Spørsmål 134:
Hva er de viktigste sannheter i Guds ord?
Svar:
Dette er bibelen veldig klar på; Kristis er det sentrale. Både i GT gjennom alle forbilder og i NT som viser han fullt ut hva han står for, gjorde og hva han skal gjøre i fremtiden. Og vi med ham som tror på han og hans navn.
Paulus nevner ved flere anledninger hva som var det sentrale i hans tro og forkynnelse. Da på forskjellige måter, men allikevel var essensen det samme. Kristus død, oppstanden og den som kommer igjen for å regjere og herske i sammen med sine!
1. Kor .15. 3 For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene, 4 og at han blev begravet, 5 og at han opstod på den tredje dag efter skriftene, 6 og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv. 7 Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.
Dette var de første ting og det viktigste også som Paulus mottok og forkynte videre. Ingen tvil og diskusjon om det.
Kraften i Jesu blod med full tilgivelse, gjenopprettelse og gjennom blodet får en adgang hos Gud.
Blodet er vidunderlig, herlig, skjønt og veldig virkningsfullt om prisen for Jesus var å gi sitt liv og bære blodet innfor Faderen til godkjennelse. Her har en evangeliet og hva som er aller viktigst og selve grunnlaget for alt annet!
Men jeg vil også si at alt Guds ord er viktig og nødvendig. Jesus taler om å gi matt i rett tid i Matteus 24. 45 Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? 46 Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. 47 Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
Legg merke at dette gjelder spesielt i endetiden som vi lever i. Hva er spesielt viktig nå? Jesus taler også om til sendermenighetene om å høre hva ånden sier til menighet, da til hver av de syv menighetene i Joh. Åpenb. 2-3.
I Åpenbaringsboken formidler Johannes budskap fra Jesus til syv menigheter i Lilleasia. Jeg tar fram her budskapene til menighetene i Filadelfia og i Laodikea. Det står i Åp 3, 7-22, men jeg siterer her bare noen vers:
”Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, Han som har Davids nøkkel, Han som åpner opp og ingen lukker igjen, og lukker igjen og ingen åpner opp: Jeg vet om gjerningene dine. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og du har… tatt vare på mitt ord om utholdenhet…”
Menigheten i Laodikea fikk høre: ”Jeg vet om gjerningene dine, at du verken er kald eller varm. Om du enda var kald eller varm! Derfor, fordi du er lunken… vil jeg spy deg ut av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe, og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken… Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham…”
En gammel fabel forteller om haren og skilpadden som hadde løpekonkurranse. Haren var sikker på at han vinner, og tok det avslappet, kastet seg for å hvile ved veien, og sovnet. Mens han sov, vraltet skilpadden forbi ham og kom først i mål. Jeg synes at dette eventyret illustrerer på en treffende måte Filadelfia og Laodikea. Den overlegne haren var i sitt hovmod så bevisst over sin styrke og fart at han koplet av. Den i sine egne øyne fremragende, rike og flotte Laodikeamenigheten var lunken og kvalmende for Jesus. Men som den trege skilpadden med liten styrke vant konkurransen på grunn av sin utholdenhet, så viser Filadelfia at en menighet med liten styrke, men med stor avhengighet av Guds ord finner nåde hos Jesus.
Jesus har Davids nøkkel, og det er bare Han som har den. Å bruke nøkkelen er bundet til Guds rikes lovmessigheter. ”Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.” Han gir ikke nåde til den hovmodige elitemenigheten i Laodikea. Allikevel gir Han dem en mulighet, mens Han står kvalm for en lukket dør og banker. Han kunne ikke bruke nøkkelen der. Han ventet på ører som hører budskapet om omvendelse.
I Filadelfia var det lydhøre ører. Der hadde de lyttet til Jesu ord og i sin ringhet tatt vare på Hans ord om utholdenhet og tålmodighet. Her møtte Jesus ikke hinder for å åpne døren. Menigheten var ikke selvtilstrekkelig, men avhengig av Jesus og Hans ord.
Herren ”vekker meg morgen etter morgen. Han vekker mitt øre, så jeg skal høre som disipler hører. Herren Gud har åpnet mitt øre. Jeg var ikke gjenstridig og vendte meg ikke bort.” Jes 50, 4-5. Lydhørhet gjorde det mulig for Jesus å åpne dører og gjennomføre sine planer.
De syv menighetene fikk hver sitt spesielle budskap. Men hver av dem fikk også en felles formaning: ”Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!”
Det var noe som menigheten i Laoidikea manglet fremfor alt, det var øyensalve. Selv om de påsto å være rike og klare seg bra, så manglet de øyensalve sa Jesus.
Joh. åp. 3. 18 så råder jeg dig at du kjøper av mig gull, glødet i ild, forat du kan bli rik, og hvite klær, forat du kan klæ dig i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbaret, og øiensalve til å salve dine øine med, forat du kan se.
Vi legger merke til at menigheten her hadde fått en åndelig form for øyensykdom eller infeksjon, hva den nå kunne innbefatte. Men denne måtte først kureres og leges før de kunne komme i rett forhold til Herren. Og Jesus sa rett ut at dette var en forutsetning for å nå himmelen og bli godtatt hos ham. Da synden i eget liv og forfatningen var så dårlig, det var skikkelig ille, selv om de mente seg at alt var fortreffelig og det var velstand.
Det er her en sliter i dag, da de aller fleste troende tror at det er nåde alltid å få, uansett! Alt blir godtatt over en lav sko, for “Gud er med”! Dette er hån imot Gud selv. Her er det mange eksempler å gi både innfor den kirkelig og frikirkelige leir!
Fra Wikipedia: Et øye (lat. oculus) er en biologisk innretning, som projiserer lys via en linse på synsnerver i netthinnen og omsetter signalene til impulser i synsnervene. Synsnervene videresender informasjoner om lyset til hjernens occipitallapper, som fortolker disse og skaper et bilde.
Det var blitt her en øyensykdom, og vi har både fysiske øyne og åndelige øyne. Det lærer skriften.
Efes. 1. 18 og gi eders hjerte oplyste øine, så I kan forstå hvilket håp det er han har kalt eder til, og hvor rik på herlighet hans arv er iblandt de hellige,
Her er den normale og sunne tilstanden ikke intakt, men en tror det selv at alt er i den skjønneste orden. Det er her problemet er for de troende, spesielt i den vestlige verden. En kan ikke resonere, bedømme og se på en rett måte.
Alt blir i dag egentlig godtatt og det er svært liten og ingen forskjell på troende og ikke troende, lengre. Jesus nevnte også hvor ille det skulle bli, ved flere anledninger. Her er et eksempel.
Joh. e. 16. 2 De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder ihjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse.
Så ille kan det bli, at en slår mennesker i hjel både fysisk, verbalt og på andre måter, og en tror at en fremdeles tjener Gud. Så ille kan deg bli.
Det er det åndelige selvbedraget som er vår tid vanskelige område, og vi skjønner ikke at det gjelder OSS!
En sunn åndelig selvransakelse er ofte begynnelsen til en positiv prosess. Er vi på rett vei? Er det behov for justering av kursen? Er vi kommet inn i en åndelig sirkelgang, eller lever vi kanskje i et åndelig selvbedrag som Laodikeamenigheten? De trodde alt var bra, mens de egentlig befant seg i en farefull og tragisk åndelig situasjon. Det finnes håp om vi åpner døren og slipper Jesus til. Åp.3.20.
Slik jeg ser det, så er hele den protestantiske bevegelse mer katolske enn en er klar over. Her ligger mye av grunnen til hvorfor en trenger øyensalve og lever i et åndelig selvbedrag, men en tror at en lever i fremgang.
La meg nevne noe. Protestantene tror på den samme villfarne katolske lære om flere ting, for å nevne noe. Troen på en treenig gud, evig brennende helvete, dåp i tre titler etc. Helgen og Pave-dyrkning er det også bare i en annen form da en tror blindt på lederne og Pastoren etc. lista kunne vært lang, men det åndelige selvbedraget og mangel på ydmykhet og sann kunnskap, det er her de aller fleste “sitter” fast.
Salme 139: Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker, 24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
2.Kor 13: 4 for blev han enn korsfestet i skrøpelighet, så lever han dog i Guds kraft; for også vi er skrøpelige i ham; men vi skal leve med ham i Guds kraft hos eder.
Kol. 3. 12 Iklæ eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet,
Hosea 4. 6 Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg dig, så du ikke skal tjene mig som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.
For å gå inn for landing, jeg tror også på gjenopprettelse. Det går ved å se vår nakne og fattige tilstand og Guds uendelige rikdom og godhet. Når en ser det og lever der, da lever en og er i fornyelsens tider både i sitt eget liv og menighetens liv og virke!
Det som også er så spennende med å være tro, leser vi i Matt. 24. 47 Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
Vi skal bli satt over alt, hvis vi er tro! Da må og skal vi være opplyst, noe jeg også skriver om i mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 21. 5 Han som sitter på tronen, sa da til meg: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord.»
Igjen gjentar han det at han gjør alle ting nye. At han gjør alt nytt må forstås både bokstavelig og biledelig. Jeg tror ikke jorden blir utslettet men den kommer til å gå igjennom en renselsenes prosess der fallets og vår menneskelig negative påvirkning vil være fjernet og borte.
6 Deretter sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Den som tørster, vil jeg la drikke av kilden med livets vann for intet.
Her er det som en gjennomtrengende Evangelist som kommer til syne: “Den som tørster”. Her kan du komme å drikke deg utørst, noe som du ingen andre steder kan. Det er bare hos Gud selv du og jeg kan slukke vår tørst, alle andre brønner er som sprukne og skitne brønner å regne opp imot Gud. Og vannet i de andre brønnen vil også ta slutt, men ikke hos Gud. Joh.e. 6. 35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.
Å seire i bibelsk sammenheng er noe helt annet enn å seire i verdslig og profan sammenheng. Guds målestokk er helt annerledes og den er rettet imot en relasjon for og til ham. Vi skal være Guds sønner og døtre for evig og alltid. Personlig så tror jeg at vi også skal bære vårt jordiske bilde i evigheten. Der en mann skal være en mann og en kvinne en kvinne. En hvit en hvit og en svart en svart osv. Derfor kan vi være stole over å være den vi er, uansett hvem vi er. Jeg har grønne øyne, i oppveksten så føltes det underlig da jeg var den eneste med det. For Gud er variasjonen og annerledes het noe han ser positivt og med stolthet på.
Her en relatert artikkel om gjenopprettelse som er Guds vilje, hensikt og mål for alt det han gjør, handler og utfører: http://herrensgjenopprettelse.net/tidslinje.aspx
http://herrensgjenopprettelse.net/tidslinje.aspx
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar