Men det har kirkens talsmenn med Menighetsfakultet, Mellomkirkelig råd og andre kirkelige organer blånektet for. Jødenes tilbakevending kan ikke sees i sammenheng med de gammeltestamentlige profetier. Endog Israelsmisjonen har problemer her.

12. Hva skulle så en rett holdning til Israel være?
Ja, det er åpenbart: glede og takknemlighet over at Gud står ved sine løfter. Når Gud tar seg av sitt folk og gir dem landet tilbake, blir jo det en bekreftelse på at han ikke har løpt fra sine løfter i Den gamle pakt. Og at dette skjer, blir jo et mektig vitnesbyrd for alle troende. Gud våker over sitt ord, så han fullbyrder det. Israels samling i fedrenes land, blir jo en bekreftelse på Ordets sannhet. Bibelens løfter blir å stole på.

Det er litt fristende å trekke frem noen ord som nåværende Biskop Kvarme skrev for ca. 25 år siden. Han sier: ”Folkets hjemvendelse og nærvær i fedrenes land burde i dag få plass i vår forkynnelse og i våre bønner: I våre bønner skal vi gi uttrykk for vår takk og lovprisning til historiens Herre, og i vår forkynnelse omtale Hans trofasthet som har bevart folket og har en frelsesplan for dem.”

Ja, slik burde det jo ha vært, men det er synd å si at det gikk slik. Ikke bare er forbønnen for Israel forstummet, men i dag er det noe henimot umulig å få arrangert et Israels-møte i kirkens regi. Flere kommer til meg og sier at menighetene ikke vil leie ut sine lokaler i frykt for at det kan skape splid innad i menigheten. Israel er blitt et tema som menighetene ikke vil vite om.

Mange av vår tids ledere både i kirke og organisasjon vil nok fastholde at jødene fremdeles er Guds utvalgte folk. Det hører på en måte med til alminnelig dannelse å si det. Dessuten ønsker man ikke å bli slått i hartkorn med åpenbar antisemittisme. Men slike uttalelser blir lite betydningsfulle, lite verd, når vi vet at det ikke foregår noe arbeid med å forandre selve teologien. For det er teologien som er problemet.

13. Dersom vi lekfolk skal følge de teologiske hovedstrømninger, blir det jo uhyre vanskelig å vite hvorledes vi skal forstå Det gamle testamentet. Hvis det er slik at Det gamle testamentet bare er bilder og modeller på det tilkomne, hvordan skal vi da lese det?

Vi som er Israels venner blir jo særlig hardt rammet av dette. For det er i Det gamle testamentet vi finner utvelgelsen av Israel, det her Gud gir paktene og løftene til sitt folk. Det er her de får oppdraget i Guds frelsesplan. Men når Det gamle testamentet glir i bakgrunnen, som noe usikkert og uvisst, avsvekkes alt dette. Dermed skjer det som for lengst har skjedd, Israels fortsatte rolle i Guds frelsesplan viskes ut. Jødefolket blir ikke-eksisterende som et Guds redskap.

Jeg husker Kåre Willoch en gang sa at det var teologenes oppgave å gå igjennom Bibelen og finne ut hva som er et sant Guds ord og hva som ikke er det. Det kan høres ut som en parodi, men det er jo der fagteologien står i dag og har stått i lang tid.

14. Nå er det heldigvis slik at vi som er bibellesere ikke behøver å være i tvil om hva som er riktig forståelse av Det gamle testamentet. For Det nye testamentet vitner selv klart om dette.

Avslutningsvis kan det være på sin plass å minne om hva Det nye testamentet sier.
I Bergprekenen (Matt 5:17f) møter vi de kjente ord av Jesus:

”Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.”

Loven og profetene er et summarisk uttrykk for Det gamle testamentet. Jesus er ikke kommet for å oppheve noe som helst. Selv den minste bokstav og hver eneste tøddel skal bestå. Med andre ord, ordlyden skal bestå ned til siste komma.

I Lukas kap. 24 finner vi beretningen om Emmausvandrerne. De var kommet i tvil om hvorledes de skulle forstå det som hadde hendt med Jesus. Da er det Jesus slår følge med dem og sier:
”Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham.”

Jesus bebreider sine disipler at de ikke har forstått profetiene om ham i Det gamle testamentet. Derfor begynner han å utlegge hele Det gamle testamentet for dem. Han sier ikke at dette er noe de nå kan glemme, at åpenbaringshistorien ved hans lidelse og død er kommet opp på et nytt og høyere plan, som gjør Det gamle testamentet uaktuelt. Tvert om, han bebreider dem at de ikke har satt Det gamle testamentet høyt nok.

I Efeserbrevet (2.20) forholder Paulus menigheten at de som kristne ”er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.” Efeserne er blitt borgere i Guds rike i kraft av det Guds ord som er blitt dem åpenbart i Det gamle og Nye testamentet.

I sin forsvarstale for landshøvdingen Feliks sier Paulus at han ”tror alt det som er skrevet i loven og i profetene”. (Apg 24.14). Paulus bygger sin tro som kristen på det som står skrevet i Det gamle testamentet.

Slik kunne vi fortsette. Det er ingenting som tyder på at Jesus eller apostlene skulle ha sagt noe som skulle avsvekke betydningen av Det gamle testamentet. Tvert om, Jesus bekrefter innholdet i det. Ja, mer enn det. Han er selv selve innholdet.

15. Vi skal oppsummere.

- Forståelsen av dagens Israel står og faller på at vi lar Det gamle testamentet gjelde. I samme grad som Det gamle testamentet avsvekkes, avsvekkes også Israels betydning som Guds folk.

- Vi avviser den tanke at den konkrete, historiske siden ved løftene til Israel ikke lenger skulle gjelde. Den åndeliggjøring av løftene som skjer ved erstatningsteologien og senere også ved den historisk-kritiske forskningsmetode, har ikke dekning i Bibelen. Erstatningsteologien er ikke noe annet enn en kirkelig tradisjon, og den historisk-kritiske bibelforskning ignorer Bibelens helhet.

- Vi registrer at erstatningsteologien er den viktigste årsak til at jødefolket er blitt forfulgt opp gjennom historien. Kirken har forfulgt sine egne åndelige røtter, og det er en stor tragedie. Men nettopp derfor kan vi også si at erstatningsteologi er antisemittisme. - For det fjerde legger vi merke til at enhver debatt om hvorledes Israel er å forstå i henhold til Bibelen, uvegerlig fører til en skriftsynsdebatt. Det viser hvor dypt dette emnet stikker. Det er et tema som splitter mer enn det samler.

- Vi konkluderer: Israel er fremdeles Guds folk. Løftene står fremdeles ved lag. Ikke noe av dette kan tas fra oss så lenge vi tror at Bibelen er Guds ord.

Relatert artikkel: http://blog.janchristensen.net/2010/09/nr-14.html
http://blog.janchristensen.net/2010/09/nr-14.html



tirsdag 30. august 2011

Nr. 184: Dåp i vann!

Nr. 184:

Dåp i vann

Det greske ordet Baptizõ betyr: dykke ned, dykke under, dykke seg ned. Det betyr full neddykning.
Dåpen var faktisk en befaling som Jesus gav oss i det vi kaller misjonsbefalingen.
Matt 28:18-20 De skulle døpe i navnet Jesus Kristus (se nederst på siden relatert link for mer utleggelse).

De første kristne var opptatt med en ting, å forkynne, døpe og å be. Alt de ellers gjorde, gjorde de i den Herre Jesus Kristi navn, ikke noe i andre navn eller titler.

Vi leser her om dåp i Ap.gj. flere plasser, der dåpen alltid var i Jesu navn:

Ap.gj.2.38. Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.
Ap.gj.10. 48. Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå ba de ham bli hos dem noen dager.
Ap.gj.19.5. Etter å ha hørt dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn.

Det var i dette navnet dåpen foregikk blant de første kristne og Guds ord sier at vi skal gjøre og praktisere nøyaktig som de første kristne.

Dåp er forening med Jesus i hans død – begravelse – oppstandelse

Rom. 6. 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft. 5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi også være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans

Dåp i vann er inngangsporten til den lokale menighet

Ap.gj. 2. 41 De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt tre tusen lagt til menigheten. 47 De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.

Dåp er en god samvittighetspakt mellom oss og Gud

1. Pet. 3. 20 Det var de som på Noahs tid hadde vært ulydige, da Gud i sitt tålmod ventet mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker – i alt åtte – frelst ved vann, 21 det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse.

Dåpen er en proklamasjon over verden, åndsmaktene og alle mennesker.

1. Joh. b. 5. 8 Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer.

Dåpen frelser fra verden

Markus 16. 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Dåp i vann med full neddykkelse etter en er kommet til troene er å bli ikledd Kristus.

Gal. 3. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.

Paulus ville ikke døpe men ville at de eldste og dem som virket i menigheten skulle døpe menighetens medlemmer.

1. Kor. 1. 14 Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen andre av dere enn Krispus og Gaius, 15 slik at ingen skal si at dere ble døpt til mitt navn. 16 Jeg har riktignok også døpt Stefanas og hans familie. Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen.

Mange forbilder på dåp i vann i Gt.

Noas ark er som et motbilde. Noa ble løftet over vannet, men vi går under i vannet. Med det til felles at vi blir skilt i fra verden.

1. Pet. 3. 20 Det var de som på Noas tid hadde vært ulydige, da Gud i sitt tålmod ventet mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker – i alt åtte – frelst ved vann, 21 det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse.

Israels barn utgang av Egypt en det Lammets blod reddet dem fra dødsengelen, men vannet skilt dem fra Egypterne som er her et bilde på verden.

1. Kor. 10. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet,

Hvem kan døpes? Den som tror og bekjenner at Jesus er Guds sønn og sin personlige frelser og Herre.

Ap.gj. 8. 36 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» 37 Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.» 38 Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham.

Tro er forutsetning, kun tro og bare det.

Ap.gj. 18. 8 Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe.

Hvordan døper vi i Smyrna Oslo? Vi har først minst en samtale med dåpskandidaten. Når det er blitt klarhet i dette, så anbefaler vi vedkommende å ha et vitnesbyrd om sin tro på Jesus. Da gjør vi klar til dåp. Vedkommende som blir døpt, døpes da på sin EGEN TRO OG BEKJENNESLE!

Da stiger dåpskandidaten og den som skal døpe ned i vannet. Så blir dåpskandidaten bedt for og gjerne også profetert over.

Hvis jeg døper, så sier jeg følgende: Jeg døper deg til Jesus Kristus, hans død og begravelse. Så utfører jeg dåpen der dåpskandidaten blir døpt med full neddykkelse i vannet. Etterpå kommer det en trosproklamasjon: “Oppreist for å vandre i sammen med Jesus fyllt av hans ånd og kraft!”

Dette var nok slik Apostlene og de første kristne døpte og vi er bygget opp på deres lære og praksis, vi ønsker å leve og praktisere alt som de første kristne her i Smyrna Oslo.

Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 2. 20 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.

1. Kor.3:10 Etter den Guds nåde som er meg gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre!
For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.
Først forteller Paulus at menigheten er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, -som igjen er bygd på Jesus Kristus.
Ingen kan legge en ny grunnvoll oppå den som allerede er der. Derfor vil ingen få noen åpenbaring som ikke stemmer med Guds ord og en allerede finner i Guds ord og de gamle skrifter vi har.
Apostelen Johannes ble rykket opp i himmelen og fikk se det nye Jerusalem.
Joh. Åp.21:16 Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler.
Her ser Johannes tolv grunnsteiner med tolv navn innskrevet.
Navnene tilhører Lammets tolv apostler. Det er blant de første kristne de var og det var Paulus som sluttførte Guds ord og Apostelen Johannes med Johannes Åpenbaring. All åpenbaring siden er å gjenoppdage det Gud allerede har vist sine hellige Guds menn og kvinner. Vi skal ikke trekke noe i fra eller legge noe til. Her fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 1. 25 Jeg er blitt en tjener for menigheten i kraft av det forvalteroppdraget Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord,
Med den bakgrunn han hadde, ikke minst med hans dype kunnskap til Guds ord og alle Jødiske forskrifter var han ideell til sitt store oppdrag; å fullføre tjenesten med Guds ord. Eller som det står i 1930 oversettelsen; det vil si å fullføre Guds ord. Det var mange sider ved Paulus undervisning\forkynnelse som ikke var åpenbart før han brakte det frem i lyset. Bl.a. menigheten, bortrykkelsen av menigheten, nådegavene, tjenestegavene og mange andre sannheter.
PROFETER
Hva så med profeter?
Matt.11:13 For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes. . .
Etter Johannes Døperen opphørte både loven og profetene.
Men, det rare er at Paulus sier Gud satte blant annet profeter inn i menighetene. Lyver Paulus?
Nei, forklaringen er å finne i ordet profet, og at en gammeltestamentlig profet, og en fra det nye testamente er to forskjellige begreper.
I det Hebraiske språket brukes det fire ord for profet, en sèer (en som kunne se inn i fremtiden) et talerør for Gud, en som prekte moral for folket, og til sist ordet for en falsk profet.
I det nye testamente brukes et ord som betyr å utlegge gudommelig vilje på en inspirert måte, og å trøste, oppmuntre eller formane.
1.Kor 14:3: Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.
De som kaller seg profeter i dag, mener seg å være av den typen profet som ser inn i fremtiden, og får åpenbaringer direkte fra Gud.
La meg forklare nøyaktig hva jeg mener, og hva jeg IKKE mener, for at det ikke skal herske noen tvil.
Når den Hellige Ånd veileder deg i ditt personlige liv, så er dette en profeti i nytestamentlig sammenheng.
Dette har aldri opphørt.
Den nytestamentlige profetiske gaven med å få lys over hva Gud ALLEREDE har åpenbart i sitt Ord, er Bibelen IKKE imot. Dette har heller aldri opphørt.
Det Bibelen utelukker, er gjenopprettelsen av det gamle testamentets profet-embede.
Trosbevegelsesforkynnere hevder at det gammeltestamentlige profetembete er gjenopprettet.
Men, noe slikt nevner aldri bibelen med et eneste ord.
Trosbevegelsesprofetene ser inn i fremtiden, legger løpet videre for Kristi legeme, og får åpenbart nye læresetninger, som strider mot Bibelens lære.
En slik praksis blir uttrykkelig motsagt av Guds Ord, og Gud har lagt ned total-forbud mot slik aktivitet.
Alle åpenbaringer og profetier helt fram til dommens dag er allerede profetert og åpenbart!
Gud har gitt oss de åpenbaringer og de læresetninger vi trenger!
Heb.1:1-2 Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene, Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen . . .
Her forteller Bibelen oss enda en gang at den gammeltestamentlige profetens tidsalder er over.
Gud taler ikke lenger til oss gjennom slike profeter, men gjennom Jesus.
Klarere går det ikke an å få sagt det!
Våre dagers gammeltestamentlige profeter har utnevnt seg selv . . .de er ikke innsatt av Gud.
Hvis noen går lenger enn hva Bibelen taler om, da er de falske profeter.

21 Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser til et hellig tempel,

Bygningen er menigheten, de frelste av jøder og hedninger. Vi vokser i sammen til et hellig tempel for Herren. Nedslagsfeltet for den Hellige Ånd er stort i den enkeltes liv. Men enhet og enighet i den kristne menighet gjør det samme nedslagfelte enormt stort. Det var over Guds menighet Satan aldri skulle seire.
Matt. 16. 18 Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 20 Og han forbød disiplene strengt å si til noen at han var Messias.
5. Mosebok 32. 30 Hvordan kan en mann forfølge tusen og to slå ti tusen på flukt hvis ikke deres klippe har solgt dem, hvis ikke Herren har prisgitt dem?

22 og gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.

1. Kor. 15. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
Her leser vi at Gud skal fylle alt i alle når vi er hjemme i himmelen. Men vi har fått del i Ånden også her og nå. Det er den samme Ånd vi har nå som vi fullt ut skal få del i når vi kommer hjem. Det er akkurat som når vi kjøper et hus og skriver kontrakt. Da skriver man en kontrakt og betaler en del av kjøpesummen, gjerne 10 %. Så betaler en resten når huset er ferdig. Slik er det også med frelsen. Vi får del i Gud Fader og Kristus nå, ved deres felles Ånd. Så skal vi når vi kommer hjem få del i hele “pakken” fullt ut. Når Gud skal fylle alt i alle.

Sang om dåp i Jesu navn!

”Se, her er vann! Hva hindrer meg
i dåpen å motta”?
Så spurte hist på Gaza vei
en mann i gamle dager.
”Hvis du av ganske hjerte tror”,
var Herrens tjeners, Filips, ord,
”står intet mer tilbake”.

”Jeg tror, at Kristus kom til jord
å ære synd og smerte;
jeg føler, at han ved sitt ord
har legt mitt arme hjerte”.
Så steg de ned i flodens vann,
og Filip døpte denne mann,
som troens vandring lærte.

Ja, enhver, som tror og blir døpt,
skal frelst og salig bli;
for han med Jesu blod er kjøpt
og vil til Gud seg gi.
Enhver, som tror, men troen først,
vår dåp er stor, men troen størst.
Det ord vi dypt innskrive.

Vi senke vil i dåpens favn
de søsken så kjære,
vi døper dem i Jesu navn
deg, Fader vår, til ære.
Bevar dem, Gud, og vær dem nær
i dagens strid, i livets ferd,
og sist du hjem dem bære.

Apostlenes gjerninger 8,26-40
Jørgen Peter Santon
Martin og Hildora W. Hansen (2011)

Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Daapen-i-den-Herre-Jesu-Navnhttp://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Daapen-i-den-Herre-Jesu-Navn

mandag 29. august 2011

Nr. 183: Er den hellige Ånd en person eller en del av Gud?

Nr. 183:

Er den hellige Ånd en person eller en del av Gud?

Den hellige Ånd er ikke en person, men en del av Gud selv! Vi vil aldri møte noen 3. person hverken i himmelen eller på jorden (som er Gud). En dag skal vi se alt klart! Da vil det bli klart alt, selv de aller fleste treenighetslærene tror ikke på å se en ekstra Gud i himmelen som er den hellige Ånd så langt jeg vet?

1. Kor. 13. 12 Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

Jeg vet at Benny Hinn og en del andre lærer at Ånden er en person med legeme etc. De aller fleste som jeg kjenner tror at Ånden er en legemsløs person som en ikke helt klarer å definere og forstå? Jeg selv er blitt lært til å tro på dette, som selvfølgelig ikke en finner noe hold for i Guds ord at den hellige Ånd er en såkalt 3. person Gud som er fra evighet og til evighet som skal tilbedes og æres på lik linje med Faderen og Sønnen. Vi skal nå gå igjennom dette emne for å først og fremst prøve å beskrive hvordan Guds ord forklarer dette emne. Dernest for å avsløre at både Jesus Only læren og treenighetslæren er tåkelegging og ubibelsk lære!

Før vi går videre så ønsker jeg ikke å være belærende eller dømmende som en del hevder at jeg er når jeg hevder at treenighetslæren er ubibelsk og har sitt opphav i det gamle Egypt og Hellas med flerguderi og triader bl. a.

Når vi aldri møter Ånden som en egenperson, ei heller i himmelen så indikerer det at det er ingen person, eller skal vi tro på noe som ikke er sant og som det ikke er substans i? Jeg velger å forholde meg til det en kan finne i skriften og som en har skriftbelegg for.

Vi møter et ord som skal skje når vi kommer til himmelen.

1. Kor. 15. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

Åndens funksjon vil være i himmelen som her på jorden, det er ingen forskjell. Det forteller meg at da kan Ånden umulig våre en egen person eller så er Ånden en buktaler eller tryllekunstner, noe som selvfølgelig ikke er tilfelle!

Er Gud treenig fordi vi er treenig? Dette faller også ved sin egen urimelighet og at en ikke kjenner skriften godt nok. Bibelen legger vekt på både i GT og NT at vi mennesker er først og fremst en todelt skapning med et indre og ytre mennesker.

Efes. 3. 16 Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd.

Det indre menneske og det ytre menneske er det vi finner i skriften som et samlet vitnesbyrd hva vi mennesker er. Ånd og sjel er det indre menneske, mens resten er det ytre menneske.

Troen på Gud, det er barnelærdommen.

Troen på Gud, det er barnelærdommen, derfor burde det ikke være så vanskelig eller umulig å ha en klar forståelse om disse ting.

Hebr. 6. 1. La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud.

Vi ser at det å tro på Gud og ha en klar forståelse om dette er barnelærdommen. Da blir det temmelig absurd og uforståelig når Katolikkene sier at dette er et mysterium og protestantene at dette er så vanskelig og innfløkt at vi må bare tro det som det er. Nei, vi tror ikke på en triade Gud, men på èn Gud!

Har Ånden en egenvilje som en egenperson? Nei! Det forteller oss atter og atter igjen at Ånden er ingen egen person men en del av Gud selv som skriften sier.

Joh. e. 16. 13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. 14 Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 15 Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.

Legg merke til ordlyden. Han skal ta av mitt og gi til dere, han skal forkynne for dere. Det forteller igjen at vi ikke har med en egen person, men en som er en del av en annen eller andre, for å bruke et billedspråk som en kan fatte. Jeg ville også sagt at Ånden er en formidler.

Ble Maria voldtatt?

Skal en tro på treenighetslæren ble Jomfru Maria voldtatt hvis Ånden var en egen person, det forteller meg atter igjen at treenighetslæren og Jesus only læren er okkult og stygg. Den er og forblir ubibelsk. Det var Gud selv som med Marias tillatelse laget et legeme i Marias mage sier skriften.

Hebr. 10. 5 Derfor sier Kristus ved sitt komme til verden: Slaktoffer og gave ville du ikke ha, men et legeme gjorde du i stand til meg.

En person MÅ ha et navn, et eget navn.

En person MÅ ha et navn, et eget navn, det har ikke Ånden. Er han da allikevel en person? Nei og atter et nei! Ånden er og forblir en del av Gud, ikke en egen person.

Vi finner Ånden aldri omtalt med et egent navn, aldri! Hvorfor? Han er ingen egen person (det er en menneskelaget lære og forståelse). Ånden har egenskaper akkurat som vår Ånd har det. Det står bl. a om Daniel at han hadde en høy ånd, de aller fleste kristne har en ånd som er i dvale i dag.

Jeg vet ikke hvor mye mer jeg må dokumentere slik at en skal erkjenne at treenighetslæren og Jesus only læren ikke har bibelsk substans og sant bibelsk innhold? Men denne vranglæren sitter veldig fast blant mange religiøse!

Det er det at det er Faderen og Sønnen som kommer til oss ved Ånden. Og det står at Herren er Ånden som forteller når vi erfarer Ånden, så erfarer vi og kjenner Gud Fader og Jesus. De er sak samme å kjenne Ånden og kjenne Jesus.

2. Kor. 3. 17 Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

Jesus er Ånden, og Gud Fader sier han er Ånd. Da må vi forstå dette i klartekst av Ånden er en del av Gud akkurat som min og din ånd er en del av deg og meg. Hvis ikke så vil denne vår tale og forståelse av språk og språkbruk være helt nonsens og tull! Men det er det ikke, men treenighetslæren er lære som kom og ble “felleskristen” med den Katolske Kirka på 300-tallet. Før det så var det egentlig svært liten diskusjon og debatt rundt dette da alle var enig om det var kun en som var den eneste sanne Gud Faderen og som skulle tilbedes og æres. Og Jesus var Kyrios eller Herre. I grunnteksten står det ordet her for Ånden: pneúma som en kan oversette slik, at Jesus er tilgjengelig for oss ved Ånden. Før gikk han her fysisk, men nå er han tilgjengelig for oss alle VED ÅNDEN SIN.

Ap. Gj. 2. 33 Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok av Faderen Den Hellige Ånd som var lovt oss, og utøste den. Dette er det dere ser og hører.

Før pinsefestens dag gav Gud Ånden, etter Pinsefestens dag gir Jesus Ånden for nå er han opphøyet! Det er Faderen og Sønnen som vi møter som egen person, og de er begge to Gud. Jesus underordnet Faderen, men dog Gud og han gir også Ånden etter oppstandelsen. Noe som skjedde til fulle på Pinsefestens dag og inntil han kommer tilbake for å opprette sitt fredsrike.

Gud skal du tilbe

Matt. 4. 10 Da sa Jesus til ham: "Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene."

Vi finner ikke et eneste ord i skriften om å tilbe den hellige Ånd, hvorfor? Her kommer både treenighetslærene og Jesus only til kort da de ikke har noe svar men det har JEG! Det er fordi han er ikke noen egen person eller Gud men en del av Gud. Hadde den hellige Ånd vært en egen person og en egen Gud, så hadde skriften sagt og lært oss at vi skal tilbe og be til ham, men hvorfor ikke? Fordi Ånden er EN DEL AV GUD, IKKE GUD SELV!

Summen av Guds ord er sannhet

Sal 119:160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.

Det er selvfølgelig ord som taler for både Jesus only læren og treenighetslæren, men summen av Guds ord sier følgende: At det er kun en sann Gud som er fra før alt og er til evighet; Faderen. Han har en sønn som er gått ut i fra ham fra tidenes morgen. Ånden er fra dem begge, men det var først etter oppstandelsen at Jesus fullt ut fikk del i alt, inntil da hadde han vært i sin preeksistens.

Ånden taler, men det gjør også Abels blod etc. Det er selvfølgelig mange vanskelige vers hvis en vil se på enkelt vers og bygge en lære rundt dette. Men ser en på helheten og ber om hjertets opplate øyne og er ydmyk, da vil en finne sannheten i løfte.

Reformasjonen har ikke brakt alt tilbake til menigheten

Det er de som mener seg at etter alle vekkelser som har vært fra og med Luther så er alle bibelens sannheter komet til sin rett igjen, men det lærer ikke skriften. Vi vet at Joh. Åp. 2-3 er en profetisk fremstilling over menighetens utvikling fra de første kristne inntil våre dager. Reformasjonen var fra Gud, men den var ikke fullkommen og brakte ikke alt tilbake til menigheten av tapte sannheter. Derfor vil jeg si som Pastor Barratt og Josva sa på sine dødsleier, det er mer land å innta. En av de sannheter er rett forståelse av Gud eller Guddommen!

Joh. Åp. 3. 2. Bli våken, og styrk det annet, som var på vei til å dø! for jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.

Dette er profetisk om reformasjonen og det som har skjedd etterpå. Den vranglæren i mange henseende som katolikkene innførte og andre vranglære, det har ikke den protestantiske bevegelse enda bragt tilbake til menigheten. Noen av de sannheter som ikke er bragt tilbake bruker Gud mener jeg bl. a oss her i Smyrna Oslo og alle andre som står opp for Guds ord og forkynner hele Guds råd til frelse!

Den hellige Ånd er en del av Gud, men ingen egen Gud eller person!

1. Joh. b. 4. 13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd.

Ord og bruke dem rett er med å danne og skape et folk. Treenighetslæren har vært en åpning for det demoniske da det er en løgnaktig lære og forståelse av skriften (1. Tim. 4. 1). Sannheten er at Ånden er en del av Gud og er som Gud selv, derfor så sterke egenskaper om Ånden. Vi leste her i 1. Joh. b. at Gud har gitt oss av sin Ånd. Vi har alle del i en del av Gud og Kristus ved Ånden. Derfor er Ånden omtalt som Guds Ånd, Kristi Ånd, Herrens Ånd etc. Jesus sier det selv når han gikk til Faderen, så skulle han sende en annen i sitt sted, hvem da? Seg selv og Faderen, ikke en EGEN 3. PERSON SOM ER EN FANTASI GUD OG JEG VET IKKE HVA!

Joh. e. 14. 21 Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»

Les dette 10. ganger slik at det går inn: “jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham”.
Legg merke til at det å erfare Ånden er å erfare Jesus, det sier også skriften at Herren er Ånden. Det er herlig og enkelt dette, fatter ikke hvorfor en skal tro på tre likeverdige Guder noe som avgudsdyrkeri!
Les dette også 10. ganger: “Herren er Ånden!”.

Autoritets tro

De aller fleste kristne, ja mennesker generelt er alt for autoritets tro. Det igjen medfører til at en ikke setter seg inn i en annen problem stilling en den som en blir forelagt av sin leder, Prest eller Pastor. Dette er dyp tragisk da Gud selv sier i sitt ord at han vil lære den enkelte om hva som er rett eller ikke.

Satan ville bli Gud Fader lik

Hosea sier at mangel på kunnskap går mitt folk til grunne. Det er selvfølgelig trist at åndelig uvitenheten og å ta feil på det åndelige område kan og vil lede inn i katastrofe og villfarelse, men treenighetslæren er og forblir okkult og Satanisk. Satan ville bli Gud Fader lik, mens Jesus var fornøyd i sin preeksistens og også siden å være underordnet Faderen. Når noen hevder at det er tre likeverdige Guder i makt, ære og verdighet er det forførende og en demonisk lære! Dette lærer ikke skriften. Skriften lærer at det er kun Gud Fader som er den eneste sanne Gud, ikke noen andre. Hevde at Ånden er en person og Jesus er 100 % lik Faderen i opprinnelse og alt annet er total fremmed tanke fra Guds ord! Ved å bruke de hedenske religionenes framstillinger som utgangspunkt, har de katolske kirkemøtene tilbudt kristenheten en forklaring som djevelen benytter seg av for til slutt å oppnå sitt endelige mål, å kunne framstå som gud: Jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.., Jes. 14:14.

Skal vi møte Ånden i himmelen som en person med alt det som det innebærer?

Nei, hverken her i tiden eller i himmelen vil vi møte noen Ånd med et legeme! Vi vil møte lærer skriften to personer fysisk og t.o.m. spise og kunne ta på dem. Det er Jesus Kristus og Gud Fader. Se Daniel 7, Ap.gj. 7 og Joh. Åp. 5. Vi skal også sitte til bords med dem og spise og drikke. Moses og de 70 eldste fikk erfare dette og Jesus selv ga oss løfte om å få erfare det samme.

Hva betyr selve ordet den hellige Ånd?

Vi finner ikke den hellige Ånd i skriften på original språket, men det står hellig Ånd med små bokstaver når bibelen ble skrevet. Guds ånd (1 Mos 1,2 / ruch Elohim) er Åndens “egen navn”. Pust, akkurat som du og jeg har pust har Gud det!

Hva er Åndens funksjon?

Egentlig er det enkelt og klart, han er en formidler på Gud Faders og Jesus vegne. Men ikke som en egen person, likesom Gud er uendelig, så er hans Ånd det, ferdig arbeid!

Tåkelegging

Jesus Alene læren og treenighetslæren er tåkelegging. Når Katolikkene hevder at treenighetslæren er et mysterium og protestantene at dette kan vi ikke forstå men vi må bare tror det, vitner det om manglende forståelse om de Guddommelige ting. Jeg kan forklare alt dette, det er bare å ta kontakt, jeg har svarene i det store og hele etter som Gud gir nåde og visdom.

Treenighetslærene er pompøse og arrogante

Treenighetslærene er pompøse og arrogante. Jesus only tilhengere er ivrige uten sann åndelig skjønnsomhet og forstand. Dette er et enkelt bilde, men det er i det store og det hele slik jeg erfarer det!

Treenighetslæren er en mistolkning

Treenighetslæren er en mistolkning og Jesus alene er en mistolkning som kan ende virkelig ille av sted, derfor pass dere og søk igjen Gud og skriften om disse ting. Apostelen Peter og hele Guds ord advarer oss imot å tolke Guds ord feil, som vil lede både til vår og andres undergang.

2. Pet. 3. 16 Om dette taler han også i alle de brev hvor han kommer inn på disse spørsmål. Det er noen ting der som er vanskelige å forstå, og de ukyndige og usikre fordreier dette; det samme gjør de også med de andre skriftene, og det blir til deres egen undergang.

Ingen kan tolke Guds ord uten Åndens og Ordets lys og åpenbaring. Uten dette går vi alle vil, derfor er det så viktig å være ydmyk over Gud om dette og be han åpenbare. At mange tror på en lære og at kristenheten har blitt tvunget gjennom Keiser Konstantin til å tro på en lære som hverken er kristen eller Jødisk, burde få alle og enhver til å stoppe opp og undersøke denne læren og “dogmet” noe mer en det som vanligvis er blitt gjort!

2. Pet. 1. 20 Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd.

Hva er Ånden omtalt i skriften som?

Han er aldri omtalt med eget navn, bare egenskaper akkurat som vår ånd har egenskaper basert på hvem vi er, har også Guds Ånd det. Fatter ikke hvorfor en da ikke kan forkaste hele treenighetslæren og Jesus alene læren, det er 2 grøfter på hver sin side i den åndelige verden.

Den hellige Ånd er Guds kraft!

Hellig Ånd er Guds kraft, så enkelt og likefremt skulle det stått, slik står det i grunnteksten med små bokstaver. Når bibelen ble skrevet så skrev de det slik, ikke slik vi holder på med ekstra ord, vers, kapitler og store bokstaver for det skal passe inn i vårt tanke og tros- mønster.

Lukas 1. 35 Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.

Vi leste i Hebreerbrevet Gud laget et legeme for Jesus mens i Lukas er det den Høystes kraft som gjorde det. Med andre ord, det Ånden gjør, det gjør Faderen. Hvorfor? Fordi Ånden er en del av ham, ikke en separert egen person.

Klassisk kristen tro

Er dette en klassisk kristen tro da jeg i denne artikkelen har avkledd både treenighetslæren og Jesus only læren? Dette må vel være dødsstøtet for denne læren en gang for alltid? Tror nok ikke det, dessverre! Men hverken treenighetslæren eller Jesus only læren er sunn bibelsk tro og lære.
Vi ser alle stykkevis og delt, men allikevel vil jeg si at dette har jeg lys over!
Er den noen som mener noe eller er enig, er det bare å skrive på bloggen!

Treenighetslæren i historisk lys

Det var en ukjent lære i det store og det hele inntil den Katolske Kirka kom på 300-tallet. Før det så var det det synet som jeg fremholder som var rådende blant de første kristne og før det blant Jødene. Treenighetslæren kom inn når frafallet spredde seg blant de troende er det mest korrekt å si!

2. Tess. 2. 3 La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse.

Antikristens Ånd

1. Joh. b. 4. 3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.

Det er underlig hvordan treenighetslærene tolker Guds ord, selvfølgelig for at det skal passe inn i sin teologi. Så langt jeg vet så tror ikke de som vedkjenner seg til treenighetslæren at Antikristens Ånd og Antikrist er to separerte personer, selv om det står om Antikristens Ånd hele identisk likt som det står om hellig Ånd og Jesus. Det er underlig hvordan en må tolke Guds ord for det skal passe med en løgn lære?

Treenighetslæren står ikke omtalt i Guds ord

Treenighetslæren står ikke omtalt i Guds ord en eneste gang, tok Jesus, Paulus, Peter, Johannes og Moses feil? Eller vet treenighetslærene noe som ikke Jesus selv vet? Men arrogante og frekke er de når jeg nevner dette for dem i det store og hele. Lite og ingenting av Jesu sinnelag møter en her, spesielt blant lederne. Som regel har de aller fleste bestemt seg for at dette vil de ikke forandre på, selv om læren er ikke nevnt i Guds ord hverken i det gamle eller det nye testamentet en eneste gang med et eneste ord eller setning.

Derfor skal dere kjenne dem på fruktene

Matt. 7. 20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

Skal jeg si min ærlige mening så er treenighetslærene og de som bekjenner seg til den læren veldig lite ydmyke overfor eget ståsted her, en arroganse og pompøs væremåte bare fordi at “kjøttvekta” har de på sin side, men Guds ord har de ikke! Jesus only menneskene er ivrige uten forstand og skjønnsomhet!

Relatert artikkel: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-staar-for-fallhttp://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-staar-for-fall

lørdag 27. august 2011

Nr. 182: Nebukadnesars ydmykte seg og fikk nåde!

Nr. 182:

Nebukadnesars ydmykte seg og fikk nåde!

Daniel 4. 1. Kong Nebukadnesar til alle folk og stammer med ulike språk over hele jorden: «Fred og lykke! 2 Jeg har besluttet å kunngjøre de tegn og under som Den Høyeste Gud har gjort mot meg.
3 Hvor store hans tegn er, hvor veldige hans under!
Hans kongerike er et evig rike, hans velde varer fra slekt til slekt.
4 Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus, satt frisk og glad i mitt slott. 5 Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Jeg ble skremt av tankene jeg fikk og av synene jeg hadde i mitt indre mens jeg lå på mitt leie. 6 Jeg gav befaling om at alle vismenn i Babylonia skulle føres fram for meg og si meg hva drømmen betydde. 7 Så kom spåmennene, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen. Men de kunne ikke si meg hva den betydde. 8 Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er de hellige guders ånd, og jeg fortalte drømmen til ham:
9 Beltsasar, du som er mester blant spåmennene, jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Hør hva jeg så i drømmen, og si hva det betyr! 10 Dette er de synene jeg hadde i mitt indre mens jeg lå på mitt leie:
Jeg så et tre som stod midt på jorden. Det var meget høyt. 11 Treet var stort og kraftig. Det var så høyt at toppen nådde helt til himmelen, og det var synlig til jordens ende. 12 Løvet var fagert og frukten rik; det gav føde til alle. Dyrene på marken søkte ly under det, og fuglene under himmelen holdt til i grenene. Alt liv fikk føde fra det. 13 I synene jeg hadde i mitt indre mens jeg lå på mitt leie, så jeg en hellig vokter som kom ned fra himmelen. 14 Han ropte med høy røst: Hogg treet ned, skjær grenene av; riv løvet av, kast frukten utover! Dyrene under det skal flykte og fuglene fly bort fra grenene.
15 La bare rotstubben stå igjen i jorden, i gresset på marken, men bundet med lenker av jern og kobber. Han skal vætes med dugg fra himmelen, dele lodd med dyrene og ete gress som de. 16 Hans hjerte skal forandres
så det ikke mer er et menneskehjerte; et dyrehjerte skal han få.
Sju tider skal fare fram over ham. 17 Dette er vedtatt i vokternes råd,
avgjort ved de helliges ord. Så skal alle som lever, få sanne at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene. Han gir det til hvem han vil, og kan overlate det til den ringeste av alle mennesker.18 Dette var drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, hadde. Si nå du, Beltsasar, hva den betyr. For ingen vismann i mitt rike er i stand til å tyde den. Men du kan det, for du har de hellige guders ånd i deg.»
19 Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar, stod en stund som lammet; tankene hans skremte ham. Da tok kongen til orde og sa: «Beltsasar, la ikke drømmen og det den betyr, skremme deg.» Beltsasar svarte: «Herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og tydningen dine motstandere! 20 Treet du så, var stort og kraftig. Toppen nådde til himmelen, og treet var synlig over hele jorden. 21 Løvet var fagert og frukten rik; det gav føde til alle. Dyrene på marken holdt til under det, og fuglene under himmelen hadde rede i grenene. 22 Dette treet er deg selv, konge, stor og mektig som du er. Din makt har vokst og når helt til himmelen, din velde til jordens ende. 23 Konge, du så at en hellig vokter kom ned fra himmelen og sa:
Hogg treet ned og ødelegg det!
La bare rotstubben stå igjen i jorden,
i gresset på marken,
men bundet med lenker av jern og kobber.
Han skal vætes med dugg fra himmelen
og leve som dyrene på marken
inntil sju tider har faret fram over ham.
24 Når dette som er bestemt av Den Høyeste, kommer over min herre kongen, så betyr det, konge: 25 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress likesom oksene, og med dugg fra himmelen skal du vætes. Sju tider skal fare fram over deg inntil du sanner at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil. 26 Det ble sagt at en rotstubb av treet skulle bli igjen. Det betyr at ditt kongedømme på ny skal være ditt fra den tid du sanner at Himmelen har makten. 27 Konge, ta derfor imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder ved å vise rettferd og fra dine misgjerninger ved å være barmhjertig mot de nødlidende. Så skal din lykke vare.»
28 Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. 29 Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babylon, 30 utbrøt han: «Sannelig, dette er det store Babylon som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!» 31 Før kongen enda hadde talt ut, kom en røst fra himmelen: «Til deg, kong Nebukadnesar, lyder disse ord: Kongedømmet er tatt fra deg. 32 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress likesom oksene. Sju tider skal fare fram over deg inntil du sanner at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil.»
33 I samme stund slo dette til. Nebukadnesar ble jaget bort fra menneskene og spiste gress likesom oksene. Hans kropp ble vætt med dugg fra himmelen, til håret vokste og ble langt som ørnefjær, og neglene ble som fugleklør.
34 «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg lovet og priste Den Høyeste og æret ham som lever evig:
Hans velde er et evig velde,
hans rike varer fra slekt til slekt.
35 Alle som bor på jorden,
er for ingenting å regne.
Han gjør som han vil med himmelens hær
og med dem som bor på jorden.
Ingen kan hindre ham, ingen kan si:
Hva er det du gjør?
36 I samme stund vendte min forstand tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen – til ære for mitt kongedømme. Mine rådsherrer og stormenn oppsøkte meg. På ny ble jeg innsatt i mitt kongedømme og fikk enda større makt enn før. 37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er riktige og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

Tar med hele kapitelet slik at vi får alt med oss i denne spennende og givende beretningen!

På den tiden var Nebukadnesar datidens største og mektigste mann. Konge over Babel, som regjerte hele den da kjente verden. Her fra store Norske leksikon: Nebukadnesar 2, også kalt den store, født 630 f.Kr., død 562 f.Kr., omtrentlig fødselsår, konge over det nybabylonske rike fra 605 f.Kr.; sønn av kong Nabopolassar. Som kronprins ledet Nebukadnesar den babylonske hær i krigen mot Egypt, og i slaget ved Karkemisj (605) beseiret han farao Nekho 2 og sikret dermed det babylonske herredømme over Syria. I løpet av de neste 20 år førte Nebukadnesar flere kriger for å vinne kontroll over Israel; hans hær inntok Jerusalem 597, og igjen 586, da befolkningen ble deportert til Babylon. I Nebukadnesars regjeringstid ble det gjennomført omfattende byggearbeider i Babylon, bl.a. flere tempelanlegg og et palass, som inneholdt de såkalte Babylons hengende hager (sitat slutt).

Sannheten er at hadde Nebukadnesar levd i dag, hadde vi sett på ham som en tyrann og eneveldig hersker som mange av Midt-Østens ledere er kjent for å være selv i dag om det heldigvis tynnes ut i rekken av dem.

Men han var også på mange måter “ærlig” og “følsom” da han holdt ord, og de diktatoriske lover og regler som han selv og hans nærmeste medarbeidere hadde vedtatt lot han stå ved lag og respektere dem om han helt sikkert kunne ha vedtatt nye lover. Mannen var sammensatt som alle diktatorer er, slik før – som i dag!

Nebukadnesar levde for ca. 2600 år siden og verden har på mange måter gått fremover siden da. Men allikevel lever vi i hedningenes tider sier skriften som begynte med Nebukadnesar og vil ende med Antikrist (se mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring).

Profeten Daniel

Daniel er den siste av de 4 store profeter. Fordi enkelte av profetene i GT ikke har så mange kapitler er de blitt kalt for ”småprofeter”, og på grunn av at andre har mange flere kapitler er de blitt kalt ”de store profeter”. Jesaja, Jeremia, Esekiel og Daniel har på den måten fått navnet ”de store profetene”. Daniel betyr, ”Guds dommer” eller ”Gud dømmer.” Boken inneholder dels en historisk beretning om Daniel og de tre vennene hans, Hananja, Misael og Asarja, i det babylonske riket, som de var bortført til, og dels profetiske utsagn om framtiden. Daniel tjente Gud helt fra sin ungdom.

Han ble bortført da han var ca. 17 år, og ble kastet i løvehulen ved slutten av det babylonske fangenskap. Det vil si at han var mellom 60 og 70 år gammel da han ble kastet ned til løvene. Men Gud reddet han. På tross av den ugudelige livsstilen som folk rundt han levde, så levde Daniel for Gud hele sitt liv. På grunn av at han fryktet Gud og hadde et sterkt bønneliv, gav Gud han visdom og fremgang. Daniel er et forbilde for en ungdom som vil tjene Herren helhjertet. Daniels bok er ofte sitert i Det Nye Testamente. Heb 11,33-34 sikter utvilsomt til begivenhetene på Daniels tid ”stoppet gapet på løver” og ”slokket ilds kraft”. Det er også flere detaljer om Messias` komme i boken.

Daniels bok er mye brukt som grunnlag for studier av de store verdensriker som oppsto og som skal oppstå. Boken har alltid vært en bok man har benyttet for å studere tider, og spesielt endetiden, som den har mange henvendelser til. Daniels bok er nøkkelen til Åpenbaringsboken. Vi kan trygt slå fast at Daniel skrev verdenshistorie på forhånd.

Daniels bok ble skrevet over en lengre tidsperiode og ble sikkert brakt til Jerusalem av Esra, sammen med andre hellige bøker. I de første seks kapitlene forteller Daniel om seg selv i tredje person. I de siste seks kapitlene, som ser inn i framtiden, skriver han om seg selv i første person. Det er i begge avsnitt gjengitt i kronologisk orden. Det var først med Septuagintaoversettelsen Daniel fikk sin plass blant de profetiske bøkene i Det gamle testamente. Jødene hadde plassert boken blant skriftene. Årsaken var at de så på hans embete som et annet enn profetens.

Vi ser for eksempel aldri det vanlige uttrykket fra en profets munn: ”Så sier Herren!”, bli brukt i Daniels bok. Han var en stor statsmann, som var utrustet med profetiske gaver. Jesus omtalte Daniel som profet og bekreftet dette gjennom å referere til Daniel 9, den guddommelige autoriteten i boken (Matt 24,15).

Hovedtema i boken er: ”Guds suverene makt og herredømme til alle tider.” I Daniels bok 12,1-3 finner vi de klareste ord i GT om oppstandelsen: ”På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrste som verner om ditt folks barn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folkeslag ble til og til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken.
De mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky. Da skal de forstandige skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evig og alltid.

Daniel var “alltid” i Guds ledelse, då får en også stå innfor Konger og andre å vitne, når Guds time er der for det (har snakket med mange prominente mennesker på tomannshånd, ære vere Gud og Lammet).

Hvordan finne Guds vilje?

Daniel 1. 8 Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han bad den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.

Det går an å lete og spørre seg selv etter Guds vilje med sitt liv, og aldri komme inn i Guds vilje. Men begynner en å gjøre så godt en kan i enhver situasjon i livet, bestreber seg å følge Jesus og Guds ord, være lydig og vise troskap imot Jesus og Guds ord, da er man i Guds vilje fortere enn man selv er klar over det og vet! Jeg tror på å være lydig og følge sin samvittighet, da er man et Guds talerør der og da!

For Daniel var det om å gjøre å følge de Jødiske matforskrifter selv i hedningeland, og med Guds hjelp, så gikk det igjennom til seier!

Nebukadnesars fall

Profeten Daniel fikk tydningen på drømmer og syner ved flere anledninger. Synene her vitnet om Nebukadnesars fall, noe som skjedde 1 år senere. Vi finner også dette gjengitt i verdenshistorien at Nebukadnesar fikk en sinnslidelse og spiste gras og oppførte seg som et dyr. Det er veldig klart at Nebukadnesar fikk en form for sinnslidelse som gjorde utslag i det han oppførte seg som et dyr og spiste gress og drakk av det vannet som dyrene drakk av helt sikkert. Dette var i en periode på 7 år og etterpå det ble han helt frisk igjen og fikk et enda større kongedømme og rikdom enn før fordi kan omvendte seg. Da sannet han at Israels Gud er den eneste sanne Gud, Hallelujah! Da fant han frelse og ble et nytt menneske, etter først å ha blitt ydmyket så totalt. Det viser seg gang på gang, når et menneske blir ydmyket, så er muligheten for å finne Gud langt større enn når alt går vedkommens vei! Motgang, prøvelser og vanskeligheter viser seg som oftest å ha en skjult velsignelse med seg. Men rikdom og fornøyelse er det motsatt med.

Vi ber gjerne slik at må Gud velsigne den og la han\hun bli frelst. Så blir vedkommende velsignet men ikke frelst, hva kan grunnen være? Det viser seg gang på gang at mennesker som har det godt og klarer seg godt har ikke bruk for Gud selv om Han er den viktigste i vår tilværelse og vi er skapt i hans bilde. Dette var et stort problem for Asaf som vi kan lese i en Salme.

Salme 73. 1. Ja, Gud er god mot Israel, mot dem som er rene av hjertet.
2 Men jeg var nær ved å snuble, mine føtter holdt på å gli ut.
3 For jeg ble harm på de hovmodige, jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4 De har jo ingen plager, de er friske og velnærte.
5 Menneskers møye er de fri for, de blir ikke rammet som andre.
6 Derfor er hovmod deres halsbånd, voldsferd er kappen de hyller seg i.
7 Ondskapen strømmer fra deres indre, hjertets tanker trenger seg fram.
8 De håner og taler ondskapsfullt, ovenfra truer de med trengsel.
9 De løfter munnen mot himmelen, og tungen farer omkring på jorden.
10 Derfor vender folk seg til dem, og vann i mengde suger de i seg.
11 De sier: «Hvordan vet Gud om det? Har Den Høyeste kjennskap til noe?»
12 Ja, slik er de ugudelige som alltid er trygge og øker sin rikdom.
13 Forgjeves har jeg holdt hjertet rent og vasket mine hender til tegn på uskyld.
14 Enda ble jeg plaget hele dagen, hver morgen ble jeg tuktet.
15 Hadde jeg sagt: «Slik vil jeg tale», da hadde jeg sveket dine sønners ætt.
16 Så grublet jeg for å skjønne dette; det var pinefullt for meg
17 – til jeg gikk inn i Guds helligdom; da skjønte jeg hvordan det går dem til slutt. 18 Ja, du fører dem ut på glatte veier, du lar dem falle og gå til grunne.
19 Å, hvor brått de går til grunne, de blir revet bort og ender i redsel.

Legg merke til i v. 19: “Hvor brått de går til grunne, de blir revet bort og ender i redsel”. Slik er det med alle ikke troende, de vil ende i redsel og møte sin skaper før de vil lide samme dom som Sodoma og Gomarra som ble totalt utslettet av Gud ved ild!

Men Kong Nebukadnesar ydmyket seg. Han fikk klar beskjed av profeten om hvilken dom som ventet ham men han ville ikke omvende seg. 1 år senere så inntraff dommen i hans liv og han levde 7 år som et dyr før han innså at Israels Gud var den ene og sanne Gud. Det er vidunderlig og herlig med alle de som innser at Jesus er veien, sannheten og livet og ingen kommer til Faderen uten ved og gjennom han. Vi leser om nonen grekere som ville se Jesus, det er her selve hemmeligheten ligger i å møte Gud. Det er å se på Jesus og få kontakt med ham.

Joh. e. 12. 20 Blant dem som var kommet til Jerusalem for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. 21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne møte Jesus.»

Tenk, gjennom evangeliet så har vi som hedninger fått et fortrinn da det dekket som ligger over Jødene ligger ikke så sterkt over oss hedninger. Vi vil se Jesus ba disse grekerne, bedre bønn enn det kan vi ikke be. I den bønnen ligger alt, noe som Kong Nebukadnesar fikk erfare, hør bare hans vidunderlige vitnesbyrd:

Daniel 4. 34 «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg lovet og priste Den Høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt. 35 Alle som bor på jorden, er for ingenting å regne.
Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan hindre ham, ingen kan si:
Hva er det du gjør?

Etterat han hadde takket og lovprist Gud slik herlig, så er jeg sikker på en ting. Denne Kongen vil vi se i himmelen. Gud kan bøye alles hjerter sier skriften.

Ord. 21. 1. Som bekker med rennende vann er kongens hjerte i Herrens hånd; han leder det dit han vil.

Dette skjedde med grekerne, dette skjedde med Kongen, dette skjedde med meg og dette vil Gud skal skje med deg. At du bøyer ditt hjerte for Jesus, tar imot ham og blir frelst. Det er livets sanne mening og lykke. Ta imot Jesus, og bekjenne hans navn, også fremfor andre mennesker. Uten dette, vil du gå fortapt hvis du fremdeles står imot Jesus i ditt liv og ikke vil bekjenne han fremfor andre mennesker!

Rom. 10. 8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. 9 For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.

Bli frelst og ta imot Jesus før det er for sent

Veien til frelse er personen Jesus. Det er ikke snakk om en lære eller en religion som frelser. Veien til himmelen er ikke en kirke eller en menighet. Det er Jesus som tar deg til himmelen. Forsoning med Gud: Det finnes bare en vei til himmelen: Troen på Jesus Kristus, Guds levende Sønn. Det eneste Gud er fornøyd med, er det fullkomne, og det eneste fullkomne er Jesus. Derfor er det Han som er veien. Ta imot Guds nådegave: Frelsen er å ta imot Jesus. Og når du tar imot Jesus, blir du født på ny.

"Alle har syndet og står uten ære for Gud. “Rom. 3.23"For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre." Rom. 6.23 "Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere."
Rom. 5.8 "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. “Ef. 2..8,9

Når Jesus kommer inn, så er det livs forvandlende. Ikke bare en gang, men hele livet! Når kristenlivet dreier seg om å bli akseptert og komme opp på en minste felles ”kristent” nivå er den kristendommen vi ser i Norge stort sett akkurat like åndsfattig og misvisende som Fariseerne og de skriftlærde var det på Jesu tid.
Det Norge trenger er forkynnere og troende mennesker av det gode gamle slaget. Som forkynner kraften i Jesu blod med full tilgivelse, gjenopprettelse og gjennom blodet får en adgang hos Gud.
Blodet er vidunderlig, herlig, skjønt og veldig virkningsfullt om prisen for Jesus var å gi sitt liv og bære blodet innfor Faderen til godkjennelse. Og etter blodet har gjort sin virkning, trenger en den hellige Ånd. Til å gjøre en til kraftfull og fruktbærende kristen som lever det samme type liv som sin Mester og Herre; Jesus Kristus!
Når kong Nebukadnesar til slutt etter advarsel og syn og sterk sinnslidelse og etter 7 år som et dyr ville omvende seg, så kan du det og. Når Gud var så nådig mot kongen, vil han være nådig mot deg og meg også, det er det største vi kan oppleve her på jord og få Guds nåde. Det er for deg og meg i dag. Stort, hva!!!!! Så la ikke muligheten gå fra deg, men åpne hjertet ditt i dag for den levende Jesus til å sette deg fri, skriften sier den som sønnen får frigjort blir virkelig fri.

DET ER BETALT

Under dom som syndens trell, tynget ned i skyld og gjeld,
lovens bud kunne aldri sette fri.
Men når allting håpløst var,
Lød en stemme ren og klar,
Til min sjel hørte jeg min Frelser si:

Kor:
DET ER BETALT,
DET ER BETALT!
HVER EN SYKDOM OG SYND ER BETALT.
DET ER BETALT,
DET ER BETALT!
HAN PÅ KORSET KVITTERTE FOR ALT.

Ofte Satan taler så: Du kan aldri himlen nå,
du har gjort for mye galt her på din vei.
Syndelisten er så lang,
du har feilet gang på gang.
Til min sjel hørte jeg min Frelser si:

Om enn hjertet dømmer meg, Jesus tar meg inntil seg.
Og han gir meg sitt dyrebare Ord.
Til min sjel Han da kan si:
Jeg har satt deg virkelig fri.
Kom og et og drikk av Nådens bord.

Desember 1983
Aage Samuelsen


Relatert link: http://bloggen.fi/hebaards/1-jesu-blod-det-eneste-som-kan-rense-bort-syndhttp://bloggen.fi/hebaards/1-jesu-blod-det-eneste-som-kan-rense-bort-synd/

torsdag 25. august 2011

Nr. 181: Samson gapte over for mye!

181:

Samson gapte over for mye!

Samson la ikke bånd på seg selv, tok seg selv ikke vare. Han var rett og slett ikke nøye nok med sitt eget liv. Det er særs viktig å være nøye med sitt eget liv når en står i en tjeneste, og når en står i en fremskyt tjeneste er det ekstra viktig! Hva vil det si å ta seg i vare? Da tenker en gjennom konsekvensene og fruktene av det en sier og gjør. En ser utgangen, ikke bare inngangen på det en gjør!

Dommeren 13. 24 Kvinnen fikk en sønn og gav ham navnet Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham. 25 Og Herrens Ånd begynte å drive ham mens han var i Dan-leiren mellom Sora og Esjta’ol.
14. 19 Herrens Ånd kom over ham med styrke, og han gikk ned til Asjkalon og slo i hjel tretti mann der. Så tok han klærne deres og gav dem som festantrekk til dem som hadde løst gåten. Og i fullt sinne fór han hjem til sin fars hus. 20 Samsons kone ble gitt til den av brudesvennene som hadde vært brudefører.
15. 18 Nå ble Samson veldig tørst, og han ropte til Herren: «Du har hjulpet din tjener til å vinne denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?» 19 Da åpnet Gud den hulen som er i Leki, og det rant vann ut av den. Da Samson drakk, fikk han sin livskraft tilbake og kviknet til. Derfor kalte de kilden Roper-kilden. Den er i Leki den dag i dag. 20 Samson var dommer i Israel i tjue år. Det var i filistertiden.
16. En gang gikk Samson til Gasa. Der fikk han se en skjøge, og han gikk inn til henne. 2 Da folk i Gasa fikk vite at Samson var kommet dit, omringet de huset og lå på lur etter ham ved byporten hele natten. Men de holdt seg i ro natten igjennom og sa: «Vi venter til det lysner i morgen; da slår vi ham i hjel.»
3 Samson ble liggende til midnatt. Da stod han opp. Han tok tak i begge fløyene av byporten og begge portstolpene. Han rykket dem opp sammen med portbommen og la dem over skuldrene. Så bar han dem opp på toppen av det fjellet som ligger i retning av Hebron. 4 Siden ble Samson glad i en kvinne fra Sorek-dalen, som hette Dalila. 5 Da kom filisterfyrstene opp til henne og sa: «Se til om du kan få lokket ut av ham hvor han har sin store styrke fra, og hvordan vi kan rå med ham og binde ham, så vi får bukt med ham. Så skal hver av oss gi deg elleve hundre sekel sølv.» 6 Dalila sa til Samson: «Kjære, fortell meg hvor du har din store styrke fra, og hvordan du kan bindes, så en får bukt med deg.» 7 Samson svarte: «Dersom de binder meg med sju friske senestrenger som ikke har tørket, mister jeg kreftene og blir som et annet menneske.» 8 Da kom filisterfyrstene opp til henne med sju friske senestrenger som ikke hadde tørket. Dem bandt hun ham med, 9 og i kammerset hadde hun folk som satt på lur. Så ropte hun: «Filisterne er over deg, Samson!» Da rev han strengene over, likesom en tråd av stry ryker når den kommer for nær ilden. Og ingen fikk vite hvor han hadde styrken sin fra.
10 Dalila sa til Samson: «Du har narret meg og løyet for meg. Si meg nå hvordan du kan bindes.» 11 Han svarte: «Dersom de binder meg godt med nye rep som aldri har vært brukt til noe, mister jeg kreftene og blir som et annet menneske.» 12 Dalila tok nye rep og bandt ham med, og så ropte hun til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» I kammerset satt det folk på lur. Men han slet repene av armene sine som om det var sytråd.
13 Da sa Dalila til ham: «Hittil har du narret meg og løyet for meg. Fortell meg nå hvordan du kan bindes.» Han svarte: «Det kan skje hvis du vever de sju hårflettene mine sammen med renningen i veven.» 14 Hun gjorde så og festet veven med pluggen. Så ropte hun: «Filisterne er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og rev ut både vevpluggen og renningen. 15 Da sa hun til ham: «Hvordan kan du si at du er glad i meg når du ikke har tiltro til meg? Nå har du tre ganger narret meg og ikke fortalt meg hvor du har din store styrke fra.»
16 Da hun nå hver dag maste og plaget ham med å tale slik, ble han så lei seg at han gjerne kunne dø. 17 Så sa han henne hele sannheten: «Det har aldri kommet rakekniv på mitt hode; for jeg har vært en Guds nasireer helt fra mors liv av. Hvis jeg blir raket, mister jeg kreftene og blir svak som andre mennesker.»
18 Da skjønte Dalila at han hadde sagt henne hele sannheten. Hun sendte bud etter filisterfyrstene og sa: «Kom nå opp! Denne gangen har han sagt meg hele sannheten.» Filisterfyrstene kom da opp til henne og hadde pengene med seg. 19 Nå lot hun Samson sovne i fanget sitt og kalte på en mann som kom og raket av ham de sju hårflettene. Så begynte hun å plage ham, og hans styrke ble borte. 20 «Filisterne er over deg, Samson!» ropte hun. Da våknet han av søvnen og tenkte: «Jeg skal nok slippe fri nå likesom de andre gangene og slite meg løs.» Han visste ikke at Herren hadde vendt seg fra ham.
21 Filisterne grep Samson og stakk ut øynene på ham. De førte ham ned til Gasa og bandt ham med kobberlenker. Så ble han satt til å male korn på håndkvern i fangehuset. 22 Men håret hans begynte å vokse med det samme det var raket.
23 Filisterfyrstene kom nå sammen for å holde fest og bringe et stort slaktoffer til Dagon, guden sin. De sa:
«Vår gud har gitt vår fiende
Samson i våre hender.»
24 Da folket fikk se ham, lovpriste
de guden sin og sa:
«Vår gud har gitt vår fiende
i våre hender,
han som herjet landet vårt
og drepte mange av oss.»
25 Da de var blitt lystige, ropte de: «Hent Samson hit, så vi kan more oss over ham.» Og de hentet Samson fra fangehuset og hadde moro med ham. De stilte ham opp mellom søylene.
26 Da sa Samson til gutten som holdt ham i hånden: «Slipp meg! La meg holde i de søylene som huset hviler på, og støtte meg til dem.» 27 Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filisterfyrstene var der. På taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som så på at de holdt moro med Samson. 28 Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu og gi meg styrke bare denne ene gangen, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av øynene mine.» 29 Så tok han tak omkring de to midtsøylene som huset hvilte på, den ene med høyre arm og den andre med venstre. Han trykket dem inn til seg 30 og sa: «La meg dø sammen med filisterne!» Så tok han i av all kraft, og huset styrtet sammen over fyrstene og over hele folket som var der. Slik drepte Samson flere ved sin død enn han hadde drept i sin levetid.
31 Hans brødre og alle slektningene kom ned og hentet ham. De førte ham hjem og la ham i graven til hans far, Manoah, mellom Sora og Esjta’ol. Da hadde han vært dommer i Israel i tjue år (sitat slutt).

Her et utdrag fra de fire kapitlene i Dommer boken som er viet til Samson. Samson var en Nasareer fra fødselen (4. Mosebok 6). Han var utvalgt av Gud før han ble født til en tjeneste og oppgave, å være Israels dommer og leder for å befri dem fra Filisteren og før dem tilbake til Gud.

Han er en meget interessant person som har mye å lære oss. Hans historie er et alvorlig varsel om hvor farlig det er for en troende å leke med synd, og en levende illustrasjon på hvordan da synden leker med oss.

Samson var en løftessønn. Foreldrene fikk åpenbaring om hans fødsel av en Engel. Også de troende i den nye pakt er løftes barn, «Likesom Isak» (Gal. 4, 28.) Samson var en Guds Nasireer, og meningen var at han skulle være det til sin dødsdag. Han skilte seg ut fra omgivelsen ved sitt utseende og liv. Han drakk ikke vin og åt intet urent og det lange hår var et skilletegn, åpenbart for alle. Vi har også fått befaling om å være et atskilt folk. (2. Kor. 6, 14-18.)

Iblant de andre ting der står om Samson, står det at Gud velsignet ham og at han vokste opp. Ved den nye fødsel er de troende kommet inn under Guds velsignelse og er bestemt til å vokse i tro, kjærlighet og i kunnskap om Gud. (Ef. 4, 15.) Tenk hvilke muligheter og framtidsutsikter en levende kristen har.

Det står om Samson at Guds Ånd drev ham. Han ble sterk. Det samme sies til oss i den nye pakt: Bli sterke i Herren og hans veldes kraft. I seg selv var ikke Samson sterk, for hvis han mistet sitt innvielsestegn, ble han kraftesløs som andre mennesker. Det er likedan med oss. Vår egen makt er intet verd, men i Herren kan vi være sterke, og mer enn seire ved ham.

Samson ble til stor hjelp for Israel og vant mange seire, men så kommer det til et trist kapitel i hans liv. Han lekte med det som ikke var tillat. En filister-kvinne ble årsak til hans fall. I sløvhetens selvsikkerhet fikk den listige Dalila lokket ut av ham hemmeligheten til hans styrke, og da håret ble klipt var kraften borte. - Du som tykkes deg å stå, se til at du ikke faller. Hvis en ikke våker og lever et atskilt liv, hjelper det ikke hvor meget en har vært brukt av Gud.

Som filistrenes fange, med utstukne øyne er Samson et trist billede på en frafallen. Hjelpeløs og blind, åndelig talt, må også de trelle i syndens tredemølle. Må vi våke og holde oss nær til Gud, så vil han gi oss seier.

Samson fikk allikevel oppleve at Gud kunne gi oppreisning og ny kraft til en fallen sjel. Håret vokste, innvielsestegnet ble synlig igjen. Han fikk styrken igjen og vant stor seier på sine siste dage.

Hvor godt at Gud kan møte en fallen kristen på ny. Om noen som leser dette er overvunnet av Guds barns fiende, djevelen, så husk at ny innvielse til Gud kan og vil gi oppreisning. Dine siste dager kan bli herligere enn de første. Takk og lov!

Samson hjalp sitt folk i en vanskelig tid. Får Gud bruke også, kan også vi bli til hjelp og frelse for mange. I de tider vi går i møte trengs det seirende kristne. Det går til siste store kamp mellom vondt og godt, Kristus og Belial. Gud hjelpe oss til å stå etter å ha overvunnet alt.

Hva kan dette lære oss? Bl. a at vi må tenke oss godt om før vi svarer ja på å tjene Herren. Det er bedre å svare nei og tjene Herren i det “lille” en å tjene Herren i det som blir for stort og vanskelig. Det å ville tjene Herren er av det gode.

1. Tim. 3. 1. Dette er et troverdig ord: Om noen vil ha et tilsynsembete, så er det en verdifull gjerning han ønsker seg.

Men når vi leser videre i Guds ord, så er det virkelig store og krevende kriterier er for å være et Herrens vitne, det var her Samson sviktet. Bibelen oppfordrer oss gang på gang å regne med omkostningene og tenke oss godt om før vi svarer ja til Jesus, både til frelse og å tjene ham.

Lukas 14. 26 Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel. 27 Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. 28 Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det? 29 For har han lagt grunnmuren, men makter ikke å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham 30 og si: «Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.» 31 Eller hvis en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen? 32 Og er han ikke det, sender han menn av sted mens fienden ennå er langt borte, for å tinge om fred. 33 Således kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.

Samson ble også sviktet av sine egne, når han skulle tjene Herren, slike ting smerter og koster. Men Jesus, Guds egen sønn kom til denne verden så hadde han ikke noe han kunne hele sitt hode på og han kom til sine egne, men de tok ikke imot ham. Å regne med, bli skuffet og handle ut i fra det er dødfødt. Mennesker vil alltid svikte og å stole på dem er å være forbannet av Gud.

Samson unnskylte seg, og det ble hans bane. Han hadde svart ja på Guds kall, da må en stå løpet ut. Bibelen taler om å stå i en åndskamp og bli stående etter å ha overvunnet alt. Samson fikk en siste oppreisning, ikke p.g.a. han fortjente det, men p.g.a. store Guds nåde. Han var blitt bitter, blind og ble holdt fanget av fienden. Men alt dette hadde han selv skyld i. Bleime andre en seg selv, det er farlig for egne nederlag og feilsteg. Har vi ikke seier i vårt eget liv, så er det vårt ansvar. Samson hadde seier over fienden, men ikke seier i sitt eget liv. Så tragisk, seier i eget liv og bli stående etter å ha overvunnet alt, er mulig ved å stå i Guds nåde hver dag livet ut!

Når vi ser på Guds rustning som vi finner omtalt i Efeserbrevet er det fremfor alt en forsvars rustning. Det er kun et angrepsvåpen i den rustningen, det er Guds ord. Derfor bør vi legge det på sinn og hjerte av vi må tenke egen frelse og eget forsvar før vi skal vinne verden og tjene Herren og andre mennesker.

Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 6. 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep.

Her skal vi ikle oss Guds fulle rustning. Hva det er og innbefatter kommer i de neste versene. Vi skal ikke bare ikle oss noen deler av rustningen, men hele rustningen. Men det er så mange troende som aldri kommer ut eller går ut i åndskampen at dette er noe de ikke klarer helt å forholde seg til. Det er først når en har vært i kamper at en skjønner hvor viktig og livsnødvendig dette er. Har du vært i kamp og lid nederlag, så vil en gjøre alt en kan for å ikke lide nederlag i neste fight!

12 For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

De egentlige motstandere er onde ånder som står under ledelse av Djevelen. Det er onde åndsmakter av forskjellige størrelsesordener og posisjoner. Det er demoniske verdensherskere som opererer i dette mørke som verden befinner seg i. Det er en kamp mot ”ondskapens åndehær i himmelrommet”. Det vil si at de tilhører åndeverden, og dermed er de uhyggelig farlige og lumske. Satan opptrer på mange forskjellige måter, både som en lysets engel (2 Kor 11,14) og som en brølende løve (1 Pet 5,8). Han er farligst når han opptrer som en lysets engel, forkledd som en budbringer av evangeliet.
Guds ord sier om de siste tider: ”Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennmerket i sin egen samvittighet” 1 Tim 4,1-2. Vranglæren har følgelig sin opprinnelse i onde åndsmakter, og vranglærene er påvirket av, eller under innflytelse av onde åndsmakter. Derfor kan vi si at det ikke er en kamp mot mennesker i og for seg, men Djevelen og de onde åndsmakter bruker eller misbruker mennesker i sin kamp mot Gud og de kristne.
Guds ord legger ikke skjul på at vi har en uhyggelig motstander som sammen med forferdelige onde åndsmakter vil gjøre alt som er mulig for å forføre Guds barn. Men vi skal vite at Jesus avvæpnet de onde åndsmakter da han seiret på Golgata (Kol 2,15). Selv om Djevelen og hans åndehær er beseiret, så er ikke dommen eksekvert ennå. Derfor har de ennå en tid til å forføre og friste oss mennesker, men dommen over dem er allerede avsagt.
Men det er også forskjellige åndsmakter vi står ovenfor. Vi kan dele dem inn.
1.) Makter og myndigheter.
2.) Verdens herskere i dette mørke.
3.) Ondskapens åndehær i himmelrommet.
Her møter vi tre forskjellige områder av fiendehærer som vil nedkjempe og forstyrre oss. To av hemmelighetene til å vinne seier er å kjenne oss selv og vår egen slagkraft. Og kjenne fienden og hans slagkraft.
1.) Her møter vi menneskene “Face to Face”. Hvorfor vil ikke massemedia og alt annet skrive og forholde seg saklig og objektiv til oss troende og objektivt? Satan står bak.
2.) Det er en Ånd som bibelen beskriver som Satans Ånd, Antikrist`s Ånd, den Ånd som er virksom i vantroens barn som virker og regjerer i denne verden. Motsatsen til Guds Ånd kan vi si.
3.) Her er demonene og de falne Englene. Demoner er gjerne “små” menn på 1\2 m hvis en skulle se dem synlig for øyet. De falne Englene er over demonene igjen og kan tom formere seg leser vi i 1. Mosebok 6. De har antagelsesvis vært med på å regjere denne verden før i sammen med Lucifer. Vi leser flere plasser i skriften at demonene innfiltrert og besatte menneskene. Mens de falne Englene gikk så langt som å ha samleie med kvinner og fikk barn med dem, de hadde muligheter til å forplante seg. Men de er åndsvesener som kan være både synlig og usynlig for det blote øye!
1. Mosebok 6. 4 På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne.
Menneskejentene føder kjemper, de er Gudesønnene har andre genetiske betingelser som er sterkere og annerledes enn menneskene etter syndefallet.
Kong David utryddet dem som overlevde vannflommen, og i dag er de ånds personer og ikke kjøtt og blod,
2. Samuels bok 21. 18 Siden kom det til ny strid med filisterne, ved Gob. Der felte Sibbekai av Husja-ætten en mann som hette Saf og var en etterkommer av Rafa. 19 Enda en gang kom det til slag med filisterne ved Gob. Elkanan, sønn av Ja’are-Orgim fra Betlehem, felte da Goliat fra Gat, som hadde et spydskaft så tykt som en vevbom. 20 Siden kom det til slag ved Gat. Der var det en kjempestor mann som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot, tjuefire fingrer og tær i alt. Han hørte også til Rafa-ætten. 21 Mannen hånte Israel. Men Jonatan, sønn av Davids bror Sjima, slo ham i hjel. 22 Disse fire hørte til Rafa-ætten i Gat. David og mennene hans felte dem.
23. 21 Han felte også en kjempestor egypter. Egypteren hadde et spyd i hånden, men Benaja gikk imot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.
Det er først ved slutten av den store trengsel at disse åndelige størrelsene vil åpenbare sitt sanne jeg for alle mennesker. Inntil da er vi deres største motstandere og de er våre vanskeligste og største motstandere. Men Jeus har beseiret dem på korset en gang for alltid. Det er godt og betryggende å vite.
Vil også ta med at Satan er veldig opptatt av dette derfor har han satt ut løgner som ikke er sanne om dette. Se her: Ifølge ZetaTalk hadde Davids oldemor blitt voldtatt eller misbrukt som sex-slave av en anunnaki-soldat, og hadde så gitt fødsel til en hybrid (Davids bestemor). Det var altså anunnaki-blod i Davids årer, og som barn hadde han av moren lært å hate gigantene. Dette er bare en gigantisk bløff!
Her fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 2. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.
Satan og demone hadde has på våre liv. Vi var i mørke og trivdes i mørke og var Satans eiendom. Men de ble avvæpnet og stilt frem som løgnere, anklagere og uten reel makt. Satan og demonen hadde fått herjet lenge og grundig nok. Men ikke lengre, nå var de beseiret. Seieren er fullkommen. Gud Fader er tilfredsstilt gjennom Jesu verk på Golgata. Vi har fått syndene tilgitt og Gud kan ta oss til nåde og adoptere oss inn i sin familie som hans egne barn. Og Satan og demonen har ingen reel makt lengre, de lever på lånt tid! Jesus nullstilte loven for oss TROENDE. Den gjelder ikke lengre for oss, kun nåden i Kristus Jesus.

13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.

Derfor oppfordrer apostelen de troende til å ta Guds fulle rustning på slik at de kan gjøre motstand på den onde dag (v. 13). Dagene er forskjellige. Noen dager ser vi tilbake med glede, andre vil vi helst glemme. Dagene som kommer vet vi ikke noe om, men erfaringsmessig vil noen være gode andre onde. Vi skal merke oss at Djevelen er strateg og finner gjerne en dag da vi føler alt er vanskelig og tungt, da kommer han med sin list og fristelser for å prøve å føre oss til fall.
Særlig onde dager for Guds folk er forfølgelsestider. I vår tid er det mange i verden som blir forfulgt for sin kristne tro, og verden opplever flere martyrer enn noen gang i historien. Forfølgelesetiden vil kulminere ved Antikrist komme og den store trengsel. Derfor er det viktig at vi tar på oss Guds fulle rustning, så vi kan bli stående.

14 Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje,

Apostelen bruker den romerske soldats rustning som bilde på den kamp vi står i. Det synes også som om han bruker den samme rekkefølge som soldaten brukte for å ta på seg denne rustning.
”Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje” (v. 14). Først nevnes beltet og brynjen. Belte skulle holde de lange klærne opp slik at en var klar både til å bevege seg og klar til kamp. Brynjen skulle dekke og beskytte de vitale organ som hjerte og lunger. Når det tales om ”sannhetens belte”, så menes det at en skal være sannferdig og oppriktig i sin ferd, både i ord og gjerning. En kristen har jo tatt i mot sannheten, Jesus, derfor må han også i sitt liv avspeile denne sannhet ved å være sannferdig og ærlig i all sin ferd. Bare da er han i stand til å gå i kampen. Men han må også bli iført ”rettferdighetens brynje”. Her må det være tale om den objektive rettferdighet, det vil si den tilregnede rettferdighet som Gud tilregner en synder som tar sin tilflukt til Jesus Kristus. Den skal være et vern mot samvittighetens og Satans anklager. Derfor er det viktig at en kristen, som er tilregnet Jesu Kristi rettferdighet, lever som rettferdig i alle livets situasjoner og forhold og likedan lever et sannferdig og ærlig liv blant alle mennesker. Sannhetens belte er å stole på sannheten og alltid la den råde i liv og lære.
Joh.e. 8. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Rettferdighetens brynje er at liv og lære stemmer overens. Det er når vi lever som vi preker at vi er sterke.
1. Kor. 9. 23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.
24 Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den! 25 En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.

15 og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.

Videre nevner apostelen fottøyet og sier: ”Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir” (v. 5). Fottøyet er viktig i kampen. Den romerske soldat hadde ombundet føttene med sandaler eller sko. Disse var ofte beslått med nagler for at han skulle få godt feste. Her sammenlignes fottøyet med fredens evangelium. Evangeliet gir fred med Gud og fred i hjerte i en god samvittighet. Denne fred er igjen en frukt av troens rettferdighet. Derfor skulle de kristne alltid være beredt til å forkynne evangeliet hvor de enn kom. Den kjente ekseget Bengel sier: ”Den kristne soldats føtter blir faste ved evangeliet så han ikke lar seg rokke bort fra sin plass eller viker”.
Rom. 5. 1. Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

16 Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler.

Skjoldet var det store, avlange skjold som dekket nesten hele personen. Det var gjerne av tre, men med et tykt overtrekk av lær. Brannpilene ble innviklet med et brennbart stoff som høy eller stry. De ble dyppet i bek eller tjære for å tennes når de ble utskutt. Det var imidlertid vanskelig å få antent lærtrekket på skjoldet. Når pilene traff dette, prellet de av og falt til jorden og sloknet. På samme måte skal troen beskytte en kristen mot Djevelens fristelser til frafall. Det er troen på Jesus, Guds Sønn, som verner og beskytter Guds barn mot Djevelens brennende piler. Den samme tanke leser vi om hos apostelen Peter hvor han oppfordrer de kristne til å stå imot Djevelen, faste i troen (1 Pet 5,9). Hva er så den ondes brennende piler? Det kan være ord, bøker, blader, film, pornografi, bilder, ideer, tanker, (lyster og begjær) som angriper vårt hjertes renhet. Hvem har ikke merket at plutselig dukker det opp et bilde eller en tanke, som det er vanskelig å få bort. Noen er plaget av synder og nederlag fra ungdomstida. Selv om en har fått syndenes forlatelse, dukker vonde tanker og bilder opp igjen. Men de må avvises slik at de ikke får rom i hjerte. Men hvordan? Gå til Jesus med dem og legg saken fram for ham. Han er jo prøvd i alt, men er uten synd. I slike situasjoner kan det også være nyttig å oppsøke en sjelesørger eller en annen kristen en har tiltro til.
Apostelen Jakob skriver om fristelser og sier at Gud frister ingen og fortsetter: ”Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av egen lyst. Når lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død” Jak 1,14-15. Det er Djevelen som frister, og det kan føre til fall for en kristen om en ikke er på vakt. Derfor la oss leve i samfunnet med vår Frelser og Herre, Jesus Kristus, da vil Djevelens fristelser bli avslørt og imøtegått.

17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.

Soldaten tar hjelmen på sitt hode, og deretter griper han sverdet med sin høyre hånd. Hjelmen beskytter hode som er den fornemste lem på kroppen. Det at den kristne har mottatt frelsen og lever i frelsen, beskytter vedkommende mot alle farer. Bevisstheten om frelsen, både at en er frelst her og nå og den evige frelse, er et vern mot Djevelen og hans åndehær. Da en kristen er i Jesus Kristus, kan aldri Djevelen skade den troende så lenge han blir værende i samfunnet med Jesus, men han kan bli fristet til frafall. Frelsen hjelm taler om å ha seier i tankelivet, gi ikke Djevelen rom leste vi i det 4 kapitelet. 2. Kor. 10. 3 Vi lever som mennesker, men vi kjemper ikke som mennesker gjør. 4 For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. 6 Vi står klar til å straffe all ulydighet, så snart dere har nådd fram til full lydighet.
Til slutt nevnes sverdet som er et angrepsvåpen. Det er ikke noe kjødelig våpen, men åndelig, noe som Guds Hellige Ånd gir en kristen. Det er Guds ord. Hebreerbrevets forfatter sier om Guds ords virkning: ”For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd” Heb 4,12. Guds ord er levende og virksomt for Guds Hellige Ånd er i ordet, og det gir ifra seg Den Hellige Ånd når det blir forkynt. Guds ord er det sterkeste angrepsvåpen Guds folk har mot Djevelen og hans åndehær. Derfor er det viktig å høre Guds ord, lese det, lære det (gjerne utenatt), grunne på det, samtale om det, be over det. Med andre ord: ta vare på det. Ordet er det sikreste og beste våpen til å holde Satan borte og drive ham på flukt for han tåler ikke Guds ord.
Det var også det Jesus anvendte da han ble angrepet og fristet av Djevelen i ørkenen (Matt 4,1-11). I Åpenbaringsboken står det om dem som hadde seiret over anklageren: ”De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet” Åp 12,11.
Derfor er Ordet vår hjelp i nød og trengsel, og trøst i liv og død. Bibelen sier: ”Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det” Luk 11,28. De er salige både her i tida og i evigheten.

18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,


Å ta på seg Guds fulle rustning og kjempe i åndskampen kan være et slit og hardt arbeid. Men Jesus har ikke kalt oss til sofaslitere, men til arbeide i hans vingård, som lemmer på hans legeme, som frivillige medhjelpere og aktive kristne i menighet og kirke. Mye har preg av arbeid. Slik er det også med bønn. Det er ikke meningen at bønnen skal være en fritidssyssel kun når man ikke har annet å gjøre. Det lønner seg å sette av tid til bønn, men bønn er også hvile. Jesus sier til sine trette soldater for evangeliet og fredens sak: ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.” Matt.11,28.

19 også for meg. Be om at de rette ord må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan forkynne evangeliets hemmelighet,

Paulus ville forkynne på en rett måte evangeliets hemmeligheter. Her ligger det mye. For å nevne noen sannheter her så er det Jesu død på Golgata beseiret Satan. Men dette er bare en begynnelse for alle Guds hemmeligheter.

20 som jeg er sendebud for også her i fengslet. Be om at jeg ved evangeliet må få frimodighet til å tale slik jeg skal.

Nå satt han i fengslet, dette var et ledd i Guds plan. Da fik han tid og anledning til å skrive de brevene vi har av hans hånd i dag. Uten hans “avbrekk” hadde vi nok ikke hatt alle de gode brevene. Det at Gud tillater ting skje, selv det negative er som oftest et ledd i hans store og betydningsfulle plan og hensikt.

Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Samsonhttp://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Samson