Nr. 78: Er de fleste kristne menigheter frafalne i dag?

Spørsmål 78:

Er de fleste kristne menigheter frafalne i dag?

Svar:

Tja! Dette er ikke et ja eller nei svar egentlig. Lysestakene er fremdeles tilstede på jorden, men hvor?

Jeg svarer indirekte på dette under mine bibelkommentarer for Johannes Åpenbaring der jeg redgjør utviklingen innen kristenheten fra dets begynnelse til i dag. Personlig så tror jeg at lysestaken er nesten borte i den vestlige verden og det er i den 3. verden(Sør-Amerika, Afrika og Asia) den står i dag.

Men muligheten for fremgang, vekkelse og åndens åpenbarelse er også tilstede her i den vestlige verden. Hvis vi omvender oss og lar Guds ord, og bare Guds ord, bli det avgjørende og en maktfaktor i vårt liv.

Jakob 4. Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer? 2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder; 3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster. 4 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende. 5 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir. 6 Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder; 8 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede! 9 Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse! 10 Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder.

Efesus: Kjærlighetsmenigheten (Eller den rene, sanne, utholdende menigheten.)
Smyrna: Den forfulgte menigheten.
Pergamum: Den verdslige eller statsmenigheten (men også skriftmenigheten.)
Tyatria: Den frafalne menigheten (også menigheten i ødemarken.)
Sardes: Reformasjonsmenigheten (men samtidig den ufullkomne menighet.)
FiladeIfla: Vekkelsesmenigheten.
Laodikea: Den likeglade (sovende) menigheten (eller også den fullkomne.)

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 3. 22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

For siste gang og til menigheten i Filadelfia som til alle andre troende gjennom tiden, den som har ører han\hun høre hva Jesus sier til menigheten og den enkelte!
Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Åp. 1:11.20. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Åp. 1:3. Matt. 11:10. Rent historisk skjedde dette ca. 90 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. Rom. 15:4.
Men sendebrevene har enda en betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd , og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". Åp. 1:19-20. Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Åp. 22:19. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. Åp. 6:1-19:21. Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basuner og de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse. 1.Mos. 2:2. Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. Apg. 20:6-7. Kol. 1:2. 4:13.
De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. Det hele var en nattlig scene som i tegns form fortalte om menighetens oppgave i en mørk verden. Åp. 1:1. Fil. 2:15-16. Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Det er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Slike profetiske panorama møter vi også i 3.Mos. 23 med omtale av den sjuende dagen og de sju høytider, i Dan. 9 med omtale av 70 x 7 år og i Matt. 13 med omtale av de sju lignelser.
I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet. Åp. 2:7.11.17. Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen. Åp. 2:28-29. 3:5-6.12-13.21-22. I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen. Åp. 2:25. 3:3.11.21. Denne oppbygning av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Dette har blitt klarere i historiens løp. Dette prinsippet fremholdt jo Jesus for Peter: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere". Joh. 13:7. Et slikt prinsipp fikk også profeten Daniel høre om av en engel. Dan. 12:4.9.
Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid fra ca. 30 - 100 e.Kr. Åp. 2:1-7. Den begynte med en glødende kjærlighet som avtok etterhvert. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette. Hebr. 10. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. Likeså budskapet til menigheten i Efesus. Åpenb. 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Her ser vi at selv blant de første kristne gjorde frafallet seg gjeldende.
Men menigheten var fremdeles attråverdig, som Efesus jo betyr. Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Åp. 2:8-11. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Mark. 15:23. Smyrna betyr myrra. Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr. Åp. 2:12-17. I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten inngikk ekteskap med staten. Pergamum betyr forøvrig ekteskap. En var havnet i det Jak. 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende".
Sendebrevet til Tyatira taler om menighetens tid fra 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Åp. 17:4. Bemerkelsesverdig er det at Tyatira betyr gjentagende offer. Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:1-6. I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. Skriften alene som ble understreket, førte til åndelig oppvåkning. Men også etterhvert til mange navn kristne. Bemerkelsesverdig er det at Sardes betyr de som unnslapp.
Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:7-13. John Wesley og George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet. Filadelfia betyr broderkjærlighet. Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1900 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:14-22. I denne tiden har folkestyrementaliteten vært fremtredende istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre. Resultatet av dette har blitt mye selvtilfredshet og lunkenhet. Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden. Ef. 3:4-6. Åp. 2:1-3:22.
Men ethvert budskap og bibelord angår oss alle derfor må ikke glemme og overse noe!
Den syv armede lysestaken:



To viktige perioder for oppdelingen av den kristne kirke er

•1000-tallet
•1500-tallet
Tidlig utviklet det seg forskjeller mellom

•Vestkirken med sentrum i Roma
•Østkirken med sentrum i Konstantinopel (i dag: Istanbul)
Senere ble det dannet nye protestantiske trossamfunn, særlig i Storbritannia og Nord-Amerika.

Disse trossamfunnene ble til fordi mange mennesker hadde fått en ny, sterk tro og ville leve på en ny måte. De hjalp fattige, syke, fanger og andre som trengte hjelp. De drev også misjon, som er organisert virksomhet for å utbre en religion., slik at de etter hvert spredte seg over store deler av verden.

1000-tallet
På 1000-tallet kom bruddet mellom Østkirken og Vestkirken.

Det ble tenkt forskjellig om den kristne troen, og paven i Roma ville være øverste leder for alle kristne. Det ville ikke Østkirken være med på.

Dermed ble den kristne kirke delt i to: den ortodokse kirken i øst og den katolske kirken i vest. Ortodoks betyr «å holde seg til den rette tro». Katolsk betyr «for alle mennesker».

1500-tallet
På 1500-tallet førte reformasjonen til at Vest-Europa fikk katolske land i sør og protestantiske land i nord.

Nye kirkesamfunn ble dannet i Nord-Europa og Mellom-Europa. De protesterte mot den katolske kirke og paven i Roma, og derfor ble de kalt protestanter:

Martin Luthers protest førte til at den lutherske kirke oppsto.

Den andre hovedretningen ble kalt den reformerte. Reformert betyr «formet på en ny måte». Denne retningen fikk mye å si i Sveits, Nederland, Skottland, USA og Sør-Afrika.

Felles for protestantene var at Bibelen var viktig for dem. Bibelen var det eneste grunnlaget for å si noe om kristen tro, mente de.

Paven bygde derimot på det kirkemøter og tidligere paver hadde bestemt. Men Luther og protestantene sa at både paver og kirkemøter kan ta feil.

Protestantene ville at folk flest skulle få lese Bibelen på sitt eget språk, slik at de selv kunne forstå det kristne budskapet.

Baptistene
•Baptistene betyr «døperne». De er imot barnedåp og opptatt av at man skal tro på Jesus før man blir døpt.
•Ungdom og voksne blir med i en baptistmenighet når de blir døpt, og dåpen skjer ved at hele kroppen dykkes ned i vann.
•Menighetene bestemmer over seg selv. De døpte har ikke prester og biskoper over seg. I stedet velger de en leder, som blir kalt pastor. Kvinner ble tidlig ledere hos baptistene.
•Menighetene i Norge samarbeider gjennom Det Norske Baptistsamfunn. De fleste baptistkirker i verden er med i The Baptist World Alliance.
•En baptistkirke er som oftest enkel, uten særlig pynt. Forrest i rommet er det et kors, en talerstol, et dåpsbasseng og et nattverdsbord.
•I gudstjenestene er det mye sang og musikk. Særlig baptistkirkene i USA, der de fleste er svarte, er kjent for sine gospelsanger.
•Baptistene ble forfulgt i både katolske og lutherske områder under reformasjonen. Mange utvandret til Nord-Amerika. Der fikk baptistene stor framgang.
•I dag er baptistene det største protestantiske kirkesamfunnet i USA, og i den svarte befolkningen er det veldig mange baptister.
•I dag tilhører 100 millioner mennesker baptistkirker på verdensbasis.
•I Norge er det nærmere 70 menigheter, med ca. 5000 døpte medlemmer. Den første baptistkirken i Norge ble opprettet i Porsgrunn i 1860.

• Baptistene har i forhold til andre frikirkebevegelser lagt vekt på bibelundervisning og hatt bibelske ordninger.

Metodistene
På 1700-tallet var det en vekkelseEn vekkelse betyr at mange mennesker får en ny, sterk tro og vil leve på en ny måte. i kirken i England. Vekkelsen ble ledet av presten John WesleyJohn Wesley (1703–1791), engelsk prest..

John Wesley reiste rundt og holdt store møter utendørs. Han fikk mange tilhengere blant arbeidsfolk i de nye industribyene i England.

Mot slutten av 1700-tallet var metodistene blitt et eget trossamfunn.

•Navnet metodisterMetodisk betyr «målbevisst og systematisk». ble først brukt for å erte John Wesley og vennene hans. Folk syntes det var rart at de arbeidet så metodisk for å leve slik Gud ville: De leste mye i Bibelen, ba sammen og prøvde å hjelpe andre hver dag. Etter hvert mente Wesley at de kunne være stolte av det navnet.
Vekkelsen spredte seg raskt videre til andre land, særlig til Nord-Amerika. I Norge kom metodistkirken i 1856, etter at sjøfolk hadde møtt dette trossamfunnet i USA.

•70 millioner troende tilhører i dag metodistene – flest i land der befolkningen snakker engelsk. I Norge er ca. 12 000 personer med i metodistkirken, fordelt på 50 menigheter.
Metodistene har mye felles med den anglikanske kirkeKirken i England kalles den anglikanske kirke. og den lutherske kirke, både i det de tror på, og i gudstjenestene sine. For eksempel har de barnedåp.

Metodistene legger vekt på at Den Hellige Ånd kan hjelpe de kristne til å leve et hellig liv. Det er et liv i kjærlighet til Gud og andre mennesker.

Wesley sa at Gud gir de troende alt de trenger, på fem måter:

•i Guds ord i Bibelen
•i bønnen
•i det kristne fellesskapet
•i dåpen
•i nattverden
Kristendommen skal være en «hjertereligion», sa Wesley. Det er viktigere å hjelpe andre enn å sitte og diskutere religion. Mange metodister har gjort en stor innsats i misjon, arbeid for fattige og sykepleie.

Metodistene godtok tidlig kvinnelige prester. I 1980 fikk metodistkirken i USA verdens første kvinnelige biskop.

Frelsesarmeen
Stiftet av ekteparet William og Catherine Booth.

I 1865 begynte de med kristne møter og hjelpearbeid blant de fattige i London.

Navnet Frelsesarmeen Navnet Frelsesarmeen er oversatt fra engelsk, The Salvation Army. tok de i 1878. Da ble de en hær med uniformer, faner og musikk, akkurat som i militæret. De som jobbet der, fikk militære titler som kaptein, major og soldat. William Booth ble general. De ga ut bladet Krigsropet, og på fanen sto det «Blod og ild».

Hæren skulle gå til krig mot djevelen. De skulle kjempe mot synd og fattigdom og gi mennesker troen på Jesus.

«Soup, Soap and Salvation», ble slagordet. De fattige måtte først få mat og andre ting de trengte, så kunne de få høre om Gud etterpå.

I denne hæren var kvinnene likestilt med mennene, og det syntes mange var veldig rart. Kvinnene holdt taler, spilte på musikkinstrumenter og arbeidet blant de fattige.

Frelsesarmeen spredte seg raskt fra land til land, og en av Booths døtre ble general for Frelsesarmeen i hele verden. Arbeidet i Norge begynte i 1888.

•De har kristne møter utendørs, der soldatene forteller om troen sin.
•De bruker sang og musikk, gjerne med gitarer og rytmeinstrumenter.
•Frelsesarmeen arbeider hardt for å hjelpe dem som har det vanskeligst i samfunnet.
•Offiserene får egen utdanning og bruker all tiden sin i Frelsesarmeen, men lønna er ikke høy.
•Soldatene er med på arbeidet i fritiden.
•Menighetene – eller korpsene, som de blir kalt – har grupper for barn, ungdom og voksne.
•Frelsesarmeen har verken dåp eller nattverd på møtene sine, men de har en botsbenk. Der kan mennesker komme fram, knele og be Gud om tilgivelse.
Booth ville ikke at hæren hans skulle være et eget trossamfunn. Men de fleste medlemmene i dag er bare med i Frelsesarmeen.

Omkring en million mennesker arbeider i Frelsesarmeen i 100 land. De som leder arbeidet, holder til i London.

I Norge har Frelsesarmeen ca. 19 000 medlemmer, og de har 6000 vanlige soldater og 300 offiserer i arbeid.

Adventistene
Troen på at Jesus snart skal komme tilbake til jorda er sentral. Alle skal forberede seg på det.

En baptist som het William Miller, ble veldig opptatt av det Bibelen sa om at Jesus skulle komme igjen. Han fant ut at det ville skje i 1843 eller i 1844.

Tilhengerne hans ble kalt adventisterAdvent betyr «komme» og er egentlig en forkortelse for «adventus Christi», som betyr «Kristi komme». fordi de ventet på Jesus. Men mange ble svært lei seg og sinte på Miller da det ikke gikk som han hadde sagt.

Etter dette ble de fleste ble med i Syvendedags Adventistsamfunnet Syvendedags-adventister regner lørdagen som siste dag i uken og holder den hellig som hviledag (sabbat) i stedet for søndag., stiftet i 1863. Lederen Ellen G. WhiteEllen G. White (1827–1915) var med på å stifte Syvendedags Adventistsamfunnet. ga ut mange bøker der hun fortalte hva Gud hadde sagt til henne. Hun er en profetEn profet er en som har fått viktige budskap fra Gud, og som forteller dette videre til andre. i dette trossamfunnet.

•I dag er det mer enn 13 millioner døpte adventister over hele verden. Menighetene vokser raskt i deler av Asia, Afrika og Latin-Amerika.
•I Norge ble den første menigheten stiftet i 1879. I dag er det omkring 5000 medlemmer i Syvendedags Adventistsamfunnet.
Kjennetegn:
•Forbud mot svinekjøtt. Nei til kaffe, te, alkohol og tobakk. Mange er vegetarianereVegetarianer: En person som ikke spiser kjøtt..
•Frisk luft og rent vann, solskinn, mosjon og sunn mat var adventistenes oppskrift på en god helse. Derfor begynte de å drive helsesentre og sykehus i mange land.
•I menighetene har de «sabbatsskole» hver lørdag. Etterpå er det en enkel gudstjeneste.
•De døper troende ungdom og voksne, slik som baptistene.
Pinsebevegelsen
I Los Angeles i USA brøt det ut en stor vekkelse i 1906. De som var med, opplevde sterkt at Den Hellige Ånd var nær. De begynte «å tale i tunger», slik det står fortalt i Bibelen om den første pinsedagen. Vekkelsen spredte seg raskt i Nord-Amerika, særlig blant baptister og metodister.

Thomas B. BarrattThomas B. Barratt (1862–1940), norsk metodistprest. ble den første lederen for pinsevekkelsen i Europa. Han var i Los Angeles i 1906 og opplevde selv å tale i tunger på et møte der. Da han kom hjem til Norge, begynte han å holde møter i Oslo. Derfra spredte bevegelsen seg til andre land i Norden og til England og Tyskland.

De kalte seg pinsevenner, og de møtte kraftig motstand. Barratt ble kastet ut av metodistkirken, og han skjønte at de måtte lage egne menigheter. Den første ble dannet i Skien i 1908, og pinsemenigheten Filadelfia ble stiftet i Oslo i 1916.

Midt på 1900-tallet var det bare noen få millioner pinsevenner i verden. Siden har pinsebevegelsen vokst kraftig, særlig i Latin-Amerika, men også i Afrika og Asia. Derfor er det vanskelig å anslå omfanget av bevegelsen.

Det kan være omkring 200 millioner pinsevenner i verden. I tillegg er minst 200 millioner med i menigheter som har mye felles med pinsevennene.

•I Norge er det omkring 46 000 pinsevenner.
Kjennetegn:
•Livlige og uhøytidelige møter
•Synger for å vise glede og takk til Gud, og mange følger ivrig med på talene
•Leser mye fra Bibelen, der Gud taler til dem
•Opplevelsen av at Gud er nær. De sier at Den Hellige Ånd kan forandre livet til dem som tror.
I Bibelen står det om den første pinsedagen, da de kristne fikk kraft fra Gud og «talte i tunger» (Apostlenes gjerninger 2,1–4). Når pinsevenner opplever det samme i dag, kjenner de Guds kraft. Da blir de sikre på at de er frelst.

•Pinsevennene mener også at noen av dem har fått evne til å be for syke mennesker slik at de blir friske.
•Pinsevennene har «de troendes dåp», der kroppen blir dykket helt ned i vann, akkurat som hos baptistene.
•Menighetene bestemmer over seg selv. Likevel samarbeider pinsemenighetene i Norge en god del.
•En menighet blir ledet av et eldsteråd, og lederen kalles forstander.
•I pinsebevegelsen har det alltid vært mange kvinner med i arbeidet, men hittil er det nesten bare menn som har vært ledere.


Her relatert artikkel: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=kristne-i-norge-sover
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=kristne-i-norge-sover