Nr. 84: Skal vi navngi vranglærerne og de som forfører?

Spørsmål 84:

Skal vi navngi vranglærene og de som forfører andre?

Svar:
Både ja og nei. Jeg angrer av og til for å ha gått for høyt på banen og sagt i fra for fort. En kan ikke alltid forvente at ting på det åndelige området forstås på en, to, tre. Ting må modnes og det kan hende det tar mange år av å til å komme fram til det standpunkt en har tatt i enkelte saker.

Det har nok vært med på å avspore en debatt der jeg har klassifisert en vranglærer, ja, som vitterlig er det, men som vedkommende har tillitt til. Da bør en heller formulere seg på en annen måte ved å si rett ut hva en mener, uten å stemple vedkommende som vranglærer.
Og det har vært en vei for meg å komme dit jeg er i dag, en må ikke glemme ut av “kua også har vært kalv!”
Men for all del, en skal navngi både vranglærere som er forkynnere og hva deres vranglære går ut på. Jeg prøver aldri å nevne andre enn forkynnere som villedere og vranglærere. Men i diskusjoner er det veldig viktig først å forklare hva vranglæren går ut på før en stempler noen som vranglærere!

Noe har jeg lært, i diskusjoner med mennesker bør en holde seg til å diskutere sak og ikke person. Men i en større artikkel eller innlegg kan en diskutere og ta opp begge deler.

Jesus og alle Guds menn og kvinner i både gamle og det nye testamente navngav vranglærere. Men de tok fremfor alt opp deres lære og hva den sto for.

Jesus kalte Herodes for en rev, og fariseerne hadde en lære som var som en surdeig som spredte seg i selv det gode som de lærte. Peter, Johannes og Paulus navngav. Her er et eksempel på det:

1. Tim. 1. 18 Dette bud overgir jeg dig, min sønn Timoteus, efter de tidligere profetiske ord om dig, forat du ved dem skal stride den gode strid, 19 idet du har tro og en god samvittighet; den har somme kastet fra sig og lidt skibbrudd på sin tro; 20 blandt disse er Hymeneus og Aleksander, som jeg har overgitt til Satan, forat de skal tuktes til å la være å spotte.

Hymeneus og Aleksander lærte følgende: 2. Tim. 2. 16 Men hold dig fra det vanhellige tomme snakk! for de går alltid videre i ugudelighet, 17 og deres ord vil ete om sig som dødt kjøtt. Blandt disse er Hymeneus og Filetus, 18 som har faret vill fra sannheten, idet de sier at opstandelsen allerede har vært, og de nedbryter troen hos somme.

Paulus navngav dem og hvem de var. Det ser også ut som det hadde sin virkning da han i sitt andre brev utelot den ene av vranglærerne og puttet en ny inn. Det å bli avslørt og ansvarliggjort for hva en lærer og hvordan en lever som en forkynner, det virker både på de som eventuelt blir avslørt og de som stoler på dem. Det er det som er hensikten med å navngi mennesker offentlig.

Jeg har f.eks. navngitt en viss pastor konkret. For min del så har mange av de tinga jeg har tatt frem ikke noe å si for meg da jeg allerede i 1985 viste at han var en falsk profet, da var han gift med sin 1. kone. Men for at andre skal forstå at han er en Satans tjener og ikke en Guds tjener, så må det vises til både navn på person og lære, eller manglende lære.

Paulus og alle andre av bibelens menn tok opp det som de så som mest hensiktsmessig og som kunne avsløre og sette både forførerne og de som ble forført på plass! Derfor kan vi i dag også gjøre og skal gjøre det samme.

Her er noen eksempler både på de som forfører og innholdet i forførelsen. Legg merke til hvor konkret og rett på sak Guds ord tar opp dette tema:

Ananias og Safira
Beretningen om dette ekteparet (Apg. 5, 1-11) kan kanskje ikke brukes som eksempler på frafalne.
Det står ikke tydelig at de var troende, men var gjerne med i flokken i det ytre. Synden var likevel stor og alvorlig. Jfr. Simon i kap. 8, 9-25.
Derimot er der andre personer i Paulus’ brev til Timoteus. De er spesielt interessante siden vi der ikke møter kristenheten i den aller første vekkelsestid. Forholdene nå har stabilisert seg noe.
Menighetene har andre og tredje generasjons kristne hos seg. Noen er blitt gamle. Menighetslivet er kanskje blitt mer ”normalt”. Var alle levende kristne sanne troende på den tiden? Hvordan har voksteren vært? Paulus nevner flere personer for Timoteus som det har gått galt for. Han nevner flere av dem ved
navn!
Hymeneus og Aleksander
Vi møter dem i 1. Tim. 1, 19-20. Her sier apostelen at den unge Timoteus skal stride troens gode strid i det han har tro og en god samvittighet. Da vil det gå godt. Deretter kommer en trist bemerkning. Noen i menigheten har kastet fra seg den gode samvittighet. Ved det har de så lidd skipbrudd på sin tro. Dette kan ikke bety noe annet enn at de har mistet sin tro og fått sitt gudsliv ødelagt, slik det går med et skip som grunnstøter i storm og uvær. Alvoret i disse vers er: Hvis vi ikke tar hensyn til samvittigheten og er lydig mot den, får det følger for troen: den dør. Se derfor hvor nøye Paulus selv var med sitt eget liv her (Apg. 23, 1; 24, 16; 2. Tim. 1, 3).
”Verbet ’å kaste fra seg’ (gresk: apotheo) innbefatter en voldsom og overlagt forkasting”, sier D.
Guthrie i Tyndale NTC. Både dette uttrykket og ”å lide skipbrudd” innebærer at de en gang hadde vært frelst og ”begynt på troens reise,” som Bengel uttrykker det.
I kap. 1, 6f i samme brev nevner han noen andre som har faret vill fra ”kjærligheten av et rent hjerte og en god samvittighet og en uskrømtet tro” (v. 5). Ordet ”å fare vill” brukes om ikke å nå sitt mål (kap. 6, 21; 2. Tim. 2, 18). Derfor kan oversettelsen av 1975 si her: ”Noen har forvillet seg bort fra dette mål”. En som har faret vill fra troen og samvittigheten, kan ikke være frelst. Men uttrykket viser også at de en gang har vært det. Den konklusjonen må vi dra selv om det ikke uttrykkelig sies
her. Kanskje tenker Paulus på de samme som i v. 19f.
Dernest har Paulus et alvorlig ord om tilsynsmennene som vi må bruke her. De må ikke velges blant de nyfrelste. Hvorfor var det så farlig? Jo – for at de ikke skal bli oppblåst ”og falle i djevelens dom”. De må også være aktet av ufrelste for at de ikke skal ”bli hånet og falle i djevelens snare”. 1. Tim. 3, 6-7. Her skal vi merke oss at flere andre oversettelser oversetter slik i v. 6: ”og falle under samme dom som djevelen” (f. eks. Ungd.overs., NT 75 og Gunnes).
Da står det her at en nyomvendt (som her må bety frelst) kan få samme dom som djevelen, dvs. fortapelsen. Bak Paulus’ ord ligger kanskje den tanke at djevelen er en fallen engel som ble styrtet ned på grunn av sitt hovmod (Jud. 6; Jes 14, 12ff).
Den nyomvendte kan også komme til å falle i djevelens snare, v. 7. Hvis noen blir fanget i hans snare, innebærer det at han har vært fri, det vil her si: en borger av Guds rike. Og den djevelen fanger, slipper han ikke frivillig. Jfr. 2. Tim. 2, 26.
Å falle i djevelens dom kan ikke bety at djevelen skal (aktivt) dømme dem. Det er heller som Bengel bemerker her: ”Djevelen dømmer ikke, han blir dømt.” Derfor må det bety at de får samme dom som ham. Å bli oppblåst i tjenesten som kristen, er hovmod. Og det er erkesynden i forholdet til Gud. Det var satans synd. Den som følger hans synd, må også følge ham i hans dom.
Å falle i djevelens snare betyr å komme i hans makt. Den fuglen som henger fast i vår snare, er helt i vår makt. Djevelen viser aldri nåde mot dem han fanger ved sine listige angrep.
Alvoret ved dette avsnittet er først og fremst: Også en forkynner, prest, misjonær eller kristen leder kan falle fra og gå fortapt. Det har vi eksempler på i kirkehistorien.
Hymeneus og Filetus
Er nevnt i 2. Tim. 2, 17f som eksempler på de som er faret vill fra troen. Vi har ikke sikre bevis for at Hymeneus her er samme person som i 1. Tim. 1, 20.) De har falsk lære om oppstandelsen og nedbryter troen hos somme. Også dette taler klart for muligheten for direkte frafall. Disse to er faret vill fra sannheten, det er direkte uttrykk for frafall. Og de nedbryter troen hos de kristne. Det fører også bort fra Guds vei.
Demas
Vi vet lite om denne mannen. Han er nevnt i 2. Tim. 4, 10; Kol. 4, 14; Fil. 24. Han forlot Paulus fordi han fikk kjærlighet til denne verden. Tradisjonen sier at han falt fra troen. Ordet for kjærlighet er her det sterke ordet agape. I 1. Joh. 2, 15 ser vi at kjærlighet til verden ikke kan forenes med livet i Gud. Det andre brevet til Timoteus er trolig det siste vi har fra hans hånd, og det taler om en trist slutt for en Herrens medarbeider. – Det er også lutherske fortolkere som mener dette ikke viser til åndelig frafall, men at Demas reiste fra Paulus av ”frygt for at dele Paulus’ Lidelser og tage Del i hans Forsagelse” (Fr. Torm). Men det sier teksten ingen ting om.

Her fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 1. 6 Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium.

Paulus går til et kraftig angrep mot denne forkynnelsen. Den kan ikke forenes med sann kristen tro.
Det er et ”annet evangelium” som skiller de fra Jesus Kristus. Det står med andre ord om livet for galaterne. Gud er nidkjær når det gjelder hans sønns frelsesverk på Golgata og tåler ikke at noen taler falskt om Jesu frelse. Det judaistene forkynte var en djevelsk løgn. Gjennom hele kirkehistorien har
det vært ulike varianter av ”et annet evangelium”. Felles for all slik forkynnelse er at den ikke bygger på Bibelens ord alene, men blander menneskets logikk og tanke inn.
Et annet evangelium undergraver tilliten til Guds ord og dermed til Gud selv. Det fører til avgudsdyrkelse. For mennesket selv tar Guds plass. Det er derfor djevelens evangelium.

7 Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.

Judaistene talte også om Guds nåde, men de talte ikke bare om Guds nåde. Det var noe som ble lagt til Guds nåde. Det var Guds nåde pluss noe mer. Og det var dette "noe mer" som ødela forkynnelsen av nåden. Guds ord sier nemlig at "Min nåde er deg nok". Legges det da noe til så er det ikke lenger nok, og trekkes det noe fra er det heller ikke nok. At nåden er nok betyr at den er tilstrekkelig. Judaistene forkynte nåde pluss gjerninger. Men slik er det ikke. For hvis Gud frelser oss for noe vi selv har gjort, da står jo Gud i gjeld til oss. Ja, Rom. 4,4 sier at "Den som har gjerninger, ham tilregnes ikke lønnen av nåde, men som skyldighet".
Men hvor ble det så av læren om Jesu soning for menneskenes synd hos judaistene? Jo, den hørte faktisk også med. De sa det omtrent slik at Kristi stedfortreders liv og død ville erstatte det som manglet i lovoppfyllelsen. Et slikt evangelium kunne jo høre logisk ut. Det stemmer med vår vanlige tenkemåte. Vil ikke dette drive til gode gjerninger, mon tro? Vi gjør så godt vi kan, og så vil Jesus ta på seg det som mangler hos oss - og så er alt såre vel. Nei, det er ikke slik. Det er nemlig dette som Paulus kaller "et annet evangelium". En har sagt dette slik at det er "denne verdens evangelium", eller om du vil "den religiøse hops evangelium".

8 Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!

Galaterbrevet er ikke bare et voldsomt oppgjør med vranglæren. Det er i enda sterkere grad et oppgjør med vranglæreren. Personer som forkynner ”et annet evangelium” skal ikke den kristne menighet ha noe med. Paulus er hard mot de som krever omskjærelse av de kristne. (Gal 5,12).
Bibelen sier følgende om disse menneskene:
• de er forbannet av Gud selv (Gal 1, 8-9)
• de har mistet sitt evige liv (Åp 22, 18-19)
• det hadde vært bedre at de var senket i havets dyp med en stein om halsen
(Matt 18,6 Mark 9,42 og Luk 17,1)
Det er viktig at en kristen lever slik at livet ikke skygger for evangeliet. Vi skal ikke skaffe oss uvenner eller leve slik at vi blir dårlig likt av folk flest. Men i forholdet til falsk kristendom skal det ikke tas noe hensyn til hva folk måtte mene om oss. Falsk kristendom skal bekjempes uansett hvor upopulære det gjør oss.
2 Joh 10 Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen!

9 Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!

Hør hva Paulus sier om et slikt budskap: For det å være forbannet er å være fortapt. Ser du nå: Loven kan ikke frelse et menneske, den kan bare forbanne synderen. Plasserer du deg derfor under loven, plasserer du deg under forbannelsen.

Relatert artikkel: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=mange-falske-profeter-er-allerede-staatt-frem
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=mange-falske-profeter-er-allerede-staatt-frem