Sider

søndag 14. august 2011

Nr. 87: Tungemålsgaven!

Spørsmål 87:

Hvorfor synger man i tunger? Er det rett å tale i tunger uten det blir tydet? Er tungemålsgaven for alle?

Svar:

Hvorfor synger man i tunger? Fordi det er en gave skjenket av Gud der vi lovpriser Gud og tilber ham i ånd og sannhet.

Er det rett å tale i tunger uten det blir tydet? Nei, det skal bli tydet, eller så skal man be selv om å få tydningen eller holde det for seg selv.

Er tungemålsgaven for alle? Ja, til egen oppbyggelse, men å tale i menigheten er det ikke for alle. I et møte skal det være åpent for denne gaven, men en om gangen.

Dette var noen stikkord svar, men skal forklare litt mer utdypende her. Det å “messe” i tunger som en ser veldig ofte i karismatiske menigheter er en avsporing av tungemålsgaven. Men samtidig er det ikke villfarelse i utgangspunktet da selv gaven å tale eller synge i tunger er fra Gud.

1. Kor. 14. 15b Jeg vil be med ånden, men også med forstanden, jeg vil lovsynge med ånden, men også med forstanden.

Skal en synge eller tale i tunger uten det blir tydet i menigheten? Nei, men samtidig må en ikke gå for langt her. Det må være åpent å prise Gud også på møter, der en veksler mellom språk. Jeg selv må enkelte ganger tale i tunger da det norske språket ikke alltid rommer hva jeg kjenner og føler. Da er det ekstra godt å kunne tale i tunger, selv om det er i en menighets samling. Men en skal ikke la dette utarte seg helt der en helt tar av.

1. Kor. 14. 19 Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden og lære andre enn tale tusenvis av ord i tunger.

Våre møter skal forgå på norsk eller det språket som andre forstår, så langt som mulig.

1. Kor. 14. 13 Derfor må den som taler i tunger, be om å kunne tyde det han selv sier.

En skal selv tyde det eller la andre tyde budskapet, og vi skal søke Gud for å få nådegaver, også det å tale profetisk eller å tale i tunger og tyde det.

1. Kor. 14. 28 Hvis det ikke er noen som kan tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. Han kan tale for seg selv og for Gud.

En skal alltid tyde et budskap, eller så skal en holde tungemålsgaven for seg selv. Men en kan søke Gud for selv også å få tydning når en har gaven til å tale i tunger og bære frem budskap i menigheten.

Kan alle tale i tunger? Ja, men en må skille mellom å bære frem budskap og ha det til egen oppbyggelse, eller så går en vill! Det er ikke alle som skal bære frem budskapet i menigheten men alle troende kan og skal tale i tunger, det er det normale kristenlivet.

Ap.gj. 2. 1. Da pinsedagen kom, var de alle samlet. 2 Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. 3 Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.

Legg merke til at alle ble fylt og alle talte i tunger etter som Gud gav dem å tale. Dette mønsteret finner vi gjennom og ut over i hele Apostelgjerningene. Slik var det da, og slik er det også i dag.

Ap.gj. 19. 6 Da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte. 7 Det var omkring tolv menn i alt.

Alle som ble bedt for – som var blitt troende – ble døpt i både vann i Jesu navn. Og de ble døpt med ånden og talte i tunger. Ikke i tunger i menighet for å bli tydet, men som et tegn på åndens dåp og at de gikk igjennom til en herlig dåp i den hellige ånd. Hvor god er ikke Gud?

Vi har sett en avsporing i karismatiske kretser der en “messer” og holder på med mange andre suspekte og ubibelske ting som leder inn i villfarelse og spiritisme.

Pinsevekkelsen begynnelse var et stort triumftog for Gud, den tiden vil og ønsker vi tilbake bare i dobbelt mål.

2. Kong. 2. 8 Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørr bunn. 9 Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: «Si hva du vil at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg.» Elisja sa: «La meg da få din ånd i dobbelt mål!» 10 Elia svarte: «Det er ikke lite, det du ber om. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.»

Vi trenger alltid mer av Gud en forje generasjonen for å gjøre Herrens gjerning i dag da Satan blir “smartere” og vet hvordan å lure oss. Men vi vil seire over han i Herrens kraft og ved sin ånd, Gud være lovet fra nå av og inntil evig tid!

