tirsdag 31. mai 2011

Nr. 145: Hellig ånd!

Spørsmål 145:

Hva betyr hellig ånd for deg og hvilket forhold har du til dette med hellig ånd?

Svar:

I grunnteksten står det ikke den hellige ånd, men hellig ånd med små bokstaver. Det i seg selv indikerer at det aldri er snakk om en egen person! Ferdig arbeid!

Da diskusjonen om guddommens vesen først begynte, var det hovedsakelig forholdet mellom Faderen og Sønnen som var tema. Mens apostlene levde, var det primært infiltrasjon av gnostisk filosofi som skapte debatt, og diskusjonen var knyttet til forholdet mellom Jesu menneskelighet og guddommelighet. Forholdet mellom den ène Gud og hans enbårne Sønn, Jesus Kristus, var simpelthen ikke tema for meningsbrytning. Det var èn Gud og èn mellommann, Kristus, og det var greit. Det var med andre ord ingen treenighetsdebatt på den tiden, for det var enstemmig forståelse av Faderen og Sønnen, siden den ene Gud og hans enbårne sønn var ett i alt, men aldri opplevd å være èn og den samme.
Hellig Ånds rolle, oppgave og funksjon, ble heller ikke viet stor oppmerksomhet i de første kirkemøtene, men ble etter hvert gjenstand for heftige samtaler.

Før verden ble skapt, da jorden var øde, tom og mørk, blir vi fortalt at Ånden svevde over vannene, 1. Mos. 1:2. I jødisk tenkning så vel som i hebraisk teologi, er det hva Gud gjør som forklarer hvem han er. Kanskje vi må forholde oss til Ånden på samme måte. Å definere den usynlige og allmektige, skjedde ved å beskrive hans gjerninger og handlinger. Ingen forsøk ble gjort på å forklare det Gud ikke hadde åpenbart om seg selv. Det blir sjelden et heldig utfall når fagteologer skal boltre seg med sitt ideologiske vokabular, for å detalj definere det uforklarlige og uforståelige. Da blir det lett nettopp det – uforståelig. Straks bibelske framstillinger blir dissekerte (findelt/oppstykket i små biter) og dogmatisert (gi sin mening om), risikerer vi å ende opp langt fra Skriftens grunnforklaring.

Det hebraiske Rûach Qodesh og det greske Hagion Pneuma, er Skriftens uttrykk for det vi kaller Den Hellige Ånd. Noen steder er pneuma benyttet uten det kvalifiserende hagion (hellig), men sammenhengen gjør at vi lett forstår hva det gjelder. Ånden er omtalt gjennom hele Bibelen, og er som nevnt stort sett beskrevet ved sine gjerninger. Det er relativt lite å finne i Skriften vedrørende hva Den Hellige Ånd er. Denne mangelen på informasjon, burde invitere oss til ærbødighet og til å unngå spekulasjoner med uvitenhet som utgangspunkt.

Fra det gamle testamentet kan vi se at Ånden har en tålmodighetsgrense, Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rette med (konfrontere) menneskene, 1. Mos. 6:3. Ånden er også ofte beskrevet ved å kunne komme over (ta over) menneskers liv, atferd og mentalitet, Eksempler: 1. Sam. 11:6. 19:23. 2. Krøn. 15:1.

Når vi kommer til det nye testamentet, finner vi at Den Hellige Ånd har mange oppgaver. Blant dem er: (1) Lære disiplene og hjelpe dem å minnes det Jesus tidligere hadde fortalt dem, Joh. 14:26. (2) Vitne om Jesus, Joh. 15:26. (3) Herliggjøre ham, Joh. 16,14. (4) Overbevise mennesker om deres synd, om Jesu rettferdighet og om det faktum at Gud til slutt må holde en dom, Joh. 16:8. (5) Veilede de oppriktige til hele sannheten, Joh. 16:13. (6) Støtter den troende i bønnen (dette er misvisende forklart i den Norske oversettelsen). I grunnteksten står det at DHÅ kommer oss til hjelp eller utfyller oss. Rom. 8:26. (7) Bo i de troende, Rom. 8:9. (8) Gi åndelige gaver, 1. Kor. 12:4. (9) Bringe fram frukter (karaktertrekk) i Guds barn, Gal. 5:22. (10) Gi kraft til det åndelige liv og til mirakuløse gjerninger, når Herren ser at det er formålstjenlig, Ap.gj. 1:8.


Hva er så den hellige ånd?

“Guds intimitet” vil jeg si. I et ekteskap gjør intimiteten og respekten en har for hverandre den store forskjellen, fungerer ikke det sliter en i det lange løp. Det er noe usynlig som er til stede mellom de to i ekteskapet som binder dem i sammen eller skiller dem. Slik er DHÅ også mellom oss og Gud. Du får en reell opplevelse av DHÅ som formilder Gud og Kristus til oss og gjør hele forskjellen i gudslivet vårt. Men er en intim, trofast og lojal mot hverandre, så har en et livslangt ekteskap. Slik er det også med Gud. Ved ånden er denne intimiteten en realitet og en virkelighet. Det samme er det Jesus sier også.

