Nr. 81. Finnes det frelse i andre religioner?

Spørsmål 81:

Lurer på om det finnes frelse i andre religioner en kristendommen? Og hva lærer og går andre religioner ut på?

Svar:

Det er et navn gitt blant mennesker vi skal bli frelst ved. Det er kun en mellommann og en forsoner; Jesus Kristus.

Apg. 4. 12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.

Det finnes ikke frelse i andre religioner, bortsett fra Jødedommen på en måte. Det er ut i fra Jødedommen kristendommen kom. Det er kun to “sanne” religioner i verden; kristendommen og Jødedommen. Men det er kun en vei til frelse og til Gud, den går gjennom Sønnen Jesus Kristus. Som gav sitt liv og blod for oss, og p.g.a. blir vi frelst og født på nytt.

Da Gud skapte verden var den perfekt! Alt var godt. Så skapte han Adam og Eva og gav dem en fri vilje. Dette for at de skulle ha et reelt valg om de ville adlyde Gud eller ikke. Men som de første menneskene Gud skapte, ble Adam og Eva fristet av satan til å gjøre imot Guds vilje. Og de syndet. Dette ødela for dem (og alle som kom etter dem, inkludert oss) slik at vi ikke kan ha et nært forhold til Gud. Gud er perfekt og kan ikke komme i nærheten av synd. Fordi vi er syndere kan vi ikke nærme oss ham på egenhånd. Derfor hadde Gud en plan slik at vi kan gjenforenes med han i himmelen. ”For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” (Johannes 3:16). ”For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre” (Romerbrevet 6:23). Jesus ble født for å lære oss om veien og for å dø for syndene våre slik at vi skulle slippe. Tre dager etter Jesu død, stod han opp fra graven (Romberbrevet 4:25) og beviste at han overvant døden. Han ble en bro over kløften mellom oss mennesker og Gud. Derfor kan vi ha et personlig forhold til Gud når vi kommer til tro.

”Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus” (Johannes 17:3). De fleste mennesker tror på Gud, selv satan tror på Gud. Men for å kunne ta imot frelse må vi stole på Jesus med alt vi har og alt vi gjør. ”… det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell” (Romerbrevet 3:22). Bibelen lærer oss at det er ingen annen vei til frelse uten gjennom Kristus. Jesus sier i Johannes 14:6, ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”

Jesus er den eneste frelsen, fordi han er den eneste som kan betale straffen for all synd (Romerbrevet 6:23). Ingen annen religion sier noe om dybden av eller alvorligheten av synd og konsekvensen av synd. Ingen annen religion tilbyr den totale betaling for synden, den som bare Jesus Kristus kan gi. Ingen annen ”religiøs grunnlegger” var Gud som ble menneske (Johannes 1:1-14) – den eneste måten syndeskylden kunne betales. Jesus måtte være Gud, slik at han kunne betale gjelden vår. Jesus måtte bli menneske slik at han kunne dø. Frelse er frelse bare gjennom troen på Jesus Kristus!

Forskjeller
Religioner som islam, buddhisme og hinduer legger stor vekt på hva personen selv må gjøre for å få frelse for sin sjel. Uavhengig av gode gjerninger kan mennesket likevel aldri vite for sikkert om en er tilgitt og akseptert av sine guder. Et vanlig utsagn jeg møtte i min arbeidsperiode i midt-Østen var: ”Om Allah vil!” Dette betydde at Allahs vilje var uforutsigbar, en kunne bare håpe.

Fundamentalister (Shia-muslimer) innen islam har en tro på at om de gir sitt liv i tjeneste for Allah, vil de nå evigheten.

Menn og kvinner har ulik verdi innen de forskjellige religioner, vanligvis regnes menn å ha størst verdi. Hinduenes kastesystem tilsier at kun de fra høyeste kaste kan be til guden Shiva.

Kristendommen bygger på at all soning for menneskers synd og skyld er gjort av Jesus, Guds sønn på korset. Det er ikke gjerninger som gir soning og tilgivelse, men å tro på Guds sønn, Jesus Kristus.

Frelsesvisshet kan mottas her og nå, om en overlater sitt liv til Jesus. Bibelen sier i Johannes evangelium, kapittel 3 og vers 16: ”For så høyt har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn den enbårne, for at hver den som tror på Han, ikke skal fortapes, men ha evig liv”.

Bibelen lærer at Gud gir Den Hellige Ånd inn i mennesket som så påvirker viljen til å leve et liv etter Guds lover. Gud er ikke bare en kraft, men en person som mennesket kan henvende oss til.

Praktiserende kristne er ikke syndfrie og trenger stadig å ta imot tilgivelse og leve etter Bibelen. Skriftemål og nattverd benyttes.

Katolikkene retter sine bønner om tilgivelse til Jomfru Maria som så bringer bønnene til Gud. Mennesker kan be direkte til Gud, benytte nattverd, sjelesorg og skriftemål. I Johannes brev, 1 kapittel og vers 9 står: ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett”. Menn og kvinner har lik verdi for Gud, men de har ulike oppgaver i menigheten.

Kristendommen lærer, ifølge Bibelen, at det er en himmel og et helvede, og at Satan og åndsmakter finnes. (Esekiel kapittel 36, vers 27: ”Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem”).

Kristendommen krever ikke gode gjerninger for å bli frelst, men at en gjør gode handlinger fordi en er frelst. Ut fra Bibelen lærer Den Norske Kirke at den som døpes får Den Hellige Ånd og at Ånden gis stadig påny til livets vanskelige vandring.

Jødedommen

Det antaes å være ca. 14 millioner jøder i verden. I Norge er bosatt ca.1000. Jødedommens religion er bygget på begivenhetene i Israels historie. Disse begivenhetene danner basis for jødenes praksis av tro, deres selvforståelse og fremtidens historie.

De historiske hendelsene betegner deres overbevisning og praksis i dag, og kan kort skisseres slik:

Det er en Gud som åpenbarte seg for Israels folk og betrodde dem sine lover og vilje. Israel ser seg selv som Guds utvalgte folk. Jødene tror at verden er skapt av Gud og at alle mennesker er skapt i Guds bilde og har en enestående verdi. Jødisk tro er en måte å leve på og hvor troen er et formål med livet. Jødisk tro har 623 bud og forskrifter med omfattende og konkrete regler for levesett i hverdagen, og kalt Mose-loven.

Jødedommen er hjemmets religion til vern om barn og familie. Barn får en selvstendig religiøs rolle, som bærer av fremtiden og betraktes som oppfyllelsen av Guds løfter. Gutter får tidlig sin teflin (hodeplagg), lærrem om armen og sjal med frynser som skal minne dem om å elske Herren og følge budene. Jødene venter fortsatt på at Messias skal komme, da de betrakter Jesus kun som en profet, ikke som Guds sønn.

En rabbiner er læremester og øverste leder i den enkelte jødiske menighet.

Synagogen er rammen om den jødiske gudstjenesten som omfatter både bygning og menigheten (det mosaiske trossamfunn). Jødenes hellige skrifter kalles Talmud og Toraen. Det omfatter Det gamle testamente i Bibelen og de leveregler som der er beskrevet. Sabbaten feires fra fredag kveld kl.18:00 til lørdag kveld kl.18:00, og er fundamentet for jøders religiøse liv over hele verden.(Schibsted,1980)

Jødedommen har mange høytider. Noen av disse er:

Rosh hashana (nyttårsfesten) feires i september og har en 10-dagers botsperiode. Samtidig markerer feiringen det jødiske nyttår. Jom Kippur er ti dager senere og er en streng bots- og fastedag. I oktober feires Sukkot (løvhyttefesten) til minne om israelernes utvandring fra Egypt.

Jødiske guttebarn blir omskåret og samtidig innlemmet i det mosaiske fellesskapet, slik Gud inngikk en pakt med Israels folk (1.Mosebok kapittel 17, vers 9 og 3. Mosebok kapittel 12, vers 3). Senere er det blitt vanlig at barnet også får sitt navn. Omskjæringen tillegges stor religiøs betydning og foretas vanligvis av lege.

Pakten mellom Gud og Israel som hans utvalgte folk har en fundamental betydning i den jødiske tro. I følge Bibelen er jødene et folk utvalgt av Gud fordi Jesus ble født i Israel. Det gir også et grunnlag for jødenes forståelse av verden (naturen) og menneskens (historien) (ibid).

Den strengeste fasten er i forbindelse med Jom Kippur, da avstår en jøde fra mat, drikke og røyking og vier seg til meditasjon og skriftlesning.

Av jøder i Norge er det relativt få som holder strengt på jødedommens påbud, f.eks. om faste. De fleste spiser ordinær mat, men unngår svin, blodmat og skalldyr.

Kosher (jiddish "egnet eller tillatt") er mat som er produsert og tilberedt etter de jødiske spisereglene. Bare kjøtt fra visse plante-etende dyr kan spises, likeledes dyr som har spaltede klover og tygger drøv. Næringsmidler deles inn i tre grupper: Kjøttmat, melkemat og parve (nøytral mat som f.eks. frukt og grønnsaker.) Kjøtt og melk blandes ikke (2.Mosebok, kapittel 23, vers19). All vegetarmat er tillatt. (1.Mosebok 1, kapittel 29) Blå tallerkener brukes til melkeretter og hvite tallerkener benyttes til kjøttmat.

Hinduisme

75 % av den indiske befolkning er hinduer. Hinduismen har utviklet seg over flere tusen år i India. Religionen tillater ulike former for gudstro og praksis.

Ulike kulturer og folketradisjoner er med og former troen. Kjernen i hinduismen er sjelen som kalles atman, og som er selvet i mennesket. Troen på en gud, Brahman, som er en kraft som gjennomstrømmer hele kosmos, gir et helhetssyn på menneskets som en del av verdensbildet.

Kroppen er sjelens bolig, og boligen må skiftes stadig på grunn av begjæret. Menneskets begjær fører til handlinger, gode eller onde, som videre leder til konsekvenser som kalles karma. Livsførselen avgjør om karma fører til et høyere eller lavere vesen i det neste liv. Når et vesens form dør, blir det skapt en ny form til den karma som fortsatt er virksom, i et menneske, et dyr eller plante. Dette er samara eller sjelevandring. Hinduismens sjelevandring og omforming til et annet vesen, kalles også for et gjenfødelses-kretsløp. Målet er å få en varig frigjørelse fra gjenfødelses-kretsløpet så en får et uforgjengelig liv. Frelsens mål er at selvet (atman) forenes med verdenssjelen, Brahman. Det er mange frelsesveier til frigjøring slik som gjennom meditasjon, askese og yoga. Puja ( påkalle gudenes velbehag) praktiseres som bønn før måltidet, for å helliggjøre maten, berøre jorden og vende seg mot øst. Rennende vann er meget viktig i en hindus renselsesprosess. Hinduismen har ingen felles overhode og heller ingen fast organisatorisk oppbygging, ingen faste dogmer eller trosbekjennelse. Hinduismen har stor toleranse overfor religiøse systemer og kultformer og har (polyteistisk) tusenvis av gudeskikkelser.

De tre viktigste gudene innen hinduismen er Brahman, som er Skaperen, Visnu som er Beskytteren og Shiva som er Ødeleggeren. (Neergaard 1998, Schibsted 1980)

India - 3000 ulike kaster
For 2500 år siden ble det kastesystemet som India har i dag, opprettet med prestene og brahminene som de to øverste kaster. Deretter følger Kshatriya-kasten og Vysya-kasten som omfatter forretningsfolk. Sudra-kasten, som representerer arbeiderklassen, er på bunnen. Blant de kasteløse som kalles dalitter, er en rekke animistiske religioner. Kristne og muslimer befinner seg langt nede på den sosiale rangstigen. Kastesystemet praktiseres fortsatt. Innen Hare Krishna, ( en gren av hinduismen) tar en avstand fra kastesystemer og tar avstand mot at troen kan rettes mot flere guder. Sentralt står toleranse og kjærlighet mellom mennesker. I Hare Krishna vektlegges sammenhengen mellom kostholdet og folks fysiske og mentale helse.

I hinduismen gjelder ikke-vold, ahimsa, som betyr at ikke noe levende vesen må drepes. De fleste hinduene er vegetarianere, men noen spiser iblant fisk, egg og melk. Å tilberede maten er meget komplisert med mange regler. En hindu kan ikke spise mat som er tilberedt av en fra en lavere kaste (sosial rang), eller ha spisefellesskap med dem. Det praktiseres urørbarhet mellom høyere og lavere kaster. Rå matvarer må være helt adskilt fra tilberedt mat. Hinduismen har mange religiøse fester. Gudinnen Lakshmi står i sentrum for lysfeiringen. Ved tilbedelse av henne brukes gjerne et bilde, ofring av blomster og mat, sang, tekstlesning og bønner. Slik tilbedelse gjelder også til Krishna. Målet er å seire over det onde. Noen setter et rødt merke i pannen, kalt Tilak. Tilbedelse og bønn krever meditasjon, gjerne yoga (kroppskonsentrasjon) og et mantra-ord ( et gudenavn som gjentas) Hinduismens skrifter kalles Veda. I Norge feirer hinduer og sikher slike fester sammen, og gjerne i hjemmene.

Ayurvedisk, betyr vitenskap om livet, og er en indisk medisinsk tradisjon, flere tusen år gammel. Den er knyttet til hinduenes religiøse virkelighetstolkning og er særlig utbredt på det indiske sub-kontinentet. Behandlerne kalles vaidas ( Schibsted 1980).

Konfucianisme
Østen har flere enn en religion.


Konfucianismen er en av de mange former innen Buddhist-religionen, som igjen regnes å stamme fra Taoismen. Konfucianismen startet i Himmalayafjellene ca.1500 år f. Kr. og fokuserte "yen-faktoren" som stod for godhet, kjærlighet og menneskelighet. Dette er en humanistisk retning, og ingen gudstro. (Watts 1973)

Konfucianismen fokuserer på sammfunnsplikt,utdannelse og moralsk folkelighet. Bevegelsen har utviklet seg ulikt i ulike deler av Østen. Ved Tai-fjellet ved Beijing er den velgjørende dragen blitt et symbol på styrke og makt. Åndenes vilje styrte menneskenes liv, i tillegg til forfedrenes ånder. Det er endel felles: "Ha respekt for åndevesen, men hold dem på avstand", mente konfucianismen.

I Japan finnes seks buddhistretninger. En av dem er Shingon-sekten som har Kobo Daishi som sin guru. Et nøkkelord er Shengon (det sanne ord). Via askese skulle en oppnå guden Buddhas gode natur i dette livet. Ut fra dette utviklet Soka Gakkai seg som har fått en stor utbredelse i Japan.

Side om side i Japan utviklet Shintoismen og Buddhismen seg. Noen praktiserer begge religionene, som f.eks. at barnefødsler og bryllup ble feiret etter Shinto-ritualer, mens begravelser og minnehøytidligheter ble feiret etter buddhistiske ritualer. Hjerte i religionene ble kalt straen.

Vansker i menneskers hverdag skyldtes ubalanse i Yin og Yan-systemet. "Når personens liv dyrkes og foredles, blir også familien regulert. Når familien reguleres, blir det orden i landet. Når landet er iorden, vil det bli fred på jorden".

Konfucianismen utviklet seg videre fra mahayana til Taoismen og videre til buddhismen. (ibid)

Zen
Zen-meditasjon har stor utbredelse blant forretningsfolk som en avslappning for å holde seg friske og kunne konsentrere seg. Zen-meditasjon er mye benyttet i Japan. (Watts,1973)

Zen fokuserer harmoni, ærbødighet, renhet og fred som en hjelp til å utvikle selvtillit. Satori står for innsikt i allnaturens enhet. (Neegaard 1998, Watts 1973).

Tibet-buddhisme
Fjellfolket i Tibet trodde at de mektige åndene hjemsøkte deres store fjell og daler, og plaget menneskene med jordskjelv, skred, ulykker og pest. For å skremme bort åndene foretok en Shaman magi og blodoffer. Senere har buddhismen og hinduismen utviklet seg med diagram og formler og ritualer. Særlig i Butan, Sikkem og Nepal har dette fått utbredelse. Lamaer ( lederen og gud) blir sett på som reinkarnasjon av en hellig mann. Dailai Lama er nr. 14 i rekken av ledere. Han og tilhengerne praktiserer konstant bønn ved hjelp av bønne-møller (bønnehjul) for å holde onde ånder borte.(Schibsted 1980)

Sikhisme
I provinsen Punjab i India, regnes det å være ca.9 millioner sikher. Deres hellige skrift kalles Adi Granth. Guden Shiva feires. Målet for deres religion er å bli forenet med Gud, som er den evige og allmektige. Frelsen består i at en frigjøres fra gjenfødelse og istedet oppnår en tilstand av evig lykke, fred og salighet.

Det religiøse fellesskapet, sikhisme ble opprettet i 1699 for å markere politisk og religiøs frigjørelse, kalt Baisakhi. I dag feires den i tre dager som nasjonal-, nyttår- og frigjøringsdag, 13 april. To dager benyttes til høytlesning fra skriftene, og en dag til fest, mat og godt fellesskap.

Sikher har mye felles med hinduene, og sammen kan de feire Divali (til minne om beleiringen av det hellige templet i Amritsar, 6 juni 1984. Noen velger også da å feire nyfødtes navnedag, mens den sentrale dåpen, amrit, finner sted etter fylte 16 år. Etter amrit bærer menn og kvinner et ytre kjennetegn på at de er sikh.

Når en sikh er død, er det viktig at den som steller er av samme kjønn som avdøde. Sikhene kremerer sine døde, og asken skal helst spres i rennende vann. Gravferdssermonier i Punjab finner sted i Gurudwara.

For sikher her i Norge kan det søkes om adgang til å spre asken i elver. (Neergaard 1998.)

Taoisme
Taoismen er knyttet til kinesisk medisin hvor Yin og Yang står sentralt som grunnkrefter i livet. Yin står for jord, mørke, kvinnelighet og høst mens Yang står for (himmel, klarhet, mandighet og vår.)

Kinesisk medisin er knyttet til taoisme og kinesisk filosofi, og er utbredt i flere land i Sørøst-Asia. Kinesiske behandlere er også virksomme i vestlige land

De komplementære grunnkreftene i livet er Yin og Yang som står meget sentralt i kinesisk medisin. Balanse mellom varme/kulde og tørrhet/fuktighet står sentralt i unani-medisinens fire kroppsvesker og er implisitt i kinesisk medisins seks kroppsvesker og ajuveda-medisinens tre kroppsvesker. Ytre og indre faktorer som skifte av årstidene, mat, medisiner, fysisk aktivitet, følelsesmessige endringer, livsfaser og kjønn påvirker balansen. (Schibsted 1980, Watts 1973)

Unani-medisinen er det onde øye eller munn og ble utviklet av arabere og persere. (Neegaard 1998, Watts 1973).

Buddhismen

Buddhismen har ca.180 millioner tilhengere i Asia. Det sies at religionen har mange millioner forskjellige guder. Mest kjent er Theravada-buddhismen.


Buddhismen startet i Nord-India ca. år 500 f.Kr. En prins ble Buddha. Buddhismen kan således sies å være en religion som ikke har noen gudstro, (er ateistisk) men har et læresett om fortjeneste for sine handlinger som gjør det mulig å bli en buddha og rekke karma ( sjelsharmoni) som sitt mål. Sjelevandringen står sentralt som fødsel, død og gjenfødelse. Buddha gjennomskuet hvordan livstørstens krefter styrte mennesket og de faktorene som holdt tilværelsens hjul i gang. Mangel på en indre kjerne i sitt liv ga frustrasjon og lidelse. Skriftene, Benarestalen, viser veg gjennom fire sentrale sannheter. Buddha lærer at mennesket ikke ser tingene som de virkelig er, noe som fører til hat og begjær, (livstørst). Buddhismen vektlegger meditasjon, etikk og visdom, og kan sies være en streng selv-disiplin som skal lede til frelse. Læren søker en mental likevekt i menneskets eget indre for å finne det hellige i hverdagen...mot Nirvana som beskrives som en opplyst virkelighet og sjelsharmoni her og nå.

For en praktiserende buddhist er den personlige selvkontrollen viktig og moderasjon i forhold til mat og drikke. Den personlige erkjennelsen av seg selv og omverden er viktig, ikke de materielle ting en omgir seg med. Deres mål er å være fri og ikke bundet til noe. Ingen må drepe for å skaffe seg mat, men kan ta imot kjøtt som gave og spise det. En kjerne i buddhismen er å kunne akseptere hvilken som helst matrett uten å foretrekke noe fremfor noe annen mat.

Buddhismen har tre stadier med ulike forpliktelser som å avstå fra rusbruk, fra å spise kjøtt og det tredje stadiet (høyeste) innebærer forpliktelse til å være vegetarianer.

Innvandrere i Norge vil selv finne ulike løsninger når det gjelder tilhørighet til egne grupper. Buddhister er vanligvis svært fleksible og integrerer sin tro inn i norsk kultur i den grad det lar seg gjøre. Det sies å være 90 % buddhister i østlige land, men at det bare er noen få prosent som er ekte buddhister og tar sin tro på alvor.

I buddhismen er Vesak den viktigste festhøytid og er i mange land en dags offentlig fest med bønn, tekstlesning, taler, ofring og gjerne bading av en nyfødt buddha-statue. I Norge er det annerledes, her feires Vesak på nærmeste lørdag etter selve høytidsdagen. Buddhister fra Vietnam, Thailand, Sri Lanka, Tibet, Korea, Japan og Norge feiret Vesak 25.mai 1997 i det vietnamesiske templet Khuong Viet på Kurland i Lørenskog utenfor Oslo.

Buddhister er vegetarianere og spiser derfor ikke kjøtt. De mener det er galt å drepe noe som har liv, og tilber alt som har liv (Schibsted 1980, Watts 1973).

Islam

Antall muslimer har blitt syvdoblet på de siste 20 år og er verdens største ikke-kristne religion med ca.880 millioner troende.

Sunni- og shiamuslimer har ulik tolkning av koranen. Shiamuslimene regnes for å være de mest konservative. Blant annet mener de at deres sjel kommer like til Nirvana om de ofrer livet sitt for Allahs sak eller for sitt land.

De fem trossøylene i islam er: Trosbekjennelsen, bønnene, almisser, gaver, faste og pilgrimsferd til Mekka. Islam legger stor vekt på rette gjerninger. Den som lever etter deres regler kalles muslim, og deres leder kalles Imam (læremester). Moskeen er deres sentrum for feiring av høytider og for faste bønner på fredagene.

Islamsk tidsregning starter med profeten Muhammeds flukt fra Mekka til Medina i år 622 e.Kr. Både jødedommen, kristendommen og islam fører sine tradisjoner tilbake til Abraham. Gudsbilde og trossystemet i islam har fellestrekk med jødisk og kristen tro. Arabisk er det hellige språket for islam. Deres hellige bok er Koranen, og deres hellige profet er Mohammed, kalt Guds sendebud. Mekka er deres hellige by som årlig besøkes av tusener av muslimer som gjør pilegrimsreise, slik et av påbudene byr og som er en av de fem søyler. Islam aksepterer andre profeter som Noah, Abraham, Moses og Jesus. Jesus er akseptert som Marias sønn og profet, ikke som Guds sønn som kom for å frelse menneskene. Islam holder frem at det er en Gud, Allah, og at deres skrifter, som Mohammed fikk fra Gud, overgår Bibelen ( Schibsted 1980, Musk 1997).

Fordi moskeen er et hellig sted, tar alle av seg skoene og foretar rituell vasking av ansikt, armer og ben før de ber. Bare mennene samles i moskeen, kvinnene ber hjemme. Menstruerende kvinner er fritatt fra bønn. Bønnen skal rettes mot Mekka, og foretas minst fem ganger om dagen. For å kunne konsentrere seg om bønnene bruker de en bønnekrans ( et perlekjede med et fast antall perler). (Musk 1997)

Smågutter og unge må møte opp på Koran-skolen hvor de lærer koranvers på arabisk utenat. Kvinner i islam, f.eks. i Pakistan, Irak og Iran bærer ofte slør for ansiktet eller sitt karakteristiske hodetørkle. Dette for å tilkjennegi sin tro og for å verne seg mot å bli sett av andre menn enn sin ektefelle. Kvinner går sjelden ut alene, uten følge av sin mann. Han fører ordet og er ansvarlig som familiefar. Å få barn er viktig, særlig sønner.Helsepersonell bør overfor muslimske pasienter vise omtenksomhet ved å tildekke pasienten.

En kan merke seg at islam er forskjellig fra land til land. I Midt-Østen holder de nøye på sine tros-tradisjoner, og praksis kan være meget streng. Bryter en i Jordan, Syria, Irak, Iran med islamsk lære, kan de risikere dødsstraff utført av familien, eller de blir utstøtt. Tvangsgifting foregår blant en del muslimer fra Pakistan, og det avdekkes jevnlig tilfeller hvor det i den forbindelse har vært fysiske og psykiske overgrep "for å redde familiens ære". I afrikanske land er islam blandet med overtro og trolldom. Amuletter og beskyttende koranvers innpakket i papir, knyttes rundt håndledd eller ankler for å beskytte kroppen mot ulykker. Å fjerne disse kan medføre stor engstelse og redsel for at forfedrenes ånder skal hevne seg.

Islam fremstår med sterke variasjoner i ulike land, og det er forskjell om muslimen kommer fra by eller land. De fleste fra Pakistan kommer fra landsbygda og er konservative i sin utøving av skikker og religion.

Koranen og den religiøse loven, Sharia, er gjeninnført på alle nivåer i samfunnet deres i Pakistan. Innvandrere fra Pakistan, som i tillegg kommer fra landsbygda, regnes til de mest ortodokse muslimer. De kan få problemer i Norge. Blant annet er det bestemte regler for omgang eller kontakt mellom kjønnene. Strenge bestemmelser er nedfelt i Hadith, som gir bestemmelser og leveregler for muslimske kvinner. Mange muslimske kvinner mangler skolegang, og av de kvinner som kommer til Norge er språk-problemer ganske vanlig. En kan si det slik at muslimske kvinner som kommer hit som innvandrere ofte lever etter sitt hjemlands og Koranens forskrifter: En streng rangorden innen familien, hvor de i lavere rang skylder å vise dem som står over i rang, en respekt og lydighet. De praktiserer sin gamle tradisjon med å gifte seg innen familien, som kan være meget stor. Medisinsk sett har det vært påstander om at dette har innvirkning på blodsykdommer som arves i generasjoner. Fortsatt forskes det på dette.(Musk 1997)

En muslim har som mål å nå det evige liv og oppstå til et liv i paradiset. Tro er viktig for en muslim, men enda viktigere er praktisk utøvelse av troen i fellesskap med andre.

I Midt-Østen, Irak og Iran og i andre muslimske land derimot, er Ramadan en hellig måned der man faster hele måneden fra soloppgang til solnedgang. Muslimene avstår om dagen fra all mat, drikke, røyking og seksuell omgang, og venter til natten med å spise. Fasten skal rense kropp og sjel og lutre den moralske karakter. Fasten avsluttes med fest, gjester og gaver. Syke, gravide, diegivende, eldre, barn og reisende er fritatt fra å faste. Oslo har ca. 30 moskeer.

Fatwa betyr juridisk råd. En troende muslim henvender seg da til en lærd leder, gjerne en imam, for å høre hvordan han/hun best skal kunne følge loven (sharia), som det legges stor vekt på. Loven og forståelsen av den er ikke statisk, men de lærde må gi svarene i henhold til situasjonen.

Muslimer i Norge mener det ikke er noe problem for dem å leve et godt og riktig liv, for det finnes ulike måter å være muslim på. Ingen tvinges til å tro eller til å praktisere den. Derimot sies det å være veldig viktig å lære den grunnleggende muslimske praksis, pugge Koranen, lære å be og kjenne til hvilken mat som er halal-mat, (ren mat) Islam har forbud mot svinekjøtt, fisk uten skjell, blodmat, alkohol og selvdøde dyr.

Språk i islamske land er urdu, pushtu, arabisk, tyrkisk og bosnisk (Schibsted 1980, Musk 1997).