Her noen artikler jeg har skrevet om nådegavene:

Nådegavenes bruk og hensikt

Dette er fortsettelsen av innlegget "Nådegavenes bruk og hensikt". Vi trenger å stoppe opp for nådegavene, det er Guds mening at de skal være i bruk – alle – i den lokale menighet. Vi i Norge, har gjentatte ganger hørt om hvor rike vi er, men samtidig så er det noe de har kalt handlingsregel, som betyr hvor mye av den rikdommen som er fornuftig å bruke. Jeg tror at det kan en overføre på det åndelige, der vi har alle våre rikdommer i Kristus og handlingsregelen er Guds ord og Den Hellige Ånd. Og det er ikke noe 4 prosentregel, men 100 prosentregel som gjelder.

Ønsker kort å gå gjennom de 9 åndelige gavene som er omtalt i 1. Kor. 12.
Etter en blir døpt i Den Hellige Ånd, så er det for en hensikt. Det er en vesentlig betydning, at det er fordi at en skal søke gavene og ha dem i funksjon i sitt liv og i den lokale menighet som er på det stedet som en bor, det er det som er Guds mening. På mange måter, så står nådegavene i Guds menighet som ubrukt kapital, men det trengs det å bli en forandring på. For enkelte andre, så misbruker en den kapitalen som en har fått. Men å ha kapital og bruke den på rette måte, det er det vi må søke, og det er det som også er Guds mening. Gjør deg derfor bruk av gavene, det ligger en Gudviljet hensikt bak gavene. Det er ikke noe som tilhører de “få”, men “alle”. Men spesielt forkynnere og Hyrder i Guds menighet trenger dem for å utføre den gjerning de er kalt til.
1.) Ulike slags tunger: Legg merke til ordlyden, ulike slags tunger. Når en blir døpt i Den Hellige Ånd, så får en tungemålsgaven som et tegn på åndens dåp. Tungemålsgaven er et bønnespråk der en taler hemmeligheter med Gud i Ånden. Men i menighetsammlinger, så foregår det på to måter. Der en taler et språk som en selv ikke har lært, men som andre kan forstå. For en tid tilbake, så var jeg på et møte, der en dame, som aldri har vært utenfor Norges grenser og knapt nok har folkehøyskolen, talte flytende Spansk inn i sin egen situasjon. Noe som dattera mi oversatte til henne. Den andre måten, er at en taler eller synger i tunger, der en annen tyder det.
2.) Tydning av tunger: Denne gaven virker i sammen med tungene. Under Den Hellige Ånds inspirasjon, så tyder en tungene. Enten andre eller sine egne tunger.
3.) Profetisk tale: Det er forskjell på Profeter og den profetiske gave. Gud har gitt oss en profetisk gave, der en taler til formaning, trøst og oppbyggelse. Ved Åndens gave, så evner en også å se betydningen av Guds ord klarere og lenge før det skjer. Det er en innsperasjonsgave som jeg gjerne også opplever å virke i mitt liv når jeg forkynner Guds ord.
4.) Visdoms tale: Å ha veldig stor kunnskap er bra. Men å kunne bruke den inn i mennesker og menigheter sin situasjon, er vesentlig viktig. Den som mangler visdom, han skal be. Vi alle, i flere situasjoner, mangler visdom for å takle situasjoner på Guds måte, da trenger vi Guddommelig visdom. Vi tror at vi kan utdanne oss til en posisjon eller gjerning i Guds rike, men da vil en komme til kort før eller siden, en trenger guddommelig hjelp og assistanse. Ap.gj. 2 og 13.
5.) Kunnskaps tale: Denne gaven opplever jeg stadig vek. Jeg vet på forhånd hva som kommer til å skje. Mens jeg skriver denne artikkelen, så får jeg informasjon av den Hellige Ånd at en bestemt person kommer til å ringe, forbered deg Jan Kåre, du står overfor en viktig situasjon får jeg informasjon om. Slik kan en vite hendelser som en har ingen forutsetninger å vite. Men det er med og hjelper en at kan være mer forberedt til å møte de utfordringer som en har i livet. Jesus kunne vite hva som de tenkte om ham. Det finnes også en hvis form for ubehag å tjene Gud, en må si ting som kanskje andre ikke liker. Men å vite situasjonen på forhånd, kan være til stor hjelp. Noen forveksler denne gaven med profetisk tale, men de ligger opp til hverandre. Profetisk tale dreier seg mer om Guds ord, men kunnskaps tale om mennesker. Markus 2 og Joh. ev. 1
6.) Troens gave: Denne gaven er å gjøre ting som er langt utforbi sin og andres rekkevidde. Når en ser på en slik person som Reinhardt Bonnke, som nesten på egenhånd med sitt team, klarer å nå et helt kontinent, så er det en gave som står bak denne mannen, troens gave. Jeg har opplevd denne gaven, i sammen med andre gaver, at en evner å gjøre ting som virker umulige. En tar “sjanser” som en aldri hadde tørt uten. Hebr.11
7.) Gaven til å helbrede: Jesus var vel den fremste eksponent for denne gaven. Studer Jesus og de førte kristne, der ser du denne gaven i funksjon i veldig stor utstrekning. Joh.e. 9 Ap.gj. 3
8.) Kraft til å gjøre undergjerninger: De Gammel testamentlige profeter, opplevde veldig mye av denne gaven. Å stoppe løvers gap, reise opp døde og slå i hjel 1000 mann, da er vi innpå det denne gaven representerer. I pinsebevegelsen første tid, så var denne gaven i funksjon, når mennesker ikke hadde øyeeple fikk øye. Der mennesker mangler legemsdeler og fikk “nye” deler. Joh. ev. 11
9.) Gave til å prøve ånder: For at disse gavene skal virke sunt og kunne utvikle seg riktig, så er evnen til å sortere ånder, som det står i grunnteksten, viktig. Den virker som en regulator. Vi vet, at det er veldig viktig med en regulator i mekaniske ting, som gir beskjed om forskjellige faremomenter. Noen regulatorer er slik, at hvis det blir for varmt eller kaldt, så sier den i fra. Noe av det samme kan en si at gaven til å prøve ånder har. Ap.gj. 5
Slik er det viktig, at denne gaven er tilstede i den lokale menighet og den blir påaktet. Har kort godt igjennom de 9 åndelig gavene som en finner omtalt i 1. Korinterbrev, og anvendelsen av dem. Utfordringen ligger på oss, ta dem i bruk i ditt liv, etter som Ånden gir, og oppmuntre andre til det. Det viktige, er ikke at det finnes mye usunt på dette område, men at Gud får bruke oss. Paulus taler om i Korinterbrevet, at ikke alle forstår dette med nådegavene, men så taler han videre, at vi ikke skal hindre profetisk tale og vi skal strebe etter dem, for å få dem i rikelig mål, til menighets oppbyggelse og nytte.

Nådegavenes bruk og hensikt
Det står om nådegavene, både om dem og hvordan de skal brukes. Vi leser i 1. Kor. 12. 4-11: “Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig. For til èn blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd, en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd. En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger. Alt detter virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil”.

I 1.7: ”Slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse” og 14.12: ”Slik også med dere: Siden dere nå med iver søker de åndelige gaver, så søk å få dem i rikt mål for at menigheten kan bli oppbygget”.
Vi lever i en tid der en tror at en kan behandle Gud som en vil. Det blir som en lysbryter, som en slår på og av som en vil. Men det er ikke slik det fungerer på det åndelige planet, det er Gud som gjør som han vil. Vi leste det nettopp, om Den Hellige Ånd: “etter som han vil”. Derfor er det viktig for oss å være åpne for Gud og lydhøre for ham, samtidig være villig å ofre noe for å få noe.
Det går ikke an å lære å tale i tunger, ja, det er de som driver med en form for “messing” i tunger på møtene, alt dette er egentlig en avsporing fra et sunt liv i Ånden. Men så gjelder det å komme videre, ikke bare finne ut av alle avsporingene, men komme inn i et liv der Gud får komme til på en slik måte, at en lever i et sunt og overnaturlig liv med Gud. Det er egentlig det som Paulus underviser om til Korinterne. Men den samme undervisningen som Paulus har til Korinterne, har han også til oss. For den forkynnelsen som Paulus har, gjelder alle ( 1.Kor. 1.2). Det viktige for at nådegavene skal begynne å virke, er at en er åpen og hengiven til Gud, samtidig at en har et hjerte for Gud og menigheten, da ligger mulighetene der. Skal nådegavene fungere, så er det viktig at alle gavene er til stede i den ene menighet, eller så har det lett for å bli en slagside. Vi kan egentlig ikke utelukke noen av gavene, men være åpen for alle.
I et sunt og åndelig menighetsliv, setter en pris på alle gavene, en utelukker ingen av dem. Hver for seg er de viktige, men i sammen er det en åndelig kraft i nådegavene som i sannhet byger menigheten opp, og setter Satan og det menneskelige på sidelinja. Vi ber om vekkelse, men vi trenger å snu på flisa. Vi trenger å be om å få oppleve at nådegavene begynner å fungere i våre liv og i menigheten. Ville ikke det bli spennende? Det er det som gjør livet med Herren så innholdsrikt, at han gir oss av sine gode gaver.
Det står om nådegavene, at de andre skal prøve dem. Men så står det at vi ikke skal forakte profetisk tale. Den middelveien, der en fremelsker nådegavene, men samtidig prøver alt på Guds ord, er helt nødvendig for at det skal bringe den velsignelse som Gud har ment at gavene skal gi.
Det er de, som har spurt meg, om nådegavene er kun for de som er døpt i Den Hellige Ånd? Til det, er det å si, at det er for alle kristne. Men til mer en gir Ånden rom, desto større muligheter. Smith Wigglesworth, den kjente pinsepioneeren, opplevde mye med Gud før han ble døpt i Den Hellige Ånd. En gang sto Jesus over senga på en dødssyk person som han ba for, og underet skjedde. Men etter han ble døpt i Den Hellige Ånd, akselererte alt det som han opplevde med Gud, på en måte som han ikke hadde opplevd før.
Men min erfaring er, at det er bedre å ha med en som lengter og tørster etter mer av Jesus, enn en som har opplevd å bli døpt i Den Hellige Ånd, og tror han har opplevd “alt”. Det dreier seg egentlig om å overgi seg til Herren igjen og være bevist sitt kall og den tjeneste og oppgave som Gud har for en.
Vil du oppleve dette? Hvordan oppleve dette? Ønsker å nevne 3 ting som er viktig for å få nådegavene i funksjon i sitt liv.
1.) Troen kommer av forkynnelsen. Hvis en hører mye om et emne i Guds ord og studerer det, så gir en egentlig rom for Kristus i sitt liv. Vi som har studert historien, vet at før noe har kommet i funksjon i menigheten og den enkeltes liv, så har det vært en bevisstgjøring om det eller det emne.
2.) Overgi deg til Guds vilje for ditt liv. Du må være villig og i stand til å bære omkostningene for å ha noe fra Gud i funksjon i ditt liv.
3.) Et åndelig miljø. Noe som jeg har sett gang på gang, ting er smittsomt, både positivt og negativt. Å være i en menighet, i et felleskap med andre, der en fremelsker og har nådegaver i funksjon i sitt liv, er veldig positivt. Hvis det er bare en som har tydningen i en menighet, er det en stor svakhet. Når en aldri “vet” hvem som har tydningen eller en annen gave i funksjon i sitt liv, gjør møtene så mye mer spennende og innholdsrike. Det er som en kjører bil, en girer opp og ned, alt etter som Herren vil. Det er på det planet Gud vil at vi skal være, det står så godt om menigheten i Korint; ”de fattes ikke noen nådegave”. Det er det sunne og gode menighetsmiljø, at vi har i bruk det som Gud har skjenket oss i Kristus, og der er nådegaven er en vesentlig del av det!
Vær derfor frimodig, Gud ønsker at du skal ha nådegaver i funksjon i ditt liv og i den lokale menighet som du tilhører og går i.
Mye dreier seg om at det må være et åndelig miljø for nådegavene. Der vi bor i Oslo, er det et planteutsalg som de har tropiske fugler. Hvorfor kan de ha tropiske fugler her langt mot nord? Ved at en skaper et miljø for det. Slik er det også med nådegavene i menigheten. Når det er det rette miljø for det, så kommer gavene så mye lettere frem, derfor står det i 1. Kor. 14.1: ”Søk med iver å få de åndelige gaver“. I Guds menighet, så er det ofte en åndelig slapphet ute å går, det er veldig farlig for det åndelige livet.
Med iver, med hengivenhet, med oppofrelse må vi søke Herren og de åndelige gavene han vil gi oss. Vi må lære å sette pris på at andre har gaver i sitt liv og at vi selv ønsker også å ha dem i bruk. Det er så mye lettere, når en har gaver i sitt liv, og en blir oppmuntret til å bruke gavene i menigheten.

Se relatert artikkel: http://trygve4.tripod.com/kap02.htmlhttp://trygve4.tripod.com/kap02.html










Ingen kommentarer: