Nr. 144: Hvem er Gud Fader?

Spørsmål 144:

Hvem er Gud Fader for deg og hva står han for? Har du noen formeninger?

Svar:

Ja det har jeg! Men for meg er Gud Fader “to-delt”. Han er en rettferdig Gud som står over alle, der han ikke har noen favoritter eller noen han ser ned på. Vi står alle likt som mennesker.

Men så er han også min Far, som vil meg alt vel og det har han bevist med å ofre Sønnen for at jeg skulle blir hans barn.

Det kan for mange oppleves som vanskelig at det er så store motsetninger her?
Det er de som vil leve i synd, men allikevel ha Gud som sin Far.
Og det er de som vil tro på Gud, men ikke ha han som sin Far. Begge deler er en umulighet!

Gud er både den vi en dag skal gjøre regnskap for hvordan vi brukte dette jordlivet til da han er alles dommer. Om den frelste ikke i den forstand skal dømmes som den ikke troende, så skal vi bedømmes og belønnes.

Dernest er han min Far, og vår alles Far som godtar og forstår oss og vil oss alt vel!

I Fadervår kommer disse motsetningen klart og godt frem. F. eks Matteus 6. 12 og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.

Når vi tilgir andre som vi selv er blitt tilgitt, skal vi få erfare at tilgivelsen vil på nytt nå oss og vår skyld vil bli fjernet, hva det en måtte være. Vi ser her på Gud vår Far som en rettferdig “dommer” men også som en kjærlig Far.

Sal. 103,13: Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over oss.

Es. 54,11: La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk.

Ordet Fader åpenbarer det innerste i samfunnet med vår Gud. Bibelen understreker gang på gang at det menneske som er født på ny, ved sannhets ord, står i den herlige stilling at Gud er ens far. Som et frelst og forløst folk kan vi komme til Gud som vår far gjennom vår frelser og bror, Kristus Jesus. Et av Skriftens hovedbudskap er nettopp at Jesus åpenbarer Faderen for oss. Fader betyr utfra hebraisk en som nærer, beskytter og forsvarer.

DEN RETTE FAR
Gud er å ligne med en far. Men han ligner ikke en hvilken som helst syndig og skrøpelig far. Gud er i fullkommenhet det som selv den beste far på jorden bare er i ringere grad. I Matt. 7,11 står det: Dersom da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mere skal da deres Far i himmelen gi dem gode gaver som beder ham. Dette understrekes også i Ef. 3,15 der det lyder: “Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. At Gud er vår rette far innebærer trygghet, visshet, hvile og en barnlig tillit. Gud er vår Far! For oss som hører Jesus til gjelder det å lære hva det vil si å være barn. Som barn skal vi slippe å prøve å være noe eller ha noe å komme med, for at Gud på sin side skal svare og gripe inn. Barna skal få være seg selv - naturlige - ikke som skuespillere, som prøver å være noe annet enn det de er. Vi skal som barn få leke for Herrens åsyn!

GUD ER FAR, MEN IKKE TIL ALLE
Vi skulle være forsiktig med hvilke sanger vi lærer våre barn. En sang som ofte synges lyder slik: Vi tar hverandres hender og setter oss i ring, vi er en masse søsken og skiller ingen ting. For Gud er far til alle, og jorden er vårt sted, for alle verdens mennesker de er vi venner med. Dette høres kanskje både rett og kristelig ut, men det er altså ikke sant. Gud er nemlig ikke far til alle. Det vil si han er skaperen til alle, og slik sett er han alles far. Men i åndelig forstand er Gud bare far til dem som er blitt hans barn i overensstemmelse med Joh. 1,12. Alene gjennom troen på Jesus Kristus har vi fått rett til å bli barn av Gud, den evige fader. Og dette skjer altså gjennom en ny fødsel. De som ikke tror på ham har i følge Joh. 8,44 Djevelen til far. Men er du født på ny, og gjort til Guds barn, da kan du komme til Gud som din far med alt som ligger på ditt hjerte. Det er kun gjennom troen på Jesus Kristus at Gud blir vår rette far.
Hvordan det går for seg, og hva det innebærer å være barn av Den Himmelske Fader er av Jesus illustrert i beretningen om den bortkomne sønnen. De ord fra sønnens munn som betegner hjemkomsten til Faderhuset var disse: Far, jeg har syndet mot himlen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig å kalles din sønn. Hovedordet er selvsagt far. Da ordet ble stammet frem, hadde sønnen allerede farens armer rundt sin hals - og han var hjemme. Jeg tviler sterkt på at denne gutten noen gang siden forlot sin far, eller at faren kastet ut sin sønn.

GUD VÅR FAR UNDER ALLE FORHOLD
Som far både trøster og tukter Herren oss, for som barn trenger vi sårt begge deler. Slik er det også i en jordisk familie. Om et av barna oppfører seg uskikkelig kaster en god far ham ikke ut av hjemmet, men han gir barnet tukt, slik at det kan lære å oppføre seg skikkelig. Slik handler også Gud med sine barn. Det er rett slik vi synger: «Hvordan det føles og hvordan det går barn skal du enda få være». I Joh. 10,27-29 kan du lese noe om hvordan vår himmelske far leder oss hjem: Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg, og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Fader, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd.

For et barn er det viktig å ha forvissning om at far er til å stole på. Om et barn skulle få høre en trussel om å bli kastet ut av hjemmet hver gang det gjorde noe galt ville det ødelegge barnesinnet, og det ville sannsynligvis resultere i store psykiske problemer. Slik er det også i åndelig forstand. Heldigvis er det slik at Han som har all makt i himmel og på jord, selv har sagt at han vil være med oss alle dager. Han sier ikke at det vil komme ei tid hvor vi må klare oss selv. For da hadde det gått oss evig ille. Men nei, han som har født oss inn i den himmelske familie, han har som vår gode far lovt å bevare oss helt til vi står hjemme i herlighet. Da skal vi for alltid få være i vår himmelske fars nærhet - i Faderhuset! Denne bibelske sannhet er også tilstrekkelig til å oppheve mismodighetens tyngdelov. Priset være Herrens navn!

1. Krøn. 16.14. Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.
"For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv." (Joh 3,16) Så sier Bibelen at han også er den som skal felle dommen til slutt. I Salme 110 taler kong David som profet og forkynner at himmelens Herre har gitt Davids Herre, Messias, herredømmet over alle folk. "Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter." (Sal 110,1)

På bakgrunn av det som tidligere er skrevet i denne artikkel om Jesus som skaper og frelser er det naturlig å stille spørsmålet med apostelen i Rom 8,33-35: "Hvem vil anklage Guds utvalgte?" Og så gir han en forsvarstale grunnet i Jesu frelsesverk: "Gud er den som rettferdiggjør. Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja mer enn det: Som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?" Ser du at ingen kan anklage en kristen?

•Satan er overvunnet og slått (Kol 2,15).
•Synden er sonet (2 Kor 5,21).
•Døden er overvunnet (1 Kor 15,54-57).
Det er på denne bakgrunn vi kan vitne frimodig: "Hvem vil meg fordømme? Jesu blodestrømme senker jeg meg i. Gud for alle riker Dømmer selv og sier denne han er fri! Han er ren i Jesu blod! Satan, synd og død må rømme, hvem vil meg fordømme?" (Johan N. Bruun)

Så sier Bibelen i denne sammenheng i 2 Kor 5,10: "For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol." I Johannes' åpenbaring, det siste skriftet i Bibelen, viser Johannes oss hvem det er som sitter på tronen i himmelen: "Straks ble jeg bortrykket i Ånden. Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen. Han som satt der, var å se til som jaspissten og sardersten. Og rundt tronen var det en regnbue, som en smaragd å se til." (Åp 4,2-3) Så sier han i v. 11: "Verdig er du, vår Herre og Gud. Til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt."
I Åp 20,11-12 står det: "Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger [...]" V. 15: "Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen." For der å bli tilintetgjort isammen med alle falne Engler, demoner og Satan.

Her ser vi kontrastene, men allikevel storheten i Gud. Han er rettferdig, derfor er han vår dommer eller bedømmer. Han er kjærlighet, derfor er han vår rette Far, for alle som kalles barn på vår jord. Men i særdeleshet vi som er troende og tror på hans sønn Jesus Kristus!

Gud Fader er den eneste sanne Gud sier skriften Joh. e. 17. 3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.
Og han er den eneste som er før noen, han er før tiden i.
Jes 43,10:” I er mine vidner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, for at I skal kjenne og tro mig og forstå at jeg er Gud*; før mig er ingen gud blitt til, og efter mig skal det ingen komme.”
Jes 44,6: ”Så sier Herren, Israels konge og gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten mig er det ingen Gud.”
Jes 44:8: “Frykt ikke og forferdes ikke! Har jeg ikke for lenge siden latt dig høre det og forkynt dig det? I er mine vidner. Er det nogen Gud foruten mig? Det er ingen klippe, jeg kjenner ingen.”
Jes 45,5: ”Jeg er Herren, og det er ingen annen; foruten mig er det ingen Gud.”

Og når Jesus har utført alt som Faderen har bestemt for ham, da overgir han alt tilbake til ham og Gud skal være alt i alle. Det er vår Far som er “ansvarlig” for alt men det er Sønnen Jesus Kristus som utfører alt.
1. Kor. 15. 27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; 28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.
2. Pet. 3. 13 Men vi venter efter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
Joh. Åpenb. 21. 3 Og jeg hørte en høi røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; 4 og han skal tørke bort hver tåre av deres øine, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mere; for de første ting er veket bort. 5 Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til mig: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.

Til slutt blir det enda herligere enn Paradiset var da det ikke finnes noen mulighet for fall og Paradiset skal være hele universet da selv ildsjøen er brent opp og fjernet!


Relatert artikkel: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=personalia-paa-gud-fader
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=personalia-paa-gud-fader