Joh. e. 14. 18 Jeg vil ikke efterlate eder farløse; jeg kommer til eder. 19 Ennu en liten stund, og verden ser mig ikke lenger; men I ser mig; for jeg lever, og I skal leve. 20 På den dag skal I kjenne at jeg er i min Fader, og I i mig, og jeg i eder. 21 Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham. 22 Judas - ikke Iskariot - sier til ham: Herre! hvad kommer det av at du vil åpenbare dig for oss og ikke for verden? 23 Jesus svarte og sa til ham: Om nogen elsker mig, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. 24 Den som ikke elsker mig, holder ikke mine ord; og det ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har sendt mig. 25 Dette har jeg talt til eder mens jeg var hos eder; 26 men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.

Jesus sier at han skulle komme til oss, være tilstede og lede oss. Alt ved sin ånd. Det samme er det Kong David sier i sin store bekjennelse salme.

Salme 51. 13 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig.

Synes dette verset er noe av det fineste og mest oppklarende om den hellige ånd. Ta ikke din hellige ånd i fra meg sier Kong David. Akkurat som vi mennesker har en ånd – som selvfølgelig ikke er en ekstra person – så har Gud en ånd. Ved den ånd lærer vi Gud å kjenne og kan ha et uavbrutt samfunn med ham og hans Sønn Jesus Kristus. Da Jesus gikk på jorda, var han helt avhengig av DHÅ. Da Jesus hang på korset på Golgata ble DHÅ tatt fra han, og han ropte: min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg. Dette var første gangen han opplevde at DHÅ ble fjernet fra han og det var kolossalt smertefullt for han som levde i et intimt fellesskap med sin Far. I sin preeksistens hadde Jesus hadde en fullkommen intimitet med Faderen ved ånden.

1. Kor. 2. 10 Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud; 11 for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd; 12 men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud.

Ved sin egen ånd får vi “tilgang” til Gud her i tiden. Derfor å kjenne og erfare ånden er veldig viktig og nødvendig. Vi blir født av ånden, vi kan og skal bli døpt av ånden. Men det er noe som er minst like så viktig å ha fokus på. Det er dette med en stadig vandring i ånden og bli fylt av ånden. Det er her hemmeligheten til et liv som blir og er slik Gud vil og som gjør at livet vårt blir optimalt og fullt ut hva Gud har ment det skal være og kan være.

Efes. 5. 18 Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden.

Her ligger selve nøkkelen og hemmeligheten til hele Gudsforholdet vårt. Det er ved ånden vi lærer Gud å kjenne. Det er ved ånden vi lever ham til behag. Det er også ved ånden vi behager Gud for da gjør vi hans vilje, også av egen lyst!

Hva den hellige ånd ikke er, vil jeg også ta med i fem små stikkordspunkter.

1.) Den hellige ånd er ikke en egen person men Guds og Kristi ånd.
2.) Den hellige ånd er ingen egen person derfor skal vi ikke be til den hellige ånd.
3.) Den hellige ånd er ingen egen person derfor skal vi ikke lovsynge eller tilbe den hellige ånd.
4.) Når vi møter forskjellige personer i himmelen, møter vi aldri den hellige ånd. Men vi møter alltid to personer – da alltid to mannspersoner – Fader og Sønn.
5.) Vi finner aldri ånden omtalt med eget navn, ergo det er selvfølgelig og helt sikkert da ingen egen person. Vi møter den hellige ånd som “viljeløs”. Da han f.eks. sier at han alltid bringer videre og formidler videre det som Kristus har til oss. Den hellige ånd er en slags formidler, han skal ta av mitt sa Jesus og gi til dere. Videre finner vi kun egenskaper med ånden da det er ånden til en. Akkurat som vi sier om personer f.eks. Daniel hadde en høy ånd, andre har en lav ånd, noen har en tolerant ånd, en bitter ånd osv. Dette indikerer hvordan denne personen opptrer og oppfører seg. Slik er det også med Gud Fader og Jesus Kristus. De viser seg for oss hvem de er først og fremst ved ordet og ånden. Derfor er det også det sentrale for oss, ordet og ånden.

Jes 8,20-22 Til ordet og til vidnesbyrdet! - Dersom de ikke sier så, det folk som ingen morgenrøde har, 21 da skal de dra gjennom landet hardt plaget og hungrige, og når de hungrer, så blir de harme og forbanner sin konge og sin Gud. De skal vende sine øyne mot det høye, 22 og de skal se ned mot jorden, men se, det er trengsel og mørke, angstfullt mørke; de er støtt ut i natten.

Man kan mene godt og gi uttrykk for gode intensjoner, men det betyr ingenting hvis det ikke er i tråd med Guds vilje. Derfor tør jeg ikke ha meninger som jeg ikke kan underbygge med Guds vilje. Det er grunnen til at jeg meget ofte limer inn bibelvers som gir uttrykk for det jeg mener og prøver å si. Dersom jeg ikke klarer å ordlegge meg helt slik Bibelen uttrykker Guds vilje, så er det Bibelen som gir det beste vitnesbyrdet. Bibelversene ovenfor sier rett ut at de som ikke går til Bibelen for å hente visdom, ikke har noe lys å formidle.

I en formørket verden er det bare ett lys som klarer å spre mørket. Dette lyset er Jesus. Mens Han var blant menneskene, var Han lyset personifisert.

Joh 9,5 Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.

I Jesu personlige fravær, skal vi være Hans disipler og spre Hans lys. Det er bare Bibelen som kan gi oss dette lyset fordi vi selv ikke har lys i kraft av oss selv.

Sal 119,105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.

Derfor er det Bibelen som skal være lyskilden for det lys vi skal viderebringe. Det som skal gi grunnlag for andre menneskers tro er ikke våre egne ord, men de ord som gikk ut av Kristi munn.

Matt 5,14-16 Dere er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules; 15 en tenner heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset. 16 La således deres lys skinne for menneskene, for at de kan se deres gode gjerninger og prise deres Fader i himmelen!

Rom 10,17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;

Noen ganger er det vanskeligere å vite hva man skal tro på. Hvis Gud har skjult sitt budskap, så er det ikke for å gi oss anledning til å spekulere. Budskapet finnes, men ligger dypere begravd for at vi skal måtte grave dypere i ordet for å finne det. Det man da finner er mer verdifullt enn det som ligger i overflaten.

Ordsp 2,1-22 Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, 2 så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, 3 ja, dersom du roper etter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden, 4 dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, 5 da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud. 6 For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand, 7 og han gjemmer frelse for de oppriktige, et skjold for dem som lever ustraffelig, 8 han vokter rettens stier og bevarer sine frommes vei. 9 Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei. 10 For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel; 11 ettertanke skal holde vakt over deg, forstand skal verne deg, 12 for å fri deg fra onde veier, fra menn som fører forvent tale, 13 fra dem som forlater rettvishets stier for å vandre på mørkets veier, 14 som gleder seg ved å gjøre ondt og jubler over onde, forvente gjerninger, 15 som går på krokete stier og følger vrange veier. 16 Visdommen skal fri deg fra annen manns hustru, fra fremmed kvinne, som taler glatte ord, 17 som har forlatt sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt; 18 for hennes hus synker ned i døden, og hennes veier bærer ned til dødningene; 19 de som går inn til henne, kommer aldri tilbake og når aldri livets stier. 20 Visdommen skal hjelpe deg til å vandre på de godes vei og holde deg på de rettferdiges stier; 21 for de oppriktige skal bo i landet, og de ustraffelige skal bli tilbake i det, 22 men de ugudelige skal utryddes av landet, og de troløse skal rykkes bort fra det.

Disse versene er fulle av visdomsord. De forklarer med all tydelighet at det er livsviktig å grave dypt i Guds ord etter visdom fordi man ellers står i fare for å bli forledet av forvent tale. Salomo skjuler noe av sitt budskap i en profetisk språkdrakt fordi Gud vil advare mot noen som tilsynelatende forfekter Guds vilje, men som taler glatte ord. Oppfordringen er å holde seg på de rettferdiges (lovlydiges) stier. Det er på dette punktet stort sett hele kristenheten har veket av fra stien.

I endetiden (nå) er det svært få som kjenner hvilken vei de skal følge. De vandrer alle andre steder enn på veien. Og hvis noen roper varsko, så er det svært få som bryr seg. Og Guds bud er knapt noen i det hele tatt som bryr seg om, selv blant kristne. De fleste mener at Gud må tilpasse seg nye tider og nye skikker, mens Gud vil at vi skal følge Hans gamle og evigvarende råd. Det kan ikke bli understreket sterkt nok at det er ikke Gud som skal tilpasse seg oss, men vi som skal tilpasse oss Gud og hans bud.

Jer 6,16-19 Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør etter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal Dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. 17 Og jeg satte vektere over dere og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt. 18 Derfor hør, Dere hedningfolk, og vit, du menighet, hva som skjer i blant dem! 19 Hør, du jord: Se, jeg lar ulykke komme over dette folk, frukten av deres onde råd; for på mine ord har de ikke gitt akt, og min lov har de forkastet.

Konklusjon

Den hellige ånd er ingen egen person, men den ånd som bringer Kristus og Faderen til meg\oss som troende. Hvordan leve som en troende? Ved å ha den hellige ånd i rikt mål, blir det ikke plass til noen andre enn Kristus i oss. Kol 1:27. Asaf sier det samme i Salme 73:24, Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.

1. Joh. b. 1. 3 det som vi har sett og hørt, det forkynner vi og eder, forat og I kan ha samfund med oss; men vårt samfund er med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus. 4 Og dette skriver vi forat eders glede kan være fullkommen.

Relatert artikkel: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-er-den-hellig-aand
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-er-den-hellig-aand

Ingen kommentarer: